FÔRING
Nå får du fett betalt for melkefettet Pris per liter mjølk, kr
5,3
Figuren viser pris per liter mjølk ved varierende fettinnhold.
5,1 4,9 4,7 4,5 4,3
3,9
4,0
4,1
4,2
4,3
4,4
4,5
4,6
Fettinnhold i mjølk, % Tabell 1: Økt fettinnhold i mjølka vil gi merverdi av kraftfôret ut over økt kraftfôrpris Brukar no:
Alternativt:
FAVØR 80
ELITE 80
Mjølk, kg
28,0
28,0
0,00
Feitt, %
4,20
4,40
0,20
Protein, %
3,40
3,40
Laktose, %
4,6
4,6
28,8
29,5
0,90 kr
1,08 kr
EKM, kg
Diff. EKM, kg 0,68
Tillegg/trekk Feitt, øre Under 4 %
9
Protein, øre
5
Sum Mjølkeinntekt
4,70 kr
Kraftfôrpris, per FEm
0,10 kr
0,10 kr
1,00 kr
1,18 kr
0,18 kr
159,60 kr
164,64 kr
5,04 kr 0,13 kr
3,81 kr
3,94 kr
FEm-behov
18,4
18,7
FEm, grovfôr
8,6
8,6
Kraftfôrbehov, FEm
9,8
10,1
0,33
37,40 kr
39,95 kr
2,55 kr
122,20 kr
124,69 kr
Kraftfôrkostnad Mjølk minus kraftfôr Per ku og dag
2,49 kr
Meirverdi av alternativt kraftfôr, kr/FE
0,25 kr
Tal kyr
45
Dagar
30
Sum i perioden
3 362,25 kr
Økt fettinnhold i mjølka vil gi merverdi av kraftfôret ut over økt kraftfôrpris. For et mjølkebruk med 45 kyr vil som vist i tabellen kunne hente ut 3 362 kroner i merbetaling per måned ved en økning på 0,2 % fett i mjølka selv med økt pris per kg kraftfôr.
46
SAMVIRKE
#02 2020
Med ni øre i pristillegg per tidels prosent over fire prosent fett, har det aldri vært mer lønnsomt å øke fettinnholdet i mjølka.
M
jølkefett utgjør sammen med protein og laktose hoveddelen av tørrstoffet i mjølka. Fett har et høgt energiinnhold og er derfor energikrevende for kua å produsere. Det er derfor veldig energikrevende å kombinere høgt fettinnhold i mjølk med høg dagsytelse. I en situasjon med mindre mjølkekvote vil det for mange være enklest å øke innholdet av fett i mjølka ved å redusere noe på årsytelse per ku. Høgverdig protein (AAT) er mjølkedrivende og en reduksjon av proteininnholdet i rasjonen vil kunne føre til et lavere mjølkevolum med et høgere fettinnhold.
Vommiljø avgjørende for energidekning For at kua skal kunne produsere mjølk med høgt fettinnhold er det helt avgjørende med et velfungerende vommiljø. Fettsyrene som produseres i vomma er kuas viktigste energikilde og fôrrasjonens sammensetning er avgjørende for riktig mengde og type fettsyrer. Eddik- og smørsyreproduksjon i vom bidrar til økt fettinnhold i mjølka. Fôrrasjonens innhold av karbohydrater, i hovedsak stivelse, sukker og fiber, sørger for at vommikrobene får nok substrat å jobbe med. De fibernedbrytende mikrobene trenger en vom-pH over 6,2 for effektivt å kunne omdanne nedbrytbare plantefiber til eddik- og smørsyre. Blir det for stor andel raskt fordøyelig stivelse i vomma vil syreproduksjonen bli for kraftig og pH i vom vil hemme de fibernedbrytende mikrobene. Optimal fôring for økt fettinnhold og godt vommiljø er derfor
