Lett lammetåke i toppmoderne fjøs

VOSS: Ragnhild Tennebekk Bjørke (31) og Olav Hjetland Bringedal (35) er glad for å ha et rasjonelt og moderne fjøs når 300 vinterfôra søyer skal lamme i løpet av en måned. – Målet er å gi hvert eneste lam den beste starten før de sendes til fjells for å utnytte de norske utmarksressursene, sier sauebøndene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Fakta om Bjørke gård

• Ligger på Voss i Vestland fylke • Drives av Ragnhild Tennebekk

Bjørke (31) og Olav Hjetland

Bringedal(35). • 300 vinterfôra sauer og melkeproduksjon på 230 tonn kvote, hvorav 172 tonn tilhører gården. • Grasproduksjon på 400 dekar. 300 dekar beite.

Det er fullt liv i det snart tre år gamle sauefjøset til Ragnhild Bjørke og Olav Hjetland Bringedal den dagen Samvirke er innom helt i slutten av april. 300 vinterfôra søyer skal lamme i løpet av noen hektiske uker og 390 lam har så langt sett dagens lys. Utstyrt med gummihansker og glidemiddel står Olav i en fødebinge og bistår ei tvillingsøye som strever med å få ut avkommene. Ny tørr halm ligger klar, men det første lammet vil ikke ut. Etter noen flere runder med glidemiddel og haling og draing er lammet tilslutt ute i verden. Ragnhild er rask med å melke ut den livsviktige råmelka på en tom flaske, som det litt medtatte lammet villig suger i seg.

Selv om vi har veldig mange dyr, skal hvert eneste ett få den beste starten. Alle må få råmelk ganske umiddelbart. Det er helt essensielt for dyrets videre utvikling og helse. Det er veldig vanskelig om ikke umulig å kompensere for en dårlig start, så i lamminga må man bare gjøre det som må gjøres, sier Ragnhild. Siden paret i tillegg til sauene har en melkeproduksjon på 230 tonn, har de alltid et lager av råmelk fra kufjøset liggende i fryseren.

Gode på adopsjon

Nok ei søye skal lamme. Olav sjekker raskt resultatene fra fostertellinga på telefonen. Siden søya venter bare ett lam, ønsker paret at søya skal adoptere en nyfødt trilling. De er blitt gode på adopsjoner i løpet av de siste åra. Ingen søyer går med mer enn to lam på fjellet, så et lam i hvert trillingkull blir enten adoptert bort eller kopplam. Praksisen ved adopsjoner hos Ragnhild og Olav er å ta et trillinglam, som er vaska i lunka vann og Optima hudvask og deretter dynke lammet i fostervann fra søya. Er det hektisk og lammet som skal adopteres er helt nyfødt, rekker vi ikke å vaske det, men må bare legge det inntil. Vi velger gjerne værlam og aldri svake eller slappe lam til adopsjon. Slike lam blir heller kopplam. Det er best butikk at lammene er slaktemodne rett fra fjellbeite, så til adopsjoner velger vi livskraftige lam, sier Ragnhild. Hun er nøye med at søyas eget lam får i seg råmelk fra flaske og begynner å suge, før adopsjonslammet får tilgang til juret.

Høy dyrevelferd i kopplambingen

Selv om Ragnhild og Olav er blitt gode på adopsjoner, blir det alltid noen kopplam. Disse går i en egen avdeling i den ene enden av fjøset. Her er det rikelig med tørr halm, tette vegger og varmelamper. En gammel plastdunk for ensileringsmiddel med halm og varmelampe inni, er ettertraktet oppholdssted for de aller minste. I kopplambingen har dyra fri tilgang til kraftfôr av typen Formel Lam,

UNGE, MEN ERFARNE: Før Ragnhild og Olav overtok Ragnhilds familiegård på Voss, bygde Olav landets første fjøs med storbingeløsning på sin egen familiegård i Kvinnherad. Her bygget han opp en sauebesetning på 230 vinterfôra dyr fra grunnen, som paret tok med seg da de flyttet til Voss. Gården i Uskedalen ble solgt til en barndomsvenn som ville bli bonde.

kalvemusli, vann og kalvehøy. Melk får de servert via åtte smokker i veggen og en melkeautomat fra DeLaval. Automaten sørger for at lammene alltid har tilgang til melk som er riktig temperert. Renhold av maskinen er svært viktig, ellers ordner den alt selv. Vi hadde god tilvekst da vi fôra kopplammene med bøtte også, men det er selvsagt veldig praktisk når vi driver såpass stort at melkefôringa går mer eller mindre av seg selv og at lammene kan drikke akkurat når de vil. Vi bruker mindre melkepulver etter at vi investerte i automaten, sier Olav. Det er viktig å følge med på hvert individ i kopplambingen. Skal man lykkes med kopplam, må man følge med at alle drikker som de skal og at de begynner å spise kraftfôr og grovfôr. Man må hjelpe dem med å forstå melkeautomaten, sier bonden.

Norskprodusert melkeerstatning

Paret har prøvd de fleste melkepulvermerkene på markedet, men har konkludert med at Lambert er best. Vi får god tilvekst, vi har ikke problemer med løse mager, pulveret er lett å blande ut og på toppen av det hele er pulveret norskprodusert. Da er valget lett, konkluderer de to. De har regnet ut at de sitter igjen med ca. 750 kroner i fortjeneste per kopplam. Når lammene veier 1517 kilo avvennes de fra

« Selv om vi har veldig mange dyr, skal hvert eneste ett få den beste starten.»

Ragnhild Tennebekk Bjørke

Sauebonde

GOD OVERSIKT: Med storbinger, automatisk utfôring med K2 EasyFeed på skinne i taket og fôrkasser fra Tegle, har Ragnhild og Olav fått et rasjonelt og lettdrevet fjøs. Fjøset har plass til 400 vinterfôra søyer, men paret synes det er fullt nok med 300 søyer.

melkeautomaten. Etter avvenning får de fri tilgang på lammekraftfôr og silo, mens dagene tilbringes ute på beite. Tidligere leverte Ragnhild og Olav en del lam som sommerlam, men nå leverer de kopplammene i august når prisene er høyest.

Vil redusere lammetallet

Ragnhild og Olav har både NKS, hvit spel, farga spel og svartfjes. Siden ingen sauer sendes til fjells med mer enn to lam og bøndene ønsker at flest mulig skal være slaktemodne rett fra fjellbeite, har sauebøndene vært opptatt av å ikke få for høyt lammetall. De kjøper værer fra en lokal værering og velger kategorisk værer som gir lave lammetall. De er også veldig bevisst på hva slags hold søyene er i når de kommer hjem fra beite. Fordi økt energiforsyning fram mot paring kan føre til flushing (at flere egg løsner), er paret opptatt av å unngå brått fôrskifte i overgangen fra beite til innefôring. Flushing oppstår lettere hos tynne søyer. Selv uten kraftfôr, men med godt grovfôr kan tynne søyer oppnå flushingeffekt. Siden dette er noe vi ønsker å unngå, må vi sørge for at sauene sankes før beitene blir for skrinne. Vi må også sørge for at vi ikke fôrer mer enn vedlikeholdsbehovet i perioden før paring, sier Olav. Tidligere var Ragnhild og Olav oppe i et lammetall på 2,7 på NKS. Nå er de nede i 2,3 lam i gjennomsnitt. Siden de andre rasene har noe lavere lammetall, synes de dette er et greit nivå. I framtida vurderer de å la de beste søyene få gå med tre lam, men de ønsker enda litt mer erfaring med dagens driftsopplegg før de eventuelt setter i gang. I første omgang må de konsentrere seg om å ta imot resten av lammene. Ragnhild la seg ikke før kvart over fire i natt og Olav stod opp omtrent samtidig. Det er sant at lamminga er vårens vakreste eventyr, men som vi alle vet, så er ikke eventyrene vakre hele tida, smiler paret, før de vender tilbake til den viktige jordmorjobben.

FÔRMIKSER: I fôrmikseren blandes rundballer av god og dårlig kvalitet. Før og under lamming blandes også kraftfôr av typen Formel Sau, samt E-vitamin-tilskudd inn i fôrmiksen.

« Det er sant at lamminga er vårens vakreste eventyr, men som vi alle vet, så er ikke eventyrene vakre hele tida.»

Ragnhild Tennebekk Bjørke og Olav Hjetland Bringedal

Sauebønder

FIN BARNEHAGE: Kopplammene har fri tilgang på Formel Lam, kalvemusli, tørrhøy og melk. Ragnhild og Olav har regnet ut at de sitter igjen med 750 kroner i fortjeneste på hvert kopplam. ALLTID MELK: Melkeautomaten fra DeLaval sørger for at perfekt temperert melk er tilgjengelig for lammene hele døgnet. Ragnhild og Olav har prøvd ulike melkeerstatninger, men har funnet ut at Lambert er best. Den gir god tilvekst, ingen problemer med diare, er lett å blande ut og er i tillegg produsert på norske råvarer.