Fra ansatt til styremedlem

SUNNFJORD: Melkeprodusent Grim Erik Gillestad har i mange år vært engasjert ansatt i Felleskjøpet. Nå bytter han hatt og går inn i konsernstyret som eiertillitsvalgt.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Håvard Simonsen

NYTT STYREMEDLEM

Navn: Grim Erik Gillestad Alder: 42 Sivilstatus: Gift med Trine Lise Sagmo fra Nordland. Tre barn på 13, 11 og 7 år. Bosted: Bygland i Sunnfjord, Vestland Produksjon: Samdrift med 500 tonn kvote, hvor Grim Erik står for 70 prosent av arbeidet. Dyrker gras og beiter på ca. 600 dekar. 20 vinterfôra sauer. Utdanning: Agronom fra Mo videregående skole. Årsstudium i landbruksøkonomi fra Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Arbeidserfaring utenom

gårdsdrift: Ti år som produsentrådgiver i Tine. Ti år som fagkonsulent på kraftfôr og plantekultur i Felleskjøpet.

Så seint som til nyttår 2020 var Grim Erik Gillestad ansatt som fagkonsulent på kraftfôr og plantekultur i Felleskjøpet. Han farta Vestlandet rundt, over mangt et fjell og gjennom mang en tunnel, for å selge kraftfôr, gjødsel og ensileringsmidler. En dag bestemte han seg imidlertid for at nok fikk være nok. Samdrifta med 500 tonn kvote, tre barn og tillitsverv både i politikken og organisasjonslivet var mer enn nok for å fylle døgnets 24 timer, fant han ut. Jobben som fagkonsulent ble sagt opp og Grim Erik tok fatt på jobben som heltidsbonde. Jeg hadde det veldig kjekt i Felleskjøpet med mange dyktige og hyggelige kolleger. Ikke minst har det vært et privilegium å få jobbe så tett på vestlandsbøndene. Jeg vet hvor skoen trykker og hvordan hverdagen arter seg på fjøsgulvet rundt om i fylket her, sier Gillestad.

Tilfreds som heltidsbonde

Selv om Grim Erik stortrivdes som fagkonsulent i Felleskjøpet, har han ikke angret en dag på at han ble heltidsbonde. Kona mi sier at jobb i Felleskjøpet er mer en livsstil enn en vanlig jobb, sier Grim Erik. Diverse kraftfôrkriser har dratt han ut fra både 17.maitog, påskemiddager og nyttårsfester. Han har forlatt egne gjøremål for å stille opp hos en bonde som trengte akutt hjelp klokka halv to om natta. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har kjørt med egen henger til kunder når kraftfôrsiloen er tom, dyra står og rauter og den planlagte transporten er blitt forhindret av en eller annen grunn. Når akutte situasjoner oppstår, må du bare løse dem. Du kan ikke vente på at noen andre skal gjøre det for deg. Kunden må få hjelp, uansett hvilken dag det er, for dyra trenger mat, sier Grim Erik. Kanskje ikke rart at han ble nominert til Årets ansatt blant over 2000

ENTUSIASTISK: Konsernstyrets ferskeste styremedlem, Grim Erik Gillestad (42), kjenner Felleskjøpet Agri godt. I tillegg til å være lojal kunde har han i ti år vært fagkonsulent på kraftfôr og plantekultur, en jobb som har gitt han særs god innsikt i vestlandsbondens kår og utfordringer.

kolleger i Felleskjøpet. Det er heller ikke rart at familien er glad for at han nå er blitt heltidsbonde og dermed tilbringer mer tid hjemme på gården.

Jeg er veldig sosial og liker folk, men jeg har ikke vært ensom ett sekund etter at jeg ble heltidsbonde. Noen arbeidsdager treffer jeg ingen andre, men jeg trives godt i mitt eget og dyras selskap. Jeg kan ikke si jeg savner førti innkomne samtaler om dagen. Det er faktisk helt greit at det bare er utfordringer i mitt eget fjøs som kan få meg til å avbryte en god middag nå, sier melkebonden.

I beina på bestefar

Grim Erik er en av dem som alltid har visst at han ville bli bonde. Han har hengt i fjøsdressen på bestefaren så lenge han kan huske. Moren var lærer og faren jobba i bank, men de overtok gården med båsfjøs, fem melkekyr, to kviger og to kalver i 1990. Jeg tror nesten de dreiv for at jeg skulle ha en gård å overta. De har lagt ned mye arbeid i å utvikle gården. De har alltid latt meg være med og støttet alle mine små og store bygge og utviklingsprosjekter. Denne oppdragelsesstilen prøver jeg å videreføre til mine egne barn, for jeg ser at det har formet meg mye å få så mye tillit og frihet, forteller Gillestad. Før Gillestad tok over gården fullførte han agronomutdanning på Mo og årsstudium i landbruksøkonomi på høyskolen i NordTrøndelag. I 2006 overtok han hjemgården. Siden den gang er to nabogårder kjøpt opp og Grim Erik har bygget nytt robotfjøs i samdrift med to naboer. Han har dermed allerede gjennomgått den prosessen mange vestlandsbønder har foran seg, nå som løsdriftskravet rykker stadig nærmere. Det er en stor utfordring at prisen på råvarene vi produserer nærmest har stått stille, mens alle innsatsfaktorer

« Jeg er veldig sosial og liker folk, men jeg har ikke vært ensom ett sekund etter at jeg ble heltidsbonde.»

Grim Erik Gillestad

Ny i styret

« Jeg har klokkertro på samvirketankegangen. Vi bønder må stå sammen og vi må ha kontroll på verdikjeden.»

Grim Erik Gillestad

Ny i styret

øker i pris. Dagens unge bønder er veldig pressa økonomisk og er nødt til å være veldig kostnadsbevisste når de skal investere. Det er ikke bærekraftig at bønder enten må ta seg masse jobb utenom eller ha et minimalt personlig forbruk for å kunne betale regningene sine. Bønder flest må telle på knappene og være svært økonomisk bevisste for å få det til å gå rundt, så vi kan ikke ta det for gitt at de velger Felleskjøpet. Vi må ha det beste tilbudet. Det handler ikke bare om pris, men om service, leveringssikkerhet, kredittløsninger og hvordan en leverandør løser problemer når de oppstår.

Fikk ikke samvirke med morsmelka

Etter tjue år som rådgiver, først i Tine og så i Felleskjøpet, har Grim Erik snakket med hundrevis av bønder. Han merker at samvirkelojaliteten ikke nødvendigvis er en selvfølge for dagens unge bønder. Heller ikke Gillestad fikk samvirkelojaliteten inn med morsmelka. Før han tok over, ble traktor og redskap handla hos AK maskiner i bygda. Kraftfôret ble kjøpt hos den lojale mølla. At han ble ihuga samvirkemann, har kommet gradvis. Jeg har klokkertro på samvirketankegangen. Vi bønder må stå sammen og vi må ha kontroll på verdikjeden. Vi må kunne påvirke og være med på å ta viktige avgjørelser. Vi kan ikke gi fra oss denne kontrollen til noen andre, sier gårdbrukeren. Muligheten for å være med å påvirke er hovedårsaken til at han ble tillitsvalgt. Først ble han leder av den lokale kretsen, deretter ble han distriktsrådsleder. På årsmøtet i år tok han steget helt til topps og trådte inn i konsernstyret. Da jeg ble valgt som tillitsvalgt på lokalt nivå, sa jeg at jeg ikke ønsket å ha dette vervet hvis jeg ikke ble hørt. Hvis mine medlemmers tanker og bekymringer ikke blir tatt på alvor, har jeg mer enn nok av andre ting å drive med. Men jeg har virkelig fått meg en positiv overraskelse. Felleskjøpet har et levende medlemsdemokrati og det er veldig kort vei fra grasrota til topps. Selv i koronaåret har vi som er distriktsrådsledere hatt flere regionsvise Teamsmøter med styrelederen. Jeg opplever at både hun og administrasjonen er genuint opptatt av hva medlemmene er opptatt av, sier Gillestad.

Arbeidsfordeling

Klokka er bare ni om morgenen når Samvirke snakker med Gillestad, men bondens arbeidsdag har allerede vart lenge. Da han tok siste fjøsrunden klokka elleve i går kveld, så han at ei søye var i ferd med å lamme. Han satte på vekkerklokka halv to, for å sjekke opp. Da han kom i fjøset, var det ene lammet kommet. Han tok i mot ett til og gikk og la seg igjen kvart over to. Kvart på seks var det opp igjen for å stelle i melkefjøset. Deretter var det å få ungene på skolen. Grim Erik setter stor pris på å være del av et velsmurt familiemaskineri. Både kona og foreldrene er uvurderlige støttespillere og helt nødvendige for å få hverdagskabalen til å gå opp. Kona Trine Lise jobber for Norec i Førde, og deltar ikke så mye i det daglige fjøsstellet. Hadde det ikke vært for at hun tok mye av arbeidet inne og hjemme, kunne imidlertid ikke Grim Erik holdt på som han gjør i dag. Moren min hjelper til med leksene, faren min kjører til trening. Trine Lise er tålmodig og forstår at bondetilværelsen er uforutsigbar og at man må holde på til man er ferdig. Det er gull verdt å ha det slik. De fortjener mye skryt, sier Grim Erik. Han synes selv skryten har vært litt ujevnt fordelt i det siste. Som en av ildsjelene bak bygdas nye idrettshall til 50 millioner kroner, har han fått mye positiv omtale lokalt. Skal vi ha levende bygder må barn og unge ha noe å drive med. Det trengs sosiale møteplasser som binder mennesker sammen. Jeg tror den nye idrettshallen vil være svært viktig for denne bygdas fremtid. Jeg har brukt mange timer på arbeidet med denne hallen, men det hadde ikke gått om ikke Trine Lise og foreldrene mine bidro hjemme. Innsatsen deres er like viktig som min, selv om de ikke kommer på forsida av lokalavisa, sier melkebonden.

Fokus på kjernevirksomhet

Det siste året har god drift og fokus på kjernevirksomhet vært Felleskjøpets refreng. Den utviklingen er helt i tråd med hva Grim Erik ønsker for konsernet. Jeg tror Felleskjøpet skal drive med det Felleskjøpet kan best. Det er fint å utvikle nye markeder, men det bør være innenfor vår kjernekompetanse. Det er eksempelvis naturlig at vi satser på hundefôr, for vi er Norges beste på fôrutvikling. Det er gledelig å se at vi evner å tjene penger i forbrukermarkedet. Her må vi være tett på, slik at vi utvikler oss i takt med markedet, sier gårdbrukeren. Han er glad for at økte markedsandeler på korn og kraftfôr er ett av de store satsingsområdene. Det er et selvsagt grunnprinsipp for meg at prisen på kraftfôr ut fra fabrikk må være lik uavhengig av hvor i landet man bor. Det kan heller ikke være slik at kraftfôrprisen avhenger av hva slags forhold man har til kraftfôrselgeren.

FOKUS PÅ KJERNEVIRKSOMHET: Grim Erik Gillestad er glad for at Felleskjøpet Agri de siste åra har vært helt klare på at bonden er den viktigste kunden og at Felleskjøpet eksisterer for å bidra til bedre økonomi for bonden på kort og lang sikt.

Det er naturlig at store kunder får rabatter, men det må være transparente årskvantumsrabatter og volumrabatter, mener bonden.

Best service

Med lang erfaring som kraftfôrselger på cven, vet Grim Erik en god del om hva som gjør at kunder er fornøyde eller misfornøyde. Min erfaring er at det som regel er andre ting enn pris som er forklaringen når vi mister kunder. Det kan være rot med kreditt, levering eller kvaliteten. Når vi først mister en kunde, er nok prisen viktigere for å få kunden tilbake enn den var i utgangspunktet. Derfor må vi jobbe hardt for å beholde de kundene vi allerede har. Jeg har veldig tro på at hvis servicen, oppfølgingen og kvaliteten er bra, så er prisen mindre viktig. Det betyr likevel ikke at vi ikke må fortsette arbeidet med lavest mulig kraftfôrpris. Nå som gårdsbrukene blir større og likviditeten er pressa hos mange, er bønder vant til å snu hver eneste stein for å spare kostnader. Det må vi i Felleskjøpet også gjøre. Vi må vite at kraftfôret produseres på mest mulig rasjonell måte og at fabrikkene våre er rustet for framtida.

Visdomsord fra bestemor

Grim Erik gleder seg til å bli kjent med de andre styremedlemmene og konsernledelsen. Han har fått mange tilbakemeldinger fra vestlandsbønder som er glade for å ha fått en ny vestlandsrepresentant i styret, nå som Wenche Ytterli fra Rauma, takket nei til gjenvalg etter mange år. Det er viktig å ha styremedlemmer med forskjellige perspektiver. Jeg vet jo hvilke utfordringer vestlandsbonden sliter med. Samtidig har jeg tro på at det som gagner bøndene på Vestlandet, også er positivt for bønder i resten av landet. På samme måte ganger det oss vestlandsbønder om kornbøndene på Østlandet får det bedre. Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre, oppsummerer Grim Erik. Når han tar av seg fjøsdressen for å dra på styremøter, har han bestemt seg for å tenke på noe bestemoren alltid sa. «Vetet blir større jo lenger du kjem heimefrå». Ja, hun var ironisk. Det kan være lett å bli revet med av fancy presentasjoner holdt av menn i dress. Da gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt og avstemme argumentene og kalkylene med både bondevettet og magefølelsen.

Når viktige avgjørelser skal tas, så er det viktigste kontrollspørsmålet om dette oppfyller Felleskjøpets formålsparagraf. Gir dette bedre økonomi for bonden på kort og lang sikt? Er dette bra for bønder på Kløfta, i Sunnfjord, i Levanger og i Karasjok? Jeg er veldig klar over hvem jeg representerer, og jeg gleder meg til oppgaven.