Kalven er fjøsets midtpunkt

RUSTA FOR FRAMTIDA: Sandra Holte Fallmyr og Thomas Busch Fallmyr deler lidenskapen for kyr og matproduksjon. Synnøve (2) og Astrid (fem måneder) har fått matproduksjon inn med morsmelka og tilbringer mye tid i fjøset sammen med foreldrene.

Kalvene er fjøsets midtpunkt

GILDESKÅL: Da veterinær Sandra Holte Fallmyr og melkeprodusent Thomas Busch Fallmyr skulle bygge nytt fjøs, ble kalvehelsa satt i sentrum.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

Kalven er utgangspunktet for melkeproduksjonen. For å få ei god melkeku eller en okse med godt slakteresultat, må du starte med kalven. Kalven blir ofte plassert i enden av fjøset, men vi bestemte fort at småkalvene skulle stå i midten av fjøset.

Der er det lunt, varmt, god ventilasjon og vi går ofte forbi. Det er nesten litt symbolsk at kalven er midtpunktet i fjøset. Vi er veldig opptatte av at de skal få en best mulig start på livet sitt, forteller Thomas.

Samme langsiktige drøm

Odelsgutten møtte sørlandsjenta som hadde flytta til Bodø for å studere til veterinær, på fest. Han skulle overta familiegården og hun skulle tre år utenlands for å fullføre studiene, men det unge paret var så enige om hva slags liv de ønsket på lang sikt, at de ikke lot seg stoppe av at de kortsiktige planene ikke overlappet helt. Etter noen år med avstandsforhold, hvor Thomas jobba i Nordsjøen og Sandra studerte i Slovakia, overtok de melkebruket i Salten langs nordlandskysten. Vi kjøpte en leilighet i et leilighetskompleks i sentrum. Da vi overtok gården, flytta foreldrene mine til leiligheten. Det var selvsagt en stor overgang for dem å flytte fra gård til leilighet, men de tok på seg vaktmesterstillingen i komplekset og jobber her så mye de vil og enda litt til, så det går fint, smiler Thomas.

Reiste rundt på fjøsbefaring

Sandra og Thomas reiste mye rundt og så på fjøs i Nordland og Trøndelag, før de begynte å bygge. Fordi de ønsket oppdatert kunnskap om alt fra agronomi til teknologi, tok de begge

FRI TILGANG: Kalvene får fri tilgang på melk fra automat. Gjennomsnittskalven drikker fjorten liter melk i døgnet, men melkemengden kan variere fra åtte til tjue liter.

voksenagronomutdanning samtidig som de planla nytt fjøs. De fant raskt ut at de ønsket full gjødselkjeller og skraperobot. De var også svært opptatt av dyreflyt og enkel håndtering av dyr. Vi har gode drivganger og heve og senkeporter mellom bingene. Én person skal enkelt kunne flytte og håndtere dyr. Når jeg er offshore vil jeg ikke måtte bekymre meg for om Sandra eller foreldrene mine har vært i farlige situasjoner, fordi de har måttet flytte dyr alene, sier Thomas. Kalvene fikk hedersplassen midt i fjøset. Etter at de er avvent fra melk flyttes de helt nederst på fôrbrettet og deretter oppover mot småkalvbingen igjen. Det betyr at småkalvene har store kviger i bingen ved siden av seg. Da kan de se på de eldre og lære hvordan de drikker vann og eter kraftfôr og grovfôr, sier Sandra.

Fri tilgang på melk

Thomas sin familie har alltid vært kjent for å ha fine kalver. Da Thomas vokste opp fikk kalvene seks liter melk fordelt på tre måltider. Denne praksisen ønsket det unge paret å endre på. I det nye fjøset får kalvene fri tilgang på melk via automat. Mens noen kalver nøyer seg med åtte liter i døgnet, kan andre drikke opp mot tjue liter. Snittet ligger på rundt fjorten liter melk i døgnet. DeLaval automaten er koblet til både en tank med ferskmelk og en maskin som blander melkepulver. Sandra og Thomas bruker melkepulver av typen Pluss Stjerne, fordi næringssammensetningen i denne likner mest på næringssammensetningen i fersk melk. Vi veksler mellom fersk melk og pulvermelk. Vi var litt redde for at en slik veksling kunne være vanskelig for kalvene, men det har gått helt fint, forteller Sandra. De fôrer med fersk melk på tross av at de enda ikke fyller melkekvota. Det er minst arbeid og det er fersk melk kalvene liker aller best. Det koster litt, men vi har valgt å prioritere kalvehelse svært høyt og tror vi vil få igjen for det på sikt. Det handler også om trivsel for oss som skal jobbe i fjøset. Å komme ut i fjøset mens en haug med mette og rolige kalver ligger og sover på plattingen i kalvebingen er en god følelse, oppsummerer Sandra.

« Vi har gode drivganger og heve- og senkeporter mellom bingene. Én person skal enkelt kunne flytte og håndtere dyr.»

Selvrensende kalveautomat

Paret er svært fornøyde med kalveautomaten. En stor fordel er at den rengjør seg selv to ganger i døgnet. Hvis det er ekstra lenge siden en kalv har drukket, vasker maskinen seg selv én gang ekstra. Den har stor kapasitet og på det meste har tjue kalver brukt den samtidig. En annen fordel er at den responderer så raskt, at melkepulver og vann ikke begynner å blandes før en kalv begynner å suge. Det betyr at melka alltid er fersk og perfekt temperert, sier Thomas. Sandra trekker fram verdien av at kalveautomaten gir kalvene et drikkemønster som likner mer på det de ville hatt i naturen. I naturen drikker kalven litt og litt av mora mange ganger i døgnet. Skal man fôre kalvene med melk manuelt kan man ikke gå i fjøset annenhver time, men med automat kan kalvene drikke akkurat når de vil. Melka holder samme temperatur og melkepulveret blandes ut i akkurat samme blandingsforhold hver dag. Denne forutsigbarheten er viktig, sier fjøsets egen veterinær.

Thomas Busch Fallmyr

Melkeprodusent

Kalvene er vare for forandringer

Fagsjef AnnLisbeth Lieng støtter denne observasjonen.

« Kalvekraftfôr er utviklet spesielt med tanke på kalvens behov.»

Ann-Lisbeth Lieng

Fagsjef

RASJONELL FÔRING: Fjøset har fullfôrmikser, båndfôringsanlegg i taket, melkerobot og kraftfôrstasjoner. Grovfôr tildeles tolv ganger i døgnet.

I fjøs hvor flere ulike mennesker fôrer kalvene, kan det bli utfordringer nettopp fordi folk gjør det på litt forskjellig måte. Både temperaturforskjell og ulike blandingsforhold kan påvirke kalvens lyst til å drikke. At temperaturen og blandingsforholdet er konstant og ikke varierer fra dag til dag, er egentlig viktigere enn akkurat hvilken temperatur og hvilket blandingsforhold det er snakk om. Kalvene er sensitive for variasjoner, sier Lieng.

Hvor tidlig kan kvigene insemineres?

Selv om Sandra og Thomas er fornøyde med å gi kalvene fri tilgang på melk, føler de også at de er i en utprøvingsfase. Nå har kalvene så høy tilvekst at paret lurer på om det kan bli for mye av det gode. Vi har jo alltid lært at det er viktigere å se på størrelse enn på alder når kvigene skal insemineres og at de bør være insemineringsklare når de er tolv til fjorten måneder, men med denne fôringa er mange av kvigene store nok ved ti måneders alder. Vi kjenner ingen andre som driver på denne måten, så vi er litt usikre på om vi kan inseminere så tidlig. Hvis vi ikke kan utnytte den gode tilveksten til å inseminere tidligere, bør vi kanskje gå litt ned på melkemengden. Hvis så store dyr skal vente i flere måneder før de insemineres, er det fare for at de blir for feite og det er jo ikke ønskelig. Da kan vi få problemer både med å få kalv i kyrne og med kalvingsproblemer, sier Thomas og Sandra. De tar gjerne imot tips av andre som har vært i samme situasjon.

Hvor fort skal kviga vokse?

Heller ikke fagsjef Lieng kan gi noe klart og tydelig råd her. At kvigene blir insemineringsklare ut fra størrelse så tidlig er det ikke ofte jeg har vært borte i. Det er viktig å gjøre en avveining mellom økonomien og dyrevelferden. Jeg tror dyrevelferden kunne vært like god om kalvene fikk litt mindre melk og tilveksten var litt lavere. Trolig ville en noe lavere tilvekst være bedre hvis man både skal tenke fôringsøkonomi og dyrevelferd, oppsummerer Lieng. Hun er spent på å følge kalvene når de er blitt melkekyr. Tidligere var man redd for avleiring av fett i juret ved høg tilvekst, noe man mente kunne gå ut over produksjonen, men dette er ikke lengre en bekymring. Etter nyere anbefalinger bør kviga kalve på 22 måneder – det vil si insemineres ved ca 13 måneder. Det er jo først når disse kalvene er begynt å melke at vi ser hvordan dette fungerer. Det er veldig spennende, sier fagsjefen.

Spesialtilpasset kalvekraftfôr

I tillegg til melk, får kalvene kalvekraftfôr i en kraftfôrstasjon. Bøndene har fått anbefalt fri tilgang på kraftfôr til kalvene, men har erfart at hvis kalvene først får smaken på kraftfôr, så spiser de gjerne til de får diare. De har derfor begrenset tilgangen noe. De har prøvd både Formel Kalv og Formel Mysli Start, men erfarer at Mysli Start er mest populært. Kalvene får fra 100 gram til 2,5 kilo per dag avhengig av størrelse. Det viktigste for oss er at kalvene skal få et kraftfôr som er spesialtilpasset kalver. Mange gir kalvene kukraftfôr, men kua er en drøvtygger, mens kalven er enmaga. Det betyr at kalven får bedre nytte av næringsstoffene hvis den får et kraftfôr som er spesialtilpasset deres vom og vomutvikling, sier Sandra, som får støtte av fagsjefen. Kalvekraftfôr er utviklet spesielt med tanke på kalvens behov. Ved å gi kalven et kraftfôr som er spesielt utviklet for nettopp kalven, bidrar man til tidlig vomutvikling og optimal næringstilgang for kalven, sier Lieng.

Thomas og Sandra tror det er en stor fordel at kalvene får kraftfôr i automat. Smakeligheten og aromaen forsvinner etter hvert hvis kraftfôret får ligge åpent. Siden det nå ligger i en tett beholder helt til kalven etterspør det, holder det seg friskt og attraktivt lenger. Selv om kalvene får fri tilgang på melk, er det viktig at de også har god tilgang på vann. Av frykt for at nipler skal stimulere til at kalvene begynner å suge på hverandre, får kalvene vann i vannspeil.

Kraftfôr til mellomkalv

Etter 70 dager er kalvene avvent melk. Da får de grovfôr, samt kraftfôr av typen Formel Kalv Intensiv. Grovfôret, som består av grønnfôr av havre, førsteslått, andreslått, samt salt og mineralblandingen Pluss Fullfôr Total, blandes i en fullfôrmikser fra DeLaval. Fôrblandingen serveres til kyrne via et skinnegående båndfôringsanlegg med mulighet for kraftfôrtildeling. Fagsjef AnnLisbeth Lieng berømmer bøndene for at de også til mellomkalven velger spesialtilpasset kraftfôr. Kalv Intensiv er et kraftfôr som er tilpasset dyr i dette stadiet. Det er et kraftfôr som er høyere på fiber og protein og lavere på stivelse enn vanlig kukraftfôr. Det trigger god tilvekst for dyr i denne aldersgruppen, sier fagsjefen.

To kraftfôrslag

Sinkyrne får Pluss Sinku i kraftfôrautomat, mens kyrne får kraftfôr både i roboten og i kraftfôrautomater. Alle kyrne får kraftfôr av typen Formel Basis 80, mens toppyterne også får Formel Premium 90. Fôringen baserer seg på en tabell som er lagt inn i melkeroboten, men det har vært litt softwarerelatert krøll med kraftfôrtildelingen i seinlaktasjonen, så kyrne har blitt litt for feite. Det er stor overgang å gå fra rørmelkeanlegg til melkerobot og fra konsentrert kalving til spredt kalving. Veien blir til mens vi går og vi er slett ikke ferdig utlært enda, men vi er veldig glade for å ha fått et lettdrevet, framtidsretta og rasjonelt fjøs hvor både mennesker og dyr trives. Det har vært storstilt bruksnedlegging her i området. Det er trist, men det føles i allefall bra å vite at vi skal produsere mat her i mange år enda, avslutter det unge paret.

TO KILDER: Melkefôringsautomaten er koblet til både en tank med ferskmelk fra roboten og til en maskin som blander melkepulver og vann. Når tanken med ferskmelk er tom, henter automaten melk fra automaten som blander melkepulver og vann.

Kalven bør få kalvekraftfôr

Kalvens fordøyelse er tilpasset mjølkefôring, og trenger tid for å utvikle en god drøvtyggerfunksjon. Utvikling av vomma påvirkes av hva kalven eter, og Formel Kalv og Forme Mysli Start stimulerer utviklinga av vomma.

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, fagsjef

• Kalven skal vokse godt og det krever både energi og protein, i tillegg til mineraler og vitaminer for tilvekst og god helse.

Formel Kalv og Formel Mysli Start dekker kalvens behov, og er blant annet tilsatt vitamin B. • Tidlig opptak av kraftfôr gir tidlig stimulering av vomutvikling. Kraftfôret vil brytes ned i vom til korte fettsyrer, som gir økt utvikling av papiller i vom (øker overflaten for absorbsjon av næringsstoffer). Avhengig av sammensetning på kraftfôret produseres ulike fettsyrer som gir ulik effekt på utviklingen. • Forsøk viser økt vekt på vom og økt utvikling av papiller hos kalver som får mais – derfor stiller vi strenge krav til innholdet i vårt kalvekraftfôr. • Fiber er nødvendig for en god utvikling – dette tilføres både gjennom kalvekraftfôret og grovfôr. • Ved kalving er fordøyelseskanalen steril. Mikrobefloraen i vomma utvikler seg ved tilføring av mikrober fra miljøet rundt kalven. Bruk av probiotika og planteekstrakter i kalvekraftfôr sikrer gode forhold for de riktige mikrobene og gir en tidligere moden mikrobeflora – derfor tilsetter vi probiotika i kalvekraftfôr.

Tiden etter fødsel er en viktig periode for utvikling av drøvtyggerfunksjonen – med Formel Kalv og Formel Mysli Start gir du kalven de beste forutsetninger for en tidlig og god vomutvikling. For å få et høgt opptak av kalvekraftfôr tidlig skal fôret oppbevares i lukket sekk eller i tønne med lokk for å bevare aroma og smak. Tildeling bør skje ofte og i mindre porsjoner slik at fôret ikke blir liggende for lenge. Trau skal være tørt og reint før tildeling.