KORN OG UTVIKLINGEN I LANDBRUKET:
–Mer fôrhvete et «must» I løpet av de siste tjue årene har kraftfôrproduksjonen til fjørfe økt med over femti prosent. Behovet for fôrhvete, som det i dag produseres minst av, øker tilsvarende. Tekst/foto: Bethi Dirdal Jåtun/May-Linda Schjølberg
–Med en kontinuerlig vekst i slaktekyllingproduksjonen, øker også ubalansen mellom det vi i dag dyrker og det vi burde dyrke. Slaktekylling krever mer av det vi har minst av, nemlig fôr kveite, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling. Utviklingen i norsk kraftfôrforbruk de siste tjue årene har vært stabilt, bortsett fra slaktekyllingproduksjonen, der veksten er betydelig. I 2019 passerte fôrforbruket til kylling for første gang fôrforbruket til gris. TILPASNINGSBEHOV –Vår oppgave er å bidra til at de som jobber med korn og kornproduksjon kan være tett på og tilpasse seg utviklingen, sier Røflo. At partene i verdikjeden snakker godt sammen, er helt avgjørende. –Vi må unngå å komme i en situasjon der det blir viktigere å produsere fôrhvete enn mathvete. Det har med landbrukets samlede legitimitet å gjøre. Men det er både rom, muligheter og behov for å produsere mer fôrhvete og mindre bygg i Norge i dag, fortsetter han.
26
MINDRE MELK Når det gjelder melkeproduksjonen, har den totale produksjonsmengden så langt holdt seg stabil, men etterspørselen etter norsk melk ser dessverre ut til å bli noe mindre framover, noe som medfører at potensialet for norsk kraftfôr og dermed også norsk kornproduksjon kan bli noe mindre. –En tiltakende import av ost, økningen i smakstilsatt melk, som har et dårligere grense vern og konkurrerer med utenlandsk melk, og utfasingen av Jarlsbergost-eksporten, betyr at behovet for norsk melk dessverre reduseres, utdyper Røflo. ÅRLIGE ØKNINGER Når det gjelder kornproduksjonen de siste tjue årene, har den økt med rundt fem kilo per år. –Det er en effektiviseringsframgang på mellom 1-2 prosent i året, noe som er ganske bra. I løpet av flere år, blir det en god del utav det, sier Røflo som håper at næringen kommer fram til de justeringene som trengs for norsk kornproduksjon framover.
Ubalansen mellom det vi i dag dyrker og det vi burde dyrke øker. Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling
