Kirkebakken
- vi møtes på vei opp
KIRKEBAKKEN
Stedet
- fra Ornes til verdensarvsenter Ornes Hva gjør et sted til et sted? Neset, dalsidene og sjøens rette linje? Kirken? Menneskene? Alle har hver sin versjon av hva et bestemt sted er, og hva som definerer det som et sted. Men, det finnes ofte en felles opplevelse av at et sted er genuint vakkert. Ornes er et slikt sted, et sted som kan sies å være vakkert, helt objektivt sett. Det er vakkert av flere årsaker, men harmonien mellom topografi og sjø, kulturlandskap og bygningenes nennsomme plassering i dal- og fjellsiden er viktige ingredienser. Denne harmonien er viktig å ta vare på og beholde ved videre stedsutvikling. Urnes stavkirke Solvorn fergekai
Ornes fergekai
Urnes verdensarvsenter
Verdensarvsenteret Det å plassere et besøkssenter - med moderne behov slik som tilgjengelighet for alle og tekniske krav - i dalsiden på Ornes, må nødvendigvis gjøre noe med stedet, på godt og vondt. Uansett hvilket forslag som kåres til vinner så tror og håper vi på mest godt. Tomten som er valgt har en topografi som innbyr til spennende løsninger. Spennende fordi brattheten gir utfordringer som må løses, og fordi det - for å få det til å gå opp - må gjøres prioriteringer og tas valg som «spisser» forslagene. Tomtens plassering er også spennende; avstanden til kirken gjør at man kan oppleve selve besøket som en reise i seg selv. Etter å ha forlatt fergen eller bilen går man til fots til besøkssenteret. Der venter det inntrykk og oppdagelser, rundtur med utstillingene innendørs og utendørs, og møter med andre gjester i besøkskafé og -butikker. Disse opplevelsene og møtene bygger opp forventningene til turen videre opp bakken og selve oppholdet i Urnes kirke, der man får se og utforske det 1000 år gamle kulturminnet på nært hold. Tomtens plassering innbyr altså til konkrete kreative løsninger for det nye huset, og til å legge opp en fortelling og reise som ramme rundt det hele.
Sni
kaia
parke ring
Stedlige grep
Shu av/på
s
Ornesplassen
u
Stedets hovedkvaliteter
Tream
s
Ankomstvei besøkende
urnesn hage
lustra
sh
urnesirke stavk
Transportvei Urnes stavkirke
Sni A
Sni A
Uteserverin g
Epleslange n
Sni
Utendørs lekeplass
Epl esla nge n
ak side
gående shu buss
Eplehage
varetransport
Kunnskapsh agen
rolig side
Hovedentré henvendt mot ankomstvei for de besøkende
Biltrafikk adskilt fra myke trafikanter
Aktiv plass foran bygget - rolig plass mot hagen
Kunnskapsh agen
Situasjonsplan 1:500
KIRKEBAKKEN
Huset
- porten til kirken Kirkebakken Besøkssenteret skal være et møtested og et sted for informasjon og formidling, et sted å se andre besøkende og nye mennesker, og et sted for opplevelser, læring og samhandling. Med dette som utgangspunkt er det nærliggende å bruke ‘kirkebakken’ som metafor og motto. Kirkebakken, der lokalsamfunnene tidligere møttes for å se og bli sett, høre siste nytt og møte kjente, før man gikk inn i kirken og var samlet som menighet, var en betydelig del av et steds identitet. En viktig intensjon med forslaget Kirkebakken er at besøkssenteret skal kunne gi et lignende tilskudd til stedsidentiteten for besøkende og fastboende, i form av sine ulike funksjoner og aktiviteter i tillegg til den fysiske tilstedeværelsen som bygning gir. Konsept Forslaget har en klar voluminndeling med to retningsdannende fløyer plassert i hverandre, i en kryssform, eller som et kors om man vil, som gir to anslag: - Det horisontale anslaget følger landskapets lengde og leder de besøkende inn i huset, og senere inn i Orneshagen. Innholdsmessig består denne fløyen av de «lukkede» funksjonene som kan stenges av. - Det vertikale anslaget på tvers av landskapsdraget utgjør «kirkebakken» og inneholder de «åpne» funksjonene, og uformelle møteplasser og romforløp som gir oversikt, innsikt og utsikt. I krysningen av disse to anslagene er hovedinngang med resepsjon og vestibyle, der man samles, orienterer seg og velger veien videre, og møtes igjen etter endt runde. Intensjonen er en tydelig, men nøktern form, som markerer senteret som en møteplass. Et hus man får et forhold til, og som man ønsker å bruke både som besøkende turist og som innbygger.
Romlige grep
UTSTILLINGER
VESTIBYLE
Det åpne rom - Kirkebakken
Det lukkede rom - utstillinger
Vestibylen som omdreiningspunkt
Kirkebakken trapper seg opp
STORSTUA U
1.
2.
Kontakt med Urneshagen
Sirkulasjon
Den lokale storstua
Volumene følger topografien
Orientering De to fløyene er trukket et stykke sørover på tomten, for å utnytte tomtens bredde og for å gi en inviterende gårdsplass mellom parkeringen og senteret. Den horisontale fløyen, inneholdende blant annet «mørke» funksjoner som utstillingsrom, er lagt langsmed og delvis inn i landskapet. Den vertikale fløyen følger landskapets helning og markerer gårdsplassens uterom. Hovedinngangen har en naturlig og lett tilgjengelig plassering ved det innvendige hjørnet av krysset. Den vertikale fløyen tar utgangspunkt i landskapet som «gulv», og utgjør åpne romforløp under ett felles tak. Fløyen kan slik sees på som en «åpen storlåve» som vendes 90 grader i terrenget, og forbinder de besøkende med fjord og kirke. Taket følger landskapets helning og har åpninger og vinkler som bryter det opp, noe som gir lys og forskjellig utsyn og utsikt ettersom hvor man beveger seg i huset. Flyt og bevegelsesmønster Hovedbevegelsene i senteret er organisert som en rundtur slik at det blir en jevn flyt uten krysninger. Fra billettluken til utstillingene, rundt og tilbake igjen, og opp trapp eller heis til øvre del med butikker og av/på-stopp til shuttlebussene. Besøk i Urneshagen kan være en del av denne runden, og eventuelt som en alternativ vei til shuttlebussen, eller som en del av tilbakeveien fra kirken. Man kan ta en avstikker til kaféen og Fortimus-hulen både før og etter kirken, eller som et eget mål for et besøk i senteret – uten at flyten brytes.
KIRKEBAKKEN
Ornesplassen
Uts l
Uts l
Lager
Teknisk rom
12.0 m2
7.5 m2
Uts l
Uts l
Skogsrommet
Kirkerommet
67.5 m2
67.5 m2
Dyreriket
s
Sni
Shu av/på
Sni
Sni
Planløsning og romforløp Korsformen er et grep som gir arealeffektivitet med tanke på fordeling av funksjonene ut ifra krysningspunktet, og et grep som deler inn i forskjellige uteområder som slik får ulike henvendelser. Vestibylen er sentralt plassert i fløyenes krysningspunkt, og besøkssenterets ulike funksjoner er knyttet til denne i direkte kontakt og via det åpne rommet og den vertikale kommunikasjonen i «kirkebakken». Fra vestibylen kan man derfor enkelt orientere seg og få oversikt over hvor de ulike aktivitetene og funksjonene er. Utstillingsrom og filmrom er tenkt som en sammenhengende sekvens, som en rundtur med start og ende i vestibylen. Utstillingsrommene til Kirkerommet og Skogsrommet er plassert sammen med felles vegger og er tenkt fleksible med tanke på møblering av utstillingene og eventuelle senere endringer. Rommene har mulighet for åpninger i fasade mot gårdsplassen ved behov, og også lysinnslipp i bakkant over terrenget i østveggen, dersom det er ønskelig. Lagerrom til utstillingene er plassert mot gårdsplassen for enkel tilgang. Unesco-utstillingen er plassert mellom filmrommet og Kirkerommet/Skogsrommet. Filmrommet kan brukes separat når utstillingene er stengt, med tilkomst fra vestibylen. Administrasjon med kontorer er plassert i bakkant av bygget i sør, med kort vei til vestibylen. Trappingen av den vertikale fløyen gir naturlig tilgang til ulike deler av uterom og hager. Kaféen med servicefunksjoner er plassert på nederste del av kirkebakken, og er direkte tilknyttet varelevering fra det nedre veiløpet. Det er åpent og god visuell kontakt til vestibylen. Museumsbutikken og utsalget for lokalprodusert mat er samlokalisert i øvre del av kirkebakken, i umiddelbar nærhet til busslommen for de elektriske shuttlebussene ved øvre veiløp. Her kan de besøkende enkelt handle på vei ned fra kirken, mens de venter på shuttlebussen opp, eller som en del av besøket i kirkebakken. Fra trapp og mesaniner er det åpent og god visuell kontakt til vestibylen. Plasseringen av både vareleveringen og shuttlebussenes av/på-stopp gjør at det ikke blir noen kryssende trafikk med de besøkendes gangsoner og uterom.
Himmelriket
Urnesportalen
Parkering ansa
Varelevering
Planteriket
Mineralriket
Sykkelparkering ansa
Ak
s
34.0 m2
Heis
Avfallsrom
Varemo
Gangareal
8.5 m2
7.5 m2
11.0 m2
Bu k 21.5 m2
Heis
4.0 m2
4.0
m2
Gang 4.5 m2
Forrom
Toale
Gang
7.5 m2
3.0 m2
5.5 m2
Vareheis Renhold
Vareheis
Vareheis
4.5 m2
4.0 m2
4.5 m2
6.0 m2 +30.20
For
m. dusj
13.0 m2
Toale
Toale
5.0 m2
8.5 m2
Toale
4.0 m2
4.0 m2
Oppmøteplass guided tur Uren sone
Heis
Heis
5.0 m2
Uts l
Tørrlager
Toale
UNESCO
3.0 m2
51.0 m2
4.5 m2 Lager formidlingsutstyr
+33.50
+39.50
Resepsjon
Sni A
Sni A
23.5 m2
Sni A
Kjølerom 4.0 m2
Garderobe
Toale
8.5 m2
5.0 m2
Sni A
Sni A
Sni A
Ren sone
Kafeteria
Kjøkken
Fryserom
Teknisk rom
52.0 m2
38.5 m2
4.0 m2
79.0 m2
Ves
Gang
Filmrom
140.0 m2
4.5 m2
30.0 m2
Gangsone 45.0 m2
Museumsbu k & lager 28.5 m2
Toale 5.5 m2
Pauserom/
Møterom
Kontor 8.0 m2
Gang 5.0
m2
Kontorlandskap
Kopirom 6.5 m2
Utendørs lekeplass
Utendørs lekeplass
1:200
Epleslangen
Urneshagen - Kunnskapshagen
Eple slan gen
Plan U
Arkiv /
Sni
Sni
26.0 m2
Skap
Ver
Uteservering
Sni
21.0
m2
Eplehage Romprogram Plan U Avfallsrom Fryserom Gang Gangareal Kjøkken Kjølerom Renhold Teknisk rom Tørrlager Vareheis
Plan 1 8,5 m2 4 m2 5,5 m2 11 m2 38,5 m2 4 m2 6 m2 79 m2 4,5 m2 4,5 m2
Varemottak Toalett Aktivitetssone Forrom toalett Fortimushule Heis Kafeteria Toalett Toalett
7,5 m2 8,5 m2 34 m2 7,5 m2 13 m2 4 m2 52 m2 3 m2 5 m2
Gang Gang Kontor Kontorlandskap Toalett Vareheis Kopirom Møterom Gang Garderobe Heis
Plan 2 4,5 m2 5 m2 8 m2 26 m2 5,5 m2 4,5 m2 6,5 m2 21 m2 4,5 m2 8,5 m2 4 m2
Heis Toalett Toalett Vestibyle Resepsjon Filmrom Kirkerommet Lager Skogsrommet Teknisk rom UNESCO
4 m2 3 m2 5 m2 140 m2 23,5 m2 30 m2 67,5 m2 12 m2 67,5 m2 7,5 m2 51 m2
Kunnskapshagen
Vareheis Butikk lokalprodusert mat Gangsone Heis Museumsbutikk & lager Toalett
4 m2 21,5 m2 45 m2 4 m2 28,5 m2 5 m2
BRA totalt
917,5 m2
BTA totalt
997 m2
Kunnskapshagen
Plan 1
1:200
Plan 2
1:200
KIRKEBAKKEN
Materialer
- å være tro mot tre Materialbruk Forslaget er tenkt oppført i hovedsak som trekonstruksjon, med spontekket tak og sponkledde vegger. Intensjonen er å gi et nøkternt uttrykk med naturvennlig materialer mtp CO2-binding, og med mulighet for lokal produksjon. Terrasseringer i terrenget er tenkt støttet opp med naturstein av samme årsaker, dvs et naturbasert uttrykk i landskapet og mulighet for lokale leverandører. Både trevirke og naturstein er robuste materialer som eldes med verdighet, og som kan gjenbrukes og inngå i sirkulært kretsløp og økonomi. Dette er prinsipper som også er viktige å oppfylle ved BREEAM-sertifisering
Hvorfor velge Kirkebakken Forslaget gir en løsning som bruker landskapet slik det er, uten store terrenginngrep. Det tar i bruk høydeforskjellen på tomten og kobler nedre og øvre vei sammen, og gir mulighet for en fleksibel bruk. Planløsning og romforløp fungerer godt i alle brukssituasjoner, være det seg at alt er åpent, at utstilling og museumsbutikk er stengt, eller at alt er stengt utenom utsalget av lokalmat, som da kan nås med egen inngang fra øvre vei. Dimensjoneringen av «kirkebakken» er åpen og samtidig intim, slik at det vil gi en god besøksopplevelse både i høysesong og i lavsesong. Avtrykket av bygget er lett og kompakt, uten utflytende utkragninger og større terrasseringer, og legger til rette for en bærekraftig og enkel utbygging. Materialvalg og form gir et nøkternt uttrykk som underordner seg det store landskapet. Kirkebakken viser vei og bygger opp forventningene til besøket i kirken, uten å konkurrere med denne som attraksjon. Den fleksible orienteringen med ulike situasjoner og aktiviteter vil gi et hus som blir et referansepunkt for mange, men med ulikt innhold og betydning. På denne måten vil det bli et levende og vitalt hus, til alle årstider.
39.50
33.50
30.20
Fasade Vest 1:200
terreng Eksisterende
Snitt A
1:200
39.50
Eksisterende terreng 33.50
30.20
Snitt B
1:200
Fasade Vest 1:200
KIRKEBAKKEN
KIRKEBAKKEN