Fleksibelt firebarnsliv på melkeveien

115. ÅRGANG

Ingen klimaskam i fjøset

Ti gode grunner til å velge 6R

Venter 1 300 lam til våren

Ammekuprodusent Kim Viggo Weiby mener beitedyr er en del av løsningen, ikke problemet. side 20

Produktsjef Tore Glærum gir deg argumentene for hvorfor John Deere 6R er et godt valg for deg som skal kjøpe traktor. side 28

Sauebonde Tor Håkon Haugen deler sine fôringstips for best mulig slakteoppgjør. side 38

Samvirke

Fleksibelt firebarnsliv på melkeveien Kjersti Ellingsgård og familien satser på en framtid som melkeprodusenter utenfor Molde.

Nytt fjøs har gitt økt motivasjon og fleksibilitet. side 16

#02 Mars 2020

Tilskuddsfôr for god dyrehelse og gode resultater - nå i ny drakt

Mineraler og vitaminer bidrar til god dyrehelse og gode produksjonsresultater. Pluss tilskuddsfôr kommer i nytt design med ulike farger på emballasjen for å gjøre det enklere å finne riktig produkt til ulike dyreslag.

Storfe/Geit

Sau

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#02 2020

Svin

Flere dyr

Samvirke Sterk drift i et tøft år

#02 2020

å ta under tørkesommeren 2018. Dette har påvirket resultatene våre negativt med rundt 100 millioner kroner i 2019.

I tillegg påvirker negative valuta-effekter og et regnskapsmessig tap i forbindelse med salget av eierposten vår i Moelven resultatene.

Ser vi bak tallene viser vi god fremgang på den underliggende driften vår. Drifts­ resultatet før avskrivninger (EBITDA) endte på 730 millioner korner i 2019, en økning på fire millioner kroner fra året før. Det er sterkt i et tøft år og, det er viktig for fremtidige løft og investeringer vi må ta. Bedringen av underliggende drift skyldes i stor grad forbedrings­ programmet Bondeløftet, som vi har jobbet med over flere år. Når vi holder våre kostnader nede er det lønnsomt for bonden og bidrar til at vi opprettholder næringens totale konkurransekraft.

F

elleskjøpet la nylig frem sitt regnskap for 2019. Fjoråret ble tøft år med sterk ­konkurranse og press på marginer i en rekke markeder. Til tross for mange utfordringer oppnådde vi rekord­ omsetning og ser gode resultater i flere av våre forretningsområder.

Resultatene våre i 2019 er sterkt påvirket av vår innsats og det store løftet vi valgte

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Camilla Mellemstrand Redaksjonen avsl.: 25.02.2020 Neste nr. utkommer: 07.05.2020

Vi har hatt god utvikling innenfor mange forretningsområder i året som nå er lagt bak oss. Mølle- og bakerivirksomheten vår leverer godt i et svært tøft marked.

Retail-virksomheten opplever både økt omsetning og rekord i kundestrøm.

Det er råsterkt i et retailmarked som er under sterkt press med ­internasjonal konkurranse, konkurranse fra ­nett­-­ handel og stort press på marginene.

Spesielt Granngården har fin fremgang, noe som viser at vi er i ferd med å lykkes i å etablere en sterk nordisk butikkvirk­ somhet. Vi har også et solid grep innen maskinmarkedet, med John Deere som markedsleder på traktor og høy aktivitet på våre verksteder over hele landet.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Felleskjøpet er i dag et stort selskap med mange ben å stå på. Det gir oss styrke, men det gjør også driften til en balanse­ gang. Vi må konkurrere på mange ­fronter og ta markedsslag hver dag, samtidig som vi må effektivisere for å holde oss konkurransedyktige. ­Parallelt med dette investerer vi hele tiden store summer for å sikre landbruket de beste forutsetningene. I 2019 investerte vi 650 millioner i blant annet flere nye butikker, siloanlegg, digitale ­tjenester og avgjørende infrastruktur for den norske bonden. Investeringstakten må vi opprettholde også de kommende årene.

Midlene som er frigjort etter salget av våre eierandeler i Moelven, vil blir brukt til å investere i vår kjernevirksomhet.

Med bakgrunn i resultatene fra 2019 er styrets vedtak til årsmøtet å ikke utbetale bonus til medlemmene i 2020.

Det er en avgjørelse ingen i utgangs­ punktet ønsker å ta, men vi har vedtatt investerings­planer som er viktige for eierne og norsk matproduksjon, og ­styret legger stor vekt på at konsernet skal finansielle muskler til å realisere disse. Det er det vi fører tilbake til ­selskapet nå, som skal sikre vår konkurranseevne og slik legge til rette for fremtidige utbetalinger av bonus til eierne.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#02 2020

3

PÅ INNSIDA

10

Sjur Klette er Felleskjøpets beste lærling Landbruksmekanikerlærlingen på Voss får strålende skussmål fra både sjefen og kundene.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Han er snarere et forbilde for de etablerte og erfarne mekanikerne.

20

38 INNHOLD Felleskjøpets beste lærling................4 Stort engasjement på kretsmøter......6 Hele Skjåk ville hedre Marius..........10 Bedre butikker for bonden..............12 Fleksibelt liv med nytt robotfjøs......16 Kim Viggos klimakur.......................20 Soyaens dilemmaer........................24 Ti grunner til å velge John Deere....28 Økt kostnadsfokus med drivstoffgaranti...............................32 Ekspertalarmen varsla feil hjulvinkelsensor..............................36 Venter 1 300 lam............................38 Suksess med fri tilgang på kraftfôr...........................................42 Stor interesse for grovfôr................44 Fett betalt for melkefettet................46 Allsidig plantedekke medisin for jordhelsa...................................48 Frittflua ødela mye såkorn..............52

4

SAMVIRKE

#02 2020

Verkstedlederen forklarer videre at arbeidsdagen til landbruksmekanikere ikke lenger bare består av service og skift av slitedeler.

– Dagens traktorer er avanserte maskiner som krever høy kompetanse av mekanikeren. Dette har Sjur klart veldig bra. Han har tatt initiativ til å løse oppgavene på egen hånd før han kommer og spør om hjelp. Han har stilt diagnoser, utført målinger og kjørt kalibreringer av girkasser. Han har tatt utforinger fort og har i læretida, vist en faglig utvikling som er langt over det som kan forventes av en lærling.

FORBILDE: Sjur Klette på Voss stakk av med den gjeve tittelen Årets lærling i Felleskjøpet i 2019.

Foto: Privat.

F

elleskjøpet har hvert år rundt 20 lærlinger. I 2019 var det ­mekanikerlærling Sjur Klette på verkstedet på Voss som stakk av med den gjeve tittelen Årets lærling.

Verkstedleder Leif Haugland er raus med attesten når det gjelder lærlingen.

– Sjur har først og fremst en behagelig personlighet. Han er lett å kommunisere med, høflig overfor kundene og har evnen til å beholde roen i en stressa hverdag. Det har og blitt lange dager og seine kvelder på uteoppdrag i lag med andre mekanikere, men dette har aldri vært et problem for Sjur. Han er ikke typen som må hjem når klokka passerer 16.00 på ettermiddagen.

Et forbilde Vanligvis trenger lærlinger oppfølging når det gjelder å holde orden på verkstedet, men slik er det ikke med Sjur.

Skrur inn mye penger Mekanikere blir målt på hvor mye bidrag i kroner de leverer i løpet av året.

En lærling vil alltid ligge en del under gjennomsnittet fordi de må bruke en del timer på opplæring og kurs.

– Sjur har i 2019 skrudd inn like mye i bidrag som resten av mekanikerne selv om han er lærling. Høsten 2019 hadde Sjur det høyeste bidraget av alle mekanikerne på Voss, til tross for at han måtte bruke mer tid enn de andre på opplæring, forteller verkstedsjefen.

Skrudd hele livet Klette fikk tilbud om lærlingplass etter å ha vært utplassert hos Felleskjøpet i to praksisperioder i sitt andre år på mekanikerlinja på Voss videregående.

Han er nå inne i sitt andre og siste år som lærling, og ser fram til å ta fagprøven i sommer.

– Jeg trives veldig godt, særlig fordi arbeidsdagene er så varierte og fordi det er et godt arbeidsmiljø på verkstedet, forteller lærlingen.

Med en far som er entreprenør, er han vokst opp blant maskiner og har skrudd så lenge han kan huske.

ORGANISASJONSNYTT

Sterk drift i et krevende marked Felleskjøpet Agri oppnår rekordomsetning i 2019 og flere forretningsområder viser gode resultater i krevende markeder. Konsernets resultat preges fortsatt negativt av tørkesommeren 2018.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Morten Brakestad

F

elleskjøpet Agri økte omsetnin­ gen til 16,2 milliarder kroner i 2019 fra 16 milliarder kroner året før. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 730 millioner kroner i 2019, en økning på fire millioner kroner fra 2018. Resultat før skatt endte på 119,5 millioner kroner.

Sterke markedsposisjoner Til tross for negative effekter av tørkesommeren viser driftsresultat før avskrivninger en økning. Dette skyldes blant annet bedre underliggende drift som følge av forbedringsprogrammet Bondeløftet fase 2. Resultat før skatt ble i 2018 positivt påvirket av engangseffekter knyttet til blant annet salg av Landkreditt Finans og Landbruksforsikring, mens 2019-resultatet er negativt påvirket av valutaeffekter og effekter relatert til selskapets engasjement i Moelven.

– Landbruksvirksomheten i konsernet har sterke markedsposisjoner, og gode avlinger høsten 2019 legger grunnlaget for god drift gjennom 2020. Samtidig står landbruket overfor store endringer med redusert produksjon av blant annet melk, noe vi allerede ser effektene av.

På tross av negative effekter fra tørken i 2018 og press på marginer i flere markeder, oppnår vi en EBITDA på linje med fjoråret, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Salg av Moelven Salget av aksjeposten i Moelven gir et regnskapsmessig tap, i tillegg til at Moelvens drift gir et lavere resultat­ bidrag til Felleskjøpet i 2019 enn i 2018.

– Felleskjøpet har over lengre tid ønsket å selge sin eierandel i Moelven. Vi er fornøyd med å ha kommet i mål med et salg av vår aksjepost i selskapet og en god løsning for alle parter i løpet av 2019.

Moelven har nå fått en avklart eierstruktur og Felleskjøpet har frigjort nær 340 millioner kroner til investeringer som skal styrke vår kjernevirksomhet, sier Ulvan.

Forbedringsprogram Felleskjøpet igangsatte i 2017 et forbedringsprogram i konsernet for å møte utfordrende markeder og tøffere konkurranse. Selskapets virksomhet tilpasses og utvikles for å møte de frem­ tidige behovene både i landbruket og

selskapets andre markeder. Det inkluderer kapasitetstilpasninger i Felleskjøpets fabrikk- og produksjons­ struktur for å holde bondens kostnader nede og landbrukets konkurranseevne oppe.

Gode resultater i Cernova og Granngården De nordiske investeringene både i Cernova og i Retail-virksomheten har hatt en positiv utvikling i 2019. Cernova, konsernets mølle- og bakerivirksomhet, fortsetter å levere gode resultater i et krevende marked. Retail Norden har økt omsetningen og hatt rekord i kundestrøm. John Deere fortsetter som markedsleder og maskindivisjonen driftes godt med høy aktivitet i verksteder i hele landet.

– Det er tøffe tider i varehandelen og mange bransjer er under press, både med internasjonal konkurranse og konkur­ ranse fra nettbutikker. Felleskjøpet klarer å øke både omsetning og kunde­ strøm i våre butikker i løpet av 2019, og spesielt hyggelig er det at Granngården i Sverige leverer god fremgang fra 2018, sier Ulvan.

Investerer for fremtiden Parallelt med hard konkurranse i mange markeder investerer Felleskjøpet for å holde landbruket konkurransedyktig i fremtiden.

– Markedsslagene står hver dag og vi jobber forløpende med å effektivisere driften vår. Samtidig investerer vi i nye moderne butikker og viktig infra­ struktur som nye siloanlegg for bedre kornhåndtering. I løpet av 2019 ble det totalt investert for 650 millioner kroner i blant annet butikker, produksjon og digitale tjenester som skal bidra til å utvikle norsk landbruk i årene fremover, sier Ulvan.

REKORDOMSETNING: Gode avlinger høsten 2019, salg av Moelven-aksjer og positiv utvikling i mølle- og bakerivirksomheten, samt Granngården er blant tingene konsernsjef John Arne Ulvan er fornøyd med i 2019.

Felleskjøpets egenkapitalandel er ved utgangen av 2019 på 33,0 prosent, noe som tilsvarer en nedgang på 3,0 prosent­ poeng fra 2018.

SAMVIRKE

#02 2020

5

KRETSMØTER

ROLIG: Medlemmene i Levanger virket fornøyd med Felleskjøpet både lokalt og sentralt under det rolige kretsmøtet.

STAS: Harald A. Lein ble gjort stas på av sine egne etter ti års innsats i Felleskjøpet-styret. Her takkes han for innsatsen av møteleder og tillitsvalgt Hilde Haugan Hynne.

Harald Lein takket av etter ti år i styret LEVANGER: Hvis taushet kan tolkes som tilfredshet, er medlemmene i Levanger og Frosta godt fornøyd med Felleskjøpet. Kretsmøtet i et av Felleskjøpets mest aktive områder forløp svært rolig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

70

-80 medlemmer møtte opp i storsalen på Nord Universitet i Levanger for å få siste nytt fra selskapet. Bøndene i området er selv store bidragsytere til Felleskjøpet, for ifølge butikksjef Egil Hoven er Levanger den nest største avdelingen i hele Felleskjøpet Agri dersom man summerer alt salg av tonn­ varer, maskiner og butikk.

VAKTSKIFTE: Hvis årsmøtet følger valgkomiteens innstilling vil Erling Aune (t.v.) komme inn i styret når Harald A. Lein går ut. De to er nesten naboer i landbruksbygda Skogn.

6

SAMVIRKE

#02 2020

Harald ut, Erling inn Nestleder Harald A. Lein, som er fra Skogn og hjemmehørende i kretsen, møtte fra styret. Det ble dermed «en siste kveld med gjengen» på hjemme­ bane, siden Lein har frasagt seg gjenvalg

etter ti år i styret. Årsmøteutsending og møteleder, Hilde Haugan Hynne, takket da også Lein behørig for innsatsen på vegne av kretsen.

– Det har vært en stor ære og glede å være tillitsvalgt og svært interessant å samarbeide med dere i landbrukets viktigste selskap, kvitterte Lein.

Selv om Lein nå gir seg, ligger det an til at kretsen fortsatt vil være representert i styret. Valgkomiteen har innstilt Erling Aune, også han fra Skogn, som nytt styremedlem. Aune var selv på kretsmøtet og understreket overfor Samvirke at han er svært motivert for oppgaven.

STOR: Hilde Haugan Hynne ønsker velkommen til medlemmene i en av Felleskjøpets mest aktive kretser – Levanger og Frosta.

Hverken resultatet eller bonus ble kommentert fra salen.

Verdens beste på klimasmart landbruk – Jeg har gått fra å være en klimaskeptiker til å bli «glad i» klimaendringer, avslørte Lein, etter å ha gått gjennom Felleskjøpets strategi og tiltak for å sette bonden og selskapet i best mulig stand til å møte klimautfordringene.

– Vi bør bli verdens beste på klimasmart landbruk i Norge. Det kan vi klare! Jeg synes norsk landbruk bør være enda mer offensive og fortelle at vi er løsningen!

Vi må si det oftere, begrunne det og få forbrukerne med oss, sa Lein, som understreket at uttalelsen sto for hans egen regning.

Lein mente Felleskjøpet har gjort mye for landbruket i Trøndelag de siste ti årene.

– Det er mye som har gledet meg. Det er investert flerfoldige hundre millioner kroner de siste åra, sa Lein. Han viste blant annet til store oppgraderinger ved kraftfôrfabrikkene i Trondheim og Steinkjer, Thermoseed-anlegg for såkorn, ny gjødselterminal i Verdal, ny avdeling i Namsos, den store renoveringen som nå pågår ved Steinkjer-avdelingen og Felleskjøpets nye jordfabrikk i Verdal.

– For avdelingen her i Levanger tror jeg imidlertid det vil gå enda noen år før vi får en avklaring, la han til.

Endringer krever omstilling I gjennomgangen fra styret understreket Lein at den underliggende driften er tilfredsstillende. EBITDA (driftsresultatet før finansposter, skatt og av- og ned­ skrivninger) på 730 millioner kroner er på samme nivå som i 2019. Resultat før skatt er imidlertid påvirket av kostnader etter tørkesommeren 2018, valutaeffekter og andre forhold. Salget av aksjene i Moelven Industrier har også gitt et regnskapsmessig tap, men frigjør nesten 340 millioner kroner.

– Selv om økonomi og resultat gjerne skulle vært bedre, er det god drift og vekst. Vi opplever imidlertid at markeds- og konkurransesituasjonen er mer urolig enn på lenge. Men vi har framtidstro og posisjonerer oss for framtida, sa han.

Hovedbudskapet for årets kretsmøter er

at landbruket står oppe i endringer som krever omstilling. Et eksempel på dette er at sju-åtte prosents nedskalering av melkeproduksjonen her i landet, vil redusere kraftfôrforbruket med 50 000 tonn. Dette har igjen medført at styret har vedtatt å legge ned kraftfôrproduksjonen i Florø.

– Vi har i dag 60-65 prosent kapasitetsutnyttelse hvis vi kjører fullt skift ved fabrikkene, sa Lein. Han pekte på at man på sikt heller ikke kan regne med en statisk situasjon for kraftfôrproduksjonen i Trøndelag. Han utfordret salen på hva medlemmene ser som viktigst – lav kraftfôrpris eller fabrikkstruktur.

De få svarene som ble gitt, gikk tydelig i retning kraftfôrpris.

Lein la til at melkeproduksjonen er en bærebjelke i landbruket i Trøndelag og at han håper salget av melkekvoter i regionen ikke blir for omfattende.

Ingen bonus Lein orienterte om styrets innstilling om ikke å betale ut medlemsbonus etter 2019.

– Det er ikke noe trivelig budskap til medlemmene, men det er enighet i styret om å legge hele resultatet til egenkapitalen for å sikre utviklingen av selskapet, sa han.

Det er i styrets innstilling satt av 6,1 millioner kroner til avkastning på den individuelle egenkapitalen som medlemmene har stående i Felleskjøpet, som ifølge Lein tilsvarer markedsrente.

Gjenvalg Hilde Haugan Hynne fra Levanger og Bjørnar Støre fra Ytterøy ble gjenvalgt for to nye år som årsmøteutsendinger fra kretsen. Johan Arnt Hernes fra Frosta var ikke på valg, og fortsetter ett år til.

50 prosent markedsandel for John Deere – Vi skulle hatt samme markedsandel i resten av landet, ble det kommentert da tallene for traktorsalget ved Levanger-avdelingen ble presentert på kretsmøtet. I avdelingens markedsområde har John Deere en markedsandel på rundt 50 prosent. De tillitsvalgte fikk mye ros for arbeidet, ikke minst på maskinsiden.

90 prosent på nett Kornbøndene i Levanger, Skogn og Verdal bestiller mer enn 90 prosent av kornleveringene sine på nett.

Det er best i landet. Felleskjøpet har en markedsandel på godt over 70 prosent i det trønderske kornmarkedet.

SAMVIRKE

#02 2020

7

KRETSMØTER

Hyggelig i Halden HALDEN: – Det er kamp i styret om å få komme til Halden, avslørte styremedlem Arne Elias Østerås, og fikk applaus fra over 120 frammøtte fra krets 111 Halden og Aremark. De ga også ros til egen butikk og verksted.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

K

retsens årsmøteutsendinger Ole-Morten Furuseth (ikke på valg) og Asta Solberg (gjenvalgt senere på kvelden) ønsket velkommen til middag og kretsmøte på Fredriksten Hotell 25. februar. 125 av 425 med­ lemmer i kretsen hadde meldt seg på kretsmøtet, og disse ble møtt av tillits­ valgte og ansatte fra både den lokale avdelingen og fra hovedkontoret.

– Sang skaper samhold og glede, som presten sier, åpnet Asta Solberg etter Balladen om Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind og Fattig Bonddräng.

Ole-Morten fortalte om møtene de lokale tillitsvalgte har med avdelingen, regionen, styret og årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

ØSTERÅS: – Vi har et stort importpress, og vi må få fram fordelene med norsk. Vi må vise forbrukerne miljøgevinsten med å bytte ut ris med byggryn, sa Arne Elias Østerås på kretsmøtet i Halden, hvor det ble servert gryterett med potet og salat før møtet.

– På kretsmøtet i fjor ble det stilt spørsmål om imek og kraftfôr på kretsmøtet i Halden. De spørsmålene tok vi med oss videre til årsmøtet. Det er ikke lang vei fra dere til toppen. Vi kan påvirke aktiviteter lokalt og hvordan Felleskjøpet skal styres, sier Ole-Morten Furuseth.

Et landbruk i endring – Eiermøtet er limet i Felleskjøpet. Opp med handa med en gang du har noe på hjertet. Takhøyden er stor, sier Arne Elias Østerås (40). Svineprodusenten på Stange med fem års fartstid i styret i Felleskjøpet Agri og Bondelaget varmer opp publikum med en kort film med bilder fra natur, landbruk, glade fjes og FK-farger.

– Vår forretningside er å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt. Det var ekstremt krevende i 2018, fortsatt krevende i 2019, og vi trenger en kontinuerlig strategi- og forbedrings­ prosess for å klare oss i sterk konkur­ ranse fra hele verden.

SNUR SVERDET: Henrik Brække og Tor-Harald Olsen fra Halden ble dømt først i konkurransen om å snu sverdet på motorsaga av overdommer og verkstedsjef Svein Dahl, som nå overtar reparasjon av småmaskiner fra hele Viken.

8

SAMVIRKE

#02 2020

Østerås, som er siviløkonom, forklarer årets regnskap så kort og enkelt han kan, med skille mellom hva som er drift og

hva som er ekstraordinært, som salget av aksjene i Moelven til skogeiere med forkjøpsrett. Østerås snakker om tøffe tak for ansatte som rammes når man må justere bemanning. Om kraftfôrfabrikken i Florø som styret har valgt å legge ned og om vurderinger om man skal fortsette på Bergneset eller levere kraftfôr med båt fra Steinkjer. Og han snakker om streiken i høst, som man kom gjennom uten at det gikk ut over dyrevelferden.

Arne Elias snakker også om det som er bra; Verdens beste husdyr målt i produksjonsresultater, de fremste kraft­ fôrfolkene i verden, økende markedsandel og nesten ingen reklamasjoner på kraftfôret. – Dere må si fra med en gang om kvaliteten ikke er på topp, for vi har mer å gå på.

Dagens dilemma – Vi har utfordringer i markedet knyttet til færre og større bruk, arge konkurrenter, sterke kjeder og økende netthandel. Hva bør Felleskjøpet Agri gjøre for å komme styrket ut av markedssituasjonen?Dette spørsmålet fikk kretsmøtet.

– Det er viktig at Felleskjøpet fortsatt er en faghandel, slik at det alltid er noen i butikken som kan hjelpe deg som bonde når du står fast. Slik er det heldigvis i Halden, sier Anders Marius Brynhildsen fra Aremark.

- Tollvernet er vesentlig, også det mentale. Felleskjøpet må fortelle forbrukerne historiene om hvor maten kommer fra, for å redusere importen av melk og kjøtt, sier Jon Stumberg i Halden.

Investerer for framtidens kornstrøm – Kornavlinga har stort sett vært den samme, men strukturen er endret med færre produsenter, mindre areal og flere kornslag og varianter. I tillegg har vi mange gamle anlegg bygget i den tiden vi bare hadde bygg og havre, forteller Bjørn Stabbetorp, fungerende direktør landbruk i FKA. – Vi må tenke verdikjede helt fram til forbruker og drive så effektivt som mulig. Så blir det mer igjen til bonden, sier han.

Felleskjøpet Agri og Østfoldkorn eier hver seg halvparten av det nye anlegget i Sannesund, som har kapasitet til 25 000 tonn mathvete. Det gir bedre tilbud lokalt og avlaster også Kambo, som ikke skal ha matkorn. Stavanger Havnesilo, som Felleskjøpet Agri kjøpte i 2014, er nødvendig for å få plass til kornet, men den ligger på feil sted, og den skal selges så snart det er bygget opp alternativ kapasitet.

Elise Amundsen Eng (19), @Grisebonden, som vurderer videre utdanning, stemmer på lokal butikk, like priser og bonus for å holde på kundene.

Kjæresten Martin Mjølnerød (20) satser på en karriere innen landbruk og anlegg.

Han vil ha lave priser, lokal butikk og like priser. Men bulkrabatter er ok. Og

– Hvor mye lagerkapasitet skal bygges på gårdene? spør Ola Svendsby.

– Tenk marked og flaskehalser. Nå trenger vi mer matkorn og havre. Tenk på om meravlingen med en sein sort er verdt tørkekostnadene. Bør alt bli ferdig samtidig? Bruk eget anlegg når du først har det. Ta med alle elementer i regnestykket hvis du skal bygge, men ikke forvent at merprisen i uke 4 alene skal betale alle kostnader ved de dyrere gårdsanleggene, svarer Stabbetorp.

@Grisebonden på Instagram Elise Amundsen Eng (19) presenterte sin Instagram-dagbok fra byggeprosessen til foreldrene Gunn og Jon Eng sitt nye grisehus, som Elise selv har vært med på å bygge og ta i bruk i friåret etter videregående.

– En usminket hverdag i grisehuset er det jeg har ønsket å vise, og det er enklere når man ikke trenger å ta hensyn til smittevern, sier Elise, som har over 1 200 følgere fra hele landet.

– Vi satser på å ha tettere kommunikasjon med kornprodusentene for å få til

Fire om fire dilemmaer på kretsmøtet Kretsmøtet i Halden diskuterte ikke de store dilemmaene, så Samvirke spurte fire eiere om de ville ha: 1. lokale anlegg eller lavere priser i Felleskjøpet 2. god nettbutikk eller lokal butikk 3. like priser eller prisdifferensiering etter volum 4. bonusutbetaling eller investeringer i bondenytte

en mer effektiv drift, sier direktøren.

KJÆRESTER: Elise Amundsen Eng og Martin Mjølnerød.

årets overskudd bør stå i selskapet siden bøndene fikk god hjelp i 2018.

Pål Kolberg produserer økologisk melk og korn ved siden av en konsesjonsbesetning på gris. Han mener at Felleskjøpet må gjøre som TINE og gå etter lavere priser. Han vil ha lokal butikk og like priser for alle medlemmer.

Overskuddet bør investeres i kornmottak.

Pensjonist og ildsjel Trygve Simensen fra Halden har leid bort kornjorda, men går fortsatt på kretsmøter. Han synes vi er slemme i spørsmål 1. Lokal butikk er klart. Han skal kjøpe motorsag i morgen.

– Vi som er små må finne oss i rasjonelle priser, og bonus skal ikke være en selvfølge hvert år, sier han.

ØKOBONDE: Pål Kolberg.

PENSJONIST: Trygve Simensen.

SAMVIRKE

#02 2020

9

ORGANISASJONSNYTT

PARADE: Da mekaniker Marius Åboen hadde sin aller siste arbeidsdag på ­Felleskjøpet i Skjåk, rullet plutselig en armada med traktorer inn på plassen foran han.

HEDER: Dette er vår måte å hedre helten vår Marius og Felleskjøpet på. Marius har helt sikkert gjennom årene mekka og skrudd på alle traktorene som i dag er med på paraden, sier bønder fra Skjåk og Lom.

Hele Skjåk ville hedre Marius på Felleskjøpet SKJÅK: Da mekaniker Marius Åboen hadde sin ­aller siste arbeidsdag på Felleskjøpet i Skjåk, r­ ullet plutselig en armada med traktorer inn på p ­ lassen foran han. Ut strømmet takknemlige bønder fra Skjåk og Lom som ville hedre en helt unik hverdagshelt.

Tekst: Lars Kristian Steen Foto: Bård Bårdløkken

STABIL ARBEIDSKRAFT: – Marius har knapt hatt fravær de over 40 årene han har arbeidet i Felles­kjøpet. Han fortjener absolutt all hederen, sier butikksjef Konrad Soglo ved FK Skjåk.

10

SAMVIRKE

#02 2020

HVERDAGSHELT: Ut strømmet takknemlige bønder fra Skjåk og Lom som ville hedre en helt unik hverdagshelt.

I

godt over 40 år har Marius Åboen på verkstedet til Felleskjøpet i Skjåk stilt opp seint og tidlig, på ­hverdager og i helger, for å hjelpe fortvila bønder med traktorer, redskap eller andre maskiner.

– Marius trår alltid til når motor og mekanikk slår seg vrang midt i v ­ åronna, under innhøsting eller i ­nødvendige, daglige gjøremål på garden, sier Skjåk-gardbruker Vidar Vange.

– Dette er vår måte å hedre helten vår Marius og Felleskjøpet på. Marius har helt sikkert gjennom åra mekka og skrudd på alle traktorene som i dag er med på paraden hit med bønder fra både Skjåk og Lom bak rattet, legger Vange til.

ARVTAKER: På aller siste arbeidsdagen gir Marius Åboen skiftenøkkelen over til ­sambygding Eilev Aurstad, som overtar mekanikerjobben.

Uunnværlig i generasjoner – Både Marius, verkstedet og Felles­kjøpet har vært svært viktig og ­uunnværlig for både gardbrukere og mange andre her i Skjåk og Lom­ ­gjennom generasjoner. Marius får rett og slett ikke lov til å slutte. Nå skal vi inn og bestille service hos han alle sammen, sier skjåkværen Liv Oddrun Maurstad med et stort smil, på vei ut av traktorførerhuset.

Sammen med en stor flokk bønder fra fjellbygdene rett under Jotunheimen og Breheimen er hun klar til å hedre den legendariske landbruksmekanikeren på den aller siste arbeidsdagen hans.

Målløs mekaniker Den sindige mekanikeren og hverdags­ helten blir helt målløs der han ­intetanende sitter med matpakka på pauserommet i Skjåk for aller siste gang, nesten 43 år etter at han starta som ­mekaniker i Felleskjøpet. Gjennom vinduet ser han plutselig en horde med traktorer rulle forbi og parkere på rekke og rad rett foran han.

fine år med Felleskjøpet som en robust og trivelig arbeidsgiver her øverst i ­Ottadalen, sier Marius.

Flink arvtaker På den aller siste arbeidsdagen gir han skiftenøkkelen over til sambygding Eilev Aurstad som nå overtar som landbruks­ mekaniker ved Felleskjøpet i Skjåk.

– Spesielt artig å gi stafettpinnen videre til en ungdom i tjueåra. Landbruket vil også i framtida være en hovednæring i fjellbygdene våre, så både Eilev og Felleskjøpet vil garantert få mer enn nok å gjøre også i årene som kommer, slår Marius fast og tar fatt på aller siste økt med service på traktorer på verkstedet i Skjåk.

I all hemmelighet har også kollegaer på Felleskjøpet i Skjåk – sammen med gardbrukere – rigget til et stort kaffebord med diger bløtkake i verkstedlokalene etter at Marius gikk til lunsj.

BLIR SAVNET: – Marius får rett og slett ikke lov til å slutte. Nå skal vi inn og bestille service hos han alle sammen, ler skjåkværen Liv Oddrun Maurstad.

Markering i verkstedet Sammen med kunder og kollegaer blir det en trivelig avslutning for Marius midt i verkstedet der han har skrudd og ­mekka helt siden han var tenåring.

– En kjempestor overraskelse og en fantastisk fin arbeidsplass med veldig hyggelige kunder. Det har vært utrolig

OVERRASKA: Den sindige mekanikeren blir helt målløs der han sitter med matpakka på pauserommet i Skjåk for aller siste gang og plutselig oppdager at plassen er full av kjente traktorer.

SAMVIRKE

#02 2020

11

DETALJHANDEL

Bedre butikker for bonden LENA: Med vareutvalg skreddersydd for bøndene i hvert enkelt område og ­automatisk bestilling av varer, slik at de butikkansatte får mer tid til kundene, skal Felleskjøpets butikker bli enda bedre for sin viktigste kundegruppe.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

MER TID TIL KUNDER: Med automatisk varebestilling har butikksjef Peter Lunden (t.h.) mer tid til å hjelpe Jøran Narum og andre kunder med å løse deres problemer.

– Det var derfor jeg ble kjøpmann, ikke fordi jeg syntes det var så morsomt med vareopptelling og varebestillinger, sier kjøpmannen.

12

SAMVIRKE

#02 2020

«Bonden er og blir den viktigste kunden vår, selv om landbruksvarene nå utgjør rundt 60 prosent av totalomsetningen.»

Eivind Torkildsen Direktør Landbrukssalg Retail Norden

D

et har vært mye snakk om hvordan Felleskjøpets butikker skal tiltrekke seg flere forbrukere for å øke omsetningen de siste åra, men fokus på mannen i gata betyr ikke at bonden har blitt mindre viktig.

– Snarere tvert imot. Grunnen til at vi er så opptatt av å få vanlige forbrukere inn i butikkene våre, er for å gi økt bonde­ nytte og et best mulig tilbud til bønder over hele landet. Generelt er det høyere marginer på forbruksvarer og lavere marginer på landbruksvarer i butikkene våre. Bonden er og blir den viktigste kunden vår, selv om landbruksvarene nå utgjør rundt 60 prosent av totalom­ setningen. Vi har nå gjort flere endringer for at Felleskjøpets butikker skal møte bøndenes behov enda bedre, forklarer direktør Landbrukssalg Retail Norden, Eivind Torkildsen. Han er på besøk i butikken på Lena for å høre hva butikk­ sjef Peter Lunden og bonde og tillitsvalgt Jøran Narum synes om bondesatsingen.

Skreddersydd vareutvalg Et av de viktigste grepene F ­ elleskjøpet har tatt for å gjøre butikkene mer ­relevante for bonden er en opprydding i vareutvalget.

– Når vi vet at 12 prosent av varene står for 90 prosent av totalomsetningen, er det fornuftig å rydde opp i den delen av sortimentet veldig få kjøper, sier ­Torkildsen.

Tidligere var alle Felleskjøpets 104 ­butikker kategorisert som store eller

små. De små fikk et basissortiment og de store fikk et utvidet sortiment utover basis. I tillegg var det et tilleggssortiment som butikksjefen selv kunne velge fra.

Denne inndelingen var ikke optimal.

– Den forrige modellen tok ikke godt nok innover seg hvor ulike de lokale markedene er. To like store butikker kan ha veldig ulike behov. Nå er hver butikk blitt klassifisert som liten, medium eller stor innenfor 64 kategorier. Her på Toten er vi store på grønnsaker og korn, mens vi er medium på storfe, sau, fjørfe og skog. På gris er vi små. Nå som vi har gjort denne klassifiseringen får vi varer tilpasset akkurat vår profil og fyller i mindre grad hyllene med varer som ikke passer bøndene i vårt distrikt, forteller butikksjef Lunden. Han forteller at klassifiseringen ikke bare baserer seg på historisk salg i den aktuelle butikken, men også på offentlig statistikk om land­ bruket i området.

– Det kan jo være vi har solgt lite av en kategori fordi vi har gjort en dårlig jobb, selv om det finnes et stort potensial for denne varegruppen. Ved å ta utgangs­ punkt i både historikk og markeds­ potensialet, tror vi at vi treffer aller best, sier Torkildsen.

Mindre friluftsliv Et annet valg som er tatt, er at man skal redusere satsingen på friluftsliv, slik at det nå er landbruk, kjæledyr og hage som er de tre grunnpilarene.

– Jeg er glad for at vi ikke lenger har soveposer i butikken. Ikke fordi jeg har noe imot soveposer, men fordi det

tar opp plass som kunne vært brukt på nyttigere ting. Jeg synes det er fornuftig at Felleskjøpet har spisset ­sortimentet på det vi virkelig skal være gode på, sier bonde og distriktsrådsleder Jøran ­Narum. Han driver med både verpehøns, kålrot og korn og brenner sterkt for sin lokale Felleskjøpet-butikk.

Både butikksjef Lunden og direktør Torkildsen tror de fleste bøndene nå har akseptert at forbrukervarene er viktig for å kunne opprettholde Felleskjøpets butikker, men at toleransegrensen for potteskjulere, juletrepynt og termoser, er høyere hvis bøndene selv får tak i alt de trenger.

– Kommer en landbrukskunde hit og får med seg både det bisselet til oksen, den vitaminblandinga til kua og det filteret til åkersprøyta som han trenger, er det ­ingen som ergrer seg over hva ellers vi har i butikken. Hvis e­ ssensielle landbruks­varer mangler derimot, er det svært ofte vi får høre ting som «men katte­mat har dere nok av», sier ­butikksjefen.

Automatisk bestilling Vel vitende om at ingenting er mer irriterende for kunder enn at han ikke har de varene kunden kanskje har reist tre-fire mil for å få tak i, er butikksjef Lunden svært opptatt av alltid å ha de riktige varene i hylla. Fram til nylig har det vært han og de andre butikkansattes oppgave å bestille varer manuelt. Det siste halvåret har butikken på Lena ­imidlertid vært én av tre ­pilotbutikker for automatisk varebestilling, noe

SAMVIRKE

#02 2020

13

DETALJHANDEL

Har tatt bøndene med på råd For å være sikker på at eiernes og bøndenes behov blir møtt på best mulig måte i butikkene, ble det ­etablert en referansegruppe av bønder som skulle fungere som rådgivende organ for ­Felleskjøpet Agri i arbeidet med å forbedre butikktilbudet mot proffkundene.

Bøndene i referansegruppa ­kommer fra hele landet og fra ulike ­produksjoner.

KOMPETANSE: Butikksjef Peter Lunden vet at kundene forventer landbrukskompetanse når de kommer til Felleskjøpet. – Kompetente og hjelpsomme butikkmedarbeidere er en viktig måte å skille seg ut fra nettbutikkene på, mener han.

­ unden er svært begeistra for. I løpet L av 2020 skal systemet rulles ut i alle Felleskjøpets butikker.

– Systemet belager seg på s­ algsstatistikk fra de siste tre årene, men det sitter selvsagt mennesker og følger med. Har vi kampanje på et bestemt produkt, sender vi ut et større antall varer til butikkene. Hvis våren kommer tidligere, sommeren blir tørrere enn den pleier å være eller snøen uteblir, overprøver vi automa­tikken. Forskjellen er at det nå er en sentral innkjøpsavdeling og ikke to-tre personer i hver av våre 114 butikker som følger med på dette. Med dagens manuelle system kan innkjøpene gå litt i surr hvis noen er syke, har ferie eller ­butikken er stappfull av folk. Med automatiske bestillinger er vi mindre sårbare og kundeopplevelsen forbedres, forklarer Torkildsen.

Høyere omløpshastighet Butikksjef Lunden opplever at automa­ tikken sparer han for mange rutine­ oppgaver, samtidig som han ikke synes han har mindre mulighet til å være kremmer.

– Jeg kan fremdeles overprøve systemet basert på lokal kunnskap og kremmer­ ånd, sier Lunden. Han innrømmer at han var litt skeptisk da butikken som en sped begynnelse begynte med automatisk varebestilling av renholdsmidler.

14

SAMVIRKE

#02 2020

MÅLRETTA REKLAME: Direktør Eivind Torkildsen er spent på å se hvordan et eget bilag med tilbud spesielt retta mot bønder vil påvirke salget.

– Vi var overbevist om at vi hadde full kontroll på varebeholdningen her, men vi erfarer nå at selv om vi bare har fire hyller i stedet for seks, har vi større omløpshastighet på renholdsmidler og er sjeldnere utsolgt enn vi var tidligere.

Vi har dermed mer plass til andre varer.

Du skal være ganske god for å være bedre enn systemet, konkluderer butikksjefen.

– Slike systemer har vært benyttet i dagligvarehandelen og andre butikkjeder i en årrekke, så det er ikke noe ­risikabelt prosjekt. Også våre Granngården-­

MÅ HA: Distriktsrådsleder og gårdbruker Jøran Narum aksepterer både julepynt og termoser i butikken, så lenge han får tak i tilskuddsfôr og andre ting han trenger til sin daglige drift.

«Jeg begynte ikke i butikk for å telle opp og bestille v­ arer, men for å hjelpe kunder med å løse ­problemene deres.»

Peter Lunden Butikksjef

butikker i Sverige har testa systemet et par år med godt resultat, forteller Torkildsen.

Mer tid til kundene Den tida butikksjef Lunden slipper å bruke på opptelling og bestilling av ­varer, kan han nå bruke på kundene.

– Det er jo kundemøter som er det morsomste. Jeg begynte ikke i butikk for å telle opp og bestille varer, men for å hjelpe kunder med å løse ­problemene deres. Kommer de for å kjøpe plante­ vernmidler, slår jeg av en prat og forsikrer meg om at de har både verne­ utstyr og filter til sprøyta. Når bønder kommer til Felleskjøpet forventer de at vi som er ansatt her vet litt om land­

bruk og er interessert i hverdagen og ­utfordringene deres, sier butikksjefen.

Viktig med kompetanse At kompetanse er viktig for en ­faghandel som Felleskjøpet er både bonden og ­butikksjefen enige om. Butikksjefen gleder seg over at han nylig hadde 45 søkere til stillingen som assisterende butikksjef og at han endte opp med å ­ansette en ung bonde som driver med både melk og gris, og som tidligere har drevet både med sau og som entreprenør.

– Det gjelder å bygge gode lag. Nå har vi mange som er svært gode på butikkdrift, bygging av torg og utstillinger, samt kampanjer, men vi ønsket å styrke oss på landbruksbiten, forteller butikksjefen, som mener kompetansebygging er en kontinuerlig prosess.

– Har vi kampanje på motorsag er det viktig at alle som jobber her kan svare på de viktigste spørsmålene kundene har når det gjelder motorsag. Da tar vi gjerne fem minutter på morgenmøte hvor vi går gjennom produktene, slik at alle ­selgerne skal føle seg trygge på svarene når kundene spør. Kan man ikke svaret selv, må man vise dem til andre kolleger som kan mer om temaet, sier Lunden.

Mer pondus i forhandlinger Da Felleskjøpet kjøpte den svenske kjeden Granngården, var et av målene at Felleskjøpet skulle ha større pondus i forhandlinger med leverandører.

– Vi har selvsagt mer makt i ­forhandlingene når vi forhandler på vegne av over 220 butikker i Norge og Sverige enn da vi bare forhandlet for Felleskjøpet-butikkene, sier T ­ orkildsen.

Han forteller at bare fem prosent av vareutvalget var sammenfallende ved oppkjøpstidspunktet, men at nesten halvparten av sortimentet overlapper i dag. Mens landbrukssegmentet ­utgjør rundt 60 prosent av omsetningen i Felleskjøpets butikker, er landbruks­ omsetningen i Granngården lavere, 20 prosent.

– Granngården hadde en sterkere posisjon mot landbruket før, men fikk et sterkere forbrukerfokus i årene før vi kjøpte dem. Nå skal vi satse mer mot landbruk igjen. Blant annet skal vi nå begynne å selge DeLaval-produkter i tjue av de svenske butikkene, sier Torkildsen.

Gode landbrukstilbud I tillegg til mer skreddersydd ­vareutvalg, automatisk varepåfylling og synergi­ effekter med Granngården, har ­Torkildsen enda et grep i ermet for å ­imøtekomme landbrukskundenes behov.

– For å spisse oss tydeligere mot bonden har vi nå et eget bilag med gode tilbud på landbruksvarer i hvert eneste nummer av Samvirke. Vi håper og tror dette vil gjøre at bøndene opplever oss som enda mer relevante, sier Torkildsen. ­

SAMVIRKE

#02 2020

15

MELKEPRODUKSJON

FORNØYD: I seks måneder var det fjøsbygging fra seks om morgenen til midnatt. Det var slitsomt, men også tilfredsstillende å ha gjennomført et så stort prosjekt som familie, synes Kjersti.

Fleksibelt firebarnsliv med nytt robotfjøs MOLDE: Etter flere runder i tenkeboksen valgte Kjersti Ellingsgård og Amund Bjørkli å investere i en framtid som melkeprodusenter. Nytt fjøs og melkerobot har gitt familien en helt ny hverdag.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

16

SAMVIRKE

#02 2020

ENKEL FÔRINGSLINJE: Kjersti kjører inn grovfôr på palle med jekketralle for et par–tre dager av gangen.

K

jersti ønsker velkommen til familiegården på Bolsøya utenfor Molde en vinterdag som er så vakker at postkortmotivene står i kø. Myk, hvit snø på tuntreets greiner og på jordene. Gult tømmerhus med Romsdalsalpene i bakgrunnen. Rød låvevegg mot blå himmel. Kjersti ønsker velkommen til lunsj inne i huset med ti måneder gamle Jenny på hoftene. Storesøster Elida (6) er også hjemme, fordi hun er syk. De to midterste barna er i barnehagen.

– Amund er sivilingeniør og jeg er syke­ pleier. Vi hadde ikke hatt noe problem med å finne oss andre jobber, men når alt kommer til alt blir det et verdispørsmål.

Det handler om å gi barna den samme, gode oppveksten som jeg selv har hatt.

Nærhet til dyr og naturen, hele livsstilen, oppsummerer Kjersti. Hun innrømmer at det tok litt tid å psyke seg opp til å sette seg i så stor gjeld som et nytt fjøs krever. At flere unge kolleger i nærheten har gjort samme valget de siste åra, gjorde avgjørelsen lettere.

– Areal er det nok av her. Da jeg vokste opp var vi seks melkeprodusenter her i bygda, nå er vi bare to. Det er fint å ha all jorda i nærheten, men skiftene er ikke så rasjonelle og store. Det er snakk om småflekker mellom bolighus og offentlige bygg. 300 dekar fordelt på førti skifter. Det største skiftet er 28 dekar og

det minste er bare to, forteller melke­ produsenten.

Landbruks-ambassadør Kjersti ble kåret til Årets Felleskjøpetprofil i 2016. Utmerkelsen fikk hun for å ha profilert norsk landbruk på en god måte. Hun var blant annet hovedperson i reklamefilmen «Takk til bonden», som rulla og gikk på norske tv-skjermer det året. Filmen bidro ikke bare til stolthet internt, men til respekt og forståelse for bondens hverdag hos folk flest.

Kjerstis engasjement lever i beste velgående også i dag. Hun er frem­ deles leder for det lokale bondelaget, tillitsvalgt for Felleskjøpet og generell framsnakker av norsk matproduksjon.

Med nytt fjøs er framtidsplanene klare.

– Kanskje satser vi også på litt ysting etter hvert. En dag vi hadde vært på Felleskjøpet med noen rundballer på hengeren, kom en mann løpende etter oss. Det viste seg å være en syrisk flyktning som hadde drevet ysteri i Aleppo før han måtte forlate alt. Med han på laget håper vi å kunne starte ysteri på låven, forteller Kjersti.

Mer fleksibilitet med robot Det gamle fjøset er fra 1935, med påbygg fra 1970 og 1990. Det er i god nok stand til at det kan brukes til ungdyr og småkalver. Det nye fjøset er derfor en rein melkeavdeling med 40 liggebåser.

Siden kvota er på 200 liter, avdråtten

rundt 10 200 kilo EKM per ku og det foreløpig ikke er behov for alle båsplassene til melkekyr, skal den ene enden av fjøset brukes til ammekyr. Da fjøset skulle bygges hadde Kjersti og Amund hver sine kjepphester. Amund, som er to meter lang og ikke særlig glad i å melke, stilte krav om robot.

– Jeg har alltid vært veldig glad i å melke, så robot var ikke noen forutsetning for meg, men jeg merker jo at vi har fått en helt annen hverdag nå. Før måtte jeg opp grytidlig for å gjøre ferdig morgenstellet før Amund skulle på jobb. Nå venter jeg med morgenstellet til etter at resten av familien er sendt til jobb, skole og barne­ hage. Nå tar jeg morgenstellet klokka ni og kveldsstellet etter at alle barna har lagt seg, ler Kjersti. Hun ser ikke for seg at det skal være slik for bestandig, men gleder seg over at roboten gir mulighet til å følge opp barna på en annen måte enn man kan gjøre når fjøsstellet kommer midt i den tida der andre gjør lekser, kjører på ballett- og fotballtrening og går på foreldremøter.

Trefjøs og enkel fôringslinje I tillegg til kravet om robot, ville Kjersti og Amund ha trefjøs og enkel mekaniseringslinje til grovfôret.

Teknikkinteressen er ikke spesielt sterkt utviklet hos Kjersti, så hun ville ha det så enkelt som mulig. I og med at hennes tro på tyngdekraften er mye sterkere

SAMVIRKE

#02 2020

17

MELKEPRODUKSJON

enn interessen for å fikse ødelagte gjød­ seltrekk, falt valget på skraperobot og fire meter høy gjødselkjeller under hele bygget. Rundballer på palle kjøres inn med jekketralle for et par-tre dager i slengen.

– Vi lurte på om vi skulle droppe fôrsentral for å spare litt penger, men jeg er veldig glad vi valgte å bygge det. Nå kan vi kjøre inn en stor haug med rundballer samtidig, slik at vi slipper at de er fulle av snø, sier Kjersti. Hun peker på et område nedenfor gården.

KUKOMFORT: Kjersti og Amund har bygget liggebåsene i tre fra egen skog. De har investert i ekstra ku-komfort i form av 125 centimeter brede liggebåser, 65 millimeter høye Wing-flex-liggemadrasser og elastiske brystplanker av typen Ergoboard.

«Jeg har alltid vært veldig glad i å melke, så robot var ikke noen forutsetning for meg, men jeg merker jo at vi har fått en helt annen hverdag nå.»

Kjersti Ellingsgård

– Der hogg vi skog som vi brukte til å bygge opp liggebåsene og det ene fôrbrettet. Tre er billigere enn betong, særlig når det kommer fra egen skog.

Vi kunne også gjøre arbeidet selv, og hvis noe går i stykker, er det enkelt å reparere, sier melkeprodusenten. Ekstra tilskudd for å bygge i tre var ikke innført da Kjersti og Amund sendte søknaden til Innovasjon Norge, men kom som en bonus midt i prosessen. Salgskonsulent på I-mek, Lars-Markus Svensson, som har planlagt fjøset innvendig sammen med bøndene, forteller at ekstra tilskudd for å bruke tre i byggeprosessen har ført til store endringer i markedet for trefjøs.

– Kjersti og Amund var så tidlig ute at det i praksis bare var Alvdal Skurlag som kunne levere, men når vi planlegger nye trefjøs i disse dager har vi gjerne seks–sju leverandører som leverer tilbud på selve fjøskassa, forteller Lars-Markus.

Dyrevelferd Best mulig dyrevelferd var også et svært viktig mål for Kjersti og Amund i planleggingsprosessen. Enkel tilgang til beite var en selvfølge. I tillegg kom kubørster, 125 centimeter brede liggebåser, 65 millimeter høye Wing-flexmadrasser og brystplanker av typen elastiske Ergoboard fra Kraiburg.

Veggene og taket er isolert, men venti­ lasjonen er naturlig. Det er vindbremseduk langs begge langsidene og lyskipp i taket, noe som bidrar til god luft og mye lys, uten at en eneste vifte er i sving.

– Hør så rolig det er her, sier Kjersti, før ei kvige rauter så høyt og sårt som bare ei som nettopp er skilt fra kalven sin kan gjøre. Vanligvis tar Kjersti og Amund kalven straks den er født, slik at det ikke dannes noe bånd mellom kua og kalven, men i dette tilfellet kom kalven tre uker før termin og fikk gå med mora ett halvt døgns tid før Kjersti fant den i løsdrifta.

BÆREKRAFTIG: Kjersti og Amund ville ha trefjøs. De brukte Alvdal Skurlag som leverandør av fjøskassa.

18

SAMVIRKE

#02 2020

– Drømmen er å kunne legge til rette for at kua og kalven kan gå sammen en

PARALELLT TILBYGG: Det nye melkekufjøset er bygget parallelt med det gamle fjøset. Småkalver og ungdyr skal fremdeles stå i gammelfjøset. Fjøset er tegnet av Lars-Markus Svensson i Felleskjøpet I-mek.

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

DS-HD Helsveist Lengde 3400 CC Mellom 3490-3640 8 Eteåpninger

6 5

Revnr.

Stolpeplan ku forbrett Fronter og Gitter

01.10.19 04.05.19

Revideringen gjelder

Tiltakshaver:

Kjersti Ellingsgård Ellingsgården 6457 Bolsøya

Dato Tegnet av:

Tegnet dato:

Prosjektnummer:

Kontroll av:

Målestokk:

1225

LMS JS

190218 1:100

Prosjekt:

VMS Fjøs Tegning:

stund etter kalving. Siden vi har såpass god plass inni gamlefjøset tror jeg det kan være mulig å få til et opplegg hvor kua har tilgang til kalven via en smart­ gate i nærheten av roboten, sier Kjersti.

Likviditetsutfordringer Totalkostnaden på fjøset kom på 7,5 millioner. Paret fikk 1,5 millioner i til­ skudd fra Innovasjon Norge og 200 000 kroner i tretilskudd.

Hun følger spent med på ku-kalvprosjektet på NMBU, hvor slike smart­ gater testes ut.

– Vi var ikke så strategisk smarte da vi søkte tilskudd. I søknaden vi sendte inn, hadde vi kutta til beinet. Vi endte opp med å bruke mer enn vi hadde budsjettert med og kunne nok fått mer støtte om vi hadde lagt inn større sikkerhetsmargin i søknaden vi sendte, sier Kjersti. Hun er glad for at de fikk innvilget lån i Innovasjon Norge, men vil gjerne advare kolleger om at lån fra Innovasjon Norge kan føre til likviditetsutfordringer.

Krevende tomt Tomta fjøset er bygget på, bød på en del utfordringer. Rett utafor fjøsveggen, er det tjue-tretti meter rett ned. Dette gjorde at tegningene måtte endres helt fram til siste slutt, fordi det rett og slett var usikkert hvor bredt bygget kunne bli.

– Det var så krevende å få ting inn på byggeplassen at entreprenøren kom med stor gul byggekran for å få det til. Det er ikke så vanlig i fjøsprosjekter, forteller salgskonsulenten. Skråningen på utsiden av fjøset gjorde også at familien endte opp med en fôrsentral som er smalere enn resten av fjøset, fordi full bredde ikke var en mulighet.

– Renta er lavere der enn mange andre steder, men det er viktig for folk å vite at det ikke er et vanlig byggelån, men at du må legge ut for fakturaene og få utbetalt lånet etterskuddsvis. Da gjelder det å ha både stålkontroll på økonomien og en ordentlig driftskreditt, sier gårdbrukeren.

NY Bygg

Tilpasningsdyktige dyr Kjersti synes både innkjøringen i robot og tilvenning til løsdrift gikk overraskende bra. Ideelt sett burde dyra flytta inn i robotfjøset rett fra beite, for da er rangen allerede oppgjort. Kjersti og Amund melka første gang i det nye fjøset 26.november 2019, men om Kjersti skulle gjort det om igjen, ville hun laget et midlertidig beite rett utafor fjøset selv om det var midt på vinteren, slik at dyra kunne krangle ferdig der før de flytta inn i sitt nye hjem.

– Det hadde vært mindre arbeid å gjerde inn et lite midlertidig beite og la dem gjøre opp rangen ute, enn å legge opp til at dyra skal finne sin plass i hierarkiet på et spaltegulv de ikke er vant til å gå på.

Hadde vi latt dem krangle fra seg ute, hadde vi nok fått mindre klauvproblemer, sier Kjersti, som gleder seg til resten av karrieren i nytt fjøs.

SAMVIRKE

#02 2020

19

Tegningsnummer:

001

BÆREKRAFT

Kim Viggos klimakur LILLESTRØM: Kim Viggo Weiby kjenner ingen klimaskam over å ha fjøset fullt av ammekuer og mener det er viktigere å fokusere på bærekraft i vid forstand enn bare på klimagassutslipp.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

S

amvirke besøker ammekuprodusent Kim Viggo Weiby sammen dag som Klimakur 2030 blir overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Selv ikke tre nyfødte kalver som spretter lekent omkring i halmen kan fjerne frustrasjonen bonden føler etter å ha hørt hovedinnholdet i rapporten.

– Dette er ikke noen god dag for alle oss som er opptatt av bærekraft, kultur­ landskap, biologisk mangfold, matsikkerhet og bosetting i distriktene, sier gårdbrukeren. Selv har han slett ikke tro på at verken 70 prosent reduksjon i den norske ammekupopulasjonen, 5 000 færre bønder eller gjengroing av en ­million dekar jordbruksareal vil være noen god måte å redde klimaet på.

Ingen klimaskam Kim Viggo ser utover besetningen bestående av 24 ammekyr av rasene tiroler gråfe og hereford. Fjøset bygde han sammen med samboer Hans Johan Grjotheim etter å ha kjøpt gården på Enebakkneset på det åpne markedet for tre år siden. Kjenner han klimaskam over å ha bygget nytt fjøs til ammekyr i ravinelandskapet i Akershus? Absolutt ikke. Tvert imot har han aldri følt seg så i pakt med naturen og kretsløpene som etter at han ble ammekuprodusent. Når han slipper kyr og kalver på beite i mai, vel vitende om at de skal livnære seg utelukkende av beitegras, som vi

20

SAMVIRKE

#02 2020

mennesker ikke kan spise, til tidlig i oktober, tenker han at riktigere og bedre enn dette blir ikke matproduksjon.

– Jeg mener det blir helt feil å fokusere så ensidig på klimagassutslipp. Hadde klimagassutslipp vært eneste og viktigste faktor å ta hensyn til, burde kyrne trolig stått inne, og oksene fått fri tilgang på kraftfôr, fordi da får de størst tilvekst.

Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig og ha en bredere tilnærming til bærekraft. Hovedstrategien må være å produsere mest mulig norsk mat på de ressursene vi har tilgjengelig på gården.

Norge er og blir et grasland og da har drøvtyggerne en svært sentral rolle. Hvis forbruksmønsteret virkelig endrer seg og folk kutter kjøttet til fordel for gulrøtter og poteter, må vi bønder ta dette inn over oss, men vi kan ikke risikere å legge ned vår egen matproduksjon uten å vite hva som erstatter denne produksjonen.

Det vil være helt tragisk hvis vi legger ned norsk matproduksjon for å være best i klimaklassen og samtidig fortsetter å spise importert kjøtt og ost fra andre siden av jorda med betydelig høyere klimaavtrykk, sier Kim Viggo.

Beiting binder karbon Et viktig poeng for Kim Viggo er verdien beitedyr har på kulturlandskap, biologisk mangfold og karbondbinding i jord. Selv får han støtte fra regionalt miljøprogram (RMP), fordi dyra hans bidrar med åpent landskap, økt biologiske mangfold og

OPPTATT AV BÆREKRAFT: Kim Viggo Weiby tenker mer på kyr og klimagassutslipp enn de aller fleste andre. I tillegg til å være ammekuprodusent tar han doktorgrad på metanutslipp fra kyr.

SAMVIRKE

#02 2020

21

BÆREKRAFT

GOD DYREVELFERD: At dyra skal ha det bra både inne og ute, er en selvfølge for Kim Viggo.

BYGDE OM: Ammekufjøset på Søndre Ødeby var grisehus da Kim Viggo og Hans Johan kjøpte gården for tre år siden.

bedre kår for sjeldne arter i ravinedalene.

I tillegg kommer karbonbindingseffekten ved å ha beiter i stedet for kratt. I varmere strøk skjer brorparten av karbonbindinga over bakken, men i kaldere strøk, skjer derimot mesteparten av karbonbindinga blant røtter, meitemark og mikroorganismer under bakken. Når Kim Viggos kuer beiter gjennom hele sommeren, danner engvekstene dype og store røtter, som binder store mengder karbon i bakken.

var våte baller og tørre baller, baller med og uten ensileringsmiddel, tidlig og seint slått gras, gras med ulikt kløverinnhold og ulik alder.

– Vi kan ikke se bort fra denne effekten.

Denne effekten må inn i regnskapene.

Utslipp som inngår som en naturlig del av karbonkretsløpet er annerledes enn utslipp fra svart karbon, sier bonden.

Doktor metanutslipp For den som måtte tro at Kim Viggo er motstander av det viktigste landbruks­ retta forslaget i Klimakur 2030 bare fordi han er redd for å miste jobben eller ikke bryr seg om klimautfordringene, kan vi ile til å si at kjøttprodusenten er langt over gjennomsnittet opptatt klima.

Hadde det vært arrangert norgesmester­ skap i antall timer i døgnet folk bruker på å tenke på kyr og klimagasser, hadde trolig Kim Viggo kommet langt opp på resultatlistene. I tillegg til å være kjøttprodusent, er han nemlig i gang med en doktorgrad om metanutslipp fra kyr. Det er de siste tre årene samla inn nesten hundre rundballer fra hele landet for å komme til bunns i hvordan gras­ kvaliteten påvirker metanutslipp. Det

22

SAMVIRKE

#02 2020

– Hypotesen er at bedre grovfôrkvalitet gir lavere metanutslipp. Stemmer hypotesen blir det enda viktigere å øke kvaliteten på grasavlingene her i landet, forteller han. Han forteller også at en arbeidshverdag i forskningskretser har gitt han troen på at det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra norsk landbruk uten å måtte redusere mat­ produksjonen.

jeg er ikke villig til å risikere svakfødte kalver når det koster såpass lite å være på den sikre siden. Jeg har hatt gode diskusjoner med fagkonsulenten i Felleskjøpet, og vi har satt opp en for­ nuftig fôrplan, sier ammekuprodusenten.

Bedre grovfôr I tråd med verdisynet om at norsk mat i størst mulig grad bør produseres på norske ressurser, er hovedfokuset til Kim Viggo og Hans Johan nå å forbedre grovfôret.

Føre var Selv om Kim Viggo er en langt over gjennomsnittet godt skolert agronom med både master i husdyrvitenskap og påbegynt doktorgrad, har han erfart at teori og praksis er to ulike ting. Når han tenker tilbake på sin karriere som fôringsrådgiver i Felleskjøpet, tenker han at han var mer skråsikker fra kontor­ pulten sin på Lillestrøm enn han er når han nå står med begge beina i fjøsstøvlene.

– Jeg skulle ønske Norge var selvforsynt på proteinvarer, men der er vi ikke enda.

Den stive leirjorda på gården vår er antakelig dårlig egna til å dyrke åker­ bønner, men det er viktig å ikke glemme at også gras er en viktig kilde til protein.

Tidlig høsta gras kan ha et proteininnhold på godt over 160 gram per kilo tørrstoff. Ved å dyrke bedre gras, kan vi redusere proteinbehovet i kraftfôrblandingen vi bruker og dermed bli min­ dre avhengig av importerte kraftfôrråvarer. Det er en god bærekraftskur, sier gårdbrukeren. Han kunne godt tenke seg å bruke en soyafri kraftfôrblanding, men i år tillot ikke grovfôrkvaliteten det.

– Vi tar grovfôrprøver av alle slåttene og når jeg ser på disse grovfôranalysene og på kraftfôret vi bruker, vet jeg at jeg rådgiver Kim-Viggo ville sagt at det ikke er behov for noe tilskuddsfôr, men som bonde, er jeg mindre villig til å ta risiko.

Det kan hende det er unødvendig, men

– Jeg heier på all utvikling som går i retning av norskproduserte protein­ råvarer, men fram til vi har et godt alternativ til bærekraftsertifisert soya, er det viktigste for meg at dyra får de næringsstoffene de trenger, til en pris som er overkommelig for bonden og som

– Det skjer så mye spennende både på teknologi, avl og fôringsfronten.

GRASBASERT: Ammekyrne på Søndre Ødeby beiter i ravinedalene som omkranser gården fra mai til oktober.

Slik fôres dyra på Søndre Ødeby forbrukeren er villig til å betale, sier Kim Viggo. Fra sin tid som produktsjef for kraftfôr i Felleskjøpet vet han at soya er kontroversielt. Han har flere ganger vært i paneldebatter hvor miljøorganisasjonene har kalt norsk landbruk soyabasert.

– Da er det viktig å minne om at kraft­ fôret til norske kyr bare inneholder rundt åtte prosent soya og at halvparten av totalrasjonen til mjølkekua, og enda mer hos ammekua, er gras. Norske kyrs diett er i høyeste grad basert på kortreiste varer som gras og norsk korn, i tillegg til biprodukter som ikke kan brukes som menneskemat, oppsummerer gårdbrukeren.

Nytt utstyr gir fleksibilitet Blant tingene Kim Viggo gleder seg til, er ny vekstsesong, for i fjor mener han at han bomma på grovfôrstrategien.

– Strategien i fjor var å utsette høstinga av førsteslåtten for å få større mengde, og bruke det i perioden før kalving istedenfor ammoniakkbehandla halm.

Så var planen å høste en andreslått med høyere tørrstoff og mer energi og protein som kunne brukes til oksene og kyrne etter kalving. Men vi venta nok litt vel lenge på førsteslåtten, også spilte ikke værgudene helt på lag heller. Jeg ser at kuene sorterer ut for mye og fôret er nok heller ikke kutta godt nok. Heldigvis kommer det alltid nye muligheter. I år blir strategien å høste alt graset tidligere og heller bruke ammoniakkhalm i den perioden hvor kuene trenger dette. Det er viktig å ha topp kvalitetsfôr til oksene og kuene etter kalving, sier amme­ kuprodusenten.

Denne våren skal det investeres i nytt grasutstyr på gården, slik at bøndene blir mer fleksible.

– Med eget utstyr kan vi slå akkurat når det er optimalt for graset og ikke når det er optimalt for entreprenøren, avslutter kjøttprodusenten. Han er mer enn klar for å kjempe for at kua skal bli sett på som en del av løsningen på det grønne skiftet og ikke som en klimaversting.

Ammekyrne på Søndre Ødeby gård går på beiter i ravinelandskapet fra mai til oktober. Fra innsett til kalving får de en halv kilo Formel Ammeku konsentrat per dag. Rundt ­kalving innføres nytt kraftfôrslag.

Da er det Formel Biff som gjelder og mengdene trappes opp til to–tre kilo om dagen avhengig av hold og melkemengde. Ammekyrne trappes ikke opp på kraftfôr før kalving, fordi Tiroler Gråfe har relativt mye melk selv uten opptrapping.

Kalv støttefôres med litt Formel kalv i kalvegjømmet i fjøset før beiteslipp og ved behov i slutten av beitesesongen. Etter avvenning får oksekalvene tre kilo Formel Biff fram til jul og 3,5 kilo etter jul fram mot livdyrsalg eller slakt.

SAMVIRKE

#02 2020

23

FÔRING

– Norske bønder er et forbilde på bærekraft Bærekraftdirektør Juliana Lopes i det ­brasilianske selskapet Amaggi mener norske bønder er et forbilde for hele verden når de kompromissløst velger bærekraftig soya i kraftfôret sitt.

Tekst: Camilla Mellemstrand

S

oya fra Brasil. Tre ord som gir forskjellige assosiasjoner av­hengig av hvem du snakker med. Snakker du med fôrutviklere er soya en uovertruffen protein­kilde som harmonerer perfekt med norsk gras og korn og som bidrar til å møte norske husdyrs proteinbehov samtidig som man fremdeles kan opp­ rettholde høy norskandel på fôrbrettet.

Spør man Fremtiden i våre hender dukker det opp bilder av nedsvidd regn­ skog, forurensa drikkevann, fortrengte urfolk. Spør man mannen i gata mener 43 prosent at redusert forbruk av soya er det viktigste norsk landbruk kan gjøre for å bli mer klimavennlige.

Alger og treflis Det arbeides på mange fronter for å finne alternativer til den omdiskuterte soyaen.

Folvengaard vant nylig Landbrukets innovasjonspris for sitt arbeid med å dyrke mikroalger som kan erstatte soya i fôr. Det er flere år siden Felleskjøpet Fôr­ utvikling serverte den første ­kyllingen som var fôra opp på proteinrike gjær­ celler laget av norsk treflis. Norske bønder oppfordres til å dyrke både åkerbønner og grovfôr av høyere kvalitet for å redusere behovet for importert protein, men foreløpig er det langt fram til å finne noe som kan konkurrere med soya både på pris, kvalitet og volum.

Soya kommer derfor trolig til å være en liten, men viktig andel av ­kraftfôrrasjonen også framover. Er det noe vi kan leve med? Det har vi avtalt et møte med brasilianske Juliana Lopes for å finne ut av. Vi møter henne i Oslo en januardag. Hun har høyhælte spisse pumps som er svært uegnet for

24

SAMVIRKE

#02 2020

norsk vintervær. Hun har tjukk boble­ jakke for å kompensere for 40 graders temperatur­forskjell fra hjemlandet. Men først og fremst har bærekraftdirektøren i et av Brasils største soyaselskaper, Amaggi, et viktig budskap hun vil dele med norske bønder og forbrukere.

Noen dager før vi møtes fikk hun ­kommunisert budskapet til hundrevis av tilhørere på Kornkonferansen. I dag gjentar hun budskapet over en kopp brasiliansk kaffe på en café i Oslo.

– Det er ingen grunn til å stille seg i skammekroken. Norske bønder bør være stolte av sin soyaimport. Norge setter standarden for bærekraftig ­soyaproduksjon. Norge er ikke bare opptatt av fine ord, men viser at det finnes handlings- og betalingsvilje for

soya som er produsert på en ­bærekraftig måte. Dere har ikke latt hvert e­ nkelt kraftfôrselskap eller hver enkelt bonde sette sine etiske standarder, men i fellesskap bestemt dere for at all ­soyaen dere kjøper til kraftfôr skal være avskogingsfri og bærekraftsertifisert.

Norge er gullstandarden i verden på dette feltet, sier Lopes.

Bærekraftsertifisert All brasiliansk soya som ender i kraft­ fôret til norske bønder er såkalt Pro­Terra-sertifisert. Det aller meste kommer fra selskapet Amaggi. Av totalproduksjonen på 360 millioner tonn soyabønner som produseres i verden hvert år, er bare sju-åtte millioner tonn bærekraftsertifisert. Hele ti prosent av denne ansvarlige produksjonen går til det norske markedet.

I FREDRIKSTAD: Soyabønnene som kommer til Norge med båt foredles hos Denofa. Denofa eies av Amaggi, ledende eksportør av ikke-genmodifisert og bærekraftsertifisert soya fra Brasil. Foto: Denofa.

KLIMAEFFEKTIV PLANTE: Soyabønnene har et proteininnhold på nærmere 50 prosent, mens alternativene har et proteininnhold på 25–35 prosent.

Fordi soya kan høstes to ganger per år, med en maisavling mellom, er avlingen per arealenhet svært høy.

BÆREKRAFTDIREKTØR: Juliana Lopes mener norske bønder er et forbilde for hele verden, fordi de kompromiss­løst etterspør bærekraftsertifisert soya, selv om denne er dyrere enn annen soya.

– I Amaggi har vi seks egne gårder, samtidig som vi kjøper soya fra 4 000 gårder. Alle våre egne gårder, pluss 400 av de tilknyttede produsentene ­oppfyller bærekraftskriteriene for å levere ­ikke-genmodifisert soya til Norge, for­klarer Juliana Lopes. Lista over ­kriterier for å bli ProTerra-sertifisert er lang. Soyaen skal blant annet ikke komme fra areal som ble avskoget etter 2008 og soyaen skal ikke være genmodifisert.

sertifisert soyaimport til kraftfôr. Fordi dere er villige til å betale for det, gir dere brasilianske bønder incentiver til å produsere soya på den mest bærekraftige måten, sier direktøren. Hun skulle ønske flere importland kunne følge Norges eksempel.

i drift. I delstaten Mato Grosso har man nå lagt om produksjonen på store land­ områder fra ekstensiv beiting til dyrking av både soya, mais og beitegras i en og samme sesong. Det er et godt eksempel på at man ikke alltid må rydde mer land for å øke produksjonen, sier Lopes.

– Om Norge skulle slutte å kjøpe soya fra oss, ville vi garantert fått solgt soyaen vår til Kina eller andre, men vi kunne ikke opprettholdt den samme ­standarden hvis kunden ikke er villig til å betale for dette. Da er det klima og plantene som betaler prisen, sier Lopes.

Må lønne seg Når alt kommer til alt handler det meste om penger. Juliana Lopes mener vi må tenke mer som verdensborgere. Hvis regnskogen i Brasil skal bevares, må det rett og slett bli mer lønnsomt å bevare dette økosystemet enn å hugge skogen og flere må dele regningen.

– Amaggi og Greenpeace tok initiativ til Soya-moratoriet, en avtale om at ingen brasilianske selskaper skal kjøpe soya som er dyrket på areal i Amazonas som er avskoget etter 2008. Heldigvis fikk vi hele den organiserte delen av bransjen med på laget. Denne avtalen har gjort at soyaindustrien avskoger mye mindre i regnskog i brasiliansk Amazonas nå enn tidligere. Bare 1,14 prosent av avskog­ingen i brasiliansk Amazonas skyldes soya, forklarer Juliana Lopes.

101 tilleggskrav Bærekraftdirektøren opplyser at soyaen som går til Norge oppfyller 101 tilleggs­ krav utover minimumskravet om at den er avskogingsfri.

– Kravene omhandler alt fra god agronomi og miljøkrav til krav om ­arbeidernes rettigheter og et godt forhold til lokalsamfunnet, forklarer Lopes. Flere av produsentene hennes er ­interessert i å tilpasse seg de strenge kravene, men foreløpig er ikke etter­ spørselen høy nok.

– Norge og Sverige er i en særstilling i verden ved at dere har 100 prosent

Fortsatt avskoging Selv om soyaselskapene er enige om å ikke produsere soya på arealer som er avskoget etter 2008, foregår det frem­ deles avskoging i Amazonas. Beiting er nå hovedårsaken til avskoging av Amazonas, men flere miljøorganisa­ sjoner mener soyaproduksjonen bidrar indirekte. Fordi soyaproduksjon ofte foregår på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg, flyttes beitedyra inn i andre områder, gjerne i regnskogen, påpeker Regnskogfondet og Fremtiden i våre hender. Juliana Lopes mener dagens avskoging hovedsakelig kan forklares med dårlig lovverk, dårlig politisk styring, fattigdom, korrupsjon og at det ikke er nok betalingsvilje til å ta vare på regnskogen.

– Vi trenger ikke å hugge mer skog, selv om vi vil øke både soyaproduksjonen og produksjonen av storfekjøtt. Mye av regnskogen som hugges, brukes i dag til lavproduktive beiter. Det er et stort potensial i bedre agronomi og høyere avlinger på de arealene som allerede er

– Nå er det slik at individuelle bønder bærer kostnaden ved å bevare den delen av regnskogen og ­savanneskogen som finnes på gårdene deres. Eier du land i Amazonas, må du ifølge loven ­bevare minst 80 prosent av den naturlige vegetasjonen uten noen form for ­kompensasjon. Det kan føles ­urettferdig for de som eier jorda. Men selv om bøndene skulle fått kompensasjon er problemet langt fra løst. 95 prosent av avskogingen er ulovlig og skjer utenfor gårdene. Vi får ikke slutt på avskoging, før vi får bukt med korrupsjon, kriminalitet og fattigdom. På generelt grunn­lag må vi lage systemer hvor det lønner seg for mennesker og bedrifter å ta vare på miljøet. Den sertifiserte soyaen er en solskinnshistorie, en del av løsningen, fordi den viser at det går an å endre både mentalitet og produksjons­ måter i en mer miljøvennlig retning, hvis det bare finnes et marked som vil betale kostnaden, avslutter bærekraftdirektøren.

SAMVIRKE

#02 2020

25

FÔRING

Soyaforbud vil gi lavere norskandel Gras Grønnfôr Norsk korn Soya Raps Mais Importert korn Annen import

82 PROSENT NORSK: Oversikten viser hvordan norske husdyrs diett var sammensatt fra 2014–2018. Soya utgjorde fire prosent av totalrasjonen.

Et av soyaens ­dilemmaer er at mindre soya vil fortrenge norsk korn i kraftfôret.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Amaggi

F

ør administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling vil si noe som helst om ­konsekvensene av å bytte ut soya med noe annet, vil han bare ha på det rene at norske husdyr først og fremst har en norsk diett.

– Sett under ett spiser norske husdyr 82 prosent norsk. Soya utgjør bare fire prosent av totalrasjonen, sier Knut Røflo.

Høyt proteininnhold Han forklarer at hovedfordelen med soya er at den har svært høyt proteininnhold.

– Soya har et proteininnhold på nærmere 50 prosent, mens alternativer som åker­ bønner, raps og solsikke har et protein­ innhold mellom 25 og 35 prosent. For å sitte igjen med samme proteinmengde, må vi altså tilføre større mengder importert proteinråvare, noe som gir mindre plass til norsk korn i kraftfôret,

26

SAMVIRKE

#02 2020

sier Røflo. Han mener det er viktig å tenke helhet.

– Soyaproduksjonen gir svært store avlinger per arealenhet sammenliknet med raps og solsikke, fordi du kan høste to ganger i året, og til og med dyrke mais mellom de to innhøstingene. Det totale klimaavtrykket for raps og solsikker er derfor høyere enn det totale klima­ avtrykket for soya, forklarer fôrutvikleren.

Dyre gjærbakterier Felleskjøpet er en av bidragsyterne i prosjektet Foods of Norway, som tar sikte på å finne alternativer til soya.

Forskerne har kommet langt på vei med å fremstille en proteinrik gjærbakterie laget av norsk treflis, men foreløpig er kostnaden for høy.

– Skulle vi erstattet soya med gjærprotein fra trevirke, måtte vi dobla prisen på kraftfôret. Det er ikke mulig hvis ikke forbrukerne vil betale mer for kjøttet, eggene og melka. Selv om vi skulle klare å halvere prisen på denne råvaren i løpet av fem år, tror jeg fremdeles prisen er for høy til at dette blir et realistisk alternativ, sier Røflo.

Krevende insektregelverk Røflo forteller videre at Felleskjøpet følger nøye med på insektfronten og på utviklingen i mikroalgeproduksjon.

– Det finnes kommersielle insekt­

fabrikker både i Europa og Asia, men både kostnaden og norsk regelverk gjør det vanskelig å benytte insekter foreløpig. Når det gjelder mikroalger, er det snakk om at dette kan bli neste ­generasjons biodrivstoff. Hvis man ­lykkes med dette, vil det bli snakk om store volumer, med protein og fiber­ fraksjoner som restavfall. Dette kan være aktuelt som fôrråvare, sier Røflo.

Han legger til at animalsk protein er en potensiell mulighet, men at dette isåfall krever store regelverksendringer inter­ nasjonalt, fordi EFSA ikke godtar bruk av animalsk protein i kraftfôr.

– Vi kan dyrke en del åkerbønner i Norge og vi kan forbedre grovfôret. Det er viktig å ikke glemme at også gras er en viktig proteinkilde, avslutter Røflo.

Dette er Felles­kjøpets soyafrie kraftfôrblandinger Drøvtyggere: • Formel Linnea • Formel Biff Kompakt • FK Proammon Bygg • Natura Drøv Viola

MÅ STILLE KRAV: Det holder ikke å sørge for at man selv kjøper sertifisert vare, hvis den man handler med, samtidig selger usertifisert vare til andre, mener Regnskogfondet.

– Ikke nok å kjøpe sertifisert

REGNSKOGRÅDGIVER: Ida Breckan Claudi.

Å slå seg til ro fordi man selv kjøper sertifisert vare er en uholdbar tilnærming til dagens Brasil, mener Regnskogfondet.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Regnskogfondet

R

egnskogfondet mener at alle som bruker brasiliansk soya i sin verdikjede må bruke sin kundemakt til å si tydelig fra at situasjonen i Brasil er uakseptabel. Utviklingen går i retning av mindre skogvern, mer avskoging og økt vold og press mot urfolksgrupper.

Svekkede statlige reguleringer av skogen gjør selskapers innflytelse viktigere enn noen gang.

eller ikke, uten at relasjonen brukes til å bremse avskogingen, sier rådgiver Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet.

– Vi mener det er uansvarlig å bevare handelsrelasjoner av en råvare, sertifisert

– Derfor må norske bønder tenke forbi sin egen verdikjede og kreve at l­ everan-

Opprettholder problemet Regnskogfondet mener at en soya­ leverandør som selger avskogingsfri soya til ett bevisst marked, men samtidig selger avskogingssoya til mindre ­bevisste kunder, er med på å opprettholde ­problemet.

døren av soya skal være avskogingsfri i hele sin virksomhet. Amaggi er i gang med å spore alle sine underleverandører og veien til å bli helt avskogingsfri er derfor kort. Det er viktig med ekstra press fra kundene for å få dem i mål.

Krav om avskogingsfrie ­leverandører, og ikke bare avskogingsfrie volumer til eget bruk, er noe den globale ­finansnæringen, deriblant Storebrand, i økende grad har tatt til orde for, så det er på høy tid at landbruksnæringa kommer etter og ­stiller samme krav, sier rådgiveren.

SAMVIRKE

#02 2020

27

TRAKTOR

Overlegent fraspark – og ni andre grunner til å velge 6R • Går du med tanker om å kjøpe en 6R? Her er ti gode grunner fra ekspertene i Felleskjøpet til hvorfor det er et godt traktorvalg.

• Verdensledende teknologi og de laveste driftskostnadene i bransjen har gjort den populære John Deere-serien til Norges mest solgte, konstaterer produktsjef Tore Glærum.

Tekst: Magnus Østby og Håvard Simonsen Foto: Håvard Simonsen

S

iden lanseringen i 2012 har John Deere 6R vært Norges mest solgte traktorserie i åtte år. Til sammen er det solgt over 3 000 John Deere 6R her i landet.

– At serien er blitt så populær skyldes at modellene er godt tilpasset behovene i norsk jordbruk og entreprenørdrift, og ikke minst de unike teknologiske egen­ skapene som John Deere har utviklet, sier Glærum. Han har invitert Samvirke med på en gjennomgang av de fremste fordelene maskinfolkene i Felleskjøpet ønsker å framheve ved 6R.

28

SAMVIRKE

#02 2020

avanserte transmisjoner, motorstyringer og hydraulikksystemer. Det er stort utvalg av ekstrautstyr og Glærum fram­ hever førermiljøet som et av markedets beste.

6R-serien omfatter 11 modeller med nominell effekt fra 110 til 250 hk og makseffekter fra 130 til 300 hk. Model­ lene er fordelt på fire chassisstørrelser med akselavstander fra 258 til 290 cm.

– John Deere bruker store ressurser på å utvikle effektive traktorer med lave drifts- og vedlikeholdskostnader.

Uavhengige tester og John Deeres egen drivstoffgaranti viser at de har lykkes.

Dette er avgjørende for de totale kostnadene gjennom en traktors livsløp, som er det viktigste for brukeren. Vi har dokumentert at det kan dreie seg om hundretusener i løpet av traktorens levetid, men dette får ikke alltid like stor oppmerksomhet i kjøpsøyeblikket. Du kan kanskje sammenligne det med at du ikke kjøper et billig hus hvis du vet at du må fyre for kråka, sier Glærum.

John Deeres R-modeller har høye spesifikasjoner og John Deeres mest

Her er noen av ekspertenes mange grunner til å velge John Deere 6R.

OVERLEGENT FRASPARK: John Deeres teknologi har overlegen virkningsgrad og får kreftene dit du trenger dem – ned i underlaget, konstaterer produktsjef Tore Glærum. Det gir økt trekkraft og mindre dieselkostnader.

1. Traktor med ryggrad John Deere 6R har en unik helramme som forbinder traktorens framaksling og bakaksling. Resultatet er et chassis med stor styrke hvor frontlaster og fronthydraulikk monteres rett i ramma. Motor og transmisjon er montert i ramma via fester som hindrer at støy og vibrasjoner brer seg til resten av traktoren, spesielt førerhytta.

2. Klasseledende virkningsgrad De større 6R-modellene kan overføre inntil 94 prosent av motoreffekten til trekkarbeid. Til sammenlikning har hovedkonkurrenten kun 80 prosent virkningsgrad. John Deeres høye virkningsgrad skyldes en helhetlig konstruksjon hvor motor, kjøling, drivlinje og elektronikk er optimalisert i alle ledd. For deg som bruker betyr det lavere driftskostnader, og at en John Deere med 250 hk har større trekkeffekt enn konkurrenten med 280 hk.

3. Mange og effektive transmisjoner Den trinnløse AutoPowrtransmisjonen har alltid minst 60 prosent mekanisk effektoverføring og fire hastigheter med 100 prosent mekanisk effektoverføring.

Transmisjonen tilbys med enkel kjørespak med passiv stopp, eller CommandPro programmerbar multispak og aktiv stopp.

DirectDrive er en mekanisk transmisjon med dobbeltkløtsj og 24 trinn fordelt på tre grupper.

Transmisjonen gir sømløse girskifter uten momentbrudd, og har hele 11 trinn i arbeidsområdet 4–12 km/h.

AutoQuad byr på inntil 24 mekaniske trinn og hastighetstilpasning ved skifte av gruppegir.

AutoQuad Plus har i tillegg automatiserte hurtiggir, mens AutoQuad Eco gir maks hastighet ved redusert turtall.

SAMVIRKE

#02 2020

29

TRAKTOR

4. Førermiljø i særklasse Med et innvendig volum på hele 3,3 m3, inntil 330 graders sikt, to fullverdige dører og vinduer som strekker seg langt ned, byr førerhytta til 6R på optimal komfort, romslighet og sikt. Enten du velger CommandArm med betjening i armlenet eller skjermmontert betjeningskonsoll, kan alle primære betjeningsorganer nås med minimale armbevegelser.

5. Omfattende skreddersøm Både traktoren selv og hvordan du vil betjene den kan tilpasses deg og dine behov. Få, om noen konkur­ renter kan tilby en tilsvarende valgfrihet som 6R. Enten du er husdyrbonde, planteprodusent, anleggsentreprenør, eller litt av hvert, finnes det en 6R-traktor nettopp for deg.

6. Gjerrige motorer med drivstoffgaranti Motorer med dobbel turbo og/eller variabel turbogeometri, høytrykks common-rail innsprøytning og intelligent ekstraeffekt (IPM) gir «seige» motorer. Her får du inntil 40 prosent stigning i dreiemoment og rask turtallsrespons.

Det betyr færre girskift og minimalt turtallsfall selv ved stor belastning. Adblue-forbruket er rekordlave to-tre prosent, takket være en kombinasjon av EGR, SRC og dieselpartikkelfilter. Bruker traktoren din mer diesel enn John Deere forventer, får du utbetalt merkostnaden krone for krone.

Bruker traktoren din mindre enn normen, får du utbetalt det dobbelt av hva du har spart!

30

SAMVIRKE

#02 2020

7. Olje så det holder John Deeres hydraulikksystem med lukket senter og trykk- og mengdekompensering gir olje kun når du trenger det. Avhengig av modell og dine behov, tilbys fire pumper med inntil 160 l/min, ved kun 1 500 o/min.

Systemet er lastkjennende (LS), som gir ytterligere optimalisering av oljeforbruket.

Det kan leveres seks ventiler bak og to foran, og alle er programmerbare med hensyn til mengde og tid via CommandCenterterminalen.

8. Presis og påpasset John Deere er markedsledende på presisjon. Autostyring med inntil 2,5 cm nøyaktighet, seksjonskontroll og Isobus gir deg det beste grunnlaget for presisjonskjøring og optimalisert produksjon med minst mulig innsatsmidler. Traktoren kan kobles opp til dine digitale skifte- og styringsverktøy for toveis overføring av eksempelvis kart og avlingsdata. Med JDLink kan du og din servicetekniker ha tilgang til traktoren i sanntid for fjernhjelp. John Deeres unike og avanserte logging av feilkoder kan forutse behov for service og skifte av vitale komponenter før en mulig skade og påfølgende driftsstans.

9. 100 prosent John Deere Kjøper du John Deere, kan du være trygg på at alt i traktoren er tilpasset og optimalisert uten kompromiss. John Deere utvikler alt selv og har 100 prosent kontroll på produksjon av både enkelt­ komponenter og komplette maskiner. Med mer enn 100 år som traktorprodusent tør vi påstå at ingen kan traktorer bedre enn John Deere.

10. Ryggdekning over hele landet Felleskjøpet har solgt John Deere i mer enn 40 år, og ingen maskinleverandører har et bedre utbygget servicenettverk.

Felleskjøpet er der du er og kan tilby et unikt serviceapparat og garantiavtaler for maksimal trygghet hvis uhellet er ute.

Mer enn 90 prosent av deleordrene ekspederes fra våre anlegg i Norge.

SAMVIRKE

#02 2020

31

TRAKTOR

Økt kostnadsfokus med drivstoffgaranti GJØVIK: Dieselgarantiavtale har gjort Snertingdal Bygg og Graveservice mer bevisst på drivstofforbruket sitt.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

I

fjor kjøpte brødrene Stian og Kjetil Brobakken to John Deere traktorer av typen 6215R. De takket ja til en dieselgarantiavtale, som i praksis betyr at de kan overvåke diesel­ forbruket sitt svært nøyaktig via JDLink.

Hvis dieselforbruket er høyere enn et normtall John Deere har satt for den aktuelle modellen, får de tilbakebetalt mellomlegget. Er dieselforbruket deri­ mot lavere enn John Deeres normtall, premierer John Deere innsatsen med å betale det dobbelte av mellomlegget.

– Dette er en måte for John Deere å vise at de tar drivstofføkonomi på alvor og at de ønsker å gjøre kundene sine mer bevisste på kjørestil og optimalisering av traktoren, sier produktsjef for traktorer i Felleskjøpet Agri, Tore Glærum.

40 prosent tomgang Denne dagen er produktsjefen og salgs­ konsulent Ingar Oddsæter på besøk hos brødrene Brobakken og de fire ansatte i entreprenørfirmaet Snertingdal Bygg og Graveservice AS for å følge opp diesel­ garantiavtalen. Hele arbeidslaget har tatt seg en pause i dagens arbeid for å gå gjennom dieselforbruket på de to nye arbeidshestene. Statistikken på JDLink viser at den ene traktoren har gått 761 timer totalt. Den har stått på tomgang 40

32

SAMVIRKE

#02 2020

prosent av tiden, og vært i arbeid eller i transport 60 prosent av tiden.

– Helt utrolig, står de virkelig så mye på tomgang? utbryter sjåførene, før de etter litt diskusjon kommer fram til at tomgangskjøringa skyldes arbeidets karakter. Traktoren kjører i oppdrag for kommunen og brukes til massetransport i tospann med en gravemaskin.

– Da blir det en del venting. Det spørs om regnestykket hadde sett noe bedre ut hvis vi skulle stoppa og starta opp igjen hver gang traktoren står stille i ett minutt eller tre, konkluderer sjåførene.

Selv om de ikke tror de har så mye å hente på tomgangskjøring, synes de det er interessant å se tallene.

– Traktoren bruker jo en del diesel selv når den går på tomgang, men det er ikke den eneste kostnaden. Traktoren skal jo på service etter et visst antall timer og da teller jo t­ omgangskjøringa like mye som arbeidstimer. I tillegg blir annenhåndsverdien lavere jo flere timer traktoren er kjørt, oppsummerer arbeidsgjengen.

– Man får aldri tomgangskjøringa til null uansett hva man driver med. Man må stoppe for rødt lys og vente på tur i

rundkjøringen, og på kalde ­vinterdager kan det være fornuftig å varme opp ­traktoren litt før man setter i gang ­arbeidet, men å la traktoren stå på tomgang hele lunsjpausen sommerstid, det bør man slutte med, sier Glærum.

Dieselforbruk over normen I JDLink kommer det fram hvor mange timer traktoren har vært i arbeid (1-20 kilometer i timen) og hvor mange timer traktoren har vært i transport (over 20 kilometer i timen). Det kommer også fram hvor mye diesel traktoren har brukt i snitt når den har vært i arbeid og i transport. Ifølge en tabell er drivstof­forbruket på en JD 6215R forventet å være 19 liter per time når traktoren brukes i transport. Gutta i Snertingdal har et snittforbruk på 22,23 liter diesel på den ene av sine traktoren.

– Siden traktoren har gått i transport i 219 timer og dere har et snittforbruk som ligger 3,2 liter over normtallet og dieselprisen ligger på ti kroner, vil dere få tilbakebetalt 7 000 kroner på denne traktoren så langt i år, forklarer Tore.

Han legger til at normtallet ikke er en fasit og at dieselforbruket vil variere med type arbeid, hvor tung last og hva slags terreng traktoren kjører i. Man gjør ikke nødvendigvis noe galt selv om man

ENTREPRENØRER: Brødrene Kjetil og Stian Brobakken driver Snertingdal Bygg og Graveservice sammen og har fire ansatte. John Deeres dieselgarantiavtale og oversikten i JDLink har gjort dem mer bevisste på drivstoffkostnader.

ligger over normtallet. Produktsjefen mener imidlertid at de aller fleste vil ha noe å hente på å bli mer bevisste på både kjørestil og optimalisering av traktoren.

Dette kan du gjøre for å redusere dieselforbruket • Kutt unødvendig tomgangskjøring • Bruk ballastering for å utjevne ­tyngdepunktet på traktoren • Ha riktig trykk i dekkene • Tilpass kjørehastigheten • Begrens turtallet ved lett transport

– En entreprenørkunde har låst ­traktorene sine på maksimalt 40 ­kilometer i timen, fordi han har f­ unnet ut at dette er det mest optimale for drivstofforbruket. Når han får betalt per time, er det ingen grunn til ikke å minimere slitasjen på utstyret. Både ballastering, dekktrykk, ­kjørehastighet og optimalisering av turtall kan p ­ åvirke dieselforbruket, sier Glærum. Han tror de fleste har mest å hente på riktig dekktrykk.

– Nå kjører ikke dere så mye på j­ ordet, men jeg tror ikke det er så uvanlig at bønder optimaliserer d ­ ekktrykket til arbeid på jordet i våronna og deretter kjører på samme trykk hele s­ esongen.

Det som er optimalt for arbeid på jordet er ikke det samme som er opti­ malt for korntransport. Jeg ble selv

Traktorene brukes stort sett til massetransport og snøbrøyting.

SAMVIRKE

#02 2020

33

TRAKTOR

overraska da vi undersøkte dette på en ­maskindemonstrasjon en gang.

Det kunne være snakk om et par liter forskjell i dieselforbruk bare på en liten transportrunde, forteller Glærum.

Dekktrykk og turtall Gutta i Snertingdal har prøvd seg fram med dekktrykk tidligere.

– Vi hadde kanskje litt vel mye luft i dekkene tidligere. Har man for mye luft i dekkene, kan slitasjen på dekkene bli veldig ujevn og det er vel heller ikke ønskelig, konkluderer arbeidslaget.

Når det gjelder turtallsoptimalisering, forteller Glærum at turtallet i utgangs­ punktet skal justeres automatisk, men at det kan være gunstig å overstyre automatikken og begrense turtallet til

1 700 omdreininger per minutt under lett transport. Arbeidsgjengen har på sin side funnet andre strategier.

– Har vi tungt lass i lange bakker, slik at vi hindrer trafikken, har vi funnet ut at det kan lønne seg å lure ­traktoren til å kjøre med 2100 omdreininger per minutt. Da mister vi ikke fart like fort i bakken. Vi har fulgt med på diesel­ for­bruket og har ikke sett at denne ­strategien har endret forbruket.

Grunnlag for testing I JDLink kan man selv velge hvilken tids­ periode man vil undersøke. Man kan se på hele traktorens levetid, men man kan også se på en bestemt arbeidsdag eller en spesifikk arbeidsøkt.

– En slik oversikt kan være veldig nyttig når vi skal sette pris på tjenestene våre.

I går strødde vi hele dagen og vet at vi brukte nøyaktig 97 liter diesel på jobben. Maskintjenester har en tendens til å være underprisa, men jo bedre ­dokumentasjon vi har på kostnadene, jo lettere er det å kreve en rettferdig pris, sier Brobakken. Han planlegger å bruke drivstoffoversikten til å teste ut litt på egenhånd.

– Med så god oversikt kan vi teste ut eksempelvis forskjellige kjørehastigheter og forskjellige størrelser på lassene og se om eller hvordan endringene påvirker drivstofforbruket. Det kan være greit å bli bevisst på at det ikke nødvendigvis er kostnadseffektivt å ha bygdas største lass, avslutter entreprenøren.

Slik fungerer dieselgarantien

GJENNOMGANG: Produktsjef Tore Glærum går gjennom informasjonen i JDLink sammen med hele arbeidslaget.

De får seg noen overraskelser, blant annet at traktorene står på tomgang 40 prosent av tiden.

Du kan inngå drivstoffgarantiavtale på alle 6R-, 7R- og 8R-traktorer. Du må ha et aktivt JD-link abonnement.

John Deere har satt et normtall for hvor mye diesel din traktormodell er ­forventet å bruke i henholdsvis arbeid og transport. Bruker du mer diesel enn dette normtallet, betaler John Deere mellomlegget. Bruker du mindre, p ­ remierer John Deere innsatsen med å betale det dobbelte av mellomlegget.

Eksempel John Deere mener dieselfor­bruket i transport over 20 km/time skal være 19 liter i timen for JD 6215R. Snertingdal Bygg og Graveservice har et dieselforbruk på 22,23 liter per time traktoren har gått i transport, altså 3,2 liter mer enn normtallet. Traktoren har gått 218 timer i transport.

På grunn av dieselgarantiavtalen får de derfor tilbakebetalt 3,2 liter/time * 10 kroner/liter * 218 timer = 6 976 kroner

34

SAMVIRKE

#02 2020

LANDBRUKSJUSS

Hvor mye kan jeg få for en festetomt?

Foreldrene mine festet for mange år siden bort en hyttetomt som tilhører gården jeg eier i dag. Nå ønsker jeg å selge tomta til de som fester den.

Hvordan skal vi komme fram til riktig pris?

F

or bolig- og fritidshus gjelder egne regler i tomtefesteforhold. En av disse reglene er tomtefestelovens § 37 om innløsning av festetomten og hva slags pris fester skal betale ved innløsningen.

Bestemmelsen gir uttrykk for to ulike måter for å beregne innløsningssummen. Dels framgår at for festekontrakter som er evigvarende kan bortfester ikke kreve høyere innløsningssum enn 25 ganger festeavgiften. Dels framgår at for festekontrakter som er tidsbegrenset kan bortfester velge å kreve en innløsningssum som fastsettes til 40 prosent av råtomtverdien.

Må beregne tomteverdi Disse reglene medfører at det ved innløsning av festetomt i festeforhold der festekontrakten er tidsbegrenset regelmessig, må beregnes en tomteverdi. Spørsmålet blir hvordan tomteverdien skal beregnes. Følgende framgår i ­tomtefesteloven § 37 om denne beregningen: For det første skal tomteverdien beregnes på grunnlag av råtomtverdien. Dvs. tomten slik den var på det tidspunkt festekontrakten ble inngått. Verdiøkning som har oppstått ved at festeren selv eller tidligere festere har utført arbeid på tomten skal ikke inngå i beregningen av innløsningssummen.

Typisk har festeren eller tidligere festere stått for opparbeidelse av bygninger, vei, vann og kloakk på tomten, samt rydding mm, som ved fastsettelse av innløsningssummen ikke skal begunstige bortfesteren.

For det andre skal tomteverdien beregnes på grunnlag av at tomten ikke kan bebygges ytterligere. Det vil si at man ved beregning av innløsningsvederlaget skal se bort fra tomtens eventuelle utbyggingspotensiale. Det forhold at tomten eventuelt kan bebygges ytterligere er en verdi som etter regelverket tilfaller festeren. Imidlertid er det også slik at tomteverdien beregnes uavhengig av i hvilken standard det er på det som er bygd på tomta. Dersom bygningene er i dårlig stand må tomteverdien beregnes ut fra at det kan føres opp moderne bygg av samme type og størrelse som eksisterende bebyggelse.

Skjønnsmessig vurdering Ut fra det over nevnte fastsettes det et innløsningsvederlag.

Fastsettelsen bygger på et bredt skjønn der blant annet størrelse, beliggenhet og andre forhold ved tomten er relevante momenter i beregningen. Regelmessig framlegges det i saker om innløsning bevis for priser på sammenliknbare tomter og priser i samme eller liknende strøk for å belyse hva som argumenteres for å være rett innløsningssum for den aktuelle tomta.

Dersom fester og bortfester ikke kommer fram til en enighet om hva som er riktig innløsningssum, må dette fastsettes i et rettslig skjønn.

TOMTEVERDI: Når fester ønsker å kjøpe festetomta skal det tas utgangspunkt i verdien av råtomta. Foto: Camilla Mellemstrand.

Tekst: Advokat Mauritz Aarskog, Østby Aarskog Advokatfirma

SAMVIRKE

#02 2020

35

TRAKTOR RAPPORT: Rapporten fra John Deere til verkstedet inneholder bilde av hvilken del som har feilet. WAS er forkortelsen for Wheel Angel Sensor. I tillegg har rapporten navn og adresse til kunden, serienr til traktor og motor, timetall, traktorens GPS-posisjon, feilbeskrivelse og anbefaling av tiltak.

FJERNTILKOBLING: Ole Petter Nyhus har koblet seg til via JD-link og guider Ola Hytjan gjennom menyene.

Ekspertalarmen varsla feil på hjulvinkelsensor LILLESTRØM: Ola Hytjan hadde merka at noe var galt da han var ute og salta på kvelden.

Neste morgen ringte en tekniker fra Felleskjøpet.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-V

i har fått en ekspertalarm fra John Deere om at det er en feil på sensoren som måler vinkelen på det høyre forhjulet, sa Anders Karlstad, teknisk konsulent i Felleskjøpet Agri.

Brøyter og baller – Jeg måtte bare vaske traktoren, sier Ola Hytjan, da Samvirke kom på besøk.

Han har vært ute og strødd salt på veiene i Sørum, som i år har blitt en del av Lillestrøm kommune i Viken. Den unge bonden på Hekseberg sier han bor både avsides og sentralt, mellom bølgende jorder langs elva Leira og med E6 gjennom Frognerdumpa innenfor hørevidde.

Da Ola kjøpte seg en John Deere 6155R i oktober 2017, var det ikke bare med tanke på egne 220 dekar med korn.

Gården skulle være utgangspunktet for arbeidsplassen, og traktoren skulle betales med entreprenørkjøring.

– Vi presser mellom 12 000 og 15 000 rundballer med gras og halm i året, og så er det snømåking på vinteren, mest i

36

SAMVIRKE

#02 2020

nærområdet, forteller Ola. Han kjører for Hytjan & Vardøy AS sammen med broren og en kamerat. Ola Hytjan har tidligere brøyta for Frogner Snøservice, og han har også en fortid som både selger og mekaniker i Felleskjøpet Agri.

Følte seg ikke overvåket – Jeg ga en aksept for at John Deere skulle følge med på traktoren min via JD-link, men jeg har ikke akkurat følt meg overvåket. Så jeg ble litt overrasket da Anders Karlstad i Felleskjøpet ringte 7. november i fjor. Jeg skjønte da at feilen på sensoren var grunnen til at den automatiske inn- og utkoblinga av firehjulstrekket slutta å virke kvelden før, da jeg salta på bar asfalt. Jeg fikk beskjed om at feilen ikke var alvorlig, men at den ville føre til at autosperra og den automatiske styringa med AutoTracen ikke ville virke.

Effektiv service – Jeg hadde nettopp bestilt service en uke tidligere, så vi ble enige om å vente med reparasjonen til da. Jeg bruker AutoTrac ute på jordet, men tar inn GPS-kula på vinteren for å unngå at den blir skadet eller stjålet. Så feilen hadde vært viktigere inn mot våronna. Men det

opplevdes bra at den aktuelle delen var bestilt før servicen, slik at traktoren ikke ble stående flere dager fra feilsøking til reparasjon, sier Ola Hytjan.

Fjernoppkobling via JD-link Vi ringer opp til Ole Petter Nyhus i Felleskjøpet på Lillestrøm, som kobler seg inn på displayet i traktoren, etter at Ola har klikket ok og gitt tillatelse.

Nyhus har ikke mulighet til å navigere rundt, så han ber Ola om å klikke seg inn på meny, system og diagnosesenter for å se på feilkoder. Feilkoden fra novem­ ber er borte, men det står fire andre meldinger der.

– Jeg ser at du har modifisert laster­ spaken, og at du har fått informasjons­ meldinger om det. De kan du slette. Du kan ellers gå inn på nettverk for å se hvor god teledekning du har på JD-linken.

Det kan være lurt å se på signalstyrken før du ringer, og eventuelt flytte traktoren til et sted med bedre dekning, så går det raskere å se hva som eventuelt er feil, sier Nyhus.

Få varsel om turbohavari før det skjer – John Deere fjernovervåker mange traktorer og bruker kunstig intelligens og maskinlæring for å forutsi store skader, for eksempel at det er fare for et turbohavari i løpet av 30 timer, forteller Helge Malum, som er teknisk sjef i Felleskjøpet Agri.

– På den måten kan du klare deg med en times driftsavbrudd i stedet for to–tre dager. Men forutsetningen er at kunden har gitt oss lov til å passe på traktoren.

Ellers har vi ikke lov på grunn av person­ vernet, sier Malum.

– Du kan gi tillatelse inne på nettsiden «My John Deere», der alle traktorkunder med JD-link har fått brukernavn og passord. Men du kan også ta kontakt med nærmeste verksted eller maskinselgeren din, om du ikke har registrert deg for Ekspertalarm, sier Malum.

Gratis tjeneste Helge Malum legger til at dette er en gratis tjeneste, som du bare får hos John

NY LEDNING: – Den svarte ledningen er ny. Den gamle ble skada, og det var årsaken til at sensoren for vinkelen på forhjulet ikke virka, forteller Ola Hytjan.

Deere. Så langt har rundt 100 brukere godkjent overvåkningen, som med visse forbehold kan kobles inn på alle John Deere-traktorer fra 5R og oppover.

Og hittil har alarmen gått to ganger på Lillestrøm.

Velg rett kraftfôr til søya - det gir best resultater Formel har produkter som gir topp resultater fordi de er tilpasset ulike behov.

For god dyrehelse

Formel Sau er en god allsidig blanding - nå med økt innhold av metionin.

Formel Sau Ekstra passer ved høgt lammetall - nå med økt innhold av e-vitamin.

Formel Sau Intensiv passer ved lite grovfôr og ved intensiv fôring etter lamming.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2020

37

FÔRING

TRAVEL FØDSELSHJELPER: Tor Håkon Haugen har 600 vinterfôra sauer og ser fram til å ta imot 1 300 lam fra 10. april.

Stille før stormen GRAN: Når du har 600 søyer og venter 1 300 lam gjelder det å ha orden på fôringa.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Drifta på Holter gård • Drives av Tor Håkon Haugen • 600 vinterfôra sauer • I fjor leverte Tor Håkon 903 lam med en gjennomsnittsvekt på 22,18 kilo • Dyrker gras på 520 dekar, hvorav 70 dekar tilhører gården og resten er leid • 347 dekar innmarksbeiter

38

SAMVIRKE

#02 2020

D

a Samvirke besøker saue­ produsent Tor Håkon Haugen en vakker vinterdag i februar er det lite som minner om kaos på Hadelandsgården. Vel breker 600 søyer høylytt i kor med håp om kraftfôr da bonden åpner fjøsdøra, men forholdene er fremdeles oversiktlige.

Fra 10. april er det derimot andre boller.

Da skal 1 300 lam se dagens lys i løpet av en seks ukers periode.

– I fjor var det 50 lamminger per døgn på det verste. Det ble i overkant t­ ravelt, for det er alltid en god del lam som

trenger litt hjelp med å suge eller som må ­sondefôres. I år har vi derfor delt opp i tre puljer, forklarer Tor Håkon.

De 200 første søyene fikk gå med vær fra 10.­november. Så var det to ukers ­opphold, før neste gruppe med søyer fikk selskap av væren. De siste 200 ble para i romjula.

– Vi håper vi har gjort det litt enklere for oss selv på denne måten. Det er dårlig økonomi å ha for lite tid til hvert individ i lamminga. De første døgnene er utrolig viktige for lammene og det er ikke alle fødsler som er ukompliserte verken hos

dyr eller mennesker, sier firebarnsfaren.

Er det noe det siste året har lært ham, så er det nettopp dette. Hans yngste barn, som ble født i august, ligger fremdeles på Rikshospitalet i Oslo, fordi hun er født med en sjelden diagnose – øsofagusatresi med et langt forløp og mange komplika­ sjoner som følge av dette.

– Det kommer til å gå bra, men jeg har aldri betalt min skatt med større glede, oppsummerer bonden.

Ulvesommer Denne lamminga blir Tor Håkon og konas tredje lamming. Da ulven herja på Hadeland sommeren 2017 og sviger­ foreldrene hadde plukka 150 kadaver og halvdøde sauer i løpet av ti blodige dager, bestemte de seg for at det var tid for å slippe til yngre krefter. Fjøset, som Tor Håkon og kona disponerer, har 18 tallebinger, ­innredning av tre og tverrgående fôrbrett. Fjøset var rimelig å bygge i sin tid, men krever mye manuelt arbeid. Rundballer kjøres inn i fjøset med minilaster og rives opp med rundballe­ river et par ganger i uka. Det opprevne fôret blir liggende i hauger i fjøset, men må bæres inn på fôrbrettet med hånd­ kraft morgen og kveld. Også kraftfôret fordeles manuelt fra bøtte. Det går fort et par timer på fôring både morgen og kveld.

– Vi drømmer om nytt og mer rasjonelt fjøs, men det får bli på sikt. Det er mye morsommere å bruke tid på dyra enn på manuelle rutineoppgaver, smiler bonden. Han drømmer også om å bytte ut talla med spaltegulv. Tørkesommeren 2018 bød på utfordringer med å få nok halm. Den halmen han fikk tak i, var dårlig og viste seg å ha muggsporer.

– Muggsporer er ingen god kombinasjon med sår og navlestrenger som ikke har tørka inn. Resultatet ble en god del ledd­ betennelser, så i år har jeg brukt mye penger på å kjøpe tørr halm som jeg vet holder hygienisk god kvalitet. Jeg kjørte fem timer for å få tak i halm av god nok kvalitet og fikk med meg 20 bunter om gangen. Det tok sin tid når jeg trengte 200 bunter totalt, men jeg er sikker på at det var verdt innsatsen.

Kraftfôr to ganger om dagen Riktig fôring av mordyr er viktig både for å få dyra drektige og for å sørge for at lammene verken blir for store eller for små. Hos Tor Håkon får alle søyene kraftfôr fra de blir satt inn om høsten og fram til paring. Påsettlamma får 700 gram Formel Sau to ganger om dagen fra innsett og fram til jul. Deretter følger

en nedtrappingsperiode etter nyttår, som varer fram til seks til åtte uker før lamming.

– To måneder før lamming trapper vi opp kraftfôret igjen, slik at påsettlamma får én liter kraftfôr to ganger om dagen ved lamming. For å sikre livskraftige lam får de også Pluss E-vitaminkonsentrat de to siste månedene før lamming, ­forteller Tor Håkon. De voksne søyene følger samme fôringsregime, men får bare en halv liter kraftfôr to ganger om dagen.

Også de får E-vitaminkonsentrat.

«Kopplammstellet er veldig mye enklere når vi har automat.»

Tor Håkon Haugen Saueprodusent

– Etter lamming får alle mordyra i ­utgangspunktet én liter kraftfôr per lam de skal produsere melk til, men man må passe på så det ikke blir for mye kraft­ fôr også. De som får tre eller fire lam, får ikke tre–fire liter kraftfôr. Da tar vi heller fra et par lam og reduserer kraft­ fôrmengden, slik at de ikke blir dårligere i magen.

Sorteres etter foster Om noen dager kommer fostertelleren fra Rogaland på besøk. Når Tor Håkon har fått oversikt over hvilke søyer som venter hvor mange lam, fordeler han dyra slik at de som er samme årgang og venter like mange lam går i samme binge.

– Å gruppere søyene etter antall lam er hensiktsmessig, fordi antall lam ­påvirker kraftfôrmengden dyra skal ha etter ­lamming. Å ha oversikt over hvor mange lam hver søye venter, gjør det også lettere å lykkes med adopsjon. Her på gården lar vi ingen søyer gå med mer enn to lam. Da er det veldig greit å vite på forhånd hvilke søyer som har ­anledning til å ta imot et ekstra lam og hvilke søyer som må adoptere bort avkom, sier gård­ brukeren.

Han ender vanligvis opp med opp mot et par hundre kopplam. Da kommer fire melkeautomater fra DeLaval godt med.

Fem paller med Lambert melkeerstatning er allerede kjøpt inn. Tor Håkon har prøvd både Pluss Ulla og Sprayfo tidligere, men syntes ikke han merket noe forskjell på tilveksten, så i år valgte han Pluss Lambert på grunn av pris og norske råvarer.

– Kopplamstellet er veldig mye enklere når vi har automat. Den blander opp selv etter behov og sørger for at melken ­holder seg varm til enhver tid. Noen lam er lette å lære opp, mens andre kan bruke flere dager på å lære seg dette.

Iblant glimter det til med at noen tar etter andre og ordner seg selv.

AVANT: Tor Håkon bruker minilaster til å kjøre rundballene inn i fjøset.

Dette bør du vite om tilskuddsfôr • Pluss tilskuddsfôr dekker dyras behov for mineraler og vitaminer, forebygger sjukdom og gir god dyrevelferd. God helse og dyre­ velferd bidrar til god økonomi og gode produksjonsresultater.

• Det er spesielt viktig at dyra får mineral- og vitamintilskudd når det gis lite eller ikke noe kraftfôr.

Dette gjelder: • Kyr som får mindre enn ca. fem kilo kraftfôr per dag • Voksen sau som får mindre enn ca. ½ kg kraftfôr per dag • Pluss tilskuddsfôr er tilpasset ­ norske forhold og regelverk og finnes over hele landet. ­ Enkelte ­tilskuddsfôr er godkjent til ­økologisk bruk.

SAMVIRKE

#02 2020

39

FÔRING

MYE HÅNDARBEID: Fjøset krever mye manuelt arbeid. Både grovfôret og kraftfôret fordeles på fôrbrettet for hånd.

Kunsten er å ikke la lamma gå for lenge med mora si før de blir tatt ifra, det gjør ­opplæringen lettere, oppsummerer bonden. Han lager fødebinger på 1,5 meter x 1,5 meter av forskalingsplater.

Her går søya med lamma sine i tre–fire dager, inntil alle de små har skjønt hvem som er sin mor og dermed er klare til å slippes ut i fellesbingen.

Ut så fort som mulig Hvis alt er i orden med søye og lam og været er greit, vil Tor Håkon helst slippe dyra ut så fort som mulig etter lamming for å redusere smittepresset. Alle lam får baycox før de slippes ut på innmarks­ beite. I den første perioden vil Tor Håkon maksimalt ha tjue søyer med lam på hvert beite, slik at han kan ha oversikt over alle dyra og se at alt går som det skal. Dyra går på innmarksbeite inntil det er grønt nok på utmarksbeitene.

Vanligvis skjer dette rundt 28. mai.

– Da starter to uker med innkjøring og sortering av dyr. De snyltebehandles, vi sjekker jur og ser til at de er i orden før de blir sluppet på utmark, sier Tor Håkon.

40

SAMVIRKE

#02 2020

Dyra går på utmarksbeite fram til sankinga starter rundt 20. august. Målet er å bli ferdig med sanking før elgjakta begynner i oktober.

– Det er mye gåing fra august til oktober når 600 søyer med lam skal sankes, men det er de siste ti prosentene som tar tid.

GPS-peiler virker ikke i vårt område, så vi har kun bjella å gå etter. Vi har feller med saltstein sentralt plassert flere steder, i tillegg til at de fleste sauene heldigvis kommer løpende når de hører lyden av kraftfôrbøtta. Vi har to hunder, men vi trenger i liten grad å bruke dem, sier Tor Håkon.

til slakt. Sauer er stedfaste og oppsøker samme beiteområder fra år til år, så livet blir svært mye enklere hvis vi setter på de søyene som beiter der vi ønsker at de skal beite, sier bonden.

Selv om de fleste dyra er enkle å finne og Tor Håkon aldri setter på sauer som har forvilla seg inn på beiteområder han ikke ønsker at de skal være, er det alltids noen som byr på ekstra utfordringer når høsten kommer.

Godt grovfôr Tor Håkon Haugen ønsker ikke å bruke mer kraftfôr enn nødvendig, både med tanke på bærekraft og med tanke på lommeboka. Forrige vinter var kraftfôrforbruket høyt på grunn av tørke­sommeren 2018, men i mer normale ­sesonger, kan kraftfôrmengden ­reduseres, hvis grovfôret er godt. Tor Håkon legger derfor mye arbeid i å ­produsere best mulig grovfôr. Han ­tilsetter alltid ensileringsmiddel for å oppnå best mulig kvalitet på grovfôret.

Er fôret tørt tilsetter han Xtrasil Ultra, mens han bruker Ensil Pluss på våtere fôr. Målet er å legge om engene hvert fjerde til femte år.

– Jeg fikk en gang en telefon fra et boligområde rett ved Sundvollen hotell.

Det er fem mil i luftlinje herfra og sauen må ha kryssa riksvei 4 for å komme dit.

Dyr med sånn utferdstrang blir sendt

– Med såpass utstrakt beiting som vi bedriver, ser vi at avlingene går ned og at det er på tide å legge om etter fire–fem år, forteller sauebonden. Vanligvis tar han to slåtter og beiter tredjeslåtten.

Når han legger om engene pløyer han og gjødsler med talle, før han sår en ­blanding av ettårig og flerårig raigras med en luftdrevet Einböck såmaskin.

Raigraset vokser så fort at han kan høste to ganger og beite en gang, selv det første året. Året etter harver han med en slepemontert kultivator av typen ­Carrier, før han sår til med Spire surfôr beite.

For at beitene skal være mest mulig næringsrike, gjødsler han alle inn­ marksbeitene hvor han kommer til med traktor.

sendes til slakt direkte fra beite. De ­mindre lamma sluttfôres med fri tilgang på Formel Lam og grovfôr inntil de når den ønskede vekta.

– I denne perioden og under dette regimet vokser de så raskt at jeg ikke får

lagt inn resultatene i Sauekontrollen.

Jeg får bare beskjed om at tilveksten er for høy, sier Tor Håkon, som ser fram til ­innholdsrike, og litt kaotiske dager under vårens vakreste eventyr.

– Kopplammene får gå på de ­gjødsla ­beitene slik at de skal få best mulig tilvekst, sier bonden. Han bruker også mye tid på å holde beitene ugrasfrie. Han går blant annet med ryggsprøyte for å bli kvitt brennesle og sørger for å fjerne busker og kratt, mens plantene enda er små.

Sluttfôring på Formel Lam Etter sanking på høsten, sorteres lamma etter vekt. Søyelam som veier over 45 kilo og værlam som veier over 47 kilo,

GODT GROVFÔR: Tor Håkon Haugen ønsker ikke å bruke mer kraftfôr enn nødvendig og legger derfor mye arbeid i å produsere best mulig grovfôr. Han prøver å legge om engene hvert fjerde år.

Pluss-serien relanseres Nytt design med ulik farge for hvert dyreslag skal gjøre det lettere å finne riktig produkt. Ser du etter Total-­stempel vet du at produktene inneholder alle m ­ ineraler og vitaminer som dyra trenger.

Eksempler på produkter uten Total­-stempel er mineralboluser og saltsteiner. Pluss Saltsteiner inneholder i hovedsak makromineralet natrium og mineral­boluser er i hovedsak en kilde til mikromineraler.

Disse saueproduktene har Total-stempel Pluss Sau

Pluss Sau Mineralbøtte

Pluss Sau Mineralstein

Pluss Sau Magnesium-rik

Natura Minovit Sau

Leveres i pellets og pulver.

Pellets skal ikke gis i fri tilgang.

Slikkebøtte som gis i fri tilgang. Spesielt godt egnet på beite.

Slikkestein som gis i fri ­tilgang. Til bruk både på beite og ved innefôring.

Med ekstra magnesium.

Kan gis i fri tilgang. Leveres i pulver.

Kan gis i fri tilgang. Godkjent for økologisk bruk. Leveres i pulver.

SAMVIRKE

#02 2020

41

FÔRING

Suksess med fri tilgang på kraftfôr etter lamming Vil du bruka tida like etter lamming på dyra heller enn på fôring, samt redusera stressnivået ved kraftfôrtildeling? Då kan fri tilgang på Formel Sau Intensiv vera ei god løysing.

L fôring.

amminga er ei travel tid og då er det viktig å disponera tida best mogleg. Det er lurt å investera i oppfølging av mor og lam, men alt tek si tid – også

Fleire sauebønder har dei siste åra prøvd ut fri tilgang på Formel Sau Intensiv i tida like etter lamming. Bakgrunnen for dette er primært eit ynskje om å bruka tida på lamma heller enn på fôring, samt å redusera stressnivået som oppstår ved kraftfôrtildeling.

Suksessfaktorar For å lukkast med fri tilgang på Formel Sau Intensiv er det viktig med: Tilvenning til kraftfôr: Det er viktig at søya er tilvent kraftfôr slik at vommikrobane toler overgangen til høgare kraftfôrrasjon. Søya bør i alle fall ha fått meir enn 0,5 kg kraftfôr dei siste vekene før lamming.

Tilgang til kraftfôr: Når det er kraftfôr tilgjengeleg heile tida blir sauene avslappa og kampen om fôret forsvinn. Difor er

det svært viktig at det ikkje går tomt.

La det alltid vera kraftfôr i bøtta/auto­ maten, slik at det ikkje blir ein avgrensa ressurs.

Vatn: La det alltid vera tilgang på reint vatn i rikelege mengder. Med auka kraftfôropptak aukar også vassopptaket.

Vatn er det billigaste fôrmiddelet og det er det lov å sløsa med. Hugs at hygienisk kvalitet er viktig for eit godt vassopptak.

Grovfôrmengd og -kvalitet: Det bør alltid vera tilgang på grovfôr av god kvalitet. For at vomma skal fungera må søya få i seg nok fiber. Difor er det viktig at fôret er smakleg, av god hygienisk kvalitet og med riktig fiberkvalitet (ikkje veldig grovt, men heller ikkje NDF under 500 g/kg TS). I tillegg er det viktig at det er nok eteplassar slik at alle faktisk har tilgang til fôret.

God vårvekt er viktig for haustvekta Ved å gje fri tilgang blir det konsumert mykje kraftfôr i ein kort periode, men som kjent gjev høg vårtilvekst påfølgande høg hausttilvekst. Ein god start er svært viktig. Riktig fôring av søya rett etter lamming kan redusera trongen for oppfôring av lam på hausten. Bøndene som har prøvd dette melder om følgande erfaringar: • Stressnivået rundt fôring forsvinn • Klemskadar på lam ved fôring uteblir • Lamma et i lag med mora og får difor tidlegare utvikla vomfunksjon • Søyene konsentrerer seg om å eta, kvila og ta seg av lamma • Søyene produserer meir mjølk og lamma blir jamnare, spesielt i store kull • Det fungerer best ved høgt lammetal (søyer med få lam greier seg godt på eit tradisjonelt opplegg) • Ved overgangen til beite ved tidleg beiteslepp kan Formel Sau Intensiv stabilisera fôrrasjonen og hindra dropp i tilvekst.

­ ekst: Jenny Johnsen, T fagrådgjevar

42

SAMVIRKE

#02 2020

GROVFÔR

Unge enger gir god grovfôrøkonomi

Kort omløp er den sikreste måten å opprettholde høye grasavlinger og god grovfôrkvalitet.

Enga bør legges om hvert tredje til fjerde år for å opprettholde avlingsmengde og kvalitet. Forsøk har vist at avlingene kan bli nesten halvert sjette engår.

Foto: Camilla Mellemstrand.

G

rasavlingene går ned utover i engåra. Enkelte forsøk har vist at avlinga kan bli nesten halvert i sjette engår. Det er ikke bare avlinga som blir redusert, men også kvaliteten på enga. I de første årene er artssammensetningen i enga om lag slik den er i frøblandingen som ble sådd, men etter hvert endrer det seg sterkt. Raigras og timotei er de første kulturgrasene som går ut. Engsvingel kan henge noe bedre med, men har ikke god nok evne til å fylle plassen etter raigras og timotei. Blir enga eldre enn fem–seks år, går også engsvingelandelen sterkt ned. Det som kommer inn og overtar er ofte kveke. Kveke gir for liten avling, og det er vanskelig å finne riktig høstetidspunkt når den gror sammen med andre grasarter for å få tilfreds­ stillende grovfôrkvalitet.

Konflikt mellom kvalitet og holdbarhet For å bedre fôrkvaliteten er det ø ­ nskelig å høste timoteibasert eng tidligere enn ved begynnende skyting. Det ser ikke ut til at høsting av første slått ved stengelstrekking er mer stressende for

­timoteiplanta enn høsting ved ­skyting.

Det ser derimot ut til å være en sammen­ heng mellom tidlig annenslått og redusert overvintring. Et slåttesystem med sein andreslått eller bare to slåtter gir ofte bedre overvintring av timotei, men et slikt slåttesystem reduserer kvaliteten. Et slåttesystem som gir bedre fôrkvalitet kan derfor komme i konflikt med ønske om å ha langvarig eng. For å sikre god grovfôrøkonomi er det derfor viktig å ha unge enger.

Overvintringsproblemer i grenseland Den beste overvintringa får en i o ­ mråder der det er «riktig» å ta en, to eller tre slåtter. Problemene er langt større i områder der det «riktige» er en og en halv eller to og en halv slått. Vekst­ sesongen blir stadig lengre. Det fører til at områdene med to eller tre fulle slåtter endrer seg. Dermed er det nye områder som møter utfordringene med halve slåtter. Dette er antakelig noe av forklaringa på at en i deler av Nord-Norge opplever at enga går raskere ut enn tidligere.

Legg om hvert tredje år Korte engomløp er den sikreste måten å opprettholde avling og fôrkvalitet.

Det vil si at enga bør legges om hvert tredje til fjerde år. Det kan også være et ­alternativ å så inn nytt frø i enga.

Det er svært vanskelig å få timotei og rødkløver til å etablere seg ved slik innsåing. Såmaskiner som sikrer at frøet får god jordkontakt kan bedre spiring og etablering. Det vil allikevel være langt sikrere å satse på flerårig raigras i de delene av landet der raigras trives.

Raigras overvintrer relativt godt første vinteren. Det er derfor viktig å ha en strategi som sikrer ny planter hvert år.

Skal en lykkes med en ­innsåingsstrategi bør en derfor starte å så inn flerårig ­raigras alt i første engår og fortsette hvert år så lenge enga blir liggende.

­ Tekst: Jon Atle Repstad, produktsjef såvarer Felleskjøpet Agri

SAMVIRKE

#02 2020

43

GROVFÔR

Stor interesse for grovfôr GJØVIK: • Flere hundre interesserte ­grovfôrprodusenter deltok på Felleskjøpets første Heia Grovfôr-­samlinger i midten av februar.

• – Det er tydelig at mange ser det store ­potensialet som ligger i å dyrke bedre og ­billigere grovfôr, og at Felleskjøpet kan være en god støttespiller, sier Rune Lostuen.

FAGPRAT: Grovfôrpraten gikk livlig i pausene på Biri. Her er (f.v.) Pål Odnæs fra Søndre Land, Sondre Stubrud fra Øyer og Ole Erik Aulstad fra Gausdal i prat med Felleskjøpets Rune Lostuen.

F

elleskjøpet stiller med ­eksperter på både plante­ kultur, maskiner og fôring i Heia Grovfôr-kampanjen som nå pågår. Den første samlingen ble holdt på Biri 11. februar og den 13. og siste samlingen er i Mosjøen 16. april.

– Vi vil vise fram hele bredden av hva Felleskjøpet har å by på. Det er mange faktorer som spiller inn for å få fram et godt og billig grovfôr, og fôring med kraftfôr skal tilpasses det grovfôret en høster. Her har Felleskjøpet ­kompetanse og produkter i alle ledd, påpekte ­regionsjef Geir Langseth da han takket over hundre frammøtte under den første samlingen på Biri.

– Vi er kjempefornøyde med ­oppslutningen, som viser at det er stor interesse rundt grovfôr, sier Langseth.

Kan bedre økonomien Tall fra Kukontrollen og andre ­statistikker viser at grovfôrkvaliteten og grovfôropptaket i norske melke­ besetninger har stått på stedet hvil de

44

SAMVIRKE

#02 2020

siste 20 åra. Samtidig har prosjektet Grovfôr 2020 avslørt et stort potensial i å dyrke bedre og rimeligere grovfôr, men også at det er store forskjeller fra bruk til bruk.

– Dette er noe av grunnen til at Felles­kjøpet har ønsket å sette mer fokus på grovfôret og den store verdien det har for både den enkelte gårdbruker og samfunnet, sa fagsjef for drøvtyggerfôr, Rune Lostuen, da han ønsket ­velkommen på Biri. Norsk grovfôr er anslått å ha en samlet verdi på ti milliarder kroner.

– Da vi planla kampanjen, var det også ut fra at avviklingen av Jarlsberg-­ eksporten vil belaste økonomien i ­melkeproduksjonen. Med et forholdstall på 0,96 og 25 øre lavere mjølkepris, er nettotapet for en produsent med 200 tonn i størrelsesorden 75 000 kroner i forhold til om produksjonen kunne vært kjørt for fullt. Bedre grovfôr vil for mange kunne oppveie mye av dette tapet. I tillegg er det viktig å utnytte de innenlandske ressursene våre enda bedre i tråd med hva samfunnet forventer av

Tekst og foto: Håvard Simonsen

oss, sa Lostuen. Han understreket at Felleskjøpet ser det som svært viktig å bidra til en bedre grovfôrproduksjon selv om det vil gå ut over kraftfôrsalget.

God høstekapasitet Programmet på Heia Grovfôr-­ samlingene er konsentrert om ­konkrete råd, tips og eksempler rundt dyrking, høsting, maskinlinjer og ­fôringsløsninger. Innenfor alle feltene presenteres løsninger som kan være med på å forbedre drifta.

En av de viktigste flaskehalsene Felles­kjøpets eksperter peker på for å kunne produsere et best mulig grovfôr, er god kapasitet ved høsting, og da særlig stor kapasitet til slåing.

– Gras i vekst har størst fôrverdi og så fort du setter på slåmaskinen begynner en eneste stor forringelsesprosess.

Derfor er det viktig å få gjort jobben fort.

Lav maskinkapasitet og lav bemanning er ofte årsak til forsinket høsting. Du får slått for sent og for lite på én gang. Dette er av de forhold som drar mest kostnader

i grovfôrproduksjonen, sa produktsjef Jan Håvard Kingsrød.

Han viste til forsøk med slåing på morgen og formiddag og pressing om kvelden samme dag med gode resultater.

– Ved å vende graset noen timer etter slått, oppnådde en dessuten 30 prosent tørrstoff. Ved å høste på denne måten begynner en å få kontroll på været, men det krever stor kapasitet. Det blir bare viktigere med et klima med mindre høstevinduer, poengterte han.

Ikke nødvendigvis dyrere Produktsjef Bård Svarstad presenterte alternative maskinløsninger som ikke nødvendigvis behøver å bli dyrere fordi om en øker kapasiteten.

– Mens det tidligere har vært nærmest obligatorisk med stengelbehandling, stiller vi nå spørsmål ved om du ­egentlig trenger crimper på slåmaskinen.

Slåmaskiner uten crimper er lettere og trenger mindre effekt på traktoren. Du kan bruke en mindre traktor og hele ekvipasjen blir lettere, med de fordeler det har for dieselforbruk, jordpakking og annet, sa Svarstad. Han viste til at det anbefales å vende graset enten det ­benyttes crimper eller ikke, for å få til jevn og rask tørk, og da faller noe av argumentet for bruk av crimper bort.

«Mens det tidligere har vært nærmest obligatorisk med stengelbehandling, stiller vi nå spørsmål ved om du ­egentlig trenger crimper på slåmaskinen.»

Bård Svarstad Produktsjef – Med rimeligere og lettere utstyr kan en øke slåkapasiteten uten at ­arbeidet ­behøver å bli dyrere per dekar, sa ­Svarstad. Han la fram regneeksempler fra et tenkt bruk i «norsk størrelse» som underbygde påstanden.

1. Hvilke ambisjoner har du for grovfôret i 2020?

2. Hva tar du med deg fra Heia Grovfôr?

Pål Holen, Fåvang Mjølk (450 tonn), ammeku og slaktegris 1. Vi må prøve å bli bedre og mer bevisst på grovfôrkvaliteten. Vi må få bedre kontroll og oversikt over egne tall. Vi tar fôrprøver, men har ingen form for veiing av rundballene i dag. Det må vi prøve å få til.

2. Jeg merket meg blant annet det som ble ­presentert rundt maskinkapasitet ved høsting. Så får en gjøre seg sine meninger. I dag leier vi inn alt i forbindelse med høsting, både slåing, raking og pressing. Vi må se på om vi skal fortsette med det, eller om det er et alternativ å investere i eget utstyr.

Anne-Lise og Øystein Guttormsen, Reinsvoll Startet som bønder 1. september 2019.

Mjølk (108 tonn), sau og korn 1. I gjødselplanen er det lagt opp til en avling på 600 FEm/daa. Vi har overtatt mye gammel eng og jord med lav pH. Derfor er det viktigste for oss nå å fornye mye eng og å kalke.

2. Det har vært veldig interessant og lærerikt. For oss var gjennomgangen av høstetidspunkt, hvor fort enga taper seg etter noen år, og håndtering av husdyrgjødsla noe av det mest spennende.

Lærings­kurven vår er bratt!

Olav Moslet, Ringsaker Mjølk (200 tonn), kjøtt og korn 1. Jeg skal prøve å få et mer konsentrert fôr og da er det først og fremst tidligere slått jeg tenker på.

Jeg prøver å få tørrest mulig avling, og 0,90 FEm/ kg TS ville være fint. Jeg leier inn alt, men entreprenøren rekker jo ikke å være hos alle samtidig, så det er ikke alltid vi får høstet akkurat når vi vil.

Med mitt volum kommer jeg dårlig ut økonomisk med eget utstyr, men det er mer aktuelt dersom jeg kunne samarbeide med noen.

2. Jeg synes det har vært mye interessant. Et helt konkret tips jeg tar med meg, er bruk av Starane mot høymole. Jeg har ikke så store problemer med høymole, men dette noterte jeg meg.

SAMVIRKE

#02 2020

45

FÔRING

Nå får du fett betalt for melkefettet Pris per liter mjølk, kr

5,3

Figuren viser pris per liter mjølk ved varierende fettinnhold.

5,1 4,9 4,7 4,5 4,3

3,9

4,0

4,1

4,2

4,3

4,4

4,5

4,6

Fettinnhold i mjølk, % Tabell 1: Økt fettinnhold i mjølka vil gi merverdi av kraftfôret ut over økt kraftfôrpris Brukar no:

Alternativt:

FAVØR 80

ELITE 80

Mjølk, kg

28,0

28,0

0,00

Feitt, %

4,20

4,40

0,20

Protein, %

3,40

3,40

Laktose, %

4,6

4,6

28,8

29,5

0,90 kr

1,08 kr

EKM, kg

Diff. EKM, kg 0,68

Tillegg/trekk Feitt, øre Under 4 %

9

Protein, øre

5

Sum Mjølkeinntekt

4,70 kr

Kraftfôrpris, per FEm

0,10 kr

0,10 kr

1,00 kr

1,18 kr

0,18 kr

159,60 kr

164,64 kr

5,04 kr 0,13 kr

3,81 kr

3,94 kr

FEm-behov

18,4

18,7

FEm, grovfôr

8,6

8,6

Kraftfôrbehov, FEm

9,8

10,1

0,33

37,40 kr

39,95 kr

2,55 kr

122,20 kr

124,69 kr

Kraftfôrkostnad Mjølk minus kraftfôr Per ku og dag

2,49 kr

Meirverdi av alternativt kraftfôr, kr/FE

0,25 kr

Tal kyr

45

Dagar

30

Sum i perioden

3 362,25 kr

Økt fettinnhold i mjølka vil gi merverdi av kraftfôret ut over økt kraftfôrpris. For et mjølkebruk med 45 kyr vil som vist i tabellen kunne hente ut 3 362 kroner i merbetaling per måned ved en økning på 0,2 % fett i mjølka selv med økt pris per kg kraftfôr.

46

SAMVIRKE

#02 2020

Med ni øre i ­pristillegg per tidels prosent over fire prosent fett, har det aldri vært mer lønnsomt å øke fettinnholdet i mjølka.

M

jølkefett utgjør sammen med protein og laktose hoveddelen av tørrstoffet i mjølka. Fett har et høgt energiinnhold og er derfor energikrevende for kua å produsere.

Det er derfor veldig energikrevende å kombinere høgt fettinnhold i mjølk med høg dagsytelse. I en situasjon med mindre mjølkekvote vil det for mange være enklest å øke innholdet av fett i mjølka ved å redusere noe på årsytelse per ku. Høgverdig protein (AAT) er mjølkedrivende og en reduksjon av proteininnholdet i rasjonen vil kunne føre til et lavere mjølkevolum med et høgere fettinnhold.

Vommiljø avgjørende for energidekning For at kua skal kunne produsere mjølk med høgt fettinnhold er det helt avgjørende med et velfungerende vommiljø. Fettsyrene som produseres i vomma er kuas viktigste energikilde og fôrrasjonens sammensetning er avgjørende for riktig mengde og type fettsyrer. Eddik- og smørsyreproduksjon i vom bidrar til økt fettinnhold i mjølka.

Fôrrasjonens innhold av karbohydrater, i hovedsak stivelse, sukker og fiber, sørger for at vommikrobene får nok substrat å jobbe med. De fibernedbrytende mikrobene trenger en vom-pH over 6,2 for effektivt å kunne omdanne nedbrytbare plantefiber til eddik- og smørsyre. Blir det for stor andel raskt fordøyelig stivelse i vomma vil syreproduksjonen bli for kraftig og pH i vom vil hemme de fibernedbrytende mikrobene. Optimal fôring for økt fettinnhold og godt vommiljø er derfor

LØNNSOM STRATEGI: Når du får så godt betalt for melkefettet som du gjør nå, kan det være lønnsomt å legge opp en fôringsstrategi som øker fettinnholdet i mjølka.

en grovfôrbasert fôrrasjon med høg fordøyelighet.

Tabell 2: Redusert mjølkeleveranse kan kompenseres med noe redusert dagsytelse, kraftfôrnivå- og pris og økt fokus på fettinnhold i mjølk Brukar no:

Alternativt:

PREMIUM 80

ELITE 80

Mjølk, kg

30,0

28,0

-2,00

Feitt, %

4,20

4,40

0,20

Protein, %

3,40

3,40

Laktose, %

4,6

4,6

30,8

29,5

0,90 kr

1,08 kr

EKM, kg

Diff. EKM, kg -1,36

Tillegg/trekk Feitt, øre Under 4 %

9

Protein, øre

5

Sum Mjølkeinntekt

4,70 kr

Kraftfôrpris, per FEm FEm-behov FEm, grovfôr Kraftfôr-behov, FEm Kraftfôrkostnad Mjølk minus kraftfôr

0,10 kr

0,10 kr

1,00 kr

1,18 kr

0,18 kr

171,00 kr

164,73 kr

-6,27 kr

4,03 kr

3,94 kr

-0,09 kr

19,4

18,7

8,6

9,3

10,8

9,5

-1,35

43,53 kr

37,26 kr

-6,27 kr

127,47 kr

127,47 kr

Per ku og dag

0,00 kr

Meirverdi av alternativt kraftfôr, kr/FE

0,00 kr

Tal kyr

45

Dagar

30

Sum i perioden

Lønnsomme tiltak for økt fettinnhold i mjølka Fjorårets grovfôr, som mange steder er noe seint høsta, har moderat til lav fordøyelighet og er ikke det beste utgangspunktet for høgt innhold av fett i mjølk. Dette vil forsterkes om det brukes mye stivelsesrikt kraftfôr for å opprettholde en høgest mulig ytelse ved at mjølka uttynnes. Formel-sortimentet har kraftfôr som er laget for å kunne kombinere moderat til høg kraftfôr­ andel med høg fettprosent i mjølka.

Bruk av betefiber, bufferstoffer og sent nedbrytbar stivelse i kraftfôret sørger for et bedre vommiljø med økt andel fordøyelig fiber, høgere vom-pH og sukker til vommikrobene. Disse ­blandingene har en høgere kostnad enn blandingene med mere norske råvarer, men de vil forsvare merkostnaden om en greier å øke fettinnholdet i mjølka (tabell 1).

Strategi ved redusert ytelse Mange vil i 2020 ha en mindre mjølkekvote enn i tidligere år og det vil da være ønskelig å redusere årsytelsen per ku om en ikke ønsker å redusere dyretallet. For å opprettholde mjølkeinntekta må en da sette søkelyset på å øke merbetalinga for fett og redusere fôrkostnadene. Dette kan gjøres ved å senke ytelsesmålet noe og samtidig skifte fra toppytelsesblanding til et kraftfôr­ slag som gir høgere fettprosent. Dette vil gi reduserte kraftfôrkostnader, økt grovfôropptak og lik mjølkeutbetaling på mindre mjølkekvote om du lykkes med fôringsstrategien (tabell 2).

0,01 kr

Redusert mjølkeleveranse kan kompenseres med noe redusert dagsytelse, kraftfôrnivå- og pris og økt fokus på fettinnhold i mjølk. Dette er et gunstig alternativ for alle som har kontroll på kvotefyllinga i 2020 og ønsker å utnytte den høge merbetalinga for fettinnhold i mjølk.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

SAMVIRKE

#02 2020

47

JORDHELSE

SPADEN I JORDA: Joel Williams møtte en mild vinter på Hellerud og kunne uten problemer spa opp en klump romeriksleire sammen med fagkoordinator for økologisk landbruk i NLR og arrangementsansvarlig for ØKO 2020, Kjersti Berge.

VARIASJON: Det er viktig med artsmangfold fordi planterøttene har ulike egenskaper. Dette er roten av en fôrreddik.

Allsidig plantedekke medisin for jordhelsa Et «evig» plantedekke med varierende arter er den beste medisinen for jordhelsa. Planter i god kondisjon med ulike rotegenskaper stimulerer de kjemiske, fysiske og biologiske prosessene som sammen legger grunnlaget for fruktbar og yterik jord.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand og Håvard Simonsen

48

SAMVIRKE

#02 2020

D

et var hovedbudskapet fra Joel Williams, som hadde tatt turen helt fra Australia for å snakke om jordhelse på den første nasjonale kongressen for økologisk jordbruk, ØKO 2020, på Hellerud utenfor Oslo i januar. Konferansen samlet over 400 bønder, rådgivere, forskere og byråkrater.

Jordas fruktbarhet og yteevne har stor oppmerksomhet både i økologisk og konvensjonelt jordbruk, og ØKO 2020 vartet opp med mange spennende innslag om temaet. Williams innledet det hele med et foredrag om hva jordhelse

faktisk er. Australieren, som driver uavhengig rådgiving og foredragsvirksomhet over hele verden, er en ivrig talsmann for dyrkingssystemer som ivaretar og fremmer jordas fruktbarhet.

Han er opptatt av samspillet mellom planter og jord, for å oppnå bedre plantehelse, god jordhelse og karbonlagring.

Nøkkelfaktorene I en samtale med Samvirke forklarer Williams hva han ser som nøkkelfaktorer for å oppnå god jordhelse.

– Det viktige er å ta hensyn til alle prosessene – kjemiske, fysiske og biologiske – som påvirker jordhelsen.

Det handler om å tilføre riktige næringsstoffer som optimaliserer plante­ vekst, minimere jordforstyrrelser ved minst mulig jordarbeiding, og forsøke å fôre mikroorganismene i jorda. Dernest handler det om å holde jorda dekket med planter, spesielt grønne levende planter, så lenge som mulig gjennom året. Dette er nøkkelstrategier som bør brukes.

Videre er det snakk om å dyrke et større mangfold av vekster ved for eksempel å bruke underkulturer integrert i hovedkulturen, sier Williams, som under­ streker at dette ikke behøver å svekke lønnsomheten.

– Planter kan være konkurrerende eller samarbeidsvillige. Du må derfor designe artssammensetning og såmengder for å være sikker på at du får mer synergi mellom rotsystemene. Vi har forsøk som beviser at større mangfold kan gi mer effektive dyrkingssystemer, slik at det kan brukes mindre innsatsfaktorer som gjødsel.

Et første steg – I Norge har vi en veldig kort sesong og

har mindre muligheter til å variere vekster som andre steder i verden.

Hvordan kan vi kompensere for det?

– Fordi høsten kommer så tidlig er det kanskje ikke tid nok til å dyrke dekk­ vekster etter innhøsting. Derfor kan en strategi med underkulturer sammen med hovedkulturen i vekstsesongen være mer aktuelt. I det minste kan dere gå fra å dyrke en ren monokultur til å dyrke to arter. Det vil være et godt første steg. På konferansen viste jeg et enkelt eksempel med havre og kløver. Kløveren binder nitrogen og de to vekstene har forskjellige rotsystemer.

– Hvor lenge går det før du ser resultater?

– Det er et vanlig spørsmål fra bønder og det er mange svar. Det er mange variabler som påvirker resultatet, men det er noen fordeler en kan se raskt.

Du kan stikke spaden i jorda og raskt se forbedringer. Jorda lukter kanskje bedre og den vil trolig smuldre litt bedre allerede første sesong. Du vil raskt også kunne oppleve bedre infiltrasjon. Men vi må innrømme at vi snakker om over­ ganger som tar tid, kanskje minst tre år før du virkelig ser endringer.

Vinn-vinn Williams mener jordbruket ikke bare må ses som en årsak til klimaproblemer, men like mye som en løsning.

– Jordbruk kan absolutt støtte øko­ systemet. Disse strategiene kan bidra positivt til miljø og klima og fremdeles ivareta produksjon og lønnsomhet. Og det koker ned til lønnsomhet fordi det er en økonomisk gevinst ved å ta i bruk disse dyrkingssystemene. Blant annet har engelske studier vist at arealer med endret og stor biodiversitet har gitt

VIDUNDERLIG SYNERGI: Vi får stadig mer innsikt i samspillet mellom planterøtter og mikroorganismene i jorda. Her N-fikserende røtter.

LEVENDE: Et levende plantedekke så lenge som mulig gjennom sesongen bidrar til god jordhelse.

større avlinger på mindre areal. Dette er vinn-vinn for økosystem og økonomi, sier han.

Williams er derfor ikke redd for at en omlegging vil true behovet for å øke verdens matproduksjon.

– Planter er ikke vegetarianere Bruk av gen- og DNA-teknologi har bidratt til mye ny kunnskap om samspillet mellom mikroorganismene i jorda.

– Nye studier har vist at planter spiser levende mikroorganismer ved hjelp av røttene. Planter er altså ikke vegetarianere. Fascinerende!, sier Joel Williams.

Williams kalte samspillet mellom mikroorganismer i jorda og planterøtter for

«en vidunderlig synergi» som vi får stadig større innsikt i, men som vi fortsatt mangler mye kunnskap om. Han viste blant annet til at planter ikke bare forbruker karbon gjennom fotosyntesen, men også avgir karbon, spesielt fra røttene.

– Dette gjør de hovedsakelig for å fôre det mikrobiologiske miljøet i jorda, som igjen er svært gode til å få tak i mineraler og næringsstoffer som er til nytte for

plantene. Planterøtter avgir en lang rekke komponenter som er en form for kommunikasjon med mikroorganismene. I dette samspillet aktiveres og deaktiveres komponenter ut fra hva plantene har behov for i den vekstfasen de er. Kanskje vil plantene «tenke» annerledes når klima blir varmere og for eksempel blomstringen kommer tidligere. Her er det mye å forske på, fastslår Williams.

SAMVIRKE

#02 2020

49

JORDHELSE

Om brannene i Australia mer på en lønnsom og økologisk måte, sier han.

Ikke økologisk mot konvensjonelt Williams ønsker ikke å sette økologisk og konvensjonelt jordbruk opp mot hverandre.

– Alle produksjonssystemer vil tjene på større artsvariasjon og skånsom hånd­ tering av jorda. Alle har noe å hente, sier han.

ENGASJERT: Joel Williams er kjent som en engasjert foredragsholder verden over.

– Det er en stor debatt og mange vil hevde at verdens matforsyning ikke først og fremst er et produksjonsspørsmål, men mer et spørsmål om kvalitet, distribusjon, matsvinn osv. som skyldes sosiale, kulturelle og politiske forhold.

Jeg er overbevist om at vi må øke produksjonen, og det er mange eksempler på at dyrkingsteknikkene jeg viser til kan gi økte avlinger. Det er mulig å produsere

– Jo mer vi bygger en god jordstruktur, jo mer hjelper vi de kjemiske, fysiske og biologiske prosessene. Når det gjelder hvordan plantene kan hjelpe oss til å skape en bedre jordstruktur, er det stor variasjon mellom artenes rotegenskaper.

Vi må derfor være mer opptatt av rotutviklingen enn veksten på overflata, og vi må ha mer fokus på levende røtter, sier Williams, som også har en utfordring til planteforedlerne.

– Planteforedling bør ha fokus også på plantenes egenskaper for jordstruktur og jordhelse, ikke bare strå og avling, sier han.

Joel Williams sier økosystemene og naturen vil bli gjenopprettet etter brannene i Australia i år, men det voldsomme omfanget gjør at det vil ta lang tid.

– Det er forferdelig det som skjer.

Men økosystemer kommer seg igjen etter branner, og noen økosystemer er mer tilpasningsdyktige enn andre.

Omfanget av brannene er imidlertid veldig bekymringsfullt, og det er ingen tvil om at gjenoppbyggingen vil ta lengre tid enn normalt. I forhold til jordhelse og jordbiologien, er de øverste jordlagene kokt, men litt lenger ned har ikke jordtemperaturen vært like høy, og det vil være mikro­ organismer som har overlevd. Vi ser også at det er masse mikroorganismer i lufta, som vil bidra til gjenopprettelsen av økosystemene.

Mikroorganismene er litt av noen overlevere, sier Williams.

Foto: Petter Nyeng, Felleskjøpet Agri

Presisjonsfôring gir gode resultater

Lønnsom presisjon

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

50

SAMVIRKE

#02 2020

Med presis fôring får man friskere dyr, bedre målvekter og lavere fôrforbruk.

Kromat Kylling gir deg mulighet for individuelt tilpasset fôring til ditt hus og dine mål – slik at du kan få økt presisjon.

Presisjonsfôring gir både god dyrevelferd og god økonomi.

Moddus Start Vekstregulering hjelper deg å sikre avlingspotensialet.

Moddus Start kan brukes hele sesongen for å styre tilveksten slik at du får stor avling som kan treskes stående.

1

2

3

St. 25- 29, Busking

St. 31- 32, Strekning

• Stimulerer rotutvikling og sideskudd

• Sterkere, kortere og tykkere strå.

St. 37-49, Flaggblad og skyting

• Mindre legde

• Sterkere, kortere og tykkere strå i øvre del.

• Mindre aksknekk

Syngenta Nordics A/S Tuverudveien 29 3426 Gullaug Norge SAMVIRKE www.syngenta.no

TM

#02 2020

51

KORN

Frittflua ødela mye såkorn For å kompensere for reduserte såkornmengder på havre har Felleskjøpet fått dispensasjon til å selge såkorn med 80–85 prosent spireevne.

I tillegg importeres såkorn fra Finland.

Tekst: Karstein Brøndbo

N

IBIO meldte i september om unormalt store fritflueangrep på korn i august over hele Østlandet. Larvene fra andre generasjon frittfluer gnager på selve kornet, som blir sterkt redusert. I havre kan disse larvene også gnage på stilkene til greiner eller småaks.

Dette fører til hvitaks i deler av toppen.

Det er meldt om mange svarte fluer som har kommet opp fra kornlass ved levering, spireprøver ned i ti prosent spireevne og svært lave hektolitervekter.

Alle som tenker på å bruke eget såkorn blir sterkt oppfordret til å ta spireprøve.

– Mattilsynet har gitt dispensasjon for å selge seine havresorter med spireevne mellom 80 og 85 prosent spireevne. Vi er i praksis nå tomme for norsk såkorn av havre, og vi vil levere finske sorter utover våren, sier Finn Bjørnå, fagsjef for plantekultur. I første omgang er det snakk om sortene Niklas, Steinar og Harmony. Etter hvert også Matty og Avenue. I tillegg vil det bli importert Dominik fra Danmark til erstatning for Gunhild for de som har problemer med nematoder. Ønsker flere såkornkontrakter på havre – Kraftfôrbransjen gir nå signaler om at de vil ha mer havre. Vi ønsker derfor å bygge opp vårt beredskapslager for såkorn, og søker etter flere såkorndyrkere på havre, sier Finn Bjørnå.

Han byr på ekstra betaling og oppfølging av såkorndyrkerne, som til gjengjeld må være floghavrefrie og ha orden på egen logistikk med tresker, tørke og lager for såkornet frem til det skal renses, thermoseedbehandles og selges.

FRITTFLUER: Larvene fra andre generasjon frittfluer gnager på selve kornet som blir sterkt redusert og mister spireevnen.

Aktuelle havresorter våren 2020 Sort

Rel avling

Veksttid (dg)

Legde (%)

Plantehøyde (cm)

TKV (g)

Hl vekt (kg)

Protein (%)

Skall (%)

Niklas

100

92

17

97

41

53,9

13,4

23,1

Steinar

110

99

8

99

36

52,7

11,8

22,4

Matty

112

101

28

97

42

54,4

11,5

21,7

Harmony

106

101

25

97

47

53,8

11,6

22,1

Avenue

120

102

26

98

45

52,9

11,7

23,1

Belinda

106

102

22

94

39

52,8

11,8

23,5

52

SAMVIRKE

#02 2020

Gode utsikter for kornhøsten

Tripali® Ugrasmiddel

Et nytt bredtvirkende ugrasmiddel mot tofrøbladet ugras i høst- og vårhvete, rug, rughvete, bygg, høstbygg og havre.

Tripali® is trademark of FMC Corporation or an affiliate.

Produktfordeler • Effektiv bekjempelse av klengemaure og andre frøugras.

• Alle vår- og høstkornarter kan behandles.

• Fleksibel blandingspartner muliggjør behandlingsfleksibilitet.

Kontakt Trond Anstensrud Tel: 952 84 650 FMC Agricultural Solutions, Norge www.fmcagro.no

BRUK PLANTEVERNMIDLER SIKKERT. LES ALLTID ETIKETTEN FØR BRUK!

SAMVIRKE

#02 2020

53

PLANTEVERN

VERDIFULL AVLING: 6 tonn hodekål til 6 kroner kiloen per dekar må beskyttes mot elg, stress og næringsmangel.

Foto: Privat.

Unngå å stresse plantene NORDRE FOLLO: – Avlingen er for verdifull til at vi kan la den bli ødelagt av elg, stress eller næringsmangel. Vi må gi plantene de beste mulighetene til å vokse, være i forkant og ikke drive sykehus, sier Svend Østby.

Tekst: Karstein Brøndbo

54

SAMVIRKE

#02 2020

BEKYMRET: – Knoppene på bringebæra har begynt å utvikle seg på grunn av en mild januar, sier Svend Østby.

Han ønsker å roe ned plantene for å unngå stress som kan gå utover avlinga. Foto: Karstein Brøndbo.

«Helt sunne planter trenger ikke biostimulanter, men vi bruker det forebyggende, som en forsikring, og for at plantene skal klare seg bedre i en stressa situasjon.»

Svend Østby Bonde på Kråkstad, Ski

F

or Svend Østby på Kråkstad betyr det å være heltidsbonde å være ekspert på logistikk, folk og plantedyrking. Målet er å skape verdier ut av den gode jorda og det reine vanningsvannet fra Nærevann. Korndyrkinga på 400 dekar og sprøytinga har han overlatt til sønnen Martin Østby. Mye av det praktiske arbeidet gjøres av innleid arbeidskraft.

Under «ansatte» på oestby.no finner vi 15 litauiske og vitenamesiske navn og portretter sammen med familien. I fjor sto totalt 43 personer på logistikk- og lønningslista til kona, Lill-Ann Jordfald Østby, som fører regnskap og driver gården sammen med Svend. Selv er han i åkeren hver dag. For det står store verdier på spill når 600 dekar ­grønnsaker og bær skal dyrkes fram til høsting fra juni til oktober.

Han dyrker blomkål, brokkoli, hodekål, rødkål og kinakål. Disse plantene dusjer han med Aminosol, et organisk NK bladgjødsel til korn, potet, ­grønnsaker og frukt med basis i aminosyrer fra slakteavtall.

Aminosol mot elg – Elgen er veldig glad i kål, spesielt når havreåkeren er høstet – eller i kombi­ nasjon, forteller Svend Østby.

Kostholdspiller er forsikring – Helt sunne planter trenger ikke biostimulanter, men vi bruker det fore­ byggende, som en forsikring, og for at

– Jeg kjenner ikke at det lukter, men det gjør tydeligvis hjortevilt, hare og smågnagere. Vi har på nytt når det vannes ut av våte høster og slutter å virke. I tillegg gjerder vi inn alt arealet med tre meter høye plastgjerder og strøm. Elgen finner likevel ofte en vei, sukker Østby, og viser til diskusjoner om viltforvaltning med andre bønder i Follo som sier at de også har elgskader.

– Avlinga på en kornåker er verdt et par tusen kroner per dekar, mens en kålåker er verdt 30 000–40 000 per dekar!

plantene skal klare seg bedre i en stressa situasjon, sier Svend Østby. Han planter ut blomkål 18 ganger for å kunne levere hele sommeren. Alle småplanter produseres i gårdens drivhus før utplanting.

De får en dose Acadian tangekstrakt fra Canada, som Østby tror har effekt. Han tester også middelet på gresskar, som han er en av de store på. Middelet skal stimulere rotvekst, motstandskraft mot sykdom og bedre planteveksten. Det er oppført i Debio sitt register for drifts­ midler til økologisk produksjon.

– Vi bruker også Aminosol eller Acadian som blandingspartnere for å unngå sviskader ved bruk av andre plantevernmidler, for eksempel ved ugrassprøyting. Vi sprøyter tidlig morgen eller sein kveld, og Acadian bryter saftspenningen, slik at vi får god virkning.

Bekymret for bringebæra Samvirke er på besøk 13. februar, og Svend vil ha oss med ut i

SAMVIRKE

#02 2020

55

PLANTEVERN

GRØNNSAKSGÅRD: Grønnsakskasser, lager, veksthus og radkulturer viser at Østby gård i Nordre Follo har vært en grønnsaksgård i to generasjoner. Foto: Privat.

bringebæråkeren, som han er bekymret for. Snøen er borte, sola tar, og tempera­ turen i januar har ifølge data fra Yr på Ås vært +3,2°C i gjennomsnitt, mot normalt minus 4,8.

– Knoppene utvikles, og det kan bli ugunstig stress om de kommer for langt før frosten kommer tilbake, sier Svend.

Han vurderer derfor å sprøyte med Acadian for å roe plantene.

Bladgjødsling er lønnsomt Selv om Østby har tatt jordprøver, laget gjødselplan og gjødslet etter alle kunstens regler, vil han unngå at planter med næringsmangel reduserer avlinga når veksten er på sitt beste. Han vil ha maks utbytte. En bladprøve til et par hundre kroner hos Yara Megalab gir fasiten i løpet av et par dager, og det bruker han på jordbær- og bringebær­ plantene. Han bladgjødsler også uten

56

SAMVIRKE

#02 2020

bladprøver, preventivt og ut fra erfaring.

– Vi kan ikke vente til vi ser symptomer.

Vi driver ikke sykehus!

Den engasjerte bonden, som Østlandets Blad mente hadde kål på hjernen, bruker preparater med bor, mangan og zink, som Yara selger under navn som Bortrac, Mantrac og Zintrac. Tilsvarende fra Azelis er Lebosol-Bor, -Mangan og -Zink. Å tilsette bladgjødsel i åkersprøyta når man likevel sprøyter koster noen få kroner per dekar.

– Avlingsøkningen man får av dette, er som regel mer verdt enn kostnaden ved å bladgjødsle, til og med i korn. Sjekk i Plantevernkatalogen om sprøytemiddelet og bladgjødselen kan blandes, oppfordrer grønnsaksprodusenten.

Gode rådgivere er viktig – Vi har folk fra forsøksringene på

gården annenhver uke, og de gjør en fantastisk jobb, sier Svend Østby, som bruker bærrådgivere fra NLR Viken i Lier, i tillegg til grønsaksrådgiver Hilde Marie Saastad fra NLR Øst. Han fremhever også Eli Ronglan i Azelis, som er leverandør på bladgjødsling, og kompetansen til Norgro og LOG. Hele produksjonen selges til Coop på kontrakt med krav om KSL, Nyt Norge og Coops egne spesifikasjoner. Bladgjødsel og plantevernmidler får han kjøpt på Felleskjøpet på Holstad, som også er hovedlager for plantevern.

– Plantevernsertifikatet mitt har gått ut, så jeg må ha fullmakt fra sønnen min til å kjøpe plantevernmidlene, men bladgjødslingsproduktene kan man heldigvis kjøpe uten autorisasjon, smiler Svend Østby.

Gjør overgangen til beite enklere Formel Grov har unik pelletsstørrelse og er spesielt god egnet for å fôres direkte på bakken. Optimal mjølkeproduksjon på våren er avgjørende for å få god tilvekst på lam og kalv. Ved å bruke Formel Grov som støttefôring ute vil overgangsfôringa gå enklere.

Unik pelletsstørrelse

Slik bestiller du: •

•

Formel Grov er sesongvare Kan bestilles fra 10 februar Bestillingsfrister: 1. april og 1. mai For bestilling kontakt Kundetjenesten på telefon 72 50 50 50

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#02 2020

57

KORN

VIKTIGE NOTATER: Gode notater er et viktig grunnlag for utvekslinger av erfaringer mellom norske havredyrkere. Her er permen til Rune Sandsether, styreleder i Norsk Havreforening, i flittig bruk under havreforeningens markvandring i en nesten moden mathavreåker i Røyken 13. august 2019.

Steinar er mer utsatt for fusarium enn alle de norske havresortene.

Av de norske sortene var Vinger den beste i landet med 520 kilo i snittavling.

I Trøndelag hadde den norske sorten Haga 50 kilo høyere avling enn den vanligste sorten Ringsaker, men en uke lengre tid fra såing til tresking. Av de vanligste sortene i Østfold, slo Våler både Vinger og Belinda.

Geografi og såtidspunktet ga størst utslag Geografi betyr mye. I Stange, Halden og Spydeberg var gjennomsnittsavlingene over 600 kg per dekar. Men det var ikke mer enn 58 kilo forskjell mellom sone 1, flatbygdene rundt Oslofjorden og Mjøsa, og sone 3, andre kornbygder på Østlandet.

Deler villig på havreerfaringer For hver dag såinga ble utsatt, ble avlinga redusert med fire–fem kilo per dekar, viser tall fra 342 norske havredyrkere.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

N

orsk Havreforening sendte en anonym spørreundersøkelse om 2019-sesongen til alle havredyrkere her i landet og fikk svar fra over 500 dyrkere. I undersøkelsen ble det spurt om alt fra såtidspunkt og sortsvalg til bruk av plantevern og høstetidspunkt.

Hele datamaterialet er delt på norskhavre.no for at det skal kunne komme til nytte for bønder, rådgivere og forskere. Du kan selv gruppere ­dataene, slik at du kan velge å sammen­ likne deg med dyrkere i spesifikke soner, fylker eller kommuner. Du kan også se hvordan bondens geografi, valg og

58

SAMVIRKE

#02 2020

utfordringer har påvirket avlingene.

Hva er best i Trøndelag eller Østfold?

Gjennomsnittlig avling i 2019 hos de 500 som svarte var 484 kilo. At det er 55 kilo over prognosen fra Norske Felleskjøp kan tolkes som at det er de mest ivrige som har svart.

Den halvtidlige finske havresorten Steinar har i følge undersøkelsen gitt den beste avlinga med 592 kilo per dekar i gjennomsnitt. Bare fem dyrkere har oppgitt at de har dyrka denne sorten, som ble importert i fjor på grunn av liten tilgang på norsk såkorn av havre. Finske

Det var meldt om sein såing i nordlige deler av Hedmark og Oppland på grunn av mye regn i mai. Tidspunktet for såing ga store utslag i avlingsnivå. Mellom de som sådde før og etter 1. mai skilte det 96 kilo i gjennomsnittsavling. For hver dag såinga ble utsatt gikk avlinga ned fire–fem kilo, og såtidspunktet ser ut til å forklare en stor del av avlingsvariasjonen.

Stråforkorting ga også stort utslag Litt under halvparten av havredyrkerne hadde regulert veksten til havren med et stråforkortingsmiddel. Disse hadde 74 kilo mer avling per dekar enn de som ikke hadde sprøyta med stråforkortingsmiddel.

Lite problemer med legde Bare 23 av havredyrkerne rapporterte om vesentlige eller store problemer med legde. Disse hadde gitt én kilo mer nitrogen per dekar enn gjennomsnittlig gjødsling, som var 11,8 kilo nitrogen per dekar. 13 av de 23 hadde stråforkorta og likevel fått legdeproblem, mens 10 av de 23 ikke hadde stråforkorta.

Nitrogen virker Det er sammenheng mellom nitrogengjødsling og avling, og de som hadde gjødsla under middels hadde 72 kilo lavere avling i gjennomsnitt enn de som hadde gitt over 11,8 kilo nitrogen.

I området mellom 10 og 15 kg nitrogen per dekar økte avlinga med 17 kilo per kilo nitrogen, men sammenhengen er svakere enn for sådato.

Delt gjødsling ga også utslag De som hadde gitt gjødsel i vekst­ sesongen hadde 16 kg større avling enn de som bare hadde gjødsla ved såing.

Størst utslag av ettergjødsling er det

ifølge svarene i Østfold, der det skiller 75 kilo mellom de som bare startgjødsla og de som gjødsla mer enn en gang.

Vekstskifte lønner seg Graminor sier at hvete etter havre gir 100 kg mer hvete enn hvete etter hvete.

I undersøkelsen gir havre etter havre over 60 kg lavere avling enn havre etter andre vekster, og havre etter potet ser ut til å være en god idé med 100 kg mer havre per dekar, selv om det bare var tre produsenter bak dette tallet.

NYTT DASHBORD FOR HAVREDYRKERE: Norske havredyrkere kan laste ned Excel-fila og bruke den som et supplement til sortsprøvinger og dyrkingsråd når de skal velge strategi for årets havredyrking.

Ugraset går utover avlinga Fire brukere meldte om vesentlige eller store ugrasproblemer. Disse hadde 100 kg lavere avling enn de som hadde ingen eller ubetydelige ugrasproblemer.

Noen problemer med ugras berørte 80 av brukerne, og de hadde 50 kg lavere avling enn de som hadde ingen eller ubetydelige problemer med ugras.

Soppsprøyting påvirka avlinga 20 havredyrkere hadde sprøyta mot sopp, og de hadde 24,4 kilo større avling enn gjennomsnittet. Det var generelt lite problemer med fusarium i 2019, og nesten 90 prosent av alle prøvene til norske kornmottak hadde DON-nivå under deteksjonsgrensa. Bare 11 av dyrkerne i undersøkelsen hadde fått trekk på grunn av DON. Ingen av disse hadde sprøyta mot sopp.

SÅTIDSPUNKT ER VIKTIG: Plotet av avling og sådato viser en klar tendens. For hver dag såinga ble utsatt i 2019, ble avlinga 5 kg lavere.

NITROGEN VIRKER: Det er en klar sammenheng mellom nitrogengjødsling og avling. En kilo ekstra nitrogen gir ca.17 kg økt avling, så lenge nitrogen er en minimumsfaktor.

Lite problem med skadedyr Brukere som har rapportert om skader fra insekter og beitedyr over skade­ terskel har ikke lavere avlinger enn ­gjennomsnittet, med unntak av de 79 som meldte om stor elgbeiting. De hadde ca. 10 kilo lavere avling isolert sett. 18 har rapportert om skade over skadeterskel av bladminerflue, like mange hadde problemer med bladlus eller havrebladlus, 12 har rapportert om skade over skadeterskel fra frittflue, som har ødelagt mye såkorn i 2019, mens fire har skade over skadeterskel av trips. Bare 8 av 500 hadde sprøyta mot insektangrep.

Disse har 22 kilo større avling per dekar enn de som svarte at de ikke har sprøyta mot insekter.

Feilkilder og andre kilder En slik undersøkelse av erfaringer kan ha store feilkilder, og noen av resultatene kan skyldes tilfeldig variasjon i et lite materiale eller samvariasjon med andre variabler. Det er viktig å ikke konkludere på spinkelt grunnlag og også bruke andre kilder som de offentlige sortsprøvingene, dyrkingsrådene fra såvareleverandør og gode råd fra erfarne rådgivere.

SAMVIRKE

#02 2020

59

FÔRING

Fôr grisen sterkere

Dagens griser bør få et fôr som har høyere proteininnhold enn tidligere anbefalt for å kunne utnytte sitt potensiale fullt ut. Dette kan gi bedre tilvekst og fôrforbruk. at fôret inneholder både nok energi og protein slik at man ikke begrenser tilveksten.

Ved fasefôring anbefaler vi at man bruker Stjerne 130 fram til 50 kilo levendevekt, deretter kan man gå over til et mindre proteinrikt fôr, gjerne et fôr på 120-nivå.

Om man enhetsfôrer anbefaler vi at man bruker Vekst 120, Stjerne 120 eller Flex 120, for å sikre at grisen får tilført nok protein til å bygge muskler.

Stjernesortimentet har et høyere innhold av vitaminer og mineraler, slik at det er best mulig tilpasset gris med lavt fôrforbruk.

VOKSER RASKERE: Dagens rasktvoksende har redusert framforingstid, noe som betyr økt daglig behov for både protein og energi. Foto: Camilla Mellemstrand.

I

løpet av de siste fem årene har den norske slaktegrisen vist en stor framgang på tilvekst. Vi ser derfor at det er behov for å fôre slaktegrisen noe sterkere enn det som var anbefalingen for noen år siden.

Stjerne-sortiment Som en hovedregel for å fôre dagens rasktvoksende gris anbefaler vi at de

som har en tilvekst på over 1 050 gram per dag og eller et fôrforbruk under 2,5 fôrenheter per kilo tilvekst blir fôret med kraftfôr fra Stjerne-sortimentet fram til de har nådd en levendevekt på omkring 50 kilo. I denne perioden har grisen et stort potensial for tilvekst, og protein i fôret omsettes raskt til kjøtt. Hos ung gris er magemålet en begrensende faktor for fôropptak, det er derfor viktig

Tilvekstøkning fra 2010 til 2018

Ingris, tilvekst g/ dag

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

944

952

957

956

955

980

996

1 018

1 032

1 017

1 018

1 051

1 068

1 085

956

963

1 041

1 072

1 067

1 132

1 000

955

955

1 049

1 080

1 114

Ingris SPF, tilvekst g/ dag Forsøksgård, tilvekst g/ dag

993

948

334

Feltvert, tilvekst g/ dag

Forskjell mellom gjennomsnittsgrisen og SPF-griser Alle 2014

Alle 2018

SPF 2014

SPF 2018

Daglig tilvekst, gram

955

1 032

1 017

1 085

FEn/ kg tilvekst

2,74

2,65

2,62

2,55

89

83

86

80

10,3

24,8

Fôrdager Andel SPF, %

60

SAMVIRKE

#02 2020

I tillegg til å velge riktig kraftfôrblanding er det viktig å tilføre grisen aktivitetsmateriale og sørge for at den er god og mett. Grovfôr av god kvalitet og Format Trivsel kan bidra til både aktivisering og metthetsfølelse.

88 gram økning i daglig tilvekst Ifølge Ingris har den gjennomsnittlige tilveksten hos grisen økt fra 944 gram per dag i 2010 til 1 032 gram per dag i 2018. Det er en tilvekstøkning på 88 gram per dag. Griser med SPFstatus har vokst enda raskere, den har økt tilveksten sin med 141 gram per dag i forhold til en vanlig gris i 2010. Ved Felleskjøpets Forsøksgård og hos en feltvert ser vi at gjennomsnittlig daglig tilvekst har passert 1 100 gram dag – 188 gram dag raskere enn gjennomsnittsgrisen i 2010, vi veit også at det finnes mange andre besetninger med tilvekst over dette nivået. Samtidig ser vi at fôrforbruket har gått ned fra 2,74 fôrenheter per kilo tilvekst som gjennomsnitt i 2014 til 2,55 fôrenheter per kilo tilvekst for SPF-gris i 2018.

Purker hos Felleskjøpets forsøksgård lå i 2018 på et fôrforbruk på 2,38 fôrenheter per kilo tilvekst. Dagens rasktvoksende gris har redusert framfôringstiden og produserer like mye kjøtt på færre dager.

Dette betyr et økt daglig behov for både protein og energi og forteller oss at vi må stille høye krav til fôret.

Tekst: Margareth Fosseng, Fagsjef

FELLESKJØPET LANDET RUNDT

Mindre plast med lukket transport Ved å droppe innersekken av plast på kraftfôrsekkene sparer Felleskjøpet 36,5 tonn plast i året.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Petter Nyeng

Legger ned kraftfôrproduksjonen i Florø På grunn av redusert forbruk av kraftfôr, blant annet som følge av at melkeproduksjonen i landet går ned, har styret i Felleskjøpet Agri bestemt at kraftfôrfabrikken i Florø skal legges ned. Produksjonen på de to andre fabrikkene på Vestlandet, Vestnes og Vaksdal, skal samtidig skaleres opp.

– Vi må hele tiden justere drifta vår for å sikre lønnsomhet for bøndene som eier oss. Denne endringen i fabrikkstruktur vil holde bondens kostnader nede, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.

NYE SEKKER: Sekkene har innsydd vanntett bunn, og så er de merket med at de ikke må lagres ute.

I

Trøndelag og Nord-Norge har Felleskjøpet i mange år levert kraft­ fôr i storsekk med en innersekk av plast som skulle sikre fôrkvaliteten når sekkene ble fraktet med åpne båter og biler. Fordi varene nå fraktes under dekk og i lastebiler, og fordi det stilles krav til transportørene om at fôret ikke skal forringes, er det ikke lenger behov for innersekkene.

Sparer 36 tonn plast Kraftfôrfabrikkene i Vestnes, Trondheim, Verdal, Steinkjer og Balsfjord produserer ca. 48 000 storsekker i året. Ved å fjerne innersekkene av plast reduseres plastbruken med 36,5 tonn i året. I tillegg produserer fabrikken på Lena 5 500 storsekker økologisk kraftfôr, hvor det også er brukt plast innersekk.

Ved å fjerne innersekkene reduseres ­plastbruken med 36,5 tonn i året. Det tilsvarer ca. 72 tonn forbruk av råolje.

Må ikke lagres ute – Vi går tidlig ut med informasjon til transportører, butikker og kunder for at

alle skal være orientert om at man ikke lenger kan lagre kraftfôrsekker ute. Vi setter ikke kraftfôrsekker på bakken ute, og vi iverksetter også andre tiltak med gode rutiner og informasjon for å hindre fuktskader ved lossing, sier AnnLisbeth Lieng, fagsjef på kraftfôr i Bodø.

Hun legger til at kraftfôrfabrikkene på Østlandet og Vestlandet har benyttet storsekk uten innersekk siden 2000, uten at det har bydd på problemer.

Storsekkene, som må settes på pall og tildekkes, har innsydd vanntett bunn som går ca. 10 cm opp på sekkene for å beskytte mot vannsprut.

Storsekk viktig i logistikken Selv om en stor del av kraftfôret fraktes i løs vekt i tankbiler, er storsekken en viktig del av logistikken i norsk landbruk.

Felleskjøpet har mange ulike kraftfôrslag, og storsekken gir en fleksibilitet i transport og lokale lager. Hos bonden er det ofte bruk for flere kraftfôrslag, og mange norske bruk er for små til at det lønner seg å kjøpe en tank på tre tonn hver gang.

Felleskjøpet selger seg ut av Moelven Felleskjøpet har de siste årene forsøkt å selge sine aksjer i Moelven Industrier, men på grunn av kompliserte aksjonæravtaler og en for liten eierandel har situasjonen vært fastlåst. Nå er imidlertid en løsning på plass. Glommen Mjøsen Skog og Viken Skog har benyttet seg av forkjøpsretten de har som aksjeeiere, og kjøper Felleskjøpets aksjer for en sum som ligger noe over det Felleskjøpet i sin tid betalte for aksjene. Salget frigjør 339 millioner kroner som styrker Felleskjøpets nøkkeltall betydelig og muliggjør investeringer i framtidig bondenytte.

SAMVIRKE

#02 2020

61

Det finnes ei tid da tida ikke alltid strekker til.

Vi er klare til innsats.

Når alt skal spire og gro vokser også arbeidsmengden. Vi hjelper deg i den travleste tida med rask service, et bredt produktutvalg og digitale løsninger som forenkler hverdagen.

62

SAMVIRKE

#02 2020

Ring 72 50 50 50 for reservedeler og teknisk support på landbruksmaskiner.

BRUKTMARKED

TIL SALGS Atmos 40 kw vedfyrt ovn med 3 000 liter akkumulatortank til vannbåren varme. Nobili, sprøyte, 500 liter.

Beskjæringsutstyr for frukttrær.

Traktorkompressor og to sakser.

200 meter luftledning. Ferguson 35, 62-modell traktor. Selges rimelig.

Tlf. 920 80 355 (Buskerud) Tørt høy H3. Rundball (300 kg) og småball (18kg). Analyse på FINN.no.

Bjørke gård. Tlf. 412 67 626 (Hønefoss)

land Silosvans 1 000 kr. Kverneland Høysvans ny type 1 000 kr.

Kverneland ryddeskjær grov type m/ ramme 1 500 kr. Traktordrevet halmkutter JIK 3 000 kr. Moldskuffe til traktor m/Spilde laster 1 000 kr. Yrstads kappsag m/skruekløver 1 500 kr. 3pkt.

IH slåmaskin 1 000 kr.

Gråtass 1947 15 000 kr. Hydr. toppstag Songe 63/580 1 000 kr. Bøgballe B-500 m/karm til 600, 3 000 kr. Potetopptager kastehjul 1 000 kr. Husqvarna 235 R, lite brukt 3 000 kr. Alt + moms. Alt står i Rakkestad. Tlf. 908 54 162

Simulta, kombimaskin. 2,5 meters arbeidsbredde. ELHO kunstgjødselspreder, 10 meters arbeidsbredde.

Selges rimelig. Tlf. 926 66 106 (Vestfold)

Vanningsrør 89 mm. Bauer, 6 m rør ca.

200 m. Kvernland skålharv 32 skåler.

Kontakt Ole, tlf. 959 95 137 (Oppland)

VÄDERSTAD NZ 5,8m slepeharv, hydr. sloddeplanke, hydr. dybderegulering, nesten ny langfinger etterharv, 4 boggie til sammen 8 hjul triller derfor lett. Hel og grei harv med bra slitedeler.

Tlf. 928 00 833 (Viken)

Tume Såmaskin. HKL 3000 JC XL, tatt i bruk 2013, tot ca 3500 dekar.

Skåler på såsiden, std gjødsellabber.

Agrocont kontrollboks, hydr midtmarkør. Pent brukt, prisantydning 150 000 kr. Tlf. 900 362 34 (Vestfold)

Snøplog Diagonalplog fra Viking. Bra slitestål. Paralellogram. Selges billig.

Høystbydende over 15 000 kr.

Komplett hydraulisk styring for fôrhøster trolig janmatic. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Innlandet)

Volvo skurtresker BM 800 8-fot.

1976-modell. En eier. Lite brukt sidevenderive Fransgård modell 210. Harv, tre meter, Tume med ribbetrommel. Åkersprøyte Erlands 500, 10 meter bom. Tlf. 959 47 001 (Ramnes/Re)

Diverse landbruksredksaper: Kverneland 3-skjærsplog AB 85 Vario.

Kverneland silosvans. Kverneland rundballespyd. Kyllingstad harv, bredde 2,80 meter. Sami vedkløyver. JF høyvender.

Harv, bredde 2,2 meter. Tellefsdal Auto Wrap 1500, rundballepakker. John Deere 578 rundballepresse, 2008-modell, gått 3 000 baller. DeLAval vakuumpumpe VP 74. Minimaster til kutrener. Dieseldank 1 300 liter. Vedfyrt stimkjele.

Tlf. 952 45 225 (Oppland)

ØNSKES KJØPT Ford County 1164, gjerne med vinsj eller lignende. Ford TW 25 eller 35.

Instruksjonsbok til Ford County 1164.

Kontakt Pål, tlf. 415 17 000 (Østlandet)

Grunnet opphør selges: Kverneland Sloddharv 270, 5 000 kr. Kverneland 32 takkete skålsvans 9 000 kr. Kverne-

«Gåsefot» labber til Troll ramme/ radrenser kjøpes. Kontakt Hans, tlf: 412 67 626 (Buskerud)

Elho Tr 220 skårvender ønskes kjøpt.

Kontakt Torleiv, tlf. 913 48 488 (Buskerud) Spesialverktøy til BM Volvo 320, merket SVO 801 til 3095. Tlf: 452 31 065

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Ingen klimaskam i fjøset Ammekuprodusent Kim Viggo Weiby mener beitedyr er en del av løsningen, ikke problemet.

Ingen klim side 20 askam

i fjøset Ammekupr Weiby meneodusent Kim Viggo løsningen, r beitedyr er en del av side 20 ikke problemet.

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

115. ÅRGANG

ANG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til:

Venter 1 300 lam til våren

Produktsjef Tore Glærum gir deg argumentene for hvorfor John Deere 6R er et godt valg for deg som skal kjøpe traktor. side 28

Sauebonde Tor Håkon Haugen deler sine fôringstips for best mulig slakteoppgjør. side 38

grunner

til

Produktsjef å velge 6R for hvorfo Tore Glærum gir r deg argum deg som John Deere 6R er entene skal kjøpe et godt valg side 28 traktor. for

Venter 1

300

lam til våre Sauebonde n deler sine Tor Håkon Haug en fôringstips slakteoppgj for best Mars 2020 mulig side 38 ør.

115. ÅRG

SLIPING AV KNIVER

Ti gode grunner til å velge 6R

Samvirke #02 Samvirk # e 02 Ti gode

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Mars 202

0

Fleksibelt Fleksib firebarnsliv på lt fireba emelkeveien melke rnsliv på veien

Kjersti Ellingsgård og familien satser på en framtid som melkeprodusenter utenfor Molde.

Nytt fjøs har gitt økt motivasjon og fleksibilitet.

Kjersti Ellingsg side 16 ård framtid som me og familien Nytt fjøs satser lkeprod på usente har gitt r utenfo en økt mo side 16 r Molde. tivasjon og flek sibilitet .

NESTE SAMVIRKE KOMMER 07.05.2020

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#02 2020

63

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Format slaktegrissortiment En fem-deling av kraftfôrsortimentet til slaktegris gir gode muligheter for skreddersydde løsninger, uansett fôringsstrategi.

Slik sikrer du optimale resultater i din besetning. Kontakt din lokale fagkonsulent for en lønnsom fôrprat.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

For alle fôringsstrategier

Spør oss om: • • • • •

Format Stjerne Format Vekst Format Flex Format Soft Format Komplett