KORN
300 000 dekar høstkorn sådd om igjen Det som lå an til å bli et av de virkelig store høstkornårene, endte med at rekordstore arealer gikk ut gjennom vinteren og våren. Trolig er rundt 300 000 dekar sådd om igjen. Et grovt anslag tilsier at det koster kornbøndene 150 millioner kroner. Tekst og foto: Håvard Simonsen
–D
ette er veldig trist etter en så fin etablering som vi hadde i fjor høst. Potensialet for høsthveten var kjempestort, sier råd giver Bjørn Inge Rostad i NLR Øst. 75 prosent sådd om Det foreligger ingen statistikk over hvor mye som ble sådd i fjor høst, men fine forhold gjorde at høstkornarealet ble stort. Basert på såkornsalget og anslag for overlagret og eget såkorn, mener man i bransjen at det ble sådd om lag like mye som rekordhøsten 2018. Da ble det sådd 426 000 dekar høsthvete og 92 000 dekar rug og rughvete. Det antas derfor at det ble sådd rundt 400 000 dekar høsthvete i fjor. I Østfold, som er det største høsthvete området, anslås det at 90-95 prosent har gått ut. I Follo er utgangen også 90 prosent, på Romerike 70-80 prosent og i Buskerud 65 prosent. I Vestfold og Telemark har det gått bedre. Her anslås utgangen til 30 prosent. I Innlandet er bare 25 prosent sådd om, men her er høsthvetearealet beskjedent. Totalt er om lag 75 prosent, eller 300 000 dekar, av høsthvetearealene sådd om igjen denne våren. Rug og rughvete har hatt klart bedre overvintring.
10
SAMVIRKE
#04 2021
Prosent utgått Østfold
90-95
Follo
90
Romerike
70-80
Vestfold
30
Buskerud
65
Hedmarken
25
I begynnelsen av mai var dette anslagene over utgåtte arealer fra rådgiverne i Norsk Landbruksrådgiving
Avlingstapet størst Omsåing medfører et stort tap for korn bøndene som de fullt og helt må bære selv. Én ting er kostnader til nytt såkorn, diesel og ekstra arbeid. Viktigere er tapet av en potensielt større avling.
Mill. kroner Såkorn
300 000 daa x 20 kg à kr 7,00
42
Tapt avling
300 000 daa x 150 kg à kr 3,00
135
Diesel våronn
300 000 daa x kr 40,00
12
Spart gjødsel
300 000 daa x 5 kg N à kr 16,00
24
Spart plantevern
300 000 daa x kr 50
15
Netto tap
150
Med over 50 millioner i økte kostnader og 135 millioner kroner i tapte salgs inntekter fordi høstkornet ville gitt høyere avlinger enn vårkornet, hjelper det lite at høstkorndyrkerne trolig sparer rundt 40 millioner kroner på mindre behov for gjødsel og plantevernmidler i vårkornet. Netto tap kan grovt anslås til 150 millioner kroner. Regnestykket baserer seg på at høst kornet ville gitt 150 kilo mer avling per dekar enn vårkorn. Med den gode etableringen i fjor høst kan forskjellen kanskje være enda større. Mange drøyde naturlig nok før de tok beslutningen om å så om igjen på våren, og utsatt såtid betyr lavere avlingspotensial for vårkornet. Det er videre regnet med en innsparing på fem kilo nitrogen per dekar i vårkornet. Det er også regnet lavere kostnader til plantevern fordi høsthvete normalt krever mer soppsprøyting og vekstregulering. Til gjengjeld har en del sprøytet mot ugras og overvintringssopp i fjor høst, som er et tap. Et lite pluss i elendigheten er at det mange steder var svært gunstige forhold for nyetablering da våronna ble gjort.
Økte kostnader, tapte inntekter og reduserte utgifter for kornbøndene som følge av at 3/4 av høstkornet har gått ut denne sesongen.
