Høy avdrått i gammelt båsfjøs

BODØ: Kyrne til Magne Sivertsen (33) produserer i snitt 10 171 liter i et gammelt båsfjøs. Nå lurer den unge bonden på hvordan melkeproduksjonen skal utvikles slik at både mennesker og dyr kan trives også i framtida.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand GODT GROVFÔR: Magne ønsker godt grovfôr, men siden det samme fôret skal brukes til både sinkyr og melkekyr, høster han graset litt seinere enn han ville gjort om han bare skulle fôre melkekyr.

Samvirke besøker Magne Sivertsen dagen før sankthansaften. Slåtten er akkurat i gang og Magnes ranker med gras og traktoren som spytter ut rundballer, er synlige langveis fra. Som siste melkebonde i bygda kan han ta en stor del av æren for at Tine når som helst kunne sendt fotograf til Skjerstad for å ta idylliske bilder til melkekartongen. Med utsikt til både fjord og fjell, rusler kyrne rundt i grønne enger og tar livet ganske så med ro.

Dette er betalingen for å stå på bås resten av året. Nå tror jeg ikke de kunne hatt det noe særlig bedre, smiler Magne, der han står midt i et nasjonalromantisk tablå og klør ei ku bak ørene.

Starta tidlig

På tross av sin unge alder har Magne Sivertsen allerede drevet familiegården utenfor Bodø i 14 år. Helt fra han ble ferdig utdanna agronom på Tomb videregående skole i Østfold som nittenåring, har familiegården vært arbeidsplassen hans. De første sju åra hadde han «bare» ansvar for den daglige drifta, fra 2015 overtok han formelt. Jeg synes det var fint å ta det litt gradvis. Det var greit å kunne konsentrere seg om det praktiske i fjøset og på jordet, før jeg måtte sette meg inn i alt papirarbeidet også, sier den unge gårdbrukeren.

Mye sommermelk

For fjerde året på rad har Magne Sivertsen fått både kake, diplom, heder og ære for gode produksjonsresultater og høy avdrått. Uten melkerobot, med fôringslinje av enkleste sort i et fjøs som ble ombygd for tretti år siden, produserer gjennomsnittskua hos Magne 10 171 liter melk i året. Fettprosenten ligger på 4,54 prosent og proteinprosenten på 3,58. Selv er bonden mer opptatt av å moderere tallene enn å skryte. Noe av det som bidrar til høy avdrått hos meg, er at jeg ønsker å produsere mest mulig sommermelk. I beitesesongen har jeg derfor flere kyr enn kapasiteten i fjøset skulle tilsi. Når høsten kommer må jeg selge eller slakte noen kyr, for å få kutallet til å passe med antall båsplasser. Det er i all hovedsak kyr som likevel skal utrangeres, som må ut. Enkelte av disse har ikke gått en full 305dagers laktasjon, noe som bidrar til en litt kunstig høy årsavdrått, forklarer bonden.

Moderat kraftfôrandel

Magne har et ønske om at kyrne skal

«Noe av det som bidrar til høy avdrått hos meg, er at jeg ønsker å produsere mest mulig sommermelk. I beitesesongen har jeg derfor flere kyr enn kapasiteten i fjøset skulle tilsi.»

Magne Sivertsen

Melkebonde

TRIVES UTE: Lang beitesesong er belønningen for å stå på bås resten av året. Om sommeren er kyrne ute hele døgnet. Beiting skjer ved stripebeiting både dag og natt, men også med tilgang til rundball på nattestid.

spise så mye grovfôr som mulig. NRFkyrne har en kraftfôrandel på 25 kilo kraftfôr per 100 kilo melk. Magne tar grovfôranalyser av representative rundballer etter hver sesong og velger i samarbeid med Felleskjøpets kraftfôrkonsulent Frida Finsås Wika det kraftfôret som er best tilpasset årets grasavlinger. Også søsteren hans, Kristin Sivertsen Storli, som er utdannet innen husdyrvitenskap, er en god sparringspartner på fôringsfaglige spørsmål. Nå er det Formel Premium Energi 80 som står på kyrnes meny sammen med grovfôret. Kraftfôret tildeles manuelt.

Feite sinkyr

Når det gjelder grovfôret må Magne balansere ulike hensyn. Siden han har båsfjøs og fôringslinja består av rundballekutter, trillebår og Magnes egne muskler, er det krevende med separat fôring til sinkyrne. Jeg har nitten båsplasser og bare noen få sinkyr til enhver tid, så det blir til at både melkekyrne og sinkyrne får fôr fra samme rundball. Best mulig grovfôr er bra for melkekyrne, men jo bedre grovfôr jeg lager, jo større utfordringer får jeg med feite sinkyr. Min erfaring er at feite kyr produserer bra etter kalving, men at melkemengden avtar raskere. Da blir sinperioden lang og problemet med feite dyr enda større, sier bonden. De siste årene har han hatt en fôrenhetskonsentrasjon i grovfôret på rundt 0,9, noe han mener ikke er veldig høyt, men et slags forsøk på kompromiss mellom melkekyrnes og sinkyrnes behov. Jeg har utfordringer med omløp, noe jeg tror skyldes både at sinkyrne får for godt fôr, men også at kyrne produserer så mye melk. En endring i fôringspraksisen ser jeg som helt nødvendig for å lykkes med dette. Jeg har i allefall ikke noe mål om å øke avdråtten. Det tror jeg vil koste mer enn det smaker, oppsummerer bonden.

Plast og ensileringsmiddel som forsikring

Magne har ikke noen fast omløpshastighet på enga, men ser an hvert skifte når det er behov for omlegging. Enkelte arealer har så mye stein at det krever svært mye arbeid å etablere ny eng. På disse områdene er Magne varsom for å unngå tråkkskader fra beiting om høsten, slik at ikke skiftene må legges om oftere enn helt nødvendig. Den unge bonden foretrekker plog når ny eng skal etableres, slik at han får snudd jorda ordentlig og laget et reint såbed uten planterester. På steinrik mark kjører han skålharv over pløgsla etterpå og noen ganger også slodd. Han sår enten Spire Surfôr Vintersterk eller Spire Surfôr Ekstra Vintersterk. Han slår graset selv, men har ikke rive, så graset blir liggende i streng. Når det har ligget omtrent ett døgn, høster han det i rundballer. Han bruker konsekvent ensileringsmiddel. Hvilket middel han velger, avhenger av tørrstoffinnholdet i graset, men vanligvis blir det Xtrasil Ultra og åtte lag plast. At grovfôret blir bra, er helt essensielt for å lykkes med melkeproduksjonen. Både ensileringsmiddel og nok plast er rimelige forsikringer for å ta best mulig vare på kyras viktigste fôrmiddel. Jeg ville aldri gamble med grovfôrkvaliteten, sier Magne.

Økonomisk bærekraftig

Selv om det er bygd noen store robotfjøs i området, driver de fleste av Magnes kolleger på mer eller mindre samme måten som ham. Kravet om kalvingsbinge og løsdrift nærmer seg og hva fremtiden skal bringe, opptar dermed en ikke ubetydelig andel av Magnes tankevirksomhet. Det går greit å drive på denne måten så lenge jeg er ung og sprek, men det er begrensa hvor lenge man kan holde på i et såpass tungdrevet fjøs. Det er ikke

først og fremst løsdriftskravet, men lysten til å ha en mer moderne arbeidsplass og mindre manuelt slit som gjør at jeg tenker på å bygge, sier den unge bonden.

Kalvingsbinge kan han få til uten de store investeringene, men ombygging til løsdrift vil koste mye. At han i dag har lite lån, grei økonomi og god oversikt over kostnadene veier til en viss grad opp for at det er mye fysisk tungt arbeid. Bondeopprøret har gjort han enda mer oppmerksom på at ikke nytt, flott fjøs nødvendigvis løser alle utfordringer.

Større er ikke alltid bedre

I og med at han får så gode produksjonsresultater i dagens umoderne fjøs, vil en inntektsøkning først og fremst måtte komme i form av høyere volum. Magne er imidlertid ikke overbevist om at større alltid er bedre. Han trives godt med gårdens egen kvote på 169 tonn og synes denne arbeidsmengden er overkommelig for én person. Det frister selvsagt med mer moderne fjøs og fôringslinje, men det må være bærekraftig fra et økonomisk perspektiv også. Jeg synes det blir feil om jeg må ta meg jobb utenom for å kunne finansiere et liv som melkeprodusent. Jeg kvier meg nok litt med tanken på å måtte gjøre store investeringer i fjøs, kvote og areal. Jeg har i alle fall bestemt meg for å ikke være naiv. Realistiske regnestykker må legges til grunn for en avgjørelse, slik at verken gjelda eller arbeidsmengden blir for stor. Det hjelper lite med en stor omsetning, om nettoen blir lav. Jeg vil veldig gjerne være bonde, men ikke for enhver pris. Jeg vil være avhengig av en god del investeringsstøtte for at det skal være aktuelt å legge om til løsdrift, avslutter melkeprodusenten.

HØY YTELSE: Kyrne har en kraftfôrandel på 25 kilo per 100 kilo melk og en ytelse på 10 171 liter i snitt. Magne mener den høye avdråtten blant annet må tilskrives avlsarbeidet som faren utførte opp gjennom årene.

GOD TEKNISK STAND: Fjøset ble bygget på 60-tallet og fikk ny melkeavdeling i 1988. Det er i god teknisk stand, så Magne er ikke tvunget til å gjøre endringer på mange år enda.

Derfor kjøper Magne kraftfôr fra Felleskjøpet

Jeg kjøper kraftfôr fra Felleskjøpet fordi jeg er fornøyd med både kraftfôrkvaliteten, leveringsevnen og servicen knyttet til fôrplanlegging. Det er også av betydning at Felleskjøpet har fôr- og gjødsellager bare én kilometer unna gården, noe som gjør det lettvint å få tak i kraftfôr om nødvendig.

«Det frister selvsagt med mer moderne fjøs og fôringslinje, men det må være bærekraftig fra et økonomisk perspektiv også.»

Magne Sivertsen

Melkebonde