“MELLOM BAKKAR”
URNES VERDENSARVSENTER KULTURMINNE – OG LANDSKAPSHENSYN Byggets underordnede rolle og respekt for stavkirken, kulturmiljøet og landskapet: Tomten representerer en utfordring og samtidig et stort potensial. Den foreslåtte bygningen har en lav fasade mot Lustrafjorden i vest. Over og under denne fasaden har bygningen og de tilstøtende områdene fått en landskapelig behandling. Bygningen har et grønt tak med vegetasjon, og det er «grønne» områder under den utkragede bygningsdelen i vest. Områdene på oversiden av bygningen mot øst og på syd- og nordsiden av bygningen fremstår også som landskapsmessige. Bygningens fasader ved hovedinngangen mot nord og mot Urneshagen i syd er også relativt lave og fremstår som del av landskapet. Bygningens takform følger hovedformen på landskapet med et svakt brekk i takflaten. Fra veien opp mot stavkirken vil bygget fremstå som en del av terrenget med takflaten dekket av en blomstereng. Bygget og forplassen skjærer seg inn i terrenget som en hylle med gulv og bakvegg. Eksisterende terreng bevares fram til bakveggen, fra fronten av gulvet / plassen og ned mot veien mens deler av bygg og plassgulv svever ut over nedenforliggende terrenget. Det grønne taket blir dermed en utvidelse av enga i skråningen. På denne måten ivaretas og respekteres landskapet og kulturmiljøet omkring det nye byggetterrenget og eplehagen flyter forbi, inntil og under. Den generøse forplassen er godt egnet for tilstelninger utendørs og i forbindelse med senterets funksjon som turistdestinasjon. Ivaretakelse av kulturmiljø, landskap, naturverdier og fjernvirkning: Bygningens orientering i landskapet og organiseringen i interiøret etablerer tydelige bevegelser i landskapet og definerte landskapsrom, uten å «forstyrre» det store landskapet i nær og fjernvirkning. Naturverdier ivaretas ved å bevare store deler av det naturlige landskapet og gjennom et lite fotavtrykk med alle funksjoner samlet på et plan. Store deler av eplehagen bevares og suppleres med noe nyplanting av store epletrær. På taket av bygget etableres en blomstereng med frø høstet lokalt og forberedt for spiring. Det vurderes noe tynning av eksisterende vegetasjon og skog i nærliggende områder for å åpne kulturlandskapet som noen steder har grodd igjen.
OVERORDNET GREP OG ARKITEKTONISK KVALITET Samlet disponering av konkurranseområdet: Den regulerte parkeringsplassen ivaretar buss- og bilparkering. Løsningsforslaget kobler seg til dette systemet med en gangvei til besøkssenteret og forplassen med en enkel takoverdekning ved hovedinngangen. Bygningens interne organisering «rammer inn» «Urneshagen» i enden av vestibylen og gir mulighet for direkte utgang. Langs gangveien nært krysset er det etablert stoppunkt for varelevering og avfallshåndtering. Parkeringsplasser for HC, og 4 plasser for ansatte er lagt langsetter veien foran besøkssenteret. Veien opp til Urnes stavkirke, øst for det nye senteret er relativ uforandret i den foreslåtte løsningen, og landskapet bak den nye bygningen er uberørt i en stor avstand fra nybygget til veien. Besøkssenteret er en del av en totalopplevelse med ferge over fjorden, brygga, kulturlandskapet med gårdsbebyggelse og frukthager og juvelen Urnes stavkirke. Besøkssenteret med parkering og utstilling er et naturlig samlingspunkt på veien, hvor informasjon og alle kommersielle og praktiske gjøremål kan tilfredsstilles. Bygget og uteanlegget føyer seg inn i terrenget og eplehagen på en lavmælt måte med respekt for stedet. Her kan det store landskapet betraktes fra store vinduer og en romslig forplass med sitteamfi og andre utendørs aktiviteter. Inne kan utstillingen av stavkirken betraktes. Ute i eplehagen kan epledyrking og den kulturhistoriske fortellingen oppleves og formidles. Arkitektonisk uttrykk, volumoppbygging og forholdet til omgivelsene: Bygningens utforming karakteriseres av en horisontal og lav fasade mot fjorden i vest. Fasaden krager litt ut over landskapet, og terrenget får «løpe» fritt under. «Aktive» fasader mot hovedinngangen og Urneshagen er utført i tre. Fra oversiden er bygningens tak utformet med blomstereng. En generøs forplass gir gode muligheter for utendørs aktiviteter både for besøkende turister og lokalbefolkningen. Urneshagen har fått en viktig «plassering» i det nye bygget, i enden av vestibylen. Den direkte kontakten med hagen vil være et viktig opplevelses-element i bygningen, med referanse til blant annet «Giacometti-rommet på Louisiana utenfor København. Arealdisponering, publikumsflyt, logistikk og fleksible sambruksmuligheter: Bygningens funksjoner er organisert på et plan. Dette gir god funksjonalitet, korte avstander, lite kommunikasjonsareal og effektiv arealbruk. Resepsjonen ligger sentralt plassert og har god oversikt over hele senteret. Resepsjonen henvender seg til tre sider; - butikk, billettsone og kafe. Dette er en fleksibel løsning som gir en rasjonell og god arbeidssituasjon i perioder med stort besøk. Det gjør det også enkelt å betjene funksjonene med færre ansatte i perioder med mindre besøk. Utsalg av lokal mat er lagt inntil museumsbutikken, med direkte adkomst utenfra. Matbutikken kan være åpen utenfor senterets åpningstider. Garderobe og toalettfunksjoner er lokalisert rett innenfor hovedinngangen. HC toalett kan avlåses mot senteret utenfor åpningstid og har tilgang utenfra. Arealer for lek, formidling og aktivitet for barn ligger med direkte utsyn til Urneshagen, i enden av vestibylen og kan enkelt kobles til utendørs aktiviteter.
1
5
10
20
Situasjonsplan 1:500
Adkomst og utgang fra utstillinger ligger rett overfor billettsalg sentralt i senteret, med god oversikt for ansatte. Det legges opp t il kontrollert billettsystem. Utstillingsarealer er vist som generelle rom med stor takhøyde, med en egen sone for Urnesportalen. Arealet er fleksibelt med hensyn til videre utforming og bearbeidelser i senere faser. Foreliggende planer er vist med en inngang og en utgang. Dette gir gode muligheter for å etablere en styrt utstillingsvandring, men organiseringen er fleksibel med hensyn til justeringer. Det er direkte utgang fra utstillingene til det fri ved eventuell evakuering av gjenstander og publikum. Filmrom er plassert nær lekeområde og kafe, og innlemmet i den delen av senteret som kan være åpen, når museet er stengt. I dette området er det også plassert et minikjøkken bak skapdører. Kafeen ligger som en forlengelse av vestibylen mot fjorden og utsikten. Fra serveringssonen og kafe disk er det direkte utgang til Urneshagen og uteservering mot syd. Det er egen inngang for ansatte fra forplassen i nordvest. Alle arbeidsplasser for ansatte har utsikt over Lustrafjorden, slik de besøkende har i kafeen. Alle driftslokaler er samlokalisert på en effektiv måte, og lar seg lett stenge av, når senteret skal brukes til arrangementer utenom åpningstid. Tekniske rom er plassert i bakkant av den nye bygningen, med rom for klimanalegg, varmesentral og hovedtavlerom. Varelevering og avfallshåndtering skjer via forplass, med stopp-punkt for vareleveranser og avfallshåndtering. Varer og containere trilles inn og ut fra senteret.
Sammenhengen mellom bygg og «Urneshagen» som formidlingsarena: Fra foajeen kan man gå direkte ut i Urneshagen og se fruktdyrking i brattlendt norsk fjordlandskap. Her kan oppleves fruktblomstring og eplehøsting. Adkomsten til hagen er tilrettelagt for universell utforming. Bygningens sydfasade skaper et intimt, lunt og skjermet rom for opplevelse av hagen, men har likevel god kontakt med vestibyle og aktivitetsområde for barn. Overordnet grep og gode funksjonelle løsninger for utstilling og formidling: Utstillingsarealene er organisert i generelle rom med god takhøyde. Bygningens overordnede materialpalett består av tre og betong. I utstillingsarealene er vegger utført i plasstøpt betong med mønster av bordforskaling. Gulvet i utstillingen er et oppforet tregulv med mulighet for framføring av teknisk infrastruktur, strøm og datapunkter. I øvrige arealer for publikum og ansatte er materialpaletten motsatt. Her er det betonggulv og veggelementer med trekledning. Utstillingsbelysning suppleres fra taket.
MILJØLØSNINGER Miljøvennlige og bestandige løsninger og materialer forenlig med sirkulærøkonomiske prinsipper: Et viktig miljøaspekt vil være minst mulig fotavtrykk og bevaring av eksisterende landskap med god kontakt til omkringliggende områder som Urneshagen og det naturlige terrenget rundt bygningen. Massedisponering vil også være viktig. Den foreslåtte løsningen innebærer uttak av masser mot øst. Disse massene gjenbrukes ved «støttemur» / fundament for utkraget del mot vest. Gjenbruk av matjord og fornuftig disponering av løsmasseoverskuddet kan gi ny dyrka mark eller benyttes til arrondering av eksisterende områder rundt senteret eller andre steder i nærmiljøet. Epletrær som må fjernes under byggeperioden, bevares og reetableres. Frø til blomstereng høstes lokalt. Overvann fra bakenforliggende terreng samles i avskjærende grøft bak støttemur / bakvegg, ledes ned i drenerende masser bak mur / vegg og infiltreres ned under traubunn som etableres med svakt fall mot fjorden. Bærelag og forsterkningslag under gulv / forplass kan fungere som fordrøyningsmagasin. Takvann og overvann fra forplassen ledes også til fordrøyning og infiltrasjon i pukklaget under konstruksjonene. På denne måten infiltreres overvannet lokalt på en miljøvennlig måte. Den nye bygningen er konstruert med et enkelt materialkonsept i tre og betong. Det foreslåtte byggesystemet er fleksibelt med hensyn på utførelse og valg av alternative konstruksjonsprinsipper, som kan optimalisere bygningens økonomi i den videre bearbeidelsen Løsningene består av naturlige, robuste og vedlikeholdsvennlige materialer. Tre er valgt som primært materiale til konstruksjon, der betong kan unngås,og som veggkledninger inne og utendørs. Betong er benyttet i bygningens arealer for utstilling og tekniske rom. Disse rommene har strenge krav til sikkerhet og er plassert inn i terrenget. Bygningens lettere hovedkonstruksjoner består av bærende vegger i tre med integrerte elementer for god romakustikk og demping av lyd, limtresøyler og dragere. Bygningens utvendige trefasader foreslås utført i ubehandlet kjerneved av furu. Takflatene bygges med et overliggende vekstlag av torv og blomstereng med stedsegne arter. Teknisk infrastruktur vil bestå av løsninger med optimalisering av lysstyring, LEDbelysning, ventilasjon, varmeforbruk, vannforbruk, varmegjenvinning og mulighet for installasjoner som varmepumper, energibrønner og tiltak som kan optimalisere bygningens driftskostnader. Energiforbruket i bygget skal holdes på et lavt nivå gjennom en godt isolert og tett bygningskropp på passivhusnivå. Varmedistribusjonen skjer via lavtemperatur vannbåren varme i gulv og dette muliggjør høy effektivitet (lavt strømforbruk) av varmepumpen. På sommertid vil gulvvarmeanlegget benyttes til kjøling (gulvsvaling). Bygningens kompakte form og plassering delvis inne i terrenget gir muligheter for god isolering og stabile temperaturer. Robusthet i konstruksjoner og materialvalg: Bygningen har et overordnet konstruksjonsprinsipp med «tyngre» konstruksjoner i bakkant inn mot terrenget og «lettere» konstruksjoner i forkant med en utkraget bygningsdel i vest. Her gis muligheter for videreutvikling og bearbeidelse i de endelige valgene videre i prosessen.
GJENNOMFØRBARHET Potensial for gjennomføring: Den foreslåtte løsningen representerer et minimum av inngrep på en utfordrende tomt. Foreslått plassering og utforming av bygningen underordner seg landskapet og terrenget. De relativt lave fasadene mot syd og nord og det grønne landskapet som flyter over takflaten og forbi / under bygningen i forkant, vil gi en fjernvirkning hvor bygningen fremstår som en del av terrenget. Potensial for utvikling og bearbeiding innenfor realistiske økonomiske rammer Bygningens rasjonelle og enkle planløsning, med alle funksjoner samlet på samme nivå, gir gode muligheter for eventuell nedskalering. Bygningens hovedmaterialer og konstruksjonsprinsipper gir også gode muligheter for senere optimaliseringer av byggekostnader. Foreslåtte løsningene består av velprøvde byggemåter og konstruksjoner som gir god fleksibilitet i utførelsesfasen.
“MELLOM BAKKAR”
A URNESPORTALEN
VARMESENTRAL
KIRKEROMMET
LAGER
TEKNISK/ KLIMAANLEGG
SKOGSROMMET
HOVEDTAVLE UNESCO/ VERDENSARV
HC-WC
WC
WC
WC
WC LAGER UTSTILLING
TEKNISK ROM UTSTILLING
MINIKJØKKEN
INN
UT
HOVEDINNGANG
GARDEROBE
LAGER UTSTILLING/ FORMIDLING
VESTIBYLE
TERRASSE / UTESERVERING URNESHAGEN LEK/ AKTIVITET BARN
B
RESEPSJON
BUTIKK
UTSALG LOKALMAT
LAGER KAFE FILMROM
BK
KJØL
KAFESERVERING
MOTTAK
KOPI
PAUSEROM
LAGER BUTIKK
FRYS
KONTOR
KONTOR DAGLIG LEDER
OPPVASK
GARD. KJØKKEN
KAFE
HC-WC
PLAN 1:100
A
PERSONALINNGANG
KJØLT AVFALL
Situasjonsplan 1:200
1
5
10
“MELLOM BAKKAR”
Hovedadkomst til senteret - Fra nord
Fra baksiden - adkomst fra stavkirken
“MELLOM BAKKAR”
UTSTILLING
A
UTSTILLING
URNESPORTALEN
UTSTILLING URNESHAGEN
BUTIKK
VARMESENTRAL
BUTIKK
BUTIKK
KAFE KONTOR
KJØKKEN
KIRKEROMMET
LAGER
KAFE
KAFE
TEKNISK/ KLIMAANLEGG
SKOGSROMMET
HOVEDTAVLE UNESCO/ VERDENSARV
Alle funksjoner på ett plan
Flytdiagram publikum
HC-WC
INFO PÅ VEGG MOT TERRENG
Publikumsfunksjoner
WC
WC
WC
WC LAGER UTSTILLING
LAGER UTSTILLING/ FORMIDLING
TEKNISK ROM UTSTILLING
OVERDEKKET UTEAREAL GARDEROBE
MINIKJØKKEN
INN
HOVEDINNGANG
UT
VESTIBYLE
TERRASSE / UTESERVERING URNESHAGEN LEK/ AKTIVITET BARN
B
RESEPSJON
BUTIKK
UTSTILLING
B
UTSALG LOKALMAT
LAGER KAFE FILMROM
MOTTAK
BK
KOPI
PAUSEROM
KJØL
KAFESERVERING
TIL URNESHAGEN
LAGER BUTIKK
PERSONALINNGANG
KJØLT AVFALL
FRYS
KAFE
KONTOR DAGLIG LEDER
KONTOR
OPPVASK
KJØKKEN
KJØKKEN
GARD.
KONTOR
KAFE
HC-WC
Rømming til friluft fra utstillinger Arealer med store vindusflater og utsikt mot fjorden
1
5
A
Sentral akse fra hovedinngang til Urneshagen gjennom vestibylen
10
Plan 1:200
UTSTILLING
WC
VESTIBYLE
BUTIKK
FILM Møne K+ 39,8
KONTOR
KAFE
Bruk av arealer utenfor ordinær åpningstid
Gesims K+ 35,8 OVERDEKKET FORPLASS HOVEDADKOMST
Betongkonstruksjoner mot terreng Fleksibel limtrekosntruksjon mot vest
VF
VESTIBYLE
LEK/AKTIVITET BARN
TERRASSE URNESHAGEN
O.K. Gulv Vestibyle K+ 33,0
K+33,0
Snitt BB 1:200
Møne K+ 39,8
Gesims K+ 35,8 KAFE
RESEPSJON
VESTIBYLE
K+ 33,0
TEKNISK
UTSTILLING
O.K. Gulv Vestibyle K+ 33,0
Fv. 331 K+ 28,4
Utstillingsarealer mot terreng bygges i plasstøpt betong. Lette trekonstruksjoner danner et fleksibelt konstruksjonssystem i delene av bygget som spenner ut fra skråningen
Snitt AA 1:200 “MELLOM BAKKAR”
Fra utstillingen - “Urnesportalen”
Urnes verdensarvsenter
Arealoversikt innsendt forslag "Mellom"
Romprogram konkurransegrunnlaget ROM KATE GORI
AREAL Programmerte nettoarealer (funksjonsareal)
AREAL Prosjekterte nettoarealer (funksjonsareal)
m2 (FUA) Pu bliku m sfu n ksjo n e r
Resepsjon/vestibyle Kafé
Kjøkken, oppvask mv. Lagre kafé
Publikumstoaletter Museumsbutikk
Lager museumsbutikk
Filmrom Aktivitetsområde for barn og unge Salgsrom lokalprodusert mat Utstillin ge r
Basisutstilling Norges verdensarv Utstilling «Urnes stavkirke – tre og tro gjennom tusen år» Lager utstilling Teknisk rom utstilling (utstyr ifm. utstillinger) Lager utstillinger, formidlingsutstyr A n sa tte - o g dr iftsa r e a le r
Kontor daglig leder Åpne arbeidsplasser; 4 stk á 6 m2 Kopirom, lager rekvisita Møterom, pauserom Toaletter og garderobe, personale Renholdsrom, lager renholdsutstyr Felles varemottak
Lager redskap, utemøbler etc. Bygningen skal prosjekteres med nødvendige tekniske rom. 70 Foreløpig forutsatt SUM F UNK SJONSA R EA L M Å L T B R UT T OA R EA L K ONK UR R A NSEUT K A ST B T A
Volum
Kaféen med utsikt over fjorden
m2 (FUA) 417 175 58 27 28 13 20 7 30
372
145 50 25 28 13 20
6
30 35 20
39 20
232
232
60
53
140
148 11
12 8
8
12
12
92
106 10
24 5
28 8 20
5
10
5
5 10 15
8
20
10 15
696
82
755
987
3292m3 Vestibylen, med utsikt ut mot Urneshagen
“MELLOM BAKKAR”