Bekjempelse av sopp i korn

Bekjempelse av sykdommer i korn

Det er mange sopper som kan skade kornavlingene. Noen arter kan angripe alle kornartene, mens andre er helt arts- eller rasespesifikke. Smitteveien til de ulike soppene er avgjørende for hvilke tiltak som hjelper.

Tekst: Trond Christen Anstensrud, produktsjef plantevern

KOSTBARE ANGREP: Soppsykdommer kan medføre store skader på avlingene og bør forebygges etter beste evne.

Sopper i kornåkeren, deles inn i grupper etter hvordan smitten overføres. For å visualisere effekten av vekstskifte er soppene i tabellen på neste side fargekodet etter hvilke kornarter de angriper. For soppene som er skrevet i sort må man skifte til en vekst utenom korn og grasfamilien, for soppene som er skrevet i farger hjelper det å skifte til en annen kornart.

Tiltakene avhenger av smitteveien

For sykdommene som følger såvaren er beising eller termobehandling svært viktig slik at såvaren ikke fører smitten videre. For soppene som overvintrer på planterester i jord, er vekstskifte og jordarbeiding viktige tiltak for å redusere sykdomspresset. Likevel er dette ofte ikke nok til å unngå sykdomsutbrudd for de fleste soppene, spesielt alle soppene som gir bladflekker, da de danner sporer som spres med vind og gir opphav til sykdom når de klimatiske forholdene ligger til rette.

Kornavlinger produseres i toppen

Det er bladene som produserer mesteparten av kornavlingen. Bare 1122 prosent av kornavlingen kommer fra assimilasjon i akset. Det er derfor viktig å holde bladverket friskt og produktivt, især de tre øverste bladene. Men angrep i akset kan gi redusert kornkvalitet. Sprøyteforsøkene viser at det vanligvis er lønnsomt med en til to behandlinger i bygg og to behandlinger i hvete, spesielt der det er lite vekstskifte og mye planterester på jordoverflata. Kornsortenes sykdomsresistens spiller også inn, så sterke sorter klarer seg oftere med bare en sprøyting. Det er imidlertid de klimatiske forholdene og smittetrykket som har størst betydning.

Fuktig vær er soppvær

De fleste bladflekksoppene trenger en fuktig periode for å produsere sporer. Disse sporene spres så rundt med vind eller regnsprut. Er bladene i tillegg fuktige lenge nok til at sporene rekker å spire og infektere bladene, så spres sykdommen. Mikroklimaet i plantebestanden påvirkes mest av været, men det er også avhengig av plantebestanden. I en tett og høy plantebestand blir det flere timer med bladfukt. NIBIO og NLR tester nå ut modeller i VIPS for å varsle når det er fuktig lenge nok i plantebestanden til at sykdommene spres, og det dermed er behov for beskyttelse. Avhengig av temperatur og soppart går det en til fire uker fra soppen infekterer bladene til vi ser symptomene, i form av brune/gule flekker, det vil si mange døde celler. Soppene lever av å snylte

Sopp i kornåkeren Smittevei

Sykdommer som følger med såvaren Sykdommer som følger med såvaren og på rester i jorden Sykdommer som smitter fra planterester og overlevningsstrukturer i jorden

Sykdommer som bare overlever på levende planter + vind-spred over store avstander

Kornsykdom

Nakensot, dekket sot, stinksot

Hveteaksprikk, spragleflekk, Bipolaris, byggbrunflekk, stripesyke, snerpsopp, havrebrunflekk, mjøldrøye, snømugg og fusariumarter Hvetebrunflekk(DTR), hvetebladprikk, grå øyeflekk, skarp øyeflekk, havreseptoria, hvetestripesjuke, Ascochyta, svertesopper, hvit tråkølle, rød tråkølle, rotdreper og stråknekker

Gulrust, brunrust, kronrust, svartrust, dvergrust, mjøldogg

Soppgift Preparat Comet Pro / Amistar Delaro Proline Elatus Era Aviator Xpro Silta Xpro Propulse Talius

Hvetebladprikk 1 res 2,5 2,5 4,5 4 4 3,5

Hvetebrunflekk 1 res 3 3 4 3,5 3,5 3

Hvetemjøldogg 1 res 3 3,5 3

Gulrust 4,5 3,5 3,5 5 3

4 3

4 3

3 4,5

Brunrust 4,5 3,5 3 Grå øyeflekk 3 4 4 5

4 4 4 3

4,5 4,5 4

Byggbrunflekk 3,5 3 2,5 4 4 3,5 4,5 Byggmjøldogg 2 res 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 4,5 Rust i bygg 4,5 4,5 4 5 4,5 4,5 3,5 Spragleflekk 3 3 4 4 4 4 Havrebrunflekk 4,5 3,5 3,5 4 4 4 3,5 Kronrust 4 3 3 4

Aksfusariose 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Sort: soppen går på de fleste kornartene + gras Blå: soppen går hovedsakelig på hvete og rughvete/rug Mørk grønn: soppen går på både bygg og rug/hvete Lys grønn: soppen går hovedsakelig på bygg Oransje: soppen går hovedsakelig på havre Gul: soppen er artsspesifikk/rasespesifikk

Jordbruksverkets effektivitetsvurdering av soppmidler 2021. 5 = 91100% effekt, 4 = 71-90% effekt, 3= 51-70% effekt, 2= 40-50% effekt, 1= under 40%, res = lav effekt på grunn av resistens = Middelet virker, men det er ikke lov å sprøyte før i stadiet 40 og det er for seint for å få effekt mot soppen.

på planten og begynner å skade planten innvendig allerede fra den trenger inn. Når det er høyt smittepress, lønner det seg derfor å sprøyte ved infeksjon slik at man taper minst mulig avling.

Dosevalg

Når man sprøyter forebyggende (det vil si før soppen trenger inn i planten) kan man forebygge infeksjon med en lav dose, men man bør ikke gå under 50 prosent, for da vil virkningstiden bli kort. Sprøyter man derimot kurativt (etter at soppen har trengt inn i planten) trenger man full dose for å stoppe soppen. Likevel får man ikke reparert det soppen allerede har ødelagt inni planten. Derfor bør man planlegge for å sprøyte forebyggende.

Resistens-strategi

Mot bladflekker har vi soppmidler innen tre virkningsmekanismegrupper: triazoler, strobiluriner og den nye gruppen SDHI. Alle disse midlene brer seg mer eller mindre systemisk oppover i planten og har best effekt når de brukes forebyggende. Triazolene hemmer dannelsen av ergosterol i soppenes cellevegger. Strobilurinene hemmer energiomsetningen i soppenes mitokondrier i Qosetet. SDHIene hemmer energiomsetningen i soppenes mitokondrier i SDHenzymet. På grunn av tidligere ensidig bruk av soppmidler med bare en virkningsmekanisme, har det hos en del av bladflekksoppene utviklet seg stammer med redusert følsomhet for triazoler eller strobilurinresistens. Derfor bør det alltid brukes soppmiddelstrategier som inneholder midler med minst to virkningsmekanismer.

Bladflekksopper i bygg

Grå øyeflekk, byggbrunflekk og spragleflekk er de vanligste soppsykdommene i bygg. Grå øyeflekk kommer ofte først, spesielt ved ensidig byggdyrking og redusert jordarbeiding, deretter kommer ofte byggbrunflekk og så spragleflekk. SDHImidlene; Elatus Era, Propulse (i Delaro PlusPack), Aviator Xpro og Siltra Xpro, har god forebyggende effekt mot disse soppene, dessuten inneholder alle disse prothiokonazol, som også har virkning. Men ofte er det klimatiske forhold for infeksjon tidligere enn det er lov å sprøyte med Aviator Xpro og Siltra Xpro, som ikke skal brukes før i stadium 40, litt etter at flaggbladet er helt utvokst.

Bladflekksopper i hvete

Det er vanlig med angrep av hveteaksprikk, og hvetebladprikk spesielt i høsthvete, noe SDHImidlene; Elatus Era, Propulse, Aviator Xpro og Siltra Xpro, har god forebyggende effekt mot. Hvis man har hvete etter hvete bør man vær ekstra oppmerksom på hvetebrunflekk. Elatus Era er det sterkeste midlet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.

Rust

Sist høst etablerte det seg gulrust på høsthveten. Hvis denne klarer å overvintre, er det større risiko for tidlig gulrustspredning. Ellers kommer vanligvis rustsoppene fra våre naboland, som sporer spredd med vind. Gulrust er en sykdom som kan spre seg epidemisk og som kan gi stort avlingstap, så det er viktig å følge med på smittesituasjonen og sprøyte ved første funn i området. Elatus Era er det sterkeste midlet mot rust, men midlene som inneholder strobiluriner (Comet Pro, Amistar, Delaro) virker også godt forebyggende.

Mjøldogg

Noen sorter er veldig mottakelige for mjøldogg og de har behov for beskyttelse hvis det er smitte til stede. Da kan man med fordel blande oppi Talius som er et spesialmiddel mot mjøldogg. Fusariumartene kan angripe bladverket, men gjør størst skade ved angrep i akset, fordi de kan produsere mykotoksiner. Det viktigste tiltaket mot fusarium er å redusere smittenivået med reint såkorn, jordarbeiding og vekstskifte. Hvis det er fuktig når kornet blomstrer, hjelper det noe (30 – 50 prosent) mot mykotoksinet DON å sprøyte med midler som inneholder prothiokonazol; Proline, Siltra Xpro, Delaro, Aviator Xpro, Elatus Era, i full dose under blomstring. Det hjelper ikke mot de mer giftige soppgiftene T2 og HT2.