23 minute read
Frittflua ødela mye såkorn
For å kompensere for reduserte såkornmengder på havre har Felleskjøpet fått dispensasjon til å selge såkorn med 80–85 prosent spireevne. I tillegg importeres såkorn fra Finland.
Tekst: Karstein Brøndbo
Advertisement
FRITTFLUER: Larvene fra andre generasjon frittfluer gnager på selve kornet som blir sterkt redusert og mister spireevnen.
NIBIO meldte i september om unormalt store fritflueangrep på korn i august over hele Østlandet. Larvene fra andre generasjon frittfluer gnager på selve kornet, som blir sterkt redusert. I havre kan disse larvene også gnage på stilkene til greiner eller småaks. Dette fører til hvitaks i deler av toppen. Det er meldt om mange svarte fluer som har kommet opp fra kornlass ved levering, spireprøver ned i ti prosent spireevne og svært lave hektolitervekter. Alle som tenker på å bruke eget såkorn blir sterkt oppfordret til å ta spireprøve.
– Mattilsynet har gitt dispensasjon for å selge seine havresorter med spireevne mellom 80 og 85 prosent spireevne. Vi er i praksis nå tomme for norsk såkorn av havre, og vi vil levere finske sorter utover våren, sier Finn Bjørnå, fagsjef for plantekultur. I første omgang er det snakk om sortene Niklas, Steinar og Harmony. Etter hvert også Matty og Avenue. I tillegg vil det bli importert Dominik fra Danmark til erstatning for Gunhild for de som har problemer med nematoder.
Ønsker flere såkornkontrakter på havre – Kraftfôrbransjen gir nå signaler om at de vil ha mer havre. Vi ønsker derfor å bygge opp vårt beredskapslager for såkorn, og søker etter flere såkorndyrkere på havre, sier Finn Bjørnå.
Han byr på ekstra betaling og oppfølging av såkorndyrkerne, som til gjengjeld må være floghavrefrie og ha orden på egen logistikk med tresker, tørke og lager for såkornet frem til det skal renses, thermoseedbehandles og selges.
Aktuelle havresorter våren 2020
Sort Rel avling Veksttid (dg) Legde (%) Plantehøyde (cm) TKV (g) Hl vekt (kg) Protein (%) Skall (%)
Niklas 100 92 17 97 41 53,9 13,4 23,1
Steinar 110 99 8 99 36 52,7 11,8 22,4
Matty 112 101 28 97 42 54,4 11,5 21,7
Harmony 106 101 25 97 47 53,8 11,6 22,1
Avenue 120 102 26 98 45 52,9 11,7 23,1
Gode utsikter for kornhøsten
Tripali ® Ugrasmiddel
Et nytt bredtvirkende ugrasmiddel mot tofrøbladet ugras i høst- og vårhvete, rug, rughvete, bygg, høstbygg og havre.
Tripali ® is trademark of FMC Corporation or an affiliate.
Produktfordeler • Effektiv bekjempelse av klengemaure og andre frøugras. • Alle vår- og høstkornarter kan behandles. • Fleksibel blandingspartner muliggjør behandlingsfleksibilitet.
Kontakt Trond Anstensrud Tel: 952 84 650 FMC Agricultural Solutions, Norge www.fmcagro.no
VERDIFULL AVLING: 6 tonn hodekål til 6 kroner kiloen per dekar må beskyttes mot elg, stress og næringsmangel. Foto: Privat.
Unngå å stresse plantene
NORDRE FOLLO: – Avlingen er for verdifull til at vi kan la den bli ødelagt av elg, stress eller næringsmangel. Vi må gi plantene de beste mulighetene til å vokse, være i forkant og ikke drive sykehus, sier Svend Østby.
BEKYMRET: – Knoppene på bringebæra har begynt å utvikle seg på grunn av en mild januar, sier Svend Østby. Han ønsker å roe ned plantene for å unngå stress som kan gå utover avlinga. Foto: Karstein Brøndbo.
Svend Østby Bonde på Kråkstad, Ski
For Svend Østby på Kråkstad betyr det å være heltidsbonde å være ekspert på logistikk, folk og plantedyrking. Målet er å skape verdier ut av den gode jorda og det reine vanningsvannet fra Nærevann. Korndyrkinga på 400 dekar og sprøytinga har han overlatt til sønnen Martin Østby. Mye av det praktiske arbeidet gjøres av innleid arbeidskraft. Under «ansatte» på oestby.no finner vi 15 litauiske og vitenamesiske navn og portretter sammen med familien. I fjor sto totalt 43 personer på logistikk- og lønningslista til kona, Lill-Ann Jordfald Østby, som fører regnskap og driver gården sammen med Svend. Selv er han i åkeren hver dag. For det står store verdier på spill når 600 dekar grønnsaker og bær skal dyrkes fram til høsting fra juni til oktober. Han dyrker blomkål, brokkoli, hodekål, rødkål og kinakål. Disse plantene dusjer han med Aminosol, et organisk NK bladgjødsel til korn, potet, grønnsaker og frukt med basis i aminosyrer fra slakteavtall.
– Jeg kjenner ikke at det lukter, men det gjør tydeligvis hjortevilt, hare og smågnagere. Vi har på nytt når det vannes ut av våte høster og slutter å virke. I tillegg gjerder vi inn alt arealet med tre meter høye plastgjerder og strøm. Elgen finner likevel ofte en vei, sukker Østby, og viser til diskusjoner om viltforvaltning med andre bønder i Follo som sier at de også har elgskader.
– Avlinga på en kornåker er verdt et par tusen kroner per dekar, mens en kålåker er verdt 30 000–40 000 per dekar!
Aminosol mot elg – Elgen er veldig glad i kål, spesielt når havreåkeren er høstet – eller i kombinasjon, forteller Svend Østby.
Kostholdspiller er forsikring – Helt sunne planter trenger ikke biostimulanter, men vi bruker det forebyggende, som en forsikring, og for at plantene skal klare seg bedre i en stressa situasjon, sier Svend Østby. Han planter ut blomkål 18 ganger for å kunne levere hele sommeren. Alle småplanter produseres i gårdens drivhus før utplanting. De får en dose Acadian tangekstrakt fra Canada, som Østby tror har effekt. Han tester også middelet på gresskar, som han er en av de store på. Middelet skal stimulere rotvekst, motstandskraft mot sykdom og bedre planteveksten. Det er oppført i Debio sitt register for driftsmidler til økologisk produksjon.
– Vi bruker også Aminosol eller Acadian som blandingspartnere for å unngå sviskader ved bruk av andre plantevernmidler, for eksempel ved ugrassprøyting. Vi sprøyter tidlig morgen eller sein kveld, og Acadian bryter saftspenningen, slik at vi får god virkning.
GRØNNSAKSGÅRD: Grønnsakskasser, lager, veksthus og radkulturer viser at Østby gård i Nordre Follo har vært en grønnsaksgård i to generasjoner. Foto: Privat.
bringebæråkeren, som han er bekymret for. Snøen er borte, sola tar, og temperaturen i januar har ifølge data fra Yr på Ås vært +3,2°C i gjennomsnitt, mot normalt minus 4,8.
– Knoppene utvikles, og det kan bli ugunstig stress om de kommer for langt før frosten kommer tilbake, sier Svend. Han vurderer derfor å sprøyte med Acadian for å roe plantene.
Bladgjødsling er lønnsomt Selv om Østby har tatt jordprøver, laget gjødselplan og gjødslet etter alle kunstens regler, vil han unngå at planter med næringsmangel reduserer avlinga når veksten er på sitt beste. Han vil ha maks utbytte. En bladprøve til et par hundre kroner hos Yara Megalab gir fasiten i løpet av et par dager, og det bruker han på jordbær- og bringebærplantene. Han bladgjødsler også uten
56 SAMVIRKE #02 2020 bladprøver, preventivt og ut fra erfaring. – Vi kan ikke vente til vi ser symptomer. Vi driver ikke sykehus!
Den engasjerte bonden, som Østlandets Blad mente hadde kål på hjernen, bruker preparater med bor, mangan og zink, som Yara selger under navn som Bortrac, Mantrac og Zintrac. Tilsvarende fra Azelis er Lebosol-Bor, -Mangan og -Zink. Å tilsette bladgjødsel i åkersprøyta når man likevel sprøyter koster noen få kroner per dekar.
– Avlingsøkningen man får av dette, er som regel mer verdt enn kostnaden ved å bladgjødsle, til og med i korn. Sjekk i Plantevernkatalogen om sprøytemiddelet og bladgjødselen kan blandes, oppfordrer grønnsaksprodusenten.
gården annenhver uke, og de gjør en fantastisk jobb, sier Svend Østby, som bruker bærrådgivere fra NLR Viken i Lier, i tillegg til grønsaksrådgiver Hilde Marie Saastad fra NLR Øst. Han fremhever også Eli Ronglan i Azelis, som er leverandør på bladgjødsling, og kompetansen til Norgro og LOG. Hele produksjonen selges til Coop på kontrakt med krav om KSL, Nyt Norge og Coops egne spesifikasjoner. Bladgjødsel og plantevernmidler får han kjøpt på Felleskjøpet på Holstad, som også er hovedlager for plantevern.
– Plantevernsertifikatet mitt har gått ut, så jeg må ha fullmakt fra sønnen min til å kjøpe plantevernmidlene, men bladgjødslingsproduktene kan man heldigvis kjøpe uten autorisasjon, smiler Svend Østby.
Gjør overgangen til beite enklere
Unik pelletsstørrelse
Formel Grov har unik pelletsstørrelse og er spesielt god egnet for å fôres direkte på bakken. Optimal mjølkeproduksjon på våren er avgjørende for å få god tilvekst på lam og kalv. Ved å bruke Formel Grov som støttefôring ute vil overgangsfôringa gå enklere.
Slik bestiller du:
Formel Grov er sesongvare Kan bestilles fra 10 februar Bestillingsfrister: 1. april og 1. mai For bestilling kontakt Kundetjenesten på telefon 72 50 50 50
VIKTIGE NOTATER: Gode notater er et viktig grunnlag for utvekslinger av erfaringer mellom norske havredyrkere. Her er permen til Rune Sandsether, styreleder i Norsk Havreforening, i flittig bruk under havreforeningens markvandring i en nesten moden mathavreåker i Røyken 13. august 2019.
Deler villig på havreerfaringer
For hver dag såinga ble utsatt, ble avlinga redusert med fire–fem kilo per dekar, viser tall fra 342 norske havredyrkere.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Norsk Havreforening sendte en anonym spørreundersøkelse om 2019-sesongen til alle havredyrkere her i landet og fikk svar fra over 500 dyrkere. I undersøkelsen ble det spurt om alt fra såtidspunkt og sortsvalg til bruk av plantevern og høstetidspunkt. Hele datamaterialet er delt på norskhavre.no for at det skal kunne komme til nytte for bønder, rådgivere og forskere. Du kan selv gruppere dataene, slik at du kan velge å sammenlikne deg med dyrkere i spesifikke soner, fylker eller kommuner. Du kan også se hvordan bondens geografi, valg og utfordringer har påvirket avlingene.
Hva er best i Trøndelag eller Østfold? Gjennomsnittlig avling i 2019 hos de 500 som svarte var 484 kilo. At det er 55 kilo over prognosen fra Norske Felleskjøp kan tolkes som at det er de mest ivrige som har svart.
Den halvtidlige finske havresorten Steinar har i følge undersøkelsen gitt den beste avlinga med 592 kilo per dekar i gjennomsnitt. Bare fem dyrkere har oppgitt at de har dyrka denne sorten, som ble importert i fjor på grunn av liten tilgang på norsk såkorn av havre. Finske
58 SAMVIRKE #02 2020 Steinar er mer utsatt for fusarium enn alle de norske havresortene.
Av de norske sortene var Vinger den beste i landet med 520 kilo i snittavling. I Trøndelag hadde den norske sorten Haga 50 kilo høyere avling enn den vanligste sorten Ringsaker, men en uke lengre tid fra såing til tresking. Av de vanligste sortene i Østfold, slo Våler både Vinger og Belinda.
Geografi og såtidspunktet ga størst utslag Geografi betyr mye. I Stange, Halden og Spydeberg var gjennomsnittsavlingene over 600 kg per dekar. Men det var ikke mer enn 58 kilo forskjell mellom sone 1, flatbygdene rundt Oslofjorden og Mjøsa, og sone 3, andre kornbygder på Østlandet.
Det var meldt om sein såing i nordlige deler av Hedmark og Oppland på grunn av mye regn i mai. Tidspunktet for såing ga store utslag i avlingsnivå. Mellom de som sådde før og etter 1. mai skilte det 96 kilo i gjennomsnittsavling. For hver dag såinga ble utsatt gikk avlinga ned fire–fem kilo, og såtidspunktet ser ut til å forklare en stor del av avlingsvariasjonen.
Stråforkorting ga også stort utslag Litt under halvparten av havredyrkerne hadde regulert veksten til havren med et stråforkortingsmiddel. Disse hadde 74 kilo mer avling per dekar enn de som ikke hadde sprøyta med stråforkortingsmiddel.
Lite problemer med legde Bare 23 av havredyrkerne rapporterte om vesentlige eller store problemer med legde. Disse hadde gitt én kilo mer nitrogen per dekar enn gjennomsnittlig gjødsling, som var 11,8 kilo nitrogen per dekar. 13 av de 23 hadde stråforkorta og likevel fått legdeproblem, mens 10 av de 23 ikke hadde stråforkorta.
Nitrogen virker Det er sammenheng mellom nitrogengjødsling og avling, og de som hadde gjødsla under middels hadde 72 kilo lavere avling i gjennomsnitt enn de som hadde gitt over 11,8 kilo nitrogen. I området mellom 10 og 15 kg nitrogen per dekar økte avlinga med 17 kilo per kilo nitrogen, men sammenhengen er svakere enn for sådato.
Delt gjødsling ga også utslag De som hadde gitt gjødsel i vekstsesongen hadde 16 kg større avling enn de som bare hadde gjødsla ved såing. Størst utslag av ettergjødsling er det
NYTT DASHBORD FOR HAVREDYRKERE: Norske havredyrkere kan laste ned Excel-fila og bruke den som et supplement til sortsprøvinger og dyrkingsråd når de skal velge strategi for årets havredyrking.
SÅTIDSPUNKT ER VIKTIG: Plotet av avling og sådato viser en klar tendens. For hver dag såinga ble utsatt i 2019, ble avlinga 5 kg lavere.
ifølge svarene i Østfold, der det skiller 75 kilo mellom de som bare startgjødsla og de som gjødsla mer enn en gang.
Vekstskifte lønner seg Graminor sier at hvete etter havre gir 100 kg mer hvete enn hvete etter hvete. I undersøkelsen gir havre etter havre over 60 kg lavere avling enn havre etter andre vekster, og havre etter potet ser ut til å være en god idé med 100 kg mer havre per dekar, selv om det bare var tre produsenter bak dette tallet.
Ugraset går utover avlinga Fire brukere meldte om vesentlige eller store ugrasproblemer. Disse hadde 100 kg lavere avling enn de som hadde ingen eller ubetydelige ugrasproblemer. Noen problemer med ugras berørte 80 av brukerne, og de hadde 50 kg lavere avling enn de som hadde ingen eller ubetydelige problemer med ugras.
Soppsprøyting påvirka avlinga 20 havredyrkere hadde sprøyta mot sopp, og de hadde 24,4 kilo større avling enn gjennomsnittet. Det var generelt lite problemer med fusarium i 2019, og nesten 90 prosent av alle prøvene til norske kornmottak hadde DON-nivå under deteksjonsgrensa. Bare 11 av dyrkerne i undersøkelsen hadde fått trekk på grunn av DON. Ingen av disse hadde sprøyta mot sopp.
Lite problem med skadedyr Brukere som har rapportert om skader fra insekter og beitedyr over skadeterskel har ikke lavere avlinger enn gjennomsnittet, med unntak av de 79 som meldte om stor elgbeiting. De hadde ca. 10 kilo lavere avling isolert sett. 18 har rapportert om skade over skadeterskel av bladminerflue, like mange hadde problemer med bladlus eller havrebladlus, 12 har rapportert om skade over skadeterskel fra frittflue, som har ødelagt mye såkorn i 2019, mens fire har skade over skadeterskel av trips. Bare 8 av 500 hadde sprøyta mot insektangrep. Disse har 22 kilo større avling per dekar enn de som svarte at de ikke har sprøyta mot insekter.
Feilkilder og andre kilder En slik undersøkelse av erfaringer kan ha store feilkilder, og noen av resultatene kan skyldes tilfeldig variasjon i et lite materiale eller samvariasjon med andre variabler. Det er viktig å ikke konkludere på spinkelt grunnlag og også bruke andre kilder som de offentlige sortsprøvingene, dyrkingsrådene fra såvareleverandør og gode råd fra erfarne rådgivere.
Fôr grisen sterkere
Dagens griser bør få et fôr som har høyere proteininnhold enn tidligere anbefalt for å kunne utnytte sitt potensiale fullt ut. Dette kan gi bedre tilvekst og fôrforbruk.
VOKSER RASKERE: Dagens rasktvoksende har redusert framforingstid, noe som betyr økt daglig behov for både protein og energi. Foto: Camilla Mellemstrand.
Iløpet av de siste fem årene har den norske slaktegrisen vist en stor framgang på tilvekst. Vi ser derfor at det er behov for å fôre slaktegrisen noe sterkere enn det som var anbefalingen for noen år siden.
Stjerne-sortiment Som en hovedregel for å fôre dagens rasktvoksende gris anbefaler vi at de som har en tilvekst på over 1 050 gram per dag og eller et fôrforbruk under 2,5 fôrenheter per kilo tilvekst blir fôret med kraftfôr fra Stjerne-sortimentet fram til de har nådd en levendevekt på omkring 50 kilo. I denne perioden har grisen et stort potensial for tilvekst, og protein i fôret omsettes raskt til kjøtt. Hos ung gris er magemålet en begrensende faktor for fôropptak, det er derfor viktig
Tilvekstøkning fra 2010 til 2018
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Ingris, tilvekst g/ dag
Ingris SPF, tilvekst g/ dag
Forsøksgård, tilvekst g/ dag
Feltvert, tilvekst g/ dag 944 952 957 956 955 980 996 1 018 1 032
1 017 1 018 1 051 1 068 1 085
993 948 334 956 963 1 041 1 072 1 067 1 132
1 000 955 955 1 049 1 080 1 114
Forskjell mellom gjennomsnittsgrisen og SPF-griser
Alle 2014 Alle 2018 SPF 2014 SPF 2018
Daglig tilvekst, gram 955 1 032 1 017 1 085
FEn/ kg tilvekst 2,74 2,65 2,62 2,55
Fôrdager 89 83 86 80
at fôret inneholder både nok energi og protein slik at man ikke begrenser tilveksten.
Ved fasefôring anbefaler vi at man bruker Stjerne 130 fram til 50 kilo levendevekt, deretter kan man gå over til et mindre proteinrikt fôr, gjerne et fôr på 120-nivå. Om man enhetsfôrer anbefaler vi at man bruker Vekst 120, Stjerne 120 eller Flex 120, for å sikre at grisen får tilført nok protein til å bygge muskler.
Stjernesortimentet har et høyere innhold av vitaminer og mineraler, slik at det er best mulig tilpasset gris med lavt fôrforbruk.
I tillegg til å velge riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilføre grisen aktivitetsmateriale og sørge for at den er god og mett. Grovfôr av god kvalitet og Format Trivsel kan bidra til både aktivisering og metthetsfølelse.
88 gram økning i daglig tilvekst Ifølge Ingris har den gjennomsnittlige tilveksten hos grisen økt fra 944 gram per dag i 2010 til 1 032 gram per dag i 2018. Det er en tilvekstøkning på 88 gram per dag. Griser med SPFstatus har vokst enda raskere, den har økt tilveksten sin med 141 gram per dag i forhold til en vanlig gris i 2010. Ved Felleskjøpets Forsøksgård og hos en feltvert ser vi at gjennomsnittlig daglig tilvekst har passert 1 100 gram dag – 188 gram dag raskere enn gjennomsnittsgrisen i 2010, vi veit også at det finnes mange andre besetninger med tilvekst over dette nivået. Samtidig ser vi at fôrforbruket har gått ned fra 2,74 fôrenheter per kilo tilvekst som gjennomsnitt i 2014 til 2,55 fôrenheter per kilo tilvekst for SPF-gris i 2018. Purker hos Felleskjøpets forsøksgård lå i 2018 på et fôrforbruk på 2,38 fôrenheter per kilo tilvekst. Dagens rasktvoksende gris har redusert framfôringstiden og produserer like mye kjøtt på færre dager. Dette betyr et økt daglig behov for både protein og energi og forteller oss at vi må stille høye krav til fôret.
Mindre plast med lukket transport
Ved å droppe innersekken av plast på kraftfôrsekkene sparer Felleskjøpet 36,5 tonn plast i året.
Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Petter Nyeng
Legger ned kraftfôrproduksjonen i Florø
På grunn av redusert forbruk av kraftfôr, blant annet som følge av at melkeproduksjonen i landet går ned, har styret i Felleskjøpet Agri bestemt at kraftfôrfabrikken i Florø skal legges ned. Produksjonen på de to andre fabrikkene på Vestlandet, Vestnes og Vaksdal, skal samtidig skaleres opp.
– Vi må hele tiden justere drifta vår for å sikre lønnsomhet for bøndene som eier oss. Denne endringen i fabrikkstruktur vil holde bondens kostnader nede, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.
NYE SEKKER: Sekkene har innsydd vanntett bunn, og så er de merket med at de ikke må lagres ute.
ITrøndelag og Nord-Norge har Felleskjøpet i mange år levert kraftfôr i storsekk med en innersekk av plast som skulle sikre fôrkvaliteten når sekkene ble fraktet med åpne båter og biler. Fordi varene nå fraktes under dekk og i lastebiler, og fordi det stilles krav til transportørene om at fôret ikke skal forringes, er det ikke lenger behov for innersekkene.
Sparer 36 tonn plast Kraftfôrfabrikkene i Vestnes, Trondheim, Verdal, Steinkjer og Balsfjord produserer ca. 48 000 storsekker i året. Ved å fjerne innersekkene av plast reduseres plastbruken med 36,5 tonn i året. I tillegg produserer fabrikken på Lena 5 500 storsekker økologisk kraftfôr, hvor det også er brukt plast innersekk. Ved å fjerne innersekkene reduseres plastbruken med 36,5 tonn i året. Det tilsvarer ca. 72 tonn forbruk av råolje.
Må ikke lagres ute – Vi går tidlig ut med informasjon til transportører, butikker og kunder for at alle skal være orientert om at man ikke lenger kan lagre kraftfôrsekker ute. Vi setter ikke kraftfôrsekker på bakken ute, og vi iverksetter også andre tiltak med gode rutiner og informasjon for å hindre fuktskader ved lossing, sier AnnLisbeth Lieng, fagsjef på kraftfôr i Bodø. Hun legger til at kraftfôrfabrikkene på Østlandet og Vestlandet har benyttet storsekk uten innersekk siden 2000, uten at det har bydd på problemer. Storsekkene, som må settes på pall og tildekkes, har innsydd vanntett bunn som går ca. 10 cm opp på sekkene for å beskytte mot vannsprut.
Storsekk viktig i logistikken Selv om en stor del av kraftfôret fraktes i løs vekt i tankbiler, er storsekken en viktig del av logistikken i norsk landbruk. Felleskjøpet har mange ulike kraftfôrslag, og storsekken gir en fleksibilitet i transport og lokale lager. Hos bonden er det ofte bruk for flere kraftfôrslag, og mange norske bruk er for små til at det lønner seg å kjøpe en tank på tre tonn hver gang.
Felleskjøpet selger seg ut av Moelven
Felleskjøpet har de siste årene forsøkt å selge sine aksjer i Moelven Industrier, men på grunn av kompliserte aksjonæravtaler og en for liten eierandel har situasjonen vært fastlåst. Nå er imidlertid en løsning på plass. Glommen Mjøsen Skog og Viken Skog har benyttet seg av forkjøpsretten de har som aksjeeiere, og kjøper Felleskjøpets aksjer for en sum som ligger noe over det Felleskjøpet i sin tid betalte for aksjene. Salget frigjør 339 millioner kroner som styrker Felleskjøpets nøkkeltall betydelig og muliggjør investeringer i framtidig bondenytte.
Det finnes ei tid da tida ikke alltid strekker til. Vi er klare til innsats.
Når alt skal spire og gro vokser også arbeidsmengden. Vi hjelper deg i den travleste tida med rask service, et bredt produktutvalg og digitale løsninger som forenkler hverdagen.
Ring 72 50 50 50 for reservedeler og teknisk support på landbruksmaskiner.
TIL SALGS Atmos 40 kw vedfyrt ovn med 3 000 liter akkumulatortank til vannbåren varme. Nobili, sprøyte, 500 liter. Beskjæringsutstyr for frukttrær. Traktorkompressor og to sakser. 200 meter luftledning. Ferguson 35, 62-modell traktor. Selges rimelig. Tlf. 920 80 355 (Buskerud)
Tørt høy H3. Rundball (300 kg) og småball (18kg). Analyse på FINN.no. Bjørke gård. Tlf. 412 67 626 (Hønefoss)
Simulta, kombimaskin. 2,5 meters arbeidsbredde. ELHO kunstgjødselspreder, 10 meters arbeidsbredde. Selges rimelig. Tlf. 926 66 106 (Vestfold)
VÄDERSTAD NZ 5,8m slepeharv, hydr. sloddeplanke, hydr. dybderegulering, nesten ny langfinger etterharv, 4 boggie til sammen 8 hjul triller derfor lett. Hel og grei harv med bra slitedeler. Tlf. 928 00 833 (Viken)
Snøplog Diagonalplog fra Viking. Bra slitestål. Paralellogram. Selges billig. Høystbydende over 15 000 kr. Komplett hydraulisk styring for fôrhøster trolig janmatic. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Innlandet)
Diverse landbruksredksaper: Kverneland 3-skjærsplog AB 85 Vario. Kverneland silosvans. Kverneland rundballespyd. Kyllingstad harv, bredde 2,80 meter. Sami vedkløyver. JF høyvender. Harv, bredde 2,2 meter. Tellefsdal Auto Wrap 1500, rundballepakker. John Deere 578 rundballepresse, 2008-modell, gått 3 000 baller. DeLAval vakuumpumpe VP 74. Minimaster til kutrener. Dieseldank 1 300 liter. Vedfyrt stimkjele. Tlf. 952 45 225 (Oppland)
Grunnet opphør selges: Kverneland Sloddharv 270, 5 000 kr. Kverneland 32 takkete skålsvans 9 000 kr. Kverneland Silosvans 1 000 kr. Kverneland Høysvans ny type 1 000 kr. Kverneland ryddeskjær grov type m/ ramme 1 500 kr. Traktordrevet halmkutter JIK 3 000 kr. Moldskuffe til traktor m/Spilde laster 1 000 kr. Yrstads kappsag m/skruekløver 1 500 kr. 3pkt. IH slåmaskin 1 000 kr. Gråtass 1947 15 000 kr. Hydr. toppstag Songe 63/580 1 000 kr. Bøgballe B-500 m/karm til 600, 3 000 kr. Potetopptager kastehjul 1 000 kr. Husqvarna 235 R, lite brukt 3 000 kr. Alt + moms. Alt står i Rakkestad. Tlf. 908 54 162
Vanningsrør 89 mm. Bauer, 6 m rør ca. 200 m. Kvernland skålharv 32 skåler. Kontakt Ole, tlf. 959 95 137 (Oppland)
Tume Såmaskin. HKL 3000 JC XL, tatt i bruk 2013, tot ca 3500 dekar. Skåler på såsiden, std gjødsellabber. Agrocont kontrollboks, hydr midtmarkør. Pent brukt, prisantydning 150 000 kr. Tlf. 900 362 34 (Vestfold)
Volvo skurtresker BM 800 8-fot. 1976-modell. En eier. Lite brukt sidevenderive Fransgård modell 210. Harv, tre meter, Tume med ribbetrommel. Åkersprøyte Erlands 500, 10 meter bom. Tlf. 959 47 001 (Ramnes/Re)
ØNSKES KJØPT Ford County 1164, gjerne med vinsj eller lignende. Ford TW 25 eller 35. Instruksjonsbok til Ford County 1164. Kontakt Pål, tlf. 415 17 000 (Østlandet)
Elho Tr 220 skårvender ønskes kjøpt. Kontakt Torleiv, tlf. 913 48 488 (Buskerud)
Spesialverktøy til BM Volvo 320, merket SVO 801 til 3095. Tlf: 452 31 065
«Gåsefot» labber til Troll ramme/ radrenser kjøpes. Kontakt Hans, tlf: 412 67 626 (Buskerud)
SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvernmatrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.
ANNONSEBESTILLING TIL BRUKTMARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Annonseplassen er gratis for FKAs medlemmer som ikke driver organisert omsetning av maskiner og redskap. Ved stor pågang av annonser vil de sist innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet. Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!
FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50
Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)
KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 (mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)
DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner)
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 (mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)
Samvirke #02 Mars 2020 115. ÅRGANG Ingen klimaskam i fjøset Ammekuprodusent Kim Viggo Weiby mener beitedyr er en del av løsningen, ikke problemet. side 20 Venter 1 300 lam til våren Sauebonde Tor Håkon Haugen deler sine fôringstips for best mulig slakteoppgjør. side 38 Ti gode grunner til å velge 6R Produktsjef Tore Glærum gir deg argumentene for hvorfor John Deere 6R er et godt valg for deg som skal kjøpe traktor. side 28 Samvirke #02 Mars 2020 115. ÅRGANG Ingen klimaskam i fjøset Ammekuprodusent Kim Viggo Weiby mener beitedyr er en del av løsningen, ikke problemet. side 20 Venter 1 300 lam til våren Sauebonde Tor Håkon Haugen deler sine fôringstips for best mulig slakteoppgjør. side 38 Ti gode grunner til å velge 6R Produktsjef Tore Glærum gir deg argumentene for hvorfor John Deere 6R er et godt valg for deg som skal kjøpe traktor. side 28
Kjersti Ellingsgård og familien satser på en framtid som melkeprodusenter utenfor Molde. Nytt fjøs har gitt økt motivasjon og fleksibilitet. side 16 Fleksibelt firebarnsliv på melkeveien Kjersti Ellingsgård og familien satser på en framtid som melkeprodusenter utenfor Molde. Nytt fjøs har gitt økt motivasjon og fleksibilitet. side 16 Fleksibelt firebarnsliv på melkeveien
NESTE SAMVIRKE KOMMER 07.05.2020
Format slaktegrissortiment
For alle fôringsstrategier
En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi. Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat. Spør oss om:
