19 minute read
Jakten på perfekt pellets
from Samvirke 2 2021
Ved Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Stange snur de hvert korn og hver skrue for å lage optimal pellets. Men tro ikke at det er enkelt. Svært mange forskjellige faktorer påvirker pelletskvaliteten.
Tekst og foto: Håvard Simonsen
Advertisement
HJERTET: Pelletspressa er selve hjertet i prosessen, der blant annet ulike matriser bestemmer tykkelsen på pelletsen. Prosessoperatør Ole Alfred Engevold sørger for at alt går riktig for seg.
–Se! Der har du bøyd den 90 grader uten at den har knekt.
Fagsjef for optimering, Ragna Sveipe
Stenseth, ser fornøyd ned på pelletsen fabrikksjef Stig Vestveit holder mellom fingrene. For å forklare oss hva det hele handler om, har Vestveit hentet noen poser med «gammel» og «ny» pellets.
Mens den gamle har en tendens til å knekke og drysse som fine partikler ned på det hvite arket, tåler den nye røffere behandling. Den kan bøyes nesten vinkelrett før den knekker. Og når den knekker, beholder den mer av strukturen og blir ikke like raskt til finpartikler.
Det lille eksperimentet viser resultatet av flere måneders arbeid med forsøk, blanding av råvarer, justering av maskiner og gjennomgang av rutiner gjennom hele den store fabrikken på Stange, der det hvert år produseres 150 000 tonn kraftfôr.
Da Vestveit overtok som fabrikksjef i fjor, ble det etablert en bredt sammensatt kvalitetsgruppe.
– Tanken er å ivolvere flere og få opp engasjementet rundt kvalitet. Når prosessene styres fra en PC, kan det lett bli for stor avstand til råvarer og sluttprodukt. Her setter vi fokus på håndtverket. Vi har jobbet systematisk med alle ledd i produksjonen, og så langt har vi konsentrert oss om det vi kan gjøre noe med her på fabrikken. Men selvfølgelig påvirkes kvaliteten også av forhold før og etter produksjonen, som råvarer, transport, innblåsing i kraftfôrsiloer og andre lokale forhold på gården. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger, og de siste ukene har det vært mindre henvendelser om støv og struktur og færre reklamasjoner. Vi har imidlertid ikke holdt på lenge ennå, så vi er ydmyke og må se resultater over lengre tid. Vi er ikke ferdig. Det er flere ting å se på gjennom hele prosessen, og vi liker heller å snakke om dette som kontinuerlig forbedring, sier Vestveit.
Fra råvare til fôrbrett
Det som påvirker pelletskvaliteten fram til kraftfôrautomaten eller fôrbrettet, er grovt sett følgende: • Råvarer og råvarenes kvalitet, ikke minst det norske kornet som utgjør en stor andel av kraftfôrblandingene. • Optimering, det vil si å sette sammen resepter som tilfredsstiller krav til næringsinnhold og
produksjonsegenskaper. • Produksjonsprosessen, der råvarene males, blandes, varmebehandles, pelleteres og nedkjøles. • Transport. • Innblåsing i kraftfôrsilo. • Utstyr og håndtering av kraftfôret på den enkelte gård.
Innenfor hvert område er det mange forhold som virker inn på pelletsen, slik at det er mange større og mindre faktorer å ta hensyn til.
– På Stange har vi to produksjonslinjer og leverer alle typer drøvtyggerfôr til storfe og småfe, samt hestefôr. Totalt har vi nesten 50 forskjellige resepter å forholde oss til, så det blir en del å passe på, sier HansOlav RanstedJohansen som ble produksjonsleder ved fabrikken i fjor. Det er mye logistikk som skal på plass hver uke for å sikre at råvarene er tilgjengelig til alle blandingene.
LENGRE: «Ny» pellets lages i noe lengre fraksjoner (t.h.) enn den «gamle».
STERKERE: Den «gamle» pelletsen avga mer finpartikler når den røk sund (t.v) enn den «nye».
Råvarer
Råvarene er gruppert i karbohydrater, proteinråvarer og fett, i tillegg til vitaminer og mineraler. Det er dyrenes behov som bestemmer innholdet, men dette er ikke statisk. – Kraftfôret har endret seg svært mye de siste årene, og det er ikke alltid kravet til næringsinnhold spiller på lag med pelletskvaliteten. Kua yter mye mer enn før og må ha et energirikt fôr. Energirike blandinger er ofte vanskeligere å lage god pellets av fordi det er mer fett i dem. Det gjør det mer krevende å komprimere pelletsen. Ideelt sett skulle en hatt flere produksjonslinjer og for eksempel kjørt bare energirike blandinger i en linje med tykkere matrise, sier Sveipe Stenseth.
Når hun optimerer fôrreseptene lener hun seg til analyser av råvarene og lang erfaring.
– En blanding er satt sammen av 2030 råvarer, og alle har ulike egenskaper i forhold til å lage god pellets. Det er ikke alltid like enkelt. Det kan forekomme endringer i tilgangen på råvarer ut fra hva som er tilgjengelig både innenlands og på verdensmarkedet, og også forhold som styres av kontrakter, sier Sveipe Stenseth.
Fabrikksjef Vestveit skyter inn at kraftfôrpellets kan betraktes som et bakverk, og at stivelsen i råvarene er helt essensielt for å få alt til å henge sammen.
Norsk korn
Stange ligger i et av Norges kornkamre og bruker bare norsk korn som kornråvarer i kraftfôret. Landbrukspolitikken er fundamentert på å dyrke korn i våre beste jordbruksområder, og Felleskjøpet tar et aktivt ansvar for å bruke opp det norske kornet. Været i vekstsesongen og under innhøsting kan imidlertid ha stor innvirkning på kvaliteten på norsk korn, noe som skaper utfordringer for kraftfôrprodusentene.
– Vi er veldig prisgitt kornhøsten, både når det gjelder kvalitet, mengde og fordelingen av bygg, hvete og havre, poengterer Sveipe Stenseth.
Proteininnhold, falltall og hektolitervekt er viktig også i kraftfôrproduksjonen, ikke bare når det gjelder matkorn. En er selvsagt også svært opptatt av hygienisk kvalitet, framfor alt mykotoksiner. Det er også verdt å merke seg at hvete er ettertraktet som fôrkorn.
– Falltallet i norsk fôrkorn kan variere fra 70 til over 300. Dette påvirker pelletskvaliteten og vi har ikke noe tryllestoff vi kan bruke, sier Sveipe Stenseth. En kan til en viss grad bruke lignin fra cellulose som et kompenserende bindemiddel, men det løser ikke alle problemer.
Kornhøsten 2020 var generelt god. Hvete og bygg har bra falltall, høy hektolitervekt og høyt innhold av stivelse. For kornet på Stange ligger stivelsesinnholdet i hvete og bygg på henholdsvis 57 og 52 prosent. Ved fabrikkene rulleres kornet for å lage en mest mulig homogen masse som bidrar til en mer stabil råvare i produksjonen.
– Vi ønsker oss best mulig kvalitet på kornet, og oppfordrer derfor kornprodusentene til å gjøre alt de kan for å levere god kvalitet. I 2020 var det svært god kvalitet på kornet vi mottok her på Stange. Vi tar gjerne slikt korn hvert år, sier Vestveit fornøyd.
Produksjonsprosessen
På Stange produseres i utgangspunktet alt kraftfôr i batcher på fire tonn om gangen. Første ledd i prosessen som påvirker pelletskvaliteten, er maling. Alle råvarene som skal males, går gjennom en stor kvern, og her er det viktig at grøppen hverken blir for groveller finmalt. Grøppstrukturen har betydning både for pelletsen og kumagen, og å finne riktig struktur er viktig for den videre prosessen.
Neste steg er blanding av råvarene. Det tar 23 minutter i en stor blander. Stange bruker anerkjent norskprodusert blander fra Forberg, som selges over hele verden.
BRUDDSTERK: Den «nye» pelletsen fra Stange har stor bruddstyrke og ryker ikke før den er bøyd nesten vinkelrett.
LØSER UTFORDRINGER: Optimerer Ragna Sveipe Stenseth liker å ha direkte kontakt med Vidar Langseth og de andre som styrer produksjonen fra kontrollrommet.
Den ferdige blandingen blir så varmebehandlet i en mikser hvor det tilsettes damp, og deretter i en såkalt ekspander hvor høyt trykk bidrar til å heve temperaturen ytterligere. Varmebehandlingen er et forskriftskrav og er også viktig for å få til forklistring senere i prosessen. Her handler det om termodynamikk på «høyt nivå», der en blant annet må ta hensyn til dampkvalitet og blandingens konsistens for å få ønsket resultat.
Nå er blandingen, eller «kraftfôrmassen», som en deig og klar for pelletspressa.
– Her på Stange blir alt kraftfôret pelletert, og pressa er selve hjertet i pelletsproduksjonen. Her blir deigen presset og formet gjennom en matrise med tusenvis av små hull, akkurat som når man lager spagetti. Tykkelsen på matrisene som brukes, rullejustering og godt vedlikehold er helt avgjørende for pelletsresultatet. Å finne den optimale matrisetykkelsen er en evigvarende diskusjon, for det som passer for én blanding passer nødvendigvis ikke for en annen. I denne prosessen bestemmer vi også lengden på pelletsen, forklarer Vestveit.
Deretter er det nedkjøling og sikting før pelletsen legges på ferdigvarecelle.
Noen hovedgrep
– Vi er ute etter pellets som henger godt sammen, som tåler innblåsing og håndtering. Den skal helst være litt seig, og når den først knekker, skal det skje uten at det avgis for mye finpartikler. Vi har begynt å lage pelletsen litt lengre med tanke på at den kan brytes noe ned under håndtering, og med noe mer forklistring slik at det blir mindre finstoff, sier Vestveit. – Hva er hovedgrepene dere har tatt for å komme dit? – Vi har sett på så å si alt som påvirker pelletskvaliteten. Kornkvaliteten får vi ikke gjort så mye med, men vi har gjort veldig mye med formalingen, sammensetning av grøppen, dampkvaliteten og selve pelleteringsprosessen, sier han.
VIKTIG: Mekanikerne har en viktig jobb med å holde anlegget i topp stand. Rune Akselsen (t.v.) og Morten Stensberg på fabrikkverkstedet.
Ikke til å blåse av...
Produksjonsleder Hans-Olav Ransted-Johansen. Innblåsing av kraftfôr fra bil til silo er en liten vitenskap. Mye avhenger av forhold som rørinnganger, vinkler på rørene og sjåførens kompetanse og erfaring. Det er altså ikke bare å blåse...
Felleskjøpet setter opp gårdssiloer ved sine kraftfôrfabrikker for å få bedre innsikt rundt innblåsing og for at sjåfører skal kunne trene på ulike forhold.
– Vi skal forsøke å finne fram til optimale måter å gjøre jobben på, sier fabrikksjef Stig Vestveit på Stange. Der starter de testing og opplæring med en demontrasjonssilo denne våren. Tidligere er det satt i gang et tilsvarende arbeid ved Felleskjøpets kraftfôrfabikk i Steinkjer.
– Men sjåførene kan ikke løse alt. Pelletskvaliteten på kraftfôret påvirkes også av forholdene på den enkelte gård. Det er ikke sikkert det som passer på én gård, passer på en annen. Derfor må det gjøres vurderinger på hvert enkelt sted, men det er noe å hente på å øve på ulike situasjoner. På demosiloen vil vi ha tre forskjellige innblåsingløyper med ulike bend og graderinger på rør for å simulere hva det vil ha å si for pelletskvaliteten, sier produksjonsleder Hans-Olav Ransted-Johansen.
Han viser til at røret inn i siloen bør være fornuftig montert i forhold til hvor kraftfôrbilen står når det losses. Innblåsingsrøret bør ligge vertikalt og ha lange bend hvis det trengs. Selve innblåsingen må foregå med riktig trykk og luftmengde. Da reduseres risikoen for at pelletsen ryker og danner finstoff. En bør unngå unødig krappe bend, skrårør og lange rør fram til siloen.
– Bygger du nytt, så tenk at det skal være kortest mulig vei fra kraftfôrbilen til matfatet, sier Ransted-Johansen.
– Høy kvalitet fram til dyra
– Pellets og pelletsstruktur er svært viktig for både bønder og dyr. Fôret skal ha høy kvalitet helt fram til kua og sikre et godt fôropptak. Vi jobber med pelletskvaliteten «over hele linja» – fra råvarene, gjennom fabrikkene, ut med bilene og i fjøset, sier markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet, Trude Ulven.
Tekst: Håvard Simonsen
–Vi vet at strukturen på kraftfôrpelletsen er et viktig kvalitetsparameter for våre kunder. Det handler om arbeidsmiljø, dyrevelferd og økonomi, og også om bærekraft i forhold til å unngå svinn og sikre dyra riktig ernæring. Felleskjøpet følger opp alle henvendelser fra kunder som opplever utfordringer, sier Ulven, som understreker at det er få, og stadig færre slike henvendelser.
– Henvendelsene gjelder en liten andel av leveransene, men vi tar selvfølgelig alle slike tilbakemeldinger på alvor. For hver kunde som sier i fra, kan det være andre som opplever det samme, men ikke gir beskjed. For hver henvendelse som kommer inn, ser vi på alle ledd i prosessen, slik at vi finner de grunnleggende årsakene og kan iverksette riktige tiltak for å utbedre problemet. Arbeidet med pelletskvalitet er for å lette bondens hverdag. Vårt klare mål er å redusere antall «episoder» så langt ned mot null som det lar seg gjøre, og vi har tatt lange steg i riktig retning med det omfattende arbeidet som nå gjøres, slik som for eksempel ved fabrikken på Stange. God pellets skal være et kjennetegn ved alle Felleskjøpets kraftfôrleveranser, og skille seg positivt fra andre leverandører, sier Ulven.
Kun norsk mjølkeråvare
Pluss Ulla: Enkeltsekk kr 856,25* Pr sekk ved kjøp av helpall kr 816,25* Pluss Lambert: Enkeltsekk kr 839,25* Pr sekk ved kjøp av helpall kr 799,25*
Gi kopplam en god start med mjølkeerstatningen Pluss Lambert eller Pluss Ulla. Mjølkeerstatningene har høgt proteininnhold, høg andel mjølkeråvare og gir høg tilvekst.
*Prisene er uten mva. og frakt og er gyldig til og med 31.03.21 og gjelder i våre butikker. Ved kjøp av Pluss-produkter i Min gård er prisen 0,65 kr lavere pr. kg enn prisene oppgitt her.
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss
Pelletsens vei til gården
Det er en lang og omfattende vei fra råvarer til kraftfôrsiloen på gården. Kraftfôrproduksjon og pelletskvalitet handler om å ha kontroll på alle ledd, slik de framgår av illustrasjonen.
Importerte råvarer
Blanding av råvarer
I denne blanderen starter prosessen med batcher på fire og fire tonn. Stig Vestveit, som overtok som fabrikksjef på Stange i 2020, sier de se på hvert ledd i prosessen for å lage den optimale pelletsen.
Mikser + Ekspander
Råvareblandingen tilføres damp og varmebehandles gjennom en mikser (over operatøren) og en ekspander.
Varmebehandling
Optimering Maling av råvarer Blanding Mikser med tilført damp Ekspander
Norsk korn
Maling av råvarer
Slik ser grøppblaningen ut etter maling.
Norsk korn
Felleskjøpet tar et aktivt ansvar for å bruke opp det norske kornet, og på Stange bruker de utelukkende norske kornråvarer i sine kraftfôrblandinger. Kornhøsten 2020 ga meget god kvalitet med et stivelsesinnhold i bygg og hvete på godt over 50 prosent.
Håndetering på gården
Vel framme på gården kan innblåsing og håndteringen av kraftfôret fortsatt påvirke pelletskvaliteten. Håndtering på gården
Pressing av pellets
Pelletsen utformes ved å presse fôrblandinigen gjennom en matrise. Transport Innblåsing
Utlasting
Pressing av pellets Nedkjøling Sikting
Optimererne i fabrikken setter sammen resepter av norsk korn og importråvarer for de mange ulike behovene i husdyrnæringene. Deretter starter en lang prosess gjennom fabrikken, der varene blant annet males, blandes og varmebehandles før de går til pressing. En blanding består av 2030 råvarer og på Stange produseres nesten 50 forskjellige resepter til drøvtyggere. Pelletspressa er selve hjertet i kraftfôrprosessen. «Deigen» av råvarer presses gjennom en matrise omtrent som når en lager spagetti. Her utformes størrelsen på pelletsen, både diameter og lengde. På Stange har de begynt å lage pelletsen litt lengre enn tidligere, og med en struktur som har større bruddstyrke. Lager
ORDSTYRER PÅ TEAMS: Leder av kornutvalget i Norges Bondelag, korn- og sauebonde Anders Klaseie fra Eidsvoll, ledet Kornkonferansen fra studio i Lillestrøm. Opptak og plansjer er tilgjengelig på fk.no.
Den første digitale kornkonferansen samlet 11 foredragsholdere og over 450 deltakere. Foredragsholderne var enige om å øke andelen norsk korn til mat og fôr, men mer sprikende om hvor mye som er mulig.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo
Kornkonferansen markerte også starten på Korninitiativet, hvor Felleskjøpet, Bondelaget og NMBU har samlet aktører fra hele verdikjeden for å diskutere utviklingen av produksjon og forbruk av norsk matkorn og norske proteinvekster. En samlet tilbakemelding er at markedene øker, og at etterspørselen etter mer norske råvarer er stor. Dette åpner for å øke norsk matkorn i eksisterende produkter, styrke utviklingen av nye produkter og at norske råvarer anvendes på nye måter, sa styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri i en pressemelding i forkant av konferansen.
Eventyrlig hvetesuksess
Matkorninitiativet fikk støtte fra departementsråd Anne Marie Glosli i Landbruks og matdepartementet, som innledet kornkonferansen. Glosli refererte til den eventyrlige suksessen med norsk mathvete bygget på god hjelp fra forskningsmiljøene på Ås og til de betydelige midlene som fortsatt går til landbruksforskning over jordbruksavtalen. Glosli håpet at den nye satsingen på forskning for økt bruk av norsk matkorn og norske proteinvekster ville være starten på et nytt eventyr. Nå samler aktørene seg i et initiativ som vil utvikle seg til en satsing langs hele verdikjeden, sa Per Christian Rålm, som er fagsjef for næringspolitikk i Felleskjøpet Agri.
Mer proteinvester
Forskerne Wendy Waalen i Nibio, Kristin Hollung i Nofima og Anne Kjersti Uhlen var klare på at større produksjon og forbruk av norsk korn og plantebasert kost er mulig. Arealet for proteinvekster kan økes betydelig på Sør Østlandet, på bekostning av bygg og havre, samtidig som produksjonen av disse artene kan økes andre steder i landet. Det er muligheter innen sortsutvikling, prosessteknologi og produktutvikling.
Kjøttfri taco
Forbrukerne vil ha mer plantebasert kost, og stadig flere ønsker å begrense inntaket av kjøtt, mente Runa Spilling og Odd Ture Wang, som representerte Orkla og NorgesGruppen/Unil på konferansen. De mente også at mange ville kjøpe norsk hvis mulig. Etter foredraget ble publikum på konferansen spurt om de hadde spist taco uten kjøtt. 35 prosent svarte ja, 31 prosent svarte at de kunne tenke seg det, mens 38 prosent mente det var uaktuelt.
Lang vei til nye fôrråvarer
Nye proteinråvarer vil komme, men det vil ta lang tid å utvikle nye råvarer som markedet vil betale for, konkluderte Knut Røflo, adm.dir i Felleskjøpet Fôrutvikling. Han viste til eksempler på nye råvarer som har hatt mer enn 15 års utviklingsløp bak seg, og store utviklingskostnader. Vi har egentlig ingen nye norske råvarer i vente på kort sikt. Vi står igjen med at vi må stole på gras og korn, konkluderte han.
Nordangs resonnement
Bedre grovfôrkvalitet kan halvere importen av kraftfôrråvarer til mjølkekyr, sa Leidulf Nordang, utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling på Kraftfôrmøtet i 2020. På Kornkonferansen ble Nordang sitert av Ragnar Dæhli, markedssjef plantekultur i Felleskjøpet Agri.
Med tidlig slått og bedre konservering (dvs. restriktiv gjæring) kan fôrenhetskonsentrasjonen økes fra 0,86 til 0,92 fôrenheter per kilo tørrstoff. Dette gir bedre smakelighet og økt grovfôropptak, slik at kua tar opp tolv kilo grovfôrtørrstoff daglig i stedet for 10,5. Med begge disse forutsetningene på plass, kan fôrimporten reduseres fra 240 000 tonn til 120 000 tonn, samtidig som forbruket av norsk korn opprettholdes, forklarte Dæhli. Han mente at nye data og økt presisjon i jordbruk og husdyrbruk kan bidra til å øke grovfôrkvaliteten, som ifølge tall fra Budsjettnemda har stått på stedet hvil de siste 20 åra.
Proteingjødsling er for dyrt
Protein fra importert soya er klart rimeligere enn økt proteininnhold i bygg og havre oppnådd ved delgjødsling eller ekstra gjødsling, sa Ragnar Dæhlie. Han sa også at det er begrenset hvor mye mer proteinproduksjonen kan økes med økt dyrking av belgvekster i kornområdene, totalt 22 000 tonn ifølge Nibio. – Størst potensial er det i bedre grovfôr og presisjonslandbruk, konkluderte Dæhlie.
Større trykk på mindre traktorer
EN TRAKTOR FOR ALLE: Felleskjøpet skal ha en traktor for bønder som driver stort og bønder som driver smått. I jubileumsåret 2021 vil det bli mer trøkk på salget av de mindre traktorene.
Felleskjøpet skal ha en traktor for alle. I år skal det settes inn mer trykk på 5M-serien.
Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
Det har vært god fart i stortraktormarkedet de siste åra, men med et hjerte som banker for bønder i alle størrelser over hele landet, har Felleskjøpet i 2021 bestemt seg for å satse tyngre på de mindre firesylindra traktorene i 5M og 6Mserien. Det er veldig viktig for oss i Felleskjøpet at vi kan tilby en egnet modell for våre kunder, enten de driver stort eller smått. Vi har snakket mye om presisjonslandbruk, teknologi, kjørespaker og store traktorer de siste åra, men stortraktormarkedet utgjør bare én tredjedel av totalmarkedet her i Norge. Mange ønsker seg en smidig kompakttraktor som er enkel å betjene og får jobben gjort. For disse kundene er 5Mserien et svært godt alternativ, sier produktsjef Tore Glærum.
Jubileumsmodeller
I forbindelse med Felleskjøpets 125årsjubileum har konsernet sammen med John Deere tatt fram noen modeller som passer det norske markedet til svært gode priser. Det vil være 5100M og 5115M i forskjellige utgaver, men også den nye 6Mserien vil få en jubileumsmodell som passer perfekt inn i det norske landbruket. Den heter 6100M og har 125hk. Både 5M og 6M er kompakte med kort akselavstand som gir både suveren smidighet og oversikt, noe som er en stor fordel for frontlaster arbeid. Vi vet det er mange fornøyde 5M og 6Mkunder ute i markedet og ønsker oss enda flere. Vi håper dette blir godt tatt imot, sier produktsjef Tore Glærum.
FELLESKJØPET AGRI
Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50
KUNDESERVICE
Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no
KREDITTAVDELINGEN
Tast 3 og 5
BESTILLING AV RESERVEDELER
DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT
72 50 50 50 – tast 5 (landbruks og anleggsmaskiner)
VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK
Telefon: 815 00 730 (mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)
116. ÅRGANG
Samvirke
#02
Februar 2021
Fleksibelt med tinder
Interessen for kultivatorer og harver er økende på Hedmarken. Erlend Ludvig Aarstad og Morten Jemblie synes tinderedskaper gir mer fleksibilitet i våronna.
side 24
STRÅLENDE RESULTAT I 2020
Felleskjøpet Agri og datterselskapene leverte solide resultater og økt omsetning i koronaåret.
side 7 KRAFTTAK MOT PLAST
Presser du rundballeplasten din i emballasjepresse tilbyr Felleskjøpet gratis henting og transport.
side 16 LØNNSOMT FOKUS PÅ GROVFÔR
Godt grovfôr førte til lavere kraftfôrandel og bytte av kraftfôrslag for Aas samdrift på Toten.
side 30
Neste Samvirke kommer
28.04.2021
Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo
Velg rett kraftfôr til søya - det gir best resultater
Tilpasset søyas behov
Formel har produkter som gir topp resultater fordi de er tilpasset ulike behov. Formel Sau er en god allsidig blanding, Formel Sau Ekstra passer ved høgt lammetall, mens Formel Sau Intensiv passer ved lite grovfôr og ved intensiv fôring etter lamming.
Nyhet!
Formel Linnea Sau er vårt nye kraftfôr helt uten soya og palmefett og har høg andel norske råvarer. Anbefales til søye og påsettlam fra innsett til beiteslipp.
Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no
