Markedssjef for markens grøde

BRENNER FOR KORNET: Markedssjef Amund Dønnum er svært opptatt av kornets plass i Felleskjøpet. Nå ønsker han å få på plass utvidede avtaler og nye digitale verktøy som skal knytte kornbøndene og Felleskjøpet tettere sammen og bidra til mer effektiv vareflyt. Foto: Privat

Som ny markedssjef for korn ønsker Amund Dønnum utvidet bruk av avtaler og ny digital løsning for bedre samhandling mellom Felleskjøpet og kornbøndene. Sammen med investeringer i anleggsstruktur tror han dette vil skape vei i vellinga.

At han gleder seg til å ta fatt på jobben er det ingen tvil om. Amund Dønnum kan snakke på inn og utpust om mulighetsrommet for norsk kornproduksjon. Han blir aldri lei av å forklare hvordan kornet er grunnlaget for alt Felleskjøpet driver med og hvordan digitale løsninger kan gjøre at kornlogistikken vil flyte bedre.

Kornbonde i åttende generasjon

En forutsetning for at Amund Dønnum

«Jeg brenner virkelig for at norsk kornproduksjon skal få både de politiske rammebetingelsene og den fysiske og digitale infrastrukturen som er nødvendig for at unge bønder skal ville satse på korn også i framtida.»

Amund Dønnum

Ny markedssjef, korn

kunne ta jobben som markedssjef for korn, var at stillingen lot seg kombinere med å være kornprodusent. I våronna og skuronna er kornbonden i åttende generasjon travelt opptatt med å pløye, harve, så og gjødsle, slik at alt ligger til rette for høyest mulig avlinger av bygg, havre og hvete på familiegården i Eidsvoll. Det er lite som slår følelsen av at hardt arbeid har blitt til tonnevis av mat til norske forbrukere og husdyr, mener bonden. Lite føles mer meningsfylt enn å bidra til norsk selvforsyning, vakkert kulturlandskap og industriarbeidsplasser. Jeg brenner virkelig for at norsk kornproduksjon skal få både de politiske rammebetingelsene og den fysiske og digitale infrastrukturen som er nødvendig for at unge bønder skal ville satse på korn også i framtida. Jeg er utrolig glad for at Felleskjøpet nå er godt i gang med opprustning av kornmottakene våre, for vi er helt avhengig av tilstrekkelig kapasitet i skuronna hvis vi skal opprettholde vår posisjon som ledende aktør på kornmarkedet. Noe av det som gjør meg mest stolt av å jobbe i Felleskjøpet er den jobben Felleskjøpet, som markedsregulator og samvirke, gjør for å legge til rette til en stor norsk kornproduksjon i hele kornområdet.

Viktige samhandlingsavtaler

Noe av det første den nye markedssjefen har tatt fatt på, er samhandlingsavtaler. Allerede fra årets sesong blir det endringer. Fram til i år har Felleskjøpet operert med kvantumsbasert pristillegg på alt korn som leveres etter 15. oktober. Fra og med årets sesong får kornbøndene kvantumsbasert pristillegg fra første kilo, gitt at de leverer hele avlinga si til Felleskjøpet. Jo mer du leverer, jo høyere blir pristillegget per kilo. Vi mener at produsenter som støtter opp om samvirke og ønsker å samhandle skal premieres. Betaling fra første kilo gir et godt incentiv til å samhandle med Felleskjøpet gjennom hele sesongen, uavhengig av størrelse.

Vil ha alt på avtale

Den nye markedssjefen har et langsiktig mål om at alle kornprodusenter som skal levere til Felleskjøpet, inngår en avtale allerede før kornsesongen begynner. I dag kan avtaler inngås lenge etter skuronna, noe som gir liten planleggingsmessig verdi. Avtaler inngått i løpet av vinteren og før våronna vil gagne både Felleskjøpet og bonden. Hvis vi allerede før sesongen vet hva slags avling hver bonde tenker å levere og om de skal levere det i skuronna eller lagre det selv, har vi et mye bedre utgangspunkt for å planlegge logistikk og anleggsdrift. Videre tror jeg den enkelte bonde ønsker å ha en plan klar for gjennomføring av kornsesongen i god tid før treskerne startes opp. Tettere og tidligere samhandling om hvordan den enkelte kornbonde ønsker å gjennomføre sesongen skaper muligheter for planlegging, koordinering og styring på en mer effektiv måte. Vi starter derfor nå arbeidet med å flytte frister for inngåelse av avtaler, men vi vil ta det steg for steg slik at vi får alle med. Det blir en kulturreise og det kommer til å ta litt tid, i og med at det ikke har vært slik tidligere, men jeg er sikker på at en slik profesjonalisering blir verdsatt på sikt og at de fleste forstår at det er lettere å lykkes jo bedre oversikt Felleskjøpet har før sesongen starter. Målet på sikt er at alle kornprodusenter har avklart sitt samhandlingsbehov med Felleskjøpet i god tid før ny sesong, sier Dønnum.

Totalkundeperspektiv

Dønnum mener avtaler inngått tidlig på året kan by på større muligheter enn bare forbedret kornlogistikk. Vet vi for eksempel tidlig på året hvilke bønder som skal levere lagerkorn, bør det være mulig å se dette i sammenheng med transport av eksempelvis gjødsel og såkorn. Felleskjøpet ønsker å gå i retning av å se kundens totale behov. Mange som leverer korn til oss, kjøper også kraftfôr, såvarer, gjødsel, plantevern, maskiner og Imek. Det er et ønske om at vi klarer å se alle kundens behov mer som en helhet, og da er det naturlig at korn blir en del av en helhetlig kundedialog gjennom vinteren, sier Dønnum.

Mer direkte til kyst

Felleskjøpet har i dag avtaler om å hente korn på gårdene som skal kjøres direkte til kystanlegg eller kraftfôrfabrikker, men bøndene må oppfylle strenge krav for å få lov til å inngå en slik avtale. Dønnum ønsker at avtalene skal bli mer fleksible, slik at flere kan inngå slike avtaler selv om de ikke nødvendigvis oppfyller dagens krav om at det skal være mulig å fylle et vogntog på under en time. Vi ønsker et opplegg, hvor bøndene som har investert i toppmoderne utstyr får valuta for investeringene sine, samtidig som bønder med mindre rasjonelle anlegg, også får mulighet til å inngå avtale om henting direkte på gården. Fyller du et vogntog på ett kvarter, bør Felleskjøpet være villig til å betale litt ekstra for det. Bruker du halvannen til to timer, kan bonden heller betale litt ekstra for denne ventetida, framfor å kjøre avlingen til den lokale mølla selv vinterstid. Gårdslagret korn bør i størst mulig grad gå rett til forbrukssted og det skal vi jobbe med å finne gode løsninger for, sier Dønnum.

Digitale verktøy

Selv om ambisjonene er høye og den nye markedsjefen helst skulle ønske at ting var på plass allerede i går, er han helt klar på at det vil kreve både tid og penger å komme til målet. Det vil blant annet kreve investeringer i digitale verktøy. Vi har verktøy for timebestilling og vi har Min gård, men vi har ikke noe system i dag hvor bønder kan melde inn avlingene sine, hvor mye de planlegger å levere lokalt og hva de skal lagre på gård med tilhørende transportbehov, hvor lang tid det tar å laste et vogntog på deres gård, hvordan lasteforholdene på gården er osv. Vi er nødt til å investere i systemer som kan bidra til mer effektiv bruk av mottakskapasiteter og for å kunne ta ut potensialet som ligger i økt bruk av avtaler. Investeringer i slike systemer vil ikke nødvendigvis betale seg på en sesong eller to, men jeg mener det er en forutsetning å utvikle rasjonelle og effektive systemer for samhandling, hvis vi skal bedre vår konkurransekraft på korn fremover. At Felleskjøpet er gode på korn er jeg sikker på at vil slå positivt ut for Felleskjøpet som helhet. Vi må utvikle oss for å møte dagens og framtidas muligheter og utfordringer. Er vi ikke villig til å påføre oss selv kostnader nå, går vi glipp av inntekter i framtida. Kornbonden trenger å se at Felleskjøpet satser, det bygger tillit og langsiktig forutsigbarhet som vil gjøre det lettere for norske kornbønder å tørre å satse og investere for framtida, avslutter Dønnum.

«Vi må utvikle oss for å møte dagens og framtidas muligheter og utfordringer.»

Amund Dønnum

Ny markedssjef, korn

Nytt for sesongen 2021-2022

Leveringsavtalen endrer navn til Samhandlingsavtale. Felleskjøpets Samhandlingsavtale gir et kvantumsbasert pristillegg fra første kilo ved samlet leveranse over 25 tonn og gitt leveranse av hele avlingen til Felleskjøpet. Avtalen kan inngås frem til 31.12.2021.

• Henteavtalen endrer navn til Lagerkornavtale. Felleskjøpets Lagerkornavtale kan når forholdene ligger til rette for det inngås med en av

Felleskjøpets markedskontakter, eller det kan sendes forespørsel om avtale fra «Min gård». Avtalen forutsetter gode lasteforhold, men kravene mykes opp med mål om at avtalen skal bli tilgjengelig for flere. Om grunnlag for avtale er til stede avgjøres av markedskontakt. Inngåelse av avtale innebærer at Felleskjøpet organiserer og utfører transport av kornet, samt at Felleskjøpet beslutter leveringssted og hentetidspunkt i leveringsperioden som er 1. november 2021 til 28. februar 2022. Fraktkostnad avklares ved avtaleinngåelse og korn levert på Lagerkornavtalen vil bli avregnet til kystpris gjeldende for uke 4 i 2022. Det innføres et insentivsystem for lastetid, med utgangspunkt i normert lastetid på 1 time. Lagerkornavtalen kan tegnes sammen med Felleskjøpets Samhandlingsavtale for å oppnå kvantumsbasert pristillegg. Frist for inngåelse av Felleskjøpets Lagerkornavtale er 31.10.2021.

• Stedstrekket for fôrkorn på Stange reduseres til 0 kr etter skuronn. For å sikre lik pris og økt fleksibilitet i inntransport av vinterlagret fôrkorn fra gård til forbrukssted fjernes stedstrekket på Stange fra og med 15. oktober og frem til oppstart av ny kornsesong. • Felleskjøpet ønsker mer norsk proteinråvare til sin kraftfôrproduksjon og tilbyr avtale om merbetaling for levering av åkerbønner og erter for sesongen 2021/2022. Avtaletillegget er 15 øre pr. kg for åkerbønner og 7 øre for erter. Pristilleggene kommer i tillegg til pris på leveringssted/ leveringstidspunkt. Avtalen krever at hele sesongens produksjon av åkerbønner og erter leveres til Felleskjøpet.

Forespørsel om avtale kan rettes markedskontakt.

For helhetlig beskrivelse av Felleskjøpets kornavtaler og leveringsbetingelser henvises til Kornguiden 2021-2022.