Ridehester som levebrød

Har gjort ridehester til levebrød

ASKER: For sju år siden sa Vegard Brekke opp jobben som salgssjef for å satse på hesteoppdrett på fulltid. Med 15 føllinger i året, er han blant Norges største oppdrettere av ridehester.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

OPPDRETTER: Vegard Brekke på Stutteri B i Heggedal i Asker har gjort oppdrett av ridehester til levebrød. Vårens vakreste eventyr er i gang på Stutteri B i Heggedal i Asker kommune den maidagen Samvirke er på besøk hos en av Felleskjøpets store hestekunder. I den ene luftegården spretter et sju dager gammelt føll rundt moren sin. I en annen luftegård går en hoppe som ser ut som fødsel kan sette i gang når som helst. Etter mange år med hest som hobby og utgiftspost, er oppdretter Vegard Brekke nå storfornøyd med å ha gjort hobbyen sin til levebrød.

Importerer sæd

Vegard og kona Henriette møttes i ryttermiljøet og deler lidenskapen for hest og hesteavl. De tre barna deres har arvet foreldrenes interesse, og er også ivrige ryttere. At familien kjøpte seg gård handlet i utgangspunktet om at de trengte plass til sine egne hester, men nå er hesteoppdrett blitt Vegards jobb og hovedinntektskilde og gården blitt arbeidsplass. Skal du bli en virkelig god rytter, trenger du en god hest, men det genetiske materialet her i Norge var ikke det beste. Vi ønsket oss de beste hestene og fant ut at vi like gjerne kunne lage dem selv, forteller Vegard. Han kaller seg hestebonde og mener han har svært mye til felles med bønder som driver med storfe.

Det handler om avl, fôring og stell, men som hesteoppdretter kan jeg bli ganske misunnelig på hvor mye genetisk informasjon som er tilgjengelig på en avlsokse sammenlignet med en hingst. Hesteavlen befinner seg i en steinalderrøys sammenliknet med storfeavlen, sier oppdretteren. Han har verken tilgang på kjønnsseparert semin eller systematiske helseopplysninger om hingsten. Han eier selv et par kåra avlshingster som han bruker både i eget oppdrett og som han selger bedekninger av, men han kjøper også sæd fra utlandet. Skal jeg avle på en hingst drar jeg som regel og ser hingsten med egne øyne. Hos hesten er eksteriør og bruksegenskaper det viktigste, men jeg skulle gjerne hatt

«Hos hesten er eksteriør og bruksegenskaper det viktigste, men jeg skulle gjerne hatt tilgang på systematiske helseegenskaper også.»

Vegard Brekke Hesteoppdretter

tilgang på systematiske helseegenskaper også, sier oppdretteren.

Selger ferdig innridde hester

Vegard har solgt føll både til utlandet og i Norge. Selv om det alltid er stor stas i miljøet å få eksportert en hest, vil Vegard aller helst at de beste avkommene skal kjøpes av gode norske ryttere. Noen ganger selger han et avkom før det er født, men de fleste blir solgt som unghester eller ferdig innridde hester. Jeg ønsker å få et føll på de beste unghoppene mine før jeg selger dem videre. Hoppene som ikke allerede er solgt setter jeg føll på som treåringer. Etter at de har fått ett føll, selger jeg dem ferdig innridd som fireåringer. De totale kostnadene for å produsere en fire år gammel hest kommer på minst 200 000 kroner, så det er et ganske kostbart landbruksprodukt jeg selger, sier oppdretteren.

Vil ha norsk fôr

Med 5060 hester på gården totalt, er Vegard Brekke glad for å ha en kompetent, seriøs og norsk fôrleverandør som Felleskjøpet i ryggen. Brekke driver nå så stort at han nylig fant det hensiktsmessig å investere i en silo med kapasitet på seks kubikkmeter. Han bruker Felleskjøpets Champion Oppdrett både til hoppene og unghestene sine og regner med å fylle siloen femseks ganger i året. For Stutteri B er det viktig å fronte det norske, og norsk fôr er en viktig del av dette. Brekke mener det er en viss snobbefaktor i ryttermiljøet og at enkelte fremstiller det som mer eksklusivt å bruke importert kraftfôr.

Med mindre man synes det er en fordel at kraftfôret er dyrere, er det ingen grunn til å bruke utenlandsk kraftfôr. Bruker man norsk kraftfôr slipper man ikke bare toll, man får også et produkt som er basert på norske ressurser og som er spesialtilpasset det norske grovfôret. I og med at mineralinnholdet i grovfôret varierer fra år til år, er det norske kraftfôret spesialtilpasset årets grovfôr. Det føles betryggende for meg som kunde, sier Brekke. Champion Oppdrett gir full dekning av alle næringsstoffer, vitaminer og mineraler gitt at dyra får i seg anbefalt mengde, men siden det er vanskelig å kontrollere inntaket for hvert dyr når de går i flokk, har hestene på Stutteri B tilgang til saltstein og VMblokk i luftegårdene. For å forsikre seg om at avlshoppene får i seg nok væske, får de i tillegg til kraftfôr og grovfôr også lusernepellets, betfiber, havsalt og soyaolje oppløst i vann.

Bidrar til kulturlandskap

Selv om Brekke er opptatt av riktig kraftfôr, er han aller mest opptatt av grovfôr, siden dette utgjør brorparten av hestenes rasjon. Alle hestene har fri tilgang på høyensilasje, som han kjøper i firkantballer fra Halden. Han forpakter 120 dekar lokalt, hvor hestene beiter fra mai til oktober og har nylig takket ja til en forespørsel fra kommunen om å la hestene beite på et område som ellers er truet av gjengroing. Også hester bidrar til kulturlandskapet og utnytter de norske beiteressursene. Hesten har en naturlig plass i norsk landbruk og jeg er glad for at Felleskjøpets fôringskompetanse også kommer oss hesteeiere til gode. Jeg ønsker meg imidlertid at vi hesteoppdrettere blir anerkjent som en fullverdig del av norsk landbruk i framtida. I dag får vi verken tilskudd, landbrukskreditt eller landbrukslån. Det hadde vært enklere å lykkes hvis jeg hadde blitt anerkjent som bonde, sier oppdretteren.

«Det hadde vært enklere å lykkes hvis jeg hadde blitt anerkjent som bonde»

Vegard Brekke Hesteoppdretter

VERDSETTER NORSK FÔR: Vegard Brekke kjøper så mye kraftfôr at han nylig har gått til innkjøp av silo med kapasitet på seks kubikkmeter. Siloen skal fylles med Champion Oppdrett fem-seks ganger i året.

SNERTEN TRAKTOR: Vegard Brekke synes ikke det er grunn til å ha større traktor enn nødvendig. Han er veldig fornøyd med sin John Deere 5038 E.

Stabil mjølkeproduksjon i beitesesongen

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

For å opprettholde stabil mjølkeproduksjon gjennom sommerhalvåret er det viktig å gjøre tiltak i løpet av beitesesongen. Tilstrekkelig mengde beiteareal og grastilvekst er avgjørende for at kyrne skal kunne opprettholde høgt fôropptak og høg mjølkeproduksjon. Om fôropptaket på beitet blir redusert utover i sesongen er det avgjørende å tilpasse innefôringa til et redusert beitetilbud.

Beitetilveksten vil stagnere noe etter de første avbeitingene og en vil kunne behøve et større beiteareal per ku. For å opprettholde et godt beitetilbud gjennom sommeren vil en trenge to til fem dekar per ku avhengig av beitetilvekst og ønsket opptak av beitegras. For å optimere beiteopptaket vil et størst mulig beiteareal per ku gi det beste resultatet med tanke på fôropptak på beite og et minst mulig behov for tilleggsfôring. Skal en greie seg med et moderat beiteareal er det vesentlig at det både pusses og gjødsles regelmessig. I beiteperioden vil det være aktuelt å tilføre en kilo nitrogen per dekar per uke fordelt utover sesongen på firefem overgjødslinger. Overgjødsling bør helst skje i form av nitrogengjødsel da husdyrgjødsel gir redusert smakelighet på graset. Beitepussing bør praktiseres så fort kyrne begynner å sette igjen beitegras for å hindre at beitekvaliteten forringes.

Velg rett kraftfôrslag med Formel beitenøkkel

I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag i beitesesongen. Kraftfôrslag bør velges ut ifra protein og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. For å gjøre denne oppgaven enklere har vi utformet en beitenøkkel som vist i Figur 1. Har du lav til middels avdrått vil Formel Favør, Formel Basis eller Formel Linnea være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i mindre porsjoner ( totre kilo/ tildeling). Ved avdrått høgere enn 8 000 kilo EKM anbefaler vi å bruke Formel Elite, Formel Premium eller Formel ProFet. Formel ProFet er spesialtilpasset besetninger som har problemer med å opprettholde fettinnholdet i mjølka ved beiteslipp.

Kraftfôr med redusert PBV-verdi

Til svært gode beiter med høgt protein

Figur 1: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp (ProFet, Elite og Premium).

Forventet kg dagsavdrått 50

Figur 1

45

40

35

30

25

Elite 70 Premium 70

Ugjødsla beite/utmark Favør 80

ProFet (+fett-%) Elite 80 Premium 80

Middels til godt beite Favør 90

(+fett-%) ProFet Elite 90 Premium 90

Svært godt beite Kvalitet beitegraset

innhold anbefaler vi å bruke en 90 blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det nødvendig å redusere PBVverdien i kraftfôret. Ved middels beitekvalitet anbefaler vi å bruke er 80blanding, og ved ugjødsla beiter/utmarksbeiter anbefaler vi våre proteinrike 70 blandinger. Selv med et tilpasset kraftfôrslag og kraftfôrmengde er det normalt at fettinnholdet i mjølka er lågere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyreproduksjon i vomma. Låg fiberandel gir også en løsere gjødselkonsistens som kan bidra til lågere opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss mineraltilskudd til alle mjølkekyr i beiteperioden samt å sørge for at alle dyr har tilgang til Pluss Grå saltslikkestein.

Fettinnhold i mjølk produsert på beitegras

For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beite er det nødvendig å tilpasse tilleggsfôringa. Dette gjelder valg av både grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr, da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i surfôret. Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde god smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et lavt opptak av fiber. Ved bruk av fullfôrblander vil tilsetting av Ensil Fullfôr redusere faren for varmgang og redusert smakelighet. Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre forholda til de fibernedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil inneholder bufferstoffer som reduserer pH svingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet. Ved varig utfordring med løs avføring vil det være gunstig å bytte til et kraftfôr med økt fiberinnhold. Formel Fiber Elite inneholder mer fordøyelig og ufordøyelig fiber enn vanlig kraftfôr, og vil kunne gi bedre vommiljø og dermed økt fettprosent. FK Betefôr kan også brukes som et supplement til vanlig kraftfôr for å øke opptaket av fordøyelig fiber.

Figur 2: Øk beitearealet etter førsteslåtten for å opprettholde beitetilbudet.

Positiv virkning på fettprosent

1. Fordøyelig fiber  Eddiksyre 2. Metta fett  Fettsyrer til juret 3. Fettmobilisering  Fettsyrer til juret 4. Sukker fremfor stivelse i fôrrasjonen  Smørsyre

Negativ virkning på fettprosent

1. For mye umetta fett i rasjonen  Redusert mikrobeaktivitet 2. Mye stivelse og sukker  Låg pH 3. Lite fiber  Låg pH 4. Mye AAT i kraftfôret  Uttynningseffekt

Figur 2

Tekst: Line Hasselberg Sørensen, fagsjef Fjørfe

Klare for koksidiostatikafri kalkunproduksjon

Hvorfor brukes koksidiostatika til kalkun?

Koksidier er encellede parasitter som finnes naturlig i kalkunenes miljø. Parasittene kan forårsake alvorlig tarmsykdom, ikke bare hos kalkun, men de fleste husdyr. Koksidier kan føre til en sykdom kalt koksidiose. I tillegg kan koksidier lage skader i tarmen som gjør at bakterier lett får fotfeste. En bakterie som naturlig finnes i kyllingtarmen er Clostridium perfringens. Denne bakterien kan blomstre opp i tarmvev skadet av koksidier. Da kan sykdommen nekrotiserende enteritt oppstå. Ved sykdomsutbrudd blir kalkunene behandlet med antibiotika.

I store deler av verden brukes derfor koksidiostatika for å forebygge sykdom, bevare god dyrevelferd og forhindre bruk av terapeutisk antibiotika. Norsk kalkunproduksjon skal være koksidiostatikafri innen 2022 og Felleskjøpet har kraftfôret klart. Utallige feltforsøk gjennomført av dyktige og modige kalkunprodusenter, viser at koksidiostatikafri produksjon er fullt mulig, men krever litt mer arbeid og noe lenger framfôringstid.

Selv om bruk av koksidiostatika i dyrefôr ikke er påvist å føre til resistens hos bakterier av betydning for oss mennesker, kan det lett dras feilkoblinger og føre til frykt hos forbrukerne. Næringen har derfor bestemt at kalkunproduksjonen i Norge skal være koksidiostatikafri innen 2022. Så langt er det ikke mange kalkunprodusenter som har våget seg på bruk av koksidiostatikafritt kalkunfôr. Det skal de heller ikke klandres for. For at vi skal lykkes med dette, må hele næringen stå sammen.

Felles mål

Å fjerne koksidiostatika fra fôret er ikke gjort i en håndvending, men arbeidet med narasinfri kyllingproduksjon har vist at det er mulig å gjøre slike endringer. Det krever imidlertid nitidig arbeid fra produsentene, fôrleverandørene, slakteriene og resten av næringa. Vi må jobbe sammen, høste erfaringer og jobbe mot et felles mål: Kalkunene skal få koksidiostatikafritt fôr, uten at det går på bekostning av dyrenes helse og velferd, eller gir økning i antibiotikaforbruk.

Småskalaforsøk på Hedmarken

Da det ble bestemt at framtidas kalkunfôr skal være uten koksidiostatika kastet Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri seg rundt og opprettet en midlertidig forsøksvirksomhet hos en dyktig kalkunprodusent på Hedmarken. En rekke binger ble satt opp, forsøks

fôr ble nøye sammensatt etter ulike teorier, og et mindre antall kalkuner ble fôret manuelt i binger. Stor kudos til produsenter som stiller opp på noe slikt. Det er svært arbeidskrevende å fôre og veie disse dyrene manuelt i månedsvis. Det ble ikke med bare dette ene forsøket. Det ble en rekke med nye bingeforsøk. Vi ville være helt sikre før et koksidiostatikafritt fôr skulle testes i storskala. Syv bingeforsøk, og en rekke koksidieanalyser fra strøet senere, var vi klare for å teste ut koksidiostatikafritt fôr til kalkunhøner i et helt hus. Det gikk bra, dyrene var friske og trivdes godt. Kanskje vokste de en smule saktere, men denne gang var hovedfokuset dyrenes helse og velferd.

Titalls feltforsøk

Vi trengte mer kunnskap og erfaring og flere produsenter stilte opp og testet koksidiostatikafritt kalkunfôr. Siden den gang har vi gjort flere titalls feltforsøk, samlet et stort datamateriale, og høstet erfaring på hvordan både management og fôrresepter bør være. Fôret skal sørge for en best mulig tarmflora hos kalkunene, slik at dyrene kan håndtere press fra både koksidier og bakterier. Ikke minst har produsentene erfart at koksidiostatikafri kalkunproduksjon krever fullt fokus. Vi var bekymret for en økning i antibiotikabehandling hos kalkuner som har fått koksidiostatikafritt fôr, men denne bekymringen har vi ikke fått underbygget i forsøkene, snarere tvert imot. God vask og desinfeksjon av hus, optimal temperatur og luftfuktighet, riktig fôringsstrategi og nøyaktig oppfølging av flokkene er viktige brikker som må på plass for å lykkes. Vi har også sett viktigheten av kvalitet i alle trinn i produksjonen. Det svakeste ledd blir kanskje enda svakere ved koksidiostatikafri fôring. Etter alle forsøkene har vi samlet så mye erfaring at vi har kunnet lage klare anbefalinger for hvordan hus skal styres og dyr skal røktes. Dette er samlet i en veileder til våre produsenter. I tillegg har vi selvsagt et koksidiostatikafritt fôrsortiment og fôringsstrategi som er nøye gjennomtestet. Til slutt en stor takk til våre koksfrie feltverter som står på og er banebrytere for en ny produksjon vi ikke visste om ville fungere. Dere har bevist at dette kan fungere.

Hva er koksidiostatika?

Koksidiostatikaen, monensin, brukes i fôr til kalkuner i Norge for å forebygge koksidiose. Den er av naturlig opprinnelse, og dannes av en bakterietype som lever i jord og råtnende plantemateriale. Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU. Den har antibakteriell effekt på Gram positive bakterier, og regnes derfor som et antibiotikum i enkelte deler av verden.

Tilvekst

Bærekraft Velferd

Miljø

Fôrforbruk Økonomi

Robusthet

Kjøttkvalitet

Lønnsom presisjon

Mange brikker må på plass - har du alle?

For å møte behovene i en moderne kalkunproduksjon, er vårt fôrsortiment i kontinuerlig utvikling med nyeste kompetanse innen dyrehelse og ernæring.

Vi tilbyr nå kalkunfôr uten koksidiostatika hvor vi har lagt ekstra vekt på dyras helse.

Du definerer målet og vi hjelper deg med å tilpasse fôrstrategi.

Helse

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Strammer du pallehettene over veden riktig?

– Dersom pallehettene strammes feil, vil de lett blåse av storsekkene. Riktig stramming kan være avgjørende for god vedkvalitet, sier butikksjef Laila Almås ved Felleskjøpet Agris avdeling på Kongsberg.

NYTT PRODUKT: Den nye ventisekken fra Espegard er på 1500 liter med integrert lokk som knytes fast til sekken.

GODE RÅD: Laila Almås er butikksjef på Felleskjøpets avdeling i Kongsberg. Hun framhever at det er viktig å stramme snorene på pallehettene på riktig måte.

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

Vedkunder er sjølsagt opptatt av god vedkvalitet og det vanligste spørsmålet vedprodusenter får, er om veden er tørr. Profesjonelle vedprodusenter kan da rolig ta fram fuktighetsmåleren og dokumentere fuktighetsprosenten, som helst bør være under 20 prosent. Men også ved med noe høyere fuktighetsprosent er også helt akseptabel til brensel. Standard Norge har i år arbeidet med å revidere den gamle vedstandarden fra 1997, og i det nye forslaget er maksimum fuktighet for den siste vedklassen satt til 23 prosent.

Dekking er viktig

Ved som produseres i storsekker bør dekkes. Noen velger å sette på pallehetter umiddelbart etter oppfyllingen. Det kan fungere bra, men andre synes det er best å vente en periode for å sikre ekstra god fordampning, sier butikksjef Laila Almås ved Felleskjøpet Kongsberg. Hun understreker også at hvis veden er svært rå, kan det kanskje være best å la storsekkene stå udekket en periode. I april, mai og juni har vi lav luftfuktighet og ofte mindre nedbør enn i juli og videre utover. Etter juni måned bør nok sekkene dekkes.

For å lykkes med pallehetter, må man stramme riktig. Pallehettene har snorer med små kroker. Disse er det enkelt å hekte inn i nettingen på storsekkene. Noen vedprodusenter velger å dra snorene rett ned, med loddrett feste. Det er ikke særlig lurt. Vi må huske på at veden krymper en del under tørkingen. Eksempelvis krymper bjørkevirke med ca. ti prosent. Veden i storsekken vil derfor synke noe sammen i løpet av tørkeperioden. Med loddrett festing vil da strammingen av snorene i vesentlig grad slakkes og krokene løsner. Dette medfører at hele eller deler av pallehetten lett blåser av storsekken og veden fuktes opp, forteller Almås.

Ved som stadig fuktes kan også lett utvikle mugg. Det er ikke særlig bra for vedkundene. Almås anbefaler derfor at man i størst mulig grad velger en horisontal stramming. Da slakkes ikke strammingen i samme grad som ved loddrett festing, sjøl om veden synker noe sammen, oppsummerer butikksjefen.

Ny ventisekk med integrert lokk

Dersom man ønsker en annen løsning enn pallehetter, har Espegard nylig lansert en såkalt ventisekk med integrert topplokk. Her er altså topplokket en del av flerbrukssekken. Denne sekken har to ventilerte sider og fire solide løftestropper. I tillegg er den altså utstyrt med et topplokk som kan knytes fast til resten av sekken. Da trenger man jo ikke tenke på horisontalt eller vertikalt feste. Sekken er helt ny, og bør være et godt tilbud til vedprodusentene, avslutter butikksjefen.

TIL SALGS

To Igland lunnepanner to porter. To vinsjbraketter passende til Valmet og Ferguson. Galvanisert tank 750 liter. Bilder kan sendes. Rendalen.Tlf: 412 49 432.

Kuhn stor sleperive GA 8121 2014-modell, lite brukt. JF Stoll, 3-punkt, stor rotorvender 765 Pro, 2008-modell. JF Stoll, 3-punkt, bakmontert slåmaskin. Kverneland 7210, 3-punkt, rundballepakkemaskin, som ny. Bording 4TT2 vanningsmaskin, 90 millimeter slange, hydrauliske bein og sving, lite brukt på leirjord. Hardi 12 meter sprøyte, 800 liter tank. Hardi 15 meter luftassistert sprøyte, 1000 liter tank. Fetsund. Tlf: 970 11 874.

VAMA høytkastende diagonalplog EA3440kn, 2017 modell, kun brukt en sesong.Eurogen 30kw strømaggregat, traktordrevet. Frico P9325, 9kw, 3 fas,lite brukt vifteovn. 3 fas proff kjøttsag. Ubrukt høgkarmsett til Orkel T90. Traktordekk, 1 stykk, 540/65X24, ubetydelig brukt. Traktordekk, ett stykk, 420/70X24, ubetydelig brukt. Fiona tremeters grasfrøsåmaskin selges som delemaskin. Vedmaskin, Hakka Pilke, eldre modell. Smørkinne med elektrisk motor. Separator med elektrisk motor, lite brukt. Nyrestaurert karjol. Spisslede. Sammenleggbart hundebur, 55X60X75. Sammenleggbart hundebur, 70X75X105. Hundebur, originalt til Volvo XC 60. Stål Duun biltilhenger 600 kilo totalvekt. Sandblåst og lakkert i 2012. Nye dekk. 60 centimeter ekstra karmer følger med. Nesten ikke brukt etter oppussing. Hadeland, tlf 938 563 87.

Vanningsvogn, fortrinnsvis selvgående vogn kjøpes. Tlf. 907 42 461.

FOLKEFEST: Agroteknikk er et høydepunkt for bønder på jakt etter nye maskiner og utstyr.

Ser fram til Agroteknikk

– Vi gleder oss veldig til å vise fram sortimentet vårt på Norges varemesse 25.-28.november, sier markedssjef Hans Petter Eik.

Planleggingkomiteen for Agroteknikk har hele tiden tatt utgangspunkt i at korona situasjonen er helt annerledes i november, men optimismen ble betraktelig styrket under regjeringens pressekonferanse i slutten av mai. Da ble det klart at messer skal følge de samme reglene som kjøpesenter. Vi har 40 000 kvadratmeter og et telt på 1400 kvadratmeter til disposisjon, så selv med dagens krav om en meters avstand, vil vi kunne ta imot 10 000 mennesker samtidig, forteller prosjektleder Trond Andersen.

Stort engasjement

Prosjektlederen forteller at det er stort engasjement blant utstillerne. Hver eneste kvadratmeter med utstillingsplass er leid ut og vi har også ventelister. Agroteknikk er en arena hvor folk virkelig ønsker å være tilstede, sier Andersen. I tillegg til utstilling av maskiner, redskap og utstyr, vil det også være en åpningskonferanse, nyhetskåringer og fagforedrag. En av dagene inviteres elever fra landbrukskolene, og da vil det være underholdning tilpasset den yngre garde.

Bredt sortiment

Markedssjef Hans Petter Eik sier Felleskjøpets selgere knapt kan vente på Agroteknikk. Jeg tror både kundene og alle leverandørene gleder seg voldsomt til å kunne møtes på messe nå. Felleskjøpet har et svært bredt produktsortiment som vi ser fram til å vise kundene. Det kommer til å bli mye å se på, både for planteprodusenter og husdyrbønder, lover Eik.

FELLESKJØPET AGRI

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag–fredag kl. 08.00 – 17.00 (Vakt kl. 17.00 – 20.00) Lørdag kl. 09.00 – 14.00 (Vakt kl. 14.00 – 18.00)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Tast 3 og 2 (mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT

72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner)

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730 (mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

116. ÅRGANG

Samvirke

#04

Juni 2021

Fure på plass i Felleskjøpet

Arbeidsmoralen har han med seg fra oppveksten på et melkebruk i Stryn. Nå ser konsernsjef Svenn Ivar Fure (46) fram til at Felleskjøpet skal bli en enda viktigere kraft i norsk landbruk. Side 6

HØYE AVLINGER I GULE HØSTRAPSÅKRE

Harald Bøhnsdalen har høstet 500 kilo høstraps per dekar de siste åra. Det er god butikk.

side 20 PÅ INGRIS-TOPPEN MED NYTT SMÅGRISFÔR

Med daglig tilvekst på 657 gram er Håvard Ringnes blant landets aller beste smågrisprodusenter.

side 32 GODT GROVFÔR TIL VERDENS BESTE OST

Bøndene bak Tingvollost overlater ingenting til tilfeldighetene når grovfôret skal produseres.

side 36

Neste Samvirke kommer

16.08.2021

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Miljø Tilvekst

Helse Robusthet

Økonomi Velferd Fôrforbruk

Bærekraft Kjøttkvalitet

Lønnsom presisjon

Mange brikker må på plass - har du alle? Visste du at:

For å møte behovene i en moderne slaktekyllingproduksjon, er vårt fôrsortiment i kontinuerlig utvikling med nyeste kunnskap innen ernæring og dyrehelse. Alle våre fôr ivaretar vekst, utvikling og dyrehelse, og kan settes sammen for optimalt økonomisk utbytte. Du definerer målet og vi hjelper deg med å tilpasse fôrstrategi.

• Kromat Moderat er et fôrsortiment tilpasset saktevoksende hybrider

• Kromat Kylling og Kromat

Moderat har ulike egenskaper som gir deg mulighet for tilpasset fôring

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no