300 000 dekar sådd om igjen

300 000 dekar høstkorn sådd om igjen

Det som lå an til å bli et av de virkelig store høstkornårene, endte med at rekordstore arealer gikk ut gjennom vinteren og våren. Trolig er rundt 300 000 dekar sådd om igjen. Et grovt anslag tilsier at det koster kornbøndene 150 millioner kroner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–Dette er veldig trist etter en så fin etablering som vi hadde i fjor høst. Potensialet for høsthveten var kjempestort, sier rådgiver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst.

75 prosent sådd om

Det foreligger ingen statistikk over hvor mye som ble sådd i fjor høst, men fine forhold gjorde at høstkornarealet ble stort. Basert på såkornsalget og anslag for overlagret og eget såkorn, mener man i bransjen at det ble sådd om lag like mye som rekordhøsten 2018. Da ble det sådd 426 000 dekar høsthvete og 92 000 dekar rug og rughvete. Det antas derfor at det ble sådd rundt 400 000 dekar høsthvete i fjor.

I Østfold, som er det største høsthveteområdet, anslås det at 9095 prosent har gått ut. I Follo er utgangen også 90 prosent, på Romerike 7080 prosent og i Buskerud 65 prosent. I Vestfold og Telemark har det gått bedre. Her anslås utgangen til 30 prosent. I Innlandet er bare 25 prosent sådd om, men her er høsthvetearealet beskjedent.

Totalt er om lag 75 prosent, eller 300 000 dekar, av høsthvetearealene sådd om igjen denne våren.

Rug og rughvete har hatt klart bedre overvintring.

Østfold

Follo

Romerike

Vestfold

Buskerud

Hedmarken

Prosent utgått

90-95

90

70-80

30

65

25

I begynnelsen av mai var dette anslagene over utgåtte arealer fra rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving

Avlingstapet størst

Omsåing medfører et stort tap for kornbøndene som de fullt og helt må bære selv. Én ting er kostnader til nytt såkorn, diesel og ekstra arbeid. Viktigere er tapet av en potensielt større avling. Med over 50 millioner i økte kostnader og 135 millioner kroner i tapte salgsinntekter fordi høstkornet ville gitt høyere avlinger enn vårkornet, hjelper det lite at høstkorndyrkerne trolig sparer rundt 40 millioner kroner på mindre behov for gjødsel og plantevernmidler i vårkornet. Netto tap kan grovt anslås til 150 millioner kroner.

Regnestykket baserer seg på at høstkornet ville gitt 150 kilo mer avling per dekar enn vårkorn. Med den gode etableringen i fjor høst kan forskjellen kanskje være enda større. Mange drøyde naturlig nok før de tok beslutningen om å så om igjen på våren, og utsatt såtid betyr lavere avlingspotensial for vårkornet. Det er videre regnet med en innsparing på fem kilo nitrogen per dekar i vårkornet. Det er også regnet lavere kostnader til plantevern fordi høsthvete normalt krever mer soppsprøyting og vekstregulering. Til gjengjeld har en del sprøytet mot ugras og overvintringssopp i fjor høst, som er et tap.

Et lite pluss i elendigheten er at det mange steder var svært gunstige forhold for nyetablering da våronna ble gjort.

Såkorn 300 000 daa x 20 kg à kr 7,00

Tapt avling 300 000 daa x 150 kg à kr 3,00

Diesel våronn 300 000 daa x kr 40,00

Spart gjødsel 300 000 daa x 5 kg N à kr 16,00 Spart plantevern 300 000 daa x kr 50

Netto tap

Mill. kroner

42

135

12

24

15

150 Økte kostnader, tapte inntekter og reduserte utgifter for kornbøndene som følge av at 3/4 av høstkornet har gått ut denne sesongen.

ALDRI SÅ GALT: Når utslagene blir så store som i år, får forskerne gode svar på de ulike sortenes vinterherdighet.

Akkurat som i 2001

Bjørn Inge Rostad viser til at situasjonen har vært svært lik som for 20 år siden, i 2001. – Som den gang, sto høstkornet flott på høsten, men vi fikk veldig ugunstige forhold i innvintringsperioden. Da plantene skulle bygge opplagsnæring inn mot vinteren, sto de i vann på grunn av store nedbørmengder. Slik var det også høsten 2000. Under slike forhold blir plantene mindre robuste til å tåle vinteren. Vi var derfor skeptiske til overvintringen. Normalt skulle høsthveten ha tålt kulden vi fikk i januar og februar, men plantene var for svake. I tillegg var vi veldig uheldig med manglende snødekke. Hadde vi fått fem centimeter mer snø, ville det sett helt annerledes ut. I Idd, nær Halden, hvor de hadde litt mer snø, gikk det mye bedre, sier Rostad.

Håpet i det lengste

Rådgiverne så tidlig at mange åkre ville bukke under, men en del håpet i det lengste. Vårværet forsterket imidlertid problemene med lave nattetemperaturer, nordavind og tørre forhold i det øvre jordlaget. – Vi har vært ganske tøffe i anbefalingene om å så om igjen. En del åkre så ok ut, men utviklet seg dårligere og dårligere. Å bedømme høsthveteåkre er noe av det vanskeligste vi gjør. Det er ingen fasit. Det er viktig å se om plantene setter nye hvite røtter. Vi hadde med oss erfaringene fra våren 2001. Den gang gikk det dårligere enn vi trodde og i ettertid konkluderte vi med at vi burde sådd om igjen mye mer, sier Rostad.

Krevende for rapsen

De samme årsakene førte til at også svært mye av høstrapsen gikk ut på senvinteren. Rostad forteller at han vet om kun enkelte fine åkre i Østfold, men at det meste er sådd om igjen. På Romerike så en del åkre noe bedre ut, særlig der det var snødekke. Men også her ble vårværet for tøft mange steder. – Det ble vanskelig for svake planter å komme i gang, konstaterer Sigurd Enger, som også er rådgiver i NLR Øst. Han har den samme forklaringen på utvintringen som kollega Rostad lenger sør. – Det er ingen avlingsskadeerstatning eller andre ordninger som fanger opp dette. Jeg har snakket med mange bønder, og de er klar over risikoen. De vet at det er sånn og at det bare er å bestille nytt såkorn. Men det er ordentlig kjedelig med så fine forhold som vi hadde i fjor og så mye som ble sådd, sier han.

RUGHVETEN KLARTE VINTEREN: Feltet på Ås viser tydelig at de fleste rughvete-sortene har klart overvintringen bedre enn høsthvete.

«Å bedømme høsthveteåkre er noe av det vanskeligste vi gjør. Det er ingen fasit.»

Bjørn Inge Rostad Rådgiver, NLR Øst

Forskernes drømmefelt

Når utslagene blir så store som i år, får forskerne gode svar på vinterherdigheten. Både dette forsøksfeltet på Vollebekk på Ås og et felt i Halden viser tydelige forskjeller i overvintring for høsthvetesortene. Det gir nyttig informasjon for hveteforedler Jon Arne Dieseth i Graminor (t.v.) som her studerer feltet sammen med rådgiver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst. Ruten som har overvintret fint er sorten Magnifik, som stort sett er ute av markedet fordi den ikke konkurrerer avlingsmessig. Første rute til høyre for Magnifik er den tyske sorten Wasmond og ruten til høyre for den igjen er en Graminor-seleksjon fra svensk sortmateriale, GNSW 1902. De to rutene til venstre for Magnifik er de tyske sortene Informer og Ahoi.

Har hatt såkorn nok

– Vi har hatt såkorn nok og klarte å dekke etterspørselen, sier produktsjef for såvarer i Felleskjøpet, Jon Atle Repstad.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FULLT KJØR: Denne våren har det vært svært travelt for Harald Bøhren og de andre på Felleskjøpets såkornanlegg på Holstad.

«Salget av såkorn denne våren har vært betydelig større enn normalt.»

Jon Atle Repstad

Produktsjef, såvarer

Det har vært travelt på Felleskjøpets såkornanlegg og lager denne våren. Allerede i februar begynte bestillingene å ta seg opp og etterspørselen bare økte de neste månedene. – Salget av såkorn denne våren har vært betydelig større enn normalt. Det skyldes selvsagt de store høstkornarealene som er sådd om igjen. Bestillingene tok seg betydelig opp i februar og mars, så mange så nok tegninga allerede da, sier Repstad.

Formidabel jobb

– Det er jo alltid et kjør i sesongen, men i år har det vært ekstra, sier Harald Bøhren. Vi møter ham i det han svinger trucken med fire storsekker vårhvete ut fra pakkeriet og gjennom lageret på Felleskjøpets såkornanlegg på Holstad i Ås. – Det har vært gjort en formidabel jobb av folkene her på anlegget, sier Repstad, som konstaterer at Felleskjøpet har hatt nok tilgang på vårkorn til alle, enten de har foretatt en normal bestilling på våren eller har måttet så om igjen. – Alle har fått såkorn og vi har hatt alle arter tilgjengelig hele tiden. Noen sorter ble utsolgt når vi kom et stykke ut i våronna, men det har ikke vært nødvendig å importere såkorn spesielt som følge av denne situasjonen, sier Repstad.

Høysesong i april

I april, som var den største bestillingsmåneden, tikket det inn ordrer på rundt 7 000 tonn til Felleskjøpet Agri. Det er over 1 500 tonn mer enn normalt. Også i de andre vårmånedene har bestillingene vært store, og Felleskjøpet har levert ut langt mer såkorn enn budsjettert. Det er vanskelig å sammenligne årene, for våronna faller aldri helt på samme tid, men det er liten tvil om at ekstrabestillingene kom som en følge av at stadig flere innså at høsthveten ikke hadde livets rett. – I april håndterte vi et såkornvolum som tilsvarer én ukes ekstra utkjøring, eller 50 ekstra vogntog, fra Holstad. Det har gått veldig greit takket være stor innsats av de ansatte, og vi har også hatt nok transportkapasitet. Vi har løst noe av transportutfordringene ved at vi har kunnet levere en del hele vogntog til Felleskjøpetavdelinger rundt om, der bønder enten har hentet selv eller fått det utsendt fra avdelingen, forklarer Repstad.

Historisk kjøp fra FKRA

Repstad tar oss med inn i det store såkornlageret på Holstad som langt på vei er tømt denne andre uka i mai. – Her er det mindre enn normalt. Vi har kunnet ta av beredskapslageret for såkorn, og heldigvis har også havre nå inngått i beredskapslagringen. Det har vært viktig denne våren. Det har imidlertid vært stor etterspørsel etter tidligbygg, der vi har hatt mindre på lager. Vi har derfor kjøpt inn 6radsorten Heder fra Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA). Det er vel nesten historisk at vi har kjøpt såkorn fra våre kolleger i

vest. På denne måten har vi utnyttet ressursene vi har innenlands, sier Repstad.

Trønderske utfordringer

Fjorårets dårlige avlinger i Trøndelag har også skapt utfordringer i såkornhåndteringen. – I løpet av vinteren har vi levert mye såkorn fra Østlandet til Trøndelag, både i form av råvare som er produsert i Steinkjer og ferdigvarer fra Holstad. Og det er sendt 250 tonn med båt fra FKRA i Stavanger til Trøndelag, forteller Repstad.

Nok såkorn til høsten?

– Hva skjer med tilgangen på såkorn av høsthvete til høsten? – Det har vi ennå ikke full oversikt over. Mange av våre såkorndyrkere har fått smake det samme været, og vi er nok litt bekymret. Men vi vet også at noe av såkornarealene har klart seg. Vi har litt på lager, men ikke nok til å dekke etterspørselen dersom det blir gode muligheter for å så høstkorn og stort salg. Vi har derfor allerede begynt å undersøke muligheter for å sikre oss såkorn på det internasjonale markedet, først og fremst i våre naboland, sier Repstad.

IKKE MYE IGJEN: – Vi har klart å dekke etterspørselen, konstaterer Jon Atle Repstad fornøyd, der han står i Felleskjøpets nesten tomme lager for vårkorn.

Frost-modell bekrefter utgangen

Simuleringer som forsker Anne Kari Bergjord Olsen i NIBIO har utført med en modell for frosttoleranse i høstkorn, bekrefter at kombinasjonen av en mild høst og streng kulde i vinter ble for tøff for plantene. Modellen indikerer at tidlig sådd åker var mest utsatt for utgang.

Tekst: Håvard Simonsen

– Plantene rakk ikke å oppnå maksimal herdighet i fjor høst. Det skyldes at plantene mister noe av sin evne til å herdes når de er ferdig vernalisert, og vernaliseringen forsinkes ikke like mye ved milde temperaturer om høsten som herdingsprosessen. Derfor ble tidlig sådd åker enda mer utsatt enn senere sådd åker, sier Bergjord Olsen. Hun har kjørt simuleringer med data for jord- og lufttemperatur fra elleve klimastasjoner på Østlandet.

Nyttig hjelpemiddel

Det kan ofte være vanskelig å avgjøre om en åker har livets rett eller bør sås om igjen. Fagkoordinator Einar Strand i Fagforum Korn håper modellen kan bli et nyttig hjelpemiddel. – Ved å kjøre klimadata inn i modellen for frosttoleranse, og selvfølgelig vurdere disse opp mot lokale forhold, kan modellen bli til god hjelp for å vurdere åkrenes tilstand om våren. Slik kan modellen bli et praktisk verktøy for bonde og rådgiver når de skal vurdere hvilke åkre det er håp for og hvilke som bare kan harves opp, sier Strand. Han legger til at år som i år bidrar til å kunne gjøre en utvelgelse blant tilgjengelige sorter med tanke på overvintring under norske forhold. – Modellen er operativ selv om det er ønskelig å få på plass noe mer rundt data om snødybder. Overvintringen er ofte utslag av veldig lokale forhold, så en må ikke alltid ta modellen som sannheten. Men den bør absolutt bli et hjelpemiddel, sier Bergjord Olsen.

Bedre med kald høst

Vernalisering er en prosess i plantene som innebærer at de må ha en viss periode med kulde før de kan sette aks. I høstkorn begynner denne prosessen allerede ved +15° C, men går raskest når temperaturen ligger rundt +5° C. Herdingsprosessen starter senere, ved ca. +10° C, og går raskere jo mer temperaturen synker ned mot 0 grader. – Når plantene har vært gjennom kuldeperioden de trenger for vernalisering, herdes de ikke like bra lenger. Når kuldebehovet for vernalisering er oppfylt, vil plantene stoppe herdingsprosessen. Hvis høsten er mild, vil plantene derfor ikke rekke å oppnå så mye herding. Paradoksalt nok, kunne derfor overvintringen gått bedre dersom høsten i fjor hadde vært kaldere, sier Bergjord Olsen. Hun tror mye nedbør kan ha forsterket problemet ved at plantene ble generelt svakere. – Vi har tidligere også sett at selv om vekstpunktet har overlevd nede i jorda, er sjansene mindre for at plantene skal klare seg dersom alt over bakken er dødt.