Soyaens dilemmaer

–Norske bønder er et forbilde på bærekraft

Bærekraftdirektør Juliana Lopes i det brasilianske selskapet Amaggi mener norske bønder er et forbilde for hele verden når de kompromissløst velger bærekraftig soya i kraftfôret sitt.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Soya fra Brasil. Tre ord som gir forskjellige assosiasjoner avhengig av hvem du snakker med. Snakker du med fôrutviklere er soya en uovertruffen proteinkilde som harmonerer perfekt med norsk gras og korn og som bidrar til å møte norske husdyrs proteinbehov samtidig som man fremdeles kan opprettholde høy norskandel på fôrbrettet. Spør man Fremtiden i våre hender dukker det opp bilder av nedsvidd regnskog, forurensa drikkevann, fortrengte urfolk. Spør man mannen i gata mener 43 prosent at redusert forbruk av soya er det viktigste norsk landbruk kan gjøre for å bli mer klimavennlige.

Alger og treflis Det arbeides på mange fronter for å finne alternativer til den omdiskuterte soyaen. Folvengaard vant nylig Landbrukets innovasjonspris for sitt arbeid med å dyrke mikroalger som kan erstatte soya i fôr. Det er flere år siden Felleskjøpet Fôrutvikling serverte den første kyllingen som var fôra opp på proteinrike gjærceller laget av norsk treflis. Norske bønder oppfordres til å dyrke både åkerbønner og grovfôr av høyere kvalitet for å redusere behovet for importert protein, men foreløpig er det langt fram til å finne noe som kan konkurrere med soya både på pris, kvalitet og volum.

Soya kommer derfor trolig til å være en liten, men viktig andel av kraftfôrrasjonen også framover. Er det noe vi kan leve med? Det har vi avtalt et møte med brasilianske Juliana Lopes for å finne ut av. Vi møter henne i Oslo en januardag. Hun har høyhælte spisse pumps som er svært uegnet for

24 SAMVIRKE #02 2020 norsk vintervær. Hun har tjukk boblejakke for å kompensere for 40 graders temperaturforskjell fra hjemlandet. Men først og fremst har bærekraftdirektøren i et av Brasils største soyaselskaper, Amaggi, et viktig budskap hun vil dele med norske bønder og forbrukere.

Noen dager før vi møtes fikk hun kommunisert budskapet til hundrevis av tilhørere på Kornkonferansen. I dag gjentar hun budskapet over en kopp brasiliansk kaffe på en café i Oslo.

– Det er ingen grunn til å stille seg i skammekroken. Norske bønder bør være stolte av sin soyaimport. Norge setter standarden for bærekraftig soyaproduksjon. Norge er ikke bare opptatt av fine ord, men viser at det finnes handlings- og betalingsvilje for soya som er produsert på en bærekraftig måte. Dere har ikke latt hvert enkelt kraftfôrselskap eller hver enkelt bonde sette sine etiske standarder, men i fellesskap bestemt dere for at all soyaen dere kjøper til kraftfôr skal være avskogingsfri og bærekraftsertifisert. Norge er gullstandarden i verden på dette feltet, sier Lopes.

Bærekraftsertifisert All brasiliansk soya som ender i kraftfôret til norske bønder er såkalt ProTerra-sertifisert. Det aller meste kommer fra selskapet Amaggi. Av totalproduksjonen på 360 millioner tonn soyabønner som produseres i verden hvert år, er bare sju-åtte millioner tonn bærekraftsertifisert. Hele ti prosent av denne ansvarlige produksjonen går til det norske markedet.

KLIMAEFFEKTIV PLANTE: Soyabønnene har et proteininnhold på nærmere 50 prosent, mens alternativene har et proteininnhold på 25–35 prosent. Fordi soya kan høstes to ganger per år, med en maisavling mellom, er avlingen per arealenhet svært høy.

BÆREKRAFTDIREKTØR: Juliana Lopes mener norske bønder er et forbilde for hele verden, fordi de kompromissløst etterspør bærekraftsertifisert soya, selv om denne er dyrere enn annen soya.

– I Amaggi har vi seks egne gårder, samtidig som vi kjøper soya fra 4 000 gårder. Alle våre egne gårder, pluss 400 av de tilknyttede produsentene oppfyller bærekraftskriteriene for å levere ikke-genmodifisert soya til Norge, forklarer Juliana Lopes. Lista over kriterier for å bli ProTerra-sertifisert er lang. Soyaen skal blant annet ikke komme fra areal som ble avskoget etter 2008 og soyaen skal ikke være genmodifisert.

– Amaggi og Greenpeace tok initiativ til Soya-moratoriet, en avtale om at ingen brasilianske selskaper skal kjøpe soya som er dyrket på areal i Amazonas som er avskoget etter 2008. Heldigvis fikk vi hele den organiserte delen av bransjen med på laget. Denne avtalen har gjort at soyaindustrien avskoger mye mindre i regnskog i brasiliansk Amazonas nå enn tidligere. Bare 1,14 prosent av avskogingen i brasiliansk Amazonas skyldes soya, forklarer Juliana Lopes.

101 tilleggskrav Bærekraftdirektøren opplyser at soyaen som går til Norge oppfyller 101 tilleggskrav utover minimumskravet om at den er avskogingsfri.

– Kravene omhandler alt fra god agronomi og miljøkrav til krav om arbeidernes rettigheter og et godt forhold til lokalsamfunnet, forklarer Lopes. Flere av produsentene hennes er interessert i å tilpasse seg de strenge kravene, men foreløpig er ikke etterspørselen høy nok.

– Norge og Sverige er i en særstilling i verden ved at dere har 100 prosent sertifisert soyaimport til kraftfôr. Fordi dere er villige til å betale for det, gir dere brasilianske bønder incentiver til å produsere soya på den mest bærekraftige måten, sier direktøren. Hun skulle ønske flere importland kunne følge Norges eksempel.

– Om Norge skulle slutte å kjøpe soya fra oss, ville vi garantert fått solgt soyaen vår til Kina eller andre, men vi kunne ikke opprettholdt den samme standarden hvis kunden ikke er villig til å betale for dette. Da er det klima og plantene som betaler prisen, sier Lopes.

Fortsatt avskoging Selv om soyaselskapene er enige om å ikke produsere soya på arealer som er avskoget etter 2008, foregår det fremdeles avskoging i Amazonas. Beiting er nå hovedårsaken til avskoging av Amazonas, men flere miljøorganisasjoner mener soyaproduksjonen bidrar indirekte. Fordi soyaproduksjon ofte foregår på arealer som tidligere har vært beitemark for kveg, flyttes beitedyra inn i andre områder, gjerne i regnskogen, påpeker Regnskogfondet og Fremtiden i våre hender. Juliana Lopes mener dagens avskoging hovedsakelig kan forklares med dårlig lovverk, dårlig politisk styring, fattigdom, korrupsjon og at det ikke er nok betalingsvilje til å ta vare på regnskogen.

– Vi trenger ikke å hugge mer skog, selv om vi vil øke både soyaproduksjonen og produksjonen av storfekjøtt. Mye av regnskogen som hugges, brukes i dag til lavproduktive beiter. Det er et stort potensial i bedre agronomi og høyere avlinger på de arealene som allerede er i drift. I delstaten Mato Grosso har man nå lagt om produksjonen på store landområder fra ekstensiv beiting til dyrking av både soya, mais og beitegras i en og samme sesong. Det er et godt eksempel på at man ikke alltid må rydde mer land for å øke produksjonen, sier Lopes.

Må lønne seg Når alt kommer til alt handler det meste om penger. Juliana Lopes mener vi må tenke mer som verdensborgere. Hvis regnskogen i Brasil skal bevares, må det rett og slett bli mer lønnsomt å bevare dette økosystemet enn å hugge skogen og flere må dele regningen.

– Nå er det slik at individuelle bønder bærer kostnaden ved å bevare den delen av regnskogen og savanneskogen som finnes på gårdene deres. Eier du land i Amazonas, må du ifølge loven bevare minst 80 prosent av den naturlige vegetasjonen uten noen form for kompensasjon. Det kan føles urettferdig for de som eier jorda. Men selv om bøndene skulle fått kompensasjon er problemet langt fra løst. 95 prosent av avskogingen er ulovlig og skjer utenfor gårdene. Vi får ikke slutt på avskoging, før vi får bukt med korrupsjon, kriminalitet og fattigdom. På generelt grunnlag må vi lage systemer hvor det lønner seg for mennesker og bedrifter å ta vare på miljøet. Den sertifiserte soyaen er en solskinnshistorie, en del av løsningen, fordi den viser at det går an å endre både mentalitet og produksjonsmåter i en mer miljøvennlig retning, hvis det bare finnes et marked som vil betale kostnaden, avslutter bærekraftdirektøren.

Soyaforbud vil gi lavere norskandel

Gras Grønnfôr Norsk korn Soya Raps Mais Importert korn Annen import

82 PROSENT NORSK: Oversikten viser hvordan norske husdyrs diett var sammensatt fra 2014–2018. Soya utgjorde fire prosent av totalrasjonen.

Et av soyaens dilemmaer er at mindre soya vil fortrenge norsk korn i kraftfôret.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Amaggi

Før administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling vil si noe som helst om konsekvensene av å bytte ut soya med noe annet, vil han bare ha på det rene at norske husdyr først og fremst har en norsk diett.

– Sett under ett spiser norske husdyr 82 prosent norsk. Soya utgjør bare fire prosent av totalrasjonen, sier Knut Røflo.

Høyt proteininnhold Han forklarer at hovedfordelen med soya er at den har svært høyt proteininnhold. – Soya har et proteininnhold på nærmere 50 prosent, mens alternativer som åkerbønner, raps og solsikke har et proteininnhold mellom 25 og 35 prosent. For å sitte igjen med samme proteinmengde, må vi altså tilføre større mengder importert proteinråvare, noe som gir mindre plass til norsk korn i kraftfôret,

26 SAMVIRKE #02 2020 sier Røflo. Han mener det er viktig å tenke helhet.

– Soyaproduksjonen gir svært store avlinger per arealenhet sammenliknet med raps og solsikke, fordi du kan høste to ganger i året, og til og med dyrke mais mellom de to innhøstingene. Det totale klimaavtrykket for raps og solsikker er derfor høyere enn det totale klimaavtrykket for soya, forklarer fôrutvikleren.

Dyre gjærbakterier Felleskjøpet er en av bidragsyterne i prosjektet Foods of Norway, som tar sikte på å finne alternativer til soya. Forskerne har kommet langt på vei med å fremstille en proteinrik gjærbakterie laget av norsk treflis, men foreløpig er kostnaden for høy. – Skulle vi erstattet soya med gjærprotein fra trevirke, måtte vi dobla prisen på kraftfôret. Det er ikke mulig hvis ikke forbrukerne vil betale mer for kjøttet, eggene og melka. Selv om vi skulle klare å halvere prisen på denne råvaren i løpet av fem år, tror jeg fremdeles prisen er for høy til at dette blir et realistisk alternativ, sier Røflo.

Krevende insektregelverk Røflo forteller videre at Felleskjøpet følger nøye med på insektfronten og på utviklingen i mikroalgeproduksjon. – Det finnes kommersielle insektfabrikker både i Europa og Asia, men både kostnaden og norsk regelverk gjør det vanskelig å benytte insekter foreløpig. Når det gjelder mikroalger, er det snakk om at dette kan bli neste generasjons biodrivstoff. Hvis man lykkes med dette, vil det bli snakk om store volumer, med protein og fiberfraksjoner som restavfall. Dette kan være aktuelt som fôrråvare, sier Røflo. Han legger til at animalsk protein er en potensiell mulighet, men at dette isåfall krever store regelverksendringer internasjonalt, fordi EFSA ikke godtar bruk av animalsk protein i kraftfôr.

– Vi kan dyrke en del åkerbønner i Norge og vi kan forbedre grovfôret. Det er viktig å ikke glemme at også gras er en viktig proteinkilde, avslutter Røflo.

Dette er Felleskjøpets soyafrie kraftfôrblandinger

Drøvtyggere: • Formel Linnea • Formel Biff Kompakt • FK Proammon Bygg • Natura Drøv Viola

MÅ STILLE KRAV: Det holder ikke å sørge for at man selv kjøper sertifisert vare, hvis den man handler med, samtidig selger usertifisert vare til andre, mener Regnskogfondet.

– Ikke nok å kjøpe sertifisert

Å slå seg til ro fordi man selv kjøper sertifisert vare er en uholdbar tilnærming til dagens Brasil, mener Regnskogfondet.

Regnskogfondet mener at alle som bruker brasiliansk soya i sin verdikjede må bruke sin kundemakt til å si tydelig fra at situasjonen i Brasil er uakseptabel. Utviklingen går i retning av mindre skogvern, mer avskoging og økt vold og press mot urfolksgrupper. Svekkede statlige reguleringer av skogen gjør selskapers innflytelse viktigere enn noen gang.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Regnskogfondet

eller ikke, uten at relasjonen brukes til å bremse avskogingen, sier rådgiver Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet.

Opprettholder problemet Regnskogfondet mener at en soyaleverandør som selger avskogingsfri soya til ett bevisst marked, men samtidig selger avskogingssoya til mindre bevisste kunder, er med på å opprettholde problemet.

REGNSKOGRÅDGIVER: Ida Breckan Claudi.

døren av soya skal være avskogingsfri i hele sin virksomhet. Amaggi er i gang med å spore alle sine underleverandører og veien til å bli helt avskogingsfri er derfor kort. Det er viktig med ekstra press fra kundene for å få dem i mål. Krav om avskogingsfrie leverandører, og ikke bare avskogingsfrie volumer til eget bruk, er noe den globale finansnæringen, deriblant Storebrand, i økende grad har tatt til orde for, så det er på høy tid at landbruksnæringa kommer etter og stiller samme krav, sier rådgiveren.