Tidsreise med øks og solbriller

Like før ferien var jeg i Harstad på en tidsreise. Min kollega Mathilde Sprovin hentet meg på Evenes flyplass med en liten BMW leiebil og slapp meg av en kort time senere på sørsiden av Trondenes historiske senter der Sør-Troms Museum bygger et middelaldersk gårdsanlegg. Med et vindstreif stod jeg midt i en nordnorsk gård, hvor 27 menn arbeidet med tradisjonelle håndverksmetoder for å komme så nær fortiden vi kan ønske oss. Nesten bare solbrillene røpet nåtiden.

Anlegget er ikke ferdig ennå, men til slutt vil vi her kunne oppleve et gårdsanlegg med hus, åkre, veier, gjerder og alt som hørte til en nordnorsk gård i tiden rundt år 1200. I løpet av fem dager ble det satt opp et skjelterbygg, en eldgammel byggeteknikk som var vanlig over hele Nordkalotten. I et slikt bygg kunne man lett skifte ut bord som var slitt av vær og vind, mens selve rammeverket stod. Dette bygget skal bli stående på gårdsanlegget og brukes til smie.

Samlingen ble arrangert som en workshop av foreningens prosjekt Kulturminner for alle, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB. På avstand kunne stedet minne litt om en speiderleir hvor kniv og øks er de eneste redskapene man har til å bygge seg et nattlosji. Her var det poster hvor deltakerne lærte seg forskjellige teknikker støttet opp med korte faglige foredrag i ei røykfylt røykstove og gode lunsjer i museets kantine.

Men går vi dypere i innholdet disse dagene, prøver å lære og å forstå, åpner det

DISSE KARENE KAN SITT FAG. F.v. Vidar Larsen, Sjøvegan i Troms, Roald Renmælmo, Målselv i Troms, Kristoffer Heng, Sandnes i Rogaland, Ole Magnus Bakke, Hamar i Hedmark og Andreas Hansen, Oslo. De deltok alle på Fortidsminneforeningens workshop i Harstad før sommeren, der Renmælmo var en av instruktørene. Her er de i teltet hvor et skjelterhus ble satt opp før det fikk sin endelige plass i middelalderanlegget like ved. Foto: Ivar Moe

seg en verden med kunnskap så fascinerende og så raffinert at det er vanskelig å fatte at det var slik de jobbet i middelalderen i norske avkroker. I den følgende beskrivelsen av denne kunnskapen må jeg erkjenne at jeg har fått hjelp av Roald Renmælmo, tradisjonshåndverker og universitetslærer, så hold dere fast og følg med:

«Vi bygde eit stavreist skjelterbygg med tømra røst og åstak. Syllstokane er glepphogd til trapesform og dei tømra omfara i liner og røst er hogd og pjåla til oval form. Stavane er glepphogd til firkant på 8” x 10” som det er hogd til fasa kantar på. Stavane er klauva over syllstokkane nede og har eit utvendig «øyre» oppe som blir låst mellom stavline og samhald. Skjeltrene er hogd til frå rundstokk som er kløyvd etter margen til to emne som så er glepphogd til 2” tjukkelse. Taktroet er saga ukanta 5/4” tjukke bord som det har hogd kanting på slik at dei har rot/ topp avsmalning. Troet er pjåla på innsida.»

Så enkelt kan det sies hvis man kan sitt fag, og det kunne de i middelalderen. Det er dette vi skal ta vare på. Det er denne kunnskapen vi vil finne frem til og overlevere til kommende generasjoner. Den gir oss forankring. Den får hånden til å gjøre det hodet tenker. Den er en naturlig del av det å være menneske.

Ivar Moe Redaktør