Einbocken reduserer tidsklemma

VOSS: Torbjørn Amundsen sår grasfrø med Einböck både når han har jordbearbeida tradisjonelt, etter brakking og når enga er tynn og må repareres.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Tall fra Grovfôr2020 viser at avlingsnivået er den viktigste faktoren når grovfôrkostnaden skal regnes ut. For mange vil det lønne seg å legge om engene oftere enn de gjør i dag, men siden mye grovfôr dyrkes på enger og bakker hvor det ikke er mulig å pløye, kan reparasjonssåing være et godt alternativ. Som vestlandsbønder flest har Torbjørn Amundsen en del skifter som er både bratte, små og steinrike. Siden det på disse jordene er krevende med tradisjonell jordarbeiding med rotorharv eller plog, ønsket saue og ammekuprodusenten seg en maskin som kan brukes til både direktesåing og til såing etter tradisjonell jordarbeiding.

Nabosamarbeid

Valget falt på Einböck med seks meters arbeidsbredde. Maskinen kjøpte han sammen med tre andre gårdbrukere i Granvin. Etter at Torbjørn og kompanjongene tok i bruk sin maskin og var fornøyde med den, har flere i bygda fulgt etter. Jeg tror ikke det er mange dekar i denne grenda som blir sådd med noe annet enn Einböck nå, sier Amundsen.

REDUSERER TIDSKLEMMA: Torbjørn Amundsen bruker Einböcken til såing av grasfrø både etter at han har pløyd og etter brakking om høsten eller våren. Han bruker den også til reparasjonssåing av nedtråkka beiter.

BEST PÅ SMÅ FRØ: Maskinen kan fås med mekanisk eller elektrisk vifte. Amundsen har elektrisk vifte, noe som fungerer fint til små grasfrø. – En gang skulle jeg så bladfaks, hvor frøene er avlange, spisse og store. Da tetta det seg i slangene. Løsningen ble å justere såmengden til det halve og heller kjøre to ganger, forteller bonden.

«Engene på myrjord er nærmest evigvarende.»

Torbjørn Amundsen

Vestlandsbonde

Glad i plogen

Torbjørn Amundsen er av den oppfatning at de beste gjenleggene kommer etter bruk av plog eller rotorharv, men så er det jo slik at det beste ikke alltid er et realistisk alternativ. I den travleste tida er arbeidstimer en knapp ressurs og Torbjørn mener da at det beste ikke bør bli det godes verste fiende. Jeg mener tradisjonell jordarbeiding er best der det går, men noe er bedre enn ingenting og direktesåing etter brakking er mye bedre enn ingenting. Gårdene blir stadig større, men våren er ikke blitt lenger, så hvis man kan direkteså deler av det som skal legges om, blir tidsklemma om våren litt mindre stressende, sier Amundsen pragmatisk.

Gjennomsnittsskiftet finnes ikke

Han legger om skiftene hvert femtesjette år, men påpeker at gjennomsnittsskiftet egentlig ikke finnes. Engene på myrjord er nærmest evigvarende. De jordene som ligger nærmest gården drives mest intensivt, mens leiejord lenger unna gården snus sjeldnere. På de bratteste jordene med mest stein er det voldsomt tidkrevende å drive tradisjonell jordarbeiding, så der brakker vi om høsten når avlingene begynner å avta, så direktesår vi med Einböck våren etter. På denne typen jorder med mye stein er det vanligvis ikke så mye kjøreskader uansett, så der får vi mindre igjen for å bruke plogen, forteller Amundsen.

Viktig å tromle

Han synes Einböcken fungerer svært bra etter både tradisjonell jordarbeiding med rotorharv eller plog og til direktesåing etter brakking om høsten. Med seks meters arbeidsbredde har denne såmaskinen en voldsom kapasitet sammenliknet med Underhaugen med 2,5 meters arbeidsbredde som vi hadde før. Jeg har ingen skifter som er større enn 30 dekar, så alle skiftene mine kan sås i løpet av en time med denne maskinen. Etter tradisjonell jordarbeiding sår jeg først og tromler etterpå. Tromlinga er viktig for å oppnå jordkontakt, forteller bonden. Regimet er litt annerledes når han direktesår etter brakking om høsten. Da kjører jeg over med maskinen totre ganger før jeg sår. På de første rundene stiller jeg inn tindene litt aggressivt, slik at jeg får bort daudgraset. Haugene med daudgras kjører jeg bort med steinsvans. På tredje eller fjerde runden sår jeg grasfrøene og deretter tromler jeg, forteller gårdbrukeren. Å brakke om høsten og så med Einböck om våren er en forholdsvis lett måte å få ny eng på. Det er en brøkdel av arbeidet, men kan gi overraskende godt resultat. Han mener Einböcken kan være god å ha for bønder som er utsatt for isbrann. Mine arealer er ikke så utsatt for isbrann, men jeg har sett eksempler hvor omtrent alt areal på en gård går ut på grunn av isbrann samtidig. I slike situasjoner har du ikke sjans til å jordarbeide alt på tradisjonell måte før du sår. Jeg vil tro såing etter isbrann vil være omtrent som å så etter brakking og at det vil gå veldig bra.

Spire surfôr

Amundsen har prøvd diverse frøblandinger opp gjennom åra, men vender vanligvis tilbake til Spire surfôr/ beite Normal. Når han reparasjonssår, sverger han til raigras. Jeg synes det er krevende å lykkes med direktesåing i eksisterende eng. Det er vanskelig å få god nok jordkontakt. Skal man lykkes, er det i allefall raigras som gjelder, timoteien har jeg sett lite til, de gangene jeg har forsøkt, oppsummerer bonden. Han reparasjonssår hvis han har sprøyta mot vassarve eller høymole og derfor har store svarte partier på jordet. Han reparasjonssår også hvis det har vært dårlig overvintring på enkelte skifter. Men da sår jeg bare ettårig raigras og legger om året etter. Jeg kan også reparasjonsså litt på beitene om våren, hvis de viser seg å bli skrinne etter tøff nedtråkking om høsten. Da velger jeg gjerne flerårig raigras. Er jeg heldig overvintrer den, sier Amundsen.

Vurderer tre slåtter

Tradisjonelt sett har bøndene i Granvin tatt to slåtter, men klimaendringene gjør at det kan være aktuelt å ta tre. Vekstsesongen er blitt veldig lang om høsten. Jeg kunne fått til en tredjeslått første uka i september, men da kan det jo bli vanskelig å tørke graset. Jeg er også usikker på hvordan et mer intensivt slåtteregime vil påvirke neste års eng. Spesielt timoteien liker ikke så godt intensiv drift. Jeg må nok bare prøve meg fram, for ikke en gang rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving kan gi meg klare anbefalinger, avslutter bonden.

Vellykket reparasjonssåing med Einböck

Reparasjonssåing med Einböck er et godt alternativ på grasmarker som ikke kan pløyes, har Arne Manger erfart.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Einböck Pneumaticstar

• Einböck Pneumaticstar er en optimal luftdrevet såmaskin for såing av grasfrø, suppleringssåing i eng og til såing av dekkvekster. Såmaskinen leveres med STI Styringsboks som standard. • Basismaskinen er Pneumaticstar ugrasharv, med påmontert

Pneumaticstar såkasse for grasfrø. De 6-rekkers harveseksjonene, er utstyrt med 8/490 tinder som bearbeider jordoverflaten og skaper gode forhold for spiring av de utlagte frøene. • Maskinen leveres i bredder fra 3-15 meter.

En annen som har god erfaring med reparasjonssåing med Einböck er melkeprodusent Arne Manger. Han kjøpte en luftdrevet Einböckmaskin allerede i 2012. Basismaskinen er en ugrasharv med påmontert såkasse for grasfrø. Seksrekkers harveseksjoner bearbeider jordoverflaten og skaper gode forhold for spiring av de utlagte frøene. Maskinen viste seg å være en god investering for Manger, som ønsket å få flere fôrenheter ut av grovfôrarealene på melkebruket fem mil nordvest for Bergen.

Når du driver myrjord i ustabilt klima med grunne grøfter og lite jord på steinbakkene, er det lite aktuelt å pløye. Under disse omstendighetene var reparasjonssåing et godt alternativ for å øke grasavlingene, forteller Manger. Han sprøyta på gjenveksten etter andreslått for å ta ut høymole og soleie. Ved hjelp av såmaskinen og en gammel tre tonns traktor med tvillinghjul, direktesådde han med to kilo grasfrø per dekar så fort det var lagelig om våren. Etterpå spredde han møkk.

Jeg prøvde meg med både timotei og raigras, men timoteien så jeg lite til, så jeg konkluderte med at en blanding bestående av 50 prosent ettårig raigras og 50 prosent flerårig raigras fungerte best. Særlig på andreslåtten fikk vi god uttelling på raigraset, sier Manger. Han påpeker at raigraset modner tidligere enn mange av de andre artene i enga, slik at det ble en avveining mellom de ulike grasartene når det kom til slåttetidspunkt. Raigraset kunne konkurrere nesten litt for godt mot annet gras jeg gjerne ville ha, men økt avlingsnivå totalt gjorde at regnestykket gikk i pluss, forteller bonden. Han hadde så gode erfaringer med reparasjonssåing at han reparasjonssådde hvert år. Hvor lønnsomt dette er, avhenger blant annet av frøkostnaden. Da jeg etablerte denne praksisen var frøkostnaden halvparten av hva den er i dag, sier bonden. Han brukte også såmaskinen til å direkteså et felt han brakka på høsten uten å harve. Om våren kjørte jeg over to ganger uten såing, før jeg sådde og deretter tromla. Det fungerte fint, oppsummerer han.

Ti kilometer i timen

Mangers Einböckmaskin har seks meters arbeidsbredde og fire seksjoner. Faren hans var svært skeptisk til om en så stor maskin kunne fungere på et vestlandsbruk, men denne skepsisen måtte han raskt bite i seg. Selv på små og trange stykker fungerte den svært godt. Det er en lett og brei maskin med enorm kapasitet. Siden den har fire seksjoner, følger den overraskende godt i terrenget. Maskinen drar vekk daudgras og sørger for luft til planterøttene, så grønnfargen kom fort etter at jeg hadde kjørt maskinen over enga.

ULIKE VILKÅR: Arne Manger har flytta fra Vestlandet til fjellbygda Lesja. På den nye gården har han funnet ut at det mer lønnsomt å pløye opp og så nytt hvert fjerde år enn å reparasjonsså. Foto: Privat Det er imidlertid viktig å komme opp i en viss hastighet for at det skal fungere bra. Min erfaring er at du bør kjøre i ca. ti kilometer i timen, slik at du får nok vibrasjoner på tindene til at daudgraset går igjennom. Blir hastigheten for lav, drar du med deg alt daudgraset. Det er lite attraktivt med store hauger daudgras på vendeteigen som du må kjøre bort manuelt. Det er også mye bedre for mikrolivet at dette blir liggende jevnt fordelt på enga, oppsummerer gårdbrukeren.

Forlot Vestlandet

Etter noen år som vestlandsbonde tok Arne Manger med seg familien og flyttet til fjellbygda Lesja i Innlandet. Siden han hadde så god erfaring med reparasjonssåing på Vestlandet, prøvde han samme opplegg på Lesja. Han fant imidlertid ganske raskt ut at opplegget ikke passet like godt på den nye gården. Her på Lesja er det mye mindre stein, samtidig som at raigraset ikke overlever vinteren. Om det lønner seg å reparasjonsså eller etablere ny eng, avhenger av mange faktorer, men siden jeg har så lite stein og raigraset uansett ikke overlever vinteren, har jeg funnet ut at det er mer lønnsomt for meg å pløye opp og så nytt hvert fjerde år. Enhver bonde må se på sitt regnestykke og sine forutsetninger, for ingen gård er lik, sier Manger.

Riktig innstilling

Arne Manger sier det krever litt erfaring å velge riktig innstillinger på maskinen. Det er seks tinderekker og frøet kommer ut mellom tredje og fjerde rekke. Frøet blir blåst ut i en vifteform midt i harven. Man justerer ikke sådybden direkte, men man justerer aggressiviteten til harven, altså hvor mye man roter i jorda etter at frøet har kommet ned på bakken, forteller melkeprodusenten. Det er fem trinn på harven, og Arne Manger bruker tredje nivå ved reparasjonssåing i ny eng (totre år), fjerde nivå ved reparasjonssåing i gammel eng/beite og første nivå ved etablering av ny eng. Han savner å kunne så korn i gjenlegg med maskinen, men har funnet en løsning. Jeg sår korn med gjødselspreder, harver over en gang med innstilt på fjerde nivå, tromler, sår grasfrø med Einböcken innstilt på første nivå, før jeg avslutter med tromling. Jeg er ikke helt fornøyd med avling og tilslag på dekkvekster enda, men jeg får bare fortsette å prøve meg fram. Kanskje kan resultatene forbedres ved hjelp av vanning, avslutter grovfôrdyrkeren.

Ny frøblanding-Spire Resåing

Spesialblandingen er beregnet på tynn eng eller eng med overvintringsskader og gir avling i såingsåret.

Blandingen består av flerårig og westerwoldsk raigras, samt rødkløver. Dette er arter som gir avling i såingsåret. Det westerwoldske raigraset hever tørrstoffinnholdet. Flerårig raigras har begrenset overvintringsevne, men overvintringa fra gjenlegg til førsteårseng går bra mange steder. Spire Resåing inneholder 50 prosent Figgjo flerårig raigras, 20 prosent Trygve flerårig raigras, 20 prosent Pollanum westerwoldsk raigras, fem prosent Betty rødkløver og fem prosent Gandalf rødkløver.

NY BLANDING: Produktsjef for såvarer, Jon Atle Repstad, er glad for å kunne presentere en frøblanding spesielt utviklet for reparasjonssåing.