Fleksibelt liv med nytt robotfjøs

FORNØYD: I seks måneder var det fjøsbygging fra seks om morgenen til midnatt. Det var slitsomt, men også tilfredsstillende å ha gjennomført et så stort prosjekt som familie, synes Kjersti.

Fleksibelt firebarnsliv med nytt robotfjøs

MOLDE: Etter flere runder i tenkeboksen valgte Kjersti Ellingsgård og Amund Bjørkli å investere i en framtid som melkeprodusenter. Nytt fjøs og melkerobot har gitt familien en helt ny hverdag.

ENKEL FÔRINGSLINJE: Kjersti kjører inn grovfôr på palle med jekketralle for et par–tre dager av gangen.

Kjersti ønsker velkommen til familiegården på Bolsøya utenfor Molde en vinterdag som er så vakker at postkortmotivene står i kø. Myk, hvit snø på tuntreets greiner og på jordene. Gult tømmerhus med Romsdalsalpene i bakgrunnen. Rød låvevegg mot blå himmel. Kjersti ønsker velkommen til lunsj inne i huset med ti måneder gamle Jenny på hoftene. Storesøster Elida (6) er også hjemme, fordi hun er syk. De to midterste barna er i barnehagen.

– Amund er sivilingeniør og jeg er sykepleier. Vi hadde ikke hatt noe problem med å finne oss andre jobber, men når alt kommer til alt blir det et verdispørsmål. Det handler om å gi barna den samme, gode oppveksten som jeg selv har hatt. Nærhet til dyr og naturen, hele livsstilen, oppsummerer Kjersti. Hun innrømmer at det tok litt tid å psyke seg opp til å sette seg i så stor gjeld som et nytt fjøs krever. At flere unge kolleger i nærheten har gjort samme valget de siste åra, gjorde avgjørelsen lettere.

– Areal er det nok av her. Da jeg vokste opp var vi seks melkeprodusenter her i bygda, nå er vi bare to. Det er fint å ha all jorda i nærheten, men skiftene er ikke så rasjonelle og store. Det er snakk om småflekker mellom bolighus og offentlige bygg. 300 dekar fordelt på førti skifter. Det største skiftet er 28 dekar og det minste er bare to, forteller melkeprodusenten.

Landbruks-ambassadør Kjersti ble kåret til Årets Felleskjøpetprofil i 2016. Utmerkelsen fikk hun for å ha profilert norsk landbruk på en god måte. Hun var blant annet hovedperson i reklamefilmen «Takk til bonden», som rulla og gikk på norske tv-skjermer det året. Filmen bidro ikke bare til stolthet internt, men til respekt og forståelse for bondens hverdag hos folk flest. Kjerstis engasjement lever i beste velgående også i dag. Hun er fremdeles leder for det lokale bondelaget, tillitsvalgt for Felleskjøpet og generell framsnakker av norsk matproduksjon. Med nytt fjøs er framtidsplanene klare.

– Kanskje satser vi også på litt ysting etter hvert. En dag vi hadde vært på Felleskjøpet med noen rundballer på hengeren, kom en mann løpende etter oss. Det viste seg å være en syrisk flyktning som hadde drevet ysteri i Aleppo før han måtte forlate alt. Med han på laget håper vi å kunne starte ysteri på låven, forteller Kjersti.

Mer fleksibilitet med robot Det gamle fjøset er fra 1935, med påbygg fra 1970 og 1990. Det er i god nok stand til at det kan brukes til ungdyr og småkalver. Det nye fjøset er derfor en rein melkeavdeling med 40 liggebåser. Siden kvota er på 200 liter, avdråtten rundt 10 200 kilo EKM per ku og det foreløpig ikke er behov for alle båsplassene til melkekyr, skal den ene enden av fjøset brukes til ammekyr. Da fjøset skulle bygges hadde Kjersti og Amund hver sine kjepphester. Amund, som er to meter lang og ikke særlig glad i å melke, stilte krav om robot.

– Jeg har alltid vært veldig glad i å melke, så robot var ikke noen forutsetning for meg, men jeg merker jo at vi har fått en helt annen hverdag nå. Før måtte jeg opp grytidlig for å gjøre ferdig morgenstellet før Amund skulle på jobb. Nå venter jeg med morgenstellet til etter at resten av familien er sendt til jobb, skole og barnehage. Nå tar jeg morgenstellet klokka ni og kveldsstellet etter at alle barna har lagt seg, ler Kjersti. Hun ser ikke for seg at det skal være slik for bestandig, men gleder seg over at roboten gir mulighet til å følge opp barna på en annen måte enn man kan gjøre når fjøsstellet kommer midt i den tida der andre gjør lekser, kjører på ballett- og fotballtrening og går på foreldremøter.

Trefjøs og enkel fôringslinje I tillegg til kravet om robot, ville Kjersti og Amund ha trefjøs og enkel mekaniseringslinje til grovfôret.

Teknikkinteressen er ikke spesielt sterkt utviklet hos Kjersti, så hun ville ha det så enkelt som mulig. I og med at hennes tro på tyngdekraften er mye sterkere

KUKOMFORT: Kjersti og Amund har bygget liggebåsene i tre fra egen skog. De har investert i ekstra ku-komfort i form av 125 centimeter brede liggebåser, 65 millimeter høye Wing-flex-liggemadrasser og elastiske brystplanker av typen Ergoboard.

«Jeg har alltid vært veldig glad i å melke, så robot var ikke noen forutsetning for meg, men jeg merker jo at vi har fått en helt annen hverdag nå.»

Kjersti Ellingsgård

18 SAMVIRKE #02 2020 enn interessen for å fikse ødelagte gjødseltrekk, falt valget på skraperobot og fire meter høy gjødselkjeller under hele bygget. Rundballer på palle kjøres inn med jekketralle for et par-tre dager i slengen.

– Vi lurte på om vi skulle droppe fôrsentral for å spare litt penger, men jeg er veldig glad vi valgte å bygge det. Nå kan vi kjøre inn en stor haug med rundballer samtidig, slik at vi slipper at de er fulle av snø, sier Kjersti. Hun peker på et område nedenfor gården.

– Der hogg vi skog som vi brukte til å bygge opp liggebåsene og det ene fôrbrettet. Tre er billigere enn betong, særlig når det kommer fra egen skog. Vi kunne også gjøre arbeidet selv, og hvis noe går i stykker, er det enkelt å reparere, sier melkeprodusenten. Ekstra tilskudd for å bygge i tre var ikke innført da Kjersti og Amund sendte søknaden til Innovasjon Norge, men kom som en bonus midt i prosessen. Salgskonsulent på I-mek, Lars-Markus Svensson, som har planlagt fjøset innvendig sammen med bøndene, forteller at ekstra tilskudd for å bruke tre i byggeprosessen har ført til store endringer i markedet for trefjøs.

– Kjersti og Amund var så tidlig ute at det i praksis bare var Alvdal Skurlag som kunne levere, men når vi planlegger nye trefjøs i disse dager har vi gjerne seks–sju leverandører som leverer tilbud på selve fjøskassa, forteller Lars-Markus.

Dyrevelferd Best mulig dyrevelferd var også et svært viktig mål for Kjersti og Amund i planleggingsprosessen. Enkel tilgang til beite var en selvfølge. I tillegg kom kubørster, 125 centimeter brede liggebåser, 65 millimeter høye Wing-flexmadrasser og brystplanker av typen elastiske Ergoboard fra Kraiburg. Veggene og taket er isolert, men ventilasjonen er naturlig. Det er vindbremseduk langs begge langsidene og lyskipp i taket, noe som bidrar til god luft og mye lys, uten at en eneste vifte er i sving.

– Hør så rolig det er her, sier Kjersti, før ei kvige rauter så høyt og sårt som bare ei som nettopp er skilt fra kalven sin kan gjøre. Vanligvis tar Kjersti og Amund kalven straks den er født, slik at det ikke dannes noe bånd mellom kua og kalven, men i dette tilfellet kom kalven tre uker før termin og fikk gå med mora ett halvt døgns tid før Kjersti fant den i løsdrifta.

PARALELLT TILBYGG: Det nye melkekufjøset er bygget parallelt med det gamle fjøset. Småkalver og ungdyr skal fremdeles stå i gammelfjøset. Fjøset er tegnet av Lars-Markus Svensson i Felleskjøpet I-mek.

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

stund etter kalving. Siden vi har såpass god plass inni gamlefjøset tror jeg det kan være mulig å få til et opplegg hvor kua har tilgang til kalven via en smartgate i nærheten av roboten, sier Kjersti.

Likviditetsutfordringer Totalkostnaden på fjøset kom på 7,5 millioner. Paret fikk 1,5 millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge og 200 000 kroner i tretilskudd.

Hun følger spent med på ku-kalvprosjektet på NMBU, hvor slike smartgater testes ut.

Krevende tomt Tomta fjøset er bygget på, bød på en del utfordringer. Rett utafor fjøsveggen, er det tjue-tretti meter rett ned. Dette gjorde at tegningene måtte endres helt fram til siste slutt, fordi det rett og slett var usikkert hvor bredt bygget kunne bli.

– Det var så krevende å få ting inn på byggeplassen at entreprenøren kom med stor gul byggekran for å få det til. Det er ikke så vanlig i fjøsprosjekter, forteller salgskonsulenten. Skråningen på utsiden av fjøset gjorde også at familien endte opp med en fôrsentral som er smalere enn resten av fjøset, fordi full bredde ikke var en mulighet. – Vi var ikke så strategisk smarte da vi søkte tilskudd. I søknaden vi sendte inn, hadde vi kutta til beinet. Vi endte opp med å bruke mer enn vi hadde budsjettert med og kunne nok fått mer støtte om vi hadde lagt inn større sikkerhetsmargin i søknaden vi sendte, sier Kjersti. Hun er glad for at de fikk innvilget lån i Innovasjon Norge, men vil gjerne advare kolleger om at lån fra Innovasjon Norge kan føre til likviditetsutfordringer.

– Renta er lavere der enn mange andre steder, men det er viktig for folk å vite at det ikke er et vanlig byggelån, men at du må legge ut for fakturaene og få utbetalt lånet etterskuddsvis. Da gjelder det å ha både stålkontroll på økonomien og en ordentlig driftskreditt, sier gårdbrukeren.

5 Fronter og Gitter 04.05.19 Prosjekt: Tiltakshaver: Tegning: Prosjektnummer: Tegnet dato: Tegningsnummer: Kontroll av: Tegnet av:

Målestokk: Revnr. Revideringen gjelder Dato Kjersti Ellingsgård Ellingsgården 6457 Bolsøya VMS Fjøs NY Bygg LMS JS 190218 1:100 1225 001 6 Stolpeplan ku forbrett 01.10.19 Tilpasningsdyktige dyr

Kjersti synes både innkjøringen i robot og tilvenning til løsdrift gikk overraskende bra. Ideelt sett burde dyra flytta inn i robotfjøset rett fra beite, for da er rangen allerede oppgjort. Kjersti og Amund melka første gang i det nye fjøset 26.november 2019, men om Kjersti skulle gjort det om igjen, ville hun laget et midlertidig beite rett utafor fjøset selv om det var midt på vinteren, slik at dyra kunne krangle ferdig der før de flytta inn i sitt nye hjem.

– Det hadde vært mindre arbeid å gjerde inn et lite midlertidig beite og la dem gjøre opp rangen ute, enn å legge opp til at dyra skal finne sin plass i hierarkiet på et spaltegulv de ikke er vant til å gå på. Hadde vi latt dem krangle fra seg ute, hadde vi nok fått mindre klauvproblemer, sier Kjersti, som gleder seg til resten av karrieren i nytt fjøs.