Lykkes med Formel Linnea

God samvittighet med Linnea og tårnsilo

– Bønder og alle andre må prøve å ta miljøvennlige valg i hverdagen, sier melkeprodusent Otto Erlend Gregersen. Selv har han fått bedre miljøsamvittighet av å fôre med soyafritt kraftfôr, selge rundballepressa og konsentrere seg om å dyrke mer og bedre grovfôr.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Linda Nyvoll Antonsen

TESTER SOYAFRITT: Otto Erlend ønsket kraftfôr uten soya og palmeolje til melkekyrne sine. Han fant ut at Formel Linnea Premium fungerte svært godt i kombinasjon med godt grovfôr. Å redde verden og klimaet er ingen enkel oppgave, men Otto Erlend Gregersen tenker at han, i likhet med resten av verdens innbyggere, må gjøre det beste ut fra sine forutsetninger. God agronomi blir aldri feil. Jeg ønsker at kyrne skal produsere mest mulig melk på lavest mulig kraftfôrandel. Det er et mål at det kraftfôret jeg bruker, skal ha høyest mulig norskandel, sier bonden.

Testa Linnea

I båsfjøset har han plass til seksten årskyr. De produserer i snitt 9000 tonn energikorrigert melk på 22 kilo kraftfôr per 100 kilo energikorrigert melk. Etter å ha lest om Formel Linnea Premium, Felleskjøpets soya og palmeoljefrie kraftfôrblanding tilpasset høytytende melkekyr, bestemte han seg for å prøve dette. Det føles bra å vite at jeg ikke fôrer med soya fra Brasil. Det er så mye negativt forbundet med denne soyaen at jeg er glad for å kunne si at mine kyr ikke får det. At landbruket stadig utvikler nye produkter og arbeider jevnt for å øke norskandelen i kraftfôret tror jeg er viktig for landbrukets omdømme, sier bonden.

Trenger godt grovfôr

Han fryktet at ytelsen skulle gå ned og at melkas sammensetning skulle endre seg etter fôrbyttet, men frykten viste seg å være ubegrunnet det første året. Ytelsen holdt seg og på det beste leverte Otto Erlend melk med 4,9 prosent fett og 3,8

«God agronomi blir aldri feil. Jeg ønsker at kyrne skal produsere mest mulig melk på lavest mulig kraftfôrandel.»

Otto Erlend Gregersen

Melkeprodusent

prosent protein. Han merker imidlertid at det soyafrie kraftfôret krever godt grovfôr. Det gikk veldig bra så lenge han fôra med grovfôr fra 2019 eller dyra gikk på beite, men da han begynte å fôre med andreslått fra 2020 etter nyttår, merket han at både ytelsen og tørrstoffinnholdet i melka ble noe redusert. Andreslåtten ble ikke bra i 2020. Det ble for bløtt og fôrenhetskonsentrasjonen ble lavere enn jeg ønsket meg, sier bonden. Nå har han bestilt et lass med Formel Elite 80, for å se om han kan komme tilbake på samme nivå som tidligere.

Når jeg åpner tårnsiloen med førsteslått og det blir sol og sommer og kyrne skal ut på beite, vil jeg gå over til Formel Linnea Premium igjen. Det er i utgangspunktet det kraftfôret jeg ønsker å bruke, men i en biologisk, væravhengig produksjon må man forholde seg til at grovfôret er av ulik kvalitet og at man derfor må bruke det kraftfôret som passer best til det grovfôret man til enhver tid har.

Snur enga ofte

Det er uansett et mål for Otto Erlend å produsere mest mulig grovfôr av høy kvalitet. Jo mer protein og energi han klarer å dyrke i enga, jo mindre blir kraftfôrbehovet. Han kjøpte gården på det åpne markedet i 2012 og er glad for at den forrige eieren hadde gjort en god jobb med grøfting og vedlikehold av jordveien. Selv legger han om jordene minst hvert femte år. Han pløyer opp om høsten og sår korn med raigras som gjenlegg om våren. Et slikt vekstskifte fører til at ugraskampen blir enklere i engårene. Han er opptatt av å gjødsle og kalke nok, og er også nøye med å ikke kjøre for tungt utstyr og ikke før jorda er lagelig. Møkka spres delvis med innleid slepeslangeutstyr, delvis ved hjelp av en gammel traver av en traktor på fire tonn og møkkavogn som rommer 4,5 kubikkmeter.

Solgte rundballepressa

Et annet grep Otto Erlend har tatt, som gir han god miljøsamvittighet, er å selge rundballepressa. Nå samarbeider han med en nabo om slåtten. Otto Erlend har slåmaskin og avlesservogner, naboen har finsnitter. I fjor var det første året jeg gleda meg til slåtten, sier melkeprodusenten, som lister opp en rekke grunner til at han foretrekker silo framfôr rundballer. Ikke bare blir det mye mindre fôrspill på fôrbrettet når graset er så godt snitta. Strukturen på grovfôret gjør at grovfôropptaket øker og at tørrstoffinnholdet i melka øker. Otto Erlend og naboen har regnet ut at de sparte plastkostnadene ligger opp mot 250 000 kroner. I tillegg er det en ikke ubetydelig miljøgevinst i at vi slipper rundballeplasten. Plast på avveie er et omdømmeproblem for norsk landbruk. Vi har barn som skal arve denne planeten, så vi ønsker å overlate den til neste generasjon i best mulig stand, sier bonden. Sist, men ikke minst trekker han fram gleden ved å kunne være slåttekar sammen med noen. Det er en stor verdi i å kunne arbeide sammen mot et felles mål. Bondeyrket er ensomt, så det er viktig å skape noen arenaer for samarbeid. Gårdene våre har ulik arrondering og beliggenhet, noe som gjør at det optimale høstetidspunktet varierer og begge kan få slått når de helst vil.

Viktig kulturlandskapspleie

Kyrne på gården går på beite fra mai til september, men produserer melk hele året. Brorparten av beitesesongen går de på innmarksbeite, men i sju uker går de på utmarksbeite. I disse ukene avtar produksjonen, men Otto Erlend er opptatt av å ha flere tanker i hodet samtidig. Han mener at å holde utmarksbeitene og kulturlandskapet åpent er en viktig oppgave i stillingsinstruksen han har gitt seg selv som bonde.

«Bondeyrket er ensomt, så det er viktig å skape noen arenaer for godt samarbeid»

Otto Erlend Gregersen

Melkeprodusent