Stor interesse for grovfôr

FAGPRAT: Grovfôrpraten gikk livlig i pausene på Biri. Her er (f.v.) Pål Odnæs fra Søndre Land, Sondre Stubrud fra Øyer og Ole Erik Aulstad fra Gausdal i prat med Felleskjøpets Rune Lostuen.

Felleskjøpet stiller med eksperter på både plantekultur, maskiner og fôring i Heia Grovfôr-kampanjen som nå pågår. Den første samlingen ble holdt på Biri 11. februar og den 13. og siste samlingen er i Mosjøen 16. april.

– Vi vil vise fram hele bredden av hva Felleskjøpet har å by på. Det er mange faktorer som spiller inn for å få fram et godt og billig grovfôr, og fôring med kraftfôr skal tilpasses det grovfôret en høster. Her har Felleskjøpet kompetanse og produkter i alle ledd, påpekte regionsjef Geir Langseth da han takket over hundre frammøtte under den første samlingen på Biri.

– Vi er kjempefornøyde med oppslutningen, som viser at det er stor interesse rundt grovfôr, sier Langseth.

Kan bedre økonomien Tall fra Kukontrollen og andre statistikker viser at grovfôrkvaliteten og grovfôropptaket i norske melkebesetninger har stått på stedet hvil de siste 20 åra. Samtidig har prosjektet Grovfôr 2020 avslørt et stort potensial i å dyrke bedre og rimeligere grovfôr, men også at det er store forskjeller fra bruk til bruk.

– Dette er noe av grunnen til at Felleskjøpet har ønsket å sette mer fokus på grovfôret og den store verdien det har for både den enkelte gårdbruker og samfunnet, sa fagsjef for drøvtyggerfôr, Rune Lostuen, da han ønsket velkommen på Biri. Norsk grovfôr er anslått å ha en samlet verdi på ti milliarder kroner.

– Da vi planla kampanjen, var det også ut fra at avviklingen av Jarlsberg-eksporten vil belaste økonomien i melkeproduksjonen. Med et forholdstall på 0,96 og 25 øre lavere mjølkepris, er nettotapet for en produsent med 200 tonn i størrelsesorden 75 000 kroner i forhold til om produksjonen kunne vært kjørt for fullt. Bedre grovfôr vil for mange kunne oppveie mye av dette tapet. I tillegg er det viktig å utnytte de innenlandske ressursene våre enda bedre i tråd med hva samfunnet forventer av

GJØVIK: • Flere hundre interesserte grovfôrprodusenter deltok på Felleskjøpets første Heia Grovfôr-samlinger i midten av februar. • – Det er tydelig at mange ser det store potensialet som ligger i å dyrke bedre og billigere grovfôr, og at Felleskjøpet kan være en god støttespiller, sier Rune Lostuen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

oss, sa Lostuen. Han understreket at Felleskjøpet ser det som svært viktig å bidra til en bedre grovfôrproduksjon selv om det vil gå ut over kraftfôrsalget.

God høstekapasitet Programmet på Heia Grovfôr-samlingene er konsentrert om konkrete råd, tips og eksempler rundt dyrking, høsting, maskinlinjer og fôringsløsninger. Innenfor alle feltene presenteres løsninger som kan være med på å forbedre drifta.

En av de viktigste flaskehalsene Felleskjøpets eksperter peker på for å kunne produsere et best mulig grovfôr, er god kapasitet ved høsting, og da særlig stor kapasitet til slåing.

– Gras i vekst har størst fôrverdi og så fort du setter på slåmaskinen begynner en eneste stor forringelsesprosess. Derfor er det viktig å få gjort jobben fort. Lav maskinkapasitet og lav bemanning er ofte årsak til forsinket høsting. Du får slått for sent og for lite på én gang. Dette er av de forhold som drar mest kostnader

i grovfôrproduksjonen, sa produktsjef Jan Håvard Kingsrød.

Han viste til forsøk med slåing på morgen og formiddag og pressing om kvelden samme dag med gode resultater.

– Ved å vende graset noen timer etter slått, oppnådde en dessuten 30 prosent tørrstoff. Ved å høste på denne måten begynner en å få kontroll på været, men det krever stor kapasitet. Det blir bare viktigere med et klima med mindre høstevinduer, poengterte han.

Ikke nødvendigvis dyrere Produktsjef Bård Svarstad presenterte alternative maskinløsninger som ikke nødvendigvis behøver å bli dyrere fordi om en øker kapasiteten.

– Mens det tidligere har vært nærmest obligatorisk med stengelbehandling, stiller vi nå spørsmål ved om du egentlig trenger crimper på slåmaskinen. Slåmaskiner uten crimper er lettere og trenger mindre effekt på traktoren. Du kan bruke en mindre traktor og hele ekvipasjen blir lettere, med de fordeler det har for dieselforbruk, jordpakking og annet, sa Svarstad. Han viste til at det anbefales å vende graset enten det benyttes crimper eller ikke, for å få til jevn og rask tørk, og da faller noe av argumentet for bruk av crimper bort.

«Mens det tidligere har vært nærmest obligatorisk med stengelbehandling, stiller vi nå spørsmål ved om du egentlig trenger crimper på slåmaskinen.»

Bård Svarstad Produktsjef

– Med rimeligere og lettere utstyr kan en øke slåkapasiteten uten at arbeidet behøver å bli dyrere per dekar, sa Svarstad. Han la fram regneeksempler fra et tenkt bruk i «norsk størrelse» som underbygde påstanden.

1. Hvilke ambisjoner har du for grovfôret i 2020? 2. Hva tar du med deg fra Heia Grovfôr?

Pål Holen, Fåvang Mjølk (450 tonn), ammeku og slaktegris

1. Vi må prøve å bli bedre og mer bevisst på grovfôrkvaliteten. Vi må få bedre kontroll og oversikt over egne tall. Vi tar fôrprøver, men har ingen form for veiing av rundballene i dag. Det må vi prøve å få til.

2. Jeg merket meg blant annet det som ble presentert rundt maskinkapasitet ved høsting. Så får en gjøre seg sine meninger. I dag leier vi inn alt i forbindelse med høsting, både slåing, raking og pressing. Vi må se på om vi skal fortsette med det, eller om det er et alternativ å investere i eget utstyr.

Anne-Lise og Øystein Guttormsen, Reinsvoll Startet som bønder 1. september 2019. Mjølk (108 tonn), sau og korn

1. I gjødselplanen er det lagt opp til en avling på 600 FEm/daa. Vi har overtatt mye gammel eng og jord med lav pH. Derfor er det viktigste for oss nå å fornye mye eng og å kalke.

2. Det har vært veldig interessant og lærerikt. For oss var gjennomgangen av høstetidspunkt, hvor fort enga taper seg etter noen år, og håndtering av husdyrgjødsla noe av det mest spennende. Læringskurven vår er bratt!

Olav Moslet, Ringsaker Mjølk (200 tonn), kjøtt og korn

1. Jeg skal prøve å få et mer konsentrert fôr og da er det først og fremst tidligere slått jeg tenker på. Jeg prøver å få tørrest mulig avling, og 0,90 FEm/ kg TS ville være fint. Jeg leier inn alt, men entreprenøren rekker jo ikke å være hos alle samtidig, så det er ikke alltid vi får høstet akkurat når vi vil. Med mitt volum kommer jeg dårlig ut økonomisk med eget utstyr, men det er mer aktuelt dersom jeg kunne samarbeide med noen.

2. Jeg synes det har vært mye interessant. Et helt konkret tips jeg tar med meg, er bruk av Starane mot høymole. Jeg har ikke så store problemer med høymole, men dette noterte jeg meg.