Fett betalt for melkefettet

Nå får du fett betalt for melkefettet

5,3

5,1

4,9

4,7

4,5

4,3

3,9 4,64,54,44,34,24,14,0

Fettinnhold i mjølk, %

Figuren viser pris per liter mjølk ved varierende fettinnhold.

Tabell 1: Økt fettinnhold i mjølka vil gi merverdi av kraftfôret ut over økt kraftfôrpris

Brukar no: Alternativt: FAVØR 80 ELITE 80 Mjølk, kg 28,0 28,0 0,00 Feitt, % 4,20 4,40 0,20 Protein, % 3,40 3,40 Laktose, % 4,6 4,6 Diff. EKM, kg 0,68 EKM, kg 28,8 29,5 Tillegg/trekk Feitt, øre Under 4 % 9 Protein, øre 5 0,90 kr 1,08 kr 0,10 kr 0,10 kr Sum 1,00 kr 1,18 kr 0,18 kr

Mjølkeinntekt 4,70 kr 159,60 kr 164,64 kr 5,04 kr Kraftfôrpris, per FEm 3,81 kr 3,94 kr 0,13 kr FEm-behov 18,4 18,7 FEm, grovfôr 8,6 8,6 Kraftfôrbehov, FEm 9,8 10,1 0,33 Kraftfôrkostnad 37,40 kr 39,95 kr 2,55 kr Mjølk minus kraftfôr 122,20 kr 124,69 kr Per ku og dag 2,49 kr Meirverdi av alternativt kraftfôr, kr/FE 0,25 kr Tal kyr 45 Dagar 30 Sum i perioden 3 362,25 kr

Med ni øre i pristillegg per tidels prosent over fire prosent fett, har det aldri vært mer lønnsomt å øke fettinnholdet i mjølka.

Mjølkefett utgjør sammen med protein og laktose hoveddelen av tørrstoffet i mjølka. Fett har et høgt energiinnhold og er derfor energikrevende for kua å produsere. Det er derfor veldig energikrevende å kombinere høgt fettinnhold i mjølk med høg dagsytelse. I en situasjon med mindre mjølkekvote vil det for mange være enklest å øke innholdet av fett i mjølka ved å redusere noe på årsytelse per ku. Høgverdig protein (AAT) er mjølkedrivende og en reduksjon av proteininnholdet i rasjonen vil kunne føre til et lavere mjølkevolum med et høgere fettinnhold.

Vommiljø avgjørende for energidekning For at kua skal kunne produsere mjølk med høgt fettinnhold er det helt avgjørende med et velfungerende vommiljø. Fettsyrene som produseres i vomma er kuas viktigste energikilde og fôrrasjonens sammensetning er avgjørende for riktig mengde og type fettsyrer. Eddik- og smørsyreproduksjon i vom bidrar til økt fettinnhold i mjølka. Fôrrasjonens innhold av karbohydrater, i hovedsak stivelse, sukker og fiber, sørger for at vommikrobene får nok substrat å jobbe med. De fibernedbrytende mikrobene trenger en vom-pH over 6,2 for effektivt å kunne omdanne nedbrytbare plantefiber til eddik- og smørsyre. Blir det for stor andel raskt fordøyelig stivelse i vomma vil syreproduksjonen bli for kraftig og pH i vom vil hemme de fibernedbrytende mikrobene. Optimal fôring for økt fettinnhold og godt vommiljø er derfor

LØNNSOM STRATEGI: Når du får så godt betalt for melkefettet som du gjør nå, kan det være lønnsomt å legge opp en fôringsstrategi som øker fettinnholdet i mjølka.

Tabell 2: Redusert mjølkeleveranse kan kompenseres med noe redusert dagsytelse, kraftfôrnivå- og pris og økt fokus på fettinnhold i mjølk

Brukar no: Alternativt: PREMIUM 80 ELITE 80 Mjølk, kg 30,0 28,0 -2,00 Feitt, % 4,20 4,40 0,20 Protein, % 3,40 3,40 Laktose, % 4,6 4,6 Diff. EKM, kg -1,36 EKM, kg 30,8 29,5 Tillegg/trekk Feitt, øre Under 4 % 9 Protein, øre 5 0,90 kr 1,08 kr 0,10 kr 0,10 kr Sum 1,00 kr 1,18 kr 0,18 kr

Mjølkeinntekt 4,70 kr 171,00 kr 164,73 kr -6,27 kr Kraftfôrpris, per FEm 4,03 kr 3,94 kr -0,09 kr FEm-behov 19,4 18,7 FEm, grovfôr 8,6 9,3 Kraftfôr-behov, FEm 10,8 9,5 -1,35 Kraftfôrkostnad 43,53 kr 37,26 kr -6,27 kr Mjølk minus kraftfôr 127,47 kr 127,47 kr Per ku og dag 0,00 kr Meirverdi av alternativt kraftfôr, kr/FE 0,00 kr Tal kyr 45 Dagar 30 Sum i perioden 0,01 kr

en grovfôrbasert fôrrasjon med høg fordøyelighet.

Lønnsomme tiltak for økt fettinnhold i mjølka Fjorårets grovfôr, som mange steder er noe seint høsta, har moderat til lav fordøyelighet og er ikke det beste utgangspunktet for høgt innhold av fett i mjølk. Dette vil forsterkes om det brukes mye stivelsesrikt kraftfôr for å opprettholde en høgest mulig ytelse ved at mjølka uttynnes. Formel-sortimentet har kraftfôr som er laget for å kunne kombinere moderat til høg kraftfôrandel med høg fettprosent i mjølka. Bruk av betefiber, bufferstoffer og sent nedbrytbar stivelse i kraftfôret sørger for et bedre vommiljø med økt andel fordøyelig fiber, høgere vom-pH og sukker til vommikrobene. Disse blandingene har en høgere kostnad enn blandingene med mere norske råvarer, men de vil forsvare merkostnaden om en greier å øke fettinnholdet i mjølka (tabell 1).

Strategi ved redusert ytelse Mange vil i 2020 ha en mindre mjølkekvote enn i tidligere år og det vil da være ønskelig å redusere årsytelsen per ku om en ikke ønsker å redusere dyretallet. For å opprettholde mjølkeinntekta må en da sette søkelyset på å øke merbetalinga for fett og redusere fôrkostnadene. Dette kan gjøres ved å senke ytelsesmålet noe og samtidig skifte fra toppytelsesblanding til et kraftfôrslag som gir høgere fettprosent. Dette vil gi reduserte kraftfôrkostnader, økt grovfôropptak og lik mjølkeutbetaling på mindre mjølkekvote om du lykkes med fôringsstrategien (tabell 2).