60 år på setervollen

KULTURLANDSKAPSPLEIERE: Denne sommeren feirer bøndene på Ljøsenhammersetra at det har vært geiter på setra i 60 år uavbrutt. Slikt blir det både god geitemelk, vakkert kulturlandskap og fine feriebilder for turistene av.

BODØ: Da Odd-André Nesbak og Christian Klette sendte geitene til seters denne sommeren viderefører de 60 år lange familietradisjoner. – Det føles veldig bra og meningsfylt å produsere mat på utmarksressurser, sier geitebøndene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Samvirke besøker de to melkeprodusentene under kveldsmelkinga på Ljøsenhammersetra. Setra ligger 471 meter over havet, mellom Saltstraumen og Saltdal i Nordland. Vanligvis reiser geitene til seters rundt sankthans, men i år var snøen smelta og beitene klare allerede 10. juni. Rundt 235 melkegeiter og hundre killinger skal tilbringe sommerferien her. Setertradisjonene er lange i geitebygda Misvær. Tidligere hadde bygda eget ysteri hvor den sagnomsuste brune Misværosten ble produsert. I glansdagene var det 27 geitemelkprodusenter og sju setre i drift i den lille bygda. Nå er det bare seks geitebønder og to aktive setre igjen, mens melka kjøres 70 mil til Tines meieri i Balsfjord i Troms.

Kulturlandskapspleiere

For Christian er dette åttende sesongen som geitebonde. OddAndré tok over etter faren i høst. Selv om mye har endret seg siden besteforeldrene og foreldrene deres var geitebønder, har verken Christian eller OddAndré vurdert å droppe setertilværelsen. Det finnes ikke bedre kulturlandskapspleiere enn geitene. Det har vært tradisjon i generasjoner å ta i bruk utmarka om sommeren. Kampen om innmarksressursene i bygda er blitt tøffere og vi har ikke nok fôr der nede til å komme oss gjennom hele året med så store besetninger som man må ha for å kunne tjene penger på geit i dag. Hvis ikke det er god dyrevelferd å kunne gå fritt i kystlyngheiene og myrene her og spise urter og gras, så vet ikke jeg, smiler OddAndre.

Omdømmebygging

Bøndene tror driftsformen med setring og utmarksbeite er positivt for norsk

landbruks omdømme. Vedsiden av setra er det en stor café hvor både lokalbefolkningen og forbikjørende turister kan få seg middag eller en øl med utsikt. Bøndene har ikke noen direkte tilknytning til cafeen, annet enn at de bidrar med gratis landskapspleie og idylliske fotomuligheter når geiteflokken skal samles for å melkes. Siden verken gratis landskapspleie eller turistenes feriebilder kan betale bøndenes regninger, fokuserer geitebøndene mest på geitene og mindre på de nysgjerrige turistene. - Er det sant som de sier i eventyret at geitene reiser til seters for å gjøre seg fete? He He. Nei. De blir skrinnere av å være her, men de får god kondis og god helse. Noen ganger føles det litt som at setring er bra for alt unntatt lommeboka. Det er utvilsomt god dyrevelferd, men avdråtten går ned og celletallet går opp. Geitene er vare for miljøforandringer, så det tar litt tid å venne dem til seterlivet, forteller bøndene.

Lavere ytelse og høyt celletall

Geitene i Misvær kjeer i januar og februar. Når geitene står inne, er avdråtten rundt tre liter melk per dag. På setra faller ytelsen til rundt 2,4 liter per dag. Hadde mest mulig melk av høyest mulig kvalitet vært det eneste målet, burde geitene vært hjemme hele året, sier OddAndré. Han nynner med på en litt vemodig blues som strømmer ut fra radioen, mens han tar en Schalmtest av melka til en av toppgeitene. Mistanken om altfor høyt celletall underbygges når melka i prøvebegeret raskt får geleaktig konsistent. Slik melk kan ikke sendes på tanken. Geita blir sprayet med rosa maling på ryggen, slik at ingen av budeiene skal finne på å sende melka hennes på tanken. Det blir en kort sommer på denne geita. Hun må slaktes. Vi kan ikke ha sånne geiter. Høyt celletall er den viktigste utrangeringsårsaken, forklarer OddAndré.

TO GANGER OM DAGEN: Geitene melkes morgen og ettermiddag. Budeie Gabrielle Blåtun Johansen bruker tre-fire timer på å melke de 240 geitene, som i snitt produserer 2,4 liter melk daglig i beitesesongen.

TRADISJONSBÆRERE: Odd-Andre Nesbak og Christian Klette er naboer nede i bygda og driver sammen på setra. De synes det beste med seterlivet er at dyra trives og høster av utmarksressursene. Baksiden av medaljen er redusert avdrått og høyere celletall.

Kraftfôrautomat

Felleskjøpet leverer kraftfôr til bøndene direkte på setra. I samarbeid med salgskonsulent Frida Finsås Wika har bøndene satt opp fôrplaner for å få mest mulig geitemelk basert på ressursene de har tilgjengelig. Bøndene tar fôrprøver av grovfôret sitt og velger kraftfôrmengde og kraftfôrslag basert på disse prøvene. Som et ledd i å optimalisere produksjonen har Christian investert i kraftfôrautomat hjemme på gården. Det blir roligere i fjøset når dyra kan spise når de vil og når kraftfôrtildelinga kan fordeles gjennom døgnet. Noen dyr nekter å gå i automaten og får derfor alt kraftfôret i melkestallen. Jeg ser tydelig at disse har lavere avdrått. Dessuten handler automatisk fôring om HMS og om å ta vare på kroppen til bonden også, sier geitebonden. Men nå har han ikke tid til å prate lenger. En gjeng med kje har forvillet seg over elva og må hentes tilbake til resten av flokken. Christian tar med seg gjeterhunden og forsvinner inn i det vakre landskapet for å finne dyra. Seterlivet i midnattssolens rike byr på gode muligheter for mosjon for tobeinte også.

«Det blir roligere i fjøset når dyra kan spise når de vil og når kraftfôrtildelinga kan fordeles gjennom døgnet.»

Christian Klette

Geitebonde