11 minute read
Bingo er det beste vern
SKIENSMANN BLE BYGNINGSVERNER OVER NATTEN
BINGO ER DET BESTE VERN
Ole-Thorstein Lerbrekk i Skien er en sjelden fugl i kulturminnevernet. Med inntektene fra bingo i den samme bygningen gjennomfører han på rekordtid en antikvarisk istandsetting av fasaden på Borgengården, et signalbygg siden byggeåret 1896. Den opprinnelige planen hans var mye enklere, han hadde ikke en gang hørt om «antikvarisk istandsetting» da han etter et avisoppslag i fjor sommer følte seg kraftig provosert av Else Marie Skau, Fortidsminneforeningens milde terrier i Telemark. Så skjedde noe uventet.
Tekst og foto: Ivar Moe
Ole-Thorstein Lerbrekk driver fire bingoer i Porsgrunn og Skien. Han startet opp selskapet GrenlandsBingo1 i 1987 i Borgengården og holdt til her til 1992. I fjor fikk han ved en tilfeldighet vite at gårdens daværende eier, advokat Geir Lippestad, hadde flyttet sin virksomhet og at huset stod tomt. Ole-Thorstein hadde da i flere år vært på jakt etter et sentrumsnært lokale til en ny bingo. – På det tidspunktet var jeg på golftur i Tyrkia. Jeg sendte en melding til eieren, skrev at vi hadde holdt til i bygningen tidligere, og at det var synd at bygget så ut som det gjorde. Jeg spurte om det kunne være for salg. Vi fikk kontakt, og ble enig om pris, forteller han.
Borgengården ble bygget av den meget velstående forretningsmannen Ole Halvorsen Holta (1851-1928), og oppført i nybarokk med innslag av jugend. Arkitekten var Finn Knudsen (1864-1911). Bygningen inneholder blant annet et jugendværelse med tapet som skal ha vakt særlig begeistring hos Stephan Tschudi-Madsen, riksantikvar 1978-1991. Gården fikk sitt navn da Ole Halvorsen Holtas datter Gunhild overtok gården i 1908 sammen med sin mann, major S. Borgen. Fasaden utvendig har et vern fra den gangen det het «spesialområde bevaring». Gårdeieren fikk Skien kommunes byggeskikkpris ved forrige istandsetting i 1998. På denne bakgrunnen ble gården og restaureringen omtalt i positive vendinger i Fortidsvern i 2000.
Men siden den gangen har tidens tann tæret på fasadene. Frostsprengning har ført til at gavlen og deler av fasaden hang fast av gammel vane. Særlig gavlen var man redd for. – Vi skal være glad for at vi fikk den ned før vinteren. Den hadde ikke holdt en vinter til. Toppen stod løs. Den hadde ikke noe feste i veggen. Det kunne skjedd fæle ting, sier Else Marie Skau, leder for Fortidsminneforeningen i Telemark.
Ole-Thorstein understreker alvoret: – Vi kunne visuelt se at hele gavlen vendte vestover, inn over taket. Når murerne nå er tatt den ned, kan vi se at det bare var sand og sprengt teglsten på baksiden. Med all snøen vi hadde sist vinter ville den sannsynligvis ha falt ned. TO-DELT MÅL Ole-Thorstein Lerbrekk hadde et todelt mål med dette kjøpet. Men det ene målet var ennå ikke blitt helt tydelig for ham. Han skjønte ikke da at han skulle bli en bygningsverner.
OLE-THORSTEIN LERBREKK driver fire bingoer i Porsgrunn og Skien, en av dem i den kjente Borgengården i Skien. Her finansierer han en antikvarisk istandsetting av den nybarokke villaen fra 1896. Over peisen henger et bilde malt av Marie Tannæs (1854-1939) som også har malt Fortidsminneforeningens gård Vøienvolden i Oslo.
LEDEREN FOR FORTIDSMINNEFORENINGEN Telemark avdeling Else Marie Skau har vært mentor for Ole-Thorstein Lerbrekk i arbeidet med huset. Her er de i det kjente jugend-rommet i husets annen etasje. På gulvet ser vi rester av former som er brukt til å støpe nye fasadeelement.
– Jeg synes huset var flott og fint inne og ville etablere en bingo her. Etter at jeg tok over 1. juni i fjor så jeg etter hvert skadene på bygget, uten å ha noen konkrete planer for istandsetting. Jeg reiste på ferie til Mallorca med barna, og der fikk jeg en melding om at det var skrevet et stykke i avisen som var ganske katastrofalt for meg, og det var det Else som sørget for, sier han.
I mellomtiden, den 4. juni, hadde nemlig Fortidsminneforeningens avdeling i Telemark med Else i spissen vært på befaring i gården og konkludert med at deler av fasadene og gavlen var i farefull forfatning. Else, som hadde fulgt med på gårdens tilstand siden 1980-tallet, skrev et brev til kommunen i den hensikt å gi oppmerksomhet til forfallet og faren for folk som beveget seg der. Fasadene kunne falle ned. Brevet havnet i lokalavisen, hvor eieren ble sterkt kritisert for ikke å ha tatt vare på bygningen.
– Jeg fikk telefoner fra journalister som spurte om jeg ville uttale meg. Jeg visste jo ikke noe. Jeg hadde eid bygget i tre dager, så jeg var egentlig ganske harm på Fortidsminneforeningen som da lot forrige eier slippe unna i fem år, og når det så kommer en som meg så blir jeg tatt for at bygget hadde forfalt og at det var livsfarlig her.
Da han kom hjem fra ferie fikk han ganske fort kontakt med Else, og et langt og fruktbart samarbeid begynte.
PÅ LOFTET SOV TJENESTEPIKENE i slike trange senger. Mot oss ser vi en åpen benk hvor tjenestepikene fikk ha sine private eiendeler.
– Jeg har fått helt uvurderlig hjelp. Jeg kunne ingenting om antikvarisk renovering, men ble satt på rett spor og fikk vite hvor og hvordan det var muligheter for å søke støtte. Jeg hadde tenkt å renovere gården over en periode på fire-fem år og ta kostnadene over driften, men nå har vi klart å gjøre det på snaut halvannet år. Det er helt utrolig. Gården skal stå ferdig i oktober. – Etter hvert som jeg har lært Else og Fortidsminneforeningen å kjenne, har jeg
INNGANGSPARTIET I HUSET er lekkert dekorert med alle opprinnelige farger på plass.
fått forståelsen av viktigheten av å restaurere på en skikkelig måte. Fra å ønske at jobben her bare var å få et lokale for bingo, er gården nå blitt det viktigste for meg – og det ble det ganske tidlig i denne prosessen, sier Ole-Thorstein og nevner med en viss ironisk avstand hvordan fasadene til en av naboeiendommene, også et murhus, ble satt i stand i fjor sommer «ved at de smurte på noe sement». Det ser fint ut, men han tror ikke at det vil holde særlig lenge.
– Før jeg kjøpte denne gården hadde jeg aldri lest om antikvarisk bevaring. Jeg visste ikke noe om det. Men nå leser jeg Fortidsvern fra perm til perm, uavhengig om det er artikler fra Sogn eller Akershus. – Ja, han ble jo fort medlem, sier Else. Hun har siden 1980-tallet kjempet for denne gården for å hindre at den ble revet. Dette var tiåret da man begynte å rasere bygninger i norske byer for å bruke tomtene til innbringende parkeringsplasser,
TRAPPEOPPGANGEN MELLOM ETASJENE er lekkert trearbeid som har tålt tidens tann.
Borgengården kunne ha blitt parkeringsplass, mener Else. - Daværende eier gjorde en kjempejobb inne i huset, men fasadene ble stående. Vi fulgte med gjennom årene, og så at det begynte å ruske seg til. Da vi var på befaring 4. juni i fjor visste ikke vi at det hadde vært eierskifte. Vi ville ikke ta eieren, vi ville gjøre kommunen oppmerksom på at det måtte skje noe der. Brevet ble skrevet til kommunen. Ole-Thorstein tok kontakt, det ble et møte og vi var i gang.
PÅ TUR I BYGNINGEN Det er en ledig tone mellom de to, den ferske bygningsverneren og den erfarne verneaktivisten. Vi går runden i huset. I kjelleren er det spillemaskiner og toaletter. I førsteetasjen sitter Ole-Thorstein Lerbrekks kunder og spiller bingo på datamaskiner. Han forteller at kundene er vant til at besøkende går rundt og ser på bygningstekniske detaljer. Mens vi er der spiller de uanfektet videre. Det er midt på dagen. De fleste er kvinner. Over peisen henger et bilde malt av Marie Tannæs (1854-1939) som også har malt Fortidsminneforeningens gård Vøienvolden i Oslo, der arbeider av henne henger. Bildet over peisen ble avdekket under siste restaurering i 1998. Under bildet på peishyllen står en stor dataskjerm, hvor kundene kan følge med på bingotallene. I huset er det 4,3 km datakabler som knytter maskinene sammen. Alle kablene er skånsomt lagt inn.
I annen etasje er det kontorer og det kjente jugend-rommet med tapet, dekorert med tema fra bregner og palmeblader, holdt i brungult, mørke blåfarger fremdeles med noe glans. Et par steder er det laget hull i tapetet for å strekke ledninger. Men det var før Ole-Thorsteins tid. Trappen opp til loftet er bratt og opptrinnene høye. Hit opp gikk tjenestepikene for å sove. Sengene deres med benker til eiendeler er her ennå. Loftet er 180 kvadratmeter, og kanskje kan det gjøres om til leilighet en dag, med alt som må skje for at brannvesenet skal bli fornøyd.
Ole-Thorstein bruker ord som superinteressant, spennende og slitsomt når han viser oss huset. – Det dukker opp overraskelser. Noen positive, noen negative. Uansett skal denne gården skinne. Jeg har gått ganske høyt ut og sagt at denne gården skal føres tilbake, koste hva det koste vil. Om jeg så skulle selge huset mitt. Hadde jeg ikke fått hjelp av Else, hadde jeg aldri fått kontakt med Kulturminnefondet og Kulturminner for alle. Jeg hadde kanskje sendt en søknad, men neppe på rett måte. Nå føler jeg at alt har gått på skinner.
SØYLENE RUNDT HUSET bar preg av over 100 års slitasje.
GAVLEN PÅ HUSET holdt på å falle ned. Dette var en av de synlige skadene som fikk Fortidsminneforeningen til å gripe inn. HUSETS VAKRE, MEN FALLEFERDIGE gavl måtte tas ned for restaurering. Foto: Privat
ARBEID PÅ ALLE KANTER, slik har det sett ut i hele sommer. Planen er å være ferdig med de utvendige arbeidene i oktober.
HER FÅR VI inntrykk av hvordan bygningen kan skinne når fasadene er hele. Foto: Privat HER SER VI HVOR LANGT skadene var kommet da Ole-Thorstein Lerbrekk tok over huset. Foto: Privat
EN LYKKELIG LØSNING Det er i kontakten mellom huseieren, Kulturminnefondet og Kulturminner for alle at det logiske regnstykket oppstår. Ole-Thorstein Lerbrekks hastige tanke var å bruke rundt en million til å pusse opp fasadene, litt murpuss her og der og ferdig med det. Men så fikk han 300 000 kroner i strakstiltak fra Kulturminnefondet fordi gavlen holdt på å falle ned. Deretter får han ytterligere 1 170 000 kroner av Kulturminnefondet og 300 000 kroner gjennom Fortidsminneforeningen. Budsjettet for en antikvarisk istandsetting av fasadene er tre millioner kroner. Med støtte på til sammen 1 770 000 kroner koster det ikke Lerbrekk mer å gjennomføre denne istandsettingen enn en utilstrekkelig istandsetting til rundt en million. – Og det er mitt budskap til huseiere: Med støtteordninger blir det ikke noe dyrere å sette i stand et hus etter antikvariske metoder. Når bygget står ferdig skal jeg være en glad ambassadør for foreningen og fortelle folk hva de må gjøre hvis de skal ta vare på et gammelt, forfallent murhus. En som har erfart ting på kroppen har en stor nytteverdi for andre i samme situasjon.
Ole-Thorstein Lerbrekk har møtt folk som mener at bingo er noe negativt, og upassende i en slik bygning. Det burde heller vært et museum eller noe som kommunen tok seg av. – Men hvis jeg ikke kunne drive bingo her, så hadde jeg heller ikke kunnet ta på meg dette prosjektet. Hvor får du penger fra til å holde noe sånt ved like? Huset må brukes til noe. Vern gjennom bruk er det beste, slår han fast. – Og så må du ha en forvaltningsplan for bygningens fremtid, skyter Else inn.
Ole-Thorstein kan ikke være mer enig, og tar med seg noe av kjernen i Fortidsminneforeningen og Sparebankstiftelsen DnBs prosjekt Kulturminner for alle: overføring av kunnskap innen tradisjonelle byggeteknikker. På Borgengården har murerne vært nødt til å sette seg inn i de samme arbeidsprosessene og bruke de samme materialene som ble benyttet da bygningen ble reist. – Vi bevarer kunnskapen i Skien ved å bruke lokale håndverkere som lærer av slike jobber, sier Ole-Thorstein. Han har lov å nyte applausen han får fra ordfører Hedda Foss Five og andre politikere. Men hans kanskje største fan er 17 år gamle Selma Lund som har fått som sommerjobb å drifte Facebookgruppen Borgengården Renovering. Ole-Thorstein skal bruke siden for senere dokumentasjon av arbeidene. Det er lov å følge med i tiden selv om man holder til i et gammelt hus.
Kulturminner for alle
Fortidsminneforeningens prosjekt for istandsetting av kulturminner, men midler fra Sparebankstiftelsen DNB. Målet er å styrke våre gamle håndverk og sikre fellesskapets kulturminner. Anlegget i denne reportasjen er et av over 120 prosjekter som til nå har mottatt faglig og økonomisk støtte. www.fortidsminneforeningen.no/kulturminner-for-alle
MURERLÆRLING Joakim Graneng Pedersen blander kalk og lærer seg tradisjonell istandsetting av murfasader.
Trygg rehabilitering med Mycoteam!
Sopp, råte, fukt, mugg eller insekter? Mistanke om asbest?
Vi jobber etter antikvariske prinsipper for mest og best mulig bevaring av originale materialer og varige løsninger for utbedring. Du får nøytrale råd fra uavhengige spesialister uten økonomisk interesse i sanering.
Bruk oss på befaring før du går i gang eller send prøver til oss.
Telefon: 469 75 500
Børrestuveien 3, Pb 5 Blindern, 0313 Oslo post@mycoteam.no
Følg oss på:
