Samvirke 4 2021

116. ÅRGANG

Samvirke

#04 Juni 2021

Fure på plass i Felleskjøpet

Arbeidsmoralen har han med seg fra oppveksten på et melkebruk i Stryn. Nå ser konsernsjef Svenn Ivar Fure (46) fram til at Felleskjøpet skal bli en enda viktigere kraft i norsk landbruk. Side 6

HØYE AVLINGER I GULE HØSTRAPSÅKRE

PÅ INGRIS-TOPPEN MED NYTT SMÅGRISFÔR

GODT GROVFÔR TIL VERDENS BESTE OST

Harald Bøhnsdalen har høstet 500 kilo høstraps per dekar de siste åra.

Det er god butikk.

Med daglig tilvekst på 657 gram er Håvard Ringnes blant landets aller beste smågrisprodusenter.

Bøndene bak Tingvollost ­overlater ­ingenting til tilfeldighetene når grovfôret skal produseres.

side 20

side 32

side 36

Planlegg tidlig!

Utnytt beitesesongen - velg riktig kraftfôr Forventet dagsavdrått kg mjølk ut i fra kvalitet på beitegraset

Premium 90

Svært godt beite

Favør 90

Formel har: •

Protein- og fiberinnhold tilpasset beitekvalitet og ytelse

•

God mineral- og vitamindekning

Elite 90

Elite 80

ProFet (+fett-%)

(kg)

ProFet (+fett-%)

25

Elite 70

35

Favør 80

40

30

Middels til godt beite

Premium 80

Ugjødsla beite/utmark

Premium 70

45

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/formel

Samvirke

#04 Juni 2021

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Aldri på stedet hvil

E

tter 29 år i Felleskjøpet, og tre kortere perioder som konstituert konsernsjef, går det mot slutten av min tid i konsernet. Det er alltid litt rart når livet går over i nye faser og det er uunngåelig å ikke se seg litt tilbake.

For Felleskjøpet har disse årene vært en tid med store endringer og utvikling.

Vi har blitt et stort konsern og gått fra en omsetning på tre milliarder kroner ved årtusenskiftet til over 17 milliarder ­kroner i 2020, samtidig som jeg mener vi har klart å beholde nærheten til våre eiere i den norske bonden.

Jeg har aldri vært en mann med de store overskriftene som har fortalt om grandiose visjoner. For meg har det alltid handlet om målrettet jobbing og lang­ siktighet. Akkurat slik Felleskjøpet har i sitt DNA. Vi er den solide bedriften som står på og jobber utrettelig, uten store ord og ståhei. I en slik tilnærming ligger det mye verdi. Jeg finner stolthet i en slik måte å jobbe på, og jeg tror våre eiere vil kjenne seg godt igjen i hvordan de selv driver sin egen gård.

Vår viktigste oppgave er å skape ­lønnsomhet for bonden på kort og lang sikt. Det vil alltid være kjernen i vår samvirkemodell. Samtidig kan vi aldri stå på stedet hvil. Vi må utvikle oss med utgangspunkt i hvem vi er. I løpet av de siste 20 til 25 årene har vi bygget

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

04.06.2021

oss opp til å bli et konsern med solide datterselskaper som er tett knyttet til vår kjernevirksomhet. Cernova, ­Granngården i Sverige og Nelson Garden er alle gode eksempler på selskaper vi i dag drifter godt og som leverer gode ­resultater. Å ha flere ben å stå på har vært helt nødvendig for både lønnsom­ het og muligheten til å fortsatt skape verdier slik vi gjør i hele Norge.

Det finnes ingen konstant suksess­ oppskrift, men gjennom mine år i Felleskjøpet har grundige analyser og tolkning av tallene vært min tilnærming.

Kombinert med et evig fokus på drift, kjernevirksomhet og salg. Drømmer, visjoner og ambisjoner må vi ha, men når alt kommer til alt er det tallenes tale som må ligge til grunn når viktige avgjørelser skal tas. Veivalgene vi tar må være faktabasert og ta utgangspunkt i det vi i Felleskjøpet virkelig kan. Med vårt utgangspunkt og historie er det slik vi best skaper verdier for den norske bonden.

har vært en ære for meg å lede konsernet det siste halvannet året. Lykke til videre med den viktige jobben dere alle gjør for landbruket og samfunnet for øvrig.

Takk for meg og fortsatt god sesong!

Terje Johansen

Nå ser jeg frem til å starte en ny epoke i livet. Samtidig har jeg Felleskjøpet og landbruket i blodet, og vil nok følge godt med på den videre utviklingen av konsernet. Jeg vil rette en stor takk til alle jeg har jobbet sammen, både blant de ansatte og engasjerte eiere. Det har gitt stor mening for meg å vie arbeidslivet mitt til bonden og landbruket, og det

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf 906 34 501 Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321 Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 John Arild Leirnes, FKA Bergen, tlf. 970 19 646 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

16.08.2021

SAMVIRKE

#04 2021

3

INNHOLD

27

20

Eventyrlige høstrapsavlinger

40

Våronn med ny traktor

Reduserer tidsklemma med Einböck.

INNHOLD Sterkt resultat i første kvartal...............................................................................5 Fure på plass i FK........................................................................................................... 6 300 000 dekar sådd om igjen............................................................................. 10 Oppgraderte til nye Super Nova...................................................................... 14 Trailersprøyter inntar Hedmarken....................................................................17 Eventyrlige rapsavlinger motiverer............................................................... 20 Markedssjef for markens grøde....................................................................... 24 Våronn med ny traktor.............................................................................................27 Bekjempelse av sopp i korn................................................................................ 30 På Ingris-toppen med nytt smågrisfôr....................................................... 32 Kyrne er våre viktigste ansatte......................................................................... 36 Einbocken reduserer tidsklemma.................................................................. 40 Fra ansatt til styremedlem................................................................................... 44 Lett lammetåke i toppmoderne fjøs............................................................. 48 Romslige, stille og lettvint etter ombygging.......................................... 52 Nytt middel mot tørråte......................................................................................... 54 Jubler over ny avdeling på Brekstad........................................................... 55 Stort og smått i Felleskjøpet.............................................................................. 56 Ridehester som levebrød...................................................................................... 60

32

48

Smågrisprodusent på Ingris-toppen

Vårens vakreste eventyr i toppmoderne fjøs

Klare for effektiv grasslått Felleskjøpet har solgt fem finsnittere til driftige østlandsbønder til årets ­sesong.

En solfylt dag i mai ble tre av disse overlevert fra avdelingen på Kløfta til forventningsfulle eiere.

- Felleskjøpet har gjennom flere år bygget opp mye kompetanse på disse høstemaskinene, så kundene kan stole på at de har oss i ryggen hvis de vil investere i ny eller bruktimportert fin­ snitter fra John Deere, sier kategorileder Bård Svarstad. Han merker at det er stor interesse for å produsere mer og bedre grovfôr nå for tida.

- Det å ha effektivt utstyr, slik at man kan få høsta graset til rett tid, er et viktig fokusområde for mange, sier Svarstad.

FORVENTNINGSFULLE: Overlevering av finsnitter på Kløfta.

4

SAMVIRKE

#04 2021

ORGANISASJONSNYTT

Sterkt resultat i første kvartal (Mill. kroner)

Q1 2021

Q1 2020

Driftsinntekter

3 883

3 553

Driftsresultat

20,0

-74,8

Resultat før skatt

9,7

-159,5

Resultat etter skatt

7,6

-132,9

LILLESTRØM: Felleskjøpet økte omsetningen i første kvartal med 329,4 millioner kroner sammen­ lignet med samme periode i fjor. Resultat før skatt ble 169,2 millioner kroner høyere enn samme ­periode i 2020, og endte på 9,7 millioner kroner.

Tekst: Thomas Skjennald Foto: Camilla Mellemstrand

F

ørste kvartal er normalt et svakt kvartal for Felleskjøpet Agri på grunn av lavsesong. I år viser de fleste forretningsom­ rådene god fremgang. Spesielt innen detaljhandel i Norge og Sverige har veksten vært stor. Fjorårets første kvartal var påvirket av negative valuta­ effekter, mens i årets første kvartal har valutaeffektene gitt en gevinst på om lag 24 millioner kroner.

– Vi har klart å holde aktivitetsnivået høyt i første kvartal og bygger videre på veksten vi opplevde i fjor. Omsetning i butikk driver mye av veksten, men alle våre tre store forretningsområder opplever god fremgang. Det skyldes i stor grad stabil og god kjernedrift.

Landbruksdivisjonen ser spesielt effekter av dette, og kundetilfanget har vært økende gjennom hele første kvartal, sier Terje Johansen, konstituert konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

Fortsatt sterk vekst innen detaljhandel Konsernets ­detaljhandelsvirksomhet i Norge og Sverige hadde en sterk vekst gjennom fjoråret. Flere k ­ undegrupper har oppdaget vårt vareutvalg, og ­interessen for blant annet hage og ­uterom har økt som følge av korona-­ tiltak og mindre reising enn vanlig.

Denne veksten har fortsatt inn i første kvartal 2021 i begge land.

Konsernets detaljhandelsvirksomhet i Norge og Sverige har et resultat som er 65,9 millioner kroner høyere i første kvartal sammenlignet med fjoråret.

Løft på maskin og stabile datterselskaper Totalmarkedet for traktor i Norge gikk i

GOD START: Fjoråret var et krevende år for alle som selger traktor og totalmarkedet gikk ned med 20 prosent. 2021 ser betydelig lysere ut og John Deere er suveren markedsleder til og med april.

2020 ned med om lag 20 prosent. Starten på det nye året har gitt mer fart på hjulene igjen og salget øker. John Deere, som Felleskjøpet er eneleverandør av traktor, har toppet registrerings­ statistikken de tre første månedene i år.

– Vi ser et forsiktig løft i ­traktormarkedet og John Deere topper registrerings­ statistikkene. Dette bidrar til at maskin­ divisjonen vår også løfter seg i første kvartal i år. Vi ser også at alle nyvinn­ ingene vi har gjort over de siste årene med bruktsenter, leasing, utleie av maskiner og avtalen med Sampo gir ­effekter i markedet, sier Johansen.

Gode tall for datterselskapene Cernova, som er konsernets mølle- og bakerivirksomhet, drifter godt og leverer resultater over fjoråret i første kvartal.

Nelson Garden, som er ledende på frø og løk til det nordiske hagemarkedet, ­opplever også godt salg og øker sitt ­resultat i første kvartal.

Salg av aksjer eid av Felleskjøpets datter­ selskap Agri Eiendom AS bidrar med en gevinst på 17,2 millioner kroner i første kvartal 2021.

SAMVIRKE

#04 2021

5

NY KONSERNSJEF

Fure på plass i Felleskjøpet Arbeidsmoralen har han med seg fra ­oppveksten på et melke­bruk i Stryn. Driv­kraften bak alle jobbene han har hatt, er å bidra til å skape verdier i og for Norge. Nå ser Svenn Ivar Fure (46) fram til at Felleskjøpet skal bli en enda viktigere kraft i norsk landbruk.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Håvard Simonsen

FØDT INN I LANDBRUKET: Konsernsjef Svenn Ivar Fure (46) er vokst opp med melkekyr og pelsdyr på en gård i Stryn. Tanken om at hardt arbeid og å bidra til fellesskapet og samfunnet er det som gir livet mening, fikk han inn med morsmelka.

K

onsernsjef Svenn Ivar Fure (46) har ikke vært mange dager i stillingen den dagen Samvirke er innom for et intervju, men viktige grep er allerede tatt. Den nye toppsjefen har flyttet ut av det store sjefskontoret og inn i det åpne landskapet utenfor.

- Jeg vil ikke sitte alene på et stort k ­ ontor hvor folk aktivt må oppsøke meg for å komme i prat. Dessuten er målet mitt å være minst mulig på kontoret. Min erfaring er at det er svært viktig å være ute på grasrota for virkelig å forstå hvor skoen trykker. Det er på fabrikkene, på kornmottakene, på avdelingene og på gårdene verdiskapingen skjer, sier Fure.

Lytter til folket Den nye konsernsjefen har generelt tro på å lytte til folk. Allerede før han hadde sin første offisielle arbeidsdag i Felles­ kjøpet, hadde han snakket med nærmere hundre nøkkelpersoner i og utenfor konsernet.

6

SAMVIRKE

#04 2021

- Det er viktig å virkelig lytte til både ansatte, eiere og folk i de ­andre ­samvirkeselskapene for å forstå Felles­kjøpets rolle, utfordringer og muligheter. Gode løsninger forutsetter at man forstår konsernet, sier Fure.

En av samtalene som gjorde stort ­inntrykk på han, var samtalen med tillitsvalgt Hans Olav Nesheim i Stryn.

Mye har skjedd siden Fure var med faren på jobb som produsentrådgiver i Norske Meierier etter skoletid. Svært mye har skjedd siden konsernsjefen, hans fem søsken og de fleste andre barna i bygda, brukte hele sommeren på steinplukking, slått og tråkking i siloen. Den årlige sommerferien var to dagers besøk hos en tante i Horten, hvor den viktigste aktiviteten var morellspising i hagen.

Lenger hadde ikke faren samvittighet eller lyst til å være borte fra pelsdyra og kyrne i Stryn.

- Da jeg vokste opp var det melke­ produksjon på nesten hver gård. Siden den gang har åtti-nitti prosent gitt seg.

Samtidig er nesten all jorda fremdeles i drift. Det betyr at noen få sitter med svært stor arbeidsmengde og ansvar og at hele næringa er veldig sårbar for om disse menneskene ønsker å fortsette eller ikke. Å legge til rette for at neste generasjon også ønsker å overta, blir en viktig målsetning for landbruket i åra som kommer. Vi må aldri glemme at alle landets bønder er gjensidig avhengig av hverandre. Hvis melkebøndene på Vest­ landet gir seg, har ikke kornbøndene på Østlandet noen å selge fôrkornet sitt til.

Vi kan ikke fjerne noen brikker uten at det påvirker hele puslespillet, sier Fure.

Sympati med grasrota Selv om Fure er veldig klar på at hans jobb som konsernsjef ikke er en politisk stilling, har han stor sympati med det pågående grasrotoppgjøret i landbruket.

- Både jeg og Felleskjøpet heier på bonden. Selvfølgelig gjør vi det. Bonden er eksistensgrunnlaget vårt. Hvis ikke bonden lykkes, lykkes ikke Felleskjøpet.

Jeg har stor respekt for og sympati med

de som nå kjemper for livsgrunnlaget og gården sin. Slik jeg ser det kjemper de samtidig for både lokalsamfunnet sitt og for det norske samfunnets way of life. Det er ikke lett for bønder å råde barna til å satse på landbruk og sette seg i stor gjeld, hvis de er usikre på hva som venter fem eller femten år nedi veien.

Når fjøs, maskiner og utstyr koster stadig mer og det stilles stadig strengere krav til dyrevelferd og bygningsmasse, er det krevende at prisene som bøndene får for kornet, melka og kjøttet ikke øker like mye som prisene på innsatsfaktorene, oppsummerer konsernsjefen. Han viser fram en fersk artikkel fra lokalavisa Fjordingen hvor eldstebroren, Arild Fure, hylles for å ha produsert elitemelk i 15 sammenhengende år i båsfjøset med elleve melkekyr. I artikkelen står det også at gårdens framtid er usikker.

- Å legge til rette for neste generasjon krever innsats fra flere. Felleskjøpets rolle er å tilby best mulig betingelser på viktige innsatsfaktorer og å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt.

Felleskjøpet skal fortsette å legge til rette for landbruk i hele landet, sier Fure. Han er usikker på om han selv ville overtatt gården hvis han fikk sjansen.

- Eldstebroren min er 15 år eldre enn meg og ville overta, så det var aldri et realistisk valg for meg. Jeg og de andre søsknene var glade for at han ville ­videreføre gårdsdrifta og ønsket først og fremst å legge til rette for at han fikk en best mulig start. Vi har heia på han og nå heier vi på neste generasjon, uansett driftsform.

Ny strategi Fures umiddelbare plan er å sette i gang et strategiarbeid som skal finne ut hvordan Felleskjøpet kan fortsette å være en positiv kraft for bonden og samfunnet også etter 2025.

- Det er nært nok til at vi må sette i gang endringer ganske snart, men samtidig fjernt nok til at vi kan tørre å tenke store tanker.

Fure er utdannet sivilingenør i ­industriell økonomi fra NTNU. Han har

i tillegg en MBA internasjonal business fra California. Han har jobbet femten år i ulike lederstillinger i Aker ­Solutions og fire år som toppsjef i NorSun, et ­selskap som produserer ­silisiumsskivene i ­solcellepanel. I begge selskapene fikk han kunnskap og erfaringer som kan komme godt med i utviklingen av Felleskjøpet.

- I Aker Solutions fikk jeg være med å bygge opp en utrolig avansert, verdens­ ledende industri med satelittselskaper over hele verden. Å jobbe med olje og gass er å bygge opp nasjonalformuen ved å forvalte landets naturressurser på best mulig måte, sier Fure.

Fra det etablerte til utfordreren Overgangen fra olje og gass til ­solindustrien var stor.

- Det var veldig spennende å være på innsiden av en industri som utfordrer det etablerte. I begynnelsen ble ikke forny­ bar energi tatt på alvor. Alle lo av det og mente det ville være for dyrt. Det er utrolig hva slags kostnadsreduksjon du

SAMVIRKE

#04 2021

7

NY KONSERNSJEF

FAKTA Svenn Ivar Fure (46) Oppvokst på gård med melkekyr, pelsdyr og fem søsken i Stryn.

Utdannet sivilingeniør i ­industriell økonomi fra NTNU og har en MBA i International Business fra ­California.

Har jobbet femten år i leder­ stillinger i Aker Solutions og fire år som toppleder i NorSun. Bor i Oslo med kone og to barn

SUKSESS MED FULLFÔR: Med fullfôr er det lett å holde fôringa jevn gjennom hele innefôrings­ sesongen. Fôrmiksen består av energifattig og fiberrikt grovfôr tilsatt proteinrikt kraftfôr og mineraler.

«Jeg tror Felleskjøpet kommer til å gjøre så mye spennende som gir nye muligheter i årene som kommer.»

BRENNER FOR BÆREKRAFT: Felleskjøpet må ta landbrukets klimaforpliktelser på alvor og lete etter løsninger som gir både forbrukerne og ­myndighetene det landbruket de ønsker seg, ­mener Fure. Etter fire år som toppsjef i en av Norges største eksportører i solindustrien er han blitt vant til å utfordre det etablerte.

kan få når du utvikler ­teknologien, øker volumet og automatiserer. ­Kostnadene har gått ned 99 prosent på 30 år.

Markedsveksten siste år var like stor som totalmarkedet i 2010. Det er krevende å konkurrere med kineserne når de ­investerer ufattelige store summer, men det gjelder å finne sitt konkurranse­ fortrinn. Norge har så mye vannkraft at vi kan bygge batterier og solceller med verdens beste CO2-avtrykk. Nå er folk villige til å betale for dette, sier Fure.

Bærekrafttankegangen tar han med seg inn i Felleskjøpet.

- Jeg brenner for bærekraft. Vi må levere på avtalen om at også landbruket skal bidra til å redusere klimagassutslippene.

8

SAMVIRKE

#04 2021

Greier vi det, gir det oss muligheter vi ikke nødvendigvis ser i dag. Heldigvis er det ingen motsetning mellom hva som er bra for miljøet og hva som er bra for økonomien. God ressursutnyttelse er bra på alle måter. Hele verden arbeider for bærekraftige løsninger nå. Noen får til ting, andre snubler. Vi må lære av begge og være nysgjerrige, slik at vi kan utvikle det landbruket både forbrukerne og samfunnet vil ha, sier Fure.

Nye segmenter Å lete etter konkurransefortrinn er viktig uansett hvor man jobber, mener konsernsjefen. Han er imponert over hvordan Felleskjøpet har tatt utgangs­

punkt i kjernevirksomheten og bredt seg ut til nye markeder.

- Satsing på kjæledyrsfôr er et godt eksempel på hvordan man har tatt Felleskjøpets kjernekompetanse til nye segmenter. Vi er heldige som har en infrastruktur og skala som gjør at vi ­automatisk er effektive og får skala­ fordeler. Å finne flere slike nisjer, blir en viktig del av arbeidet med å øke ­inntektene og redusere kostnadene. På samme måte som en bonde kanskje lager noen oppstillingsplasser for camping­ vogner eller etablerer et minikraft­ verk i elva for å utnytte alle gårdens ­ressurser, må også Felleskjøpet utnytte ressursgrunnlaget sitt best mulig. Det er

MASKINREVOLUSJON: Fure husker godt hvordan de første rundballepressene revolusjonerte slåtten i barndommens Stryn.

– At bønder over hele landet får tilgang til innsatsfaktorene de trenger, er en viktig del av Felleskjøpets mandat, mener konsernsjefen.

imidlertid en balansegang. Fjerner man seg for langt fra utgangspunktet, kan det ta fokus bort fra kjernevirksomheten og virke avsporende. Man må utvikle sine naturlige posisjoner, områder der vi har noe ekstra å fare med fordi vi er ­Felleskjøpet.

Stor arbeidskapasitet Det er et stort ansvar å ha det øverste ansvaret for et konsern med tusenvis av ansatte og en omsetning på 17 milliarder.

– Hva er drivkraften bak å ta på seg dette ansvaret?

- Jeg er nok godt indoktrinert fra ­oppveksten av. Mor og far oppdro oss til at man skal jobbe hardt og bidra til fellesskapet og samfunnet. Jeg har stor arbeidskapasitet og det å få bidra i et konsern som spiller en viktig rolle i samfunnet, gir motivasjon. Dessuten har jeg nok alltid blitt oppfordret til å ta de sjansene som byr seg. Min egen far var aktiv alpinist i Norgestoppen og fikk tilbud om å være med til USA for å starte skiskole. Han grep aldri den sjansen, men angret nok i ettertid. Derfor

­ ppfordret han oss alltid til å ta godt vare o på de mulighetene vi fikk, sier Fure.

På hjemmebane Vi forlater kontoret på Lillestrøm til fordel for en gård i nærheten som byr på mer Felleskjøpet-vennlige o ­ mgivelser til fotograferingen. Vi stopper på ­avdelingen på Kløfta for å kjøpe nye fjøsstøvler. Konsernsjefen småprater med kolleger i kassa, som forteller at de nylig satte omsetningsrekord med over en million kroner i dagsomsetning.

Når vi kort tid etter står i kanten av en nyspira åker utenfor et stort robotfjøs i Ullensaker, er konsernsjefen fremdeles på hjemmebane. Han prater med kyrne i luftegården og diskuterer fordeler og ulemper med elektrisk minilaster med bonden. Han gleder seg til koronaen slipper taket, slik at han kan reise rundt og få snakket med flere.

- Jeg tror Felleskjøpet kommer til å gjøre så mye spennende som gir nye muligheter i årene som kommer. Jeg gleder meg til denne reisen.

REKRUTTERING ER VIKTIG: – Å legge til rette for at neste generasjon bønder vil fortsette med landbruk, er viktig for både Felleskjøpet og Norge. Gir melkeprodusentene på Vestlandet opp, får dette konsekvenser for kornbøndene på ­Østlandet. Det er en gjensidig avhengighet mellom alle bønder og man kan ikke fjerne brikker uten at det går utover helheten, mener ­konsernsjefen.

SAMVIRKE

#04 2021

9

KORN

300 000 dekar høstkorn sådd om igjen Det som lå an til å bli et av de virkelig store høstkornårene, endte med at rekordstore arealer gikk ut gjennom vinteren og våren. Trolig er rundt 300 000 dekar sådd om igjen. Et grovt anslag tilsier at det koster kornbøndene 150 millioner kroner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

ette er veldig trist etter en så fin etablering som vi hadde i fjor høst.

Potensialet for høsthveten var kjempestort, sier råd­ giver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst.

75 prosent sådd om Det foreligger ingen statistikk over hvor mye som ble sådd i fjor høst, men fine forhold gjorde at høstkornarealet ble stort. Basert på såkornsalget og anslag for overlagret og eget såkorn, mener man i bransjen at det ble sådd om lag like mye som rekordhøsten 2018. Da ble det sådd 426 000 dekar høsthvete og 92 000 dekar rug og rughvete. Det antas derfor at det ble sådd rundt 400 000 dekar høsthvete i fjor.

I Østfold, som er det største høsthvete­ området, anslås det at 90-95 prosent har gått ut. I Follo er utgangen også 90 prosent, på Romerike 70-80 prosent og i Buskerud 65 prosent. I Vestfold og Telemark har det gått bedre. Her anslås utgangen til 30 prosent. I Innlandet er bare 25 prosent sådd om, men her er høsthvetearealet beskjedent.

Totalt er om lag 75 prosent, eller 300 000 dekar, av høsthvetearealene sådd om igjen denne våren.

Rug og rughvete har hatt klart bedre overvintring.

10

SAMVIRKE

#04 2021

Prosent utgått Østfold

90-95

Follo

90

Romerike

70-80

Vestfold

30

Buskerud

65

Hedmarken

25

I begynnelsen av mai var dette anslagene over utgåtte arealer fra rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving

Avlingstapet størst Omsåing medfører et stort tap for korn­ bøndene som de fullt og helt må bære selv. Én ting er kostnader til nytt såkorn, diesel og ekstra arbeid. Viktigere er tapet av en potensielt større avling.

Mill. kroner Såkorn

300 000 daa x 20 kg à kr 7,00

42

Tapt avling

300 000 daa x 150 kg à kr 3,00

135

Diesel våronn

300 000 daa x kr 40,00

12

Spart gjødsel

300 000 daa x 5 kg N à kr 16,00

24

Spart plantevern

300 000 daa x kr 50

15

Netto tap

150

Med over 50 millioner i økte kostnader og 135 millioner kroner i tapte salgs­ inntekter fordi høstkornet ville gitt høyere avlinger enn vårkornet, hjelper det lite at høstkorndyrkerne trolig sparer rundt 40 millioner kroner på mindre behov for gjødsel og plantevernmidler i vårkornet. Netto tap kan grovt anslås til 150 millioner kroner.

Regnestykket baserer seg på at høst­ kornet ville gitt 150 kilo mer avling per dekar enn vårkorn. Med den gode etableringen i fjor høst kan forskjellen kanskje være enda større. Mange drøyde naturlig nok før de tok beslutningen om å så om igjen på våren, og utsatt såtid ­betyr lavere avlingspotensial for vårkornet. Det er videre regnet med en innsparing på fem kilo nitrogen per dekar i vårkornet. Det er også ­regnet lavere kostnader til plantevern fordi høsthvete normalt krever mer soppsprøyting og vekstregulering. Til gjengjeld har en del sprøytet mot ugras og overvintringssopp i fjor høst, som er et tap.

Et lite pluss i elendigheten er at det mange steder var svært gunstige forhold for nyetablering da våronna ble gjort.

Økte kostnader, tapte inntekter og reduserte utgifter for kornbøndene som følge av at 3/4 av høstkornet har gått ut denne sesongen.

«Å bedømme høst­ hveteåkre er noe av det vanskeligste vi gjør. Det er ingen ­f­asit.»

Bjørn Inge Rostad Rådgiver, NLR Øst

ALDRI SÅ GALT: Når utslagene blir så store som i år, får forskerne gode svar på de ulike sortenes vinterherdighet.

Akkurat som i 2001 Bjørn Inge Rostad viser til at situasjonen har vært svært lik som for 20 år siden, i 2001.

– Som den gang, sto høstkornet flott på høsten, men vi fikk veldig ugunstige for­ hold i innvintringsperioden. Da ­plantene skulle bygge opplagsnæring inn mot vinteren, sto de i vann på grunn av store nedbørmengder. Slik var det også høsten 2000. Under slike forhold blir plantene mindre robuste til å tåle vinteren. Vi var derfor skeptiske til overvintringen.

Normalt skulle høsthveten ha tålt kulden vi fikk i januar og februar, men ­plantene var for svake. I tillegg var vi veldig uheldig med manglende snødekke. ­Hadde vi fått fem centimeter mer snø, ville det sett helt annerledes ut. I Idd, nær Halden, hvor de hadde litt mer snø, gikk det mye bedre, sier Rostad.

Håpet i det lengste Rådgiverne så tidlig at mange åkre ville bukke under, men en del håpet i det lengste. Vårværet forsterket imidlertid problemene med lave nattetemperaturer, nordavind og tørre forhold i det øvre jordlaget.

– Vi har vært ganske tøffe i anbefalingene om å så om igjen. En del åkre så ok ut, men utviklet seg dårligere og dårligere. Å bedømme høsthveteåkre er noe av det vanskeligste vi gjør. Det er ingen fasit. Det er viktig å se om plantene setter nye hvite røtter. Vi hadde med oss ­erfaringene fra våren 2001. Den gang

gikk det dårligere enn vi trodde og i ettertid konkluderte vi med at vi burde sådd om igjen mye mer, sier Rostad.

Krevende for rapsen De samme årsakene førte til at også svært mye av høstrapsen gikk ut på sen­ vinteren. Rostad forteller at han vet om kun enkelte fine åkre i Østfold, men at det meste er sådd om igjen.

På Romerike så en del åkre noe bedre ut, særlig der det var snødekke. Men også her ble vårværet for tøft mange steder.

– Det ble vanskelig for svake planter å komme i gang, konstaterer Sigurd Enger, som også er rådgiver i NLR Øst. Han har den samme forklaringen på utvintringen som kollega Rostad lenger sør.

– Det er ingen avlingsskadeerstatning eller andre ordninger som fanger opp dette. Jeg har snakket med mange bønder, og de er klar over risikoen. De vet at det er sånn og at det bare er å bestille nytt såkorn. Men det er ­ordent­lig kjedelig med så fine forhold som vi ­hadde i fjor og så mye som ble sådd, sier han.

Forskernes drømmefelt Når utslagene blir så store som i år, får forskerne gode svar på vinterherdigheten. Både dette forsøksfeltet på Vollebekk på Ås og et felt i Halden viser tydelige forskjeller i overvintring for høsthvetesortene. Det gir nyttig informasjon for hveteforedler Jon Arne Dieseth i Graminor (t.v.) som her studerer feltet sammen med rådgiver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst. Ruten som har overvintret fint er sorten ­Magnifik, som stort sett er ute av markedet fordi den ikke konkurrerer avlingsmessig. Første rute til høyre for Magnifik er den tyske sorten Wasmond og ruten til høyre for den igjen er en Graminor-seleksjon fra svensk sortmateriale, GNSW 1902. De to rutene til venstre for Magnifik er de tyske sortene Informer og Ahoi.

RUGHVETEN KLARTE VINTEREN: Feltet på Ås viser tydelig at de fleste rughvete-sortene har klart overvintringen bedre enn høsthvete.

SAMVIRKE

#04 2021

11

KORN

Har hatt såkorn nok – Vi har hatt såkorn nok og klarte å dekke ­etterspørselen, sier produktsjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad.

Tekst og foto: Håvard Simonsen FULLT KJØR: Denne våren har det vært svært travelt for Harald Bøhren og de andre på Felles­ kjøpets såkornanlegg på Holstad.

«Salget av såkorn denne våren har vært betydelig større enn normalt.»

Jon Atle Repstad Produktsjef, såvarer

D

et har vært travelt på Felleskjøpets såkorn­anlegg og lager denne våren.

Allerede i februar begynte bestillingene å ta seg opp og etterspørselen bare økte de neste månedene.

– Salget av såkorn denne våren har vært betydelig større enn normalt. Det ­skyldes selvsagt de store høstkorn­ arealene som er sådd om igjen. ­Bestillingene tok seg betydelig opp i ­februar og mars, så mange så nok ­tegninga allerede da, sier Repstad.

Formidabel jobb – Det er jo alltid et kjør i sesongen, men i år har det vært ekstra, sier Harald Bøhren. Vi møter ham i det han svinger trucken med fire storsekker vårhvete ut fra pakkeriet og gjennom lageret på Felleskjøpets såkornanlegg på Holstad i Ås.

– Det har vært gjort en formidabel jobb av folkene her på anlegget, sier Repstad, som konstaterer at Felleskjøpet har hatt

12

SAMVIRKE

#04 2021

nok tilgang på vårkorn til alle, enten de har foretatt en normal bestilling på våren eller har måttet så om igjen.

– Alle har fått såkorn og vi har hatt alle arter tilgjengelig hele tiden. Noen sorter ble utsolgt når vi kom et stykke ut i våronna, men det har ikke vært nød­ vendig å importere såkorn spesielt som følge av denne situasjonen, sier Repstad.

Høysesong i april I april, som var den største bestillings­ måneden, tikket det inn ordrer på rundt 7 000 tonn til Felleskjøpet Agri. Det er over 1 500 tonn mer enn normalt. Også i de andre vårmånedene har bestillingene vært store, og Felleskjøpet har levert ut langt mer såkorn enn budsjettert.

Det er vanskelig å sammenligne årene, for våronna faller aldri helt på samme tid, men det er liten tvil om at ekstra­ bestillingene kom som en følge av at stadig flere innså at høsthveten ikke hadde livets rett.

– I april håndterte vi et såkornvolum som tilsvarer én ukes ekstra utkjøring,

eller 50 ekstra vogntog, fra Holstad. Det har gått veldig greit takket være stor innsats av de ansatte, og vi har også hatt nok transportkapasitet. Vi har løst noe av transportutfordringene ved at vi har kunnet levere en del hele vogntog til Felleskjøpet-avdelinger rundt om, der bønder enten har hentet selv eller fått det utsendt fra avdelingen, forklarer Repstad.

Historisk kjøp fra FKRA Repstad tar oss med inn i det store såkorn­lageret på Holstad som langt på vei er tømt denne andre uka i mai.

– Her er det mindre enn normalt. Vi har kunnet ta av beredskapslageret for såkorn, og heldigvis har også havre nå inngått i beredskapslagringen. Det har vært viktig denne våren. Det har ­imidlertid vært stor etterspørsel etter tidligbygg, der vi har hatt mindre på lager. Vi har derfor kjøpt inn 6-radsorten Heder fra Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA). Det er vel nesten historisk at vi har kjøpt såkorn fra våre kolleger i

vest. På denne måten har vi u ­ tnyttet ­ressursene vi har innenlands, sier ­Repstad.

Trønderske utfordringer Fjorårets dårlige avlinger i Trøndelag har også skapt utfordringer i såkorn­ håndteringen.

– I løpet av vinteren har vi levert mye såkorn fra Østlandet til Trøndelag, både i form av råvare som er produsert i Steinkjer og ferdigvarer fra Holstad.

Og det er sendt 250 tonn med båt fra FKRA i Stavanger til Trøndelag, forteller Repstad.

dekke etterspørselen dersom det blir gode muligheter for å så høstkorn og stort salg. Vi har derfor allerede begynt å ­undersøke muligheter for å sikre oss såkorn på det internasjonale markedet, først og fremst i våre naboland, sier Repstad.

IKKE MYE IGJEN: – Vi har klart å dekke etterspørselen, konstaterer Jon Atle Repstad fornøyd, der han står i Felleskjøpets nesten tomme lager for vårkorn.

Nok såkorn til høsten?

– Hva skjer med tilgangen på såkorn av høsthvete til høsten?

– Det har vi ennå ikke full oversikt over. Mange av våre såkorndyrkere har fått smake det samme været, og vi er nok litt bekymret. Men vi vet også at noe av såkornarealene har klart seg.

Vi har litt på lager, men ikke nok til å

Frost-modell bekrefter utgangen Simuleringer som forsker Anne Kari Bergjord Olsen i NIBIO har utført med en modell for frosttoleranse i høstkorn, bekrefter at kombinasjonen av en mild høst og streng kulde i vinter ble for tøff for plantene. Modellen indikerer at tidlig sådd åker var mest utsatt for utgang.

Tekst: Håvard Simonsen

– Plantene rakk ikke å oppnå m ­ aksimal herdighet i fjor høst. Det skyldes at plantene mister noe av sin evne til å herdes når de er ferdig vernalisert, og vernaliseringen forsinkes ikke like mye ved milde temperaturer om høsten som herdingsprosessen. Derfor ble tidlig sådd åker enda mer utsatt enn senere sådd åker, sier Bergjord Olsen. Hun har kjørt simuleringer med data for jord- og lufttemperatur fra elleve klimastasjoner på Østlandet.

Nyttig hjelpemiddel Det kan ofte være vanskelig å avgjøre om en åker har livets rett eller bør sås om igjen. Fagkoordinator Einar Strand i Fagforum Korn håper modellen kan bli et nyttig hjelpemiddel.

– Ved å kjøre klimadata inn i m ­ odellen for frosttoleranse, og selvfølgelig ­vurdere disse opp mot lokale forhold, kan ­modellen bli til god hjelp for å

vurdere åkrenes tilstand om våren. Slik kan ­modellen bli et praktisk verktøy for bonde og rådgiver når de skal vurdere hvilke åkre det er håp for og hvilke som bare kan harves opp, sier Strand. Han legger til at år som i år bidrar til å kunne gjøre en utvelgelse blant tilgjengelige sorter med tanke på overvintring under norske forhold.

– Modellen er operativ selv om det er ­ønskelig å få på plass noe mer rundt data om snødybder. Overvintringen er ofte utslag av veldig lokale forhold, så en må ikke alltid ta modellen som ­sannheten. Men den bør absolutt bli et hjelpemiddel, sier Bergjord Olsen.

Bedre med kald høst Vernalisering er en prosess i plantene som innebærer at de må ha en viss periode med kulde før de kan sette aks.

I høstkorn begynner denne prosessen allerede ved +15° C, men går raskest

når temperaturen ligger rundt +5° C. ­Herdingsprosessen starter senere, ved ca. +10° C, og går raskere jo mer ­temperaturen synker ned mot 0 grader.

– Når plantene har vært gjennom kuldeperioden de trenger for verna­ lisering, herdes de ikke like bra lenger.

Når kuldebehovet for vernalisering er oppfylt, vil plantene stoppe herdings­ prosessen. Hvis høsten er mild, vil plantene derfor ikke rekke å oppnå så mye herding. Paradoksalt nok, kunne derfor overvintringen gått bedre dersom høsten i fjor hadde vært kaldere, sier Bergjord Olsen.

Hun tror mye nedbør kan ha forsterket problemet ved at plantene ble generelt svakere.

– Vi har tidligere også sett at selv om vekstpunktet har overlevd nede i jorda, er sjansene mindre for at plantene skal klare seg dersom alt over bakken er dødt.

SAMVIRKE

#04 2021

13

KORN

Oppgraderte til nye Super Nova ULLENSAKER: I stedet for en større vedlikeholdsrunde på en 15 år ­gamle Nova-maskin, valgte Svein Hortemo å bytte den ut med Tumes nye ­Super Nova Combi. Han var ikke tvil om at han ville fortsette med samme ­såteknologien som Nova-maskinene har, og likte oppgraderingene på Super Novaen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

RETT DYBDE: Svein Hortemo konstaterer at åkerbønnene er sådd i rett dybde med hans nye Tume Super Nova Combi.

14

SAMVIRKE

#04 2021

ROMSLIG: Bedre plass mellom dybdehjulene er en av detaljene Hortemo liker ved den nye Super Novaen.

–J

eg var veldig fornøyd med den gamle Nova Combien. Men ­maskinen, som vi tok i bruk høsten 2006, begynte å få en del vedlikeholdsbehov og ville krevd en skikkelig oppsjekk. Jeg har ikke noe ­innendørs verksted å gjøre jobben i, og det ville blitt hektisk å rekke det utendørs på våren. Skulle jeg satt den på verksted, ville det blitt en del penger.

Da jeg så den nye Super Novaen utstilt hos Felleskjøpet på Kløfta, syntes jeg mange av de nye detaljene var tiltalende, og da bestemte jeg meg for å bytte, sier Hortemo.

– Det er jo en voldsom pris på slike maskiner, men med et introduksjons­ tilbud og grei innbyttepris gikk jeg for å bytte. Jeg vurderte ikke så mange andre, for jeg er veldig fornøyd med den jeg har hatt. Hvis resultatene ikke har vært gode, så har jeg ikke kunnet skylde på såmaskinen. Samlet sett liker jeg hele prinsippet med Nova-maskinen, ­fortsetter Hortemo.

Carrier og Nova Combi Hortemo driver vel 650 mål på gården Lund i Ullensaker. I tillegg driver han 65 mål i Maridalen i Oslo, men der bruker han annet utstyr. Da han solgte mjølkekvota og la om til ren plante­ produksjon i 2006, investerte han i Väderstad Carrier og Tume Nova Combi.

Det har gitt ham et enkelt opplegg for redusert jordarbeiding.

– Jeg har fortsatt plogen, men bruker den så lite som mulig. Der det ikke er aktuelt å så høstkorn, lar jeg åkeren ligge i stubb om høsten for å få med meg til­

skuddene. På våren kjører jeg normalt en gang med Carrier før jeg sår med Novaen.

Når forholdene ligger til rette for det, kan jeg også direkteså, blant annet for å spare enda mer tid, forklarer Hortemo.

Lett å dra Lund er en nokså typisk romeriksgård med en del planerte arealer. Jordarten er varierende leire og silt. Hortemo er opptatt av å kjøre så lett som mulig, for å unngå pakking, og da er det en stor fordel at Nova-maskinene er lette å dra.

Gårdbrukeren kjørte den gamle Nova Combien med en John Deere 5820 på 88 hk og den nye Super Nova Combi-en ­trekker han med en John Deere 6110MC med normaleffekt på 110 hk. Hortemo har ikke sloddeplanke på maskinen.

– Det går helt fint, sier Hortemo, mens vi skuer ut over de lange slake hellingene på gården. Kun i de bratteste kneikene har han måttet legge inn det laveste gruppegiret (A) på den minste traktoren, og her har Hortemo også unngått å ha fulle kasser. Med 6110-traktoren kjører han hele tiden i det nest laveste gruppe­ giret (B).

– Jeg sår stort sett med en hastighet på seks til åtte kilometer i timen, sier han.

Ingen sviskader Det lave trekkraftbehovet skyldes at Nova-maskinene har færre labber, fordi såkorn og gjødsel tildeles gjennom en og samme labb, og alt på maskinen ­ruller. Tume oppgir at t­ rekkraftbehovet ­reduseres med opptil 30 prosent. ­Labbene er konstruert med to ulike skåler som er plassert slik at gjødsla legges djupere enn såkornet, for å unngå

sviskade på kornet.

– Det er jo ikke helt kontaktgjødsling.

Så sant det er laglige forhold, drysser litt jord over gjødsla før såkornet legges ned.

Hvis det er bløtt, kan kanskje sprekken som skålene skjærer i jorda bli stående åpen og øke risikoen for sviing, men jeg prøver å unngå å så under slike forhold.

Tume har anbefalt å ikke gi mer enn 60-65 prosent av total nitrogenmengde ved såing, og jeg gir vel enda litt mindre.

For å være på den sikre siden, begrenser jeg gjødslinga om våren til seks-sju kilo nitrogen per dekar. Jeg har ikke sett sviskader og heller ikke hørt at andre har opplevd det, sier Hortemo, som lenge har praktisert delgjødsling.

– Det har mange fordeler. Du har bedre styring i forhold til utvasking og gjødsel­ behovet utover i sesongen, og jeg kan kjøre en maskinfylling lengre i våronna, sier han.

Likte detaljene Nova er en universalmaskin som kan brukes konvensjonelt, ved redusert ­jordarbeiding eller til direktesåing.

– Noe av det jeg liker best ved ­maskinen er hjulene foran såaggregatet som styrer sådybden. Det sikrer nøyaktig ­sådybde under nær sagt alle forhold, sier ­Hortemo. Her er også en av endringene på nye Super Nova Combi som han ser som en klar forbedring.

– Den nye maskinen har 18 labber i stedet for 22, og da er antall ­dybdehjul redusert fra elleve til ni. Det er blitt romsligere mellom hjulene og dermed enklere å sjekke og fylle luft, sier ­Hortemo. Dybdehjulene er nå – i likhet med bære-/trommelhjulene bak –

SAMVIRKE

#04 2021

15

KORN

montert i offset-stilling, som gjør at maskinene følger terrenget enda bedre.

Det blir nå bedre gjennomstrømming mellom dybdehjulene, men Hortemo har aldri opplevd at det har bygget seg opp jord foran dem.

Syrefast stål Hortemo er også begeistret for at nye Super Combi har deler med syrefast stål. Det gjelder blant annet stålet under utmaterne og ned i labbrørene og prøve­ takingstrøene.

Han peker også på at det er blitt lettere å ta dreieprøve.

– Jeg veier opp en passelig mengde, uavhengig av antall omdreininger. Når mengden tastes inn på Tume-skjermen holder maskinen selv styr på hvor mange runder utmateren har gått. Deretter kan du bare taste inn hvor mye du vil så på målet, så ordner maskinen resten.

Maskinen beregner utmatingen ved hjelp av fartsfølere på bakhjulene som gir signal til elmotorene som driver ­utmatervalsene. Fire elmotorer, to på

hver side, driver utmatervalsene for såkorn og gjødsel. Med elmotorer på begge sider kan også halve maskinen stenges, og fartsfølerne sørger for at den mater ut mer i yttersving og mindre i innersving, forteller bonden. Han er også veldig fornøyd med at opphenget til markørene er forbedret og mer­ ­slitesterkt.

ISOBUS og variert tildeling Super Nova Combi er Isobus-­kompatibel med mulighet for variert tildeling av såkorn og gjødsel. Hortemo har ikke gps og autostyring på traktoren og kan ­derfor ikke benytte denne muligheten.

– I handelen måtte jeg få montert Isobus på traktoren, for å kunne styre ­funksjoner på såmaskinen, men jeg kjører foreløpig ikke med kule på taket. Jeg har egentlig ikke vurdert det så sterkt, men ser at det har mange ­fordeler, sier han.

Nøyaktig maskin Hortemo har prøvd litt med å stenge

halve maskinen.

– Blant annet stengte jeg ene siden og la meg en halv meter inn på jordet. Da fikk jeg to meter brede kanter der jeg skal så bievennlige vekster, forteller han.

Denne første våren med Super Nova har Hortemo sådd korn og ­åkerbønner. Da Samvirke besøkte ham under regn­ perioden i mai hadde han rukket å så åkerbønner, hvete og havre, mens bygget gjensto. Han mener ­maskinen er nøyaktig. Hortemo trekker også fram en fin detalj for ulike såfrø- og ­gjødselmengder.

– Du kan legge inn tre forskjellige såmengder både for korn og ­gjødsel, og manuelt styre utmatingen ved å ­trykke på skjermen i traktoren. I år har jeg måttet så om igjen en del høstkorn­ arealer, og da kunne jeg variere ­gjødselmengden i forhold til der jeg hadde overgjødslet høstkornet før jeg bestemte meg for å så om igjen, forklarer han.

«Hvis resultatene ikke har vært gode, så har jeg ikke kunnet skylde på såmaskinen. Samlet sett liker jeg hele prinsippet med Nova-maskinen.»

Svein Hortemo Gårdbruker

RUSTFRITT: Syrefast stål under utmaterne er en forbedring på nye Super Nova.

16

SAMVIRKE

#04 2021

SAMME LABB: Hortemo liker såprinsippet med dybdehjul foran og såkorn og gjødsel som legges i ulike sjikt i jorda gjennom samme labb. Han har ikke opplevd sviskader på kornet.

PLANTEVERN NYE MULIGHETER: iXtrac-sprøyta gir Jon Iver Rustad mulighet til å gjøre jobben riktigere.

Han vil blant annet forsøke å gradere tildelingen av stråforkorter i høsthvete etter CropSAT-kart.

Trailer-sprøyter inntar Hedmarken STANGE: Jon Iver Rustad på Ottestad har byttet ut sin gamle gule med en ny rød og mer avansert trailersprøyte fra Kverneland. Han er i godt selskap. Hos Felleskjøpet på Hamar har de solgt fem nye iXtrac trailersprøyter til årets sesong.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

R

ustad var først ute av de fem med å ta i bruk sprøyta og var godt fornøyd etter å ha kjørt vel 400 mål da vi møtte ham i midten av mai.

– Sprøyta fungerer fint. Den er nøyaktig, gir ut det som er lagt inn på forhånd og er tom når du er ferdig med jobben. Det er jo lettvint, sier han.

Rustad har valgt en iXtrac T3 med 3 200 liter tank og 28 meter bom. Det passer fint med hans fire meter Rapid såmaskin.

Maskinsamarbeid Rustad driver med mjølk og korn på ­Dælin Østre på Ottestad i Stange.

Her har de maskinsamarbeid mellom nabogårdene og Rustad både sår og sprøyter for andre.

– I år har jeg fått noe mer sprøyting.

Jeg kjører på fire gårder, inkludert vår egen. Til sammen blir det ca. 1 700

mål per runde. Med ugras, sopp og ­vekstregulering blir det kanskje 3-3,5 runder, eller rundt 5 000 mål, i løpet av sesongen. Da må du ha ei sprøyte du kan stole på, og den andre begynte å bli ­gammel. Derfor ble det ny, sier Rustad.

Mer avansert Den nye sprøyta er både mer avansert og har større kapasitet. Rustad har startet med å kjøre i 7 km/t og synes det er fort nok med så bred sprøyte.

– Når arronderinga er grei, rekker jeg likevel over 150 mål i timen, så når du først er kommet på jordet, er jobben fort gjort. Det blir enklere å få sprøytet til rett tid og mulig å gjøre jobben enda bedre, mener Rustad.

Han styrer sprøyta fra John Deere-­ displayet i traktoren. Han bruker to skjermer, slik at han har ­sprøyta og sprøytefunksjonene på den ene

og autostyringen og resten av John Deere-­systemet på den andre. ­Funksjonene på sprøyta styrer han med Kverne­lands spesielle joystick som er montert i ­traktoren. Mange ­funksjoner, som ­fylling, væskemengde, ­kjemikalieaktivering og vaskeprogram kan også styres fra en skjerm på ­sprøyta.

Det er bare å velge det som er mest praktisk, uten å måtte løpe inn og ut av traktorhytta.

Fullt vaskeprogram Rustad har med mye utstyr. Sprøyta har selvsagt seksjonsavstengning, men her har Rustad nøyd seg med ­stenging av hver bomseksjon på tre meter. ­iXtrac-sprøytene kan også leveres med stenging av hver dyse, det vil si hver halvmeter.

– Jeg valgte fullt vaskeprogram. Da kan jeg bare taste inn ønsket program,

SAMVIRKE

#04 2021

17

PLANTEVERN

ENKELT: Funksjonene på sprøyta er på egen skjerm i traktoren, og de styres enkelt med Kverneland-joysticken.

t­ rykke på skjermen og gå inn og ta en ­kaffe mens vaskingen pågår. Sprøyta ordner alt automatisk. Da er jeg mer sikker på at alt er skikkelig vasket. Det er viktig når du sprøyter for andre og skal skifte ­mellom midler og k ­ ulturer, sier Rustad. At vaskeprogrammet fungerer fikk Rustad bevis for allerede tidlig i sesongen. Etter å ha sprøytet ned ei eng med Roundup, kjørte han ­ugrassprøyting hos naboen etter vasking, og det ble ikke registrert noen skader.

– Det er mange programmer å velge ­mellom og vaskingen tar ca. ti m ­ inutter.

Det er smart å kjøre skjuleprogram slik at sprøyta tømmer seg mens du er i åkeren. En annen finurlighet er at du kan ta inn vann fra rentvannstanken på 450 liter hvis du ser at du mangler noen liter når du nærmer deg slutten på sprøytinga på et jorde, forklarer Rustad.

Følger terrenget godt Sprøyta har Kvernelands bomguide-­ system med følere ute på bommene på hver side og en midt bak traktoren. Den automatiske bomstyringen tillater at bommene også kan bevege seg under vannrett nivå.

– Systemet fungerer veldig fint. ­Bommene følger terrenget bedre og det er nyttig her hvor vi har mye kuler og søkk. Hos naboen gikk bommene på den gamle sprøyta i bakken, men denne følger terrenget uten å gå nedi, forklarer Rustad. Han kan velge mellom tre inn­ stillinger i BomGuiden, for enten å følge bakken, veksten, eller en hybridvariant som tar hensyn til både bakkenivå og vekst.

Standard dyser Sprøyta er utstyrt med standard low­ drift dyser. Rustad bruker sprøyta i et område der det kun er én bekk han må ta særlig hensyn til og har foreløpig ikke sett ­behovet for dyser som reduserer ­avdriften ytterligere. Sprøyta har for øvrig sirkulasjonsbom som sørger for at væske med plantevernmidler er likt tilgjengelig i hele bommens bredde.

Rustad fyller sprøyta fra vannings­ anlegget på gården, men må da bruke en reduksjonsventil for å unngå for sterkt trykk. Likevel fylles sprøyta på rundt ti minutter, forteller han.

Variert tildeling Rustad har selv 200 mål gras og 540 mål korn. I år har han 160 mål J­ antarka høsthvete, nesten 200 mål Mirakel vårhvete og resten bygg. Foruten ugrassprøyting, kjører han vekst­ regulering i høsthveten en til to ganger, to vekstreguleringer i Mirakel og

18

SAMVIRKE

#04 2021

­ ehandling mot sopp når det er behov. b – Det blir fort tre-fire kjøringer. Nå får jeg såpass effektivitet at jeg kan tåle å kjøre flere ganger, for eksempel strå­ forkorter alene til riktig tid. Med den nye sprøyta får jeg også mulighet til å variere mengden. Særlig i forbindelse med andre runde med stråforkorter har jeg tenkt å bruke CropSAT og variere mengden opp og ned innenfor det dysene tåler, kanskje pluss minus 50 prosent. Tidligere har jeg flekksprøytet manuelt. Det har fungert, men nå skal det være mulig å kjøre med tildelingsfiler basert på CropSAT, sier Rustad.

Erfaring med CropSAT Han har laget tildelingsfiler med ­CropSAT for gjødsling med sin Kverne­ land Geospread allerede i tre sesonger.

– Det går som bare det. Til høsten skal vi ta jordprøver med en prøve per fire mål.

Sammen med NLR skal vi lage kart for fosfor og kalium med tanke på å gjødsle med ren PK-gjødsel etter tildelingsfiler i høst og bruke en rimeligere gjødsel, som Fullgjødsel 25-2-6 eller Opti-NS 27-0-0 (4S), til våren, forteller han.

– Jeg vil også vurdere bladgjødsling, men dette må jeg sette meg mer inn i.

En kunde ønsker for eksempel å kjøre mangangjødsling. Vi kan også gjødsle med andre spesifikke næringsstoffer, eventuelt med tildelingsfiler laget på basis i jordprøver, fortsetter Rustad.

Frihet med trailersprøyte Rustad har kjørt uten sprøytespor i noen år, men har i år delvis lagt sprøytespor igjen. Hensikten er å få mindre etter­ renning enn om han kjører rett i åkeren.

Ikke minst i hvete kan etterrenning bidra til at umodent korn reduserer falltall og bakekvalitet.

– Jeg kan tvangskjøre sprøyta i side­ hellinger for å sikre at den følger traktoren i sporene. Det fungerer nesten overraskende bra, sier Rustad.

Rustad har valgt kulekopling for draget, noe Kverneland også anbefaler.

– Da er koplingen helt tight, og jeg hadde kulekopling også på den gamle sprøyta, sier han.

– Med ei trailersprøyte har du friheten.

Det tar ett minutt å kople på sprøyta og da binder du ikke opp traktoren hele sommeren. Jeg mener også trailersprøyte er en fordel i forhold til marktrykk i ­stedet for å kjøre ei stor ­trepunktmontert sprøyte, sier han.

Burde gi støtte til presisjonsutstyr Jon Iver Rustad er svært interessert i presisjonsteknologi, som han mener gir mange muligheter.

– Vi får bedre mulighet til å ­etterkomme stadig nye krav som myndighetene stiller til bonden, og vi kan få riktigere og bedre bruk av innsatsmidlene. Det er viktig, for de er jo ikke akkurat billige. I tillegg er det bra for miljøet. Derfor synes jeg myndighetene burde gi støtte til kjøp av slikt presisjonsutstyr, sier Rustad.

– Fokus på større nøyaktighet

HAMAR: – Det er ­interessant at bøndene selv setter økt fokus på sprøyting. Sprøyting er en viktig og kritisk faktor, og mange ser nytten av å prøve og forbedre det de gjør med større nøyaktig­ het, sier ­salgskonsulent Kim Mangerud ved Felleskjøpet på Hamar.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

angerud sier ønsket om å forbedre seg ligger bak mange av kjøpene av nye sprøyter. Foran årets sesong har Mangerud og kollega Ingar Oddsæter hos Felleskjøpet på Hamar solgt hele fem Kverneland iXtrac trailersprøyter og fire Kverneland iXter trepunktmonterte sprøyter.

– Mange har de siste årene skaffet seg traktorer som støtter teknologien i nye sprøyter og mulighetene som ligger der, sier Mangerud, som viser til at trailer­sprøyter og trepunktmonterte har samme avanserte software, vaske­ programmer, bomstyring osv.

– Det er også flere som kjører større arealer, og det vi så på som stort for noen år siden, oppfattes ikke slik i dag. Det er nok noe av bakgrunnen for økt interesse for trailersprøyter, sier han.

Gode erfaringer Oddsæter viser til at kunder som har vært tidlig ute med de nye Kverneland trailersprøytene har kunnet vise til gode erfaringer og at de har bidratt til den økende interessen. De fem trailer­ sprøytene som er solgt på Hamar er alle T3-versjonen med inntil 3 200 liter tank.

Tre er solgt med 24 meter, en med 28 meter og en med 30 meter bom. Noen av de trepunktmonterte sprøytene kombi­ neres med fronttank, og da nærmer man seg kapasiteten til en trailersprøyte.

Mye utstyr og god service – De fleste velger mye utstyr på sprøyt­ ene. Vi har blant annet fått elektronikk med bomsensorer som gjør at store bombredder fungerer selv i kupert ter­ reng, slik vi har på Hedmarken, forteller Mangerud.

Det er med andre ord mange faktorer som har satt økt fokus på sprøyting og sprøyter.

– Vi får i tillegg mange tilbakemelding­ er fra kundene på at de setter pris på hjelpen de får fra verkstedet her på Hamar. De berømmer verkstedfolkene for stor kompetanse og god service.

Mekanikere er med og kjører i gang nytt utstyr, og det er nyttig for mange. Dette er nok også noe av bakgrunnen for det gode sprøytesalget, sier Mangerud.

- Det stilles stadig strengere krav til bruk av plantevernmidler som sprøyter med ny teknologi kan møte på en bedre måte.

Det er mange opptatt av, understreker Mangerud.

SAMVIRKE

#04 2021

19

RAPS

Eventyrlige høstrapsavlinger motiverer LILLESTRØM: Når du høster 520 kilo høstraps per dekar og kilos­prisen er seks ­kroner, er det moro å være ­planteprodusent, synes Harald ­Bøhnsdalen.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand­

S

amvirke besøker svine- og planteprodusent Harald Bøhnsdalen en bitende kald dag i ­begynnelsen av mai.

Jordbruks­forhandlingene pågår for fullt, det er fokus på lav ­lønnsomhet og dårlig inntjening i alle kanaler, men midt i den sure vårvinden ligger ­Harald ­Bøhnsdalens rapsåker der som en ­solskinnshistorie.

GOD PÅ HØSTRAPS: Harald Bøhnsdalen har dyrka høstraps i åtte år. Det gir godt dekningsbidrag og er en svært god forgrøde for korn.

20

SAMVIRKE

#04 2021

- Vi høsta 490 kilo per dekar i fjor og 520 kilo i 2019. I 2019 var det også en kald vår, så jeg har store forventninger til årets avlinger, sier Bøhnsdalen. Han peker på en fargerik rekke med bikuber som snart skal fylles med yrende liv.

- Når blomstringa er i full gang og biene summer rundt her, er det litt av et ­orkester. Rapsplanten er morsom å følge.

Midt i vekstsesongen kan plantene vokse 50 centimeter på ei uke. Det er nesten så du kan se og høre at plantene vokser, og åkeren er veldig fin når rapsen er i full blomst. Vi har hatt både brudepar, reklamefotografer og skuelystne turister i rapsåkrene våre, sier gårdbrukeren.

Ønsker seg flere forsøk På tross av at Bøhnsdalen har høstet gode avlinger, er han langt fra utlært som rapsdyrker. Han tror det er store muligheter for å ta enda større avlinger hvis driftsopplegget optimali­ seres ytterligere.

GODT ETABLERT: Tidlig i mai så høstrapsåkeren slik ut. Både planten og rota er i god vekst.

Inspirert av danskene Harald Bøhnsdalens forhold til høstraps startet for alvor med en tur til Borgeby-­ messa i Sverige sammen med andre planteprodusenter i 2014. Gjengen over­ natta i Danmark og det ble tatt gruppe­ foto foran en høstrapsåker i full blomst.

- En sånn åker får vi aldri se i Norge, slo deler av reisefølget fast.

- Si ikke det, kvitterte Harald. Han visste det ville være en utfordring å få sådd høstrapsen tidlig nok, men da høsten samme år ble varm og tørr og et skifte med Heder seksradsbygg ble høsta tidlig i august, bestemte han seg for å prøve høstraps på gården på Skedsmo.

- Siden den gang har vi hatt høstraps hvert år. Vi har prøvd oss fram og har kommet fram til et opplegg som gjør at vi kan høste ganske stabile avlinger på rundt 500 kilo per dekar. Ingen av årene har høstrapsen utvintra, så selv om det tidligere ble sagt at raps var best egnet i områdene sør for Oslo-fjorden, ser det faktisk ut som den klarer seg vel så bra her hos oss når vintrene er kalde. Vi har ofte et snødekke som beskytter plantene godt. Min erfaring er at høstrapsen er mer herdig enn andre høstsådde vekster.

At planten har så store røtter og kommer så godt i gang allerede på høsten, gjør den ganske robust, sier bonden.

Godt drenert jord For å lykkes med høstraps mener Bøhns­ dalen han må få frøene i bakken første eller andre uka i august. Rapsen sås etter høstbygg eller veldig tidlig sådd seks­ radsbygg. For å unngå klumprot, kan

man ikke ha raps på samme skifte oftere enn hvert femte til sjuende år.

- Min erfaring er at høstrapsen trives best på godt drenert jord med litt helning og pH rundt 6,5-7. Det er viktig at plantene ikke blir stående i vann på høsten og under snøsmeltinga. Jord­ typen er ikke så nøye. Jeg har tatt aller best avlinger på bakkeplanert leire, men har også fått gode resultater på sand, silt og stiv leire.

Variert jordarbeiding Som mangeårig norgesmester i pløying er Harald Bøhnsdalen mer enn gjen­ nomsnittlig opptatt av jordarbeiding.

Høstraps har han sådd både etter å ha pløyd og harva, samt etter å ha brukt skålharva. Han har også direktesådd.

Ulempen ved direktesåing er først og fremst at rapsen er mer utsatt for snegler om høsten. Dette har Bøhnsdalen løst ved å bruke pelletert sneglegift av typen Slux i forbindelse med såing. En såmaskin av typen He-Va Sub-tiller med gjødselaggregat sørger for at han kan legge ut både gjødsel, frø og sneglegift samtidig. Gjødsla havner nedi fåra, frøet og sneglegiften legges oppå bakken, men frøet får jordkontakt ved at pakkevalsen går over. Frømengden er 250 gram per dekar, sneglegiftmengden er 500 gram per dekar og Bøhnsdalen gir fem kilo nitrogen i form av fullgjødsel, 20-411, ved såing. Det er særlig viktig med sneglegift på vendeteigen, siden sne­ glene kommer fra skogskledde områder eller grasmarker i utkanten av jordene.

- Jeg skulle ønske Norsk Landbruksrådgiving kunne gjøre flere forsøk på blant annet såmengde og rad­ avstand. På min egen såmaskin har jeg 16,5 centimeters radavstand og når jeg leier inn direktesåmaskin blir radavstanden 60 centimeter. Hvilken radavstand som er mest optimal og hvordan såmengden skal tilpasses ­radavstanden, skulle jeg gjerne sett flere forsøk på, sier planteprodusenten.

Bøhnsdalen vurderer i framtida å harve rundt vendeteigen for å gjøre det mindre attraktivt for sneglene.

- De liker halmrester og jordklumper, så de vil ikke trives like godt om det er pløyd, harva og tromla rundt kantene. Vi hadde et stygt angrep ett år. Da tok sne­ glene halve jordet. Man ser ikke angrep­ ene før det er for sent, så det er essensielt med forebyggende arbeid, oppsummerer bonden.

Selv om utfordringene med snegler øker ved direktesåing, er det også fordeler med denne metoden.

- Fordelen med direktesåing er at de djupe tindene på He-Va såmaskinen går 20-25 centimeter ned i bakken. Denne jordarbeidingen fungerer som jord­ løsning og drenering. Blir det mye ned­ bør vil planten uansett ikke bli stående i vann, forklarer bonden. Han legger til at direktesåing også reduserer sjansen for tilslamming av såbedet og reduserer risikoen for overflateavrenning.

Responderer godt på møkk Bøhnsdalen har også erfart at høstrapsen nyttiggjør seg husdyrgjødsel usedvanlig godt.

- Rett før såing sprer vi flytende svine­ møkk med slepeslange. Gjødsla moldes ned ved hjelp av såmaskinen. Jeg har aldri sett en vekst som responderer så bra på husdyrgjødsel. Det er tydelig at den trenger mye næring på høsten når den legger grunnlaget og at den setter pris på organisk gjødsel, sier plante­ produsenten. Ett år tok han seg ikke tid ­­

SAMVIRKE

#04 2021

21

RAPS

FLITTIGE HJELPERE: En lokal honningprodusent setter ut bikuber i Bøhnsdalens rapsåker for å få fart på pollineringen.

til å spre husdyrgjødsel før såing, men konklusjonen på det valget, ble at det er viktigere å få spredd husdyrgjødsla enn å så en dag tidligere.

Trenger svovel Etter at rapsen har kommet seg gjennom vinteren, er gjødsling det første som skjer på våren. Så snart det er kjørbart får plantene ti kilo nitrogen per dekar, i form av Sulfan 24-0-0 med seks prosent svovel. Ved begynnende strekning får plantene ytterligere seks-sju kilo nitro­ gen i form av den samme gjødseltypen.

Rapsen trenger mer bor enn mange andre vekster, så rett før strekning, når rapsen har fått en ordentlig bladrosett, bladsprøyter Bøhnsdalen med bor.

Ved direktesåing er ugrasproblemene mindre enn ved annen jordarbeiding, fordi man ikke roter i jorda, men hvis det er mye ugras sprøyter Bøhnsdalen med Roundup før såing. I sesongen er det ­balderbrå som er den største ­utfordringen. For å bekjempe denne sprøyter bonden en gang med Matrigon.

- Men den beste ugrasbehandleren er planta selv. Det gjelder å velge s­ orter som får tidlig vekst om våren, som nyttiggjør seg flere vekstdøgn og som derfor konkurrerer godt med ugraset.

I år har han Explicit og Mercedes, mens han tidligere år har sådd Columbus og Mascara.

Sprøyter med snøskuffe For å forebygge storknolla råtesopp, som fort kan utgjøre 100 kilo avlingstap per dekar, sprøyter Bøhnsdalen med 80 milliliter Pictor Active ved begynnende blomstring. Utfordringen med å sprøyte på dette tidspunktet, er at åkeren er blitt så høy og kraftig at det er krevende å komme fram uten å ødelegge plantene.

For å gjøre sprøytinga så skånsom som mulig, setter Bøhnsdalen lasterapparat og den breieste snøskuffa på traktoren når han sprøyter.

- Det fungerer veldig bra. Da legger plantene seg fint ned, men reiser seg

også fint opp igjen, sier bonden. Han er spent på hvordan plantene utvikler seg i høst og ser fram til treskinga.

- Høstraps er en genial forgrøde og ­biologisk jordløsner. Jeg sår alltid høst­ hvete etter raps og så lenge overvintring går bra, blir avlingene 20-25 prosent høyere enn vanlig. Det er moro å prøve nye ting, særlig når man får så gode agronomiske og økonomiske resultater.

At høstraps er en etterspurt vare som kan erstatte importert soya gjør det enda mer attraktivt å dyrke raps, avslutter bonden.

Derfor foretrekker Bøhnsdalen høstraps framfor vårraps Større avlinger fordi plantene kommer tidlig i gang. Lettere å etablere jevn og frodig plantebestand med høstraps enn vårraps, fordi høstrapsen har et 2,5 måneder langt forsprang.

Fordi høstrapsen kommer godt i gang allerede på høsten, blir rotsystemet større.

Store, kraftige røtter gir særs god jordløsnereffekt. Høstrapsen bearbeider jorda mer og gir dermed enda bedre forgrødeeffekt enn vårrapsen.

Høstraps reduserer risikoen for angrep av glansbiller og møll. Når disse skadedyrene kommer midt på sommeren, er høstrapsen allerede forbi det mest sårbare stadiet.

Bøhnsdalen har aldri måttet insektsprøyte høstrapsen, noe som er bra for både ­lommeboka og miljøet.

Høstraps modner tidligere. Det er derfor større sjanse for å kunne høste ved lav vannprosent og å få sådd høsthvete samme høst. Får du sådd høsthvete samme høst, har du plantedekke nesten hele året.

GOD FORGRØDE: Når Bøhnsdalen dyrker høsthvete etter raps erfarer han at hveteavlingene øker med 20-25 prosent.

22

SAMVIRKE

#04 2021

Moddevo

™

Moddevo

– Baserat på den senaste formuleringstekniken inom tillväxtreglering Vekstregulering hjelper deg å sikre avlingspotensialet.

Bredaste registreringen i Sverige för spannmål och gräsfrö Moddevo kan brukes hele sesongen for å styre tilveksten slik at du får stor avling som kan Sveriges bredaste registrering- innebär flexibel användning treskes stående.

Registrerad från bestockning till begynnande axgång BBCH 25 – 49 Säkert skydd mot liggsäd Ännu säkrare upptag och effekt Förbättrad blandbarhet med ogräsmedel, svampmedel, insektsmedel och andra tillväxtreglerare.

1

2

3

Den nya formuleringen ger förbättrat upptag av den aktiva substansen. Du uppnår samma resultat med en 25% lägre dos (0,3 l Moddevo = 0,4 l Sonis)

Moddevo St. 2529, är blandbar med gräsogräsmedel St. 31-som 32,tillhör gruppen ALS-hämmare i höstvete fram till stadie 29. Senare användning och Busking Strekning användning i andra grödor kan ge oönskad påverkan på grödan.

Grödan skall vara i god kondition och aktiv tillväxt vid och strax efter

• Stimulerer rotutvik• Sterkere, kortere behandlingen.

Moddevo kan inte blandas med gräsogräsmedlet lingEvent og sideskudd og med tykkere Super. Blanda heller inte Moddevo medelstrå. som innehåller Karfentrazonetyl såsom Ally Class eller mangansulfat.

• Mindre legde

St. 37-49, Flaggblad og skyting • Sterkere, kortere og tykkere strå i øvre del.

• Mindre aksknekk

Moddevo

™

Medlem i Svenskt Växtskydd Använd växtskyddsmedel med försiktighet.

Läs alltid etikett och produktinformation före användning.

Observera alla varningsfraser och symboler.

Syngenta Nordics A/S Syngenta Nordics A/S Strandlodsvej 44, Tuverudveien 29 2300 København S 3426 Gullaug Norge Tel. +45 32 87 11 00 www.syngenta.no www.syngenta.se

TM TM

KORN

Markedssjef for markens grøde BRENNER FOR KORNET: Markedssjef Amund Dønnum er svært opptatt av kornets plass i Felleskjøpet. Nå ønsker han å få på plass utvidede avtaler og nye digitale verktøy som skal knytte kornbøndene og Felleskjøpet ­tettere sammen og bidra til mer effektiv vareflyt. Foto: Privat

Som ny markedssjef for korn ønsker Amund Dønnum utvidet bruk av avtaler og ny ­digital løsning for bedre samhandling mellom ­Felleskjøpet og kornbøndene. Sammen med investeringer i anleggsstruktur tror han dette vil skape vei i vellinga.

Tekst: Camilla Mellemstrand

24

SAMVIRKE

#04 2021

A

t han gleder seg til å ta fatt på jobben er det ingen tvil om. Amund Dønnum kan snakke på inn- og utpust om mulighetsrommet for norsk kornproduksjon. Han blir aldri lei av å forklare hvordan kornet er grunn­ laget for alt Felleskjøpet driver med og hvordan digitale løsninger kan gjøre at kornlogistikken vil flyte bedre.

Kornbonde i åttende generasjon En forutsetning for at Amund Dønnum

«Jeg brenner virkelig for at norsk k ­ ornproduksjon skal få både de politiske ­rammebetingelsene og den fysiske og digitale infrastrukturen som er nødvendig for at unge bønder skal ville satse på korn også i framtida.»

Amund Dønnum Ny markedssjef, korn

kunne ta jobben som markedssjef for korn, var at stillingen lot seg kombinere med å være kornprodusent. I våronna og skuronna er kornbonden i åttende generasjon travelt opptatt med å pløye, harve, så og gjødsle, slik at alt ligger til rette for høyest mulig avlinger av bygg, havre og hvete på familiegården i Eidsvoll. Det er lite som slår følelsen av at hardt arbeid har blitt til tonnevis av mat til norske forbrukere og husdyr, mener bonden. Lite føles mer meningsfylt enn å bidra til norsk selvforsyning, vakkert kulturlandskap og industriarbeidsplasser.

- Jeg brenner virkelig for at norsk ­kornproduksjon skal få både de politiske rammebetingelsene og den ­fysiske og digitale infrastrukturen som er ­nødvendig for at unge bønder skal ville satse på korn også i framtida.

Jeg er utrolig glad for at Felleskjøpet nå er godt i gang med opprustning av ­kornmottakene våre, for vi er helt avhengig av tilstrekkelig kapasitet i skuronna hvis vi skal opprettholde vår posisjon som ledende aktør på korn­ markedet. Noe av det som gjør meg mest stolt av å jobbe i Felleskjøpet er den jobben Felleskjøpet, som markeds­ regulator og samvirke, gjør for å legge til rette til en stor norsk kornproduksjon i hele kornområdet.

Viktige samhandlingsavtaler Noe av det første den nye markedssjefen har tatt fatt på, er ­samhandlingsavtaler.

Allerede fra årets sesong blir det ­endringer. Fram til i år har Felleskjøpet operert med kvantumsbasert pristillegg på alt korn som leveres etter 15. oktober.

Fra og med årets sesong får kornbøndene kvantumsbasert pristillegg fra første kilo, gitt at de leverer hele avlinga si til Felleskjøpet. Jo mer du leverer, jo høyere blir pristillegget per kilo.

- Vi mener at produsenter som støtter

opp om samvirke og ønsker å samhandle skal premieres. Betaling fra første kilo gir et godt incentiv til å samhandle med Felleskjøpet gjennom hele sesongen, uavhengig av størrelse.

Vil ha alt på avtale Den nye markedssjefen har et langsiktig mål om at alle kornprodusenter som skal levere til Felleskjøpet, inngår en avtale allerede før kornsesongen begynner.

- I dag kan avtaler inngås lenge ­etter skuronna, noe som gir liten planleggings­messig verdi. Avtaler ­inngått i løpet av vinteren og før våronna vil gagne både Felleskjøpet og bonden.

Hvis vi allerede før sesongen vet hva slags avling hver bonde tenker å ­levere og om de skal levere det i skuronna eller lagre det selv, har vi et mye bedre utgangspunkt for å planlegge logistikk og anleggsdrift. Videre tror jeg den enkelte bonde ønsker å ha en plan klar for gjennomføring av kornsesongen i god tid før treskerne startes opp. Tettere og tidligere samhandling om hvordan den enkelte kornbonde ønsker å gjennomføre sesongen skaper muligheter for plan­ legging, koordinering og styring på en mer effektiv måte. Vi starter derfor nå arbeidet med å flytte frister for inngåelse av avtaler, men vi vil ta det steg for steg slik at vi får alle med. Det blir en kulturreise og det kommer til å ta litt tid, i og med at det ikke har vært slik tidligere, men jeg er sikker på at en slik profesjonalisering blir verdsatt på sikt og at de fleste forstår at det er lettere å lykkes jo bedre oversikt Felleskjøpet har før sesongen starter. Målet på sikt er at alle kornprodusenter har avklart sitt samhandlingsbehov med Felleskjøpet i god tid før ny sesong, sier Dønnum.

Totalkundeperspektiv Dønnum mener avtaler inngått tidlig

på året kan by på større muligheter enn bare forbedret kornlogistikk.

- Vet vi for eksempel tidlig på året hvilke bønder som skal levere lagerkorn, bør det være mulig å se dette i sammenheng med transport av eksempelvis gjødsel og såkorn. Felleskjøpet ønsker å gå i retning av å se kundens totale behov. Mange som leverer korn til oss, kjøper også kraftfôr, såvarer, gjødsel, plantevern, maskiner og I-mek. Det er et ønske om at vi klarer å se alle kundens behov mer som en hel­ het, og da er det naturlig at korn blir en del av en helhetlig kundedialog gjennom vinteren, sier Dønnum.

Mer direkte til kyst Felleskjøpet har i dag avtaler om å hente korn på gårdene som skal kjøres direkte til kystanlegg eller kraftfôrfabrikker, men bøndene må oppfylle strenge krav for å få lov til å inngå en slik avtale. ­Dønnum ønsker at avtalene skal bli mer fleksible, slik at flere kan inngå slike avtaler selv om de ikke nødvendigvis oppfyller dagens krav om at det skal være mulig å fylle et vogntog på under en time.

- Vi ønsker et opplegg, hvor bøndene som har investert i toppmoderne ­utstyr får valuta for investeringene sine, ­samtidig som bønder med ­mindre ­rasjonelle anlegg, også får mulighet til å inngå avtale om henting direkte på gården. Fyller du et vogntog på ett kvarter, bør Felleskjøpet være villig til å betale litt ekstra for det. Bruker du halvannen til to timer, kan bonden heller betale litt ekstra for denne ­ventetida, framfor å kjøre avlingen til den lokale mølla selv vinterstid. Gårdslagret korn bør i størst mulig grad gå rett til ­forbrukssted og det skal vi jobbe med å finne gode løsninger for, sier Dønnum.

SAMVIRKE

#04 2021

25

KORN

Digitale verktøy Selv om ambisjonene er høye og den nye markedsjefen helst skulle ønske at ting var på plass allerede i går, er han helt klar på at det vil kreve både tid og penger å komme til målet. Det vil blant annet kreve investeringer i digitale verktøy.

- Vi har verktøy for timebestilling og vi har Min gård, men vi har ikke noe system i dag hvor bønder kan melde inn avlingene sine, hvor mye de planlegger å levere lokalt og hva de skal lagre på gård med tilhørende transportbehov, hvor lang tid det tar å laste et vogntog på deres gård, hvordan lasteforholdene på gården er osv. Vi er nødt til å ­investere i systemer som kan bidra til mer e­ ffektiv bruk av mottakskapasiteter og for å kunne ta ut potensialet som ligger i økt

bruk av avtaler. Investeringer i slike systemer vil ikke nødvendigvis betale seg på en sesong eller to, men jeg mener det er en forutsetning å utvikle rasjonelle og effektive systemer for samhandling, hvis vi skal bedre vår konkurransekraft på korn fremover. At Felleskjøpet er gode på korn er jeg sikker på at vil slå positivt ut for Felleskjøpet som helhet. Vi må utvikle oss for å møte dagens og fram­ tidas muligheter og utfordringer. Er vi ikke villig til å påføre oss selv kostnader nå, går vi glipp av inntekter i framtida.

Kornbonden trenger å se at ­Felleskjøpet satser, det bygger tillit og langsiktig forutsigbarhet som vil gjøre det lettere for norske kornbønder å tørre å ­satse og ­investere for framtida, avslutter ­Dønnum.

«Vi må utvikle oss for å møte dagens og framtidas muligheter og utfordringer.»

Amund Dønnum Ny markedssjef, korn

Nytt for sesongen 2021-2022 Leveringsavtalen endrer navn til Samhandlings­ avtale. Felleskjøpets Samhandlingsavtale gir et kvantumsbasert pristillegg fra første kilo ved ­samlet leveranse over 25 tonn og gitt ­leveranse av hele avlingen til Felles­kjøpet. Avtalen kan ­inngås frem til 31.12.2021.

• Henteavtalen endrer navn til Lagerkornavtale. Felleskjøpets Lagerkorn­ avtale kan når forholdene ligger til rette for det inngås med en av Felleskjøpets markedskontakter, eller det kan sendes forespørsel om avtale fra «Min gård». Avtalen forutsetter gode lasteforhold, men kravene mykes opp med mål om at avtalen skal bli tilgjengelig for flere. Om grunnlag for avtale er til stede avgjøres av markedskontakt. Inngåelse av avtale innebærer at Felleskjøpet organiserer og utfører transport av kornet, samt at Felleskjøpet beslutter leveringssted og hentetidspunkt i ­leveringsperioden som er 1. november 2021 til 28. februar 2022. Fraktkostnad avklares ved avtaleinngåelse og korn levert på

26

SAMVIRKE

#04 2021

Lagerkornavtalen vil bli avregnet til kystpris gjeldende for uke 4 i 2022.

Det innføres et insentivsystem for lastetid, med utgangspunkt i normert lastetid på 1 time. Lagerkornavtalen kan tegnes sammen med ­Felleskjøpets Samhandlingsavtale for å oppnå kvantumsbasert pristillegg. Frist for inngåelse av Felleskjøpets Lagerkorn­ avtale er 31.10.2021.

• Stedstrekket for fôrkorn på Stange reduseres til 0 kr etter skuronn. For å sikre lik pris og økt fleksibilitet i inntransport av vinterlagret ­fôrkorn fra gård til forbrukssted fjernes steds­trekket på Stange fra og med 15. oktober og frem til oppstart av ny kornsesong.

• Felleskjøpet ønsker mer norsk ­proteinråvare til sin kraftfôrproduksjon og t­ ilbyr avtale om merbetaling for levering av åkerbønner og erter for sesongen 2021/2022. Avtaletillegget er 15 øre pr. kg for åkerbønner og 7 øre for erter. Pristilleggene kommer i tillegg til pris på leveringssted/­ leveringstidspunkt. Avtalen krever at hele sesongens ­produksjon av åkerbønner og erter leveres til ­Felleskjøpet.

Forespørsel om avtale kan rettes markedskontakt.

For helhetlig beskrivelse av F ­ elleskjøpets kornavtaler og leveringsbetingelser ­henvises til Kornguiden 2021-2022.

KORN

FORNØYD: Helge H. Karset bytta inn sin 21 år gamle John Deere 6410 og kjøpte ny John Deere 6155M. Han er imponert over både trekkraften og førerkomforten.

Våronn med ny traktor HAMAR: Helge Hafsahl Karset (64) lærte å kjøre traktor i en MF35 uten hytte. Vi ble med på våronn i hans nye John Deere 6155M. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Å

snakke med ­kornprodusent Helge Hafsahl ­Karset om hans over 40 år lange bondekarriere gir et ­interessant innblikk i utviklingen av norsk landbruk. Korn­ produsenten husker at faren gikk over fra kornlagring i striesekk til lagring i kornbinger med kaldluftstørking.

- Det var stort. Jeg husker eldre ­slektninger sa at så raskt som landbruket utvikler seg nå, kommer det aldri til å utvikle seg igjen. Så feil kunne de ta. Nå

kan jeg trykke på en knapp på korn­ tørka, så henter den selv korn fra sjakta, regner ut hvor lenge kornet må tørke for å oppnå ønsket fuktighet og sender deretter kornet rett i den siloen jeg har programmert den til. Sammenliknet med barndommens korntørking er dette som å være med i en science fiction-film.

Det hadde ikke vært mulig for faren min å forestille seg min arbeidshverdag, humrer Karset.

SAMVIRKE

#04 2021

27

KORN

STERK: John Deere 6155M har 172 hestekrefter og drar såmaskinen, Väderstad Rapid, lett som en lek.

God allround-traktor Som tidligere yrkesmilitær liker han og ha orden i sysakene, ryddig tun, godt vedlikeholdte maskiner og redskap som sørger for at jobben blir utført på best mulig måte. Det betyr likevel ikke at han investerer mer enn nødvendig.

- Du får ikke større avlinger bare fordi traktoren er dyrere. Enhver investering er et bedriftsøkonomisk regnestykke med plusser og minuser. Traktoren jeg bytta ut nå var en John Deere 6410, som jeg har brukt i 21 år. Jeg bytter ikke ut traktorer som er driftssikre, men nå var det på tide med en ny. Jeg eier 400 dekar og forpakter ytterligere 1100. Da er jeg avhengig av å få unna våronna effektivt, sier kornbonden. Valget falt på en John Deere 6155M. Den skal brukes til såing, korntransport, harving og slodding. Til tyngre oppgaver har bonden en John Deere 7530.

- Den nye traktoren er en god ­allround-traktor. Den har 172 heste­ krefter og drar Väderstad Rapiden lett som en lek. Jeg trenger ikke å bekymre meg for trekkraften, selv om tanken er full og jordet har helning. Komforten er upåklagelig, sier Helge. Han har bare hatt traktoren en uke, men har allerede sådd 600 dekar med nykommeren.

Gjensidig tillitsforhold Helge har lang erfaring med å handle traktor av John Deere og Felleskjøpet

28

SAMVIRKE

#04 2021

på Hamar. Han lærte å kjøre traktor i en MF35 uten hytte, men siden den gang har det vært Volvo og John Deere på gården. Karset har vært innom de aller fleste modeller i årenes løp. Valget av ny traktor er veloverveid.

- Å kjøpe traktor til over en million ­kroner er ikke noe du gjør på impuls.

Jeg har hatt den på prøvekjøring og har snakket mye med selgeren om ulike modeller. Kanskje kunne jeg fått en ­billigere traktor et annet sted, men jeg vil ikke bare kjøpe et p ­ rodukt, jeg vil også kjøpe trygghet. Hos ­Felleskjøpet kjenner jeg både selgeren, folka på delelageret, mekanikerne og de ­butikkansatte godt. Det er et langvarig og gjensidig tillitsforhold. Avdelingen er bare et par kilometer unna og jeg vet at jeg får god hjelp når jeg trenger det.

Går utstyret i stykker når det passer som dårligst, vet jeg at jeg får låne utstyr og at flinke mekanikere rykker ut for å bistå.

At servicen og verkstedet fungerer og at folk forstår hvor viktig det er å få gjort ting til rett tid, er helt essensielt når du driver en biologisk produksjon, sier gårdbrukeren.

Førerkomfort Helge H. Karset har hatt minst ti ulike John Deere-traktorer opp gjennom tidene.

- Hver gang jeg har bytta, har det vært markante forbedringer. Det er nesten

ENKEL JORDARBEIDING: En runde med Väderstad Carrier etter halmbrenninga er alt som skal til for å lage godt såland hos Helge H. Karset.

ikke til å tro hvilken utvikling som har skjedd med traktorhyttene. De t­ idligste hyttene var litt som å sitte inni en kakeboks, men du slapp i alle fall vind og støv. Førerkomforten nå er av en annen verden, både når det gjelder ergonomi og støy. Med fjærende framaksel og ­fjærende hytte sitter du mye bedre.

Selv da jeg sådde i ti timer forleden dag, var jeg ikke spesielt sliten i kroppen, ­forteller bonden.

Traktoren er klargjort for AMS, men presisjonslandbruk er ikke blant Karsets interesseområder.

- Når du blir så gammal som meg, så er det greit å ikke måtte lære helt nye ting.

Jeg pleier å si at vi som har kjørt i 40 år, vi klarer å kjøre rett uten GPS. Jeg forstår at presisjonslandbruket er framtida, men dette får neste generasjon bønder ta seg av, smiler bonden.

Redusert jordarbeiding Helge H. Karset kjører redusert jord­ arbeiding. Møkka fra gårdens 7500 verpehøner pløyer han ned på 200 dekar, men ellers gjør han det ­enkelt.

Etter t­ resking om høsten, rører han ikke jorda. Unntaket er hvis det er felter med mye ugras. Da sprøyter han med ­glyfosat. Skal du lykkes med redusert jordarbeiding må du vinne ­ugraskampen. God agronomi, forståelse for integrert plantevern og rett bruk av plantevernmidler er nøkkelen.

- Det er to årsaker til å drive med

ÅRETS INVESTERING: I år har Helge H. Karset investert i en Väderstad Swift med vibrerende tinder. Den kan brukes der carrieren har laget såle. Der halmbrenning ikke er aktuelt, planlegger han å kjøre swiften om høsten og carrieren om våren. Begge maskinene dras av en John Deere 7530.

r­ edusert jordarbeiding. Det ene er ­kostnader, det andre er j­ ordpakking. Jo færre overfarter med tunge m ­ askiner, jo bedre for jordstrukturen og l­ ommeboka.

I mitt opplegg får jorda hvile fra ­innhøsting til våronn. ­Forhåpentligvis med tele, for det finnes ikke den ­redskapen som er bedre til å sprenge i filler alt som er av pakkeskader, oppsummerer gårdbrukeren.

Brenner halmen Det første som skjer i våronna hos Helge, er brenning av halmen fra i fjor på de fleste skiftene. Han vet det er ­kontroversielt, han vet det er forbud mange steder i landet og han vil ikke anbefale det til hvem som helst. Etter årelang erfaring føler han seg imidlertid trygg på ­rutinene. Han pløyer et ti meter bredt belte rundt jordet og vurderer vind­forholdene nøye.

- Asken er verdifull, og vi blir kvitt halmen og eventuell soppsmitte. ­Alternativet ville være å molde ned halmen, men det ville bety en ekstra overfart med tungt utstyr. Det kreves også mye nitrogen å omdanne halmen til en del av matjorda, sier bonden.

Når halmen er brent, kjører Karset over jordet med en Väderstad Carrier XL, en slepemontert kultivator med skråstilte skåler. Kultivatoren gir presis og ­effektiv grunn bearbeiding ned til 12-18 ­centimeter.

- Jeg er veldig imponert over hvor fint

såland vi sitter igjen med etter bare en runde med carrieren, sier ­gårdbrukeren.

Han sår med såmaskin av typen ­Väderstad Rapid. Når såinga er ferdig, kjører Karset en runde med trommel.

Ingen delgjødsling Såfrøet legges på tre-fire ­centimeters dybde og gjødsla legges to-tre ­centimeter under der igjen. Med mindre det kommer unormalt mye nedbør, praktiserer ikke Karset delgjødsling.

- Vi gir i utgangspunktet all g ­ jødsla på våren. Vi har ikke problemer med ­proteininnholdet i kornet og ser derfor ingen grunn til å gjøre det mer ­komplisert enn nødvendig, sier Karset.

Han registrerer at det er en debatt blant kornprodusenter om det er mest lønn­ somt å satse på fôrhvete eller mathvete, men for egen del er ikke Karset i tvil.

- Mathvete gir absolutt best betalt, men hvis du mislykkes med å oppnå riktig kvalitet, blir regnestykket et annet. Hvor stor sannsynlighet man har for å lykkes, avhenger av mange ting. Hvis vi ikke får til mathvete på den kalkrike morene­ jorda og med det klimaet vi har her, så er det ingen som får det til. Vi har alle forutsetninger for å lykkes, sier korn­ produsenten. I år sår han 800 dekar med hvete av klasse 2-sorten Bjarne og 700 dekar med Thermus bygg.

- Bjarne er kanskje ikke den mest ­avlingsrike, men den er tidlig, noe som er gunstig når du har mye areal som må

høstes i løpet av en kort periode. Vi har prøvd andre sorter, men har alltid falt tilbake på Bjarne. Den er stabil og god her hos oss, sier kornprodusenten.

Djupkultivator I år har Karset også gått til innkjøp av en kultivator av typen Väderstad Swift. ­Kultivatoren har 19,3 ­centimeters ­tindeavstand, vibrerende tinder og gir intensiv bearbeiding ned til 20 ­centimeters dybde.

- Tanken er at denne kan brukes til å løse opp sålen, som noen ganger dannes etter carrieren. Hvis halmbrenning blir forbudt eller det av andre grunner ikke er mulig å brenne halmen, ser jeg det som et godt alternativ å kjøre swiften om høsten og carrieren om våren. De to maskinene kan utfylle hverandre, sier Karset.

«Å kjøpe traktor til over en million ­kroner er ikke noe du gjør på impuls.»

Helge Hafsahl Karset Kornprodusent

SAMVIRKE

#04 2021

29

PLANTEVERN

Bekjempelse av sykdommer i korn Det er mange sopper som kan skade korn­ a­vlingene. Noen arter kan angripe alle ­kornartene, mens andre er helt arts- eller ­rasespesifikke. Smitteveien til de ulike soppene er avgjørende for hvilke tiltak som hjelper.

Tekst: Trond Christen Anstensrud, produktsjef plantevern

KOSTBARE ANGREP: Soppsykdommer kan medføre store skader på avlingene og bør forebygges etter beste evne.

prosent av kornavlingen kommer fra assimilasjon i akset. Det er derfor viktig å holde bladverket friskt og produktivt, især de tre øverste bladene. Men angrep i akset kan gi redusert kornkvalitet.

Sprøyteforsøkene viser at det vanligvis er lønnsomt med en til to behandlinger i bygg og to behandlinger i hvete, spesielt der det er lite vekstskifte og mye plante­ rester på jordoverflata. Kornsortenes sykdomsresistens spiller også inn, så sterke sorter klarer seg oftere med bare en sprøyting. Det er imidlertid de klima­ tiske forholdene og smittetrykket som har størst betydning.

S

opper i kornåkeren, deles inn i grupper etter hvordan s­ mitten overføres. For å visualisere ­effekten av vekstskifte er ­soppene i tabellen på neste side fargekodet etter hvilke kornarter de angriper. For soppene som er skrevet i sort må man skifte til en vekst utenom korn og grasfamilien, for soppene som er skrevet i farger hjelper det å skifte til en annen kornart.

viktig slik at såvaren ikke fører smitten videre. For soppene som overvintrer på planterester i jord, er vekstskifte og ­jordarbeiding viktige tiltak for å r­ edusere sykdomspresset. Likevel er dette ofte ikke nok til å unngå sykdomsutbrudd for de fleste soppene, spesielt alle soppene som gir bladflekker, da de danner sporer som spres med vind og gir opphav til sykdom når de klimatiske forholdene ligger til rette.

Tiltakene avhenger av smitteveien For sykdommene som følger såvaren er beising eller termobehandling svært

Kornavlinger produseres i toppen Det er bladene som produserer meste­ parten av kornavlingen. Bare 11-22

30

SAMVIRKE

#04 2021

Fuktig vær er soppvær De fleste bladflekksoppene trenger en fuktig periode for å produsere sporer.

Disse sporene spres så rundt med vind eller regnsprut. Er bladene i tillegg fuktige lenge nok til at sporene rekker å spire og infektere bladene, så spres sykdommen. Mikroklimaet i plante­ bestanden påvirkes mest av været, men det er også avhengig av plantebestanden.

I en tett og høy plantebestand blir det flere timer med bladfukt. NIBIO og NLR tester nå ut modeller i VIPS for å varsle når det er fuktig lenge nok i plante­ bestanden til at sykdommene spres, og det dermed er behov for beskyttelse.

Avhengig av temperatur og soppart går det en til fire uker fra soppen infekterer bladene til vi ser symptomene, i form av brune/gule flekker, det vil si mange døde celler. Soppene lever av å snylte

Sopp i kornåkeren Smittevei

Kornsykdom

Sykdommer som følger med såvaren

Nakensot, dekket sot, stinksot

Sykdommer som følger med såvaren og på rester i jorden

Hveteaksprikk, spragleflekk, Bipolaris, byggbrunflekk, stripesyke, snerpsopp, ­havrebrunflekk, mjøldrøye, snømugg og fusariumarter

Sykdommer som smitter fra planterester og overlevningsstrukturer i jorden

Hvetebrunflekk(DTR), hvetebladprikk, grå øyeflekk, skarp øyeflekk, havreseptoria, hvete­stripesjuke, Ascochyta, svertesopper, hvit tråkølle, rød tråkølle, rotdreper og stråknekker

Sykdommer som bare overlever på levende planter + vind-spred over store avstander

Gulrust, brunrust, kronrust, svartrust, dvergrust, mjøldogg

Sort: soppen går på de fleste kornartene + gras Blå: soppen går hoved­ sakelig på hvete og ­rughvete/rug Mørk grønn: soppen går på både bygg og rug/hvete Lys grønn: soppen går hovedsakelig på bygg Oransje: soppen går ­hovedsakelig på havre Gul: soppen er arts­ spesifikk/rasespesifikk

Soppgift Preparat

Comet Pro / Amistar

Delaro

Proline

Elatus Era

Aviator Xpro

Silta Xpro

Propulse

Hvetebladprikk

1 res

2,5

2,5

4,5

4

4

3,5

Hvetebrunflekk

1 res

3

3

4

3,5

3,5

3

Hvetemjøldogg

1 res

3

3,5

3

3

3

3

Gulrust

4,5

3,5

3,5

5

4

4

3

Brunrust

4,5

3,5

3

5

4

4

3

Grå øyeflekk

3

4

4

4

4,5

4,5

4

Byggbrunflekk

3,5

3

2,5

4

4

3,5

4,5

Byggmjøldogg

2 res

3,5

3,5

3,5

3,5

3,5

3,5

Rust i bygg

4,5

4,5

4

5

4,5

4,5

3,5

3

3

4

4

4

4

4

4

3,5

2,5

2,5

Spragleflekk Havrebrunflekk

4,5

3,5

3,5

4

Kronrust

4

3

3

4

2,5

2,5

2,5

Aksfusariose

på planten og begynner å skade planten innvendig allerede fra den trenger inn.

Når det er høyt smittepress, lønner det seg derfor å sprøyte ved infeksjon slik at man taper minst mulig avling.

Dosevalg Når man sprøyter forebyggende (det vil si før soppen trenger inn i planten) kan man forebygge infeksjon med en lav dose, men man bør ikke gå under 50 prosent, for da vil virkningstiden bli kort. Sprøyter man derimot kurativt (etter at soppen har trengt inn i p ­ lanten) trenger man full dose for å stoppe ­soppen. Likevel får man ikke reparert det soppen allerede har ødelagt inni planten.

Derfor bør man planlegge for å sprøyte forebyggende.

Resistens-strategi Mot bladflekker har vi soppmidler innen tre ­virkningsmekanismegrupper: ­triazoler, strobiluriner og den nye gruppen SDHI. Alle disse midlene brer seg mer eller mindre systemisk ­oppover i planten og har best effekt når de brukes forebyggende. ­Triazolene hemmer ­dannelsen av ergosterol i soppenes ­cellevegger. Strobilurinene hemmer energiomsetningen i sopp­ enes mito­kondrier i Qo-setet. SDHIene hemmer energiomsetningen i s­ oppenes ­mitokondrier i SDH-enzymet. På grunn av tidligere ensidig bruk av soppmidler med bare en virknings­ mekanisme, har det hos en del av

­ ladflekksoppene utviklet seg ­stammer b med redusert ­følsomhet for triazoler eller ­strobilurin-resistens. Derfor bør det alltid brukes soppmiddel-strategier som inneholder midler med minst to virkningsmekanismer.

Bladflekksopper i bygg Grå øyeflekk, byggbrunflekk og spragle­ flekk er de vanligste soppsykdommene i bygg. Grå øyeflekk kommer ofte først, spesielt ved ensidig byggdyrking og redusert jordarbeiding, deretter kommer ofte byggbrunflekk og så spragleflekk.

SDHI-midlene; Elatus Era, Propulse (i Delaro PlusPack), Aviator Xpro og Siltra Xpro, har god forebyggende effekt mot disse soppene, dessuten inneholder alle disse prothiokonazol, som også har virkning. Men ofte er det klimatiske forhold for infeksjon tidligere enn det er lov å sprøyte med Aviator Xpro og Siltra Xpro, som ikke skal brukes før i ­stadium 40, litt etter at flaggbladet er helt utvokst.

Bladflekksopper i hvete Det er vanlig med angrep av hvete­ aksprikk, og hvetebladprikk spesielt i høsthvete, noe SDHI-midlene; Elatus Era, Propulse, Aviator Xpro og Siltra Xpro, har god forebyggende effekt mot.

Hvis man har hvete etter hvete bør man vær ekstra oppmerksom på hvetebrun­ flekk. Elatus Era er det sterkeste midlet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.

Talius

4,5

4,5

Jordbruksverkets ­effektivitetsvurdering av soppmidler 2021. 5 = 91100% effekt, 4 = 71-90% effekt, 3= 51-70% effekt, 2= 40-50% effekt, 1= under 40%, res = lav ­effekt på grunn av ­resistens = Middelet virker, men det er ikke lov å sprøyte før i stadiet 40 og det er for seint for å få effekt mot soppen.

Rust Sist høst etablerte det seg gulrust på høsthveten. Hvis denne klarer å over­ vintre, er det større risiko for tidlig gulrustspredning. Ellers kommer vanligvis rustsoppene fra våre naboland, som sporer spredd med vind. Gulrust er en sykdom som kan spre seg epidemisk og som kan gi stort avlingstap, så det er viktig å følge med på smittesituasjonen og sprøyte ved første funn i området.

Elatus Era er det sterkeste midlet mot rust, men midlene som inneholder ­strobiluriner (Comet Pro, Amistar, ­Delaro) virker også godt forebyggende.

Mjøldogg Noen sorter er veldig mottakelige for mjøldogg og de har behov for beskyttelse hvis det er smitte til stede. Da kan man med fordel blande oppi Talius som er et spesialmiddel mot mjøldogg.

Fusarium-artene kan angripe ­bladverket, men gjør størst skade ved angrep i akset, fordi de kan ­produsere mykotoksiner. Det viktigste tiltaket mot fusarium er å redusere smittenivået med reint såkorn, jordarbeiding og vekstskifte. Hvis det er fuktig når kornet blomstrer, hjelper det noe (30 – 50 prosent) mot mykotoksinet DON å sprøyte med midler som inneholder ­prothiokonazol; Proline, Siltra Xpro, Delaro, Aviator Xpro, Elatus Era, i full dose under blomstring. Det hjelper ikke mot de mer giftige soppgiftene T2 og HT2.

SAMVIRKE

#04 2021

31

SVIN

På Ingris-­ toppen med nytt smågrisfôr KLØFTA: SPF-gris i fjøset, 30 års ­erfaring som svineprodusent og landets fremste ­fôrutviklere i ryggen ser ut til å være en strålende ­kombinasjon. Smågrisene hos Håvard Ringnes har en daglig tilvekst på 657 gram og en ­fôreffektivitet på 1,5 fôrenheter per kilo tilvekst.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

ERFAREN SVINEPRODUSENT: Håvard Ringnes har vært svineprodusent i 30 år og er blant landets aller dyktigste smågrisprodusenter.

V

årsola byr på sommer­ temperaturer. Håvard Ringnes kjenner at det rister i våronnfoten den aprildagen Samvirke er på besøk, men siden yr.no viser at kong vinter ikke er overbevist om at han skal forlate scenen riktig enda, må Mirakel-såkornet ligge på låven en liten stund til. Gården til Håvard er på 150 dekar, men ut av den har han skapt seg en ­heltidsarbeidsplass som svinebonde. De siste sju åra har navnet hans vært en gjenganger på ­toppen av Ingris-statistikken.

- Da jeg starta opp for tretti år siden hadde jeg tjue purker på den gamle låven og vi var skikkelig fornøyde hvis hver purke avvente tjue griser i året. Nå har jeg 150 purker i sju ukers puljedrift og avvenner nesten 30 smågris per purke.

Ingen skal komme og si at landbruket ikke er effektivt. Den avlsmessige fram­

32

SAMVIRKE

#04 2021

gangen har vært ganske vanvittig i min karriere, oppsummerer bonden.

God helse lønner seg Fram til 2013 var Håvard Ringnes ­satellitt i en purkering. I 2013 bestemte han seg for å legge om til SPF-gris og ta over purkene selv. Han bygde et nytt 700 kvadratmeter stort bygg til ­purker og rekrutteringspurker, mens han ­sanerte det opprinnelige fjøset etter alle SPF-kunstens regler. I det opprinnelige fjøset har han nå 100 FS30 binger hvor smågrisene tilbringer hele perioden fra fødsel til salg. SPF-avlsdyr var det ikke mulig å oppdrive på Østlandet på den tida Håvard startet opp, så de ble innkjøpt fra Trøndelag. Siden det ikke er særlig aktuelt å kjøpe avlsdyr fra Trønde­ lag på jevnlig basis, bestemte Håvard seg for å stå for rekruttering av purker selv.

Mordyrene var 50 prosent landsvin og 50

prosent yorkshire, og svineprodusenten bedriver sikksakk-kryssing for å bevare den riktige rasekombinasjonen.

- Jeg er veldig fornøyd med å ha lagt om til SPF og tror det forklarer mye av det gode resultatet mitt. Jeg har verken diare eller ødemsjuke i besetningen.

Smågrisene oppnår samme salgsvekt på én uke kortere tid etter at jeg la om til SPF, sier bonden. Baksiden av ­medaljen er at han ikke lenger kan ta imot besøk i grisehuset. Folk utenfor kohorten må nøye seg med å se på bilder av det som foregår innenfor fjøsets fire ­vegger. I ­fjøset får bare Håvard, familien, ­avløseren og veterinæren komme inn.

- Jeg har også helt slutta å besøke andre svineprodusenter i fjøset. Før hadde vi fagmøter i hverandres fjøs, men det har vi slutta helt med nå. Det er litt dumt, men føles samtidig veldig trygt å ha så god kontroll på smittesituasjonen.

Stoler på Felleskjøpet Ringnes har alltid brukt Felleskjøpet som kraftfôrleverandør. Purkene får Format Laktasjon fra to uker før grising til avvenning. Han vet mange kolleger har hatt god erfaring med Format Fødsel rundt grising, men Håvard liker å gjøre ting enkelt, så han vil ikke endre på noe som fungerer. Smågrisene får Format Melkestart og smågristorv i smågris­ hjørnet i dieperioden. Etter avvenning får de Format Kvikk 1 etter appetitt.

Fram til Kvikk 1 ble lansert, brukte han Format Kvikk 160.

- Det er ingen av konkurrentene som kan konkurrere med ­Felleskjøpet Fôrutvikling når det gjelder ­kompetanse og ressurser. Jeg stoler på at de er i eliteklassen og hele tiden gjør forbedringer tilpasset dagens genetikk.

Så lenge jeg oppnår gode resultater i

Fra Ingris-statistikken

Antall solgte griser:

4588 Daglig tilvekst:

Fôrenheter per kilo tilvekst:

Kilo kraftfôr per kilo tilvekst:

Døde:

Vekt ved innsett, kilo:

Vekt ved salg, kilo:

Diare:

1,5

657 g 10,9

1,3

0,1 %

32,2 0

SAMVIRKE

#04 2021

33

SVIN

fjøset, trenger ikke jeg å vite alt om kraftfôrets sammensetning. Nå som Felleskjøpet har utviklet et nytt smågris­ fôr, føler ikke jeg at jeg må sette meg inn i alt hva endringene består i. Jeg stoler på at fôrutviklerne vet hva grisen trenger og at de utvikler et kraftfôr som er godt for både grisen og lommeboka mi. Jeg synes det er en grei arbeidsfordeling at ­fôrutviklerne utvikler det beste fôret og at jeg kan konsentrere meg om den daglige drifta i fjøset, sier bonden.

Minst like bra Det første innsettet etter at han tok i bruk Format Kvikk 1 ble tilveksten enda bedre enn vanlig, men de to neste inn­ settene har vært omtrent som tidligere.

- Når man driver biologisk ­produksjon, går det litt opp og ned, men det nye kraftfôret ser iallefall ut til å være minst like bra som det forrige, sier bonden. ­Ingris-tallene fra 2020 viser at grisene hans hadde en daglig til­ vekst på 657 gram fra avvenning til salg og at fôr­effektiviteten ligger på 1,50

f­ ôrenheter per kilo tilvekst. Det førte til sølvplass blant smågrisprodusentene på Ingris-statistikken, eller «første ­taperplass», som den erfarne smågris­ produsenten kaller det.

Selvpiskende bønder På spørsmål om det er viktig for bonden at kraftfôret har høy norskandel, må bonden tenke seg litt om.

- Den norske grisen er en av de største avtakerne av norsk fôrkorn. Vi ­bruker noe importerte råvarer, men jeg synes det grenser til selvpisking det vi i land­ bruksnæringa driver med. Hvor ofte hører vi fiskeoppdrettere bekymre seg over oppdrettslaksens diett? Det er veldig bra at det forskes på ­alternative fôrmidler, men jeg har ikke dårlig samvittighet for de importerte råvarene mine griser spiser. Grisene mine trenger bare 1,3 kilo kraftfôr for å legge på seg en kilo, det er ekstremt effektiv u ­ tnytting av kraftfôret, som i all hovedsak er norsk, oppsummerer bonden.

Fordeler med Format smågrisfôr • Det er tydelig skille mellom kraftfôr til frisk smågris og smågris med helseutfordringer.

Dette gjør det enklere å velge riktig kraftfôr for din besetning.

• Økt lysinnivå for å møte behovet til dagens smågris. Gir høyere tilvekst og lavere fôrforbruk.

• Alle smågrisfôr tilsettes melkesyrebakterier for bedre tarmhelse.

• Antioksidanter er viktig for å sikre kraftfôrets ­næringsverdi under lagring og beskytte ­grisens celler mot å bli skadet av frie radikaler. Nå styrker vi kraftfôret med to ulike antioksidanter.

• Smaksstoffer og råvarer ­tilpasset smågris.

«Det er ingen av konkurrentene som kan konkurrere med F ­ elleskjøpet Fôrutvikling når det gjelder ­kompetanse og ressurser.»

Håvard Ringnes Grisebonde

34

SAMVIRKE

#04 2021

EGNE PURKER: Håvard Ringnes er fornøyd med å ha gått fra å være satellitt i purkering til å ha egne purker.

REKRUTTERINGSSTRATEGI: Håvard Ringnes mener han kunne greid seg med en mindre ­traktor på sine 150 mål, men mener det er lettere å få med neste generasjon hvis man henger litt med i den teknologiske utviklingen.

«Den norske grisen er en av de største ­avtakerne av norsk fôrkorn.»

Håvard Ringnes Grisebonde

Nytt slaktegrisfôr for bedre fôrutnyttelse og tilvekst!

Format Vekst 130 gir en sprek start for slaktegrisen!

Nyhet!

Et høyt innhold av protein med høy fordøyelighet gir deg bedre fôrutnyttelse og bedre økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2021

35

MELKEPRODUKSJON

GRUNNLAGET: – Grovfôret legger grunnlaget for resultatene vi skaper i fjøset, fastslår Kristin og Gunnar Waagen.

– Kyrne er våre viktigste ansatte­ TINGVOLL: Hos Tingvollost tar bøndene nye grep for å dyrke enda bedre grovfôr til sine ­viktigste ansatte. De skal tross alt levere melk til verdens beste ost.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

et skapte furore i mat­ verdenen da Kraftkar fra ­Tingvollost ble kåret til verdens beste ost i 2016.

Ikke nok med det. Kraftkar ble også kåret til «mesternes mester» gjennom tidene. Sånt kommer ikke av seg selv. «For å lage verdens beste ost, må man ha verdens beste melk», står det på ysteriveggen på Saghaug gård. Og det begynner ute på jordet.

Kyrne er viktigst – Uten forkleinelse for de andre som arbeider her, så er kyrne våre ­viktigste ansatte. Hele grunnlaget for oste­produksjonen legges i fjøset.

Og grovfôret vi høster er viktig for ­resultatene vi får til i fjøset, sier Gunnar

36

SAMVIRKE

#04 2021

ANSATTE: Melkekyrne er de viktigste ansatte hos Tingvollost.

«Uten forkleinelse for de andre som arbeider her, så er kyrne våre viktigste ansatte.»

Gunnar Waagen Tingvollost

Waagen. Mens kona Solvor er daglig leder i ysteriet og dattera Kristin har hovedansvaret i fjøset, styrer Gunnar ute på enga. Årets grep Grasdyrking er krevende på Nordmøre.

Mye nedbør i kombinasjon med delvis bæresvak myrjord gjør det utfordrende å få gjort arbeidet til rett tid. Det blir ikke enklere når 700 dekar med eget og leid areal, er fordelt på 74 ulike skifter som varierer fra 1,5 til 29 dekar.

– Vi er opptatt av å være på parti med meitemarken og vi prioriterer å ha nok grovfôr. Da får vi ikke alltid høstet på det ideelle tidspunktet i forhold til ­grasveksten og været. Det blir noen kompromisser. Det tror jeg mange ­opplever, sier Gunnar Waagen.

Denne sesongen tar gårdbrukerne ­imidlertid flere grep for å gjøre grovfôr­ produksjonen enda bedre.

• Allerede i fjor begynte de å spre husdyrgjødsla med slangespreder og bruken utvides i år. Det har vært en revolusjon i forhold til kapasitet og kjøreskader.

• De har investert i ny John Deere 6120M med trinnløs girkasse, ­fronthydraulikk og autostyring. Traktoren blir en krumtapp i høstesystemet.

• Med ny og sterkere traktor tar de i bruk nye Kverneland front- og sidemonterte slåmaskiner. Økt ­arbeidsbredde og større kjørehastighet

øker slåkapasiteten kraftig, og det blir enklere å treffe riktig høstetidspunkt.

• Sammen med en Kverneland-rive og den to år gamle John Deere C441R kombipressa er høstelinja nå komplett.

• Det neste på ønskelista er en Kverne­ land Geospread, for å tildele mineral­ gjødsla mer presist.

Egne frøblandinger Men ingen ting er mer avgjørende for grovfôrkvaliteten enn ei eng med riktig botanisk sammensetning i god vekst.

Gjenlegg, vedlikehold og oppfølging av enga står derfor øverst på arbeidslista.

– Vi varierer frøblanding ut fra jords­ monn, tidlighet og egne erfaringer med hvert skifte. Utgangspunktet er som ­regel en standard blanding fra Felles­ kjøpet med hovedvekt på timotei og ti prosent raigras. Vi har rødkløver, ­hvitkløver og alsikekløver på lager, slik at vi nesten aldri kjører ren standard­ blanding, men skreddersyr frøsammen­ setningen til det vi mener er riktig for skiftet, forteller Gunnar.

Lovpriser Einböcken På grunn av hjorteplagene sår de helst gjenlegg på våren, for å sikre at ­plantene har noe rotsystem når høsten ­kommer. Generelle ­overvintringsskader og mye ødeleggelser etter hjorten, gjør det nødvendig å foreta en god del ­reparasjonssåing i enga. Til det bruker de en Einböck-harv med såfrøaggregat som de knapt kan få fullrost nok.

– Det er en direktesåmaskin jeg ­lovpriser mer enn noe annet. Vi bruker den på rundt 200 mål i året til gjenlegg og ­reparasjonssåing. I eksisterende eng bruker vi stort sett flerårig raigras, og skulle nok sådd i enda mer enn vi rekker, sier Gunnar.

I fjor hadde han et par gjenlegg han ikke fikk sådd før langt utpå sommeren.

– Der har vi laget et artig forsøk, ved at vi slo og presset det ene i rundballer, mens vi lot det andre ligge uslått. På det siste har hjorten beitet jevnt. Da får vi se virkning av beitingen og vi kan vurdere om dette er en måte å holde hjorten unna andre skifter, sier Gunnar.

Fjerner flaskehals i høstinga Også en verdensmester kan bli bedre.

De mange grepene som tas denne ­sesongen, er en del av det kontinuerlige forbedringsarbeidet hos Tingvollost.

– Vi har hele tiden fokus på kjempe­ mange ting som vi prøver å bli bedre på. I tillegg til større ting som maskin­ investeringer, handler det om detaljer, detaljer og detaljer, sier Kristin.

– Detaljene gjør det bare mer i­ nteressant.

I år blir det en gedigen forbedring i ­høstinga. Slåmaskinkapasiteten har vært en flaskehals med liten slåmaskin og svak traktor, sier Gunnar.

Uten stengelknekker I år pensjonerer melkeprodusentene den gamle Kverneland-slåmaskinen som har gått hele 31 000 dekar. Den nye

SAMVIRKE

#04 2021

37

MELKEPRODUKSJON

KVALITET: Alt grovfôr sjekkes før bruk. Det beste går til melkekyrne, mens det øvrige går til sinkyrne og oksene i herreavdelingen.

ekvipasjen består av en frontmontert Kverneland 2832 F og en sidemontert Kverneland 2832 M. Maks slåbredde blir over seks meter. Denne gangen har de valgt slåmaskiner uten stengelknekker, som reduserer kraftbehovet på traktoren og øker kapasiteten ytterligere. Gunnar står for slåinga, en svoger kjører riva og superdrengen Vegard tar seg av pressinga.

– Vi bytter ikke arbeidsoppgaver, for vi skal være råflinke på det vi holder på med, sier Gunnar. De er avhengig av å rake, men aksepterer heller at det ligger igjen litt gras enn å få med uønskede partikler, for de er veldig redd for å få sporer i mjølka. Da er det greit at en og samme person tar seg av oppgaven.

Bedre gjødsling Waagen er imponert over hvor ­anvendelig og effektivt slangespreder­ utstyret er. De har to bufferlagre i bygda, og kan nå bruke slangespredeutstyret på minst 80 prosent av arealene de ­disponerer. Mens de før kjørte i ni dager med gjødselvogn for å få ut møkka på våren og etter førsteslått, går arbeidet nå på mindre enn tre dager. De sparer dekk og diesel, driver mer ­trafikksikkert og berger meitemarken. Vanligvis ­tilsetter de kalkslurry fra Hustadmarmor i ­møkka, men jordprøvene viser at det ikke er aktuelt i år.

Mineralgjødsla som brukes er Full­ gjødsel 25-2-6 og Opti-NS 27-0-0 (4S). ­Gjødslinga skreddersys etter jordprøver, forventa avling, nedbør og lokalkunnskap etter en vurdering ved hver gjødsling.

38

SAMVIRKE

#04 2021

– Men her har vi et forbedrings­potensial.

Målet er å få ut gjødsla minst en uke tidligere enn vi pleier. Vi ser at det er et stort potensial i å ta i bruk en spreder med seksjonskontroll i kombinasjon med autostyringen, og har et ønske om å investere i ny gjødselspreder, sier de.

På listen over årets ­forbedringspunkter står også spyling av drensgrøfter og innkjøp av egen propellomrører, en sju meters Duun med hydraulisk sving, som de tidligere har leid inn.

To slåtter Lokalklimaet gjør at våronna kan være to-tre uker senere på Saghaug enn nærmere Tingvoll sentrum. L ­ ikevel er familien Waagen ofte like tidlig ­ferdig med førsteslåtten som bøndene på ­Tingvoll. Det forteller sitt om den ­eksplosjonsartede veksten de må ­forholde seg til.

Og med en årsnedbør på 1200-1300 mm har de få dager til disposisjon.

– Vi praktiserer to slåtter. Førsteslåtten tas normalt 15.-20. juni og andreslåtten er rundt 20. august. Andreslåtten er blitt stadig tidligere, men i år har vi bestemt oss for å vente litt med andreslåtten. Når vi tar den for tidlig, får vi litt for mye gjenvekst, og den er vi ikke ­interessert i å bruke. Da er det bedre å sikre et større grovfôrvolum. Det er heller ikke så ­aktuelt å beite gjenveksten fordi ­forholdene her lett fører til at tråkking ødelegger enga. Hovedgraset vårt er timotei, og hvis vi slår tre slåtter, vil det ikke være mye timotei igjen, forklarer Gunnar.

24 grovfôrkvaliteter Kristin og Gunnar er svært opptatt av at melkekyrne skal ha det beste fôret og at fôrrasjonen ikke skal variere for mye.

Prestasjonen hos de vel 60 årskyrne ligger på 11 000 kg EKM i året og dyra behandles som toppidrettsutøvere som skal levere kvalitetsmjølk til ysteriet.

– Vi lagrer rundballene på tolv ­forskjellige plasser ut fra skifter og status for enga. I tillegg fordeles ballene etter første- og andreslått. Vi har dermed 24 forskjellige grovfôrkvaliteter, ­forteller de. På hver plass med mjølkekufôr tas det en samleanalyse av fôret, og disse analysene danner grunnlag for ­kombinasjonen med kraftfôr.

Melkeprodusentene sørger for jevn ­kvalitet ved alltid å hente fôr fra ulike plasser, men er også opptatt av ikke å servere akkurat samme blanding hele tiden.

– Tanken vår er at dersom kyrne får fôr med litt varierende smak, så eter de mer enn om det alltid smaker likt.

Men v ­ ariasjonene er små, for ellers vil vi kjenne det på ostesmaken, sier de.

Bare toppfôr til melkekyrne Kvaliteten på fôret sjekkes nøye før bruk.

Anses det for dårlig til mjølkekyrne, går rundballene til sinkyrne eller herre­ avdelingen – de rundt 70 oksene som til enhver tid er under oppfôring i det ­gamle fjøset. Bøndene er opptatt av at kyrne skal ha ren tallerken, og fôrbrettet blir kostet rent to ganger daglig. Restene gis til kvigene på andre siden av fôrbrettet.

Kyrne får også gardens egen krydder­

blanding. Melkeprodusentene har to-tre jordstykker som ikke er pløyd på 25 år. Der vokser det forskjellige bregner, marikåpe, villbringebær og mange andre arter. I stedet for å dra til helsekost­ butikken, har de tro på å gi kyrne et par rundballer i uka med slikt urteholdig fôr.

Fôringen skjer med en TKS Easyfeed med reservoar til to rundballer. Fôrvogna går i takskinner langs fôrbrettet og kjøres minst 18 ganger i døgnet, og ofte hyppigere. I fôrsentralen er det plass til å legge rundballer fra ulike lagre og dagens grovfôrmiks bestemmes av den som legger ballene opp i reservoaret.

– Dette systemet er vi kjempefornøyd med, sier bøndene.

God hjelp fra maskinselgeren Redskapsparken på Saghaug vitner om et langvarig og trofast forhold til Felles­ kjøpet. Mye av grunnen er at de har stor tillit til den lokale maskinselgeren.

– Han kjenner oss godt og er en person

vi stoler på. Han vet hva vi vektlegger og hvilke behov vi har. Han vet også at vi ikke er interessert i unødig mas fra selgeren, men at vi mener alvor når vi først spør ham til råds. Vi er ikke så gode på hva de forskjellige modellene heter, men vi er sabla opptatt av at utstyret skal ta vare på meitemarken, sier Gunnar, og understreker blant annet at de har sørget for skikkelig hjulutrustning på kombi­ pressa.

den nye traktoren er utstyrt med. ­Autostyring med riktig sporbredde blir viktig både til gjødsling og slåing.

SÅMASKIN:– Jeg får nesten ikke fullrost denne maskinen, sier Gunnar Waagen, som bruker Einböck-harva med såaggregat til gjenlegg og reparasjon av eng.

Kritiske maskinkjøpere Kristin legger til at de slett ikke er ukritiske maskinkjøpere.

– Jeg er egentlig en nerd på at ting skal være riktig. Før det siste ­traktorkjøpet leste jeg alt av tester av traktorer i den størrelsen vi var på jakt etter, og vi ­hadde John Deere-modellen på prøve i fjor høst, sier hun.

Bøndene får opplæring av salgskonsulent Tommy Bøe i John Deeres autostyrings­ system og de andre verktøyene som

«Tanken vår er at dersom kyrne får fôr med litt varierende smak, så eter de mer enn om det alltid smaker likt. Men ­variasjonene er små, for ellers vil vi kjenne det på ostesmaken.»

Taklet pandemien Kontroll på eget salg og samarbeid med Tine er ­viktige forutsetninger for at Tingvollost har lykkes.

Tingvollost ble etablert i 2003 og har vært en kjempesuksess. ­Virksomheten har vokst, og i 2019 ble ysteriet, som er bygd i forlengelsen av fjøset på Saghaug, utvidet. Her lages det nå rundt 32 tonn ost i året, utelukkende basert på mjølk fra gården. Det innebærer at rundt 320 tonn mjølk går til ysting.

I tillegg har bøndene i år en kvote på 287 tonn hos Tine.

Kontroll på salget Eierne har hele tiden vært klokkeklare på at de skal ha full ­kontroll på salget selv. All ost selges direkte til kjøperne. For å sikre distribusjon av produktene, inngikk Tingvollost som den første lokalmatprodusenten en egen distribusjons­avtale med Tine. Kontrollen med salg og distribusjon viste seg å være en styrke da koronapandemien snudde opp ned på markedet.

– Hoteller, restauranter og ­Hurtigruten, som har vært vår største kunde, u ­ tgjorde til sammen om lag halvparten av salget før koronaen. Halve ­omsetningsgrunnlaget vårt ble dermed lagt brakk over natta, sier Kristin ­Waagen.

– Hva gjør en da?

– Sier ja til kunder som har stått på venteliste. Vi har

hatt et godt forhold til og en stor ordrereserve hos ­dagligvarehandelen. Siden vi selv har kontroll med salget, er vi fleksible og har kunnet hive oss rundt, sier Gunnar Waagen.

15 årsverk Bortsett fra Kristin, som hovedsakelig driver gjennom eget enkeltperson­foretak, er alle som jobber i ysteriet og på ­garden ansatt i Tingvollost, som leier ut arbeidskraft til gården. ­Bedriften sysselsetter nå godt om lag 30 ­personer fordelt på ca. 15 årsverk. Hvert år besøker 4000-5000 personer gården og gårdsbutikken.

Viktig mottaksplikt Kristin og Gunnar understreker at TINEs mottaksplikt på melk har stor verdi for virksomheten. Det gir stor fleksibilitet i produksjonen. Begge er opptatt av at Tingvollost ikke klarer å være gode alene, men er avhengig av at også andre lokalmatprodusenter lykkes og et landbruk basert på samvirke. Så har de da også begge arbeidet i samvirke. Gunnar som markeds­ sjef i Nordmøre og Romsdal Felleskjøp og Kristin som rådgiver i Tine. Hun har også tegnet fjøset på Saghaug.

SAMVIRKE

#04 2021

39

GROVFÔRDYRKING

Einböcken ­reduserer tidsklemma VOSS: Torbjørn Amundsen sår grasfrø med Einböck både når han har jordbearbeida ­tradisjonelt, etter brakking og når enga er tynn og må repareres.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

T

all fra Grovfôr2020 viser at avlingsnivået er den viktigste faktoren når grovfôrkostnaden skal regnes ut. For mange vil det lønne seg å legge om engene oftere enn de gjør i dag, men siden mye grovfôr dyrkes på enger og bakker hvor det ikke er mulig å pløye, kan reparasjonssåing være et godt ­alternativ. Som vestlandsbønder flest har Torbjørn Amundsen en del skifter som er både bratte, små og steinrike. Siden det på disse jordene er krevende med tradisjonell jordarbeiding med rotorharv eller plog, ønsket saue- og ammeku­ produsenten seg en maskin som kan brukes til både direktesåing og til såing etter tradisjonell jordarbeiding.

Nabosamarbeid Valget falt på Einböck med seks ­meters arbeidsbredde. Maskinen kjøpte han sammen med tre andre ­gårdbrukere i Granvin. Etter at Torbjørn og ­kompanjongene tok i bruk sin maskin og var fornøyde med den, har flere i bygda fulgt etter.

- Jeg tror ikke det er mange dekar i denne grenda som blir sådd med noe annet enn Einböck nå, sier Amundsen.

REDUSERER TIDSKLEMMA: Torbjørn Amundsen bruker Einböcken til såing av grasfrø både etter at han har pløyd og etter brakking om høsten eller våren. Han bruker den også til reparasjonssåing av nedtråkka beiter.

40

SAMVIRKE

#04 2021

BEST PÅ SMÅ FRØ: Maskinen kan fås med ­mekanisk eller elektrisk vifte. Amundsen har ­elektrisk vifte, noe som fungerer fint til små ­grasfrø. – En gang skulle jeg så bladfaks, hvor frøene er avlange, spisse og store. Da tetta det seg i slangene. Løsningen ble å justere såmengden til det halve og heller kjøre to ganger, forteller bonden.

«Engene på m ­ yrjord er nærmest evig­varende.»

Torbjørn Amundsen Vestlandsbonde Glad i plogen Torbjørn Amundsen er av den opp­ fatning at de beste gjenleggene kommer etter bruk av plog eller rotorharv, men så er det jo slik at det beste ikke alltid er et realistisk alternativ. I den travleste tida er arbeidstimer en knapp ressurs og Torbjørn mener da at det beste ikke bør bli det godes verste fiende.

- Jeg mener tradisjonell jordarbeiding er best der det går, men noe er bedre enn ingenting og direktesåing etter brakking er mye bedre enn ingenting. Gårdene blir stadig større, men våren er ikke blitt lenger, så hvis man kan direkteså deler av det som skal legges om, blir tids­ klemma om våren litt mindre stressende, sier Amundsen pragmatisk.

Gjennomsnittsskiftet finnes ikke Han legger om skiftene hvert femtesjette år, men påpeker at gjennom­ snittsskiftet egentlig ikke finnes.

- Engene på myrjord er nærmest ­evigvarende. De jordene som ligger nærmest gården drives mest intensivt, mens leiejord lenger unna gården snus sjeldnere. På de bratteste jordene med mest stein er det voldsomt tidkrevende å drive tradisjonell jordarbeiding, så der brakker vi om høsten når avlingene begynner å avta, så direktesår vi med Einböck våren etter. På denne typen ­jorder med mye stein er det vanligvis ikke så mye kjøreskader uansett, så der får vi mindre igjen for å bruke plogen, forteller Amundsen.

Viktig å tromle Han synes Einböcken fungerer svært bra etter både tradisjonell jordarbeiding med rotorharv eller plog og til direktesåing etter brakking om høsten.

- Med seks meters arbeidsbredde har denne såmaskinen en voldsom ­kapasitet sammenliknet med Underhaugen med 2,5 meters arbeidsbredde som vi hadde før. Jeg har ingen skifter som er større enn 30 dekar, så alle skiftene mine kan sås i løpet av en time med denne ­maskinen. Etter tradisjonell jord­ arbeiding sår jeg først og tromler etterpå.

Tromlinga er viktig for å oppnå jord­ kontakt, forteller bonden.

Regimet er litt annerledes når han ­direktesår etter brakking om høsten.

- Da kjører jeg over med maskinen to-tre ganger før jeg sår. På de første rundene stiller jeg inn tindene litt ­aggressivt, slik at jeg får bort daudgraset.

Haugene med daudgras kjører jeg bort med steinsvans. På tredje eller fjerde runden sår jeg grasfrøene og deretter tromler jeg, forteller gårdbrukeren.

- Å brakke om høsten og så med Einböck om våren er en forholdsvis lett måte å få ny eng på. Det er en brøkdel av arbeidet, men kan gi overraskende godt resultat.

Han mener Einböcken kan være god å ha for bønder som er utsatt for isbrann.

- Mine arealer er ikke så utsatt for isbrann, men jeg har sett eksempler hvor omtrent alt areal på en gård går ut på grunn av isbrann samtidig. I slike ­situasjoner har du ikke sjans til å jord­ arbeide alt på tradisjonell måte før du sår. Jeg vil tro såing etter isbrann vil være omtrent som å så etter brakking og at det vil gå veldig bra.

- Jeg synes det er krevende å lykkes med direktesåing i eksisterende eng. Det er vanskelig å få god nok jordkontakt. Skal man lykkes, er det i allefall raigras som gjelder, timoteien har jeg sett lite til, de gangene jeg har forsøkt, oppsummerer bonden.

Han reparasjonssår hvis han har sprøyta mot vassarve eller høymole og derfor har store svarte partier på jordet. Han ­reparasjonssår også hvis det har vært dårlig overvintring på enkelte skifter.

- Men da sår jeg bare ettårig raigras og legger om året etter. Jeg kan også reparasjonsså litt på beitene om våren, hvis de viser seg å bli skrinne etter tøff nedtråkking om høsten. Da velger jeg gjerne flerårig raigras. Er jeg heldig overvintrer den, sier Amundsen.

Vurderer tre slåtter Tradisjonelt sett har bøndene i Granvin tatt to slåtter, men klimaendringene gjør at det kan være aktuelt å ta tre.

- Vekstsesongen er blitt veldig lang om høsten. Jeg kunne fått til en tredjeslått første uka i september, men da kan det jo bli vanskelig å tørke graset. Jeg er også usikker på hvordan et mer ­intensivt slåtteregime vil påvirke neste års eng.

Spesielt timoteien liker ikke så godt ­intensiv drift. Jeg må nok bare prøve meg fram, for ikke en gang rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving kan gi meg klare anbefalinger, avslutter bonden.

Spire surfôr Amundsen har prøvd diverse ­frøblandinger opp gjennom åra, men vender vanligvis tilbake til Spire surfôr/ beite Normal. Når han reparasjonssår, sverger han til raigras.

SAMVIRKE

#04 2021

41

GROVFÔRDYRKING

Vellykket ­reparasjonssåing med Einböck Reparasjonssåing med Einböck er et godt ­alternativ på grasmarker som ikke kan pløyes, har Arne Manger erfart.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Einböck Pneumaticstar • Einböck Pneumaticstar er en optimal luftdrevet såmaskin for såing av grasfrø, supplerings­ såing i eng og til såing av dekkvekster. Såmaskinen ­leveres med STI Styringsboks som standard.

• Basismaskinen er Pneumaticstar ugrasharv, med påmontert Pneumaticstar såkasse for grasfrø. De 6-rekkers harvesek­ sjonene, er utstyrt med 8/490 tinder som bearbeider jordoverflaten og skaper gode forhold for spiring av de utlagte frøene.

• Maskinen leveres i bredder fra 3-15 meter.

E

n annen som har god erfaring med reparasjonssåing med ­Einböck er melkeprodusent Arne Manger. Han kjøpte en luftdrevet Einböck-maskin allerede i 2012. Basismaskinen er en ugrasharv med påmontert såkasse for grasfrø. Seks-rekkers harveseksjoner bearbeider jordoverflaten og skaper gode forhold for spiring av de utlagte frøene. Maskinen viste seg å være en god investering for Manger, som ønsket å få flere fôrenheter ut av grovfôrarealene på melkebruket fem mil nordvest for Bergen.

- Når du driver myrjord i ustabilt klima med grunne grøfter og lite jord på steinbakkene, er det lite aktuelt å pløye. Under disse omstendighetene var reparasjonssåing et godt alternativ for å øke grasavlingene, forteller Manger. Han sprøyta på gjenveksten etter andreslått for å ta ut høymole og soleie. Ved hjelp av såmaskinen og en gammel tre tonns traktor med tvillinghjul, direktesådde han med to kilo grasfrø per dekar så fort det var lagelig om våren. Etterpå spredde han møkk.

- Jeg prøvde meg med både timotei og raigras, men timoteien så jeg lite til, så jeg konkluderte med at en blanding bestående av 50 prosent ettårig raigras og 50 prosent flerårig raigras fungerte best. Særlig på andreslåtten fikk vi god uttelling på raigraset, sier Manger. Han påpeker at raigraset modner tidligere

42

SAMVIRKE

#04 2021

enn mange av de andre artene i enga, slik at det ble en avveining mellom de ulike grasartene når det kom til slåtte­ tidspunkt.

- Raigraset kunne konkurrere nesten litt for godt mot annet gras jeg gjerne ville ha, men økt avlingsnivå totalt gjorde at regnestykket gikk i pluss, forteller bonden. Han hadde så gode erfaringer med reparasjonssåing at han ­reparasjonssådde hvert år.

- Hvor lønnsomt dette er, avhenger blant annet av frøkostnaden. Da jeg ­etablerte denne praksisen var frøkostnaden halvparten av hva den er i dag, sier bonden. Han brukte også såmaskinen til å direkteså et felt han brakka på høsten uten å harve.

- Om våren kjørte jeg over to ganger uten såing, før jeg sådde og deretter tromla. Det fungerte fint, oppsummerer han.

Ti kilometer i timen Mangers Einböck-maskin har seks meters arbeidsbredde og fire seksjoner.

Faren hans var svært skeptisk til om en så stor maskin kunne fungere på et vestlandsbruk, men denne skepsisen måtte han raskt bite i seg. Selv på små og trange stykker fungerte den svært godt.

- Det er en lett og brei maskin med enorm kapasitet. Siden den har fire seksjoner, følger den overraskende godt i terrenget. Maskinen drar vekk ­daudgras og sørger for luft til plante­ røttene, så grønnfargen kom fort etter at jeg hadde kjørt maskinen over enga.

Det er ­imidlertid viktig å komme opp i en viss hastighet for at det skal fungere bra. Min erfaring er at du bør kjøre i ca. ti kilometer i timen, slik at du får nok vibrasjoner på tindene til at daudgraset går igjennom. Blir hastigheten for lav, drar du med deg alt daudgraset. Det er lite attraktivt med store hauger ­daudgras på vendeteigen som du må kjøre bort manuelt. Det er også mye bedre for mikrolivet at dette blir liggende jevnt fordelt på enga, oppsummerer gård­ brukeren.

ULIKE VILKÅR: Arne Manger har flytta fra Vestlandet til fjellbygda Lesja. På den nye gården har han funnet ut at det mer lønnsomt å pløye opp og så nytt hvert fjerde år enn å reparasjonsså.

Foto: Privat

Forlot Vestlandet Etter noen år som vestlandsbonde tok Arne Manger med seg familien og flyttet til fjellbygda Lesja i Innlandet. Siden han hadde så god erfaring med reparasjons­ såing på Vestlandet, prøvde han samme opplegg på Lesja. Han fant imidlertid ganske raskt ut at opplegget ikke passet like godt på den nye gården.

- Her på Lesja er det mye mindre stein, samtidig som at raigraset ikke over­ lever vinteren. Om det lønner seg å ­reparasjonsså eller etablere ny eng, avhenger av mange faktorer, men siden jeg har så lite stein og raigraset uansett ikke overlever vinteren, har jeg funnet ut at det er mer lønnsomt for meg å pløye opp og så nytt hvert fjerde år. Enhver bonde må se på sitt regnestykke og sine forutsetninger, for ingen gård er lik, sier Manger.

Riktig innstilling Arne Manger sier det krever litt erfaring å velge riktig innstillinger på maskinen.

- Det er seks tinderekker og frøet ­kommer ut mellom tredje og fjerde ­rekke. Frøet blir blåst ut i en vifte­ form midt i harven. Man justerer ikke ­sådybden direkte, men man justerer aggressiviteten til harven, altså hvor mye man roter i jorda etter at frøet har ­kommet ned på bakken, forteller melkeprodusenten. Det er fem trinn på harven, og Arne Manger bruker ­tredje nivå ved reparasjonssåing i ny eng ­(to-tre år), fjerde nivå ved reparasjons­ såing i gammel eng/beite og første nivå ved etablering av ny eng. Han savner å kunne så korn i gjenlegg med maskinen, men har funnet en løsning.

- Jeg sår korn med gjødselspreder, ­harver over en gang med innstilt på fjerde nivå, tromler, sår grasfrø med Einböcken innstilt på første nivå, før jeg avslutter med tromling. Jeg er ikke helt fornøyd med avling og tilslag på dekkvekster enda, men jeg får bare ­fortsette å prøve meg fram. Kanskje kan resultatene forbedres ved hjelp av ­vanning, avslutter grovfôrdyrkeren.

Ny frøblanding-Spire Resåing Spesialblandingen er beregnet på tynn eng eller eng med over­ vintringsskader og gir avling i såingsåret.

Blandingen består av flerårig og wester­ woldsk raigras, samt rødkløver. Dette er arter som gir avling i såingsåret. Det westerwoldske raigraset hever tørrstoff­ innholdet. Flerårig raigras har begrenset overvintringsevne, men overvintringa fra gjenlegg til førsteårseng går bra mange steder. Spire Resåing i­nneholder 50 prosent Figgjo flerårig raigras, 20 prosent Trygve flerårig raigras, 20 prosent Pollanum westerwoldsk raigras, fem prosent Betty rødkløver og fem prosent Gandalf rødkløver.

NY BLANDING: Produktsjef for såvarer, Jon Atle Repstad, er glad for å kunne presentere en frøblanding spesielt utviklet for reparasjonssåing.

SAMVIRKE

#04 2021

43

NY I STYRET

Fra ansatt til styremedlem SUNNFJORD: Melkeprodusent Grim Erik­ ­Gillestad har i mange år vært engasjert ansatt i Felleskjøpet. Nå bytter han hatt og går inn i ­konsernstyret som eiertillitsvalgt.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Foto: Håvard Simonsen

NYTT STYREMEDLEM

Navn: Grim Erik Gillestad Alder: 42 Sivilstatus: Gift med Trine Lise Sagmo fra Nordland. Tre barn på 13, 11 og 7 år.

Bosted: Bygland i Sunnfjord, Vestland Produksjon: Samdrift med 500 tonn kvote, hvor Grim Erik står for 70 prosent av arbeidet. Dyrker gras og beiter på ca. 600 dekar.

20 vinterfôra sauer.

Utdanning: Agronom fra Mo ­videregående skole. Årsstudium i landbruksøkonomi fra Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Arbeidserfaring utenom gårdsdrift: Ti år som produsent­ rådgiver i Tine. Ti år som ­fagkonsulent på kraftfôr og ­plantekultur i Felleskjøpet.

44

SAMVIRKE

#04 2021

S

å seint som til nyttår 2020 var Grim Erik Gillestad ansatt som fagkonsulent på kraftfôr og plantekultur i Felleskjøpet.

Han farta Vestlandet rundt, over mangt et fjell og gjennom mang en tunnel, for å selge kraftfôr, gjødsel og ensileringsmidler. En dag bestemte han seg imidlertid for at nok fikk være nok. Samdrifta med 500 tonn kvote, tre barn og tillitsverv både i politikken og ­organisasjonslivet var mer enn nok for å fylle døgnets 24 timer, fant han ut. Jobben som fagkonsulent ble sagt opp og Grim Erik tok fatt på jobben som heltidsbonde.

- Jeg hadde det veldig kjekt i Felles­ kjøpet med mange dyktige og hyggelige kolleger. Ikke minst har det vært et ­privilegium å få jobbe så tett på vest­ landsbøndene. Jeg vet hvor skoen trykker og hvordan hverdagen arter seg på fjøsgulvet rundt om i fylket her, sier Gillestad.

Tilfreds som heltidsbonde Selv om Grim Erik stortrivdes som fagkonsulent i Felleskjøpet, har han ikke angret en dag på at han ble heltidsbonde.

- Kona mi sier at jobb i Felleskjøpet er mer en livsstil enn en vanlig jobb, sier Grim Erik. Diverse kraftfôrkriser har dratt han ut fra både 17.mai-tog, påskemiddager og nyttårsfester. Han har forlatt egne gjøremål for å stille opp hos en bonde som trengte akutt hjelp klokka halv to om natta. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har kjørt med egen henger til kunder når ­kraftfôrsiloen er tom, dyra står og rauter og den ­planlagte transporten er blitt forhindret av en eller annen grunn.

- Når akutte situasjoner oppstår, må du bare løse dem. Du kan ikke vente på at noen andre skal gjøre det for deg.

Kunden må få hjelp, uansett hvilken dag det er, for dyra trenger mat, sier Grim Erik. Kanskje ikke rart at han ble nominert til Årets ansatt blant over 2000

ENTUSIASTISK: Konsernstyrets ferskeste styremedlem, Grim Erik Gillestad (42), kjenner Felleskjøpet Agri godt. I tillegg til å være lojal kunde har han i ti år vært fagkonsulent på kraftfôr og plantekultur, en jobb som har gitt han særs god innsikt i vestlandsbondens kår og utfordringer.

kolleger i Felleskjøpet. Det er heller ikke rart at familien er glad for at han nå er blitt heltidsbonde og dermed tilbringer mer tid hjemme på gården.

- Jeg er veldig sosial og liker folk, men jeg har ikke vært ensom ett sekund etter at jeg ble heltidsbonde. Noen arbeids­ dager treffer jeg ingen andre, men jeg trives godt i mitt eget og dyras selskap.

Jeg kan ikke si jeg savner førti innkomne samtaler om dagen. Det er faktisk helt greit at det bare er utfordringer i mitt eget fjøs som kan få meg til å avbryte en god middag nå, sier melkebonden.

I beina på bestefar Grim Erik er en av dem som alltid har visst at han ville bli bonde. Han har hengt i fjøsdressen på bestefaren så lenge han kan huske. Moren var lærer og faren jobba i bank, men de overtok gården med båsfjøs, fem melkekyr, to kviger og to kalver i 1990.

- Jeg tror nesten de dreiv for at jeg skulle ha en gård å overta. De har lagt ned mye arbeid i å utvikle gården. De har alltid latt meg være med og støttet alle mine små og store bygge- og utviklings­ prosjekter. Denne oppdragelsesstilen prøver jeg å videreføre til mine egne barn, for jeg ser at det har formet meg mye å få så mye tillit og frihet, forteller Gillestad.

Før Gillestad tok over gården full­ førte han agronomutdanning på Mo og årsstudium i landbruksøkonomi på høyskolen i Nord-Trøndelag. I 2006 overtok han hjemgården. Siden den gang er to nabogårder kjøpt opp og Grim Erik har bygget nytt robotfjøs i samdrift med to naboer. Han har dermed allerede gjennomgått den prosessen mange vestlandsbønder har foran seg, nå som løsdriftskravet rykker stadig nærmere.

- Det er en stor utfordring at prisen på råvarene vi produserer nærmest har stått stille, mens alle ­innsatsfaktorer

« Jeg er veldig sosial og liker folk, men jeg har ikke vært ensom ett sekund etter at jeg ble heltidsbonde.»

Grim Erik Gillestad Ny i styret

SAMVIRKE

#04 2021

45

NY I STYRET

« Jeg har klokkertro på samvirke­tankegangen.

Vi bønder må stå sammen og vi må ha kontroll på verdikjeden.»

Grim Erik Gillestad Ny i styret

øker i pris. Dagens unge bønder er veldig ­pressa økonomisk og er nødt til å være veldig kostnadsbevisste når de skal investere. Det er ikke bærekraftig at bønder enten må ta seg masse jobb utenom eller ha et minimalt personlig forbruk for å kunne betale regningene sine. Bønder flest må telle på knappene og være svært økonomisk bevisste for å få det til å gå rundt, så vi kan ikke ta det for gitt at de velger Felleskjøpet. Vi må ha det beste tilbudet. Det handler ikke bare om pris, men om service, leveringssikkerhet, kredittløsninger og hvordan en leverandør løser problemer når de oppstår.

Fikk ikke samvirke med morsmelka Etter tjue år som rådgiver, først i Tine og så i Felleskjøpet, har Grim Erik snakket med hundrevis av bønder. Han merker at samvirkelojaliteten ikke nødvendigvis er en selvfølge for dagens unge bønder.

Heller ikke Gillestad fikk samvirke­ lojaliteten inn med morsmelka. Før han tok over, ble traktor og redskap handla hos A-K maskiner i bygda. Kraftfôret ble kjøpt hos den lojale mølla. At han ble ihuga samvirkemann, har kommet gradvis.

- Jeg har klokkertro på samvirke­ tankegangen. Vi bønder må stå sammen og vi må ha kontroll på verdikjeden. Vi må kunne påvirke og være med på å ta viktige avgjørelser. Vi kan ikke gi fra oss denne kontrollen til noen andre, sier gårdbrukeren. Muligheten for å være med å påvirke er hovedårsaken til at han ble tillitsvalgt. Først ble han leder av den lokale kretsen, deretter ble han distriktsrådsleder. På årsmøtet i år tok han steget helt til topps og trådte inn i konsernstyret.

- Da jeg ble valgt som tillitsvalgt på lokalt

46

SAMVIRKE

#04 2021

nivå, sa jeg at jeg ikke ønsket å ha dette vervet hvis jeg ikke ble hørt. Hvis mine medlemmers tanker og ­bekymringer ikke blir tatt på alvor, har jeg mer enn nok av andre ting å drive med. Men jeg har virkelig fått meg en positiv over­ raskelse. Felleskjøpet har et levende medlemsdemokrati og det er veldig kort vei fra grasrota til topps. Selv i ­korona-året har vi som er distriktsråds­ ledere hatt flere regionsvise Teamsmøter med styrelederen. Jeg opplever at både hun og administrasjonen er genuint opptatt av hva medlemmene er opptatt av, sier Gillestad.

Arbeidsfordeling Klokka er bare ni om morgenen når Samvirke snakker med Gillestad, men bondens arbeidsdag har allerede vart lenge. Da han tok siste fjøsrunden klokka elleve i går kveld, så han at ei søye var i ferd med å lamme. Han satte på vekker­klokka halv to, for å sjekke opp. Da han kom i fjøset, var det ene lammet ­kommet. Han tok i mot ett til og gikk og la seg igjen kvart over to. Kvart på seks var det opp igjen for å stelle i ­melkefjøset. Deretter var det å få ungene på skolen. Grim Erik setter stor pris på å være del av et velsmurt f­ amiliemaskineri.

Både kona og ­foreldrene er uvurderlige støttespillere og helt nødvendige for å få hverdagskabalen til å gå opp. Kona Trine Lise jobber for Norec i Førde, og deltar ikke så mye i det daglige fjøs­stellet.

Hadde det ikke vært for at hun tok mye av arbeidet inne og hjemme, kunne imidlertid ikke Grim Erik holdt på som han gjør i dag.

- Moren min hjelper til med leksene, faren min kjører til trening. Trine Lise er tålmodig og forstår at bondetilværelsen er uforutsigbar og at man må holde på til

man er ferdig. Det er gull verdt å ha det slik. De fortjener mye skryt, sier Grim Erik. Han synes selv skryten har vært litt ujevnt fordelt i det siste. Som en av ildsjelene bak bygdas nye idrettshall til 50 millioner kroner, har han fått mye positiv omtale lokalt.

- Skal vi ha levende bygder må barn og unge ha noe å drive med. Det trengs ­sosiale møteplasser som binder ­mennesker sammen. Jeg tror den nye idrettshallen vil være svært viktig for denne bygdas fremtid. Jeg har brukt mange timer på arbeidet med denne hallen, men det hadde ikke gått om ikke Trine Lise og foreldrene mine bidro hjemme. Innsatsen deres er like viktig som min, selv om de ikke kommer på forsida av lokalavisa, sier melkebonden.

Fokus på kjernevirksomhet Det siste året har god drift og fokus på kjernevirksomhet vært Felleskjøpets ­refreng. Den utviklingen er helt i tråd med hva Grim Erik ønsker for konsernet.

- Jeg tror Felleskjøpet skal drive med det Felleskjøpet kan best. Det er fint å utvikle nye markeder, men det bør være innenfor vår kjernekompetanse. Det er eksempelvis naturlig at vi satser på ­hundefôr, for vi er Norges beste på fôr­ utvikling. Det er gledelig å se at vi evner å tjene penger i forbrukermarkedet. Her må vi være tett på, slik at vi utvikler oss i takt med markedet, sier gårdbrukeren.

Han er glad for at økte markedsandeler på korn og kraftfôr er ett av de store satsingsområdene.

- Det er et selvsagt grunnprinsipp for meg at prisen på kraftfôr ut fra fabrikk må være lik uavhengig av hvor i landet man bor. Det kan heller ikke være slik at kraftfôrprisen avhenger av hva slags forhold man har til ­kraftfôrselgeren.

FOKUS PÅ KJERNEVIRKSOMHET: Grim Erik Gillestad er glad for at Felleskjøpet Agri de siste åra har vært helt klare på at bonden er den viktigste kunden og at Felleskjøpet eksisterer for å bidra til bedre økonomi for bonden på kort og lang sikt.

Det er naturlig at store kunder får ­rabatter, men det må være transparente ­årskvantumsrabatter og volumrabatter, mener bonden.

Best service Med lang erfaring som kraftfôrselger på cven, vet Grim Erik en god del om hva som gjør at kunder er fornøyde eller misfornøyde.

- Min erfaring er at det som regel er ­andre ting enn pris som er forklaringen når vi mister kunder. Det kan være rot med kreditt, levering eller kvaliteten.

Når vi først mister en kunde, er nok ­prisen viktigere for å få kunden tilbake enn den var i utgangspunktet. ­Derfor må vi jobbe hardt for å beholde de kundene vi allerede har. Jeg har veldig tro på at hvis servicen, oppfølgingen og kvaliteten er bra, så er prisen mindre viktig. Det betyr likevel ikke at vi ikke må fortsette a­ rbeidet med lavest mulig kraftfôrpris. Nå som gårdsbrukene

blir større og likviditeten er pressa hos mange, er bønder vant til å snu hver eneste stein for å spare kostnader. Det må vi i Felleskjøpet også gjøre. Vi må vite at kraftfôret produseres på mest mulig rasjonell måte og at fabrikkene våre er rustet for framtida.

Visdomsord fra bestemor Grim Erik gleder seg til å bli kjent med de andre styremedlemmene og konsern­ ledelsen. Han har fått mange tilbake­ meldinger fra vestlandsbønder som er glade for å ha fått en ny vestlands­ representant i styret, nå som Wenche Ytterli fra Rauma, takket nei til gjenvalg etter mange år.

- Det er viktig å ha styremedlemmer med forskjellige perspektiver. Jeg vet jo hvilke utfordringer vestlandsbonden sliter med. Samtidig har jeg tro på at det som gagner bøndene på Vestlandet, også er positivt for bønder i resten av landet.

På samme måte ganger det oss vest­

landsbønder om kornbøndene på Øst­ landet får det bedre. Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre, oppsummerer Grim Erik. Når han tar av seg fjøsdressen for å dra på styremøter, har han bestemt seg for å tenke på noe bestemoren alltid sa. «Vetet blir større jo lenger du kjem heimefrå». Ja, hun var ironisk. Det kan være lett å bli revet med av fancy presentasjoner holdt av menn i dress.

Da gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt og avstemme argumentene og kalkylene med både bondevettet og magefølelsen.

- Når viktige avgjørelser skal tas, så er det viktigste kontrollspørsmålet om dette oppfyller Felleskjøpets formåls­ paragraf. Gir dette bedre økonomi for bonden på kort og lang sikt? Er dette bra for bønder på Kløfta, i Sunnfjord, i Levanger og i Karasjok? Jeg er veldig klar over hvem jeg representerer, og jeg gleder meg til oppgaven.

SAMVIRKE

#04 2021

47

LAMMING

Lett lammetåke i toppmoderne fjøs VOSS: Ragnhild Tennebekk Bjørke (31) og Olav Hjetland Bringedal (35) er glad for å ha et rasjonelt og moderne fjøs når 300 vinterfôra søyer skal lamme i løpet av en måned. – Målet er å gi hvert eneste lam den beste starten før de sendes til fjells for å utnytte de norske utmarksressursene, sier sauebøndene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Fakta om Bjørke gård • Ligger på Voss i Vestland fylke • Drives av Ragnhild Tennebekk Bjørke (31) og Olav Hjetland Bringedal(35).

• 300 vinterfôra sauer og melkeproduksjon på 230 tonn kvote, hvorav 172 tonn tilhører gården.

• Grasproduksjon på 400 dekar.

300 dekar beite.

D

et er fullt liv i det snart tre år gamle sauefjøset til Ragnhild Bjørke og Olav ­Hjetland Bringedal den ­dagen ­Samvirke er innom helt i slutten av april. 300 vinterfôra søyer skal lamme i løpet av noen hektiske uker og 390 lam har så langt sett dagens lys.

Utstyrt med gummihansker og glide­ middel står Olav i en fødebinge og bistår ei tvillingsøye som strever med å få ut avkommene. Ny tørr halm ligger klar, men det første lammet vil ikke ut. Etter noen flere runder med glidemiddel og haling og draing er lammet tilslutt ute i verden. Ragnhild er rask med å melke ut den livsviktige råmelka på en tom flaske, som det litt medtatte lammet villig suger i seg.

- Selv om vi har veldig mange dyr, skal hvert eneste ett få den beste starten. Alle må få råmelk ganske umiddelbart. Det er helt essensielt for dyrets videre utvikling og helse. Det er veldig vanskelig om ikke umulig å kompensere for en dårlig start, så i lamminga må man bare gjøre det som må gjøres, sier Ragnhild. Siden paret i tillegg til sauene har en m ­ elkeproduksjon på 230 tonn, har de alltid et lager av råmelk fra kufjøset liggende i fryseren.

Gode på adopsjon Nok ei søye skal lamme. Olav sjekker raskt resultatene fra fostertellinga på

48

SAMVIRKE

#04 2021

telefonen. Siden søya venter bare ett lam, ønsker paret at søya skal adoptere en nyfødt trilling. De er blitt gode på adopsjoner i løpet av de siste åra. Ingen søyer går med mer enn to lam på fjellet, så et lam i hvert trillingkull blir enten adoptert bort eller kopplam. Praksisen ved adopsjoner hos Ragnhild og Olav er å ta et trillinglam, som er vaska i lunka vann og Optima hudvask og deretter dynke lammet i fostervann fra søya.

- Er det hektisk og lammet som skal adopteres er helt nyfødt, rekker vi ikke å vaske det, men må bare legge det inntil.

Vi velger gjerne værlam og aldri svake eller slappe lam til adopsjon. Slike lam blir heller kopplam. Det er best butikk at lammene er slaktemodne rett fra fjell­ beite, så til adopsjoner velger vi livs­ kraftige lam, sier Ragnhild. Hun er nøye med at søyas eget lam får i seg råmelk fra flaske og begynner å suge, før adopsjons­ lammet får tilgang til juret.

Høy dyrevelferd i kopplambingen Selv om Ragnhild og Olav er blitt gode på adopsjoner, blir det alltid noen kopplam.

Disse går i en egen avdeling i den ene enden av fjøset. Her er det rikelig med tørr halm, tette vegger og varmelamper.

En gammel plastdunk for ensilerings­ middel med halm og varmelampe inni, er ettertraktet oppholdssted for de aller minste. I kopplambingen har dyra fri tilgang til kraftfôr av typen Formel Lam,

UNGE, MEN ERFARNE: Før Ragnhild og Olav overtok Ragnhilds familiegård på Voss, bygde Olav landets første fjøs med storbingeløsning på sin egen familiegård i Kvinnherad. Her bygget han opp en sauebesetning på 230 vinterfôra dyr fra grunnen, som paret tok med seg da de flyttet til Voss. Gården i Uskedalen ble solgt til en barndomsvenn som ville bli bonde.

kalvemusli, vann og kalvehøy. Melk får de servert via åtte smokker i veggen og en melkeautomat fra DeLaval. Auto­ maten sørger for at lammene alltid har tilgang til melk som er riktig temperert.

Renhold av maskinen er svært viktig, ellers ordner den alt selv.

- Vi hadde god tilvekst da vi fôra ­kopplammene med bøtte også, men det er selvsagt veldig praktisk når vi driver såpass stort at melkefôringa går mer eller mindre av seg selv og at lammene kan drikke akkurat når de vil. Vi bruker mindre melkepulver etter at vi investerte i automaten, sier Olav.

- Det er viktig å følge med på hvert ­individ i kopplambingen. Skal man lykkes med kopplam, må man følge med at alle drikker som de skal og at de begynner å spise kraftfôr og grovfôr.

Man må hjelpe dem med å forstå melkeautomaten, sier bonden.

« Selv om vi har veldig mange dyr, skal hvert eneste ett få den beste starten.»

Ragnhild Tennebekk Bjørke Sauebonde GOD OVERSIKT: Med storbinger, automatisk utfôring med K2 EasyFeed på skinne i taket og fôrkasser fra Tegle, har Ragnhild og Olav fått et rasjonelt og lettdrevet fjøs. Fjøset har plass til 400 vinterfôra søyer, men paret synes det er fullt nok med 300 søyer.

Norskprodusert melkeerstatning Paret har prøvd de fleste melkepulver­ merkene på markedet, men har konkludert med at Lambert er best.

- Vi får god tilvekst, vi har ikke ­problemer med løse mager, pulveret er lett å blande ut og på toppen av det hele er pulveret norskprodusert. Da er valget lett, konkluderer de to. De har regnet ut at de sitter igjen med ca. 750 kroner i fortjeneste per kopplam. Når lammene veier 15-17 kilo avvennes de fra

SAMVIRKE

#04 2021

49

LAMMING

melkeautomaten. Etter avvenning får de fri tilgang på lammekraftfôr og silo, mens dagene tilbringes ute på beite.

Tidligere leverte Ragnhild og Olav en del lam som sommerlam, men nå leverer de kopplammene i august når prisene er høyest.

Vil redusere lammetallet Ragnhild og Olav har både NKS, hvit spel, farga spel og svartfjes. Siden ingen sauer sendes til fjells med mer enn to lam og bøndene ønsker at flest mulig skal være slaktemodne rett fra fjellbeite, har sauebøndene vært opptatt av å ikke få for høyt lammetall. De kjøper værer fra en lokal værering og velger kategorisk værer som gir lave lammetall. De er også veldig bevisst på hva slags hold søyene er i når de kommer hjem fra beite. Fordi økt energiforsyning fram mot paring kan føre til flushing (at flere egg løsner), er paret opptatt av å unngå brått fôrskifte i overgangen fra beite til innefôring.

- Flushing oppstår lettere hos tynne

søyer. Selv uten kraftfôr, men med godt grovfôr kan tynne søyer oppnå ­flushing-effekt. Siden dette er noe vi ønsker å unngå, må vi sørge for at sauene sankes før beitene blir for skrinne. Vi må også sørge for at vi ikke fôrer mer enn vedlikeholdsbehovet i perioden før par­ ing, sier Olav. Tidligere var Ragnhild og Olav oppe i et lammetall på 2,7 på NKS. Nå er de nede i 2,3 lam i gjennomsnitt.

Siden de andre rasene har noe lavere lammetall, synes de dette er et greit nivå. I framtida vurderer de å la de beste søyene få gå med tre lam, men de ønsker enda litt mer erfaring med dagens drifts­ opplegg før de eventuelt setter i gang. I første omgang må de konsentrere seg om å ta imot resten av lammene. Ragnhild la seg ikke før kvart over fire i natt og Olav stod opp omtrent samtidig.

- Det er sant at lamminga er vårens vakreste eventyr, men som vi alle vet, så er ikke eventyrene vakre hele tida, smiler paret, før de vender tilbake til den viktige jordmorjobben.

FÔRMIKSER: I fôrmikseren blandes rundballer av god og dårlig kvalitet. Før og under lamming blandes også kraftfôr av typen Formel Sau, samt E-vitamin-tilskudd inn i fôrmiksen.

« Det er sant at lamminga er vårens vakreste eventyr, men som vi alle vet, så er ikke eventyrene vakre hele tida.»

Ragnhild Tennebekk Bjørke og Olav Hjetland Bringedal Sauebønder

FIN BARNEHAGE: Kopplammene har fri tilgang på Formel Lam, kalvemusli, tørrhøy og melk. Ragnhild og Olav har regnet ut at de sitter igjen med 750 kroner i fortjeneste på hvert kopplam.

50

SAMVIRKE

#04 2021

ALLTID MELK: Melkeautomaten fra DeLaval sørger for at perfekt temperert melk er tilgjengelig for lammene hele døgnet. Ragnhild og Olav har prøvd ulike melkeerstatninger, men har funnet ut at Lambert er best. Den gir god tilvekst, ingen problemer med diare, er lett å blande ut og er i tillegg ­produsert på norske råvarer.

M

PP O S T NY T

L E D ID

!

ELATUS ERA ™

– en ny æra innen soppbekjempelse ElatusTM Era er det nye heldekkende soppmidlet til kornet ditt. I både hvete og bygg gir ElatusTM Era en langvarig og pålitelig beskyttelse mot alle bladflekksykdommer og rust.

Begynn planleggingen på elatus.syngenta.no

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

Les og følg anbefalingene på etiketten.

Syngenta Nordics A/S Tel: 45 96 87 70 www.syngenta.no

TM

SAU

Romslig, stille og lettvint etter ombygging RINGSAKER: - Sauene har bedre plass og mat hele tida, så det blir mindre jobb og bedre resultat, sier sauebonde Kjell Skutbergsveen (59).

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

ROMSLIG: Kraftfôrautomat og fôringskasser tar lite plass og gir sauene godt rom hos Kjell Skutbergsveen.

52

SAMVIRKE

#04 2021

«Større areal å bevege seg på gir sauen bedre helse.»

Kjell Skutbergsveen Sauebonde

D

et er ingen breking når vi kommer inn i det ­nyombygde fjøset i Åsmarka i slutten av mars, et par uker før lamming, – bare lyden av saueklover på rister og rasling fra kraft­ fôrautomaten.

– Sauene flytta inn på julaften. De har vent seg til at de har mat hele tida, så de forbinder ikke meg med fôring lenger.

I fjor skrek alle så fort jeg tok i døra, forklarer Skutebergsveen. Han bygde om fjøset i fjor høst for å legge til rette for dattera på 25 år, som er interessert i sau. Før dette gikk sauene på slitent strekkmetall i et annet rom. Regnskaps­ føreren har selv travle dager på Lille­ hammer før neste frist, og vil helst ha besøk på kveldstid.

Lyst og trivelig Kveldssol, gode lysarmaturer, hvitmalte tak og lyse veggplater gjør det lyst og trivelig.

– Større areal å bevege seg på gir sauen bedre helse, sier Kjell. Hver andre/ tredje dag fyller han rundballefôr i de to fôrkassene fra Tegle med Avanten.

De ­norske «islandskassene» har to ­forskjellige eteåpninger som man kan velge mellom ved å vippe rundt en bom, avhengig av hvor mye mat det er i ­kassen. De bevegelige fôrhekkene presses innover etter hvert som sauen eter opp, og ei rist oppå fôret ­reduserer fôrspill, som Kjell rensker bort fra plastristene med ei plenrive, når han er innom og ser til sauene.

– Det er bedre å bruke tid på sauene enn på fôringa, sier Kjell. Han har vært med i Åsmarka Samdrift i 15 år, og er vant til automatisering av rutinearbeid fra melkeproduksjonen. Sauene er delt i to grupper, voksne søyer og gimrer hver for seg, og så har Kjell satt inn en kraftfôrautomat fra TKS i hver binge som porsjonerer ut Formel Sau Ekstra.

Sauene har enda ikke lært seg at de kan gå gjennom kraftfôrautomatene, så de rygger ut igjen, foreløpig.

lettgrinder i lamminga. Det er nok den største fordelen med ombygginga. For nå slipper vi å renske drikkekar eller å fly med bøtter. Lettgrindene fester vi enkelt i veggen, sier Kjell og viser enkle fester på vegger og innredning som gir muligheter for 24 lammebokser.

Praktisk med vekt- og handteringsrenne Innerst på bakveggen har Kjell satt opp ei renne med vekt og muligheter til å holde sauene fast. Den bruker han til vaksinering både på høst og vår, når bjeller skal på og av, når dyra skal kjennes over, veies osv. Ellers er melke­ rommet i det gamle kufjøset gjort om til sosialrom med kontorpult, kaffemaskin og skinnsofa fra finn.no. En praktisk vaskeplass for støvler og utstyr på en rist på vei ut av fjøset er også husket på.

Mange gode hjelpere – Jeg diskuterte innredning med saue­ ekspert Anders Konglevoll i Felleskjøpet på Hamar tidlig i fjor. Inge Faresveit på

Imek fulgte opp med mer detaljert plan­ legging av innredning og rister, som jeg har kjøpt fra Felleskjøpet. Kjell skryter også av den meget serviceinnstilte Stig Nordli på Felleskjøpet Lillehammer, som ordna opp i mye småplukk, og av lokale håndverkere med stor yrkes­stolthet; Hallan Bygg AS i Åsmarka, Moelv ­Rørservice AS, Fløtlien Elektro i Moelv og Steinar Sørbøen Landbruksprodukter i Hallingdal, som har levert veggplater i kompakt plast.

– Det skulle vært en tetningslist man kunne lagt bak platene for å unngå fuging, sier Kjell, som også ønsker seg øyeskruer i samme dimensjon som ringene i innredningen i Felleskjøpets sortiment.

Ombygginga til 225 kvadratmeter ­sauefjøs for 140 vinterfôra sau kom i mål under 1,6 millioner kroner, inkludert et 69 kvadratmeter påbygg oppå en ­Mjøs-kjeller, – en ekstra gjødselkjeller som det ble gitt tilskudd til på 80-tallet, da Mjøsa skulle reddes.

FÔRINGSKASSER: Sauene presser fôrhekken innover, og ei rist oppå fôret reduserer fôrspill.

Lett å dele opp – Drikkenipler rundt veggene sikrer at sauene har tilgang på friskt vann hele tiden, også når vi deler opp med

SAMVIRKE

#04 2021

53

PLANTEVERN

Nytt middel mot tørråte

GODE FORSØKSRESULTATER: Zorvec Endavia har god effekt på tørråte på blad. Foto: Anne Kraggerud.

Zorvec Endavia er et nytt ­soppmiddel mot ­tørråte, som lanseres denne ­sesongen. ­Produktet inneholder det aktive stoffet ­oxathiapiprolin, det første i en helt ny gruppe ­virkemekanisme.

Zorvec Endavia inneholder dessuten benthiavalicarb.

Å

rets nyhet, Zorvec ­Endavia, er en flytende OD-­ formulering. Den inne­ holder det nye virkestoffet ­oxathiapiprolin, den første i en helt ny ­virkemekanisme-gruppe, en oksysterol-bindende ­proteinhemmer i soppceller. Oxathiapiprolin er ikke kryssresistent med andre kjemiske ­soppmidler (tørråtemidler). I tillegg inneholder den et annet virkestoff ­bentiavalikarb, fra en ­annen ­virke­mekanisme-gruppe. Det er ­kjærkomment at vi har fått et nytt verktøy med annen kjemi mot tørråte, siden vi til nå har stanget mot taket i sum antall behandlinger i «tørråteår» med nåværende løsninger.

Forebyggende og kurativt Zorvec Endavia har både systemisk og translaminær bevegelse i planta. Den translaminære bevegelsen i behandlede blader gjør at en får en mer ensartet beskyttelse, også på undersiden av ­bladene. Den systemiske transporten bidrar til å beskytte blader som ikke er ferdig utvokst og ny vekst. Produktet har både forebyggende og kurativ effekt.

Gode forsøksresultater Zorvec Endavia har kommet meget godt ut i en rekke europeiske forsøk og scorer blant annet høyt mot ­bladangrep.

Zorvec Endavia har også kommet godt ut i ­norske forsøk ved NIBIO i 2020.

Forsøkene viser tydelig den kurative effekten av de tre siste leddene sprøytet både en og to dager etter smitte, ­sammenliknet med Revus og Ranman Top, som bare har forebyggende effekt.

Tekst: Trond Christen Anstensrud, produktsjef plantevern

Ved ustabilt vær, og hvis man er en dag eller to på etterskudd, kommer de kurative løsningene til sin rett. Zorvec Endavia kom best ut uten synlige blad­ flekker, når det ble sprøytet to dager etter smitting.

Anbefalt dosering Zorvec Endavia skal brukes i dose på 40 milliliter per dekar med en vann­ mengde på 20-40 liter. På grunn av sin translaminære og systemiske bevegelse i plantene anbefales det å bruke ­produktet i den mest intensive vekstperioden fra BBCH 30 (begynnende strekking) og inn i blomstring fram mot knoll­dannelse.

Det ideelle tidspunktet for bruk er forebyggende før synlige symptomer.

Produktet skal ikke brukes mer enn tre ganger på rad. Maks antall sprøytinger med Zorvec er fire ganger per sesong.

Zorvec Endavia oppgis å ha tre-fire dager lengre virkningstid enn ­konkurrerende produkter. Det anbefales derfor å bruke ti-dagers intervall, men ved høyt smittetrykk å bruke et sjudagers inter­ vall. Zorvec er regnfast allerede etter 20 minutter, noe som gir større ­fleksibilitet Behandling

under vanskelige værforhold, og ­reduserer behovet for omsprøyting, ved regn kort tid etter sprøyting.

Zorvec Endavia er plassert i avgiftsklasse 3, har en behandlingsfrist på sju dager og kun det normale tre meters avstands­ krav til vann. Det er heller ingen krav til vegetativ buffersone.

Fordeler ved Zorvec Endavia • Beste effekt på tørråte på blad • Systemisk – beskytter ny vekst • Meget god regnfasthet – ­allerede etter 20 minutter • Tre meter avstandskrav til vann – ingen vegetativ buffersone

Behandlingstid (dager før/ etter smitting) -14

-8

-1

+1

+2

Ubehandlet

414

Ranman Top

0,7

0

0

10

49

Revus

0

0

0,7

13

26

Cymbal + Ranman Top

0,3

0

0,3

3,3

2,7

Proxanil + Ranman Top

0

0,7

0

2,3

5,7

Zorvec Endavia

0,3

0

0

3,3

0

Forsøk med tørråtebekjempelse (Håvard Eikemo , NIBIO 2020). Antall bladflekker per rute (gjennomsnitt av tre gjentak), registrert ni dager etter smitting.

54

SAMVIRKE

#04 2021

TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Jubler over ny avdeling på Brekstad TILLITSVALGT PÅ TRÅDEN

Navn: Andreas O. Ledsaak (43) Bosted: Brekstad, Ørlandet, Trøndelag.

Drift: Økologisk melkekvote på 455 tonn. Dyrker gras på ca 650 dekar og bygg på ca 200 dekar.

Hva slags forhold har du til Felleskjøpet?

I tillegg til å være distriktsrådsleder for region 6, er jeg totalkunde. Jeg kjøper alt kraftfôret og alle ­såvarer hos Felleskjøpet og leverer det økologiske kornet mitt der. Kjøper jeg nye maskiner eller redskap, er det Felleskjøpet jeg handler med.

Hva kan Felleskjøpet gjøre for å bli en enda bedre partner for bonden?

Fortsette å ha fokus på god ­underliggende drift, slik at det kan frigjøres penger som kan brukes til investeringer som ­styrker ­Felleskjøpets posisjon. Det er svært positivt at Felleskjøpet nå i­nvesterer i kraftfôrfabrikker, ­kornanlegg og avdelinger.

I mange år har distriktsrådsleder ­Andreas O. Ledsaak (43) drømt om ny avdeling på ­Brekstad på Ørlandet. Nå går drømmen endelig i oppfyllelse.

Tekst: Camilla Mellemstrand

A

t Felleskjøpet Agri bygger ny avdeling på Brekstad på Fosen er en nyhet melke­ produsent og distriktsråds­ leder i region 6, Andreas O. Ledsaak, har lengtet etter i flere år.

- Dagens butikk er utdatert. Den er fra 1950-tallet, tilpasset en helt annen tid og tilfredsstiller ikke dagens krav til ­arbeidsforhold og HMS. De ansatte må løpe opp og ned på loftet for å hente ­varer og det oppstår lett risikofylte situasjoner ved varelevering og kunde­ trafikk. Uteområdet er ikke tilpassa dagens maskiner og de ansatte må kjøre truck over hovedveien for å komme fra butikken til lageret. Det blir som å arbeide i et fjøs fra 50-tallet, irrasjonelt, tungt og arbeidskrevende. Det er virkelig gledelig at Felleskjøpet oppgraderer.

Det blir en skikkelig opptur både for de ansatte og for bøndene på Ørlandet. Jeg er også sikker på at en oppgradering vil trekke flere kunder til butikken, sier melkeprodusenten, som ser fram til planlagt åpning i slutten av mars 2022.

God timing Gårdbrukeren mener det er god timing å ruste opp nå.

- Vi har lite konkurranse her på ­Brekstad foreløpig. Vi har verken hagesenter eller Biltema, så det er stort potensial i å trekke flere forbrukerkunder til Felles­ kjøpet. Dessuten er det mye kjøpekraft i området. Kampflybasen på Ørlandet har ført til enorme statlige investeringer her og det skaper ringvirkninger for hele

næringslivet. Det er mye penger i omløp, noe også Felleskjøpet kan nyte godt av, sier melkeprodusenten.

Attraktiv arbeidsplass Den nye avdelingen skal ligge i et næringsområde ca. 700 meter fra de to tomtene som utgjør nåværende avdeling.

Den nye avdelingen skal inneholde både butikk, lager, verksted, småmaskin­ verksted og kontorer. Agri Eiendom har gjort et makeskifte med kommunen, slik at Felleskjøpet Agri får den nye tomta og en pengesum, i bytte mot dagens lagertomt. Butikktomta skal etter hvert selges. Ledsaak opplever at kommunen har strukket seg langt for å gjøre det attraktivt for Felleskjøpet å satse.

- En utfordring med kampflyplassen er at det er blitt hard kamp om arbeids­ kraften her. Ett år mista Felleskjøpet tre av tre mekanikere til Forsvaret.

Det er trolig lettere å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft hvis man har moderne fasiliteter og ­viser at ­Felleskjøpet satser i ­området, sier ­Ledsaak. Han forstår at det i forhandlings­prosesser kan være viktig å holde kortene tett til brystet, men han skulle gjerne sett at han som tillitsvalgt ble noe mer involvert i prosessen rundt ny avdeling.

- Ønsker Felleskjøpet å holde ­engasjementet oppe blant tillitsvalgte, er det viktig å involvere oss i viktige ­prosesser, sier gårdbrukeren.

SAMVIRKE

#04 2021

55

STORT OG SMÅTT I FELLESKJØPET

Testanlegg skal gi bedre pelletskvalitet Hvordan bør rørgatene til kraftfôrsiloen utformes?

Hva slags slanger gir minst støv? Er trykktankbil eller slusebil best? Hvilken innblåsingsmetode er mest effektiv? Testanlegg på kraftfôrfabrikkene på Stange og Steinkjer skal gi svar.

TESTANLEGG: Pelletskvalitet handler ikke bare om hva som skjer på kraftfôrfabrikken. Det ­handler også om hvordan pelletsen behandles på sin vei fra fabrikken til fjøset.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Petter Nyeng

D

et hjelper ikke at pellets­ kvaliteten er perfekt ut fra fabrikk, hvis kvaliteten er redusert når kraftfôret ­kommer fram til kua, grisen eller kyllingen.

- Skal våre kraftfôrkunder bli fornøyde må produktkvaliteten være på topp helt til kraftfôret ender i m ­ elkeroboten eller fôringsanlegget. De siste åra har Felles­kjøpet blitt mye mer bevisst på alle ­faktorene som kan påvirke pellets­ kvaliteten etter at kraftfôret har forlatt fabrikken. Ved hjelp av d ­ isse testa­sjonene kan vi systematisere

kunnskap, teste ulikt utstyr, ulike biler og ulike i­ nnblåsingsmetoder. Vi kan også drive opplæring av sjåfører, sier fagsjef for kraftfôrkvalitet, ­Petter Nyeng. Han ­legger til at optimal ­pelletskvalitet krever innsats fra både ­kraftfôrfabrikkene, bøndene, sjåførene og de som utformer og installerer siloer.

Testet ulike metoder En erfaren og engasjert kraftfôrsjåfør, som i mange år har ment at hans egen metode for innblåsing av kraftfôr på silo er bedre enn metoden som står i sjåførenes instruksjoner, fikk bekreftet

sine antakelser på testanlegget. De to innblåsingsmetodene ble testet opp mot hverandre, noe som viste at sjåførens metode ikke bare førte til betydelig mindre støv, det gikk også nesten en halvtime raskere å fylle en 30 tonns silo.

Nå har sjåførene fått nye instrukser og retningslinjer.

- Dette er bare ett eksempel på verdien av testanleggene. Målet er at de vil gi oss svar på flere problemstillinger, slik at produktkvaliteten kan ivaretas på en enda bedre måte i framtida, sier Nyeng.

Felleskjøpet lanserer egne vaskemidler Vaskemidlene skal være et prisgunstig alternativ til eksisterende merkevarer.

Tekst: Camilla Mellemstrand

F

elleskjøpets eiere og ­medlemmer har gitt t­ ydelig uttrykk for at de ønsker at produkter bønder bruker mye av, skal være rimelige og tilgjengelig i store kvantum. F ­ elleskjøpet jobber kontinuerlig med å forbedre og utvikle sortimentet og nå er egen­ produserte, prisgunstige vaskemidler til melkeanlegg og melketanker på plass i butikkhyllene.

- Vi har begynt å ta inn egne m ­ erkevarer fordi vi vil ha litt mer kontroll på prisnivået. Vaskemidler er ikke noe hokus pokus å lage, hvis man vet litt om kjemi. Det er ikke spesielt k ­ omplekse produkter. Basemidlene består av enkle forbindelser som klor og ­kaustisk soda.

Dette er lett tilgjengelige r­ åvarer som er enkle å blande. Det samme gjelder de organiske syrene som ­syremidlene består av, forteller Jan Håvard Kingsrød.

56

SAMVIRKE

#04 2021

Han har i dag ansvar for landbruks­ produkter i Felleskjøpets butikker, men var t­ idligere produktsjef for ­konserveringsmidler og har bred ­erfaring med kjemiske produkter.

Norsk leverandør Kingsrød forteller at Felleskjøpet har fått en norsk leverandør til å ­produsere vaskemidlene etter Felleskjøpets ­spesifikasjoner. Kingsrød er selv melke­ produsent og har prøvd de nye vaske­ midlene i eget fjøs.

- Det har ikke vært noen endringer i bakterietall i den perioden jeg har brukt disse vaskemidlene. Praktiske felttester fra andre gårder og laboratorietester underbygger dette, sier Kingsrød. Han mener de nye vaskemidlene er bonde­ nytte i praksis.

Kan brukes på melketanken Kingsrød forteller at Tine ­tidligere

har hatt en liste over anbefalte ­vaskemidler for melkeanlegg. At Felleskjøpets vaskemidler ikke har dette godkjennings­stempelet, ­skyldes at denne lista ikke lenger ­eksisterer. Ingen vaskemidler har dette ­godkjenningsstempelet lenger.

PRISGUNSTIG ALTERNATIV: Både syremidlene og basemidlene kommer i 25 liters kanner.

Medvind for kjæledyrssatsingen

Bredere sortiment skal trekke flere kunder til butikkene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

STOR SATSING: Kjæledyr er en av fire store satsinger for Felleskjøpet Agri i 2021. Utvidet sortiment skal trekke flere kunder til våre butikker både i Norge og Sverige.

F

elleskjøpet skal bli ledende på kjæledyr og er godt i gang med satsingen. Det er blant annet etablert et felles ­nordisk E-handelslager med bredt sortiment for kjæledyrsfôr- og utstyr i Jønkøping i Sverige. Lageret skal betjene både Dyrekassens og Granngårdens kunder i første omgang.

- Det var stor jubel hos Dyrekassen da de fikk sms fra Postens sporingsapp om at de kunne hente fôr sendt fra lageret i Sverige på nærmeste Spar-butikk sent i april som et ledd i testing av at IT-­ system og logistikk fungerte i den nye løsningen. Dyrekassen vil beholde sitt lager i Norge i en overgangsfase, men så snart hele ­sortimentet er tilgjengelig fra felleslageret, skal lageret i Norge ­avvikles, forteller direktør for detalj­ handel, Trond Fidje.

Bredere sortiment Fidje forteller at sortimentet skal utvides både i Norge og i Sverige, både på fôr, utstyr og tjenester. E-handel kommer først og størst, men sortimentet skal også utvides i butikk.

- Vi er nødt til å ha et bredt sortiment av både fôr og utstyr for å trekke kunder til våre butikker og nettsider. Dette betyr større innslag av andre fôrmerker enn våre egne også i Felleskjøpet-butikkene.

Når kundene først har oppdaget oss, er det vår oppgave å konvertere dem fra utenlandske merker over til våre egne, norskproduserte merkevarer, sier Fidje.

merkevarer. I år starter også produksjon for to eksterne kunder.

Utviklingen i kjæledyrsmarkedet har vært lovende i 2021.

- Salget av utstyr til kjæledyr har økt med 50 prosent, mens fôrsalget har økt med seks prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Brorparten selges fra butikkene, men det er ­solgt 150 prosent mer kjæledyrsfôr fra ­Felleskjøpets nettbutikk så langt i 2021 sammenliknet med samme periode i fjor, forteller Fidje.

Økt produksjon på Vaksdal Ett sentralt mål i kjæledyrsatsingen er å øke fôrproduksjonen i Vaksdal fra dagens 6000 tonn til 9000-10 000 tonn i løpet av de neste årene. På Vaksdal produserer Felleskjøpet i dag kjæledyrsfôr for egne

SAMVIRKE

#04 2021

57

SMÅTT OG STORT I FELLESKJØPET

Kjøttsalg over all forventning Grillpølser er ­bestselgeren i de nye kjøttdiskene hos Felleskjøpet.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

I

slutten av mars fikk Felleskjøpet-butikkene på Hamar, Kløfta, Holstad og Barkåker kjøledisker for salg av ­utvalgte kjøttprodukter fra Nortura. I løpet av de første fem ukene ble det solgt varer for 160 000 kroner, langt over prognosene for pilotprosjektet. Hamar har solgt mest og grillpølser er bestselgeren. Alle de fire butikkene har nå fått ekstra kjøleskap for å kunne etterfylle varer ofte.

- Vi har utelukkende fått gode tilbakemeldinger på dette. Det er først og fremst forbrukerkundene som handler maten, men bøndene er svært fornøyde med tiltaket og har etterspurt dette lenge. Det er moro at sortimentet endrer seg etter sesong og vi håper interessen vedvarer, sier assisterende butikksjef Lars Jøran Dyreng på Hamar.

SELGER BRA: Kundene setter pris på at de kan kjøpe norsk kjøtt hos Felleskjøpet, forteller assisterende butikksjef Lars Jøran Dyreng på ­Felleskjøpet Hamar.

Folket elsker Felleskjøpets kjedereaksjon Felleskjøpets siste reklamefilm ble den soleklart best likte reklamefilmen i april, viser Reklamebørsen.

GODT LIKT: Reklamefilmen er en del ­Felleskjøpets feiring av 125-årsjubileum.

Filmen falt i god jord hos tv-publikummet.

F

elleskjøpets nye reklame­ film, som ble sluppet på tv og på sosiale medier i april, ble månedens soleklart best likte reklamefilm, viser en undersøkelse blant et representativt utvalg av befolkningen. Felleskjøpet opprettholder dermed posisjonen som den kommersielle aktøren med høyest «liking» i Reklamebørsens 15 år lange historie.

58

SAMVIRKE

#04 2021

- Felleskjøpets filmer gjør det alltid godt i reklamebørsen og denne gangen ble det seier foran selveste lotto. Filmen vinner suverent blant både menn og kvinner over 30 år, skriver Reklamebørsen.

Stolt markedssjef Markeds- og ­kommunikasjonsdirektør, Line Hildonen Ramstad, er glad for ­tilbakemeldingen fra seerne.

- Dette er svært gledelige nyheter for

oss og viser at vår nyeste reklamefilm treffer hjertene til folket. Det er alltid utfordrende å skulle kommunisere alt vi i Felleskjøpet tilbyr og hva vi betyr for våre kunder, men dette tyder på at vi har lykkes med nettopp dette. Slike tilbakemeldinger gjør meg stolt på vegne av hele Felleskjøpet, sier Hildonen ­Ramstad.

Finsnitterkunder på FK-skolen Felleskjøpet har solgt hele fem finsnittere i 8000-serien til årets sesong. En måned før slåtten braker løs ble alle disse kundene og teknikere fra deres lokale verksted invitert på heldagskurs.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FØLER SEG IVARETATT: Brødrene Sven Ingar (t.v) og Kristian (t.h) Skilbred går fra rundballepresser til finsnitter denne sesongen. De er glade for at både de selv og deres lokale ­mekaniker, Tor Magne Bø (midten), har fått grundig innføring og opplæring i den avanserte maskinen før sesongen starter.

K

jøper du en høstemaskin til flere millioner kroner, må du vite at du har et kompetent støtteapparat i bakhånd. Det har Felleskjøpets finsnitter­

kunder.

- Våre kunder skal være trygge på at Felleskjøpet ikke lar dem stå alene så fort kontrakten er underskrevet.

Når vi ­selger en toppmoderne fin­ snitter fra John Deere, selger vi vel så mye ­kompetansen vår, som vi selger ­maskinen. Ved å tilby heldagskurs før sesongen starter for både kundene og deres lokale mekanikere, gir vi dem det beste utgangspunktet for å kunne ­utnytte maskinens potensial.

Kundene får også et ansikt på relevante ressurs­personer i Felleskjøpet. Et slikt ­opplæringsprogram skal gjøre kundene trygge på at vi er levende opptatt av at de skal lykkes med grashøstinga si og at vi

er der for dem når de trenger assistanse, sier kategorisjef Bård Svarstad.

Opplæring skaper trygghet Blant dem som setter pris på opplærings­ programmet, er Asbjørn Holdshus fra Eidsvoll.

- Det er egentlig ikke så nøye for meg hvilken farge det er på snitteren, men det er utrolig viktig å vite at jeg blir ivaretatt som kunde og får den hjelpen jeg trenger. Siden vi har både traktorer og tresker fra Felleskjøpet, vet vi at de stiller opp når det trengs og at de har den nødvendige kompetansen. Det er helt supert å få en grundig innføring før ­sesongen, sier Holdshus, som har med seg både far og bror på heldagskurset.

- Det er mye å lære, så det er fint at alle som skal kjøre snitteren får samme opplæring.

Tillitsskapende Også brødrene Kristian og Sven ­Ingar Skilbred fra Skien er glad for at ­Felleskjøpet tar opplæring og service på alvor. Brødrene sier gode relasjoner til selger Atle Gaustad og mekaniker Tor Magne Bø er hovedårsaken til at de får stadig flere maskiner fra Felleskjøpet.

- De stiller opp seint og tidlig, hverdag og helg. Det er veldig reale folk, som er opptatt av mer enn å få solgt raskest mulig. De trekker inn ekspertise når det er nødvendig og vi hadde to-tre møter med produktsjef Bård Svarstad før vi kjøpte finsnitteren. At de tar oss så på alvor gjennom hele prosessen, både før og etter at vi har kjøpt maskinen, skaper tillit, sier brødrene.

SAMVIRKE

#04 2021

59

HEST

Har gjort ridehester til levebrød ASKER: For sju år siden sa Vegard Brekke opp jobben som salgssjef for å satse på hesteopp­ drett på fulltid. Med 15 føllinger i året, er han blant Norges største oppdrettere av ridehester.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

OPPDRETTER: Vegard Brekke på Stutteri B i Heggedal i Asker har gjort oppdrett av ridehester til levebrød.

V

årens vakreste eventyr er i gang på Stutteri B i Heggedal i Asker kommune den maidagen Samvirke er på besøk hos en av Felleskjøpets store hestekunder. I den ene luftegården spretter et sju dager gammelt føll rundt moren sin. I en annen luftegård går en hoppe som ser ut som fødsel kan sette i gang når som helst. Etter mange år med hest som hobby og utgiftspost, er opp­ dretter Vegard Brekke nå storfornøyd med å ha gjort hobbyen sin til levebrød.

Importerer sæd Vegard og kona Henriette møttes i ryttermiljøet og deler lidenskapen for hest og hesteavl. De tre barna deres har arvet foreldrenes interesse, og er også ivrige ryttere. At familien kjøpte seg gård handlet i utgangspunktet om at de trengte plass til sine egne hester, men nå er hesteoppdrett blitt Vegards jobb og hovedinntektskilde og gården blitt arbeidsplass.

- Skal du bli en virkelig god ­rytter, trenger du en god hest, men det ­genetiske materialet her i Norge var ikke det beste. Vi ønsket oss de beste hestene og fant ut at vi like gjerne kunne lage dem selv, forteller Vegard. Han kaller seg hestebonde og mener han har svært mye til felles med bønder som driver med storfe.

- Det handler om avl, fôring og stell, men som hesteoppdretter kan jeg bli ganske misunnelig på hvor mye genetisk informasjon som er tilgjengelig på en avlsokse sammenlignet med en hingst.

Hesteavlen befinner seg i en steinalder­ røys sammenliknet med storfeavlen, sier oppdretteren. Han har verken tilgang på kjønnsseparert semin eller systematiske helseopplysninger om hingsten. Han eier selv et par kåra avlshingster som han bruker både i eget oppdrett og som han selger bedekninger av, men han kjøper også sæd fra utlandet.

- Skal jeg avle på en hingst drar jeg som regel og ser hingsten med egne øyne. Hos hesten er eksteriør og bruksegenskaper det viktigste, men jeg skulle gjerne hatt

60

SAMVIRKE

#04 2021

«Hos hesten er eksteriør og bruksegenskaper det viktigste, men jeg skulle gjerne hatt tilgang på systematiske helseegenskaper også.»

Vegard Brekke Hesteoppdretter

tilgang på systematiske helseegenskaper også, sier oppdretteren.

Selger ferdig innridde hester Vegard har solgt føll både til utlandet og i Norge. Selv om det alltid er stor stas i miljøet å få eksportert en hest, vil Vegard aller helst at de beste a­ vkommene skal kjøpes av gode norske ryttere.

Noen ganger selger han et avkom før det er født, men de fleste blir solgt som ­unghester eller ferdig innridde hester.

- Jeg ønsker å få et føll på de beste ung­ hoppene mine før jeg selger dem videre.

Hoppene som ikke allerede er solgt setter jeg føll på som treåringer. Etter at de har fått ett føll, selger jeg dem ferdig innridd som fireåringer. De totale kostnadene for å produsere en fire år gammel hest kommer på minst 200 000 kroner, så det er et ganske kostbart landbruksprodukt jeg selger, sier oppdretteren.

Vil ha norsk fôr Med 50-60 hester på gården ­totalt, er Vegard Brekke glad for å ha en ­kompetent, seriøs og norsk ­fôrleverandør som Felleskjøpet i ryggen.

Brekke driver nå så stort at han nylig fant det hensiktsmessig å investere i en silo med kapasitet på seks kubikkmeter. Han bruker Felleskjøpets Champion Oppdrett både til hoppene og unghestene sine og regner med å fylle siloen fem-seks ganger i året. For Stutteri B er det viktig å fronte det norske, og norsk fôr er en viktig del av dette. Brekke mener det er en viss snobbefaktor i ryttermiljøet og at enkelte fremstiller det som mer ­eksklusivt å bruke importert kraftfôr.

- Med mindre man synes det er en fordel at kraftfôret er dyrere, er det ingen grunn til å bruke utenlandsk kraftfôr.

Bruker man norsk kraftfôr slipper man ikke bare toll, man får også et produkt som er basert på norske ressurser og som er spesialtilpasset det norske grovfôret.

I og med at mineralinnholdet i grovfôret varierer fra år til år, er det norske kraftfôret spesialtilpasset årets grovfôr.

Det føles betryggende for meg som kunde, sier Brekke. Champion Oppdrett

gir full dekning av alle næringsstoffer, vitaminer og mineraler gitt at dyra får i seg anbefalt mengde, men siden det er vanskelig å kontrollere inntaket for hvert dyr når de går i flokk, har hestene på Stutteri B tilgang til saltstein og VMblokk i luftegårdene. For å forsikre seg om at avlshoppene får i seg nok væske, får de i tillegg til kraftfôr og grovfôr også ­lusernepellets, betfiber, havsalt og soyaolje oppløst i vann.

Bidrar til kulturlandskap Selv om Brekke er opptatt av riktig kraftfôr, er han aller mest opptatt av grovfôr, siden dette utgjør brorparten av hestenes rasjon. Alle hestene har fri tilgang på høyensilasje, som han kjøper i firkantballer fra Halden. Han forpakter 120 dekar lokalt, hvor hestene beiter fra mai til oktober og har nylig takket ja til en forespørsel fra kommunen om å la hestene beite på et område som ellers er truet av gjengroing.

- Også hester bidrar til kulturlandskapet og utnytter de norske beiteressursene.

Hesten har en naturlig plass i norsk landbruk og jeg er glad for at Felles­ kjøpets fôringskompetanse også kommer oss hesteeiere til gode. Jeg ønsker meg imidlertid at vi hesteoppdrettere blir anerkjent som en fullverdig del av norsk landbruk i framtida. I dag får vi verken tilskudd, landbrukskreditt eller land­ brukslån. Det hadde vært enklere å lykkes hvis jeg hadde blitt anerkjent som bonde, sier oppdretteren.

VERDSETTER NORSK FÔR: Vegard Brekke kjøper så mye kraftfôr at han nylig har gått til innkjøp av silo med kapasitet på seks kubikk­ meter. Siloen skal fylles med Champion Oppdrett fem-seks ganger i året.

«Det hadde vært enklere å lykkes hvis jeg hadde blitt aner­ kjent som bonde» Vegard Brekke Hesteoppdretter

SNERTEN TRAKTOR: Vegard Brekke synes ikke det er grunn til å ha større traktor enn nødvendig.

Han er veldig fornøyd med sin John Deere 5038 E.

SAMVIRKE

#04 2021

61

BEITING

Stabil mjølke­ produksjon i beitesesongen

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, Fagsjef Drøv

For å opprettholde stabil mjølkeproduksjon gjennom sommerhalvåret er det viktig å gjøre tiltak i løpet av beitesesongen. Tilstrekkelig mengde ­beiteareal og grastilvekst er avgjørende for at kyrne skal kunne opprett­ holde høgt fôropptak og høg mjølkeproduksjon. Om fôropptaket på ­beitet blir redusert utover i sesongen er det avgjørende å tilpasse ­innefôringa til et redusert beitetilbud.

62

SAMVIRKE

#04 2021

Elite, Formel Premium eller Formel ProFet. Formel ProFet er spesialtilpasset besetninger som har problemer med å opprettholde fettinnholdet i mjølka ved beiteslipp.

Kraftfôr med redusert PBV-verdi Til svært gode beiter med høgt protein­

Figur 1: Beitenøkkelen viser oversikt over kraftfôrslag tilpasset ulikt ytelsesnivå og proteininnhold tilpasset kvaliteten på beitet. I en overgangsperiode bør en legge opp til å bruke et kraftfôr som gir ­mindre vombelastning for å redusere faren for ytelsesnedgang ved beiteslipp (ProFet, Elite og Premium).

Forventet kg dagsavdrått

Figur 1

50

Ugjødsla beite/utmark

Elite 90

Premium 80 Middels til godt beite

ProFet (+fett-%)

25

Favør 90

30

Elite 80

35

ProFet (+fett-%)

Premium 70

40

Premium 90

45

Favør 80

Velg rett kraftfôrslag med Formel beitenøkkel I tillegg til å endre på kraftfôrmengde bør en også endre kraftfôrslag i beite­ sesongen. Kraftfôrslag bør velges ut ifra protein- og energiinnhold i beitegraset samt forventa dagsavdrått. For å gjøre

denne oppgaven enklere har vi utformet en beitenøkkel som vist i Figur 1. Har du lav til middels avdrått vil Formel Favør, Formel Basis eller Formel Linnea være tilstrekkelig om kyrne får tildelt kraftfôr i mindre porsjoner ( to-tre kilo/ tildeling). Ved avdrått høgere enn 8 000 kilo EKM anbefaler vi å bruke Formel

Elite 70

B

eitetilveksten vil stagnere noe etter de første a­ vbeitingene og en vil kunne behøve et større beiteareal per ku.

For å o ­ pprettholde et godt beitetilbud gjennom sommeren vil en trenge to til fem dekar per ku avhengig av beitetilvekst og ønsket opptak av beitegras. For å optimere beiteopptaket vil et størst mulig beiteareal per ku gi det beste resultatet med tanke på fôropptak på beite og et minst mulig behov for tilleggsfôring. Skal en greie seg med et moderat beiteareal er det vesentlig at det både pusses og gjødsles ­regelmessig.

I beiteperioden vil det være aktuelt å tilføre en kilo nitrogen per dekar per uke fordelt utover sesongen på firefem overgjødslinger. Overgjødsling bør helst skje i form av nitrogengjødsel da husdyrgjødsel gir redusert smakelighet på graset. Beitepussing bør praktiseres så fort kyrne begynner å sette igjen beitegras for å hindre at beitekvaliteten forringes.

Svært godt beite

Kvalitet beitegraset

innhold anbefaler vi å bruke en 90-­blanding. Dette skyldes at det høge proteininnholdet i graset gjør det ­nødvendig å redusere PBV-verdien i kraftfôret. Ved middels beitekvalitet ­anbefaler vi å bruke er 80-blanding, og ved ugjødsla beiter/­utmarksbeiter ­anbefaler vi våre proteinrike 70-­blandinger. Selv med et tilpasset kraftfôrslag og kraftfôrmengde er det normalt at fettinnholdet i mjølka er lågere i beitesesongen. Dette skyldes redusert fiberandel i fôrrasjonen som gir endra gjæringsmønster og fettsyre­ produksjon i vomma. Låg fiberandel gir også en løsere gjødselkonsistens som kan bidra til lågere opptak av mineraler i tykktarm. Det anbefales derfor å tildele Pluss mineraltilskudd til alle mjølkekyr i beiteperioden samt å sørge for at alle dyr har tilgang til Pluss Grå saltslikkestein.

Fettinnhold i mjølk produsert på beitegras For å kunne opprettholde fettinnholdet i mjølk på beite er det nødvendig å tilpasse tilleggsfôringa. Dette gjelder valg av både grovfôr, kraftfôr og f­ ôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr, da dette gir økt drøvtygging og ­vomstabilitet.

Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF

(>500 g/kg TS) i surfôret. Det er meget viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å ­opprettholde god smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed et lavt opptak av fiber. Ved bruk av fullfôrblander vil tilsetting av Ensil Fullfôr redusere faren for varmgang og redusert smakelighet. Kraftfôr­tildeling bør skje ofte og i små mengder og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr.

Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre ­forholda til de fiber­nedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil ­inneholder

bufferstoffer som reduserer pH-­ svingningene i vomma og ­stabiliserer vommiljøet. Ved varig utfordring med løs avføring vil det være gunstig å bytte til et kraftfôr med økt fiberinnhold. Formel Fiber Elite inneholder mer fordøyelig og ufordøyelig fiber enn vanlig kraft­ fôr, og vil kunne gi bedre vommiljø og dermed økt fettprosent. FK Betefôr kan også brukes som et supplement til vanlig kraftfôr for å øke opptaket av fordøyelig fiber.

Figur 2: Øk beitearealet etter førsteslåtten for å opprettholde beitetilbudet.

Figur 2

Positiv virkning på fettprosent 1. Fordøyelig fiber  Eddiksyre 2. Metta fett  Fettsyrer til juret 3. Fettmobilisering  Fettsyrer til juret 4. Sukker fremfor stivelse i fôrrasjonen  Smørsyre Negativ virkning på fettprosent 1. For mye umetta fett i rasjonen  Redusert mikrobeaktivitet 2. Mye stivelse og sukker  Låg pH 3. Lite fiber  Låg pH 4. Mye AAT i kraftfôret  Uttynningseffekt

SAMVIRKE

#04 2021

63

FJØRFE

Tekst: Line Hasselberg Sørensen, fagsjef Fjørfe

Klare for koksidiostatikafri kalkunproduksjon Hvorfor brukes koksidiostatika til kalkun?

Koksidier er encellede parasitter som finnes naturlig i kalkunenes miljø. Parasittene kan forårsake alvorlig tarmsykdom, ikke bare hos kalkun, men de fleste husdyr. ­Koksidier kan føre til en sykdom kalt koksidiose. I tillegg kan ­koksidier lage skader i tarmen som gjør at bakterier lett får fotfeste.

En bakterie som naturlig finnes i kyllingtarmen er Clostridium perfringens. Denne bakterien kan blomstre opp i tarmvev skadet av koksidier. Da kan ­sykdommen nekrotiserende enteritt oppstå.

Ved sykdomsutbrudd blir kalkunene behandlet med anti­ biotika.

I store deler av verden brukes ­derfor koksidiostatika for å forebygge sykdom, bevare god dyrevelferd og forhindre bruk av terapeutisk antibiotika.

64

SAMVIRKE

#04 2021

Norsk kalkunproduksjon skal være koksidiostatikafri innen 2022 og Felleskjøpet har kraftfôret klart. Utallige feltforsøk gjennomført av ­dyktige og modige kalkunprodusenter, viser at koksidiostatikafri produksjon er fullt mulig, men krever litt mer arbeid og noe lenger framfôringstid.

S

elv om bruk av koksidiostatika i dyrefôr ikke er påvist å føre til resistens hos bakterier av ­betydning for oss mennesker, kan det lett dras feilkoblinger og føre til frykt hos forbrukerne. Næringen har derfor bestemt at k ­ alkunproduksjonen i Norge skal være koksidiostatikafri innen 2022. Så langt er det ikke mange kalkunprodusenter som har våget seg på bruk av koksidiostatikafritt kalkun­ fôr. Det skal de heller ikke klandres for.

For at vi skal lykkes med dette, må hele næringen stå sammen.

Felles mål Å fjerne koksidiostatika fra fôret er ikke gjort i en håndvending, men ­arbeidet med narasinfri ­kyllingproduksjon

har vist at det er mulig å gjøre slike ­endringer. Det krever ­imidlertid nitidig arbeid fra produsentene, ­fôrleverandørene, slakteriene og resten av næringa. Vi må jobbe sammen, høste erfaringer og jobbe mot et felles mål: Kalkunene skal få koksidiostatikafritt fôr, uten at det går på bekostning av dyrenes helse og velferd, eller gir økning i antibiotikaforbruk.

Småskalaforsøk på Hedmarken Da det ble bestemt at framtidas kalkun­ fôr skal være uten koksidiostatika kastet Felleskjøpet Fôrutvikling og F ­ elleskjøpet Agri seg rundt og opprettet en midler­ tidig forsøksvirksomhet hos en dyktig kalkunprodusent på Hedmarken. En rekke binger ble satt opp, forsøks­

fôr ble nøye sammensatt etter ulike ­teorier, og et mindre antall kalkuner ble fôret ­manuelt i binger. Stor kudos til ­produsenter som stiller opp på noe slikt. Det er svært arbeidskrevende å fôre og veie disse dyrene manuelt i månedsvis. Det ble ikke med bare dette ene forsøket. Det ble en rekke med nye bingeforsøk. Vi ville være helt sikre før et koksidiostatikafritt fôr skulle testes i storskala. Syv bingeforsøk, og en rekke koksidieanalyser fra strøet senere, var vi klare for å teste ut koksidiostatikafritt fôr til kalkunhøner i et helt hus. Det gikk bra, dyrene var friske og trivdes godt.

Kanskje vokste de en smule saktere, men denne gang var hovedfokuset dyrenes helse og velferd.

Titalls feltforsøk Vi trengte mer kunnskap og ­erfaring og flere produsenter stilte opp og testet koksidiostatikafritt kalkunfôr. ­Siden den gang har vi gjort flere titalls felt­ forsøk, samlet et stort ­datamateriale, og høstet erfaring på hvordan både man­ agement og fôrresepter bør være. Fôret skal sørge for en best mulig t­ armflora

hos kalkunene, slik at dyrene kan håndtere press fra både ­koksidier og bakterier. Ikke minst har produsentene erfart at koksidiostatikafri kalkun­ produksjon krever fullt fokus. Vi var bekymret for en økning i antibiotika­ behandling hos kalkuner som har fått ­koksidiostatikafritt fôr, men denne bekymringen har vi ikke fått under­ bygget i forsøkene, snarere tvert imot.

God vask og desinfeksjon av hus, optimal temperatur og luftfuktighet, riktig fôringsstrategi og nøyaktig ­oppfølging av flokkene er viktige brikker som må på plass for å lykkes. Vi har også sett viktigheten av kvalitet i alle trinn i ­produksjonen. Det svakeste ledd blir kanskje enda svakere ved koksidiosta­ tikafri fôring. Etter alle forsøkene har vi samlet så mye erfaring at vi har kunnet lage klare anbefalinger for hvordan hus skal styres og dyr skal røktes. Dette er samlet i en veileder til våre produsenter.

I tillegg har vi selvsagt et koksidiosta­ tikafritt fôrsortiment og fôringsstrategi som er nøye gjennomtestet. Til slutt en stor takk til våre koksfrie feltverter som står på og er banebrytere for en

Velferd

Tilvekst

Bærekraft

Miljø

Økonomi Robusthet

ny ­produksjon vi ikke visste om ville fungere. Dere har bevist at dette kan fungere.

Hva er koksidiostatika?

Koksidiostatikaen, monensin, brukes i fôr til kalkuner i Norge for å forebygge koksidiose. Den er av naturlig opprinnelse, og dannes av en bakterietype som lever i jord og råtnende plantemateriale. ­Monensin er ikke registrert som et antibiotikum i EU. Den har antibakteriell effekt på Gram positive bakterier, og regnes derfor som et antibiotikum i enkelte deler av verden.

Mange brikker må på plass - har du alle?

For å møte behovene i en moderne kalkunproduksjon, er vårt fôrsortiment i kontinuerlig utvikling med nyeste kompetanse innen dyrehelse og ernæring.

Vi tilbyr nå kalkunfôr uten koksidiostatika hvor vi har lagt ekstra vekt på dyras helse.

Kjøttkvalitet

Lønnsom presisjon

Du definerer målet og vi hjelper deg med å tilpasse fôrstrategi. e

Fôrforbruk

Hels

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#04 2021

65

VED

Strammer du ­pallehettene over veden riktig?

– Dersom pallehettene strammes feil, vil de lett blåse av storsekkene. Riktig stramming kan være avgjørende for god vedkvalitet, sier ­butikksjef Laila Almås ved Felleskjøpet Agris avdeling på Kongsberg.

NYTT PRODUKT: Den nye ventisekken fra Espegard er på 1500 liter med integrert lokk som knytes fast til sekken.

Tekst og foto: Øyvind Stranna Larsen

V

edkunder er sjølsagt opptatt av god vedkvalitet og det vanligste spørsmålet vedprodusenter får, er om veden er tørr. Profesjonelle vedprodusenter kan da rolig ta fram fuktighetsmåleren og dokumentere fuktighetsprosenten, som helst bør være under 20 prosent. Men også ved med noe høyere fuktighetsprosent er også helt akseptabel til brensel. Standard Norge har i år arbeidet med å revidere den gamle vedstandarden fra 1997, og i det nye forslaget er maksimum fuktighet for den siste vedklassen satt til 23 prosent.

Dekking er viktig - Ved som produseres i storsekker bør dekkes. Noen velger å sette på palle­ hetter umiddelbart etter oppfyllingen.

Det kan fungere bra, men andre synes det er best å vente en periode for å sikre ekstra god fordampning, sier butikksjef Laila Almås ved Felleskjøpet Kongsberg.

Hun understreker også at hvis veden er svært rå, kan det kanskje være best å la storsekkene stå udekket en periode. I april, mai og juni har vi lav l­ uftfuktighet og ofte mindre nedbør enn i juli og videre utover. Etter juni måned bør nok sekkene dekkes.

For å lykkes med pallehetter, må man stramme riktig. Pallehettene har snorer med små kroker. Disse er det enkelt å hekte inn i nettingen på storsekkene.

Noen vedprodusenter velger å dra snorene rett ned, med loddrett feste. Det er ikke særlig lurt.

- Vi må huske på at veden krymper en del under tørkingen. Eksempelvis

66

SAMVIRKE

#04 2021

krymper bjørkevirke med ca. ti prosent.

Veden i storsekken vil derfor synke noe sammen i løpet av tørkeperioden. Med loddrett festing vil da strammingen av snorene i vesentlig grad slakkes og krokene løsner. Dette medfører at hele eller deler av pallehetten lett blåser av storsekken og veden fuktes opp, forteller Almås.

Ved som stadig fuktes kan også lett utvikle mugg. Det er ikke særlig bra for vedkundene. Almås anbefaler derfor at man i størst mulig grad velger en ­horisontal stramming.

- Da slakkes ikke strammingen i samme grad som ved loddrett festing, sjøl om veden synker noe sammen,

­oppsummerer butikksjefen.

Ny ventisekk med integrert lokk Dersom man ønsker en annen løsning enn pallehetter, har Espegard nylig lansert en såkalt ventisekk med integrert topplokk. Her er altså topplokket en del av flerbrukssekken.

- Denne sekken har to ventilerte sider og fire solide løftestropper. I tillegg er den altså utstyrt med et topplokk som kan knytes fast til resten av ­sekken. Da trenger man jo ikke ­tenke på h ­ orisontalt eller vertikalt feste. ­Sekken er helt ny, og bør være et godt tilbud til v ­ edprodusentene, avslutter ­butikksjefen.

GODE RÅD: Laila Almås er butikksjef på Felles­kjøpets avdeling i Kongsberg. Hun framhever at det er viktig å stramme snorene på pallehettene på riktig måte.

AGROTEKNIKK

TIL SALGS To Igland lunnepanner to porter. To vinsjbraketter passende til Valmet og Ferguson.

Galvanisert tank 750 liter. Bilder kan sendes. Rendalen.Tlf: 412 49 432.

Kuhn stor sleperive GA 8121 2014-­modell, lite brukt. JF Stoll, 3-punkt, stor rotorvender 765 Pro, 2008-modell.

JF Stoll, 3-punkt, bakmontert slåmaskin.

Kverneland 7210, 3-punkt, rundballe­ pakkemaskin, som ny. Bording 4TT2 vanningsmaskin, 90 millimeter slange, hydrauliske bein og sving, lite brukt på leirjord. Hardi 12 meter sprøyte, 800 liter tank. Hardi 15 meter luftassistert sprøyte, 1000 liter tank. Fetsund.

Tlf: 970 11 874.

VAMA høytkastende diagonalplog EA3440kn, 2017 modell, kun brukt en sesong.Eurogen 30kw ­strømaggregat,

traktordrevet. Frico P9325, 9kw, 3 fas,lite brukt vifteovn. 3 fas proff kjøttsag. Ubrukt høgkarmsett til Orkel T90. Traktordekk, 1 stykk, 540/65X24, ubetydelig brukt. Traktordekk, ett stykk, 420/70X24, ubetydelig brukt. Fiona tremeters grasfrøsåmaskin selges som delemaskin. Vedmaskin, Hakka Pilke, eldre modell. Smørkinne med elektrisk motor. Separator med elektrisk motor, lite brukt. Nyrestaurert karjol. Spisslede.

Sammenleggbart hundebur, 55X60X75.

Sammenleggbart hundebur, 70X75X105.

Hundebur, originalt til Volvo XC 60. Stål Duun biltilhenger 600 kilo totalvekt.

Sandblåst og lakkert i 2012. Nye dekk.

60 centimeter ekstra karmer følger med. Nesten ikke brukt etter oppussing. ­Hadeland, tlf 938 563 87.

Vanningsvogn, fortrinnsvis selvgående vogn kjøpes. Tlf. 907 42 461.

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE Tast 3 og 1 kundeservice.landbruk@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 08.00 – 17.00 (Vakt kl. 17.00 – 20.00) Lørdag kl. 09.00 – 14.00 (Vakt kl. 14.00 – 18.00)

FOLKEFEST: Agroteknikk er et høydepunkt for bønder på jakt etter nye maskiner og utstyr.

KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5

– Vi gleder oss veldig til å vise fram sortimentet vårt på Norges varemesse 25.-28.november, sier markedssjef Hans Petter Eik.

P

lanleggingkomiteen for Agroteknikk har hele tiden tatt utgangspunkt i at korona-­ situasjonen er helt annerledes i november, men optimismen ble betraktelig styrket under regjeringens pressekonferanse i slutten av mai. Da ble det klart at messer skal følge de samme reglene som kjøpesenter.

- Vi har 40 000 kvadratmeter og et telt på 1400 kvadratmeter til disposisjon, så selv med dagens krav om en meters avstand, vil vi kunne ta imot 10 000 mennesker samtidig, forteller prosjekt­ leder Trond Andersen.

Stort engasjement Prosjektlederen forteller at det er stort engasjement blant utstillerne.

- Hver eneste kvadratmeter med ­utstillingsplass er leid ut og vi har også

ventelister. Agroteknikk er en arena hvor folk virkelig ønsker å være tilstede, sier Andersen. I tillegg til utstilling av maskiner, redskap og utstyr, vil det også være en åpningskonferanse, nyhets­ kåringer og fagforedrag. En av dagene inviteres elever fra landbrukskolene, og da vil det være underholdning tilpasset den yngre garde.

Bredt sortiment Markedssjef Hans Petter Eik sier Felleskjøpets selgere knapt kan vente på Agroteknikk.

- Jeg tror både kundene og alle lever­ andørene gleder seg voldsomt til å kunne møtes på messe nå. Felleskjøpet har et svært bredt produktsortiment som vi ser fram til å vise kundene. Det kommer til å bli mye å se på, både for plante­ produsenter og husdyrbønder, lover Eik.

DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

116. ÅRGANG

Ser fram til Agroteknikk

BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00)

Samvirke #04 Juni 2021

Fure på plass i Felleskjøpet

Arbeidsmoralen har han med seg fra oppveksten på et melkebruk i Stryn. Nå ser konsernsjef Svenn Ivar Fure (46) fram til at Felleskjøpet skal bli en enda viktigere kraft i norsk landbruk. Side 6

HØYE AVLINGER I GULE HØSTRAPSÅKRE

PÅ INGRIS-TOPPEN MED NYTT SMÅGRISFÔR

GODT GROVFÔR TIL VERDENS BESTE OST

Harald Bøhnsdalen har høstet 500 kilo høstraps per dekar de siste åra.

Det er god butikk.

Med daglig tilvekst på 657 gram er Håvard Ringnes blant landets aller beste smågrisprodusenter.

Bøndene bak Tingvollost overlater ingenting til tilfeldighetene når grovfôret skal produseres.

side 20

side 32

side 36

Neste Samvirke kommer 16.08.2021

SAMVIRKE

#04 2021

67

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Tilvekst Miljø Robusthet

Helse

Kjøttkvalitet

Fôrforbruk Velferd

Bærekraft

i

Lønnsom presisjon

nom Øko

Mange brikker må på plass - har du alle?

Visste du at: For å møte behovene i en moderne slaktekyllingproduksjon, er vårt fôrsortiment i kontinuerlig utvikling med nyeste kunnskap innen ernæring og dyrehelse.

Alle våre fôr ivaretar vekst, utvikling og dyrehelse, og kan settes sammen for optimalt økonomisk utbytte.

Du definerer målet og vi hjelper deg med å tilpasse fôrstrategi.

• Kromat Moderat er et fôrsortiment tilpasset saktevoksende hybrider • Kromat Kylling og Kromat Moderat har ulike egenskaper som gir deg mulighet for tilpasset fôring

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no