PLANTEVERN
Bekjempelse av sykdommer i korn Det er mange sopper som kan skade korn avlingene. Noen arter kan angripe alle kornartene, mens andre er helt arts- eller rasespesifikke. Smitteveien til de ulike soppene er avgjørende for hvilke tiltak som hjelper.
Tekst: Trond Christen Anstensrud, produktsjef plantevern
KOSTBARE ANGREP: Soppsykdommer kan medføre store skader på avlingene og bør forebygges etter beste evne.
prosent av kornavlingen kommer fra assimilasjon i akset. Det er derfor viktig å holde bladverket friskt og produktivt, især de tre øverste bladene. Men angrep i akset kan gi redusert kornkvalitet. Sprøyteforsøkene viser at det vanligvis er lønnsomt med en til to behandlinger i bygg og to behandlinger i hvete, spesielt der det er lite vekstskifte og mye plante rester på jordoverflata. Kornsortenes sykdomsresistens spiller også inn, så sterke sorter klarer seg oftere med bare en sprøyting. Det er imidlertid de klima tiske forholdene og smittetrykket som har størst betydning.
S
opper i kornåkeren, deles inn i grupper etter hvordan s mitten overføres. For å visualisere effekten av vekstskifte er soppene i tabellen på neste side fargekodet etter hvilke kornarter de angriper. For soppene som er skrevet i sort må man skifte til en vekst utenom korn og grasfamilien, for soppene som er skrevet i farger hjelper det å skifte til en annen kornart.
viktig slik at såvaren ikke fører smitten videre. For soppene som overvintrer på planterester i jord, er vekstskifte og jordarbeiding viktige tiltak for å r edusere sykdomspresset. Likevel er dette ofte ikke nok til å unngå sykdomsutbrudd for de fleste soppene, spesielt alle soppene som gir bladflekker, da de danner sporer som spres med vind og gir opphav til sykdom når de klimatiske forholdene ligger til rette.
Tiltakene avhenger av smitteveien For sykdommene som følger såvaren er beising eller termobehandling svært
Kornavlinger produseres i toppen Det er bladene som produserer meste parten av kornavlingen. Bare 11-22
30
SAMVIRKE
#04 2021
Fuktig vær er soppvær De fleste bladflekksoppene trenger en fuktig periode for å produsere sporer. Disse sporene spres så rundt med vind eller regnsprut. Er bladene i tillegg fuktige lenge nok til at sporene rekker å spire og infektere bladene, så spres sykdommen. Mikroklimaet i plante bestanden påvirkes mest av været, men det er også avhengig av plantebestanden. I en tett og høy plantebestand blir det flere timer med bladfukt. NIBIO og NLR tester nå ut modeller i VIPS for å varsle når det er fuktig lenge nok i plante bestanden til at sykdommene spres, og det dermed er behov for beskyttelse. Avhengig av temperatur og soppart går det en til fire uker fra soppen infekterer bladene til vi ser symptomene, i form av brune/gule flekker, det vil si mange døde celler. Soppene lever av å snylte
