Smått og stort

BURSDAGSGAVE: Benjamin Aspelund Jensen (foran t.h.) fikk seg litt av en overraskelse da klassekameratene hadde skaffet til veie en demo-traktor til bursdagsfeiringen hans. Store deler av bursdagen ble tilbragt i traktorhytta.

ENTREPRENØRDRØM: Benjamin skal bli landbruksmekaniker. På sikt drømmer han om å overta brorens entreprenørvirksomhet.

Slik overrasket Tomb-elevene kompisen

RÅDE: Dette skoleåret har vært tøft for Benjamin Aspelund Jensen (17). For å muntre han opp på bursdagen fikk klassekameratene låne en traktor til feiringen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Ifebruar fikk Felleskjøpets avdeling i Sarpsborg en litt uvanlig forespørsel. Klassekameratene til Benjamin Aspelund Jensen på Tomb videregående skole lurte nemlig på om de kunne få låne en demotraktor noen dager for å glede kompisen på 17årsdagen. Benjamin mistet broren sin i sommer og det første skoleåret på videregående har derfor vært tøft for den unge gutten, som drømmer om å bli landbruksmekaniker.

Tilbragte dagen i traktorhytta

Traktorselgerne på Felleskjøpet klargjorde en John Deere 6140M, som jubilanten fikk låne noen dager. Han fikk traktorlappen den dagen han fylte 16, men hadde ikke trodd at 17årsdagen skulle tilbringes i en så grom skyss. – Jeg ble veldig overraska og glad for at vennene mine gjorde dette for meg. Jeg kunne ikke fått en bedre gave, sier Benjamin. Bursdagen ble i stor grad tilbragt i traktoren, kjørende mellom skolens internat og sentrum i bygda.

Bare ett merke

Planen er å bli landbruksmekaniker og på sikt overta storebrorens landbruksentreprenørvirksomhet. På den måten kan storebrorens drøm leve videre. – Det var bare ett traktormerke som gjaldt for broren min, så nå er det bare ett traktormerke som gjelder for meg også, smiler Benjamin. Faglærer Hans Kristian Bakke er rørt over elevenes omtanke. Denne klassen er helt spesiell. Tenk at 16åringer kan være så omsorgsfulle og omtenksomme. De ønsket virkelig å gjøre noe fint for klassekameraten sin. Omtanke kommer i mange former og denne gangen kom den i form av en demotraktor, sier læreren.

Tettere samarbeid mellom Grønt Maskin og Felleskjøpets verksteder

For å øke servicetilbudet til kundene har Felleskjøpet og datterselskapet Grønt Maskin inngått en omfattende samarbeidsavtale om verkstedtjenester.

Tekst: Camilla Mellemstrand

FLERE KOLLEGER: Grønt Maskins mekanikere i Rygge kan vanskelig betjene hele landet. Nå får de hjelp av Felleskjøpets mekanikere.

Avtalen innebærer at Felleskjøpets serviceteknikere skal ta på seg reparasjons og serviceoppdrag for Grønt Maskin over store deler av landet. Grønt Maskin er lokalisert i Rygge og hvis du holder til i Trøndelag vil det ta tid å få en servicemann herfra på plass. Felleskjøpet har servicemenn i hele landet og med dem som vår forlengede arm, blir tilbudet til kundene bedre. Mekanikerne i Felleskjøpet er vant til å jobbe med alt mulig. De gjør alt fra å sveise til å gjøre inngrep i kompliserte styringssystemer. Vi gir dem selvsagt en gjennomgående og grundig opplæring i hele sortimentet vårt og har fått egne kontaktpersoner hos Felleskjøpet som opptrer på våre vegne, sier daglig leder i Grønt Maskin, Rainer Hivand.

Bra for grønnsakspakkeriene

Samarbeidet er etablert med Felleskjøpets avdelinger i Verdal, Fannrem, Hamar, Kongsvinger/Flisa og Barkåker. – Vi kan nå betjene grønnsakspakkeriene i store deler av landet på en langt bedre måte enn før. Det samme gjelder kunder med så og høstemaskiner, vanningsvogner, kornanlegg og andre landbruksmaskiner fra oss, sier Hivand.

Ingen solgte flere traktorer enn Arild

2020 var et krevende år for hele traktorbransjen, men Arild Wedum solgte likevel 25 traktorer. Suksessoppskriften er 40 års erfaring og en genuin interesse for kundene.

Tekst: Camilla Mellemstrand ERFAREN SELGER: Arild Wedum er genuint opptatt av kundene og deres utfordringer.

Da Arild Wedum på Felleskjøpets avdeling på Lillehammer fikk marsipankake som takk for 40 års innsats for Felleskjøpet, ble det samtidig klart at ingen solgte flere traktorer enn ham i 2020. Sammen med «Stjørdal ekspressen» Ole Jan Moslet toppet han salgsstatistikken med 25 solgte traktorer.

Kunden i sentrum

Arild Wedum mener oppskriften på å være en god selger er å ha god produktkunnskap, samtidig som man er genuint interessert i kunden og deres behov. – Jeg synes alle kundene er trivelige på sin måte. Noen driver stort og noen driver smått, men alle er like viktige. Som selger må man være tilgjengelig og interessert i å skape en relasjon, selv om man kanskje ikke får solgt noe der og da. Godt salgsarbeid er langsiktig. Den kaffekoppen og praten på tunet fører kanskje ikke til noe i dag, men hvis du har klart å skape tillit, kommer kunden til deg den dagen han trenger noe. Jeg er opptatt av å være ærlig, holde det jeg lover og stille opp for kunden hvis det dukker opp problemer. Bare slik kan man få tillit, sier superselgeren.

Rask utvikling

Etter 40 år i bransjen har han sett utviklingen i landbruket på nært hold. Vi har færre kunder som driver større i dag enn da jeg starta, men Gudbrandsdalsbonden er ikke blant de største. Jeg har ingen kunder som driver tusenvis av dekar. Utviklingen av presisjonsjordbruket går veldig fort og selv for meg som har dette som jobb, kan det være vanskelig å henge med i svingene, sier Arild, som tror det blir mer krevende å være både bonde og traktorselger i åra som kommer.

Gulgrønn kjærlighet ruster ikke

Nylig mottok Jon Arne Langørgen familiens John Deere nummer 60, en 7R330.

Tekst: Camilla Mellemstrand

LOJAL KUNDE: Familien Langørgen har testa ut andre traktormerker, men vender stadig tilbake til John Deere og Felleskjøpet, som de mener gir den beste totaløkonomien. Nylig mottok Jon Arne Langørgen en 7R330, familiens 60. John Deere.

Faren til Jon Arne Langørgen kjøpte sin første John Deere traktor allerede i 1976. Da var det muligheten for firehjulstrekk som trakk, men siden den tid har familien funnet stadig flere gode grunner til å velge John Deere.

Stoler på Felleskjøpet

Kjærligheten til den grønne hjorten har så langt ført til 60 traktorkjøp og familien har vært innom nesten samtlige modeller. Familien startet som landbruksentreprenører, men i dag er det stort sett brøyting og anleggsarbeid som gjelder. Vi har testa en del andre merker opp gjennom, men vi vender stadig tilbake til John Deere. Vi har konkludert med at John Deere gir den beste totaløkonomien. Felleskjøpet er en solid leverandør og vi har opp gjennom årene fått et tett forhold til både selgerne, verkstedet, delelageret og butikken, forteller Langørgen.

Bytter ofte

I dag har entreprenøren seks John Deeretraktorer i arbeid. Strategien er å bytte dem ut innen garanti og serviceavtalen løper ut etter fem år. Dette gir oss et veldig forutsigbart kostnadsbilde. Norge er et høykostland, så reparasjoner koster. Ved å bytte traktor ofte, unngår vi dyre verkstedregninger. Som entreprenører er det ikke rom for nedetid, sier Langørgen.

Topp førerkomfort

Det siste tilskuddet i traktorparken ble en 7R330, som først og fremst skal brukes til massetransport. Traktoren er blant annet utstyrt med AutoPower, trinnløs girkasse, Command Pro, Apple Car Play, skinnsete, integrerte blitzere, aktivt sete, vinterhjul og elektrisk styring.

Stor interesse for webinar om melkeytelse

400 personer fulgte årets første Felleskjøpet webinar, hvor fagsjef Øystein Haga Kaldahl, ga tips og råd om fôring for høy melkeytelse.

EFFEKTIV KUNNSKAPS-

DELING: Fagsjef Øystein Haga Kaldahl savner dialogen med publikum, men synes webinarer er en svært effektiv plattform for kunnskapsdeling.

Når koronarestriksjoner setter en stopper for både reising og fysiske møter, må man tenke nytt og kreativt. Felleskjøpet har under pandemien hatt flere webinarer for å få spredd sitt faglige budskap uten fare for smittespredning. At over 400 mennesker fulgte webinaret, viser at det er stor interesse for faglig utvikling. – Det er selvsagt mer krevende å holde et foredrag når kommunikasjonen er énveis og man ikke får spørsmål og tilbakemeldinger fra salen. Samtidig er det utvilsomt en meget effektiv kommunikasjonsform som jeg er sikker på at vi kan utvikle og ta i bruk mye framover. Når vi kan samle folk fra hele landet uten at noen trenger å reise, kan vi virkelig øke nedslagsfeltet for fagstaben vår, sier Haga Kaldahl.

Praktisk å slippe å reise

Melkeprodusent Åmund Starheim i Stad kommune i Vestland, var blant dem som fulgte webinaret. Det var litt krevende å finne ut av det tekniske, men det er veldig praktisk å kunne møtes på dataen uten å måtte reise. Da har det ikke noe å si hvor i landet vi sitter eller om veien er nedsnødd, vi kan få med oss kunnskapen uansett. Skulle gjerne sett at det var mulig å stille spørsmål via chatten som kunne svares ut i plenum underveis eller etter foredraget, sier Åmund Starheim. Han fikk med seg faglig påfyll mellom fjøsstell og jobben som skolebussjåfør.

Deletelefonen fyller 15 år

KLØFTA: Med over 300 års erfaring løser de 11 gutta på deletelefonen små og store reservedelsproblemer for både profesjonelle og privatpersoner. – Jeg er mekaniker i bånn, men noen dager er jeg både detektiv og psykolog i tillegg, sier Bjørn Asakskogen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand PROBLEMLØSER: Sammen med ti kolleger betjener Bjørn Asakskogen Felleskjøpets reservedelstelefon. I fjor besvarte den kompetente gjengen over 36 000 telefonsamtaler fra kunder over hele landet.

Når kornet og graset skal høstes over det ganske land er det kø og svært travle dager på deletelefonen hos Felleskjøpet. Den februardagen Samvirke er innom har imidlertid Bjørn Asakskogen tid til en liten prat fra deletelefonens avdeling på Kløfta. De ansatte sitter spredt fra Larvik i sør til Verdal i nord, for å kunne hjelpe folk som trenger deler til traktoren, treskeren, kraftfôrskruen, plenklipperen, korntørka eller fôringsanlegget. I fjor besvarte Bjørn og kollegene over 36 000 telefonsamtaler og solgte reservedeler for 38 millioner kroner. Det hjelper å ha skrudd mye når du skal hjelpe folk på deletelefonen, sier Bjørn. Alle kollegene hans har lang fartstid fra verksted eller delelager. Selv var Bjørn verksmester på Felleskjøpets verksted på Kløfta i tjue år før han ble en del av deletelefonen.

Psykolog på si

Arbeidsdagene på deletelefonen er svært varierte. På lageret finnes 42 000 deler. Noen ganger må delene skaffes direkte fra leverandør. Varer som finnes på hovedlageret kan leveres på de fleste av Felleskjøpets avdelinger dagen etter, men hvis kunden ønsker varen rett hjem brukes Posten eller Bring. Det er viktig med rask leveringstid og vi gjør vårt ytterste for at kunden skal ha delene på plass så fort som mulig. Når treskeren stopper, sola skinner og det er meldt regn, må vi forstå kundens situasjon og desperasjon. Da er vi litt psykologer også. Da er det ingen tid å miste, sier Bjørn. Som ansatt i deletelefonen får han tydelig innblikk i hvor ulike vekstforhold det er i vårt langstrakte land. Når en kunde ringer i mai og sier han trenger deler til plogen, er det faktisk ikke noen selvfølge at det er vanlig plog og ikke snøplog han snakker om.

Varierte arbeidsdager

Noe av det Bjørn setter pris på med å jobbe for deletelefonen er de varierte henvendelsene. Han kan snakke med en golfbaneinnehaver som skal justere knivene på plenklipperen 0,03 millimeter det ene øyeblikket. I neste øyeblikk kan det være en frustrert mann som trenger reservedeler til støvsugeren, fordi kona mener han må gjøre mer husarbeid. Mellom disse ytterpunktene er det mange helt vanlige samtaler med bønder som trenger deler.

Mange profesjonelle bønder har delekatalogen foran seg og vet nøyaktig hvilket varenummer de trenger. Andre ganger er det mer av et detektivarbeid å finne ut hvilken del kunden trenger. I går ringte en kunde som trengte en stoppbryter til et bånd for transport av egg. Etter å ha undersøkt kundens bilder nøye og etter flere telefoner til leverandøren på halvgod engelsk i Nederland fant jeg ut hva kunden trengte, forteller Bjørn. Noen ganger lurer han på om han er med på P4s «Fem på». Folk kan ringe og si at de skal ha en slange som er 30 centimeter lenger. Hva slags slange? 30 centimeter lenger enn hva? Vi blir gode på å stille spørsmål, smiler Bjørn. Selv om alle ansatte tar alle telefoner, har hver ansatt sitt spesialområde. Bjørn har ansvar for park og anleggsmaskiner. Med 300 års erfaring har vi enormt mye kompetanse på laget. Vi gir oss ikke før vi har funnet akkurat den delen kunden trenger, avslutter Bjørn, før telefonen ringer fra en fotballbane i Kristiansund. Kunden trenger ny traktordør og snart er en ny dør på vei.

Fakta om Felleskjøpets deletelefon

• Telefonnummeret er 72 50 50 50. • Er åpen mandag til fredag 0820 og lørdager 0918. • Er åpen for forbrukerkunder og profesjonelle kunder. • Betjenes av elleve svært kompetente fagpersoner med til sammen 300 års erfaring. • Har tilgang til 42 000 deler, i tillegg til at de kan skaffe deler direkte fra leverandører.

EFFEKTIVE: Traktoreier Pål Helge Dobloug er glad for at sjåfør Øystein Edvardsen er god til å kjøre drivstoffeffektivt. Det sparer både penger og miljøet. Foto: Kim Mangerud

Fikk tilbakebetalt 26 200 kroner på drivstoffgarantien

Dobloug Maskin brukte mindre diesel på sin 6215R enn John Deeres måltall. Det resulterte i en pen utbetaling på drivstoffgarantien.

Tekst: Camilla Mellemstrand

John Deere mener alvor når de sier at lavt drivstofforbruk er viktig for dem. De har derfor laget en unik garantiavtale; bruker du mer diesel enn John Deeres normtall for arbeid eller transport, betaler John Deere mellomlegget. Bruker du mindre diesel enn måltallene betaler John Deere det dobbelte.

Dette gir kundene sterke incentiver til å kjøre drivstoffeffektivt. Ikke bare sparer de penger på diesel, de kan også få utbetalt penger fra drivstoffgarantien, forteller salgskonsulent Kim Mangerud, som delte ut sjekken til den fornøyde kunden.

Kjører møkk

Traktoren har hovedsakelig blitt brukt til transport og spredning av gjødsel, både tørr og blaut møkk. På vinterstid er den blitt brukt til plassrydding. Gjennomsnittlig drivstofforbruk var 9,9 liter per time på de 925 timene den gikk i 2020. John Deeres måltall er 19 liter på transport og 13 liter på arbeid. Sjåførene min har intern konkurranse om å bruke minst mulig diesel. De har veldig fokus på å kjøre effektivt, de er teknisk gode til å kjøre og de planlegger arbeidet godt, sier Pål Helge Dobloug, som eier traktoren.

Lavere turtall

Sjåfør John Peder Gjerlaug sier drivstofføkonomisk kjøring handler mye om å ikke kjøre maks turtall hele tida. Vi prøver å være litt forsiktig med høyrebeinet. Vi ser at vi kan gjøre arbeidet like effektivt og raskt uten å ha fullt turtall, men heller utnytte automatikken. Det kan være mye å spare på å redusere hastigheten noe når man kjører etter veien. Vi kjører heller 45 kilometer i timen enn 50 kilometer i timen, særlig med tunge lass, sier sjåfør John Peder Gjerlaug.

«Vi ser at vi kan gjøre arbeidet like effektivt og raskt uten å ha fullt turtall, men heller utnytte automatikken.»