8 minute read
Kim Viggos klimakur
LILLESTRØM: Kim Viggo Weiby kjenner ingen klimaskam over å ha fjøset fullt av ammekuer og mener det er viktigere å fokusere på bærekraft i vid forstand enn bare på klimagassutslipp.
Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
Advertisement
Samvirke besøker ammekuprodusent Kim Viggo Weiby sammen dag som Klimakur 2030 blir overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Selv ikke tre nyfødte kalver som spretter lekent omkring i halmen kan fjerne frustrasjonen bonden føler etter å ha hørt hovedinnholdet i rapporten.
– Dette er ikke noen god dag for alle oss som er opptatt av bærekraft, kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet og bosetting i distriktene, sier gårdbrukeren. Selv har han slett ikke tro på at verken 70 prosent reduksjon i den norske ammekupopulasjonen, 5 000 færre bønder eller gjengroing av en million dekar jordbruksareal vil være noen god måte å redde klimaet på.
Ingen klimaskam Kim Viggo ser utover besetningen bestående av 24 ammekyr av rasene tiroler gråfe og hereford. Fjøset bygde han sammen med samboer Hans Johan Grjotheim etter å ha kjøpt gården på Enebakkneset på det åpne markedet for tre år siden. Kjenner han klimaskam over å ha bygget nytt fjøs til ammekyr i ravinelandskapet i Akershus? Absolutt ikke. Tvert imot har han aldri følt seg så i pakt med naturen og kretsløpene som etter at han ble ammekuprodusent. Når han slipper kyr og kalver på beite i mai, vel vitende om at de skal livnære seg utelukkende av beitegras, som vi mennesker ikke kan spise, til tidlig i oktober, tenker han at riktigere og bedre enn dette blir ikke matproduksjon.
– Jeg mener det blir helt feil å fokusere så ensidig på klimagassutslipp. Hadde klimagassutslipp vært eneste og viktigste faktor å ta hensyn til, burde kyrne trolig stått inne, og oksene fått fri tilgang på kraftfôr, fordi da får de størst tilvekst. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig og ha en bredere tilnærming til bærekraft. Hovedstrategien må være å produsere mest mulig norsk mat på de ressursene vi har tilgjengelig på gården. Norge er og blir et grasland og da har drøvtyggerne en svært sentral rolle. Hvis forbruksmønsteret virkelig endrer seg og folk kutter kjøttet til fordel for gulrøtter og poteter, må vi bønder ta dette inn over oss, men vi kan ikke risikere å legge ned vår egen matproduksjon uten å vite hva som erstatter denne produksjonen. Det vil være helt tragisk hvis vi legger ned norsk matproduksjon for å være best i klimaklassen og samtidig fortsetter å spise importert kjøtt og ost fra andre siden av jorda med betydelig høyere klimaavtrykk, sier Kim Viggo.
Beiting binder karbon Et viktig poeng for Kim Viggo er verdien beitedyr har på kulturlandskap, biologisk mangfold og karbondbinding i jord. Selv får han støtte fra regionalt miljøprogram (RMP), fordi dyra hans bidrar med åpent landskap, økt biologiske mangfold og
OPPTATT AV BÆREKRAFT: Kim Viggo Weiby tenker mer på kyr og klimagassutslipp enn de aller fleste andre. I tillegg til å være ammekuprodusent tar han doktorgrad på metanutslipp fra kyr.
GOD DYREVELFERD: At dyra skal ha det bra både inne og ute, er en selvfølge for Kim Viggo.
BYGDE OM: Ammekufjøset på Søndre Ødeby var grisehus da Kim Viggo og Hans Johan kjøpte gården for tre år siden.
bedre kår for sjeldne arter i ravinedalene. I tillegg kommer karbonbindingseffekten ved å ha beiter i stedet for kratt. I varmere strøk skjer brorparten av karbonbindinga over bakken, men i kaldere strøk, skjer derimot mesteparten av karbonbindinga blant røtter, meitemark og mikroorganismer under bakken. Når Kim Viggos kuer beiter gjennom hele sommeren, danner engvekstene dype og store røtter, som binder store mengder karbon i bakken.
– Vi kan ikke se bort fra denne effekten. Denne effekten må inn i regnskapene. Utslipp som inngår som en naturlig del av karbonkretsløpet er annerledes enn utslipp fra svart karbon, sier bonden.
Doktor metanutslipp For den som måtte tro at Kim Viggo er motstander av det viktigste landbruksretta forslaget i Klimakur 2030 bare fordi han er redd for å miste jobben eller ikke bryr seg om klimautfordringene, kan vi ile til å si at kjøttprodusenten er langt over gjennomsnittet opptatt klima. Hadde det vært arrangert norgesmesterskap i antall timer i døgnet folk bruker på å tenke på kyr og klimagasser, hadde trolig Kim Viggo kommet langt opp på resultatlistene. I tillegg til å være kjøttprodusent, er han nemlig i gang med en doktorgrad om metanutslipp fra kyr. Det er de siste tre årene samla inn nesten hundre rundballer fra hele landet for å komme til bunns i hvordan graskvaliteten påvirker metanutslipp. Det
22 SAMVIRKE #02 2020 var våte baller og tørre baller, baller med og uten ensileringsmiddel, tidlig og seint slått gras, gras med ulikt kløverinnhold og ulik alder.
– Hypotesen er at bedre grovfôrkvalitet gir lavere metanutslipp. Stemmer hypotesen blir det enda viktigere å øke kvaliteten på grasavlingene her i landet, forteller han. Han forteller også at en arbeidshverdag i forskningskretser har gitt han troen på at det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk uten å måtte redusere matproduksjonen.
– Det skjer så mye spennende både på teknologi, avl og fôringsfronten.
Føre var Selv om Kim Viggo er en langt over gjennomsnittet godt skolert agronom med både master i husdyrvitenskap og påbegynt doktorgrad, har han erfart at teori og praksis er to ulike ting. Når han tenker tilbake på sin karriere som fôringsrådgiver i Felleskjøpet, tenker han at han var mer skråsikker fra kontorpulten sin på Lillestrøm enn han er når han nå står med begge beina i fjøsstøvlene.
jeg er ikke villig til å risikere svakfødte kalver når det koster såpass lite å være på den sikre siden. Jeg har hatt gode diskusjoner med fagkonsulenten i Felleskjøpet, og vi har satt opp en fornuftig fôrplan, sier ammekuprodusenten.
Bedre grovfôr I tråd med verdisynet om at norsk mat i størst mulig grad bør produseres på norske ressurser, er hovedfokuset til Kim Viggo og Hans Johan nå å forbedre grovfôret.
– Jeg skulle ønske Norge var selvforsynt på proteinvarer, men der er vi ikke enda. Den stive leirjorda på gården vår er antakelig dårlig egna til å dyrke åkerbønner, men det er viktig å ikke glemme at også gras er en viktig kilde til protein. Tidlig høsta gras kan ha et proteininnhold på godt over 160 gram per kilo tørrstoff. Ved å dyrke bedre gras, kan vi redusere proteinbehovet i kraftfôrblandingen vi bruker og dermed bli mindre avhengig av importerte kraftfôrråvarer. Det er en god bærekraftskur, sier gårdbrukeren. Han kunne godt tenke seg å bruke en soyafri kraftfôrblanding, men i år tillot ikke grovfôrkvaliteten det.
– Vi tar grovfôrprøver av alle slåttene og når jeg ser på disse grovfôranalysene og på kraftfôret vi bruker, vet jeg at jeg rådgiver Kim-Viggo ville sagt at det ikke er behov for noe tilskuddsfôr, men som bonde, er jeg mindre villig til å ta risiko. Det kan hende det er unødvendig, men – Jeg heier på all utvikling som går i retning av norskproduserte proteinråvarer, men fram til vi har et godt alternativ til bærekraftsertifisert soya, er det viktigste for meg at dyra får de næringsstoffene de trenger, til en pris som er overkommelig for bonden og som
GRASBASERT: Ammekyrne på Søndre Ødeby beiter i ravinedalene som omkranser gården fra mai til oktober.
forbrukeren er villig til å betale, sier Kim Viggo. Fra sin tid som produktsjef for kraftfôr i Felleskjøpet vet han at soya er kontroversielt. Han har flere ganger vært i paneldebatter hvor miljøorganisasjonene har kalt norsk landbruk soyabasert.
– Da er det viktig å minne om at kraftfôret til norske kyr bare inneholder rundt åtte prosent soya og at halvparten av totalrasjonen til mjølkekua, og enda mer hos ammekua, er gras. Norske kyrs diett er i høyeste grad basert på kortreiste varer som gras og norsk korn, i tillegg til biprodukter som ikke kan brukes som menneskemat, oppsummerer gårdbrukeren.
Nytt utstyr gir fleksibilitet Blant tingene Kim Viggo gleder seg til, er ny vekstsesong, for i fjor mener han at han bomma på grovfôrstrategien.
– Strategien i fjor var å utsette høstinga av førsteslåtten for å få større mengde, og bruke det i perioden før kalving istedenfor ammoniakkbehandla halm. Så var planen å høste en andreslått med høyere tørrstoff og mer energi og protein som kunne brukes til oksene og kyrne etter kalving. Men vi venta nok litt vel lenge på førsteslåtten, også spilte ikke værgudene helt på lag heller. Jeg ser at kuene sorterer ut for mye og fôret er nok heller ikke kutta godt nok. Heldigvis kommer det alltid nye muligheter. I år blir strategien å høste alt graset tidligere og heller bruke ammoniakkhalm i den perioden hvor kuene trenger dette. Det er viktig å ha topp kvalitetsfôr til oksene og kuene etter kalving, sier ammekuprodusenten.
Denne våren skal det investeres i nytt grasutstyr på gården, slik at bøndene blir mer fleksible.
– Med eget utstyr kan vi slå akkurat når det er optimalt for graset og ikke når det er optimalt for entreprenøren, avslutter kjøttprodusenten. Han er mer enn klar for å kjempe for at kua skal bli sett på som en del av løsningen på det grønne skiftet og ikke som en klimaversting.
Slik fôres dyra på Søndre Ødeby
Ammekyrne på Søndre Ødeby gård går på beiter i ravinelandskapet fra mai til oktober. Fra innsett til kalving får de en halv kilo Formel Ammeku konsentrat per dag. Rundt kalving innføres nytt kraftfôrslag. Da er det Formel Biff som gjelder og mengdene trappes opp til to–tre kilo om dagen avhengig av hold og melkemengde. Ammekyrne trappes ikke opp på kraftfôr før kalving, fordi Tiroler Gråfe har relativt mye melk selv uten opptrapping.
Kalv støttefôres med litt Formel kalv i kalvegjømmet i fjøset før beiteslipp og ved behov i slutten av beitesesongen. Etter avvenning får oksekalvene tre kilo Formel Biff fram til jul og 3,5 kilo etter jul fram mot livdyrsalg eller slakt.