Mer fôrhvete et «must»

KORN OG UTVIKLINGEN I LANDBRUKET: –Mer fôrhvete et «must»

I løpet av de siste tjue årene har kraftfôrproduksjonen til fjørfe økt med over femti prosent. Behovet for fôrhvete, som det i dag produseres minst av, øker tilsvarende.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May-Linda Schjølberg

–Med en kontinuerlig vekst i slaktekyllingproduksjonen, øker også ubalansen mellom det vi i dag dyrker og det vi burde dyrke. Slaktekylling krever mer av det vi har minst av, nemlig fôrkveite, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Utviklingen i norsk kraftfôrforbruk de siste tjue årene har vært stabilt, bortsett fra slaktekyllingproduksjonen, der veksten er betydelig. I 2019 passerte fôrforbruket til kylling for første gang fôrforbruket til gris.

TILPASNINGSBEHOV –Vår oppgave er å bidra til at de som jobber med korn og kornproduksjon kan være tett på og tilpasse seg utviklingen, sier Røflo.

At partene i verdikjeden snakker godt sammen, er helt avgjørende. –Vi må unngå å komme i en situasjon der det blir viktigere å produsere fôrhvete enn mathvete. Det har med landbrukets samlede legitimitet å gjøre. Men det er både rom, muligheter og behov for å produsere mer fôrhvete og mindre bygg i Norge i dag, fortsetter han. MINDRE MELK Når det gjelder melkeproduksjonen, har den totale produksjonsmengden så langt holdt seg stabil, men etterspørselen etter norsk melk ser dessverre ut til å bli noe mindre framover, noe som medfører at potensialet for norsk kraftfôr og dermed også norsk kornproduksjon kan bli noe mindre. –En tiltakende import av ost, økningen i smakstilsatt melk, som har et dårligere grensevern og konkurrerer med utenlandsk melk, og utfasingen av Jarlsbergost-eksporten, betyr at behovet for norsk melk dessverre reduseres, utdyper Røflo.

ÅRLIGE ØKNINGER Når det gjelder kornproduksjonen de siste tjue årene, har den økt med rundt fem kilo per år. –Det er en effektiviseringsframgang på mellom 1-2 prosent i året, noe som er ganske bra. I løpet av flere år, blir det en god del utav det, sier Røflo som håper at næringen kommer fram til de justeringene som trengs for norsk kornproduksjon framover. Ubalansen mellom det vi i dag dyrker og det vi burde dyrke øker.

Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling

KORN OG MARKEDSTILPASNING: Norsk kornproduksjon må balanseres med behovene i fôrindustrien

–Vi må passe på at vi ikke kommer i en situasjon der vi får overskudd av norsk korn, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling som etterlyser større bevissthet mellom produksjon og behov.

Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May-Linda Schjølberg

–En balanse mellom det som produseres og de behov som fins, er ikke minst viktig med tanke på legitimitetslimet mellom produsenter, landbruk og samfunn, sier Røflo som understreker: –Min jobb er å legge fram fakta, andre må ta de forretningsmessige grepene i forhold til hvilke mekanismer som er mest hensiktsmessige for å få en mest mulig markedstilpasset kornproduksjon.

UTFORDRER RÅDGIVERNE Å utvikle bedre kornsorter for de kornartene som trengs, er én vei å gå. Kontraktslige forpliktelser og prisdifferensiering er andre, framholder forskeren som i særlig grad tenker at de som driver med rådgivning kan gå tettere på: –Det er for eksempel mulig å prisdifferensiere med utgangspunkt i proteininnholdet i norsk korn, som påvirkes både av kornvalg og gjødsling. I tider der gjødselprisene er høye og proteinprisene lave, vil det kanskje ikke lønne seg, men i år med lave gjødselpriser i kombinasjon med høye proteinpriser, vil det kunne være lønnsomt, sier han.

Fortsatt lever myten om at alt protein til norsk kraftfôrproduksjon importeres fra brasilianske soyabønder.

NORSK PROTEIN –Grovt sett er jo den norske bonden selv den viktigste proteinleverandøren her til lands. Både gras og korn inneholder mye protein. I gode grasår er omtrent halvparten av alt protein norske husdyr forbruker, produsert på norsk gras.

Tilsvarende er også norske kornbønder viktige leverandører av norsk protein med en leveranse på rundt tjue prosent av det samlede proteinbehovet, forteller Røflo. –Cirka to tredjedeler av proteinet som går i norske husdyr produseres av den norske bonden i gode år. Det er et faktum vi i altfor liten grad minner hverandre om og som vi også er altfor dårlige til å fortelle om i det offentlige rom, påpeker han.

Kornproduksjonen og samspillet mellom korn- og husdyrhold i Norge er en stor og viktig form for verdiskapning: –Norsk kornproduksjon bidrar til produksjon av egg, melk og kjøtt basert på norske ressurser, og verdien av kornet dobles 8-10 ganger gjennom magen på et norsk husdyr, noe som er betydelig og viktig å huske på, avslutter Røflo.

Slik dekkes proteinbehovet til norske husdyr

Egenprodusert gras 55–70 % Norsk korn 10—20 %

Importert karbohydrat 2—10 % Importert raps 3—7 % Importert soya 2—5 % Pluss maisgluten, urea, rene aminosyer