Kyrne er våre viktigste ansatte

GRUNNLAGET: – Grovfôret legger grunnlaget for resultatene vi skaper i fjøset, fastslår Kristin og Gunnar Waagen.

TINGVOLL: Hos Tingvollost tar bøndene nye grep for å dyrke enda bedre grovfôr til sine viktigste ansatte. De skal tross alt levere melk til verdens beste ost.

Tekst og foto: Håvard Simonsen Det skapte furore i matverdenen da Kraftkar fra Tingvollost ble kåret til verdens beste ost i 2016. Ikke nok med det. Kraftkar ble også kåret til «mesternes mester» gjennom tidene. Sånt kommer ikke av seg selv. «For å lage verdens beste ost, må man ha verdens beste melk», står det på ysteriveggen på Saghaug gård. Og det begynner ute på jordet.

Kyrne er viktigst

– Uten forkleinelse for de andre som arbeider her, så er kyrne våre viktigste ansatte. Hele grunnlaget for osteproduksjonen legges i fjøset. Og grovfôret vi høster er viktig for resultatene vi får til i fjøset, sier Gunnar

ANSATTE: Melkekyrne er de viktigste ansatte hos Tingvollost.

«Uten forkleinelse for de andre som arbeider her, så er kyrne våre viktigste ansatte.»

Gunnar Waagen

Tingvollost

Waagen. Mens kona Solvor er daglig leder i ysteriet og dattera Kristin har hovedansvaret i fjøset, styrer Gunnar ute på enga.

Årets grep

Grasdyrking er krevende på Nordmøre. Mye nedbør i kombinasjon med delvis bæresvak myrjord gjør det utfordrende å få gjort arbeidet til rett tid. Det blir ikke enklere når 700 dekar med eget og leid areal, er fordelt på 74 ulike skifter som varierer fra 1,5 til 29 dekar. – Vi er opptatt av å være på parti med meitemarken og vi prioriterer å ha nok grovfôr. Da får vi ikke alltid høstet på det ideelle tidspunktet i forhold til grasveksten og været. Det blir noen kompromisser. Det tror jeg mange opplever, sier Gunnar Waagen. Denne sesongen tar gårdbrukerne imidlertid flere grep for å gjøre grovfôrproduksjonen enda bedre.

• Allerede i fjor begynte de å spre husdyrgjødsla med slangespreder og bruken utvides i år. Det har vært en revolusjon i forhold til kapasitet og kjøreskader. • De har investert i ny John Deere 6120M med trinnløs girkasse, fronthydraulikk og autostyring. Traktoren blir en krumtapp i høstesystemet. • Med ny og sterkere traktor tar de i bruk nye Kverneland front og sidemonterte slåmaskiner. Økt arbeidsbredde og større kjørehastighet

øker slåkapasiteten kraftig, og det blir enklere å treffe riktig høstetidspunkt. • Sammen med en Kvernelandrive og den to år gamle John Deere C441R kombipressa er høstelinja nå komplett. • Det neste på ønskelista er en Kverneland Geospread, for å tildele mineralgjødsla mer presist.

Egne frøblandinger

Men ingen ting er mer avgjørende for grovfôrkvaliteten enn ei eng med riktig botanisk sammensetning i god vekst. Gjenlegg, vedlikehold og oppfølging av enga står derfor øverst på arbeidslista. – Vi varierer frøblanding ut fra jordsmonn, tidlighet og egne erfaringer med hvert skifte. Utgangspunktet er som regel en standard blanding fra Felleskjøpet med hovedvekt på timotei og ti prosent raigras. Vi har rødkløver, hvitkløver og alsikekløver på lager, slik at vi nesten aldri kjører ren standardblanding, men skreddersyr frøsammensetningen til det vi mener er riktig for skiftet, forteller Gunnar.

Lovpriser Einböcken

På grunn av hjorteplagene sår de helst gjenlegg på våren, for å sikre at plantene har noe rotsystem når høsten kommer. Generelle overvintringsskader og mye ødeleggelser etter hjorten, gjør det nødvendig å foreta en god del reparasjonssåing i enga. Til det bruker de en Einböckharv med såfrøaggregat som de knapt kan få fullrost nok. – Det er en direktesåmaskin jeg lovpriser mer enn noe annet. Vi bruker den på rundt 200 mål i året til gjenlegg og reparasjonssåing. I eksisterende eng bruker vi stort sett flerårig raigras, og skulle nok sådd i enda mer enn vi rekker, sier Gunnar. I fjor hadde han et par gjenlegg han ikke fikk sådd før langt utpå sommeren. – Der har vi laget et artig forsøk, ved at vi slo og presset det ene i rundballer, mens vi lot det andre ligge uslått. På det siste har hjorten beitet jevnt. Da får vi se virkning av beitingen og vi kan vurdere om dette er en måte å holde hjorten unna andre skifter, sier Gunnar.

Fjerner flaskehals i høstinga

Også en verdensmester kan bli bedre. De mange grepene som tas denne sesongen, er en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet hos Tingvollost. – Vi har hele tiden fokus på kjempemange ting som vi prøver å bli bedre på. I tillegg til større ting som maskininvesteringer, handler det om detaljer, detaljer og detaljer, sier Kristin. – Detaljene gjør det bare mer interessant. I år blir det en gedigen forbedring i høstinga. Slåmaskinkapasiteten har vært en flaskehals med liten slåmaskin og svak traktor, sier Gunnar.

Uten stengelknekker

I år pensjonerer melkeprodusentene den gamle Kvernelandslåmaskinen som har gått hele 31 000 dekar. Den nye

KVALITET: Alt grovfôr sjekkes før bruk. Det beste går til melkekyrne, mens det øvrige går til sinkyrne og oksene i herreavdelingen.

ekvipasjen består av en frontmontert Kverneland 2832 F og en sidemontert Kverneland 2832 M. Maks slåbredde blir over seks meter. Denne gangen har de valgt slåmaskiner uten stengelknekker, som reduserer kraftbehovet på traktoren og øker kapasiteten ytterligere. Gunnar står for slåinga, en svoger kjører riva og superdrengen Vegard tar seg av pressinga. – Vi bytter ikke arbeidsoppgaver, for vi skal være råflinke på det vi holder på med, sier Gunnar. De er avhengig av å rake, men aksepterer heller at det ligger igjen litt gras enn å få med uønskede partikler, for de er veldig redd for å få sporer i mjølka. Da er det greit at en og samme person tar seg av oppgaven.

Bedre gjødsling

Waagen er imponert over hvor anvendelig og effektivt slangesprederutstyret er. De har to bufferlagre i bygda, og kan nå bruke slangespredeutstyret på minst 80 prosent av arealene de disponerer. Mens de før kjørte i ni dager med gjødselvogn for å få ut møkka på våren og etter førsteslått, går arbeidet nå på mindre enn tre dager. De sparer dekk og diesel, driver mer trafikksikkert og berger meitemarken. Vanligvis tilsetter de kalkslurry fra Hustadmarmor i møkka, men jordprøvene viser at det ikke er aktuelt i år. Mineralgjødsla som brukes er Fullgjødsel 2526 og OptiNS 2700 (4S). Gjødslinga skreddersys etter jordprøver, forventa avling, nedbør og lokalkunnskap etter en vurdering ved hver gjødsling. – Men her har vi et forbedringspotensial. Målet er å få ut gjødsla minst en uke tidligere enn vi pleier. Vi ser at det er et stort potensial i å ta i bruk en spreder med seksjonskontroll i kombinasjon med autostyringen, og har et ønske om å investere i ny gjødselspreder, sier de. På listen over årets forbedringspunkter står også spyling av drensgrøfter og innkjøp av egen propellomrører, en sju meters Duun med hydraulisk sving, som de tidligere har leid inn.

To slåtter

Lokalklimaet gjør at våronna kan være totre uker senere på Saghaug enn nærmere Tingvoll sentrum. Likevel er familien Waagen ofte like tidlig ferdig med førsteslåtten som bøndene på Tingvoll. Det forteller sitt om den eksplosjonsartede veksten de må forholde seg til. Og med en årsnedbør på 12001300 mm har de få dager til disposisjon. – Vi praktiserer to slåtter. Førsteslåtten tas normalt 15.20. juni og andreslåtten er rundt 20. august. Andreslåtten er blitt stadig tidligere, men i år har vi bestemt oss for å vente litt med andreslåtten. Når vi tar den for tidlig, får vi litt for mye gjenvekst, og den er vi ikke interessert i å bruke. Da er det bedre å sikre et større grovfôrvolum. Det er heller ikke så aktuelt å beite gjenveksten fordi forholdene her lett fører til at tråkking ødelegger enga. Hovedgraset vårt er timotei, og hvis vi slår tre slåtter, vil det ikke være mye timotei igjen, forklarer Gunnar.

24 grovfôrkvaliteter

Kristin og Gunnar er svært opptatt av at melkekyrne skal ha det beste fôret og at fôrrasjonen ikke skal variere for mye. Prestasjonen hos de vel 60 årskyrne ligger på 11 000 kg EKM i året og dyra behandles som toppidrettsutøvere som skal levere kvalitetsmjølk til ysteriet. – Vi lagrer rundballene på tolv forskjellige plasser ut fra skifter og status for enga. I tillegg fordeles ballene etter første og andreslått. Vi har dermed 24 forskjellige grovfôrkvaliteter, forteller de. På hver plass med mjølkekufôr tas det en samleanalyse av fôret, og disse analysene danner grunnlag for kombinasjonen med kraftfôr. Melkeprodusentene sørger for jevn kvalitet ved alltid å hente fôr fra ulike plasser, men er også opptatt av ikke å servere akkurat samme blanding hele tiden. – Tanken vår er at dersom kyrne får fôr med litt varierende smak, så eter de mer enn om det alltid smaker likt. Men variasjonene er små, for ellers vil vi kjenne det på ostesmaken, sier de.

Bare toppfôr til melkekyrne

Kvaliteten på fôret sjekkes nøye før bruk. Anses det for dårlig til mjølkekyrne, går rundballene til sinkyrne eller herreavdelingen – de rundt 70 oksene som til enhver tid er under oppfôring i det gamle fjøset. Bøndene er opptatt av at kyrne skal ha ren tallerken, og fôrbrettet blir kostet rent to ganger daglig. Restene gis til kvigene på andre siden av fôrbrettet. Kyrne får også gardens egen krydder

blanding. Melkeprodusentene har totre jordstykker som ikke er pløyd på 25 år. Der vokser det forskjellige bregner, marikåpe, villbringebær og mange andre arter. I stedet for å dra til helsekostbutikken, har de tro på å gi kyrne et par rundballer i uka med slikt urteholdig fôr. Fôringen skjer med en TKS Easyfeed med reservoar til to rundballer. Fôrvogna går i takskinner langs fôrbrettet og kjøres minst 18 ganger i døgnet, og ofte hyppigere. I fôrsentralen er det plass til å legge rundballer fra ulike lagre og dagens grovfôrmiks bestemmes av den som legger ballene opp i reservoaret. – Dette systemet er vi kjempefornøyd med, sier bøndene.

God hjelp fra maskinselgeren

Redskapsparken på Saghaug vitner om et langvarig og trofast forhold til Felleskjøpet. Mye av grunnen er at de har stor tillit til den lokale maskinselgeren. – Han kjenner oss godt og er en person vi stoler på. Han vet hva vi vektlegger og hvilke behov vi har. Han vet også at vi ikke er interessert i unødig mas fra selgeren, men at vi mener alvor når vi først spør ham til råds. Vi er ikke så gode på hva de forskjellige modellene heter, men vi er sabla opptatt av at utstyret skal ta vare på meitemarken, sier Gunnar, og understreker blant annet at de har sørget for skikkelig hjulutrustning på kombipressa.

Kritiske maskinkjøpere

Kristin legger til at de slett ikke er ukritiske maskinkjøpere. – Jeg er egentlig en nerd på at ting skal være riktig. Før det siste traktorkjøpet leste jeg alt av tester av traktorer i den størrelsen vi var på jakt etter, og vi hadde John Deeremodellen på prøve i fjor høst, sier hun. Bøndene får opplæring av salgskonsulent Tommy Bøe i John Deeres autostyringssystem og de andre verktøyene som den nye traktoren er utstyrt med. Autostyring med riktig sporbredde blir viktig både til gjødsling og slåing.

SÅMASKIN:– Jeg får nesten ikke fullrost denne maskinen, sier Gunnar Waagen, som bruker Einböck-harva med såaggregat til gjenlegg og reparasjon av eng.

«Tanken vår er at dersom kyrne får fôr med litt varierende smak, så eter de mer enn om det alltid smaker likt. Men variasjonene er små, for ellers vil vi kjenne det på ostesmaken.»

Taklet pandemien

Kontroll på eget salg og samarbeid med Tine er viktige forutsetninger for at Tingvollost har lykkes.

Tingvollost ble etablert i 2003 og har vært en kjempesuksess. Virksomheten har vokst, og i 2019 ble ysteriet, som er bygd i forlengelsen av fjøset på Saghaug, utvidet. Her lages det nå rundt 32 tonn ost i året, utelukkende basert på mjølk fra gården. Det innebærer at rundt 320 tonn mjølk går til ysting. I tillegg har bøndene i år en kvote på 287 tonn hos Tine.

Kontroll på salget

Eierne har hele tiden vært klokkeklare på at de skal ha full kontroll på salget selv. All ost selges direkte til kjøperne. For å sikre distribusjon av produktene, inngikk Tingvollost som den første lokalmatprodusenten en egen distribusjonsavtale med Tine. Kontrollen med salg og distribusjon viste seg å være en styrke da koronapandemien snudde opp ned på markedet.

– Hoteller, restauranter og Hurtigruten, som har vært vår største kunde, utgjorde til sammen om lag halvparten av salget før koronaen. Halve omsetningsgrunnlaget vårt ble dermed lagt brakk over natta, sier Kristin Waagen. – Hva gjør en da? – Sier ja til kunder som har stått på venteliste. Vi har hatt et godt forhold til og en stor ordrereserve hos dagligvarehandelen. Siden vi selv har kontroll med salget, er vi fleksible og har kunnet hive oss rundt, sier Gunnar Waagen.

15 årsverk

Bortsett fra Kristin, som hovedsakelig driver gjennom eget enkeltpersonforetak, er alle som jobber i ysteriet og på garden ansatt i Tingvollost, som leier ut arbeidskraft til gården. Bedriften sysselsetter nå godt om lag 30 personer fordelt på ca. 15 årsverk. Hvert år besøker 4000-5000 personer gården og gårdsbutikken.

Viktig mottaksplikt

Kristin og Gunnar understreker at TINEs mottaksplikt på melk har stor verdi for virksomheten. Det gir stor fleksibilitet i produksjonen. Begge er opptatt av at Tingvollost ikke klarer å være gode alene, men er avhengig av at også andre lokalmatprodusenter lykkes og et landbruk basert på samvirke. Så har de da også begge arbeidet i samvirke. Gunnar som markedssjef i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp og Kristin som rådgiver i Tine. Hun har også tegnet fjøset på Saghaug.