Foreningen !les 20 år by Foreningen !les

3 1997â&#x20AC;&#x201C;2017

KILDER ARTIKLER OG RAPPORTER: Adresseavisen 29.09.2000: «Finner ordet» Aftenposten 02.10.2001: «Skal lokke ungdommen til litteraturen» Aftenposten 02.01.2001: «Bøker til hamburger’n» Aftenposten Aften 16.06.2005: «Lese-aksjon på hodet» Aftenposten 13. mai 1998: «Leselyst – på hva som helst» Aftenposten 13. mai 1998: «10 prosent har lese- og skrivevansker. – Ikke nok med øket leselyst« Bergens Tidende 19.09.2000: «Den lange tanken» Foreningen !les: «Evalueringsrapport Idrett og lesing 2006-2008» Foreningen !les: «Rapport: Les for meg, pappa!» Foreningen !les: «Prosjekt Leselyst. Rapport 1. fase, forprosjekt» Fredriksstad Blad 26.08.2008: «Bok med sex og vold delt ut på skolen» Dagbladet 20.04.2001: «Røsker opp i sløvheten» Dagbladet 17.07.2000: «Drap løser ingenting» Dagbladet 10.07.2000: «Vil ha mer dreping i ungdomsbøker!» Dagbladet 13. mai 1998: «Hvilket problem?» NTB 30.07.1999: «Menn fortsatt en litterær underklasse» NTB 30.09.1999: «Vil lokke barna tilbake til bøkene» Stavanger Aftenblad 07.01.2004: «Hver innbygger låner nesten seks bøker årlig» Teknisk Ukeblad 25.11.2012: «Bare USA har hatt internett lenger enn Norge» ANNET: Store Norske Leksikon, Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen, Ipsos MMI, Wikipedia og arkivet til Foreningen !les

FOTO PORTRETTER: Erland Kroken, Studio Vest A/S, Forfatter akademiet, Vibeke Røgler, Ketil Born, Espen Storhaug, Julia Naglestad og Kristin Strøm. UTGIVER FORENINGEN !LES Øvre Slottsgate 3, Postboks 183 Sentrum, 0154 OSLO / foreningenles.no med søtte fra Fritt Ord. SPRÅKVASK OG KORREKTUR Foreningen !les OMSLAG, DESIGN OG OMBREKKING Vibeke Røgler, Foreningen !les Trykk 07 Gruppen AS Skrift Minion Pro 10,8/13 pkt. Papir 115g, Arctic Matt. Omslag: 200g, Arctic Matt Opplag 2 000 TAKK, KJÆRE LESER! Foreningen !les vil takke alle medlemmer, samarbeidspartnere og støttespillere for uvurderlig økonomisk og politisk støtte. Takk til alle som har bidratt i styrings-, arbeids- og kreative grupper opp gjennom årene. Takk til alle forfattere, oversettere, illustratører, kritikere, forlag, agenter og bokhandlere som vi har samarbeidet med. En spesiell takk til alle lærere og bibliotekarer som hver dag formidler litteratur til store og små, i klasserom og på bibliotek landet rundt. Sist, men ikke minst en stor takk til alle barn og ungdommer som har deltatt på våre prosjekter.

Foreningen !les 1997 - 2017

FINANSIERING Foreningen !les får offentlig støtte fra Kultur rådet (driftsstøtte, prosjektstøtte) og fra Utdanningsdirekto ratet (tiltak i skolen). I tillegg kommer støtte til mindre og kortvarige prosjekter fra ulike instanser. Medlemskontingenten er en viktig inntektskilde. I tillegg til denne mottar Foreningen !les driftsstøtte fra enkeltmedlemmer. I 2016 økte driftsstøtten fra Den norske Forleggerforening med kr 25 000 (kr 100 000), og vi mottar driftsstøtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (kr 50 000). I tillegg bidrar flere av medlemmene, og bokbransjen for øvrig, med betydelig indirekte støtte. PRISER: 2011: Askeladdprisen. Prisen deles ut hvert annet år av IBBY – Norsk Barnebokforum til enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som bidrar til å fremme god barneog ungdomslitteratur. 2013: NBU-prisen. Er en pris som deles ut hvert år av Norske barneog ungdomsbokforfattere (NBU) og går til en person eller institusjon som har utført et prisverdig arbeid for barneog ungdomslitteraturen i Norge. 2017: Gullegget. Er en ærespris som deles ut av Forleggerforeningen i forbindelse med utdelingen av bransjeprisen Gullboka. NOMINASJONER: 2013: Gullboka, nominert til kategorien årets formidler. Gullboka er en bransjepris som deles ut av Forleggerforeningen. 2017: EURead ble nominert til ALMA. (Foreningen !les er medlem av denne europeiske leseorganisasjonen) 2016, 2017 og 2018: Litteraturprisen til Astrid Lindgrens minne (ALMA) nominert. ALMA er verdens største barneog ungdomslitteraturpris. Prissummen er på 5 millioner svenske kroner til en eller flere mottagere.

HVORFOR ! FORAN LES? Hva er historien bak navnet !les og hvorfor er det et utropstegn foran imperativet? Det som begynte som Prosjekt Leselyst i 1997, ble snart Prosjekt Les! og deretter Foreningen !les. Det skal ha vært styreleder Kristenn Einarsson som særlig ivret for å flytte utropstegnet foran ordet. Intensjonen var å vende oppmerksomheten bort fra det moralske og pedagogiske ved lesingen, fordi imperativet Les! kunne oppfattes formanende. Styret mente den gang at !les var mer lekent og ga assosiasjoner til det lystige ved å lese.

Forord «Jeg ville ikke ha vært det mennesket jeg er, hvis ikke jeg var en leser. Heller ikke ville jeg hatt samme forståelse for andre mennesker.» Slik åpner boka Leseren. En samtale med Henning Hagerup av Alf van der Hagen som utkom tidligere i år. Sitatet forteller noe om hvor grunnleggende viktig og formende det er å lese i forhold til det å være menneske.

år er det 20 år siden Foreningen !les ble etablert. Det er et jubileum vi selvsagt vil markere. Gjennom to tiår har Foreningen !les arbeidet ut ifra et viktig samfunnsoppdrag, nemlig å fremme lesing, leseengasjement og interesse for litteratur i alle aldersgrupper og i alle samfunnslag. For oss i foreningen er det viktig å kunne bidra med å åpne litteraturen for andre mennesker.

a Foreningen !les ble etablert, sto det ikke bra til med lesingen i Norge. Foreningen ble dannet ut ifra en bekymring. Undersøkelser viste at folk leste sjeldnere, de leste færre bøker enn tidligere, unge gutter leste lite og boklesingen gikk mer tilbake i Norge enn i noe annet land i Norden. Foreningen !les har gjennom hele sin levetid arbeidet for å motvirke denne utviklingen. Dette gjør vi både som nasjonal aktør på overordnet nivå og gjennom konkrete tiltak for å stimulere leseglede og rekruttere nye lesere. Redigerte antologier fra hele det norske litteraturfeltet er blitt distribuert i høye opplag til norske skoleelever. Litterære priser der barn og unge selv stemmer fram bøker de mener er velfortjente vinnere er blitt etablert. Poesislam

er blitt introdusert og har ved vår hjelp fått vokse fram som et nytt, viktig litterært uttrykk. Sakprosamagasinet Faktafyk bragte en viktig litterær sjanger ut til tusenvis av skoleelever med mål om å øke interessen for sakprosa blant ungdom. Foreningen !les har vært del av nasjonale lesestrategier, har stått bak nasjonale leseår – listen over hva som er gjort er lang og innholdsrik.

dag er situasjonen at nordmenn er et av verdens mest lesende folkeferd. Foreningen !les sin innsats i 20 år har bidratt til å gi resultater. Den posisjonen Norge har nå beholder vi ikke uten å nå stadig nye generasjoner og målgrupper med litteratur og sørge for at nye lesere kommer til. Arbeidet må opprettholdes. Ulike litterære uttrykk og sjangere må formidles. Lesing som aktivitet kan raskt bli nedprioritert til fordel for de mange andre tidstyvene dagens mediebrukere er utsatt for. Det er avgjørende at vi fortsatt gjør en innsats på nasjonalt nivå for å bidra til at lesing forblir en viktig og utviklende aktivitet for befolkningen i Norge.

ersonlig leser jeg fordi det gir en unik tilgang til mange andre menneskers historier, det gir kunnskap, det skaper refleksjon, og det er underholdende. I hånda har du nå Foreningen !les sin historie. Jeg håper du vil sette pris på den. God lesning!

SILJE TRETVOLL Daglig leder i Foreningen !les

TEKST: HANNA NORBERG

20 år med foreningen !les 6

ret er 1997, det norske folk synger på Hanson-brødrenes «MMMbop», grunnskolen blir tiårig gjennom Reform 97, Diana dør i en bilulykke i Paris, fem dager senere dør Mor Teresa av hjerteproblemer i Calcutta, skilsmisse blir lovlig i Irland, Thorbjørn Jagland stiller «kabinettspørsmål» til velgerne om 36,9 prosents oppslutning til Arbeiderpartiet, Bill Clinton starter på sin andre presidentperiode, Trondheim feirer 1000-årsjubileum og er vertskap for ski-VM, Rosenborg blir seriemester, Nintendo 64 blir lansert i Europa, Teletubbies har premiere på BBC, Pokémon har premiere i Japan, Bjørn Eidsvåg blir Årets Spellemann, Michael Jackson spiller for over 30 000 fans på Valle Hovin, og Dario Fo får Nobelprisen i litteratur. Hva dette har med Foreningen !les å gjøre? Riktig, foreningen så dagens lys i 1997. Foreningen !les 1997 - 2017

t det blir opprettet en forening for å bedre lesingen blant barn og unge i Norge er imidlertid ikke det eneste store som skjer på litteraturfronten det året. Faktisk har det skjedd noe stort i seks år allerede. I juni 1990 satt en kvinne på toget til London etter å ha vært på visning av en leilighet i Manchester, hun skulle flytte dit sammen med kjæresten. Underveis fikk hun en idé til en roman, rettere sagt en karakter i en roman. Da hun kom hjem til London den kvelden, begynte hun å skrive på boken. Karakteren hun hadde funnet på var en foreldreløs, liten gutt som vokser opp hos tanta og onkelen sin. Den sommeren han fyller elleve år, setter han seg på et noe uvanlig tog fra London, Galtvort-ekspressen. Gutten er trollmann og heter Harry Potter.

2017

2016

2017

2015

AKSJON

MONSTER

TIDSINNSTILT

PANSER

MONSTER

AKSJON

2016

EN BY BAK MURER. EN MISLYKKET TELTTUR. EN UKJENT FORBANNELSE. EN SKUMMEL GJENGANGER. EN FORELSKET PRINS. EN PERFEKT LEIEMORDER. EN FAMILIE I FARE. EN FRYKTET ALFAHANN. EN SJALU KJÆRESTE. EN FORRYKT VERDEN. EN DØDSSYK GUTT. EN AVSLØRT HEMMELIGHET. EN GRUSOM LOV. ALT DETTE OG MYE MER SKJULER SEG BAK PANSER.

FORENINGEN !LES

Monstrum, uhyre, misfoster som er abnormt stort. Monstrøs, uhyrlig, uformelig, vanskapt. [Store norske leksikon, snl.no]

AKSJON

2013

AKSJON

2014

AKSJON

2015

FORENINGEN !LES

«TIDSINNSTILT» ER EN SAMLING MED SMAKEBITER FRA TRETTEN NYE BØKER. HER KAN DU LESE OM: DEN LANGSOMME SEXY SØRSTATSMÅTEN, VERDENS MEST NEGATIVE PERSON, EN KVINNELIG BØDDEL, NETTSORG, ET TØFT HUNDESLEDELØP, DE SOM IKKE FINNES, EN LIVSFARLIG GASSLEKKASJE, OSLO 1964, EN NÆR OG SKREMMENDE FREMTID, EN FØRSTEREISGUTT PÅ «HAABET», ET NAZISTISK NORGE, OM Å UTFORDRE GRENSER OG MYE MER. OG DU KAN LESE ET UTDRAG FRA BOKEN SOM UNGDOM KÅRET TIL ÅRETS UNGDOMSBOK 2015. BOKEN ER DIN. DU VIL GARANTERT FINNE NOE DU LIKER.

MONSTER

AKSJON

2012

JEG LEGGER MERKE TIL AT

2013

2014

DEN KOSTBARE KNIVBLOK-

2012

EN AV KNIVENE MANGLER I KEN PÅ BENKEN. DET ER EN AV DE STORE, DET SER JEG PÅ SLIREÅPNINGEN. STOR NOK TIL Å KUNNE BRUKES

.TXT WW .N

LO SKRIV OS

TOK NATURGASS FRÅ ARKTIS NED TIL ALBERTA FOR Å KOKE VATN FOR Å LAGE DAMP FOR Å SMELTE TJÆRE UT AV OLJESANDEN, FOR SÅ Å BRUKE MEIR NATURGASS FOR Å LAGE HYDROGEN FOR Å GJERE TJÆRA OM TIL BENSIN SLIK AT NORDAMERIKANARANE KUNNE KJØRE FIRETONNS BILAR FEM KILOMETER TIL TRENINGSSENTER FOR Å SYKLE 15 MINUTT PÅ STASJONÆRE TRENINGSSYKLAR.

Her finner du smakebiter fra 14 gode samtidsbøker. To av bøkene har ungdom fra hele landet kåret som fjorårets beste norske ungdomsbøker. Hva er din smak?

I tXt15 ﬁnner du drama, kjærlighet, fantasy, humor, hester, danseband, krig, engler, sjørøvere, sjalusi, War of Faluza, historier fra virkeligheten og en smultringspisekonkurranse. tXt15 består av smakebiter fra 15 gode bøker. Spør etter bøkene på biblioteket. På txt.no ﬁnner du boktips og konkurranser. Send inn svar og vinn bokpremier.

Foreningen !les

I Smak kan du lese om vennskap, åndejegere, forelskelse, dataspill, spionligaer, spenning, spøkelser, 2. verdenskrig, om å våkne opp i en ny kropp hver morgen, og om å stjele nye joggesko sammen med pappa. Her er noe for en hver smak.

IVEKURS I KR

FORENINGEN !LES

«HANDLING BAK ORDENE» ER EN SAMLING MED SMAKEBITER FRA FJORTEN BØKER. HER KAN DU LESE OM MAGISKE PENNER, MYSTISKE MUNKER, SPØKELSER, OM Å STARTE BAND, OM Å DROPPE UT AV SKOLEN OG OM DAVID OG GOLIAT. HER FINNER DU FANTASY, DRAMA, HUMOR OG ACTION. DET HANDLER OM VENNSKAP, SORG OG SELVFØLGELIG KJÆRLIGHET. DU VIL GARANTERT FINNE NOE DU LIKER.

JEG ER SÅ FORBANNA TISSETRENGT. ALTSÅ, SERIØST. SÅ FORFERDELIG TISSETRENGT. DET DREIER SEG LIKSOM IKKE OM AT JEG «MÅ TISSE» LENGER, DU VET, SÅNN SOM SMÅUNGER PLEIER Å SI NÅR DE SITTER I BILEN OG KJEDER SEG, «MAAAMAAA, JEG MÅ TISSSSEEE», DET ER IKKE PÅ DET NIVÅET. JEG ER FORBI «MÅ TISSE» FOR LENGE SIDEN.

tXt15

SE VINN S AN

FOR 9. KLASSE

DENNE BOKEN ER DIN, OG DU KAN BRUKE DEN SOM DU VIL. FINNER DU BOKEN SOM PASSER FOR DEG, ER LESING SPENNENDE, MEDRIVENDE, FANTASTISK, UTVIKLENDE OG GØY! FOR AT EN TEKST SKAL BLI GOD, KREVES DET NEMLIG IKKE BARE EN GOD FORFATTER. DET KREVES OGSÅ EN GOD LESER.

Smak

W ONKURR EK

HANDLING BAK ORDENE

TT NE

MER

SOM VÅPEN.

SJON PÅ AK

!les

FORENINGEN !LES 15 ÅR: 1997—2012 tXt ER EN LESEAKSJON I REGI AV FORENINGEN !LES

Aksjon

Aksjon 2011

2009

AKSJON

2009

Vektløs

Hjerterått

Adresse til Foreningen !les: Øvre Vollgate 15, 0158 Oslo Telefon: 22 400 600 Faks: 22 400 601 les@foreningenles.no

!les

www.foreningenles.no www.txt.no

Leseaksjon i regi av Foreningen !les Smakebiter fra 16 gode bøker

OMSLAG_tXt-aksjonen 2011.indd 1

21/06/2011 12:58:22

AKSJON Aksjon www.foreningenles.no www.txt.no

Adresse til Foreningen !les: Øvre Vollgate 15, 0158 Oslo Telefon: 22 400 600 Faks: 22 400 601 les@foreningenles.no www.foreningenles.no www.txt.no

Fristil

BOKOMSLAG: tXt-antologiene gjennom 20 år.

2006

www.foreningenles.no www.txt.no

Aksjon

Telefon: 22 400 600 Faks: 22 400 601 les@foreningenles.no

Bedrag

Den andre siden

Adresse til Foreningen !les: Øvre Vollgate 15, 0158 Oslo

2007

Adresse til Foreningen !les: Øvre Vollgate 15, 0158 Oslo

Aksjon

2008

Kontakt oss

2006

eks år etter den togturen fra Manchester til London trykkes Harry Potter og de vises sten i et første opplag på 500 eksemplarer. 26. juni 1997 pakker britiske bokhandlere Harry Potter and the Philosopher’s Stone ut av eskene, og resten av historien kjenner vi.

øyaktig hvilken av disse to verdensbegivenhetene – for tel lingen om den unge trollmannen eller foreningen som ville trolle frem unge lesere – som hadde mest

å si for norske ungdommers lesing de neste tjue årene vet ingen, men så er det heller intet poeng i å ha en konkurranse om hvem som har hatt størst betydning. Hvis vi ikke skal måle etter hvem som kom først. Det var også i juni 1997 at flere av Norges største bokhandlere hadde sitt første møte på Norsk Folkemuseum. Formålet var å opprette en solid leseaksjon som kunne bedre boklesingen i Norge. Datoen var 9. juni 1997, 17 dager før Potter ble sluppet til folket.

PÅ NETT: Nettressurser er en viktig del av Foreningen !les sine aksjoner. Slik så historiens første txt.no ut. tXt-aksjonen ble etablert i 1997 og er Norges største og eldste leseaksjon i ungdomsskolen.

”

Alt tyder dessuten på at leseevnen hos norske ungdommer er klart lavere enn i land som vi liker å sammenligne oss med. Dette er bakgrunnen for at en samlet bokbransje nå mobiliserer til kraftfull innsats. En innsats som skal vitalisere boken og det trykte ord Foreningen !les 1997 - 2017

“

som en integrert del av fremtidens medietilbud. Ungdom i alderen 11 16 år blir viktigste målgruppe. ÅSE KLEVELAND

Leder av første arbeidsutvalg for Prosjekt Leselyst

40 PROSENT NEDGANG I LESINGEN

et var varmt i hovedstaden den junidagen for 20 år siden. Temperaturmåleren på Blindern viste 23,2 røde grader på det meste. Himmelen var skyet, etter hvert av typen lett, dermed gløttet også solen tidvis frem. I de nasjonalidylliske omgivelsene på Folkemuseet på Bygdøy var det derimot de mørke skyene i horisonten som opptok de fremmøtte, skyene i lesehorisonten. Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening hadde nylig fått ScanFact til å gjennomføre en markedsundersøkelse om bøker og boklesing, og resultatene var alt annet enn lystig litteratur. Undersøkelsen konkluderte med at «folk flest leser bøker sjeldnere enn før, de leser færre bøker og flere enn før leser ikke bøker i det hele tatt». Det sto verst til med lesingen blant de unge guttene: «Dette gjelder særlig for aldersgruppen 11-16-åringer (fremfor alt blant guttene) og for yngre menn, slik at hver fjerde yngre mannsperson i dag aldri leser bøker». Et annet funn var at «boklesingen går tilbake i Norge mer enn i noe annet land i Norden», og et tredje var at «folk tilbringer i stedet mer av sin tid foran fjernsynet og hjemmedatamaskinen». Det var med andre ord ingen feststemning på Folkemuseet den junidagen i 1997.

kontor ved Sehesteds plass, der forlagshuset Aschehoug har holdt til i over 100 år, sitter forlegger og konsernsjef Mads Nygaard med en kopp kaffe i hånda. Bak seg har han noen hyllemetere med tykke bøker. Her finnes både de gamle klassikerne og den rykende ferske, amerikanske utgaven av Maja Lundes bestselger, med tittelbokstavene The History of Bees i gull på coveret. Før Nygaard ble sjef for et av landets største forlag, var han prosjektleder for Foreningen !les, lenge før det var en forening og lenge før utropstegnet ble en del av navnet. Mads Nygaard var den aller første lederen for «Prosjekt leselyst». – Initiativet til aksjonen kom fra Nexus Bokforum, som var en sammen slutning av store bokhandler som Tanum og Norli i Oslo, Melvær i Bergen og Lauritzen i Drammen. De tok på seg ansvaret for å skape oppmerksomhet

”“

vem var disse bekymrede bokfolka som møttes for å diskutere de unge guttenes manglende interesse for lesing? På et

Det å lese er så grunnleggende. Det er både den aller viktigste ferdigheten og uttrykksformen vi har. Lesing er så ekstremt definerende for alt annet. Ikke bare er vårt norske kunnskapssamfunn basert på det, men hele demokratiet er tuftet på det. MADS NYGAARD

Første prosjektleder

rundt lesing. Etter ganske kort tid ble prosjektet utvidet til å omfatte hele bransjen, så det var en bredt sammensatt gruppe som tok ansvar, forteller Nygaard.

den første rapporten fra utvalget, «Prosjekt Leselyst, rapport 1. fase, forprosjekt» fra februar 1998, står følgende om initiativet fra bransjen:

«Nexus Bokforum A/S tok våren 1997, med bakgrunn i den nevnte undersøkelsen, initiativet til et møte som ble avholdt på Norsk Folkemuseum 9. juni 1997. Situasjonen er såpass alvorlig at hele bransjen og myndighetene må gjøre noe sammen, fordi en kjede av bokhandlere ikke alene kan ta på seg en såpass stor oppgave. Ansvaret for prosjektet ble derfor løftet opp på foreningsnivå, og et arbeidsutvalg ble nedsatt for å lede arbeidet videre. Arbeidsutvalget besto av Einar J. Einarsson fra Den norske Bokhandlerforening, William Nygaard fra Den norske Forleggerforening, Kristenn Einarsson fra De norske

LESESKOGEN Høytlesningsaksjon på 1. og 2. trinn Etablert i 2015 En digital høylesningsaksjon hvor elever, lærere og foreldre finner boktips og tips til høytlesing. 2934 klasser er påmeldt aksjonen. www.leseskogen.no

Foreningen !les 1997 - 2017

Bokklubbene, Per Olav Kaldestad fra Norske Barne- og ungdomsbokforfattere, Trond Andreassen fra Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Inger Elisabeth Hansen fra Den norske Forfatterforening og med Åse Kleveland som leder. Arbeidsutvalget bestemte på sitt første møte at det var behov for en koordinator som kunne sikre fremdriften i arbeidet, og Mads Nygaard ble engasjert i fire måneder. De organisasjoner og bedrifter som deltok i arbeidsutvalget finansierte også forprosjektet.»

om skrevet, så gjort. Kort tid etter ringte telefonen til Mads Nygaard. Det var Åse Kleveland som lurte på om han kunne tenke seg å ta et kort oppdrag? Nygaard var akkurat kommet hjem fra studier i Skottland og takket umiddelbart ja til forespørselen.

– Det var et kort engasjement, men vi gjorde et grundig utredningsarbeid, som altså munnet ut i denne rapporten. Vi hadde grupper som jobbet med ulike temaer. Den viktigste oppgaven var å kartlegge situasjonen og finne ut hvor dramatisk den faktisk var. I tillegg lette vi etter samarbeidspartnere, og vi forsøkte å finne annet arbeid vi kunne la oss inspirere av. I rapporten forsøkte vi å si noe om både årsakene til og konsekvensene av at lesingen gikk tilbake, vi foreslo en finansieringsmodell for prosjektet, og vi formulerte noen ideer for hvilke tiltak man burde sette i verk. Og ja, det var særlig guttene vi konsentrerte oss om.

”

I Norge er vi nå i den heldige situasjon at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder lesing. I andre land handler det mest om å få folk til å lese, mens hos oss handler det om å vedlikeholde og videreutvikle lesingen. Det er en helt annen situasjon, men vi må likevel ta lesingen på det høyeste

“

alvor. Vi må sørge for å holde oss i verdenstoppen. KRISTENN EINARSSON

Tidligere styreleder for Foreningen !les

TIL UNGDOMMEN: Den årlige utdelingen av Ungdommens kritikerpris er en høytidelig seanse med juryelever og forfattere til stede. Til utdelingen er det også en tradisjon at den sittende kunnskapsministeren holder innledningstale til de unge leserne. Øverst: Øystein Djupedal (SV) i 2007. I midten: Kristin Halvorsen (SV) i 2010. Nederst: Torbjørn Røe Isaksen (H) i 2015. Alle foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

UNGDOMMENS KRITIKERPRIS Litteraturpris i videregående skole Første kåring i 2006

I samarbeid med Utdanningsforbundet, Den norske Forleggerforening og Norsk kritikerlag Cirka 170 elever fra sju juryklasser leser åtte norske skjønn litterære voksenbøker og kårer en vinnerbok. Til sammen har 2400 elever sittet i juryene. Bøkene er nominert av en jury fra Norsk kritikerlag. Utdeling i Oslo i mars hvert år. 12 VINNERE: 2017: Nei og atter nei av Nina Lykke, Oktober 2016: Redd barna av Tiril Broch Aakre, Flamme 2015: Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen, Tiden 2014: Fugletribunalet av Agnes Ravatn, Samlaget 2013: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet av Eivind Hofstad Evjemo, Cappelen Damm 2012: Gjennom natten av Stig Sæterbakken, Cappelen Damm 2011: Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland, Aschehoug 2010: Sex, død og ekteskap av Jon Øystein Flink, Cappelen Damm 2009: Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius, Gyldendal 2008: Hässelby av Johan Harstad, Gyldendal 2007: Folk har begynt å banke på av Bjarte Breiteig, Aschehoug 2006: Hoggerne av Roy Jacobsen, Cappelen Damm www.ungdommenskritikerpris.no

HØYTLESING: Å lese sammen med barn er et viktig tiltak for å skape økt leselyst og interesse for bøker. Under lanseringen av Leseskogen i 2015 leste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) høyt fra Samira og skjelettene av Camilla Kuhn til lydhøre elever ved Lilleborg skole i Oslo. Tidligere daglig leder i Foreningen !les, Ketil Kolstad (t.v.), bekledde rollen som bjørnen Ursus under lanseringen. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les

Foreningen !les 1997 - 2017

TIDLIG INNSATS: Nye generasjoner med lesere skapes i ung alder. Foreningen !les har ambisjoner om at barn skal møte litteratur på helsestasjoner i sitt første leveår. Her er byråds politiker i Oslo kommune, Inga Marte Torkildsen (SV), under lanseringen av Bokstart på Holmlia bibliotek i 2017. Foto: Sara Helen Beskow

et var det en god grunn til. I et intervju med NTB i september 2000, den tredje høsten foreningen gjennomførte et lesetiltak og der hele 40 000 barn var påmeldt, sier Kristenn Einarsson, daværende styreleder i !les, til nyhetsbyrået: – I perioden fram til 1990 pekte lesekurvene bare oppover, men fra 1990-96 så vi at prosentandelen som leste bøker begynte å synke. For gutter sank den med hele 40 prosent, mens jentene leste omtrent like mye som før. – 40 prosent! Det var brutale tall, Mads Nygaard? – Var det såpass, ja? Det var en dramatisk nedgang. Slike tall svinger, så klart, men det var en signifikant nedgang, det var det absolutt. tatistikk kan brukes på så mange måter. Bakgrunnstallene ser ikke like dramatiske ut: For aldersgruppen

9-15 år falt andelen som leste bok på fritiden en gjennomsnittsdag fra 26 prosent i 1991 til 15 prosent i 1996. Dette er imidlertid en faktisk nedgang på 40 prosent i boklesende, unge gutter. Og selv om disse tallene var de klart mest alvorlige i undersøkelsen, var den generelle tendensen klar: Nordmenn leste mindre enn før. De siste tiårene hadde Norge gått fra å være et fattig bondesamfunn til å bli en nasjon av utdannede, lesende mennesker. Vi var blitt en boknasjon, en lesenasjon. Men ikke nå lenger, nå gikk boklesingen i Norge mer tilbake enn i noe annet land i Norden. Da målingene startet i 1977, hadde 73 prosent av befolkningen (over 15 år) lest en eller flere bøker i året. De neste ti årene økte denne andelen gradvis, for så å nå en topp på 84 prosent i 1989. Deretter gikk det nedover, i bunnåret 1997 var det «bare» 79 prosent nordmenn som leste en eller flere bøker i året.

ak et stort bord på et stort kontor i Oslo sentrum sitter Kristenn Einarsson, nå administrerende direktør i Forleggerforeningen, den gangen øverste sjef for De norske Bokklubbene og en av initiativtakerne til Leselyst prosjektet. Han sitter med et ark i hånda. Arket viser grafen du nettopp har sett.

– Her, sier Kristenn og peker på den nedadgående linjen mellom 1989 og 1997. Med fingeren tegner han en strek som går videre nedover fra ’97, nedover og nedover.

– Før dette hadde vi hatt en økning i lesing i Norge hvert eneste år, helt siden målingene startet på 70-tallet. I starten av 90-årene fikk vi først en utflating i lesertallene, deretter en nedgang. I 1993 sa vi ‘dette er antakelig en signifikant nedgang’. Så kom vi til 1997. Da var det ingen tvil lengre. – Hadde bransjen panikk? – Nei, jeg følte det ikke sånn. Men det er klart at situasjonen utover på 1990tallet bekymret oss. Da vi satt der i 1997 og så denne nedgangen, tenkte vi: Er det sånn det skal gå med lesingen? Det var det som var startsignalet. Jeg husker ikke hvem som hadde ideen, men noen begynte å snakke sammen. Det var bred enighet i bransjen om at vi måtte gjøre noe for lesingen i Norge, og uansett hva dette skyldtes, ville vi gjøre noe med det. Dette var alvor. – Hva trodde dere var årsaken til nedgangen? – En av grunnene er nok at vi fikk

Foreningen !les 1997 - 2017

det store kanalslippet på tv. Før 90-tallet hadde man bare NRK, noen få hadde svensk tv i tillegg, men så kom det store tv-mangfoldet, fastslår Einarsson.

ads Nygaard er inne på det samme:

– Før hadde vi kun NRK. De startet sending kl. 17, og det var ikke noe på skjermen før det. Så var det én time med sending som appellerte til barn og ungdom, og så var det ikke noe mer. Tv var ikke noen syssel. På 90-tallet endret dette seg drastisk. Tidligere hadde det gått noen Disney-filmer på formiddagen på julaften, altså én gang i året. Nå var det plutselig underholdning hver dag, hele døgnet. Det er klart det stjeler tid.

1997 var det fem år siden NRK-monopolet ble opphevet ved at den kommersielle allmennkringkasteren TV2 begynte å sende fra Bergen. Da hadde vi allerede hatt engelske Sky Channel siden 1982, TV3 siden 1984 og TVNorge siden 1988. I 1997 var det også åtte år siden World Wide Web ble oppfunnet, fire år siden den aller første nettleseren ble lansert og internett ble åpnet for alle. Men det var bare ett år siden den famøse kronikken «Internett en flopp» sto på trykk i Dagens Næringsliv. Og det skulle gå enda ti år før Apple lanserte den største tidstyven i nyere tid, iPhone.

å var det heller ingen kabel-tveller digitaliseringsparanoia som preget rapporten fra den aller første prosjektfasen. Arbeidsutvalget var tydelig på at løsningen ikke lå i å få

revet ungdommen bort fra tv-skjermen: «En kampanje for å få yngre tenåringer til å lese må ikke bli en kamp mot de nye mediene. Også de nye mediene har sine fordeler, og man kan gjøre dem til allierte i stedet for til motstandere.» Utvalget lukket heller ikke øynene for at fremtiden ville by på enda tøffere konkurranse for bøkene, og våget seg på følgende spådom: «Tendensen er at ungdom vil bruke datamaskiner i stadig større grad i årene fremover».

i måneder etter at det første møtet på Folkemuseet fant sted, var den første fasen av forprosjektet over. Mads Nygaard hadde forlatt skuta, ettersom de fire avtalte månedene var passert.

”

Det er ikke bare viktig å lese for å lære seg det tekniske, men for å oppleve. Alle kan ikke reise rundt i verden og oppleve det de vil, men alle kan lese en bok for å oppleve mer enn det man ser rundt seg. Jeg vil at barn skal ha skikkelige opplevelser gjennom litteraturen, at de skal føle spenning, glede, tristhet. Dessuten treffer man

– Det var en start. Den første fasen skulle bare være planlegging og utredning. Det egentlige arbeidet begynte da jeg sluttet, erklærer Nygaard i dag.

et skulle imidlertid ta enda noen måneder med papirarbeid før den første leseaksjonen så dagens lys. I den 80 sider lange rapporten fra prosjektets fase 1 blir det foreslått å etablere et leseprosjekt som skal gå over tre år, med oppstartsdato 1. januar 1999. Arbeidsutvalget mente at det også burde gjennomføres flere studier av barn og unges lesevaner, noe de kaller «Generasjon tXt.» Lyder det kjent? tXt skal etter hvert bli navnet på foreningens største og lengstlevende leseaksjon.

BOKSLUKERPRISEN Leselystpris på 6. trinn Etablert i 2014 Elever leser, nominerer og kårer den beste norske skjønnlitterære boka i aldersgruppen 10-12 år. Deles ut i Oslo på Verdens bokdag i april hvert år. Antall elever som har deltatt: 25 000 årlig i 2014-2016. 35 000 i 2017-18 Antall kommentarer/anmeldelser siden oppstart i 2014: nærmere 25 000 www.bokslukerprisen.no

“

mange ulike personer i en bok og det gjør at man forstår andre mennesker bedre. Kanskje opplever man at vi ikke er så forskjellige som det kan se ut som, for det er vi ikke. METTE HELFJORD

Pensjonert bibliotekar og prosjektleder i 1999

«NÅR OPPLEVDE DU SIST TXTASE?»

eptember 2017, internett var slett ingen flopp og følgende står å lese på verdensveven, på txt.no: «tXt ble etablert i 1997 og er Norges eldste og største leselystaksjon. Årlig deltar over 120 000 ungdomsskoleelever i aksjonen.»

Morten Harry Olsen kunne imidlertid berolige skribenten: «– Nei da, det er ingen sammenheng mellom tallene og det at vi har skiftet navn. Årsaken til at det nå heter Prosjekt Les! er at Leselyst er et selskap som allerede er registrert i Brønnøysundregisteret».

Xt, tre bokstaver som skulle fenge ungdommen, tre bokstaver som skulle bli navnet på den aksjonen som skulle – og fortsatt skal – bringe tusener på tusener av tXt-er til norske ungdommer. Men det som ble etablert i 1997, det var ikke en leseaksjon, det var en konferanse – som gikk av stabelen 12. mai 1998. Konferansen var en slags videreføring av rapporten som det første arbeidsutvalget hadde lagt frem, der formålet var å snakke mer om lesing. Blant annet ønsket de å belyse betydningen av leseevne, og de ønsket å fremme noen forslag til hva som kunne gjøres for å bedre lesingen. I et forlatt fabrikklokale ved Akerselva, på kafeen Månefisken, satt paneler med alt fra tegneserieskapere til forfattere, bibliotekarer og representanter fra organisasjoner som Statistisk sentralbyrå, NHO og LO. Arrangør var Prosjekt Leselyst, som allerede da hadde endret navn fra Prosjekt Leselyst til Prosjekt Les!, noe Aftenpostens journalist mente var alarmerende: Hadde det sammenheng med at tallene de la frem på konferansen var enda dystrere enn tallene i den første rapporten? Daværende prosjektleder

Foreningen !les 1997 - 2017

m de kom frem til noe? Så absolutt. Det var bred enighet om at skolebibliotekene spiller en stor rolle for leselysten landet rundt. Litteraturkritiker i Aftenposten, Svein Johs Ottesen, oppsummerte det slik i en kommentar om begivenheten: «Og det var alminnelig enighet om at det burde være bibliotek på alle landets skoler – i fjor ble det nedlagt 30 her i landet.» Aftenposten dekket også konferansen på nyhetssidene. I artikkelen «10 prosent har lese- og skrivevansker» handlet det mye om det samme, den brede enigheten om en økt satsing på skolebibliotekene. Også Dagbladet dekket konferansen med en kommentar, der Andreas Wiese omtaler navneskiftet slik: «I mellomtida har også prosjektet skiftet navn fra ‘Prosjekt Leselyst’ til det mer imperative ‘Prosjekt Les!’. Det er et så bydende navn at det nesten er synd at Margrethe Munthe ikke rakk å skrive kampanjesangen.» Wiese er ikke bare opptatt av navnet, men har også merket seg følgende fenomen: «På den ene siden kunne vi høre at krisen er nær. Folk leser mindre, menn leser enda mindre og gutta leser minst. Mange kan ikke engang lese

FILMTRIKS: Å koble bok og film var lenge en sentral del av konkurransene i tXt-aksjonen. Sammen med skuespillere og komikere lagde Foreningen !les flere kortfilmer. I 2006 ble det for eksempel spilt inn en musikkvideo med en topptrent Harald Eia i hovedrollen.

AKSJON TXT: Leseaksjon på ungdomstrinnet etablert i 1997 tXt er Norges eldste og største leselystaksjon. Årlig deltar over 120 000 ungdomsskoleelever i aksjonen. I løpet av de 20 årene aksjonen har eksistert har 2 070 000 elever fått en antologi med utdrag fra nyere norske og oversatte ungdomsbøker innen ulike sjangre. 2017: Monster 2016: Panser 2015: Tidsinnstilt 2014: Handling bak ordene 2013: Smak 2012: tXt 15

POLITISKOLEN: Fra innspillingen til tXt-aksjonen Bedrag i 2007. Henrik Horge og Christian Marstrander i politiets treningslokaler på Fornebu.

2011: Hjerterått 2010: Frå sans og samling 2009: Vektløs 2008: Den andre siden 2007: Bedrag 2006: Fristil 2005: Sant eller usant 2004: Besettelse 2003: Dramatisk 2002: Tekst blir bilde 2001: Hypertekst 2000: Finn ordet 1999: Jakten på bokskatten - 5.-7. klassetrinn 1998: tXt konferanse www.txt.no

lenger. På den andre siden ble vi fortalt at det står strålende til med boka. Norsk skjønnlitteratur selger som aldri før, folk flokker seg om forfattermøter og interessen har aldri vært større. Og hvilket leserproblem snakker man om? Er det de svakeste lesernes reelle problemer med å makte å lese selvangivelsen eller klare teoriprøven til lastebilsertifikat, eller er problemet de utdannede mennene som bevisst velger å melde seg ut av bokkulturen og dermed, grøss og gru, slutter å kjøpe bøker? Dette er to vidt forskjellige problemer. De krever forskjellige løsninger.»

n av løsningene var en aksjon. I oktober 1998, ett år og fire måneder etter møtet på Folke museet, åpnet direktøren i Statens bibliotektilsyn det Bergens Tidende kalte «et interaktivt tekststed» og det Dagbladet kalte «et Internett-sted». Navnet var tXt, og nettadressen var www.hordaland.folkebibl.no/les.Bergens Tidende lot seg imponere av det fremtidsrettede initiativet: «Hvordan få ungdom til å interessere seg for litteratur? Presentere litteraturen på nettet, selvfølgelig». Vestlandsavisen skriver videre: «– Når opplevde du sist en ekte tXtase? spør fylkesbibliotekar Tove Pemmer Sætre, uten å få svar fra de 120 ungdommene.»

”“

snakke om tXtase og legge ut tekst på nett var imidlertid ikke det eneste virkemiddelet Prosjekt Les! hadde i ermet. De startet også en nasjonal skrivestafett. Den startet i Arendal 15. oktober og ble avsluttet

Foreningen !les 1997 - 2017

i Halden en måned senere. Tanken var at ungdomsskoleelever over hele landet skulle skrive en bok sammen. Skrivestafetten gikk parallelt med en forfatterturné. En håndfull norske forfattere besøkte ungdomsskoler 37 ulike steder i Norge, og på hvert sted skulle en gruppe elever skrive et nytt kapittel til boken. Tittelen var «Metaburger», og sjangeren var fantasy. Selvsagt, man skulle jo nå ut til gutta. Og med det gikk startskuddet for en fireårig leseaksjon som skulle sørge for at norske 14-åringers leseevne ikke lenger var på jumboplass i Norden og blant de dårligste i Europa. Det var i alle fall målet.

Det å beherske lesing er alfa og omega. Lesing utvider verden, det styrker språkferdigheter og det utvikler empati. Gode lesere står sterkt på arbeidsmarkedet, uansett hvilket yrke man velger. Det å formidle og kommunisere er helt avgjørende, både privat og i arbeidslivet. Og så er jeg veldig opptatt av at man må finne sin egen stemme. Jeg fant min stemme gjennom å lese. Stemmen min er et talerør for den jeg er, min identittet og hvem jeg er i verden. PAULINE MUNCH BRUDAL

Leder for Foreningen !les 2000 - 2002

TURBULENT OPPSTART – Det var ikke liv laga.

orten Harry Olsen sukker tungt i den andre enden av telefonen. Nordlendingen har mer enn 30 års fartstid i bokbransjen, har skrevet en rekke kritikerroste bøker og blant annet mottatt Tarjei Vesaas’ debutantpris. 1. januar 1999 overtok han prosjektledervervet etter Mads Nygaard. Sammen med Åse Kleveland, som fortsatt var leder for arbeidsutvalget, var han opptatt av å omsette ord til handling. Nok utredningsarbeid, det hadde gått over et halvt år siden det første møtet, nå var det på tide å gjøre noe konkret for å få disse ungdommene til å åpne en bok litt oftere. Det resulterte i den aller første txt-aksjonen, som altså ble gjennomført høsten 1998. Men så sa det stopp, i alle fall for Olsen: – Jeg kunne ikke være både prosjektleder og utøvende i et prosjekt som var veldig udefinert. Jeg var alene på bunnen med en veldig topptung styringsgruppe over meg. Det var tenkt og utredet veldig mye, men det var umulig for meg å holde på med dette alene. Toppene i arbeidsutvalget hadde lovet å stille personer til disposisjon og å fordele oppgavene utover i organisasjonen, men problemet med å ha med toppledere er at de har så forferdelig mye å gjøre, så ting blir fort glemt. Etter et halvt år var jeg ganske så misfornøyd og formulerte et krast sluttnotat der jeg skrev at dette ikke var

liv laga dersom ikke organisasjonene i bransjen gikk inn med større tyngde, mer penger og flere folk.

august 1998 var det over. I en telefaks fra LESELYST datert 23.8.98 skriver Morten Harry Olsen: «Referatet fra møtet i går vedlegges. Jeg er personlig meget glad for den fruktbare diskusjonen og ikke minst viljen til å fortsette. Jeg takker for meg og ønsker lykke til videre.»

va nå? Sensommeren 1998 så det ikke akkurat ut til at det skulle bli noe 20-årsjubileum for Prosjekt Leselyst, det så egentlig ikke ut til å bli noe slags jubileum noen gang. Forprosjektets fase 2 var avsluttet, og i konklusjonen i sluttrapporten ble det pekt på en rekke forhold som ikke var optimale for videre drift. Situasjonen var imidlertid ikke helsvart. Styringsgruppen besto, ildsjel Åse Kleveland forsvant ikke, tXt-aksjonen skulle gjennomføres, et hovedprosjekt skulle utvikles, og full oppstart av prosjektet – som var tenkt å vare i tre år – skulle være 1. januar 2000.

g sånn ble det. Hva som skjedde? Tilstrekkelig mange krefter var satt i sving for å få gjennomført aksjonsmåneden i 1998, det ble jobbet intenst i kulissene med å få en aksjon stablet på beina. I ukene før aksjonsmåneden gikk telefaksen varm mellom aktørene, som var Den

norske Bokhandlerforening, Norsk Forfattersentrum og Statens bibliotektilsyn. De lyktes. Det ble en skrivestafett, det ble en forfatterturné, det ble etablert et nettsted. Samtidig ble letingen etter ny prosjektleder satt i gang, og i styringsgruppens møte 22. desember samme år kunne den nye lederen presentere seg: Mette Helfjord. Hun hadde sagt ja til å ta ett års permisjon fra jobben for å redde ungdommen fra den sikre lesedød. Med seg i bagasjen hadde hun erfaring fra Statens bibliotektilsyn og som bibliotekar på Bekkestua, hun hadde vært med på en rekke barnebokaksjoner og hadde et stort nettverk i bransjen. Hun var forberedt.

– Jeg sa ja til jobben fordi jeg syntes ideen var så fantastisk og fordi jeg virkelig ønsket at !les skulle overleve. Jeg hadde lenge ønsket meg at flere deler av bransjen skulle jobbe sammen, ikke bare sitte på hvert vårt nes og holde på med hver våre ting. Noen ganger må man gå sammen for å få til noe større. Men det ble et strevsomt år, forteller Helfjord på telefon fra pensjonisttilværelsen, etter et langt yrkesliv som litteraturmisjonær. I rollen som leseprosjektleder følte hun seg imidlertid ikke like alene som sin forgjenger, av den enkle grunn at det ble etablert en prosjektgruppe samtidig som hun tiltrådte, i tillegg til den topptunge styringsgruppa. – Jeg samarbeidet med mange av de samme som jeg gjorde i den vanlige jobben min, og jeg fikk mye god hjelp. Vi var allerede i en god stim, vi hadde laget lesekonkurranser og aksjoner for barn i flere år, så det var mange som hadde mye

Foreningen !les 1997 - 2017

erfaring. Dessuten var alle veldig positive. Selv om det var veldig krevende, så overlevde jeg fordi jeg hadde gjort dette før.

ardt arbeid har en tendens til å lønne seg, særlig når man ikke er alene om det. Til tross for mye usikkerhet rundt økonomi, og ikke minst mange arbeidstimer nedlagt for å skaffe penger til prosjektet, lyktes Helfjord og prosjektgruppen med å støpe en leseaksjonsgrunnmur det året. – Vi bygde videre på det som allerede var gjort. Ikke minst hadde Åse Kleveland lagt ned en fantastisk innsats. Men det var mange tråder å samle, og mye som skulle på plass. I tillegg til utfordringer med økonomien, var det krevende å skulle lage nasjonale aksjoner og å nå ut til skoler over hele landet. Men vi klarte å etablere et grunnlag. Jeg følte at det var en god start.

lanen var at Helfjord skulle være prosjektleder i ett år og at det skulle etableres et treårig hovedprosjekt etter det. Og akkurat sånn ble det. 31. desember 1999 takket Helfjord for seg, og med det var den tredje og siste fasen av forprosjektet over. Da nyttårsrakettene hadde stilnet og det nye årtusenet var påbegynt, da pc-ene fortsatt virket og apokalypsen ikke hadde kommet, gikk startskuddet for et treårig hovedprosjekt som etter hvert skulle gi hundretusener av norske ungdommer nye leseopplevelser. Og det var ikke bare en ung, britisk trollmanns fortjeneste.

BOKFEIRING: Foreningen !les var i flere ĂĽr ansvarlig for informaÂsjonsmateriell og aktivitetsforslag til skoler, bibliotek og bokhandlere i forbindelse med Verdens bokdag 23. april. Dette diplomet ble laget til Verdens bokdag i 2001.

«DR AP LØSER INGENTING»

auline Munch Brudal, Prosjekt Les!-leder fra 1. januar 2000, sitter på en kafé i sentrum av hovedstaden og nipper til en kopp Earl Grey med litt melk i. Det er 15 år siden hun gikk av som lesesjef, men det tok henne ikke lang tid å grave frem boken hun sendte ut til titusener av norske ungdommer i 2001 fra bokhylla hjemme. Antologien heter Frys, og den ble sendt ut i klassesett til 250 videregående skoler over hele landet. Midler fra Fritt Ord sørget for at skolene ikke måtte betale for antologien, slik de måtte for bøkene i tXt-aksjonen. Frys var noe annet, den inneholdt tekster av Dostojevskij, Nietzsche, Freud og Sartre, og den var illustrert med en rekke historiske fotografier. Boka var i stor grad en oversettelse av den svenske boka Lyckad nedfrysing av Herr Moro, men den norske utgaven ble supplert med tekster av blant andre Halldis Moren Vesaas og Jens Bjørneboe. I nabolandet hadde boka fått kultstatus. Der hadde den imidlertid blitt forbudt etter ett år, fordi konservative politikere hadde stoppet prosjektet. Brudal forsvarte den norske utgivelsen slik i Dagbladet i april 2001: «– Frys er både lett og tung. Den inneholder utdrag fra Koranen, Bibelen, en sterk erotisk tekst og mye annet. Mangfoldet gjør at det kan forsvares å bruke boka i undervisningen. Boka speiler livet. Den er kompleks.»

Foreningen !les 1997 - 2017

ed Frys utvidet Pauline Munch Brudal målgruppen for Prosjekt Les!, som hittil hadde konsentrert seg om elever i ungdomsskolen. Brudal hadde et sterkt ønske om å nå ut med kvalitetslitteratur til de unge, noe professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, støttet henne i. Til Dagbladet sa han følgende om Frys: «Ungdom er åpne og mottakelige for impulser. Stort sett er impulsene de får fordummende søppel. Denne boka er en motvekt.» et ble ingen flere Frys, men det ble mye annet i de årene Pauline Munch Brudal var leder for Prosjekt Les!. Først og fremst gikk prosjektet fra å være en løst sammensatt organisasjon til formelt å bli en forening. Men la oss starte med starten. I januar 2000 var det en engasjert Brudal, med ferskt hovedfag i litteraturvitenskap og erfaring fra forlagsbransjen, som gikk i gang med arbeidet for å redde de unge guttene fra den sikre bokstavdød. Foran henne lå en treårig åremålsstilling som prosjektleder for Prosjekt Les! Til tross for iherdig innsats i de foregående år, var det ikke et dekket bord hun kom til.

– Det var noen utfordringer, blant annet skuffende liten oppslutning om tXt-aksjonen og en økonomi som ikke var særlig stabil. Det var litt armer og bein og et ganske så løselig organisert prosjekt.

KVALITETSLITTERATUR: I 2001 mottok 250 videregĂĽende skoler denne boken. Frys inneholder ulike kvalitetstekster fra verdenslitteraturen, deriblant Dostojevskij og Sartre, og flere historiske bilder.

øsningen på det løselige var å gjøre det fast. En av Paulines første oppgaver var å etablere Prosjekt Les! som en forening. 06.06.00 ble Foreningen !les stiftet.

– Et midlertidig leselystprosjekt ble etablert som en forening med en nasjonal strategi for økt leselyst og leseevne. Det var en viktig milepæl for !les, veldig viktig.

il tross for at styret hadde bestemt at aksjonen formelt skulle etableres som en forening, var det ingen selvfølge at det faktisk skjedde, mener Brudal.

– Jeg må innrømme at da jeg ble ansatt skjønte jeg ikke hvor usikkert det var om det ville bestå. Jeg fikk litt, hva skal jeg si, jeg følte at det var mye som sto på spill, at nå gjaldt det. Hvis ikke jeg fikk dette opp og stå, så ja… Det var siste sjanse. Nå får du ansvaret for at det skal funke. Hvis ikke, gir vi opp. Det var et stort ansvar å få så ung, men det styrket nok mitt pågangsmot og min idealisme den gangen. Jeg hadde heller ikke hatt sjanse til å få det til uten alle de rundt meg. Det er takket være at alle brettet opp ermene og samarbeidet godt, at det gikk. Jeg vil særlig fremheve Norsk barnebok institutt, Bokhandlerforeningen, Norsk Bibliotekforening og De norske Bokklubbene.

akte, men sikkert, tok leseaksjonen mer og mer form av en profesjonell organisasjon. Pauline fikk kontorplass i lokalene til Statens bibliotektilsyn i Vika, som foreningen samarbeidet tett

Foreningen !les 1997 - 2017

med. Etter hvert fikk hun også en kollega, prosjektmedarbeider Mari Eeg. Samarbeidet mellom Brudal og Eeg var imidlertid noe forringet av det faktum at de ble plassert i ulike etasjer i kontorbygget, grunnet plassmangel. Det hindret dem likevel ikke i å oppnå resultater. Ikke bare kom foreningen inn på en fast post på statsbudsjettet da Brudal var leder, oppslutningen om tXt-aksjonen økte også.

et første først.

– Jeg husker at jeg var i Stortinget og traff beslutningstakerne der for å fremme vår sak. Det handlet om å få bevilgninger over statsbudsjettet. Da vi fikk audiens der, tenkte jeg at vi hadde kommet langt. Nå blir vi sett og hørt. Det var et høydepunkt.

e ble hørt. Det var Jens Stoltenbergs første regjering. Ellen Horn var kulturminister. I januar 2001 dumpet det et brev ned i postkassen til Foreningen !les. Det var fra Det kongelige kulturdepartement og tittelen var «Tilsagn om statstilskudd for 2001, post 78 ymse faste tiltak». Videre lød det: “Stortinget vedtok 15. desember 2000 Kulturdepartementets budsjett for 2001. Kulturdepartementet gir med dette !les tilsagn om statstilskudd for 2001 på kr 800 000,-.»

tt år senere fikk de et nesten helt likt brev: «Tilsagn om statstilskudd for 2002, post 78 ymse faste tiltak». Men de statlige pengene var ikke de eneste midlene foreningen mottok. Foreningen !les fikk blant annet

100 000 kroner fra De norske Bokklubbene. I foreningens arkiver kan man finne et brev der !les-styreleder Kristenn Einarsson skriver følgende i et brev til De norske Bokklubbene, der den samme Kristenn Einarsson er sjef: «Vi ber om bekreftelse på at vi kan regne med denne støtten også i 2001». Også andre aktører i bransjen støttet foreningen med penger, blant andre Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, i tillegg til skribentorganisasjoner og forlag som Samlaget og Cappelen.

takt med at oppmerksomheten rundt foreningen ble større, økte også oppslutningen om tXt-aksjonen. Høsten 1999 ble aksjonen gjennomført for andre gang, nå med navnet Jakten på bokskatten. Målet var fortsatt å fange guttenes interesse for litteratur. Til NTB gjentok Kristenn Einarsson dette budskapet: – Det er lesingen blant de yngste guttene som bekymrer mest. På 1990-tallet har tallene i denne aldersgruppen rast så raskt nedover at det må karakteriseres som dramatisk.

østen 2000 ble tXt-aksjonen arrangert for tredje gang, da med navnet Finn ordet. 40 000 ungdommer deltok, fire ganger så mange som året før. Til forskjell fra de to foregående årenes skrivestafetter, handlet det denne gangen mer om lesing. Hver klasse fikk et teksthefte med utdrag fra 18 barneog ungdomsbøker, som klassen skulle ha lest i løpet av en måned. Ved å svare på spørsmål knyttet til bøkene, skulle elevene komme frem til ett eller to løsningsord. Mens Frys inneholdt

historiske litteraturskatter av det mer finkulturelle slaget, ble tekstene i tXtaksjonen valgt ut etter andre prinsipper. – Vi hadde klokkertro på mangfold. Det var den røde tråden mens jeg var leder. Tanken var å vise frem hvor mange ulike sjangre og stemmer som finnes i litteraturen, dermed var sjansene større for at elevene i alle fall skulle bli truffet av én av tekstene. Vi bestrebet oss på at utvalget av tekster i tXt-aksjonen skulle være veldig bredt. Det skulle være alt fra sakprosa og sosialrealistiske tekster til lyrikk, noveller og både norsk og oversatt skjønnlitteratur, forteller Pauline. – Og det var først og fremst guttene dere skulle «redde»? – Ja, vi kunne ikke bestride de tallene som ble presentert for oss, så det var helt riktig å fokusere på det. Samtidig er jeg generelt litt skeptisk til kjønnsfokus. Jeg tenker at det handler vel så mye om person som om kjønn. Det var litt problematisk å forholde seg til den gangen. Det er så fort gjort å etablere noen fordommer og forestillinger om gutter og deres lesing, for eksempel at de må ha spenning for å ha leselyst. Jeg tror ikke det er så enkelt. «Drap løser ingenting», uttalte Hilde Hagerup i en artikkel i Dagbladet i juli 2000. Det var et svar til biblioteksjef i Ørland kommune, Morten Haugen, og hans etterlysning av litteratur rettet mot gutter, som helst burde ha elgjakt og traktormekking som tema, ja «brutalt sagt trengs det mer dreping i norsk ungdomslitteratur»! Hagerup mente det var for enkelt å skylde på valg av tema

BROSJYRE: Hilsen Foreningen !les, 2003.

Foreningen !les 1997 - 2017

når man ser på hvorfor gutter ikke leser, og mente at man får best litteratur av å la den være fri. Foreningen !les-leder Brudal fulgte opp med en kronikk i Bergens Tidende i september samme år: «Det er neppe mer dreping i ungdomsbøker som skaper større leselyst hos unge gutter, selv om spenning, sterke helteskikkelser og identifikasjon kan være viktige elementer for å fange leserens oppmerksomhet. (…) Spenning kan vel så gjerne være knyttet til det andre, det rare, det som er grensesprengende og bryter med vante forestillinger. Denne spenningen kan vel så gjerne oppstå i sosialrealistiske tekster som i fantasy- og krimlitteratur».

ekordmange ungdommer var påmeldt tXt-aksjonen i 2000, året etter sank antallet deltakere til nesten halvparten, til litt over 20 000. Forskjellen var at aksjonen i 2001 rettet seg mot 13-16-åringer, mens den tidligere hadde vært rettet mot 10-13-åringer. Munch Brudal ønsket å nå alle elevene i ungdomsskolen i stedet, dessuten ble jo den ikkelesende gruppen man bekymret seg for i 1997 stadig eldre.

”

Nå er vi i den situasjonen at norske ungdommer trolig aldri har lest mer enn i dag. Andelen papirboklesere for de tre siste åra er høyere enn noe vi har målt noensinne. I snitt bruker en 9-15-åring nå 15 minutter per dag på å sitte og lese i en bok på papir. Og det er ikke skolebøker, det er frivillig lesing, enten det er i skoletiden eller

– Det var veldig bra at vi kom opp på det nivået igjen. Det var også avgjørende for at vi kunne fortsette å få bevilgninger over statsbudsjettet. Da måtte vi ha høye tall å vise til.

østen 2002 gikk Paulines lederperiode mot slutten. Hun hadde stablet en forening på beina, og antall ansatte var doblet – fra én til to personer. Det hadde vært tre intense og hektiske, men også veldig givende år, forteller Pauline. – Men jeg var utslitt etter de tre årene, og jeg husker jeg tenkte at det var en grunn til at det var en åremålsstilling. Jeg hadde ikke mer å gi, rett og slett. Dessuten kjente jeg mer og mer på at det kunne være fint med en mannlig leder for !les. Det er mange kvinner i dette miljøet, både blant lærere og bibliotekarer, og det er ikke til å komme fra at det å ha mannlige leserollemodeller for de tøffe gutta kan være avgjørende.

“

hjemme. Dette er dobbelt så mye som ved inngangen til 2000-tallet. Dette er ikke bare et resultat av arbeidet til Foreningen !les alene, men de har vært en viktig bidragsyter. ASLAK SIRA MYHRE

Leder for Foreningen !les 2002 - 2006

«UNGE MÅ LURE PÅ HVA SOM SKJER PÅ NESTE SIDE, DRIT I ALT ANNET» – Jeg ante ikke at Foreningen !les eksisterte da jeg begynte som leder, og det tror jeg at jeg delte med en enorm majoritet av Norges befolkning.

D 28

et er Aslak Sira Myhre som snakker, nåværende direktør for Nasjonalbiblioteket. Før det var han leder for Litteraturhuset i åtte år, og før det igjen var han Foreningen !les-leder i fire år. Han tiltrådte stillingen 1. januar 2003. Da kom han fra vervet som leder for partiet Rød Valgallianse (RV) og var ikke kjent for å være verken fåmælt eller anonym. Aslak var RV, og RV var Aslak. Så fikk han en telefon med spørsmål om han kunne tenke seg å lede en forening som skulle øke leselysten blant norske ungdommer.

– Det hadde nok begynt å bli kjent at jeg leste mye og at jeg var litterært engasjert. Jeg hadde blant annet ledet poesikveldene på Litteraturfestivalen på Lillehammer i et par år. Jeg ble invitert til et møte med styret og må innrømme at jeg fortsatt visste veldig lite om foreningen, så da kunne jeg ikke si så mye om det. I stedet snakket jeg om hvordan jeg trodde man kunne få ungdom til å lese bøker – og det endte med at de tilbød meg jobb. Det sa jeg ja til.

oreningen hadde flyttet inn i lokalene til Norsk barnebokinstitutt i Fredensborgveien. Vibeke Røgler

Foreningen !les 1997 - 2017

hadde overtatt som prosjektmedarbeider etter Mari Eeg, og dermed var det Aslak og Vibeke som skulle styre leseskuta videre. Den nye lederen var ikke redd for å sette sitt preg på foreningen fra dag én – og han er ikke redd for å snakke om det nå heller, der han sitter i kafeen på Sentralen, som det siste året blant annet har huset nettopp Foreningen !les. – Hvis du ser på utdragene i antologiene i tXt-aksjonen før min periode, vil du se at de var veldig like hverandre. Det er selvsagt forskjellige forfattere, men tekstene er hentet fra ungdomsboksegmentet – og det segmentet er tidvis det minst interessante segmentet for ungdom. Det vet jeg fordi jeg aldri leste ungdomsbøker selv. Derfor valgte vi bøker fra et vidt spenn, fordi det var et stort spenn på dem som mottok dette. Mottakerne var alt fra elever i 8. klasse som ikke leste i det hele tatt, til elever i 10. klasse som leste voksenbøker. Til alle disse skulle vi lage en antologi som skulle treffe alle. Da var det selvsagt om å gjøre å ha mest mulig ulike tekster. Det var årsaken til at vi tok med utdrag fra det som vanligvis regnes som barnebøker, som Kurt av Erlend Loe, men også fra voksenbøker, som Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg, i tillegg til rene underholdningsromaner og fantasybøker. I midten la vi inn det som hadde vært med tidligere, kvalitetslitteratur for ungdom. Målet var at alle skulle finne en

INTERNASJONAL OPPMERKSOMHET: I 2003 ble Foreningen !les invitert til ĂĽ presentere foreningens arbeid i en plakatutstilling ved biblioteket i Alexandria. Utstillingen rettet seg mot et internasjonalt publikum. Invitasjonen kom fra Alexandrias norske venneforening.

tekst de ble truffet av, for det finnes ikke én tekst som treffer alle. Det var viktig for oss å ikke kun følge vår egen subjektive smak, vi prøvde også å finne bøker vi aldri ville lest selv. For å treffe alle må man ta med tekster man selv synes er dritdårlige, de må være en del av buketten.

D 30

et første året med Aslak som leder, i 2003, gikk foreningens tXt-antologier ut til 135 000 elever, nøyaktig 100 000 flere enn året før. Det var imidlertid ikke innholdet som var årsaken, det var nok heller det faktum at det for første gang var gratis å delta i aksjonen. Utdanningsog forskningsminister Kristin Clemet, som var statsråd i Bondevik II-regjeringen, hadde akkurat fått på plass en fireårig lesestrategi i skolen. Prosjektet het Gi rom for lesing og skulle stimulere elevenes leselyst og bedre deres leseferdigheter.

Røgler, nå nestleder i Foreningen !les og mangeårig prosjektleder for tXt-aksjonen, oppsummerer oppstyret slik: – Kanskje var vi litt naive. Det var den første antologien Aslak og jeg satte sammen, og vi hadde ikke sett for oss så voldsomme reaksjoner. Det ble rabalder,

– Vi var på en konferanse på nyåret, det var før jeg hadde sluttet som RV-leder, og der backet Clemet meg og foreningen opp hundre prosent. Dermed hadde vi medvind hos myndighetene og kom med i lesesatsingen, forteller Sira Myhre.

tatlige penger «rant» inn på !les -kontoen - og vips, så ble tXt-aksjonen gratis. Det foreningen imidlertid ikke hadde forutsett, var at et mye større publikum kan føre til mye sterkere reaksjoner. Tittelen på 2003-versjonen av tXt-aksjonen var Dramatisk, og nettopp det skulle det bli. I noen av utdragene i antologien brukte forfatterne tidvis et ganske friskt språk, noe både foreldre og lærere reagerte på. Vibeke

Foreningen !les 1997 - 2017

LESESTRATEGI: Foreningen !les var en sentral aktør i den femårige strategien for stimulering av leselyst og leseferdighet, Gi rom for lesing. Strategien ble initiert av daværende utdanningsog forskningsminister, Kristin Clemet (H).

særlig på grunn av språket. I Tore Renbergs roman står det både «pikk» og «pule». Dette ble altfor sterk kost for mange.

ette var jo ikke 1950, dette var 2003.

– Vi hørte blant annet om en skole der rektor trommet sammen til dugnad på lærerværelset. Han delte ut saks til lærerne, som ble satt til å klippe ut

ediene lot seg ikke be to ganger. At et par ungdomsskoler i Renbergs hjemfylke Rogaland hadde boikottet boka, var godt stoff. «Pornografi som skolestoff» og «Sensurerer Renberg» var noen av overskriftene i landets aviser. Overdrevet, mener Vibeke Røgler i dag: – Det ble blåst voldsomt opp, for det var ikke mange skoler det var snakk om. Vi gjorde en kvalitativ undersøkelse i etterkant, der vi ringte alle de påmeldte skolene i Østfold og Rogaland. Av dem vi snakket med, var det kun tre skoler som hadde boikottet aksjonen. Det var nok bare de mest pietistiske skolene i bibelbeltet som reagerte så voldsomt.

les-leder Aslak var på sin side bare glad for boikotten, det ga jo foreningen masse oppmerksomhet. Økt synlighet var ett av hans viktigste mål.

DRAMATISK: I 2003 ble den fjerde tXt-aksjonen lansert. Den hadde tittelen Dramatisk og hele 135 000 ungdomskoleelever deltok. Tanken bak tittelen var å spille på at det dramatiske i bøker er det som gjør det spennende å lese.

akkurat det utdraget fra alle bøkene før de ble delt ut til elevene. De klarte å sensurere alle, unntatt én. Og da går historien sånn at det selvsagt var den ene boka som ble mest lest, til den nesten ikke hang sammen lenger.

– Det var en velsignelse. Vi burde sendt takkekort til dem. Nei, men oppstyret handlet vel mest om at litteraturen skulle være oppdragende, den skulle være ren, den skulle være alt som ikke er gøy. Internett fantes den gangen også, tilgangen på banning og drittsnakk var uendelig, men man reagerte på at det kom i litteraturen.

ppstyret hindret ikke Aslak fra å bruke Renbergs litteratur i foreningens videre arbeid. Faktisk tok han Renberg med på turné. Den tidligere RV-lederen var ikke typen til å sitte mye på kontoret, han ville ut og snakke med folk. Ut til skoler, biblioteker og politiske arenaer. Han ville lære

– og han ville formidle. Med seg hadde han forfattere som Harald Rosenløw Eeg og altså Tore Renberg.

– Vi snakket om lesing, om hvorfor du skulle lese, hva du kunne lese. Vi snakket til yrkesskolene og guttene på mekaniske fag, og ikke bare til de flinke jentene som satt på første rad. De var allerede vunnet, vi prøvde å treffe de andre. Jeg hadde et budskap, og det var at lystlesing ikke er oppdragelse. Dersom du vil at ungdom skal lese bøker, så kan du ikke ta utgangspunkt i at de skal lese bøker fordi; Fordi de skal bli bedre mennesker, fordi de skal kjenne kulturhistorien sin, fordi det er bra for dem. Dersom du skal få ungdom til å lese, må du se på din egen lesing. Hvorfor leser du? Du leser fordi du liker det, og fordi du lurer på hva som skjer på neste side. Og det var det jeg snakket om da jeg reiste rundt og holdt foredrag for lærere, bibliotekarer og politikere: Dersom du skal få unge til å lese, må de lure på hva som skjer på neste side, drit i alt annet.

an er opptatt av dette, Aslak. Lesing skal være lyst, det skal ikke være forbundet med plikter og oppgaver. Lesing skal være for lesingens skyld, alt annet er en bieffekt. Her var han også helt på linje med det som var et av grunnprinsippene i foreningen. Allerede i rapporten fra forprosjektet i 1997 skriver arbeidsutvalget følgende om lystlesing: «Å gjøre lesingen til noe lystbetont, noe som ikke innebærer prestasjonsangst eller følelse av plikt, er viktig for å få de yngre til å lese mer.» Sira Myhre kunne ikke vært mer enig.

Foreningen !les 1997 - 2017

– Jeg snakket om lesing uten dannelsesaspektet. Til skolebibliotekarene sa jeg: Når du sitter hjemme og leser Nesbø, hvor ofte reiser du deg opp og danser det som skjedde i boka? Når du har lest den nye romanen til Herbjørg Wassmo, skriver du et dikt etterpå? Skriver du en anmeldelse? Synger du innholdet? Har du gruppearbeid med naboen og lager en forestilling? Nei, du gjør ikke det. Lesing er en ting du gjør alene, du gjør det for å være i fred, så hvorfor i all verden skal barna måtte danse, skrive og tegne, hvorfor skal de måtte uttrykke seg? Da gjør man to ting. Det ene er at man knytter en forpliktelse til lesingen, det andre er at man sier at lesing er for dem som har lyst til å uttrykke seg. Faktum er at svært mange av oss vil ikke det. Vi vil ikke danse, vi vil ikke skrive, vi vil bare lese.

NM I POESISLAM Norgesmesterskapet i poesislam begynte som et samarbeid mellom Foreningen !les og De norske Bokklubbene i 2005. Poesislam er en konkurranse som befinner seg i krysningspunket mellom poesiopplesning, hip-hop-battle, teatersport og stand-up. Deltakerne bedømmes både på bakgrunn av teksten de fremfører og måten de fremfører den på. Foreningen !les sitt arbeid med å fremme denne uttrykksformen har bidratt til at poesislam har blitt anerkjent som et eget litterært uttrykk. I 2016 tok Foreningen !les initiativ til et nordisk samarbeid og arrangerte Nordisk mesterskap på Norsk Litteraturfestival i 2017. www.poesislam.no

STORESLAM: Med kjente navn som Thorvald Steen, Vigdis Hjorth, Anne Lindmo og Bjarte Hjelmeland satte Foreningen !les i 2005 i gang med NM i poesislam. Det ble arrangert seks delfinaler rundt omkring i Norge og en landsfinale i Oslo som poeten Torgeir Rebolledo Pedersen vant.

BREV MED HVITT PULVER OG RUSSISK MANNSKOR PÅ KONTORET

D 34

Det er 2004. Året der nasjonale prøver iverksettes, Google lanserer Gmail, den såkalte røykeloven trer i kraft, World of Warcraft lanseres i USA, den nynorske versjonen av Wikipedia blir grunnlagt, Russland godkjenner Kyoto-avtalen og George W. Bush blir gjenvalgt som president. I Fredensborgveien skjer det også ting. Innimellom Aslak Sira Myhres avspillinger av den sovjetiske nasjonalsangen, fremført av koret til Den røde armé («jeg oppdaget på et tidspunkt at jeg kunne spille av musikk fra internett, men det var ikke sovjetisk nasjonalsang hver dag, altså»), og innimellom konvolutter som inneholdt hvitt pulver – til post åpningsansvarlig Vibekes ganske store forskrekkelse og til Aslaks litt mindre forskrekkelse («er det farlig, så er det for sent nå»), planlegges det nye tiltak for å få ungdom til å lese. Nå som økonomien er til å leve med, er det rom for å starte nye aksjoner. Men hvilken aldersgruppe vil de nå ut til? Team Røgler & Sira Myhre går for elevene i videregående skole. – Årsaken til at vi kuttet ut barn, var at barn leste. Dessuten er det så mange som jobber med barn, det gjør både barnehage, skole og biblioteker. Vi trengtes for ungdom og unge voksne, så vi startet Rein tekst, som var for elever på videregående. Den var utformet på akkurat samme måte som tXt-aksjonen. Vi

Foreningen !les 1997 - 2017

sendte ut en antologi med et vidt spenn av tekster, og også her var det knyttet en konkurranse til lesingen, der vinnerne ble premiert.

oreningen hadde vind i lese seilene nå. tXt-aksjonen gikk sin seiersgang landet rundt, og til tross for boikott satte den ny rekord i antall påmeldte elever hvert år. Aslak og forfatter kompisene turnerte landet rundt og formidlet litteratur på måter som gjorde at kidsa lyttet. Aslak Sira Myhre var ikke han der kleine lærervikaren som ikke turte å snakke om sex. På klingende stavangersk snakket han om sex og klining, «hvis du ikke får klina sjøl, kan du i alle fall lese om det», som – ifølge Aslak – «gjorde at selv de på yrkesskolen hørte etter».

gså kjendisene stilte opp for !les. Foreningen hadde innført video film som et tilleggselement i tXt-aksjonen. Den ble sendt ut sammen med antologiene og skulle være mest for underholdningens skyld. I starten inneholdt filmene dramatiseringer av noen av tekstene fra antologien, og med på innspilling var blant andre Henrik Mestad, Vera Micaelsen og Solveig Kloppen. Baktanken med filmene var selvsagt at de skulle lokke elevene inn i tekstene i antologiene, derfor måtte man som regel se filmen for å finne

KLINER TIL: I 2004 startet Foreningen !les Rein tekst i videregående skole. Daværende daglig leder, Aslak Sira Myhre, reiste land og strand rundt for å inspirere elever til å lese. Den taletrengte rogalendingen fikk ungdoms oppmerksomhet og oppfordret blant annet dem som ikke fikk kline selv til i hvert fall å lese om det.

ut hva konkurransen var. I aksjonen i 2005, Sant eller usant, hadde Aslak fått med seg Harald Eia på tXt-laget. Ideen var å spille inn små filmsnutter inspirert av tekstene, deretter var det opp til elevene å gjette hvilke tekster som hørte til hvilke snutter. Eia gestaltet rollen som den halvpsykotiske bibliotekaren, noe som igjen skapte oppmerksomhet i mediene. Blant annet var Aftenposten Aften på besøk da filmen ble spilt inn på biblioteket på Grünerløkka, noe journalisten skildrer slik: «Det går vilt for seg, og bøker deiser i gulvet til de virkelige bibliotekarenes store forskrekkelse.»

tadig flere deltakere, stadig flere aktiviteter og stadig mer oppmerksomhet betød stadig mer å gjøre for foreningen. I 2004 fikk derfor Foreningen !les en tredje ansatt. Det skulle komme godt med, for året etter ble to nye prosjekter etablert – to svært så forskjellige prosjekter. Det ene var Ungdommens kritikerpris, de unges versjon av Kritikerprisen. Det andre var norgesmesterskap i poesislam. Aslak Sira Myhre forklarer: – Leseaksjonene gikk bra, og vi begynte å kikke på hva annet vi kunne gjøre, hele tiden med tanke på at vi skulle nå ut til flest mulig. At jeg er imot at man skal danse når man leser, betyr ikke at jeg er imot at man skal uttrykke seg, så vi satte i gang NM i poesislam. Det var noe forfatter Thorvald Steen hadde innført på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, og det var også der !les gjennomførte det første gang. Jeg tok med meg Elling fra Gatas parlament og lagde poesislam i gymsalen på en yrkesskole på Lillehammer. Det var

Foreningen !les 1997 - 2017

for å teste det ut, og det funket som bare det. Vi fikk oppmerksomhet rundt arrangementet, og det var det som var viktig. Ikke bare for å få kommunisert budskapet vårt ut til mange mennesker, men også for å gjøre foreningen mer kjent.

este år ble arrangementet utvidet. Det var lokale finaler rundt om i landet og nasjonal finale i hovedstaden under arrangementet «Bok i sentrum». – Poesislam var for dem som ville uttrykke seg og som var opptatt av dikt, rytme og språket. Det foregikk utenfor skoletida, så det var noe folk brukte fritiden sin på. Det slo veldig godt an. Dette prosjektet går jo ennå, nå i 2017.

et gjør det, og det gjør også Ungdommens kritikerpris, det tredje prosjektet som ble startet under Aslaks !les-ledelse.

– Nå hadde vi aksjoner, filmer, foredrag og poesislam, så nå var spørsmålet om det ble for mye sirkus. Derfor etablerte vi noe som var rettet mot de som leste mest, nemlig Ungdommens kritikerpris. Det var etter samme modell som Frankrikes mest prestisjefylte litteraturpris, Goncourt prisen. De hadde en ungdomsvariant av prisen, og det inspirerte oss. Vi ønsket å ta lesingen til elever i videregående alvorlig, så vi knyttet oss til Kritikerprisen, av alle ting, det er jo den mest prestisjetunge litteraturprisen i Norge. Det var en ganske tung jobb, men vi fikk etter hvert etablert et samarbeid. Prosjektet fungerte sånn at skoleklassene måtte melde seg på og

”“

virkelig vise at de var interessert for å få lov til å være med. Norsk kritikerlag valgte ut hvilke bøker som skulle være med i konkurransen, deretter var det opp til klassene å lese bøkene og velge ut sine favoritter. Til slutt ble vinneren kåret av en storjury som kun besto av ungdommer. Tanken var at vi skulle fokusere på hva elevene valgte og hva de likte. Prisen slo umiddelbart an, det ble fort kø av klasser som hadde lyst til å være med.

et første året vant Roy Jacobsen, senere har både Johan Harstad, Stig Sæterbakken og Agnes Ravatn vunnet prisen.

Det morsomste jeg har opplevd med Foreningen !les er selvsagt da jeg vant Ungdommens Kritikerpris i mars. Det nest morsomste er da jeg ble nominert i 2010, for debutboka, og selv om jeg ikke vant den gangen, satt jeg likevel igjen med følelsen av å ha vunnet. Å bli nominert var en oppmuntring til å skrive videre, og slik bidro dere til at det i det hele tatt kom flere bøker fra meg. NINA LYKKE

Forfatter og vinner av Ungdommens kritikerpris 2017

VINNERLYKKE: I Ungdommens kritikerpris sin historie har det så langt blitt kåret 12 vinnere. To av dem er Bjarte Breiteig (t.v.), som vant i 2007 for novellesamlingen Folk har begynt å banke på, og Nina Lykke (t.h.), som vant i 2017 for romanen Nei og atter nei. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

«JASÅ, DU HOPPER ETTER WIRKOLA?»

I 2006 begynner planene om et nytt norsk litteraturhus å ta form, et hus Aslak Sira Myhre blir spurt om å lede. Det takker han ja til, men han er samtidig i gang med sitt andre åremål som leder for Foreningen !les. Løsningen blir å jobbe 50 prosent her og 50 prosent der. Det var med andre ord på tide å lyse ut stillingen som lesesjef.

et var en utlysning en skuespiller fra Gjøvik hadde merket seg tidligere, og da tenkt at jobben var for god til å være sann. På det tidspunktet var han uansett stort sett på teaterturné, og en kontorjobb sto ikke øverst på ønskelisten. Andre gang han så utlysningen, tok han imidlertid tastaturet fatt og sendte inn en søknad. – Denne gangen hadde jeg mer ledererfaring. Dessuten hadde jeg jobbet mye med målgruppen, og formidling kunne jeg. Så jeg tok mot til meg og søkte, forteller Ketil Kolstad, som var leder for Foreningen !les fra 2007 til 2011. – Det var en spennende ansettelsesprosess, for å si det mildt. Først ble jeg intervjuet av styret, deretter ble jeg sendt videre til «hodejegeren» Elin Ørjasæter. Det er noe av det råeste jeg har vært med på. Det var et så tøft intervju at det minnet mest om en psykologtime. Til slutt sto det mellom to kandidater, og jeg var heldig nok til å være førstevalget.

Foreningen !les 1997 - 2017

etil forteller at også den første tiden i ny jobb var nervepirrende.

– Noe av det som var skummelt med å ta over jobben, var at Aslak Sira Myhre var en så profilert og karismatisk leder. «Jaså, du hopper etter Wirkola», sa folk. Aslak er en person man har en holdning til, og det var ikke bare positivt. Jeg ble tillagt noen av hans meninger og fikk en del hatmeldinger. Det vet jeg at også Aslak fikk da han var leder.

oen SMS-er med «jævla raddis» kunne han tåle. Han hadde tross alt det han kaller «verdens kuleste jobb».

– Jeg har knapt vært så lykkelig i noen jobb noensinne, sier Ketil om de fire årene som leseleder. Han sitter på uteserveringen til nettopp Litteraturhuset, institusjonen hans forgjenger forsvant til. Dermed var det Ketil, Vibeke Røgler, Eivind Volder Rutle og en sivilarbeider som skulle bringe foreningens arbeid videre. Nå fra egne lokaler i Bokhandelens hus, der både Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen også holdt til. Det var ikke veldig mange år siden Foreningen !les måtte ta til takke med kontorplasser i hver sin etasje, men nå hadde de både egne snekkersnekrede bokhyller og kaffemaskin. Det gikk rette veien for den ti år gamle leseforeningen.

BYGGER LESERE: I prosjektet Les for meg, pappa! (20092011) handlet det om høytlesing og lesende forbilder. Da prosjektet ble lansert, tok ansatte i Skanska pause i byggingen av den nye Operaen i Oslo og inviterte barnehagebarn inn på byggeplassen for et møte rundt litteraturen. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

TID FOR TI 2017

TID FOR TI 2016

TID FOR TI Leseaksjon på 7. trinn Etablert i 2015 I samarbeid med Nynorsksenteret

SUPERBIBLIOTEKAR: Under Leseår 2010 fikk Foreningen !les laget animasjonsfilmen Broen. Bibliotekaren Kyrre flytter ut på en bro for å redde desperate mennesker, med boktips. Det ble også laget en App med daglige boktips og en bokbyttehylle som ble plassert hos ulike bedrifter og på diverse offentlige steder. Superbibliotekar Kyrre spilte hovedrollen i Leseåret. Filmen ble laget av Julian Vargas og Andreas Øyvåg.

TID FOR TI 2016

TID FOR TI 2017

SMAKEBITAR FRÅ TI GODE BØKER. I DENNE ANTOLOGIEN VIL DU BLANT ANNA KUNNE LESE OM SOMMARFERIE OG JAKTA PÅ DET SISTE FOTBALLKORTET. OM DET Å VERE STUPFORELSKA. OM DET Å MISTE NOKON DU ER GLAD I. OM IDENTITET OG KUNST. OM DRAKAR OG OM UFOR KLARLEGE TING SOM SKJER PÅ BADET. OM SPENNING I BÅDE TEKST OG BILETE. OG OM HACKING AV SKULENS DATASYSTEM.

EIN KAMP PÅ LIV OG DØD I DRAKEGARDEN. EIN SKUGGE I HAGEN. EIT DØDSSJUKT BARN. EIT SKREMMANDE SPEGEL BILETE. EIN SOMMARFERIE OG JAKTA PÅ DET SISTE FOT BALLKORTET. EIT SPIONTALENT. EIT VAKKERT KUNSTVERK. EIN HACKAR PÅ FRIFOT. EI SORG SOM IKKJE GÅR OVER. EIT DATASPEL SOM TEK OVER VERKELEGHEITA. ALT DETTE OG MYKJE MEIR FINST I DENNE ANTOLOGIEN.

Aksjonen består av ein antologi med utdrag frå ti nynorske bøker tilpassa målgruppa. Om lag halvparten av klassane som deltek er bokmålsklassar.

FORENINGEN !LES

www.tidforti.no

FORENINGEN !LES

Opplag 15 000 to første år. 20 000 i 2018

ÅRETS UNGDOMSBOK: I Uprisen er det ungdom selv som kårer den beste ungdomsboka. Prisen deles ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Her overrekker juryen, representert av Eldin Sijaric (t.v.) fra Flora ungdomsskole, Uprisen til forfatter Jan Tore Noreng for boka #alfahann. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

ed flere nystartede prosjekter de siste par årene, var Ketils fremste oppgave å videreføre dem og sørge for at de fikk skikkelig fotfeste. Med flere ansatte og et større budsjett, var det også en organisasjon som skulle bygges og en prosjektlogistikk som skulle utvikles. – Aslak var en tydelig stemme utad, men ikke alltid like tilstedeværende som leder, kanskje. For meg var det viktig å finne en balanse mellom det å være til stede på kontoret og samtidig ivareta foredragsvirksomheten. Jeg trengte å bli kjent med bransjen og medlemsorganisasjonene. Vi trengte å bygge opp organisasjonen fra bunnen av, og vi trengte å ivareta foredragsvirk-

Foreningen !les 1997 - 2017

somheten og pressearbeidet. Det var også viktig at jeg utviklet en egen profil. Da jeg overtok var foreningens arbeid så knyttet til Aslaks ansikt at det nesten ikke var noen som visste hva vi faktisk gjorde. Jeg var ikke helt usynlig heller, men reiste mye og hadde stort sett to-tre foredrag hver uke. Vi fikk også stadig oppmerksomhet i mediene i de fire årene jeg var leder.

kkurat som i tidligere tider var det ikke all oppmerksomheten som var av det positive slaget. Også denne gangen var det tXt-aksjonen som skapte mediestorm. Mer om det senere, først om litt mindre eksplosive leseaksjoner. Da Ketil overtok i januar 2007 hadde foreningen fire prosjekter gående: tXt, Rein tekst, Poesislam og

POSTERBOY: I reklamemateriell til prosjektet Idrett og lesing (2006-2008) stilte freestyle motocross-kjører Ailo Gaup opp som lesende forbilde. Daværende trener for det norske herrelandslaget i fotball, Åge Hareide, bidro også i prosjektet.

Ungdommens kritikerpris. Aslak Sira Myhre hadde imidlertid satt i gang enda et prosjekt, Idrett og lesing. Aslak forteller om ideen: – Etter å ha etablert flere nye prosjekter i skolen, var det på tide å komme inn på andre arenaer, steder ungdommen befant seg frivillig. Jeg hadde lenge ment at vi måtte inn i det som oppfattes som det motsatte av det intellektuelle, og det er idretten. Hvis vi ikke er i idretten, så er vi ikke der ungdom faktisk er. Vi skulle fortsatt nå guttene, så da var det naturlig å starte med fotballen.

oreningen !les ville ut på banen og inn i garderobene. De ville vise fotballgutta at lesing er gøy, eller

kjekt, som Sira Myhre formulerer det. – Grunntanken min var at lesing er hierarkisk, akkurat som idretten er hierarkisk. Alle gutter i en skoleklasse vet hvor gode de er til å spille fotball i forhold til de andre guttene i klassen. Alle vet hvor de er i det hierarkiet. Vi vet også at på et tidspunkt slutter veldig mange gutter å spille fotball, fordi man heller vil være en som ikke spiller fotball enn en som er dårlig til å spille fotball. Min påstand er at det er sånn med lesing også. De som ikke er så flinke til å lese slutter å lese heller enn å være en dårlig leser. Akkurat som fotballhierarkiet skapes i skolegården, skapes lesehierarkiet i klasserommet. Det er ikke læreren som skaper det, men de flinke leserne.

Gjennom å si ting som «leser du bøker med bilder i» eller «jeg har lest 70 sider i dag, hvor mange sider har du lest» sparker de nedover. Dette er de ikke klar over selv, for lesing er jo noe bra, noe intellektuelt. Men for dem som er i bunnen av hierarkiet er alle hierarkier like, og med lesing gjelder det særlig gutter. Derfor tenkte jeg at vi måtte inn i idretten.

L 42

esing bør ikke knyttes til prestasjon, mener Aslak. Det må over i underholdningssfæren.

– Vi må likestille lesing med annen kultur. Det er ingen som ikke liker å se film fordi de er dårlige til å se film. Det er ingen som hater å høre på musikk fordi de er dårlige til å høre på musikk. Ikke engang teater hater folk, med mindre de blir tvunget til å se det. Men det er veldig mange som hater lesing, og det er mye på grunn av dette prestasjonshierarkiet.

rosjektet var bare i startgropen da Ketil Kolstad tok over.

– Det er en god tanke å dra litteraturformidlingen ut av klasserommet, så det var absolutt noe jeg ønsket å fortsette med, erklærer han.

en fotballinteresserte Aslak hadde allerede vært på besøk hos eliteserieklubber som Rosenborg og Viking. Han hadde tatt med seg henholdsvis Erlend Loe og Tore Renberg i garderobene. I bagasjen hadde han bøker som han snakket om og anbefalte.

Foreningen !les 1997 - 2017

RØDT, HVITT OG BLÅTT: Foreningen !les var flere ganger med på å arrangere forfatterlandskamp i fotball under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. Her er troppen samlet til lagbilde i forkant av en kamp mot det svenske forfatterlandslaget i 2008. En kamp Norge for øvrig tapte 5-0. (Bak f.v.) Ola By Rise (trener), Eirik Ingebrigtsen,

– Jeg oppdaget ganske fort at det var en myte at fotballspillere ikke leste. I alle garderobene jeg var i, både i eliteserien og på det norske landslaget, var det noen som leste mye – og de fleste leste litt. Det var veldig få som ikke leste i det hele tatt.

rosjektet ble snart utvidet til å gjelde flere idrettsgrener. Med midler fra Kulturrådet og ABM-utvikling, en statlig etat som var en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn og andre aktører på feltet, kunne Foreningen !les nå ut med bøker både til landslagene i håndball, fotball og langrenn, men – kanskje viktigst av alt

Olympiatoppen i forbindelse med OL i Beijing i 2008. Det ble gjennomført leseløyper under Norsk Litteraturfestival, arrangert spiller- og forfatterbesøk under Norway Cup, skrevet en egen fotballroman, Best i byen – som også ble tatt inn i innkjøpsordningen til Kulturrådet, og det ble spilt forfatterlandskamp under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer. I evalueringsrapporten skriver prosjektleder Ole Ivar Burås Storø følgende:

Stig Aasvik, Endre Ruset, Richard Aarø, Karl Ove Knausgård, Tormod Haugland, Nikolaj Frobenius og Steffen Sørum. (Foran f.v.) Thomas Marco Blatt, Oddmund Vaagsholm, Carl Frode Tiller, Espen Stueland, Bjørn Espen Almaas, Tomas Espedal, Gunstein Bakke, Ragnfrid Trohaug og Agnar Lirhus. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

«Ved å profilere lesing som en viktig syssel, har toppidrettsutøvere og trenere etablert en positiv holdning til lesing. Litteratur har blitt ansett som et viktig redskap for utøverne i hvile- og restitusjonsfaser, og for å utvikle forestillings- og konsentrasjonsevnen. (…) Dette har på den ene siden hevet topp idrettsutøvernes status blant andre toppidrettsutøvere, breddeutøvere og den øvrige befolkning. Samtidig har en slik profilering bidratt til å synliggjøre lesende forbilder for idrettsaktive ungdommer, kanskje spesielt gutter.»

”“

– også til breddeidretten. Med Aslak ved roret utnevnte foreningen også såkalte lesekapteiner på flere av elitserielagene i fotball, blant andre Brede Hangeland i Viking og Frode Hansen i Lyn. Tanken var at de skulle være gode rollemodeller for de ballspillende ungdommene. Foreningen rekrutterte også såkalte garderobebibliotekarer. Bibliotekarene ble utstyrt med en bag full av bøker og sendt inn i garderobene til ulike bredde idretter. Bagen skulle fungere som et slags garderobebibliotek. Over 60 breddelag og 40 elitelag mottok en bokbag fra foreningen i løpet av prosjektperioden. I tillegg hadde !les et samarbeid med

Foreningen !les har vært veldig viktig og gjort mye riktig i disse 20 årene. Det er ikke sikkert den har livets rett i 200 år, men det er dumt å bygge ned erfarne formidlingsmiljøer til fordel for å bygge opp noe helt nytt – som kanskje bare vil tangere eller nå Foreningen !les til knes. KETIL KOLSTAD

Leder for Foreningen !les 2007 - 2011

TXT SLUTTER ALDRI Å PROVOSERE

il tross for mange nyoppstartede prosjekter i Aslaks lederperiode, som foreningen måtte jobbe med å etablere og videreutvikle, var det ikke akkurat idétørke da Ketil Kolstad var leder. Det første prosjektet ble startet opp allerede i hans første år som leder. I 2007 opprettet foreningen – i samarbeid med Norsk Litteraturfestival, «Uprisen – årets ungdomsbok». Elevene i videregående hadde allerede sin egen litteraturpris, nå var det ungdomsskoleelevenes tur.

– Vi kopierte noe av metodikken fra Ungdommens kritikerpris, men tilpasset det til ungdomsskolenivå. Prisen gjennomgikk store forandringer de første årene før den til slutt fant den formen den har i dag. I starten liknet den mer på Kritikerprisen, fordi det var en jury som nominerte bøkene. Mot slutten av min lederperiode ønsket vi at ungdommene skulle nominere bøkene selv, så vi opprettet en nettside der de kunne legge inn anmeldelser av norske ungdomsbøker. Vi lagde en jury som vurderte alle anmeldelsene og som kom frem til en kortliste, som da skulle leses av de deltakende skoleklassene. Deretter avgjorde en storjury hvilken bok som vant. Uprisen var en suksess fra dag én. Det kanskje aller morsomste var at ungdommen ikke nødvendigvis falt for de samme bøkene som de voksne i Kritikerlaget, og merkelig nok er det bøker på nynorsk som har preget vinnerlisten i Foreningen !les 1997 - 2017

Uprisen. Det knuser jo noen fordommer mange av oss kan ha om de unge.

g sånn kunne dagene gått for de ansatte i Foreningen !les. Leseaksjoner og bokpriser for ungdomsskolen og videregående, i tillegg til tilstedeværelse i idretten. Driftsmidlene var relativt sikre. Å være inne på 78-posten på statsbudsjettet var en rimelig sikker økonomisk havn. I tillegg fikk foreningen inn noen titusener i kontingent fra medlemsorganisasjonene. Det var imidlertid ingen grunn til å hvile på leselaurbærene, det var fortsatt mange nordmenn der ute som ikke brukte altfor mye av sin fritid på å konsumere litteratur. Høyest på agendaen var å synliggjøre flere rollemodeller. Fedrene måtte begynne å lese. Med midler fra Nasjonalbiblioteket startet foreningen prosjektet «Les for meg, pappa!» i 2009. De produserte en antologi med smakebiter fra gode høytlesningsbøker for barn i den ene enden, mens man fant voksenlitteratur når man snudde boka og åpnet den i andre enden. Antologien ble trykket i et opplag på 60 000 eksemplarer og ble blant annet plassert på bibliotek og på arbeidsplasser. Lanseringen fant sted på en byggeplass ved Operaen i Bjørvika. Ansatte fra Skanska leste høyt for en gruppe barnehagebarn og et innslag ble sendt på Dagsrevyen på NRK. – Det var et svar på Kulturdepartementets satsing på leseåret i 2010, som

KJØR DEBATT: I 2013 ga Aschehoug ut debattboka Sånn er det bare. Boka var en gave fra Stortinget og ble sendt til elever i den videregående skole som var førstegangsvelgere ved stortingsvalget dette året. Foreningen !les fikk i oppdrag å lage et formidlingsopplegg rundt utgivelsen. Boka ble lansert på Fyrstikkalleen skole i Oslo. Her ser vi daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (t.v.), redaktør av Sånn er det bare, Annette Munch, rektor ved Fyrstikkalleen, Morten Olsen, stortingspresident Dag Terje Andersen, leder for Stemmerettskomiteen, Kirsti Kolle Grøndahl, og daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Inga Marte Thorkildsen. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

GULT ER KULT: Kulturminister Linda Hofstad Helleland fra Høyre (t.h.) holdt åpningstale under utdelingen av Bokslukerprisen på Sentralen i Oslo i april 2016. Til venstre ser vi de unge leserne overrekke prisen til forfatter Ingeborg Dybvig for boka Forfulgt i London. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

fokuserte mest på de voksne leserne. Vi tok en snarvei og jobbet med å få voksne menn til å lese for barn. Det var et kjempeviktig og spennende prosjekt som vi høstet gode erfaringer fra, forteller Ketil Kolstad.

T 46

il tross for god mottakelse og mange positive tilbakemeldinger ble prosjektet avviklet i 2011. Da hadde det pågått i tre år. Sånn var ofte prosjektsyklusene i !les. Man fikk økonomisk støtte til et prosjekt i tre år, og så var det slutt. Samtidig gikk de etablerte hovedprosjektene sin vante gang. Eller, vante og vante. I 2008 gikk den ellevte tXt-aksjonen av stabelen. En etter hvert etablert og «voksen» aksjon, som absolutt ikke var ferdig med å provosere. «Kjære lærer, velkommen til årets leselystaksjon! Som lærer er du en av landets viktigste formidlere av litteratur.» Det begynner hyggelig i lærerveiledningen som går ut til de 145 000 deltakerne i tXt-aksjonen i 2008. Navnet på aksjonen er Den andre siden. Samme tittel som en av spenningsromanene av Stephen King. Spennende var også filmen som fulgte med aksjonen det året, kanskje litt for spennende. Sjangeren var skrekkfilm, og filmen var laget av ingen ringere enn Fritt vilt-regissørene Roar Uthaug og Katarina Launing. Det var derimot «barnemat» sammenliknet med innholdet i antologien. Fredag 26. september våknet Ketil Kolstad opp til følgende overskrifter i mediene: «Serverer barn sex, vold og skrekk», «Sex og vold skal lokke ungdom til å lese» og «Fikk lesebok med sex og vold».

Foreningen !les 1997 - 2017

– Vi hadde noen tøffere tekster enn vi vanligvis hadde, begynner Ketil. – Oppstyret startet med at jeg fikk en telefon fra en opprørt mor i Fredrikstad. Deretter ble jeg invitert til å diskutere saken på Dagsnytt 18 og så eskalerte det. Det ble to-tre dager med tøffe tak.

et var først og fremst innholdet i Ingelinn Røsslands Englefjes som vekket reaksjoner. Boken handler om en ung journalistvikar på Vestlandet som blir angrepet av varaordføreren fra FrP. Til Fredriksstad Blad uttalte Gro Børresen, mor til en 8. klassing, følgende: «Boken inneholder detaljerte seksuelle beskrivelser, blant annet en pornoerotisk novelle og en situasjon der en FrP-ordfører forsøker å voldta en jente». Mamma Børresen var imidlertid ikke alene om å reagere. – Jeg fikk også en telefon fra en FrP-ordfører i Nordland som sa at han skulle til nærmeste skole og brenne alt det han fant av bøker. Det var en del sånne reaksjoner som hadde sitt utspring i politikk, religion og moral. Skolebyråden i Bergen ville stoppe hele tXt-aksjonen det året, og jeg ble også kalt inn på teppet til skole- og oppvekstkomiteene i et par-tre kommuner. Foreningen !les lager ikke aksjoner for å provosere, det er alltid kvalitetskriteriene som ligger til grunn for utvalget av tekster til antologiene.

et hjalp heller ikke at den tilhørende skrekkfilmen var så skummel at Medietilsynet ville gitt den 15-årsgrense. Flere elever valgte

å la være å se den. Sensur var imidlertid intet nytt for Foreningen !les. De visste at meningene om materiellet deres var delte. – Vi fikk stadig høre historier om skolebibliotekarer som fjernet bøker fra bibliotekene som de ikke syntes passet for elevene. Det syntes jeg var skremmende, jeg trodde vi hadde kommet lenger. Samtidig er det et stort kudos til ordet og til at bøker fortsatt har så stor sprengkraft. I en tid der vi er overprøvd av visuelle inntrykk, er det interessant at ordet fortsatt står så sterkt, mener Kolstad.

et skulle mer til for å velte leseforeningen. Foreningen !les var sulten på enda flere lesere. Nå nådde de ut i skolene, og de hadde forsøkt seg i idretten. Hva med de hamburgerspisende? Sistnevnte var en idé fra svenske «Läsrörelsen». De ønsket å etablere et skandinavisk lesesamarbeid og foreslo blant annet at Foreningen !les skulle gjennomføre den samme kampanjen som de hadde gjort i Sverige. Kampanjen gikk ut på å sende med bøker i Happy Meal, McDonald’s barnemeny. Faktisk hadde foreningen gjennomført nettopp dette tiltaket allerede i 2002 da Pauline Munch Brudal var leder. Den gangen ble det trykket opp 200 000 bøker som skulle deles ut sammen med hamburgere og pommes frites. Det var imidlertid uaktuelt noen år senere. – Det ble en av de store styredebattene mens jeg var leder, forteller Ketil Kolstad. – Selv var jeg egentlig positiv, det kunne jo være en mulighet til å nå dem

vi absolutt ikke nådde, alle dem som ikke lager gulrotstuing hjemme, men som tar med barna sine på McDonald’s. Men det var ikke snakk om at vi skulle gjøre det. Vi skulle IKKE ha et kommersielt samarbeid, og sånn var det med den saken.

UPRISEN – ÅRETS UNGDOMSBOK Litteraturpris i ungdomsskolen Første kåring i 2007 I samarbeid med Norsk Litteraturfestival og Den kulturelle skolesekken

Uprisen er ungdommens egen kåring av årets beste ungdomsbok. Over 1000 ungdomsskoleelever deltar i Uprisen hvert år. Elevene bruker hele skoleåret på å lese, anmelde, nominere og kåre årets norske ungdomsbok. Samtlige norske ungdomsbøker blir anmeldt på uprisen.no. I 2016 publiserte ungdom 1400 anmeldelser på uprisen.no. Utdeling på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i mai/juni hvert år.

12 VINNERE: 2017: Galderstjerna av Asbjørn Rydland, Samlaget 2016: #alfahann av Jan Tore Noreng, Gyldendal 2015: I morgen er alt mørkt – Brages historie av Sigbjørn Mostue, Cappelen Damm 2014: Den onde arven av Thomas Enger, Gyldendal 2013: Nærmere høst av Marianne Kaurin, Aschehoug 2013: Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad, Schibsted 2012: Dystopia III av Terje Torkildsen, Samlaget 2011: Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal, Cappelen Damm 2010: Landet under isen av Lars Mæhle, Samlaget 2009: Marki Marco av Terje Torkildsen, Samlaget 2008: Pitbull-Terje blir ond av Endre Lund Eriksen, Aschehoug 2007: Handgranateple av Ingelin Røssland, Samlaget www.uprisen.no

BACK TO SCHOOL

En dag i 2011 dukket det opp et annet tilbud i Ketil Kolstads liv. Ville han bli teatersjef for Nord-Trøndelag teater? Ja, det ville han, og etter fire og et halvt år i lesingens tjeneste takket han for seg. Wanda Voldner overtok stafettpinnen. Wanda kom fra jobben som leder for UngInfo, en del av Barne- og ungdomsrådet i Oslo, og hadde en solid dose organisasjonserfaring i sekken. Hun hadde jobbet tett med !les-målgruppen i mange år.

oldner ledet Foreningen !les helt frem den fylte 19,5 år, i desember 2016. I hennes periode økte både antall årsverk og prosjekter, mens tilskuddene – de økte også, men bare til skolerelaterte tiltak. Med Wanda var det derfor «back to school» som gjaldt. Faktisk opprettet foreningen hele fire nye prosjekter i skolesektoren i de årene Wanda var leder. Det første, Bokslukerprisen, kom i 2014. Det er en aksjon for 6. trinn som har likheter med Uprisen. Påmeldte klasser får tilsendt antologier med utdrag fra skjønnlitteratur for 10-12-åringer. Elevene leser og stemmer over utdragene, de nominerer bøker og fem juryklasser kårer til slutt den beste boken. Det andre prosjektet, Tid for ti, ble etablert året etter og retter seg mot 7. trinn. Påmeldte klasser mottar en antologi med ti nynorske titler, og på samme måte som for tXt-aksjonen er det konkurranser og aktiviteter knyttet til antologien. Det tredje tiltaket er Leseskogen, et prosjekt for elever på 1. og 2. trinn i barneskolen. Også denne aksjonen ble opprettet i 2015, men

Foreningen !les 1997 - 2017

til forskjell fra alle de andre !les-tiltakene er Leseskogen kun digital. På nettsiden møter barna et univers av dyr som både leser og anbefaler bøker. I tillegg kan foreldre, lærere og bibliotekarer finne tips til bøker som egner seg for høytlesning, både hjemme og i klasserommet. Det fjerde prosjektet, Faktafyk, var et sakprosamagasin for ungdom. Det ble startet i 2012 og delt ut gratis til ungdomsskoleelever i et opplag på 125 000. – Da jeg startet som leder i Foreningen !les, hadde det vært mange treårige prosjekter i samarbeid med bibliotekene, fordi vi hadde søkt om finansiering fra ABM-utvikling. Denne potten forsvant da det ble bestemt at midlene heller skulle gå til bibliotekene og andre formål. Samtidig fikk vi mer penger til skolerelaterte prosjekter, som Faktafyk, Bokslukerprisen og de andre. Men det var også en konkret tankegang fra min side. Jeg er veldig sånn at dersom vi kan nå 25 000 elever i 6. klasse, så gjør vi det i stedet for å gjøre noe mer fluffy og mindre målbart. Så ja, det har vært et oppsving på skolefokuset. Vi utvidet ned til barneskolen og har fått med ganske mange flere norske elever på !les-prosjekter enn tidligere, forteller Voldner.

et var imidlertid én arena utenfor skolen som ikke fikk gå fri for masing om lesing, og det var idretten. Fire år etter at «Idrett og lesing» ble lagt ned i 2008, så «Hat trick» dagens lys. Igjen var det de unge

I denne boken kan du lese utdrag fra ti bøker. Hvilken tekst liker DU best? Vær med og bestem hvem som skal vinne Bokslukerprisen. Din mening teller!

Les utdragene og skriv ned hva du synes om bøkene.

es en er

PRISEN

FORENINGEN !LES

LU KS K

Vær med på å påvirke klassen din. Stem frem dine favoritter. De fem bøkene som får flest stemmer, blir superfinalister til Bokslukerprisen 2016.

2015/16

2014/15

BOKSLUKERPRISEN – DU BESTEMMER! I denne boken kan du lese utdrag fra ti bøker. Hvilken tekst liker DU best? Vær med og bestem hvem som skal vinne Bokslukerprisen. Din mening teller!

Les utdragene og skriv ned hva du synes om bøkene.

m m il

Vær med på å påvirke klassen din. Stem frem dine favoritter. De fem bøkene som får flest stemmer, blir superfinalister til Bokslukerprisen 2018.

PRISEN

FORENINGEN !LES

LU KS K

FORENINGEN !LES

ti r e

BOKSLUKERPRISEN 2017/18

BOKSLUKERPRISEN 2016/17

BOKSLUKERPRISEN 2015/16

BOKSLUKERPRISEN – DU BESTEMMER!

2016/17

BOKOMSLAG: Bokslukerprisen er både en antologi og en litterær pris.

2 0 1 7/ 1 8

fotballspillerne som skulle introduseres for bøker. Prosjektet var et samarbeid mellom Foreningen !les, Norges Fotballforbund og biblioteksektoren. Metodene for å nå ut med litteratur til fotballgutta var ikke helt ulike metodene som ble brukt i Idrett og lesing. Det handler om å gjøre litteratur og formidling tilgjengelig og finne gode rollemodeller som skal motivere de unge til å lese. Det ble rekruttert såkalte leseagenter som skulle oppsøke utøverne på idrettsarenaen, og det ble delt ut bokpakker som kunne fungere som garderobebibliotek.

– Hvor blir det av lystlesingen i alt skolefokuset, den lesingen som bare er gøy og som ikke er forbundet med plikt, den som har vært en rød tråd i foreningens historie?

– Det er det som er utfordringen med lesetiltak i skoleverket, begynner Wanda. – Det er ikke vanskelig å rettferdiggjøre at vi skal satse på lesetiltak i skolen; elever som leser mye gjør det også bedre på skolen. I møte med politikere og lærere er det et godt argument, men i møte med leseren er det grusomt: «Les denne sjørøverromanen, så blir du bedre til å skrive rapporter». Det er ikke slik det foregår. Ingen leser for å forbedre ordforrådet sitt eller de sosiale ferdighetene sine, selv om sammenhengen er åpenbar. Vi leser fordi vi liker det. Samtidig ble nok vi i Foreningen !les mindre redde for å tilpasse oss skolen og bruke den som arena for litteraturformidling, men vi gjorde det på vår måte og på våre premisser. I arbeidet med alle prisene så vi

Foreningen !les 1997 - 2017

hvor mye den litterære samtalen betydde for elevene. Det at de måtte uttrykke en mening og delta i en diskusjon om teksten, bidro også til lesegleden og interessen deres. Da jeg begynte, hadde foreningen allerede utviklet lærerveiledning til alle prosjektene. I de første årene til Foreningen !les ville man ikke lage det, fordi lesingen ikke skulle være skole. Men man forsto ganske fort at materialet fra oss ble mer brukt dersom vi ga læreren tips til hvordan de kunne bruke litteraturen i undervisningen. For læreren gjorde det jo om til skole uansett, og da var det bedre for oss å heller påvirke hvordan læringen skulle skje. I 2014 ansatte vi også en egen norskpedagog for å ha enda mer kontroll på og eierskap til lærerveiledningene.

en tidligere lederen av Foreningen !les mener at vi må tørre å si at lesing ikke bare er gøy.

– Vi må anerkjenne at ikke all lesing er lystbetont, men at lesing kan være både krevende og slitsomt. Det kan ligge en motstand i det å lese, også for oss som liker å lese bøker. Vi bør også være ærlige på at det finnes dårlige bøker der ute og ikke lage en sånn verden der all lesing er fantastisk. Det er viktig å ha tillit til ungdommene og fortelle dem at det ikke er dem som har misforstått dersom de synes at en bok er dårlig. Litteratur er en kunstform som du kan ha din egen mening om. Det er et av de viktigste prinsippene for oss i Foreningen !les. Men det er klart det skal være lystbetont å lese, du leser fordi du vil lese. Du leser for din egen skyld, ikke for noen andre.

REIN TEKST 2016/17

2015/16

13 BOKUTDRAG FRA ØVERSTE HYLLE. ET SKJEBNESVANGERT SKUDD. KEBABNORSK PÅ ROMSÅS. NEDTELLING TIL DEN STORE KATASTROFEN. FAMILIEHEMMELIGHETER FRA ANDRE VERDENSKRIG. KLASSEKAMP PÅ MARS. LØGN OG BEDRAG I TEGNSERIEFORMAT. SELVHJELPSTIPS TIL DEG SOM HATER SELVHJELPSTIPS. FAR- OG SØNN-RELASJONER. FELTARBEID PÅ KRISTENROCK-FESTIVAL. FORELSKELSE PÅ SKOLEBUSSEN. ET HÅPLØST OPPDRAG FRA KONG HERODES. PÅ INNSIDEN AV SYRIA-KRIGEN. ET BESTIALSK MORD PÅ ET HOTELLROM I NEW YORK. ALT ER HER. VELG HVA DU VIL.

SOM BLE JIHADIST. EN MESTERLIG NOVELLE OM EN ALKOHOLISERT MAMMA. EN DYSTOPISK ZOMBIE THRILLER. EN SANN FORTELLING

I ÅRETS REIN TEKST KAN DU LESE OM: DEN SANNE FORTELLINGEN OM

OM LØPETALENTET SOM ENDTE PÅ FLUKT FRA EKSTREMISME OG

SYRIAFAREREN SOM VILLE GJØRE GODT. EN UBEHAGELIG NOVELLE OM

KRIG. EN KNALLHARD OPPVEKSTSKILDRING FRA DEN FRANSKE

EN STORFLOM SOM UTLØSER DET VERSTE I MENNESKET. EN HOMOFEEL-

LANDSBYGDA. EN MOTVILLIG REISE INN I CANADAS VILLMARK. DIKT

GOOD ROMAN OM Å KOMME UT AV SKAPET. EN THRILLER OM FYSIKEREN

SOM ER KORTE ROMANER. EN RÅ KRIGSTHRILLER. MAKTKAMPEN

SOM UFRIVILLIG BLIR DEL AV SITT EGET VANVITTIGE EKSPERIMENT. EN

MELLOM TO VENNINNER. JAKTEN PÅ EN KJEMPEHAI. SORGEN OVER

TANKEVEKKENDE UNDERSØKELSE OM HVORFOR VI HENGER UT FOLK

ET TAPT BARN I VINNEREN AV UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2016.

PÅ NETTET. EN MORSOM ROMAN SOM LURER PÅ OM DET FINNES

ET AU-PAIR LIV I FREDRIKSTAD. EN STORSLÅTT FORTELLING OM

NOEN MENING MED LIVET. EN SKITTEN SCIENCE FICTION-TEGNESERIE.

KJÆRLIGHET OG BIER.

2015/16

REIN TEKST 2016/17

I ÅRETS REIN TEKST KAN DU LESE OM: DEN DANSKE UNGE MANNEN

REIN TEKST 2016/17

REIN TEKST 2017/18

ET ESSAY SOM PIRKER BORTI VÅR SELVFORSTÅELSE. EN PERSONLIG BERETNING OM RASISME OG DISKRIMINERING. EN NYDELIG NOVELLE OM EN GJENG UNGDOMMER SOM TAR SEG INN I ET SOMMERTOMT HUS. EN NYOPPDAGET KLASSIKER OM DEN VANSKELIGE AMERIKANSKE

FORENINGEN !LES

PIRRENDE ROMAN OM ALT DET VI IKKE VET OM VÅR NÆRMESTE NABO.

FORENINGEN !LES

DRØMMEN. DIKT OM SØSTRE SKREVET AV ET ENEBARN. EN NERVE-

REIN TEKST 2017/18

2015/16

REIN TEKST 2016/17

I N

Rein tekst 2014/15

2013/14

Smakebiter fra tretten gode SamtidSbøker. en meSterlig novelle om dama til broren, brennende knyttnevedikt, en tekSt om å finne Seg Selv i PariS, en rå og heSebleSende thriller, PSykologiSk maktkamP i vinneren av UngdommenS kritikerPriS 2014, en kollektivroman om PoStordrebrUder, eSSay om å drite, roman om PUnkrockebandet the claSh, Science fiction om et framtidig diktatUr i norge, romantiSk tegneSerie, SakProSa om å miSte mammaen Sin til Selvmord, en USannSynlig kjærlighetShiStorie og den Store amerikanSke romanen. ikke gi oPP før dU har fUnnet noe dU liker.

T E K S T 2014/15

Leseaksjon i regi av Foreningen !les. Smakebiter fra 14 gode samtidsbøker. Norrøn fantasy, dokuroman, romantikk, Zlatan og krim – ikke gi opp før du har funnet noe du liker. Årets aksjon har fokus på oversettelse, og du kan få en oversetter levert på klasseromsdøra – helt gratis.

FORENINGEN !LES 15 ÅR: 1997—2012

foreningenles.no

Leseaksjon i regi av Foreningen !les Smakebiter fra 16 gode bøker foreningenles.no

Innhold:

100 % leselyst; 38 % sakprosa, 25 % nynorsk, 6 % svensk, 6 % dansk. 145 g

rein_tekst_11_SIRKLER_blaa_oransje.indd 1

13/09/2011 11:13:07

��

REIN TEKST Antologi med samtidslitteratur for videregående skole Etablert i 2004 Rein tekst er en antologi med utdrag fra norsk og oversatt skjønnlitteratur og sakprosa. 582 000 elever har mottatt antologier siden 2004. www.foreningenles.no/reintekst

rein tekst (.txt) 2005

��

ÅRET DA FORENINGEN !LES PROVOSERTE

propos tillit til ungdommene. Vinteren 2012 ga Foreningen !les mye tillit til ei ung jente. Hennes navn var Aisha Shezadi Kausar, og i 2011 var hennes tekst om hennes personlige valg om å iføre seg nikab med i antologien Utilslørt. Muslimske råtekster, utgitt på Aschehoug forlag. Kausars tekst ble også valgt ut til å være med i antologien til Foreningen !les det året, som en del av Rein tekst-kampanjen i 2011/12. Antologien ble sendt ut til videregående skoler over hele landet, og elevene leste. Her var utdrag fra bøker av etablerte forfattere som Carl Frode Tiller og Helga Flatland, men også fra nyere stemmer som Hannah Helseth og Maria Amelie. I tillegg til Kausar. Så langt, alt vel. Elevene leste, og Foreningen !les mottok ingen tilbakemeldinger på den kontroversielle nikabteksten. Det var ikke før Kausar la ut på «forfatterturné» til norske, videregående skoler at debatten tok fyr. «Aisha fra Bærum støtter Taliban. Foreleser på norske skoler» sto det på forsiden av VG lørdag 21. januar 2012. Det var starten på en lang og opphetet debatt om noen av de mest kontroversielle temaene i norsk samfunnsdebatt: religion og ytringsfrihet, og nærmere bestemt: Hvor ok er det at en ung kvinne snakker med norske skoleelever om hvorfor hun selv velger å gå med nikab? Foreningen !les 1997 - 2017

et var i alle fall ingen tvil om at det var delte meninger der ute. De neste dagene eksploderte saken i mediene. Det hjalp ikke på klimaet at det gjentatte ganger ble vist til at Kausar var på foredragsturné i norske videregående skoler, og at denne turneen var finansiert av staten. I virkeligheten dreide det seg om to skolebesøk, hvorav det ene var på Kausars gamle skole. Forfatterbesøkene var et tilbud til skolene i forbindelse med Rein tekst-aksjonen, og det var opp til skolene å bestemme hvilken forfatter de ønsket å ha besøk av. Foredragene var finansiert av Norsk faglitterær-og oversetterforening (NFF). «Lukk skoleporten, dialog er ikke alltid riktig» skrev Høyres Torbjørn Røe Isaksen i Morgenbladet. Han fikk støtte fra ulike politiske hold, både Arbeiderpartiets Lise Christoffersen og SVs Inga Marte Thorkildsen gikk tidlig ut og uttrykte sin skepsis mot Kausar. Aftenpostens Knut Olav Åmås og Morgenbladets Frank Rossavik mente imidlertid at dette var innenfor, i ytringsfrihetens tegn. Åmås skrev: «Kritikerne blander kortene og tenker ikke prinsipielt nok. (…) Aisha Shezadi er en bokstavtro, dogmatisk muslim som tilhører en streng minoritet. Jeg står veldig langt fra henne i meninger. Men hvis man ønsker å arbeide imot meningene hennes, må hun først få uttrykke dem.»

et kom også reaksjoner i bokbransjen. Forfatter Morten Skårdal, som mottok Uprisen for sin roman Fittekvote i 2010, leverte tilbake prisen han hadde fått av Foreningen !les. Ingvil Herzog i Norsk Forfattersentrum støttet foreningen: «Når man tillater en tekst, må man også tillate mennesket bak teksten å snakke», skrev hun i Klassekampen. Daværende leder i !les, Wanda Voldner, svarte kritikerne i et innlegg i Dagbladet. Under tittelen «Ungdom med meningers mot» skrev hun blant annet at «Foreningen !les velger ikke tekster til leselystaksjonene våre fordi vi er enige med forfatteren, men fordi de er gode og relevante. Kausars tekst ‘Du, jeg og niqab’ er en velskrevet tekst om et valg som er vanskelig å forstå. Det er en ikke-misjonerende tekst som handler om hennes personlige valg, og hennes ønske om å bli behandlet som en likeverdig samfunnsborger. Likeledes er ikke klassebesøkene foredrag der hun prøver å legge føringer for andre, men dialogmøter der elevene kan stille spørsmål fra første stund. I disse møtene er det lite som tyder på at norske elever lar seg hjernevaske. Tvert imot vitner det om elever som har sine meningers mot, og som ikke er redde for å stille spørsmål eller komme med sine egne meninger.» et ble en heftig debatt, Wanda Voldner?

– Ja, det begynte med at det kom et innslag om Aisha på Dagsrevyen på NRK, uten at det var noe kritikk av oss der. Men vi visste jo at dette var en kontroversiell tekst og var forberedt på kritikk. Hege Storhaug i Human Rights

Service reagerte på nyhetsreportasjen, og jeg gikk i en replikkveksling med henne. Deretter eskalerte det voldsomt.

ettertid har det vist seg at Aisha Shezadi Kausar har blitt ytterligere radikalisert. Det er selvsagt uheldig, mener Voldner, men hun angrer ikke på at foreningen lot Kausar komme til orde den vinteren i 2012: – Det at hun gikk i nikab kunne ikke ekskludere henne fra å ytre seg. Vi fulgte et klart prinsipp hele veien. Teksten hun hadde med i antologien var ikke ute etter å overbevise noen, hun fortalte om hvordan det var å gå med nikab og hvorfor hun ønsket å gjøre det. Nå er hun blitt kraftig radikalisert, men det var ikke noe vi kunne vite den gangen, så prinsippet står ved lag. SAKPROSA: Utilslørt. Muslimske råtekster ble lansert av Aschehoug forlag i 2011. Boka inneholder et mangfold av tekster fra 19 ulike muslimske kvinner i alderen 18 til 44 år. Teksten til Aisha Shezadi Kausar var et av bidragene i boka.

anda kaster et blikk ut av vinduet. Denne utsikten har hun hatt i mange år. Nå er hun rådgiver i Forleggerforeningen, som holdt til i etasjen over !les i Bokhandelens hus. Nå har hun flyttet opp en etasje, mens Foreningen !les har flyttet inn i nye lokaler på Sentralen. Voldner savner kollegene i Foreningen !les, men hun savner ikke den vedvarende økonomiske usikkerheten.

– Å være leder i Foreningen !les er som å ha en vannballong hengende over hodet. Av og til pipler det ut litt vann, og man vet aldri når den sprekker. Men sånn er det å drive en liten organisasjon. Det er utfordrende, det er slitsomt, og det er ustabile rammer.

a Wanda overtok som leder hadde foreningen akkurat blitt flyttet vekk fra den faste posten på statsbudsjettet og over i Kulturrådets favn. Det var ingen umiddelbar krise, men finansieringen var ikke like forutsigbar som tidligere. – Det var frustrerende. Plutselig en dag hadde vi fått beskjed om at vi var blitt overført til Kulturrådet, og det tok tid å sette seg inn i hva det innebar. Det føltes veldig usikkert, men det var ikke nødvendigvis negativt for Foreningen !les. Kulturrådet har dyktige saksbehandlere som vet hva vi står for, og de har hele tiden ønsket å prioritere oss. Men rent prinsipielt mener jeg at man har puttet altfor mye inn i en stor sekk som heter Norsk kulturfond, der alt overlates til kunstnerisk skjønn og

Foreningen !les 1997 - 2017

politikerne slipper å ta ansvar for prioriteringene.

e økonomiske rammene skulle imidlertid snart bli mye verre. Fredag 20. februar 2015 sendte foreningen ut en pressemelding med følgende tittel: «200 000 ELEVER KAN MISTE LESESATSING». Meldingen innledes slik: «I onsdagens spørretime i Stortinget kom ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) med noen oppklaring om bakgrunnen for at Foreningen !les ikke er inkludert i Kunnskapsdepartementets Lesestrategi 2015-2019. Fra et år til et annet kan det dermed bli kutt i regjeringens støtte til eksisterende og velfungerende lesetiltak i skolen. Tiltak som i dag benyttes av 200 000 elever og 5 000 lærere og formidlere. – Våre prosjekter er landsdekkende og godt etablert i norsk skole. Vi har vært en del av ulike lesestrategier siden Kristin Clemet (H) lanserte «Gi rom for lesing» i 2003, og vi er svært forbauset om vi nå tas ut, sier daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner.» Deretter var det listet opp hvilke tiltak som måtte avlyses dersom foreningen mistet støtten: Ungdommens kritikerpris, tXt-aksjonen, Rein tekst, Faktafyk og Bokslukerprisen.

ibeke Røgler, som hadde vikariert som daglig leder da den nye regjeringen tok over i 2013, med påfølgende kutt i budsjettene til og omstrukturering av Kulturrådet, forklarer 2015-krisen slik:

”

“

KONGELIGE LESERE: Både kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er ivrige lesere og formidlere av litteratur. Da Foreningen !les lanserte sakprosamagasinet Faktafyk i 2014 deltok kronprinsessen under lanseringen, mens kronprinsen åpnet Bokslukerprisen 2016 under Barnebokfestival i Oslo. Foto: Vibeke Røgler/Foreningen !les.

Jeg pleier å si at man startet !les i 1997 og siden da har lesertallene i Norge steget jevnt. Hehe! Neida, !les er én forklaring på bedringen, lesetrategier og satsing på lesing i skolen er en annen. Dette er en dugnadsjobb, og det er ikke sånn at vi nå er back on track og kan slappe av. Vi er back on track fordi det er jobbet med dette. Fortsatt er det sånn at mange

ungdommer går ut av videregående uten å ha lest en hel bok. Men vi har et godt utgangspunkt nå, og det er da man skal pøse på med metoder man vet fungerer. Det kommer stadig nye generasjoner, så det er et ‘evig’ prosjekt. WANDA VOLDNER

Leder for Foreningen !les 2011 - 2016

– Lesestrategien til Stoltenbergs regjering hadde sitt siste år i 2014. Da hadde vi fått en blå-blå regjering, som jo ikke ville arve noe fra forgjengeren. De satset på sin egen lesestrategi, som handlet mer om å hjelpe de lesesvake. Litteraturen ble på mange måter glemt i den nye strategien. For oss ble det litt sånn «Det er viktig at elevene skal knekke lesekoden, men hva skal de egentlig lese?».

D 56

et gikk seg til, til slutt. tXt-aksjonen og Rein tekst overlevde, det gjorde også Ungdommens kritikerpris og Bokslukerprisen. Men siste utgave av sakprosamagasinet Faktafyk kom i 2017. Bladet har blitt delt ut gratis til elever i ungdomsskolen siden 2012 og er et svært ettertraktet lesetiltak.

– Faktafyk er et tverrfaglig prosjekt som det er et stort behov for. Magasinet inneholder artikler, intervjuer og utdrag fra bøker, og det har som mål å gjøre unge lesere nysgjerrige på sakprosa. Tilbakemeldingene på Faktafyk fra MAGASINET DU NA HOLDER I HANDEN ER ET GRATIS SAKPROSAMAGASIN FOR UNGDOM. skole-NorgeFORENINGEN er!LES ERenormt positive, forteller ANSVARLIG REDAKTOR OG LAGER FAKTAFYK I SAMARBEID MED UNGDOM, SKRIBENTER, ILLUSTRATORER leder for prosjektet, Hilde Slåtto. OG FOTOGRAFER.

I DETTE NUMMERET FINNER DU NYSKREVNE ARTIKLER, INTERVJUER OG BOKUTDRAG. DU KAN BLANT ANNET LESE OM SAMUEL MASSIE, BERGENSEREN SOM BLE SKOLETROTT, MEN FANT NY MOTIVASJON PA EN FOLKEHOYSKOLE I NORD NORGE. FORFATTEREN AV BOKA BLOFF, BAR STENVIK, SKRIVER OM HVA SOM ER EKTE OG HVA SOM ER SANT, OG SOSTRENE HILDE OG YLVA OSTBY FORTELLER OM HVA HUKOMMELSE EGENTLIG ER OG HVORDAN DU KAN LAERE DEG A HUSKE BEDRE.

e tre første utgavene av Faktafyk hadde et opplag på 125 VI HAR INTERVJUET MUSIKERE OM MUSIKKVIDEOENS BETYDNING FOR KARRIEREN, UNGDOMSBOKFORFATTER BARRY deretter 000, LYGA OM SERIEMORDERE OG TIDLIGERE FOTBALLSPILLER MARTIN BENGTSSON OMgikk SIN ERFARING SOM det PROFF I DEN den gale ITALIENSKE TOPPKLUBBEN INTER MILAN. veien. Den fjerde utgaven kom i 70 000 I TILLEGG KAN DU LESE ET INTERVJU MED VINNER AV NOBEL FREDSPRIS 2014, MALALA YOUSAFZAI, FA SMAKEBITER FRA ULIKE SAKPROSABOKER OG FORDYPE DEG I FLERE ARTIKLER eksemplarer, denSOM SENDERfemte OM DIVERSE TEMAER. I MAGASINET FINNERog DU OGSA QR-KODER DEG VIDERE INN var nær ved å PA NETTSIDEN FAKTAFYK.NO FOR ENDA MER LESESTOFF. ikkePA FAKTAFYK.NO komme ut i det hele tatt. Men med FINNER DU FOR OVRIG HELE MAGASINET I DIGITALT FORMAT. HER KAN DU OGSA LESE EN ARTIKKEL OM HVERDAGEN TIL NORSKE FOTBALLTALENTER, støtte fra blant andre NFF og Fritt Ord ANTIHELTER I TV-SERIER, LYTTE TIL BOKUTDRAGENE OG FINNE MASSE BONUSMATERIELL TIL ARTIKLENE I PAPIRUTGAVEN TIL FAKTAFYK. kunne Foreningen !les utgi en foreløpig HAR DU TANKER, IDEER, RIS ELLER ROS OM FAKTAFYK? VI VIL GJERNE HORE SEND EPOST TIL LES@FORENINGENLES.NO. sisteFRA DEG.utgave i januar 2017, imidlertid kun i 30 000 eksemplarer – som dekker en fjerdedel av etterspørselen. «Det blir hard kamp mellom ungdomsskoler om

faktafyk.no

Foreningen !les 1997 - 2017

opplaget på 30 000 av Faktafyk 2017 når påmeldingsskjemaet legges ut i dag klokken 13.00» skrev Foreningen !les i en pressemelding i oktober i fjor. Dagen etter kom det en ny pressemelding: «Knappe 40 minutter etter at vi la ut påmeldingsskjemaet til Faktafyk, ble aksjonen fulltegnet. Vi opplever en enorm interesse for magasinet og skulle gjerne gitt tilbudet til alle som ønsker det. Men opplaget er bare på 30 000, og vi må dessverre erkjenne at mange lærere og elever nå er skuffet, sier redaktør Hilde Slåtto».

este år er det helt stopp. Faktafyk kommer ikke ut i 2018. Det har vært tungt å fordøye for sakprosahjertene i Foreningen !les.

#3:2015

Om saker ungdom er opptekne av

2012

2014

Nytt magasin

Årets villeste road-trip Intervju:

DEATH BY UNGA BUNGA Kva skjer i kroppen når du blir FORELSKA?

Nettmobbing FÅ EN JOBB PÅ 55 MINUTTER

Kid astray:

Fra skoleband til rockeFeller

Intervju:

Møt fantasyforfatteren alyson noël

du er iKKe alene

camp reFugee

en innsideberetning

foreningenles.no/faktafyk

57 #4:2016

OMSLAG: Dette er forsidene til de fem utgitte numrene av det populære sakprosamagasinet for ungdomsskolen.

– Siden 2012 har antall sakprosautgivelser skrevet for ungdom hatt en drastisk nedgang. Forlagene satser ikke like mye på denne målgruppen, og det har kommet ut svært få sakprosatitler for ungdom de siste årene. I en tid der sakprosa for voksne er i rivende utvikling, står sakprosaen som er skrevet for ungdom på stedet hvil. Barn og ungdom trenger en sakprosa som engasjerer og berører. Ved å gi unge mennesker anledning til å bli erfarne lesere av sakprosa utvikler de ikke bare sine leseferdigheter, de får også en unik mulighet til å medvirke og orientere seg i samfunnet, mener Slåtto. Og gir seg ikke: – Sakprosa er ikke bare et middel til å få gutter til å mestre å lese, den skaper også selvstendige individer som kan orientere seg i en stadig mer komplisert verden. Alle barn og unge fortjener god sakprosa skrevet på norsk, uansett leseferdigheter. Da må det satses fra alle hold, og her er politisk vilje nøkkelen.

FAKTAFYK Sakprosamagasin for ungdomstrinnet Etablert i 2012 Faktafyk er gratis og sendes til ungdomsskoler i hele landet. Magasinet inneholder blant annet bokutdrag, nyskrevne tekster og intervjuer. De tre første numrene hadde et opplag på 125 000, mens nummer fire og fem hadde et opplag på henholdsvis 70 000 og 30 000 grunnet redusert økonomisk støtte. Begge numrene ble gjennomført med støtte fra Fritt Ord og NFF. Det blir Ikke nytt nummer i 2018 grunnet manglende tilskudd. www.faktafyk.no

Foreningen !les 1997 - 2017

en den politiske viljen vil ikke alltid det Foreningen !les vil. Vibeke Røgler utdyper:

– De prosjektene vi har gjennomført i mange år har nå blitt en del av driften vår. Vi kan ikke søke om prosjektmidler til aksjoner som har vart i flere år. Men så var det dette med helhetlig tankegang, da. Nå må vi bruke store deler av driftsmidlene våre på det vi gjør i skolen, men det hadde vært mye bedre å få fullfinansiert de prosjektene for seg selv og heller brukt midlene til å skape nye tiltak. Nå bruker vi altfor mye tid på å skrive søknader om prosjektmidler, og det er ressurser vi kunne brukt på konkrete lesetiltak i stedet.

NORGESMESTERE: Rutinerte poeter og talentfulle slammere har deltatt og vunnet NM i poesislam. Her er noen av dem: Torgeir Rebolledo Pedersen, som vant i 2005, Evelyn Rasmussen Osazuwa, som vant NM i 2016 og VM og Nordisk mesterskap i 2017, og Taro VestĂ¸l Cooper, her sammen med programleder Heidi Marie Vestrheim, som vant i 2010 og 2014.

VIL NÅ ALLE UNGE FR A 0-18 ÅR

e grå økonomiskyene i horisonten har ikke forsvunnet. I mai 2017 fikk Foreningen !les ny leder. Bare noen uker senere var det 20 år siden Åse Kleveland samlet lesetroppene på Bygdøy for å redde Norge fra den sikre «bokdød». Den nye lesesjefen, Silje Tretvoll, har 14 års erfaring som markedssjef og en av tre i Forlaget Oktobers ledergruppe. Der har hun blant annet jobbet tett med flere av Norges mest leste forfattere som Per Petterson, Karl Ove Knausgård, Linn Ullmann og Anne B. Ragde. Nå skal hun brette opp ermene for å få barn og unge til å dykke ned i bøkene, men hun trenger ikke å tenke lenge på hva som blir hennes viktigste oppgave fremover. – En hovedutfordring er å sikre økonomien, for det er ingen hemmelighet at budsjettene er stramme. Nå er det Kultur rådet og Utdanningsdirektoratet som bevilger henholdsvis drifsstøtte og prosjektstøtte til skoletiltakene våre. Men vi vet aldri hvor mye politikerne bevilger til disse gjennom statsbudsjettet. Dessuten blir ikke Norsk kulturfond fullt indeksregulert, så i praksis blir det mindre penger til alle for hvert år som går. Vi må gjøre alt vi kan for å sikre stabile rammevilkår slik at vi slipper å bruke all tiden vår på å søke om støtte – som vi heller aldri vet om vi faktisk får. Det er mange i bransjen som mener at staten har et ansvar, fordi så mange av prosjektene våre er i skolen. Private aktører er gjerne

Foreningen !les 1997 - 2017

med og sponser noen av våre tiltak, men de er sjelden villige til å ta hele kostnaden for et prosjekt. Så for meg er det viktig å synliggjøre arbeidet vårt enda mer, slik at betydningen av arbeidet blir enda tydeligere i offentligheten.

et skal faktisk bli plass til noen nye prosjekter også. Det skal ikke bare handle om usikker økonomi, bedyrer leder Tretvoll. I dag har foreningen ti lesetiltak gående, men det er rom for flere – også utenfor skolen. Foreningen !les har allerede fått tildelt midler fra Oslo kommune til et formidlingsprosjekt rettet mot de aller minste. «Bokstart» skal være et samarbeid med helsestasjoner i de mest utsatte bydelene i hovedstaden, der tanken er å gi en bokgave til barn i deres første leveår.

– Det er et pilotprosjekt, men jeg håper vi får det til nasjonalt etter hvert. Jeg tror dette kommer til å bli et hjertebarn for meg, sier Tretvoll. – Barnefattigdommen i Oslo øker, noe som er et tydelig tegn på at ulikhetene i samfunnet bare blir større. Da blir det viktig å gjennomføre prosjekter som når ut til folk uavhengig av deres sosioøkonomiske status. Å bli introdusert for bøker helt i starten av livet er et sånt tiltak. Tanken er å samarbeide med bibliotekene etter hvert også, sånn at små barn blir invitert til sitt første møte med biblioteket. Det er viktig at de møter den institusjonen veldig tidlig i livet.

oreningen !les søker også om finansiering til flere prosjekter i skolen. Det er fortsatt noen hull i barneskolen, og derfor ønsker de å innføre lesetiltak på 3., 4. og 5. trinn. Målet er å nå barn og unge fra de er født og til de går ut av videregående skole som 18-åringer. Eller vent, de vil nå enda flere. Foreningen !les ønsker også å gjennomføre en aksjon for å få hele befolkningen til å lese, intet mindre. Den nye bekymringsgruppen er unge voksne i alderen 25-39 år. Et annet tiltak er etableringen av såkalte litteraturskap. Her er tanken

at det skal etableres et litterært landemerke i alle norske fylker. Et skap fylt av bøker, som er designet til formålet, skal stå på et offentlig sted og fungere som et slags minibibliotek der man kan sette igjen en bok og ta med seg en ny. I tillegg til alt dette kommer mindre aksjoner som markering av Verdens bokdag, styrke eksisterende samarbeid med det europeiske nettverket EURead ogKultur tanken/Den kulturelle skole sekken. De ansatte i Foreningen !les sitter med andre ord ikke og tvinner tommeltotter på jobb.

KRITISK LESING: I juryarbeidet til foreningens litteraturpriser handler det om å skape trygge rammer for å vurdere, diskutere og ytre seg om de nominerte bøkene. Her er storjuryen i Ungdommens kritikerpris 2017 i aksjon. Foto: Vibeke Røgler/ Foreningen !les

Friskmeldt nasjon?

en hvordan var det med de lesertallene som var så lave i 1997? De er høye igjen. Den kurven som var på vei nedover i full fart på 1990-tallet, har nå stabilisert seg. I

1997 leste «bare» 79 prosent nordmenn en eller flere bøker i året. I 2017 er det 90 prosent som oppgir at de leser. Lese nasjonen Norge er friskmeldt. Bare se her:

va er Foreningen !les sine viktigste oppgaver de neste 20 årene, Silje Tretvoll?

– Da Foreningen !les ble etablert, sto det ikke så bra til med lesingen i Norge. I dag er nordmenn et av verdens mest lesende folkeferd. Det betyr at foreningens arbeid har bidratt til å gi resultater, men det betyr ikke at jobben er gjort. Det kommer stadig nye generasjoner, og det er derfor behov for et kontinuerlig arbeid med å nå stadig nye målgrupper med litteratur. Det er helt essensielt å ha nasjonale aktører som jobber med å skape nye

Foreningen !les 1997 - 2017

lesere, i tillegg til å opprettholde de høye lesertallene. Det kommer ikke av seg selv, dette. Politikerne må forstå at det må bevilges penger til lesestimulerende tiltak. Vi i Foreningen !les får gjort veldig mye med beskjedne midler. Tenk hva vi kunne fått til dersom vi hadde fått enda litt mer! I dag når vi 260 000 unge mennesker med de prosjektene vi har. Målet er selvsagt å nå flere. Jeg er overbevist om at de pengene vi investerer i å skape flere unge lesere fører til at færre elever dropper ut av skolen, som igjen sparer samfunnet for store utgifter.

”“ Ved å lese så trener man fantasien, kreativiteten stimuleres, man får ny kunnskap, man underholdes, språket utvikler seg, lesing skaper refleksjon og hjelper oss til å forstå oss selv og andre. SILJE TRETVOLL

Leder for Foreningen !les 2017

utter og lesing har jo vært et kontinuerlig tema i Foreningen !les sin 20-årige historie. Er dere fortsatt like bekymret for guttene?

I Foreningen !les er vi opptatt av å ta leserne på alvor uavhengig av leseferdighet, sjangerinteresse og kjønn. Gutter som lesere har alltid vært en sentral del av vårt arbeid, ikke som en isolert målgruppe, men som en målgruppe vi behandler på lik linje med jenter. Vi skreddersyr ikke prosjekter rettet spesifikt mot gutter, men inkluderer både gutter og jenter i våre tiltak. Gutter er ingen homogen gruppe som enten ikke leser eller bare leser faktabøker. Vår erfaring er at gutter leser og at de leser mye forskjellig. Da må også prosjektene våre ha det som utgangspunkt.

en ferske !les-lederen peker også på betydningen av å ha troverdige nasjonale aktører i litteraturformidlingen: – Framover er det viktig å ha solide nasjonale aktører som fremmer verdien av litteratur, snakker bokas sak og tar leseren på alvor. Foreningen !les er en slik aktør. Vi mener at lesing har en verdi

i seg selv, og vi ønsker å gjøre litteratur og formidlingen av denne tilgjengelig, uavhengig av leserens sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunn. Det norske litterære systemet er unikt i verden. De neste tjue årene er jeg helt sikker på at det er viktig at de gode litterære ordningene vi har i dag blir videreført, som innkjøpsordningen, bibliotekene og litteraturformidlernes arbeid.

vslutningsvis understreker Tretvoll også betydningen av lesing i en nasjon som satser på kunnskap: – For fremtiden er det viktig at man skaper nye, unge lesere. Det er viktig for bokbransjen, men også for Norge som kunnskapsnasjon. Verden blir ikke mindre fragmentert fremover. Å få kunnskap gjennom lesing og å få et innblikk i hvordan andre lever gjør at man reflekterer, ikke bare over sitt eget liv, men også over hvordan andre har det. I tillegg er det viktig å skape lesere som kan være kritiske og danne sine egne meninger.

tatistikken bringer imidlertid ikke bare gode nyheter. Hele 15 prosent av unge i aldersgruppen 15-24 år leser ikke bøker. Aldri. Og fortsatt er det altfor mange elever som går ut av grunnskolen uten å kunne lese ordentlig. Det er ikke nå vi skal legge inn leseårene og la de unge seile sin egen sjø. Det er aldri feil å få drahjelp av en fyr ved navn Harry Potter for å få de unge til å lese, men en kunnskapsnasjon har behov for noe mer enn en trollmann. Norge trenger Foreningen !les.

ibeke Røgler, som har jobbet i !les i 15 år, får siste ord:

– Harry Potter hadde en kjempestor effekt på lesingen, uten tvil. Men det er ikke sikkert at de bøkene hadde hatt like stor effekt dersom Foreningen !les ikke

hadde eksistert. Når du er ferdig med Harry Potter, hva skal du lese da? Da er vi i Foreningen !les der. Vi følger opp og presenterer mer litteratur til elevene. For å bli en leser må man ha en bok som virkelig treffer, og Harry Potter traff ufattelig mange. Men bøker trenger formidling. Det handler om å finne en bok som vil treffe akkurat den leseren - den leseren som vil føle noe for akkurat den boka. Der har du vår viktigste oppgave. Vi viser norske barn og unge hva som finnes.

Hilsen Foreningen !les, 20 år

GJENGEN: Foreningen !les er per i dag seks ansatte. (Bak f.v.) Ole IB Storø, SIlje Tretvoll og Bjarte Bakken. (Foran f.v.) Vibeke Røgler, Hilde Slåtto og Troels Posselt. Foto: Kristin Strøm.

Foreningen !les 1997 - 2017

Ledere

MADS NYGAARD 1997

MORTEN HARRY OLSEN 1998

ASLAK SIRA MYHRE 2003 - 2007

KETIL KOLSTAD 2007 - 2011

METTE HELFJORD PAULINE MUNCH BRUDAL 1999 2000 - 2002

WANDA VOLDNER 2011 - 2016

SILJE TRETVOLL 2017 -

Ansatte 2001 - 2002: MARI EEG, Webredaktør og prosjektmedarbeider 2002 - D.D: VIBEKE RØGLER, Nestleder, grafisk designer og rådgiver med prosjektlederansvar 2004 - 2010: EIVIND VOLDER RUTLE, Prosjektleder 2006 - 2007: MONICA HELVIG, Prosjektleder 2007 - D.D: OLE IVAR BURÅS STORØ, Informasjonsrådgiver og rådgiver med prosjektlederansvar 2008 - D.D: BJARTE BAKKEN, Rådgiver med prosjektlederansvar 2010 - 2011: SIGRID WESTENG ODDEN, Prosjektleder Leseår 2010 2010 - 2013: KRISTINE ISAKSEN, Rådgiver med prosjektlederansvar 2011 - 2014: LARS PETTER SVEEN, Rådgiver med prosjektlederansvar 2013 - D.D: HILDE SLÅTTO, Rådgiver med prosjektlederansvar 2014 - D.D: TROELS POSSELT, Norskpedagog og rådgiver med prosjektlederansvar 2014 - 2015: KRISTIN LI, Norskpedagog og rådgiver med prosjektlederansvar

Vikarer VERA MICAELSEN jobbet i 10 uker på heltid med aksjon tXt på høsten 2003. MARIE RØGLER har vært inne som vikar i enkelte hektiske måneder i 2013 og 2015 LENE BRENNODDEN var praktikant våren 2016 og vikar i perioder.

Sivilarbeidere 2004: LARS UNAR STØRDAL VEGSTEIN 2005: MÍMIR KRISTJÁNSSON 2006: TOBIAS VIK STEEN 2007: ERIK SØRLI

Styreledere

2000 - 2001: KRISTENN EINARSSON, De norske Bokklubbene AS 2001 - 2004: EINAR EINARSSON, Forlagsentralen ANS 2004 - 2007: DAG LARSEN, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 2007 - 2009: KARI SVERDRUP, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 2009 - 2014: KARI MØLLER, De norske Bokklubbene 2014 - D.D: WEGARD HARSVIK, LO

Styremedlemmer EINAR EINARSSON, Den norske Bokhandlerforening KARIN BEATE VOLD, Norsk Barnebokinstitutt KRISTIN C. SLØRDAHL, Den norske Forleggerforening DAG LARSEN, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere BENTE BING KLEIVA, Norsk Bibliotekforening TOM LOTHERINGTON, Norsk Forfattersentrum BENDIK RUGAAS, Nasjonalbiblioteket ANNE SCHIØTZ, Den norske Bokhandlerforening PAUL M. RØTHE, Den norske Forleggerforening KARI MØLLER, De norske Bokklubbene

Foreningen !les 1997 - 2017

”“ Å gjere bøkene tilgjengelege er halve jobben. Biblioteka gjer sin jobb, forlaga gjer ein annan jobb, og vi forfattarar gjer vårt. Foreningen !les gjer alt det andre. TOR ARVE RØSSLAND

Forfatter og flere ganger nominert til Uprisen

“

LIV ANNIKEN STAVIK, Nasjonalbiblioteket STURLA BJERKAKER, Voksenopplæringsforbundet TOR EGIL FROSTELID, Den norske Bokhandlerforening BØRGE HOFSET, Biblioteksentralen AL RANDI ØGREY, Den norske Bokhandlerforening ASTRID THONER, Voksenopplæringsforbundet SISSEL NILSEN, Nasjonalbiblioteket KJARTAN VEVLE, Biblioteksentralen, AL ODDRUN REMVIK, Norsk Oversetterforening LEIKNY HAGA INDERGAARD, ABM- utvikling ANNE OTERHOLM, Den norske Forfatterforening TROND ANDREASSEN, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening TONJE GRAVE, Nasjonalbiblioteket JENS PETTER BERG, Utdanningsforbundet HILDE ROKKAN, Norsk Bibliotekforening EIRIK INGEBRIGTSEN, Norsk Forfattersentrum FINN STENSTAD, Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening JOHN ERIK RILEY, Den norske Forleggerforening ELISABET DAHLE, Utdanningsforbundet KRISTIN ØRJASÆTER, Norsk barnebokinstitutt INE MARIT TORSVIK BERTELSEN, Norsk Bibliotekforening ELLEN LARSEN, Norsk Oversetterforening SVERRE HENMO, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere RAGNAR THYGESEN, Lesesenteret UIS TRINE STENSEN, Bokhandlerforeningen MARIT VESTLIE, Nasjonalbiblioteket BJØRN INGVALDSEN, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere LARS AARØNÆS, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening HEGE NEWTH NOURI, Norsk Bibliotekforening TRUDE HOEL, Lesesenteret UIS INGVILD HERZOG, Norsk Forfattersentrum SIGMUND LØVÅSEN, Den norske Forfatterforening VIGDIS LIAN, Norsk Oversetterforening ANN BERIT HULTHIN, Norsk Bibliotekforening CECILIE WINGER, Norsk Oversetterforening KRISTINE ISAKSEN, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening IKA KAMINKA, Norsk Oversetterforening MAREN KOLLE-RIIS, De norske Bokklubbene ELIN ØY, Den norske Bokhandlerforening HELENE URI, Den norske Forfatterforening ROAR SVARTBERG, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening HILDE SVEINSSON, Norsk Oversetterforening TARAN BJØRNSTAD, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere HEIDI MARIE KRIZNIK, Den norske Forfatterforening BJARTE BAKKEN, Ansattes representant

Medlemmer i år 2000 da foreningen !les ble stiftet • • • • • • • • • • • • •

Norsk barnebokinstitutt Norsk Bibliotekforening Biblioteksentralen AL Statens bibliotektilsyn Nasjonalbiblioteket De norske Bokklubbene AS Grafill Ord og Bilde Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere Den norske Forleggerforening Den norske Forfatterforening Den norske Bokhandlerforening Norsk Forfattersentrum

Medlemmer 2017 • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Ark Bokhandel Biblioteksentralen SA Cappelen Damm De norske Bokklubbene AS Den norske Bokhandlerforening Den norske Forfatterforening Den norske Forleggerforening Det Norske Samlaget Forlagssentralen ANS Gyldendal Norsk Forlag AS H. Aschehoug & Co Nasjonalbiblioteket Norsk Bibliotekforening Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening Norsk Forfattersentrum Norsk Oversetterforening Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere Sandviks AS (Goboken) 07 Media AS

Foreningen !les 1997 - 2017

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Commentum Forlag AS Flamme Forlag Forlaget Manifest Grafill Juritzen Forlag AS Lesesenteret, Universitet i Stavanger Lydbokforlaget Magikon forlag Norli Libris AS Norsk barnebokinstitutt Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Norsk PEN Nynorsksenteret, Høgskulen i Volda Omnipax Orkana Forlag Publica Bok AS Vigmostad & Bjørke Skolebibliotekarforeningen i Norge Språkrådet Utdanningsforbundet

Tiltak fr a Foreningen !les 2017 0 - 2 ÅR: BOKSTART

6 - 8 ÅR: LESESKOGEN

11 - 12 ÅR: BOKSLUKERPRISEN

13 - 16 ÅR: TXT-AKSJONEN

13 - 16 ÅR: FAKTAFYK

BOKSTART BOKSTART

12 - 13 ÅR: TID FOR TI

tx 13 - 16 ÅR: UPRISEN

16 - 19 ÅR: REIN TEKST

69 16 - 19 ÅR: UNGDOMMENS KRITIKERPRIS

REIN TEKST 2017/18

DOMMENS

KRITIKER

PRIS NM I POESISLAM

LITTERATURSKAP

Barn trenger bøker, voksne trenger bøker, store trenger bøker, små trenger bøker, snille trenger bøker, slemme trenger bøker, stygge trenger bøker, vakre er vi alle, forfattere trenger bøker, politikere trenger bøker, tenkere trenger bøker, tanketomme trenger tanker, godheten trenger bøker, varmen trenger bøker, høsten trenger bøker, vinteren også, kulden trenger bøker, lyset trenger bøker, smerten trenger bøker, gleden trenger bøker, lærere trenger bøker, elevene trenger bøker, vaktmesteren trenger bøker, bokhandlere trenger bøker, fylliker trenger bøker, lykken trenger bøker, kjærligheten trenger lykke, lyrikken trenger bøker, bildene trenger bøker, bøker trenger bilder, makten trenger bøker, avmakten også, fotballspillere trenger bøker, golfspillere trenger bøker, gitarister trenger bøker, panfløytespillere trenger seg på, basunengler trenger bøker, lykkepiller trenger bøker, tvangstanker trenger bøker, superlativer trenger bøker, barn trenger, voksne trenger, snille trenger, alle trenger, trenger, trenger, forfattere trenger, lesere trenger !les

BJØRN INGVALDSEN

Forfatter og tidligere styremedlem i Foreningen !les Skrevet i anledning jubiléet

1997–2017

KONTAKT: Foreningen !les e-post: les@foreningenles.no telefon: 941 29 000

Foreningen !les 1997 - 2017

nett:

foreningenles.no Foreningen !les twitter: @foreningenles instagram: @foreningenles facebook: