LAMMING
Lett lammetåke i toppmoderne fjøs VOSS: Ragnhild Tennebekk Bjørke (31) og Olav Hjetland Bringedal (35) er glad for å ha et rasjonelt og moderne fjøs når 300 vinterfôra søyer skal lamme i løpet av en måned. – Målet er å gi hvert eneste lam den beste starten før de sendes til fjells for å utnytte de norske utmarksressursene, sier sauebøndene. Tekst og foto: Camilla Mellemstrand
Fakta om Bjørke gård • Ligger på Voss i Vestland fylke • Drives av Ragnhild Tennebekk Bjørke (31) og Olav Hjetland Bringedal(35). • 300 vinterfôra sauer og melkeproduksjon på 230 tonn kvote, hvorav 172 tonn tilhører gården. • Grasproduksjon på 400 dekar. 300 dekar beite.
D
et er fullt liv i det snart tre år gamle sauefjøset til Ragnhild Bjørke og Olav Hjetland Bringedal den dagen Samvirke er innom helt i slutten av april. 300 vinterfôra søyer skal lamme i løpet av noen hektiske uker og 390 lam har så langt sett dagens lys. Utstyrt med gummihansker og glide middel står Olav i en fødebinge og bistår ei tvillingsøye som strever med å få ut avkommene. Ny tørr halm ligger klar, men det første lammet vil ikke ut. Etter noen flere runder med glidemiddel og haling og draing er lammet tilslutt ute i verden. Ragnhild er rask med å melke ut den livsviktige råmelka på en tom flaske, som det litt medtatte lammet villig suger i seg. - Selv om vi har veldig mange dyr, skal hvert eneste ett få den beste starten. Alle må få råmelk ganske umiddelbart. Det er helt essensielt for dyrets videre utvikling og helse. Det er veldig vanskelig om ikke umulig å kompensere for en dårlig start, så i lamminga må man bare gjøre det som må gjøres, sier Ragnhild. Siden paret i tillegg til sauene har en m elkeproduksjon på 230 tonn, har de alltid et lager av råmelk fra kufjøset liggende i fryseren. Gode på adopsjon Nok ei søye skal lamme. Olav sjekker raskt resultatene fra fostertellinga på
48
SAMVIRKE
#04 2021
telefonen. Siden søya venter bare ett lam, ønsker paret at søya skal adoptere en nyfødt trilling. De er blitt gode på adopsjoner i løpet av de siste åra. Ingen søyer går med mer enn to lam på fjellet, så et lam i hvert trillingkull blir enten adoptert bort eller kopplam. Praksisen ved adopsjoner hos Ragnhild og Olav er å ta et trillinglam, som er vaska i lunka vann og Optima hudvask og deretter dynke lammet i fostervann fra søya. - Er det hektisk og lammet som skal adopteres er helt nyfødt, rekker vi ikke å vaske det, men må bare legge det inntil. Vi velger gjerne værlam og aldri svake eller slappe lam til adopsjon. Slike lam blir heller kopplam. Det er best butikk at lammene er slaktemodne rett fra fjell beite, så til adopsjoner velger vi livs kraftige lam, sier Ragnhild. Hun er nøye med at søyas eget lam får i seg råmelk fra flaske og begynner å suge, før adopsjons lammet får tilgang til juret. Høy dyrevelferd i kopplambingen Selv om Ragnhild og Olav er blitt gode på adopsjoner, blir det alltid noen kopplam. Disse går i en egen avdeling i den ene enden av fjøset. Her er det rikelig med tørr halm, tette vegger og varmelamper. En gammel plastdunk for ensilerings middel med halm og varmelampe inni, er ettertraktet oppholdssted for de aller minste. I kopplambingen har dyra fri tilgang til kraftfôr av typen Formel Lam,
