Derfor velger de tinde-redskap

FLEKSIBEL: Erlend Ludvig Arstad (t.v.) og Morten Jemblie har fått større fleksibilitet om våren med sin nye Swift.

Setter tenna i jorda (igjen)

På Hedmarken synes kultivator og såbedsharv å ha fått sin renessanse. Om det er en trend, er vanskelig å si, men flere mener de gjør mindre galt og får raskere opptørking med tinderedskap om våren, særlig under ugunstige forhold.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–Det avhenger selvsagt av sesongen, men for å være helt ærlig kan Carrier'n være litt skummel om våren. Den er tung og kan gi en såle hvis du bruker den på feil tidspunkt. Jeg er litt mer reservert til å bruke den om våren nå enn jeg var til å begynne med, sier korn og grønnsaksprodusent Asbjørn Torp. På den steinrike hedmarksjorda har rullende redskap vært en befrielse fordi den klemmer ned stein i stedet for å rive den opp, slik harver gjør. Men flere sier til Samvirke at de er blitt redd for å pakke jorda for mye om våren med tunge skålharver av ulike slag.

Tro på Swift

– Særlig hvis det er en vår med rå og fuktig jord, er det mye bedre å bruke tinderedskap, sier Morten Jemblie. Sammen med kompanjong Erlend Ludvig Arstad har han byttet ut en eldre Väderstad Cultus med en ny 5,6 meter Väderstad Swift for å ha mer fleksibilitet om våren. De mener både plog og Väderstad Carrier er viktige i drifta, men tror begge redskapene kan lage såle i jordlaget, særlig under krevende forhold. – Derfor har vi kjøpt en Swift, sier Jemblie.

– En kultivator med tinder drar jo opp mer stein enn ei skålharv, men vi får mer varierende arbeidsdybde med Swift og kan kanskje unngå såledanning. Det er dessuten veldig fine spisser på Swift'n som Väderstad skryter av at behandler jorda tre ganger, i motsetning til to ganger slik Cultus'n gjør. Det ser i hvert fall fint ut. Vi har tro på denne harva, sier Jemblie.

Smarte løsninger

Jemblie og Arstad viser til at Swift'n har noen smarte løsninger som hydraulisk innstilling av arbeidsdybden og hydraulisk justerbar etterharv. – Når du kan foreta innstillingene fra traktorhytta, bruker du dem mer aktivt også innenfor ett og samme skifte, sier de. – Vi selger imidlertid ikke Carrier'n, men hver til sitt bruk, legger Jemblie til.

Heller ikke Torp vil være uten Carrier. – På stiv vårpløye fungerer den greit, og om høsten gjør den en utmerket jobb. Den er for eksempel som en miksmaster i en høsta kålåker, sier han, som i likhet med Emblie kjører Carrier XL. Emblie sier han blant annet har tro på taggete skåler som jobber med noe ujevn dybde, men tror likevel det kan bli en såle. Carrier'n er litt lur, den løfter og flytter jorda til den ene og andre siden, men klemmer den også ned igjen. Der det er rått og for eksempel utsatt for tunrapp, er jeg helt sikker på at det er lurt å kjøre med tinderedskap og lufte jorda skikkelig. Vi kommer til å bruke tinderedskap enda mer på vendeteiger og i skyggepartier. Kjører vi et par ganger med tinderedskap og venter til det har tørket opp, får vi mye bedre resultat ved å så noen dager senere, sier Jemblie. Han forteller at de i år vurderer å så vendeteiger til slutt, kanskje etter å ha løsnet dem med Swift'n.

Har ikke parkert plogen

Torp har rundt 600 mål gulrot, kålrot, stikkløk og kål, 400 mål poteter og 1 000 mål korn. Jemblie og Arstad drifter i alt 2 900 mål med korn på eget og leid areal, samt leiekjøring. For dem betyr kapasiteten på Swiftkultivatoren også mye. – Vi driver bare med vårkorn og har mange jern i ilden. Vi vet at plogen er kjempegod mot ugras, særlig når du får til ei god pløgsle. Ambisjonen er å bli flinkere og pløye forholdsvis mye, men det skjærer seg nesten hvert år. Vi har en del stein og pløying tar mye tid. Dessuten kan plogen lage såle, særlig hvis du er for tidlig utpå om våren. Swift'n gir oss bedre kapasitet, sier Jemblie.

Økt avling

Med mye grønnsaker og poteter, samt gode erfaringer, pløyer Torp mye om høsten. I fjor høst rakk de å pløye 6070 prosent av arealet. – Hos oss er pløying veldig sikkert. Kanskje i ett av ti år, som tørkeåret 2018, er det omvendt. Men som regel får vi 50100 kilo ekstra når vi pløyer. Pløya tørker jevnere opp og du risikerer ikke å gjøre de samme skadene som når du håndterer stubb om våren. Vi ligger tross alt nord på Østlandet og i nordvendte og skyggefulle partier kan frosten slippe sent, sier Torp. Han har også praktisert en kombinasjon med Swift om høsten og Väderstad NZA såbedsharv om våren. – Det har fungert overraskende bra. Jeg tror rett og slett det skyldes at vi unngår såledannelse. Det blir harving i to forskjellige dybder, litt djupt med Swift om høsten og grunnere og mer presist med NZA'n, sier Torp, som er veldig glad i såbedsharva om våren. – Det har vist seg å gi best resultater i kornet, i hvert fall hos oss. NZA'n er i en helt annen vektklasse enn en Carrier XL, og den lager et luftig såbed. Vi kjører ganske grunt, og erfaringen er at vi får bedre struktur og riktigere fordeling av fraksjonene i jorda. Det er bedre både i forhold til uttørking, tilslamming og skorpedannelse, sier han.

Delte meninger

Torp viser til at det er nesten like mange meninger som det er trær i skogen, og har inntrykk av at det er litt «att og fram» når det gjelder hedmarkbøndenes forhold til tinderedskap. – Noen er også flinke til å bruke Carrier riktig. Selv mener jeg vi må tåle litt steinplukking. Det er det du kjører på siloen som betyr noe, sier Torp, som understreker at det ikke er noen fasit for jordarbeiding.

6 meter Rapid

Både Torp og Jemblie/Arstad sår med Väderstad Rapid. Men mens Torp nøyer seg med en tre meter, har Jemblie og Arstad en seks meter. – Vi kjøpte seks meter Rapid i 2013, og det er en maskin vi nesten ikke kan få fullrost. Den legger såkorn og gjødsel i eksakt dybde og har stor kapasitet. Det er en kjempemaskin, sier Jemblie.

«Hos oss er pløying veldig sikkert.»

Asbjørn Torp

Grønnsaksbonde

«GRØNNSAKSHARV»: Hos Asbjørn Torp brukes Swift'n mye til grønnsaker, mens såbedsharva ofte gjør jobben der det skal være korn.

Fikk 600 kilo med økoerter

Asbjørn Torp driver økologisk på knapt hundre mål med kontrakt på kålrot, hodekål og poteter.

ALLSIDIG: Asbjørn Torp har god bruk for sin Swift-kultivator både vår og høst.

– Det er hva markedet vil ha som setter begrensningene. Men det er spennende. Du må ta mer hensyn til alt det agronomiske, og du lærer litt mer enn i konvensjonell dyrking. Det er overraskende mye nyttig å ta med seg fra økologisk drift, sier han.

Utfordring med ugras

Han legger ikke skjul på at ugras er en utfordring, og for å få nødvendig vekstskifte og best mulig kontroll på ugrasfloraen, benytter han helst arealer der det har vært eng. I fjor hadde Torp også for første gang økologiske erter. – Det slo til noe voldsomt. Vi høstet 600 kilo per dekar med økoerter i stående og tørr åker, forteller han. Torp har et godt vekstskifte med grønnsaker og poteter. – Jorda endevendes – på godt og vondt. Det kan bli en del skader som er vanskelig å reparere. Derfor er drenering viktig. Drenering er antakelig den beste investeringen du kan gjøre selv om det er både arbeidsomt og dyrt, mener Torp.

Økt etterspørsel etter tinderedskap

– De siste åra har det vært en trend med økt etterspørsel etter tinderedskap her i området, bekrefter maskinselger Kim Mangerud ved Felleskjøpet på Hamar.

Kim Mangerud.

– Det er økende interesse for kultivatorer i forskjellige størrelser, og også såbedsharver. Vi tilbyr alt fra Kvernelands tre meter Turbo løft til de større Väderstad-kultivatorene. Vi har solgt mest Swift, men også Opus som har pakkeringer bak, forteller Mangerud.

Flere muligheter

Han sier kundene er opptatt av å ha flere muligheter om våren, for å sikre opptørking. En annen viktig bruk av kultivatorene er innmiksing om høsten, særlig der det brennes mindre halm enn før. – Vi solgte mange Cultus-kultivatorer rundt 2000, så har det vært plog og skålharv i mange år, og nå er tinderedskapen kommet litt mer tilbake, sier Mangerud.