kraftfôr

Suksess med fri tilgang på kraftfôr etter lamming

Vil du bruka tida like etter lamming på dyra heller enn på fôring, samt redusera stressnivået ved kraftfôrtildeling? Då kan fri tilgang på Formel Sau Intensiv vera ei god løysing.

Lamminga er ei travel tid og då er det viktig å disponera tida best mogleg. Det er lurt å investera i oppfølging av mor og lam, men alt tek si tid – også fôring.

Fleire sauebønder har dei siste åra prøvd ut fri tilgang på Formel Sau Intensiv i tida like etter lamming. Bakgrunnen for dette er primært eit ynskje om å bruka tida på lamma heller enn på fôring, samt å redusera stressnivået som oppstår ved kraftfôrtildeling.

Suksessfaktorar For å lukkast med fri tilgang på Formel Sau Intensiv er det viktig med:

Tilvenning til kraftfôr: Det er viktig at søya er tilvent kraftfôr slik at vommikrobane toler overgangen til høgare kraftfôrrasjon. Søya bør i alle fall ha fått meir enn 0,5 kg kraftfôr dei siste vekene før lamming.

Tilgang til kraftfôr: Når det er kraftfôr tilgjengeleg heile tida blir sauene avslappa og kampen om fôret forsvinn. Difor er det svært viktig at det ikkje går tomt. La det alltid vera kraftfôr i bøtta/automaten, slik at det ikkje blir ein avgrensa ressurs.

Vatn: La det alltid vera tilgang på reint vatn i rikelege mengder. Med auka kraftfôropptak aukar også vassopptaket. Vatn er det billigaste fôrmiddelet og det er det lov å sløsa med. Hugs at hygienisk kvalitet er viktig for eit godt vassopptak.

Grovfôrmengd og -kvalitet: Det bør alltid vera tilgang på grovfôr av god kvalitet. For at vomma skal fungera må søya få i seg nok fiber. Difor er det viktig at fôret er smakleg, av god hygienisk kvalitet og med riktig fiberkvalitet (ikkje veldig grovt, men heller ikkje NDF under 500 g/kg TS). I tillegg er det viktig at det er nok eteplassar slik at alle faktisk har tilgang til fôret.

God vårvekt er viktig for haustvekta Ved å gje fri tilgang blir det konsumert mykje kraftfôr i ein kort periode, men som kjent gjev høg vårtilvekst påfølgande høg hausttilvekst. Ein god start er svært viktig. Riktig fôring av søya rett etter lamming kan redusera trongen for oppfôring av lam på hausten. Bøndene som har prøvd dette melder om følgande erfaringar: • Stressnivået rundt fôring forsvinn • Klemskadar på lam ved fôring uteblir • Lamma et i lag med mora og får difor tidlegare utvikla vomfunksjon • Søyene konsentrerer seg om å eta, kvila og ta seg av lamma • Søyene produserer meir mjølk og lamma blir jamnare, spesielt i store kull • Det fungerer best ved høgt lammetal (søyer med få lam greier seg godt på eit tradisjonelt opplegg) • Ved overgangen til beite ved tidleg beiteslepp kan Formel Sau Intensiv stabilisera fôrrasjonen og hindra dropp i tilvekst.

Unge enger gir god grovfôrøkonomi

Kort omløp er den sikreste måten å opprettholde høye grasavlinger og god grovfôrkvalitet.

Enga bør legges om hvert tredje til fjerde år for å opprettholde avlingsmengde og kvalitet. Forsøk har vist at avlingene kan bli nesten halvert sjette engår. Foto: Camilla Mellemstrand.

Grasavlingene går ned utover i engåra. Enkelte forsøk har vist at avlinga kan bli nesten halvert i sjette engår. Det er ikke bare avlinga som blir redusert, men også kvaliteten på enga. I de første årene er artssammensetningen i enga om lag slik den er i frøblandingen som ble sådd, men etter hvert endrer det seg sterkt. Raigras og timotei er de første kulturgrasene som går ut. Engsvingel kan henge noe bedre med, men har ikke god nok evne til å fylle plassen etter raigras og timotei. Blir enga eldre enn fem–seks år, går også engsvingelandelen sterkt ned. Det som kommer inn og overtar er ofte kveke. Kveke gir for liten avling, og det er vanskelig å finne riktig høstetidspunkt når den gror sammen med andre grasarter for å få tilfredsstillende grovfôrkvalitet.

Konflikt mellom kvalitet og holdbarhet For å bedre fôrkvaliteten er det ønskelig å høste timoteibasert eng tidligere enn ved begynnende skyting. Det ser ikke ut til at høsting av første slått ved stengelstrekking er mer stressende for timoteiplanta enn høsting ved skyting. Det ser derimot ut til å være en sammenheng mellom tidlig annenslått og redusert overvintring. Et slåttesystem med sein andreslått eller bare to slåtter gir ofte bedre overvintring av timotei, men et slikt slåttesystem reduserer kvaliteten. Et slåttesystem som gir bedre fôrkvalitet kan derfor komme i konflikt med ønske om å ha langvarig eng. For å sikre god grovfôrøkonomi er det derfor viktig å ha unge enger.

Overvintringsproblemer i grenseland Den beste overvintringa får en i områder der det er «riktig» å ta en, to eller tre slåtter. Problemene er langt større i områder der det «riktige» er en og en halv eller to og en halv slått. Vekstsesongen blir stadig lengre. Det fører til at områdene med to eller tre fulle slåtter endrer seg. Dermed er det nye områder som møter utfordringene med halve slåtter. Dette er antakelig noe av forklaringa på at en i deler av Nord-Norge opplever at enga går raskere ut enn tidligere.

Legg om hvert tredje år Korte engomløp er den sikreste måten å opprettholde avling og fôrkvalitet. Det vil si at enga bør legges om hvert tredje til fjerde år. Det kan også være et alternativ å så inn nytt frø i enga. Det er svært vanskelig å få timotei og rødkløver til å etablere seg ved slik innsåing. Såmaskiner som sikrer at frøet får god jordkontakt kan bedre spiring og etablering. Det vil allikevel være langt sikrere å satse på flerårig raigras i de delene av landet der raigras trives. Raigras overvintrer relativt godt første vinteren. Det er derfor viktig å ha en strategi som sikrer ny planter hvert år. Skal en lykkes med en innsåingsstrategi bør en derfor starte å så inn flerårig raigras alt i første engår og fortsette hvert år så lenge enga blir liggende.