BÆREKRAFT
Kim Viggos klimakur LILLESTRØM: Kim Viggo Weiby kjenner ingen klimaskam over å ha fjøset fullt av ammekuer og mener det er viktigere å fokusere på bærekraft i vid forstand enn bare på klimagassutslipp. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
S
amvirke besøker ammekuprodusent Kim Viggo Weiby sammen dag som Klimakur 2030 blir overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Selv ikke tre nyfødte kalver som spretter lekent omkring i halmen kan fjerne frustrasjonen bonden føler etter å ha hørt hovedinnholdet i rapporten. – Dette er ikke noen god dag for alle oss som er opptatt av bærekraft, kultur landskap, biologisk mangfold, matsikkerhet og bosetting i distriktene, sier gårdbrukeren. Selv har han slett ikke tro på at verken 70 prosent reduksjon i den norske ammekupopulasjonen, 5 000 færre bønder eller gjengroing av en million dekar jordbruksareal vil være noen god måte å redde klimaet på. Ingen klimaskam Kim Viggo ser utover besetningen bestående av 24 ammekyr av rasene tiroler gråfe og hereford. Fjøset bygde han sammen med samboer Hans Johan Grjotheim etter å ha kjøpt gården på Enebakkneset på det åpne markedet for tre år siden. Kjenner han klimaskam over å ha bygget nytt fjøs til ammekyr i ravinelandskapet i Akershus? Absolutt ikke. Tvert imot har han aldri følt seg så i pakt med naturen og kretsløpene som etter at han ble ammekuprodusent. Når han slipper kyr og kalver på beite i mai, vel vitende om at de skal livnære seg utelukkende av beitegras, som vi
20
SAMVIRKE
#02 2020
mennesker ikke kan spise, til tidlig i oktober, tenker han at riktigere og bedre enn dette blir ikke matproduksjon. – Jeg mener det blir helt feil å fokusere så ensidig på klimagassutslipp. Hadde klimagassutslipp vært eneste og viktigste faktor å ta hensyn til, burde kyrne trolig stått inne, og oksene fått fri tilgang på kraftfôr, fordi da får de størst tilvekst. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig og ha en bredere tilnærming til bærekraft. Hovedstrategien må være å produsere mest mulig norsk mat på de ressursene vi har tilgjengelig på gården. Norge er og blir et grasland og da har drøvtyggerne en svært sentral rolle. Hvis forbruksmønsteret virkelig endrer seg og folk kutter kjøttet til fordel for gulrøtter og poteter, må vi bønder ta dette inn over oss, men vi kan ikke risikere å legge ned vår egen matproduksjon uten å vite hva som erstatter denne produksjonen. Det vil være helt tragisk hvis vi legger ned norsk matproduksjon for å være best i klimaklassen og samtidig fortsetter å spise importert kjøtt og ost fra andre siden av jorda med betydelig høyere klimaavtrykk, sier Kim Viggo. Beiting binder karbon Et viktig poeng for Kim Viggo er verdien beitedyr har på kulturlandskap, biologisk mangfold og karbondbinding i jord. Selv får han støtte fra regionalt miljøprogram (RMP), fordi dyra hans bidrar med åpent landskap, økt biologiske mangfold og
