SKIENSMANN BLE BYGNINGSVERNER OVER NATTEN
BINGO ER DET
BESTE VERN Ole-Thorstein Lerbrekk i Skien er en sjelden fugl i kulturminnevernet. Med inntektene fra bingo i den samme bygningen gjennomfører han på rekordtid en antikvarisk istandsetting av fasaden på Borgengården, et signalbygg siden byggeåret 1896. Den opprinnelige planen hans var mye enklere, han hadde ikke en gang hørt om «antikvarisk istandsetting» da han etter et avisoppslag i fjor sommer følte seg kraftig provosert av Else Marie Skau, Fortidsminneforeningens milde terrier i Telemark. Så skjedde noe uventet. Tekst og foto: Ivar Moe
O
le-Thorstein Lerbrekk driver fire bingoer i Porsgrunn og Skien. Han startet opp selskapet GrenlandsBingo1 i 1987 i Borgengården og holdt til her til 1992. I fjor fikk han ved en tilfeldighet vite at gårdens daværende eier, advokat Geir Lippestad, hadde flyttet sin virksomhet og at huset stod tomt. Ole-Thorstein hadde da i flere år vært på jakt etter et sentrums nært lokale til en ny bingo. – På det tidspunktet var jeg på golftur i Tyrkia. Jeg sendte en melding til eieren, skrev at vi hadde holdt til i bygningen tidligere, og at det var synd at bygget så ut som det gjorde. Jeg spurte om det kunne være for salg. Vi fikk kontakt, og ble enig om pris, forteller han. Borgengården ble bygget av den meget velstående forretningsmannen Ole Halvorsen Holta (1851-1928), og oppført i nybarokk med innslag av jugend. Arkitekten var Finn Knudsen (1864-1911). Bygningen inneholder blant annet et jugendværelse med tapet som skal ha vakt særlig begeistring hos Stephan Tschudi-Madsen, riksantikvar 1978-1991. Gården fikk sitt navn da Ole Halvorsen Holtas datter Gunhild overtok gården i 1908 sammen med sin mann, major S. Borgen. Fasaden utvendig har et vern fra
6
FORTIDSVERN
den gangen det het «spesialområde bevaring». Gårdeieren fikk Skien kommunes byggeskikkpris ved forrige istandsetting i 1998. På denne bakgrunnen ble gården og restaureringen omtalt i positive vendinger i Fortidsvern i 2000. Men siden den gangen har tidens tann tæret på fasadene. Frostsprengning har ført til at gavlen og deler av fasaden hang fast av gammel vane. Særlig gavlen var man redd for. – Vi skal være glad for at vi fikk den ned før vinteren. Den hadde ikke holdt en vinter til. Toppen stod løs. Den hadde ikke noe feste i veggen. Det kunne skjedd fæle ting, sier Else Marie Skau, leder for Fortidsminneforeningen i Telemark. Ole-Thorstein understreker alvoret: – Vi kunne visuelt se at hele gavlen vendte vestover, inn over taket. Når murerne nå er tatt den ned, kan vi se at det bare var sand og sprengt teglsten på baksiden. Med all snøen vi hadde sist vinter ville den sannsynligvis ha falt ned. TO-DELT MÅL Ole-Thorstein Lerbrekk hadde et todelt mål med dette kjøpet. Men det ene målet var ennå ikke blitt helt tydelig for ham. Han skjønte ikke da at han skulle bli en bygningsverner.
