Bergsprengeren som ble melkebonde

FORNØYD: Geir Stian Uthus synes han har fått en effektiv, fin og framtidsretta arbeidsplass. Fjøset kosta 5,5 millioner kroner pluss egeninnsats. Med støtte fra Innovasjon Norge på 1,6 millioner kroner og tretilskudd på 400 000, mener Geir Stian gjelda er håndterbar.

SELBU: Med utgangspunkt i et båsfjøs for 15 melkekyr har Geir Stian Uthus (31) bygget robotfjøs for 30 kyr.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

«Planen var et enkelt stolpehus, men det eskalerte litt og ble kaldfjøs med talle.»

Geir Stian Uthus Melkeprodusent

Det nye robotfjøset har vært i drift en måneds tid den dagen Samvirke er på besøk hos den unge bonden i Selbu. Selv om matprodusenten, i likhet med resten av kollegene over det ganske land, bekymrer seg for galopperende priser på både gjødsel, kraftfôr og andre essensielle innsatsfaktorer, ser han først og fremst lyst på framtida i nytt fjøs.

Jeg kunne åpenbart tjent mer og jobba mindre hvis jeg bare hadde fortsatt i jobben som bergsprenger, men hva skulle jeg da gjort etter klokka tre? Da måtte jeg fått meg en hobby. Jeg tenkte som så, at hvis du har mulighet til å leve av hobbyen din, så er det en sjanse man ikke bør la gå fra seg. Jeg har alltid vært glad i å jobbe med dyr og synes det er veldig meningsfylt å bruke gårdens ressurser til å produsere melk og kjøtt. Dessuten er det noe med å være selvstendig. Om jeg ikke hadde tatt over hjemme, ville jeg nok ha starta mitt eget sprengningsfirma, sier Geir Stian. Han overtok gården i 2016. I tillegg til båsfjøset med 118 tonn i kvote, overtok han også et oksefjøs med plass til 50 okser. Faren min er entreprenør med fire traktorer i drift, så han hadde mer enn nok å gjøre til at jeg kunne få slippe til som gardbruker. Det er fint å kunne overta mens man fremdeles har guts, pågangsmot og stor arbeidskapasitet, sier den unge bonden.

Ville ha flere bein å stå på

I 2016 var Geir Stian i tenkebåsen. Han tenkte, tegnet, besøkte bønder som hadde bygget og diskuterte med både rådgivere og kolleger. I 2017 hadde han en kompis som ga seg med melk og gikk over til ammeku. Geir Stian fikk mulighet til å kjøpe kvota hans, men siden prisene hadde gjort et byks fra fem til ni kroner literen, var det nok av folk som mente han var en idiot om han kjøpte melkekvote akkurat da. Det er litt synd å tenke på, for jeg måtte jo betale mye mer for kvotene nå. Samtidig er fjøsbygging en modningsprosess. Du kan ikke gjøre det før du er helt sikker på at det er det rette valget for deg. Så får man heller akseptere at det optimale tidspunktet kanskje ikke finnes, sier melkeprodusenten. I 2018 endte han opp med å bygge nytt ammekufjøs i stedet. Planen var et enkelt stolpehus, men det eskalerte litt og ble kaldfjøs med talle. Jeg kjøpte ti Charolaiskyr. Det er greit å ha litt flere bein å stå på.

Drømte om robot

Drømmen om å utvide melkeproduksjonen avtok ikke etter at ammekufjøset var ferdig. Drømmen om melkerobot ble også stadig sterkere. Ikke bare hadde Geir Stian sett på nært hold hvordan faren sleit med belastningsskader etter et langt liv som melkeprodusent, han fikk også sitt første barn. Kombinasjonen av at fjøset var veldig slitt og at jeg ønsket mer fleksibilitet for å kunne være sammen med familien, gjorde at jeg bestemte meg for å bygge nå. Det er ikke vits i å slite ti år i et gammelt fjøs fra 50tallet, hvis du uansett må bygge i 2034, oppsummerer Geir Stian. Han mener han har tegna 6080 tegninger, men den endelige løsningen ble til i samarbeid med Felleskjøpets fjøsplanlegger i Selbu, Stein Morten Renå.

BRUKT ROBOT: Det var viktigere for Geir Stian å holde kostnadene nede enn å ha den ypperste modellen av melkerobot. Han er veldig fornøyd med å ha fått kjøpt en brukt VMS Classic fra 2017 via Felleskjøpet. Siden roboten ble kjøpt lokalt, er servicemannen den samme som før.

GAMMEL TRAVER: Geir Stian fôrer med en Avant fra 2001, men har mulighet til å installere båndfôring i taket etter hvert, hvis han skulle ønske det.

PÅBYGG: Den nye melkeavdelingen ble bygget i forlengelsen av det gamle båsfjøset.

MANGE TEGNINGER: Geir Stian har brukt mye tid på å snakke med andre som har bygget. Han har besøkt mange fjøs og mener han selv har tegnet mellom 60 og 80 løsninger. Den endelige løsningen kom han fram til i samarbeid med fjøsplanlegger Stein Morten Renå i Felleskjøpet. FØR: Slik så fjøset ut før ombygging. Det hadde plass til femten melkekyr. Det opprinnelige fjøset var fra 50-tallet, men ble bygget på i 1974.

«Det tok bare en dag å male hele fjøset innvendig og utvendig. Da var vi tretten stykker i sving.»

Geir Stian Uthus Melkeprodusent

Sterkt kostnadsfokus

Geir Stian og Stein Morten hadde fokus på kostnader i hele planleggingsprosessen. Når du bygger til 30 i stedet for 60 kyr, må du holde kostnadene nede, men jeg var ikke interessert i å bygge større. Jeg har snakket med flere som har bygd store fjøs, som sier de ikke ville gjort det en gang til. Det er ikke bare melkeinntekten som øker i et stort fjøs, det er også fôrbehovet, gjødsla og antall kalvinger. I bunn og grunn blir det jo slik Innovasjon Norge og politikerne vil, men jeg er veldig glad for at de ikke lenger tvinger alle til å bygge for 5060 kyr. Som ung bruker på et mellomstort bruk som ønsket å legge om fra båsfjøs til løsdrift opplevde jeg var midt i Innovasjon Norges drømmemålgruppe nå, sier Geir Stian.

Tilskudd og brukt robot

Fjøset har totalt kosta rundt 5,5 millioner kroner, pluss egeninnsats. Han er svært takknemlig overfor familie, naboer og venner, som har hjulpet til med maling, riving, rydding og montering av innredning. Det tok bare en dag å male hele fjøset innvendig og utvendig. Da var vi tretten stykker i sving. Det ble servert både kaffe, pølser, kake og vafler og vi hadde det riktig så trivelig. Det er rørende når venner kommer og holder på en hel lørdag for å hjelpe meg. Vi får ta en dugnadsfest til sommeren når koronaen er over, sier den takknemlige bonden.

Geir Stian fikk 1,6 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og 400 000 i tretilskudd. For å få innvilget støtte måtte han ha underskrevet intensjonsavtale om kvotekjøp på forhånd. Den aktuelle kvoten var det fjøsplanleggeren i Felleskjøpet som kom over. Bonden skulle selge både 360 tonn kvote, en DeLaval VMS Classic fra 2017 og drektige kviger, så jeg kjøpte roboten, 70 tonn kvote og tolv drektige kviger, sier Geir Stian. Han synes det var råflott å kjøpe ny melkerobot til 30 kyr og er glad for at Felleskjøpet fasiliterte bruktsalget. I og med at roboten ble kjøpt i nærområdet, er det den samme servicemannen som har ansvaret for teknisk oppfølging både før og nå. Vi videreførte bare serviceavtalen som den forrige eieren hadde. At servicemannen, Lars Petter Hammer, bor rett i nærheten og er flink, var en viktig årsak til at vi valgte blå robot. I og med at roboten bare går på halv kapasitet, regner vi med den kommer til å vare lenge.

Mange fordeler med trefjøs

Melkeprodusenten er svært fornøyd med å ha bygget i tre. Først planla han å bygge i betong, men da han fikk tilbud på 660 000 kroner bare for veggene, begynte han å sjekke prisene på tre. Han trekker fram at tre er både miljøvennlig

NYTT FJØS: Slik ser fjøset ut i dag. Fôrbrettet og ungdyravdelingen fra det gamle fjøset er beholdt.

og pent. For 290 000 kroner fikk han fjøskassa på 18,5 ganger 20 meter ferdig satt opp fra Østerdal tre. Lokale firmaer sørget for tak og betongarbeid. De lafta tømmerveggene kom som byggesett og ble satt opp på 3,5 timer. Når valg av tre i tillegg utløste et tretilskudd på 400 000 kroner, var regnestykket svært enkelt. Jeg var heldig som bygde rett før prisøkningen. Jeg måtte bestemme meg innen en uke fra jeg fikk tilbudet, for det var varslet prisøkning i nærmeste framtid.

Ville ha gjødselkjeller

Geir Stian var bestemt på å ha spaltegulv og full kjeller. Han har gjødseltrekk i oksefjøset og livets harde fjøsskole har lært han at gjødseltrekk har en tendens til å ryke når det passer som dårligst. Jeg tør ikke se den retningen på julaften og andre slike dager. Det er rimelig og lett å grave her, siden vi har sandgrunn og ikke noe stein. Grovplaneringa til gjødselkjelleren tok totalt atten timer, forteller melkebonden. Sammen med en nabo satt han opp en ekstra gjødselkum i 2019. Her har de plass til all egen møkk, i tillegg til at de tar imot gjødsel fra andre, som betaler for både lagring og transport.

Gjenbrukte fôrbrettet

Et annet grep som reduserte byggekostnadene, var å gjenbruke fôrbrettet og ungdyravdelingen fra det gamle båsfjøset. Fôrbrettet har 29 eteplasser og er 1,40 meter bredt. Foreløpig kjører Geir Stian ut grovfôret med minilaster fra Avant 313 fra 2001, men fjøset er så høyt under taket at det er mulig å installere båndfôring i taket etter hvert. Grovfôret er en blanding av vanlig rundball og grønnfôr av bygg og erter, som blandes i en fôrmikser. I tillegg til det lange fôrbrettet, har Geir Stian et eget fôrbrett til velferdsavdelingen og sykebingene. Det er litt langt å bære nyfødte kalver fra velferdsavdelingen til kalveavdelingen og litt upraktisk med et eget fôrbrett, men man får ikke optimalisert alt når man skal gjenbruke gammelt og redusere kostnadene. Jeg får heller kjøpe meg en kalvetralle etter hvert, sier bonden.

Hjelpsomme sambygdinger

Geir Stian har melking hele året og har tradisjonelt levert mest melk om sommeren når melkeprisen er høyest. Han hadde siste melking i gamlefjøset 4.juni 2021. Inntil det nye fjøset var innflyttingsklart i desember 2021 ble besetningen melket hos en kollega som hadde ledig kapasitet på roboten sin.

Dette kalles beitefellesskap i Tines systemer. Roboten registrerte hvor mye mine kyr melka og hvor mye kyrne hans melka og vi fikk betalt hver for oss, selv om kyrne ble melka på samme robot. Da beitesesongen var over og kyrne måtte inn i to måneder, var det en annen sambygding som hadde plass til dyra våre. Det er fint at vi kan hjelpe hverandre på denne måten. Han første som tok imot dyra mine, hadde faktisk sine dyr hos min far da han selv bygde for mange år siden. Det er morsommere å drive når vi støtter hverandre og jeg er veldig takknemlig for det gode melkeproduksjonsmiljøet her i bygda, forteller Geir Stian.

Fleksible kyr

Han er imponert over sine firbeinte melkeprodusenter, som har vist stor fleksibilitet og tilpasningsvilje. I og med at kyrne lærte å gå i robot før de flytta inn her, har innkjøringen i det nye fjøset gått svært bra. Mange av dem har gått på tre roboter i tre ulike fjøs, så man må si de har vært tilpasningsdyktige, sier Geir Stian. Nå ser han for seg tretti gode år på sin nye moderne arbeidsplass. Siden han bor nedi bygda, seks kilometer fra fjøset, er neste store post på programmet å få bygd hus på gården. Det er upraktisk å bo såpass langt fra gården. Selv om jeg er mer fleksibel på fjøstider etter at jeg fikk melkeroboten, fôrer jeg fremdeles kalvene manuelt og må derfor være i fjøset til omtrent samme tider hver dag. Det er også enklere å ta en ekstra tur for å sjekke at alt er greit i fjøset, hvis du bare kan gå over tunet og ikke må sette deg i bilen først, avslutter melkebonden.