9 minute read
Bondekompaniset er ett år
BondeKompaniet er ett år
–Omprofileringen fra FKbutikken til BondeKompaniet har vært en vellykket operasjon med gode omsetningstall og drahjelp fra pandemien. Nå blir det spennende å se hva et normalår vil bringe.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
Det sier kjedesjef Geir Rune Berntsen som skryter av arbeidet som er gjort både i FKRA-organisasjonen sentralt og i butikk. Mange var spente på om navneskiftet ville skape forvirring og om Felleskjøpet Rogaland Agder ville bli for utydelig som avsender. Ifølge tallene er det i alle fall ingenting som tyder på at folk ikke har funnet veien til BondeKompaniet. På landbrukssiden økte salget med ti prosent i 2021 og på privatmarkedet med fem prosent, noe Berntsen er meget godt fornøyd med. Han minner også om at 2020 var et rekordår.
AKTIV MARKEDSFØRING VIKTIG –Koronaen har hjulpet oss med økt kundetrafikk. Det blir spennende å følge utviklingen i et normalår, sier han og understreker viktigheten av aktiv markedsføring og gode salgskampanjer. – Vi har nylig lagt bak oss meget gode skogdager i alle butikkene våre, med rekordsalg av alle typer motorsager. Til sammen solgte vi rundt 800 stykk på tre dager, oppgir han.
Mens BondeKompaniet som butikk er kjent landskap, er satsingen på netthandel og nettbutikk nytt fra 2021. –Med bondekompaniet.no når vi hele landet. Potensialet er stort og vi har allerede fått en veldig god start, mener Berntsen. Erfaringen med klikk og hent er at mange kunder benytter seg av ordningen.
INNKJØPSLEDDET STYRKET Som følge av den store salgsøkningen har Berntsen forsterket innkjøpssiden med en ny mann. –Riktig kompetanse i innkjøpsleddet, er viktig. Å tilby de rette varene til riktig pris, er helt avgjørende, understreker han.
En utfordring under pandemien har vært opplæring i butikk. Vanligvis går leverandørene gjennom nye produkter for å sørge for at de ansatte har best mulig kunnskap om produktene de skal selge. Berntsen ser fram til at dette nå blir tatt opp igjen. Opplæring på Teams er ikke det samme.
Han har ikke fanget opp noe negativt fra de butikkansatte i forbindelse med omprofileringen, tvert om.
STOLTHET OG EIERSKAP –Jeg opplever at de som jobber i butikkene våre har tatt godt imot BondeKompaniet. De er stolte av den nye og moderne profilen og kjenner på eierskap. De friske fargene og det nye grafiske uttrykket har falt i god jord, og vi har fått ekstremt fine butikker med et mye gladere uttrykk, noe jeg tror også kundene verdsetter.
Når det gjelder 2022, holder Berntsen stø kurs. Det gjelder å markedsføre BondeKompaniet med vekt på gode og spennende produkter og samtidig bygge merkevaren BondeKompaniet. –Vi regner med at det blir en utflating i omsetning dette året, nå som pandemien er over. Men det betyr ikke at vi ikke skal trykke på for å få så gode resultater som mulig. Det gjelder å være aktive i markedet og sørge for et fortsatt godt samarbeid med leverandørene våre, der Stihl og DeLaval er blant de største, sier han.
FOLKENE VIKTIGST Kjæledyrsatsingen fortsetter også dette året og hage- og fritidsmarkedet blir ytterligere styrket samtidig som det hele tiden jobbes aktivt på landbrukssiden. Flere butikker har fått ny og bedre beliggenhet de siste årene og vareeksponeringen har blitt noe styrket som følge av omprofileringen. Alt dette er viktig for å lykkes, men det aller viktigste er folkene. –At vi har de rette folkene som har lyst til å gjøre en god jobb, er hele forskjellen, fastslår kjedesjef Geir Rune Berntsen som allerede er i godt i gang med BondeKompaniet sitt andre år.
Geir Rune Berntsen, kjedesjef BondeKompaniet
KRAFTFÔRPRODUKSJON:
Tettere samarbeid gir bedre fôr
–Med eget laboratorium kan vi levere raske prøveresultater, noe som er viktig for kraftfôrproduksjonen, men ikke minst også for kundene våre, sier John Sigurd Håland, laboratoriesjef ved FKRAlaboratoriet i Hillevåg.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen
John Sigurd Håland utfører en sikteanalyse. Kvalitetskontroll av kraftfôr.
–Hadde vi ikke hatt vårt eget laboratorium, måtte vi ha ventet flere uker på hvert prøvesvar, fortsetter Håland som påpeker at ansettelsen av Per Krogedal som prosessoptimaliserer høsten 2020 har bidratt til å styrke kvalitetsarbeidet.
SYSTEMATISK ARBEID Krogedal, som de siste tjue årene jobbet som forsker i fiskefôrnæringen, har systematisert eksisterende kunnskap, lagd standarder for produksjonen og kjørt tester for å komme fram til optimale prosessinnstillinger for hver enkelt resept. –Dette har blant annet gitt oss et langt tettere samarbeid med fabrikken, noe som ytterligere styrker kvalitetsarbeidet, påpeker John Sigurd Håland, laboratoriesjef.
Det tas i dag prøver og analyser av hvert parti med råvarer som kommer inn til fabrikkanlegget på Kvalaberg og på hver produksjons-ID av ferdigvarer som går ut. –Så lenge vi har vår egen lab, kan vi ta flere prøver. Vi kontrollerer også online for å sjekke nivåene på hovednæringsstoffene protein, fett og vann. Ved avvik foretar vi også kjemiske analyser, forteller Per Krogedal.
NYVINNINGER Innkjøp av et nytt instrument har også gitt dem muligheten til å få større innsikt i råvarenes bake- og bindingsegenskaper. –Vi måler hvert parti og ser at variasjonene er store, noe som får betydning for hvordan vi kjører de ulike reseptene i fabrikken. I kornpartiene fra Østlandet for eksempel ser vi at bakeegenskapene svinger veldig, noe som gjenspeiler ulike dyrkings-, høstings- og gjødslingsforhold, sier Krogedal forklarende.
I det hele tatt produserer laboratoriet mer data nå enn tidligere, noe fabrikken drar nytte av. Analyseinstrumenter er også plassert i produksjonen for å sikre pelletskvaliteten.
PÅ GOD VEI –Jeg vil ikke si at vi er helt i mål, men vi er absolutt på god vei, smiler Krogedal som på sikt håper å kunne håndtere råvarevariasjonene i fabrikk, noe som betyr at de må lære seg hvilke parameter det skal måles på og hvilket «prosessratt» som må benyttes for å kompensere. –At vi har fått inn Per på prosess, gjør at vi stadig tar nye skritt på teknisk kvalitet. Det er inspirerende, sier John Sigurd Håland.
– Purkene har aldri spist bedre
Grisebonde Bjørn Ståle Bekkeheien begynte å fôre purkene med expandat i oktober i fjor og kunne allerede før jul rapportere om bedre hold, finere smågris og mindre leddbetennelse på spegrisen.
Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/Anne Linn Olsen Sammen med kona Silje Bekkeheien driver han smågrisproduksjon med 120 årspurker og godt 3.500 smågris i året. I tillegg har de melkeproduksjon med rundt 400.000 liter i kvote. Begge jobber fullt på Bekkeheien Gård, som ligger i grenseområdet mellom jærkommunene Time og Hå. Bjørn Ståle, som vokste opp på gården, overtok drifta for 18 år siden, bare 21 år gammel. Ekteparet har fire barn i alderen 6 til 12 år.
RASK I VENDINGEN Han hadde registrert at Felleskjøpet Rogaland Agder jobbet med expandat for gris, men ikke gjort noe videre utav det. Et besøk av kraftfôrkonsulent Gert Vognstoft overbeviste ham imidlertid om å prøve nyvinningen omgående, noe han ikke angrer på. –Purkene har aldri spist så godt som nå. De fleste lå 20 prosent over kurven allerede i første runde, sier han og forteller oppglødd om godt hold på purkene, store og fine smågriser og spegris med mindre leddbetennelse.
MINDRE KAMP OM SPENENE –Det var påfallende mindre leddbetennelse på spegrisen denne gangen. Jeg lurer på om det kan ha sammenheng med at sugga melker så godt at kampen om spenene blir mindre, reflekterer han og forteller at han har et eldre våtfôringsanlegg uten noe «hokus-pokus». Han differensierer ikke fôret, men gir det samme til drektige som diende purker. –Var de skeptiske til det nye fôret? –Tvert imot! Expandatet blander seg dessuten veldig godt i våtfôret. Det blir som en smidig grøtmasse.
STOR INTERESSE –Vi hører det samme fra alle som har gått over til expandat. Det funker veldig bra, sier fagsjef for svin, Borghild Njærheim Barstad. Hun forteller om mange telefoner, stor interesse og utelukkende positive tilbakemeldinger. –Ikke en eneste klage. Dette er helt eventyrlig og veldig kjekt å få være med på, smiler hun.
Ifølge Bekkeheien er det eneste minuset med expandatet at det er noe større i volum enn pelletsen. Men det har lite å si opp mot fordelene. At FKRA nå også kjører ut purkeexpandatet flere ganger i uken, setter han stor pris på. –Det hender at vi går kraftfôrlens, og da må vi ha påfyll om fredagen, sier han forklarende.
GODT Å VÆRE TO For Bjørn Ståle Bekkeheien er en avgjørende faktor at både han og kona jobber fullt på gården. –Ikke alle dager er like lette. Da er det spesielt kjekt å være to. Vi motiverer hverandre og girer hverandre opp. Jeg forstår godt at folk kan bli motløse om de står helt
Bjørn Ståle og Silje Bekkeheien.
alene med gårdsarbeidet og har en slunken pengekasse. Med alle negative nyheter som fyller Facebook-feeden og nyhetene, blir ikke ting akkurat enklere. Det er ikke bare-bare å drive gård i dag selv om mye har endret seg til det bedre.
Ifølge grisebonden i Hå jobber de på en helt annen måte i dag enn for bare fem år siden. –Dyrevelferden står mye sterkere i dag, noe som gjenspeiler seg i måten vi arbeider på. En purke som spiser godt og trives, er resultat av god dyrevelferd. Fornøyde griser gir få «tapere», noe som forplanter seg i de neste leddene i næringskjeden, sier han og legger til at de gode resultatene fra expandat-fôret, er svært motiverende.
HÅPER PÅ NYE KUNDER Ifølge fagsjefen på gris, Borghild Njærheim Barstad, selger det nye expandatfôret seg nærmest selv.
–Etter lanseringen i oktober har vi gjort svært lite bortsett fra å svare på henvendelser og ta imot skryt. Kundene selger bokstavelig talt expandatet for oss. Nå håper vi at også «konkurrentkunder» vil prøve det nye fôret, sier hun og tenker at responsen i markedet for alvor vil avtegne seg utover i 2022. Erfaringsmessig venter mange med å endre på ting til et nytt år er i gang.
REDUSERT RØRETID Bonde Bjørn Ståle Bekkeheien trekker også fram redusert røretid som et stort pluss med expandatet. –Det går mye kjappere. Expandatet trenger ikke å stå for å løses opp i våtfôrblandingen. Et par omrøringer er nok, og så pumper vi det ut, forteller han.
Det var i månedsskiftet september/ oktober i fjor at FKRA lanserte expandat for gris i tre varianter. Det tok ikke mange månedene før de kunne tilby sju, og både slaktegris, smågris og purker har nå sine spesialtyper.
OGSÅ TIL TØRRFÔRING –Vi har en del slaktegriskunder som bruker expandatet til tørrfôring. De forteller om fornøyde og rolige griser. Jeg er derfor ikke fremmed for at det også kan funke på smågris, svarer fagsjefen på bondens spørsmål om dette.
At bøndene på Bekkeheien gård i Hå kommune på Jæren kommer til å fortsette med expandat til grisene, er det ingen tvil om. De gode resultatene har gitt dem en ekstra «boost» i hverdagen. –Jeg kjenner at jeg blir ekstra gira før neste grising. Det som er så genialt med grisen er at den responderer så enormt raskt. Resultatene kommer så å si umiddelbart, noe som er veldig motiverende!
Bjørn Ståle Bekkeheien
