30 minute read
Tollstasjonene: Ferieparadis og kulturminner
TOLLVESENETS UTHAVNER OG GRENSESTASJONER
FERIEPARADIS OG KULTURMINNER
Tollvesenets «ytre oppsynstjeneste» i uthavnene ble nedlagt omkring 1960. En rekke anlegg – mange av dem enestående, små kystperler fra seilskutetiden - ble stående tomme. Forfallet kunne raskt blitt prekært i de værutsatte områdene. Likevel skjedde det ikke.
Tekst og foto: Britt-Alise Hjelmeland, Seniorrådgiver / mag.art. etnologi / Kulturminnevern
Tollstasjonen i Ny-Hellesund i Søgne har et lukket gårdsrom med uthus og bryggerhus med bakerovn. Til venstre inngangen til rorskaren.
Bildet til venstre viser Ny-Hellesund, trolig rundt i 1920. Foto: Anders Beer Wilse
«Svigermor – stikk fyr i ovnen – den er ferdig. Sett i den hvite kontakten, radioen står på. Hilsen tolderen» Beskjeden fra tolleren er skrevet på baksiden av en gammel papptallerken, som fortsatt ligger i den murte bakerovnen i kjøkkenet på Brekkestø tollstasjon. Den lille påminnelsen fra tolderen, kan hende på vei ut på en inspeksjon, gir et glimt inn i hverdagslivet på en tollstasjon langs kysten - før de alle ble nedlagt omkring 1960.
Av beredskapsgrunner ble noen av anleggene beholdt innen etaten. Samtidig ble de, med enkle tilpasninger, tillatt brukt til ferieboliger for ansatte. Knappe budsjetter, sommerbruk med begrenset behov for moderne isolasjonstiltak og takknemlige gjester som har fått tildelt en ferieuke i fantastiske omgivelser og gladelig tatt til takke med enkle sanitære fasiliteter - gjerne i uthusbygningen over tunet - har reddet disse husene og bidratt til å bevare hele anlegg og en rekke alderdommelige detaljer. I tillegg til dugnadsinnsats og involvering av egne ansatte.
Som øvrige statlige etater ble Finansdepartementet pålagt å lage en landsverneplan for egne anlegg. Utvalget og planen Tollvesenets kulturhistoriske bygninger sto ferdig i 2013 og ble utført av NIKU. Forskriftsfredningen av anlegg i «verneklasse 1» ble formalisert i 2014, men enkelte anlegg hadde vært administrativt fredet siden 1920/30-tallet. Mellom 2016 og 2018 har det blitt utarbeidet forvaltningsplaner for de enkelte anleggene der detaljer og historikk er nærmere beskrevet. Disse er utført av Forsvarsbygg kulturminne. Denne artikkelen er basert på innholdet i de to planverkene.
SPORES TIL MIDDELALDEREN I Norge kan innkreving av toll og avgifter spores tilbake til middelalderen. Regelverket varierte, og tollinnkreving ble gjerne bortforpaktet. Sammenblanding av embetsstillinger og privat næringsvirksomhet var derfor ikke uvanlig. På 1600-tallet begynte det moderne tollvesenet å vokse frem. I 1760-årene opprettet man et eget generaltollkammer og tollinnkreving ble nå et rent statlig anliggende. Tollboder på sentrale steder – mange av dem store praktbygg med sidebygninger til behandling og oppbevaring av varer – økte i antall. Under tollbodene kunne det være opp til 100 større og mindre tollstasjoner samt vaktposter. I tillegg kom grensebevoktningen mot øst. Slike anlegg hørte til den ytre oppsynstjenesten og er tema for denne artikkelen.
LANDETS STORE INNTEKTSKILDE Oppsynstjenesten i uthavnene ble etablert i seilskutetiden. Tollerne som kontrollerte innseilingsfarvannet ble rodd av egne rorskarer. Mange tjenestemenn var lokale folk som hadde tolloppsyn som ekstrainntekt.
Kjellervindu med gitter på Borøya tollstasjon.
Kjøkkenet på Borøya tollstasjon har bevart en rekke eldre elementer som mur og hette over tidligere ildsted, spiskammers og eldre kjøkkenbenk. Panelet er også originalt.
Underbetjentbolig, tegnet av Chr. H. Grosch i 1834 og oppført ca. 1839 på Kalvøya. Hovedformen, inngangsdører i empire og størstedelen av panelet er bevart tross flytting til nåværende sted i 1864, til Borøya ved Tvedestrand. Tollstasjonen ble fredet i 1934.
Fra 1850-tallet og utover økte skipstrafikken, handelen og varevolumet. Etter at statsskatten var blitt avviklet i 1836, ble tollinntektene landets store inntektskilde - helt opp mot 70 prosent i årene før første verdenskrig! Tjenestemenn måtte ansettes i fulle stillinger og etaten måtte nå skaffe egnede boliger. Den raskeste løsningen var å kjøpe eldre hus der tjenestemennene kunne innlosjeres og tilpasse boliger og uthus til tollvesenets drift så langt det var mulig. Samtidig begynte Staten, på vegne av Tollvesenet, å oppføre egne hus for de ansatte.
Langs grensen mot Sverige var forholdene annerledes. Oppsynet var preget av ulike overenskomster så lenge unionen varte. På slutten av 1800-tallet hadde person- og varetrafikken økt sterkt. Da den motoriserte ferdselen også tok seg opp, ble det behov for å opprette nye faste tollstasjoner flere steder langs grensen.
Denne artikkelen tar først for seg de etatsbygde anleggene. By-tollbodene var prestisjefylte praktbygninger med internasjonale, arkitektoniske forbilder tegnet av kjente ingeniøroffiserer og senere arkitekter som i Bergen og Kristiansand. Hvilke typer tollstasjoner bygde så den statlige byggherren for den ytre oppsynstjenesten? Ble det utviklet typehus med kjente arkitekter? Representerte det statlige byggeriet modernitet? Eller brukte man lokale bygningsfolk som oppførte hus «slik de var vant med»? Siste del av artikkelen belyser de tradisjonelle kysthusene som tollvesenet kjøpte inn og de kulturminneverdiene de representerer. Samt, ikke minst: Forvaltning og grad av bevaring for tollvesenets kulturhistoriske bygninger! BORØY TOLLSTASJONSBYGNING Borøy tollstasjonsbygning ved Tvedestrand ble først oppført på Kalvøya lenger sør i 1839. I 1864 ble den flyttet til Borøya ved Tvedestrand. Hovedhuset bevarte sitt opprinnelige sen-empirepreg, tegnet av den velkjente arkitekten Chr. H. Grosch. Grosch utarbeidet «aldmindelige tegninger med overslag til Underbetjentboliger» for Finansdepartementet i 1834. Borøya-huset er det eneste av disse som sikkert er bevart. Utformingen er en miniversjon av overklassens bygninger med halv-valmet tak, forholdsvis store vinduer og to rom i dybden, tross små, ytre dimensjoner.
Tollbygningen ble administrativt fredet i 1934 og er i hovedsak godt bevart. Utvendig er den opprinnelige empiredøren bevart sammen med størstedelen av panelet som lenge var dekket av eternitt. Vinduene i boligrommene, taktekking, pipe og renner er fornyet. I kjelleren finnes imidlertid eldre eller opprinnelige vinduer med jerngitter på innsiden. Dette ser vi ved flere tollsteder. Varebehandlingen foregikk normalt ved
Restaurering eller tilstandsrapporter av gamle tømmerbygninger. Vi leverer håndlafta hus og hytter i alle størrelser.
Liavegen 40, 2686 Lom, tlf. 908 60 858 www.stokkstein.no stostein@online.no
Av beredskapsgrunner ble anleggene beholdt innen etaten. Samtidig ble de omgjort til ferieboliger, enkelt tilpasset for ansatte.
Uthusene på Sandøysund på Hvasser er ombygd til ferieboliger, men er godt bevart utvendig og danner et helhetlig miljø sammen med tollstasjonshuset.
de større tollstedene, men fra tid til annen måtte tollerne sikre beslaglagte verdier.
I kjelleren er det også bevart en stor grue med bakerovn, teglsatte gulv, innvendig trapp samt flere løse labankdører med gamle beslag som antas å være opprinnelige. Boligrommene over er gjort om til to ferieleiligheter og er i større grad fornyet, i første rekke med platede eller nypanelte vegger og belegg på gulvene. Opprinnelige overflater antas imidlertid å være bevart under. Kjøkkenet er minst endret. Brannmuren med plass til vedkomfyr og stor hette over, spiskammers, en eldre kjøkkenbenk og panelet i rommet står som før. Våtrommene er plassert i annekset over tunet. Dette er omgjort fra fjøs og bryggerhus, men har i hovedsak bevart den utvendige formen.
Da hovedhuset ble flyttet i 1864 var det stor aktivitet i området. Samme år noterte man mottak av hele 222 fartøyer. Likevel ble ikke rorskarboligen, oppført i 1845, flyttet med. Borøya hadde tollstasjonstradisjoner tilbake til 1600-tallet og etaten må ha visst at det var enkelt å leie værelser til de underordnede.
SANDØYSUND PÅ HVASSER Tollstasjonen Sandøysund på Hvasser, oppført 1841-43, tilegnes også Grosch. Huset
Arkitekt Chr. H. Grosch’ overbetjentbolig i Sandøysund på Hvasser i Vestfold har symmetrisk oppbygging i sen-empirestil. Natursteinstrappen har fått sementdekke, men den opprinnelige, doble fløydøren er bevart uendret.
Ny-Hellesund tollstasjon i Søgne kommune ble oppført 1871-73. Boligen skal være det første bygd i den «nye» sveitserstilen i området.
er en typetegning for overtollbetjentboliger, også datert 1834, men atskillig større enn Borøy. Her er det høy stentrapp med tofløyet dør mot hagesiden, kjeller med buete lunettevinduer og to skorsteiner, symmetrisk plassert på det halv-valmete taket. Innvendig er det tre store rom på rad langs hovedfasaden mot hagen som før hadde fri utsikt mot sjøen.
Huset er nå innredet med to ferieleiligheter. En del overflater er fornyet, men planløsningen er godt bevart sammen med en rekke eldre og originale detaljer. Dette omfatter de doble fløydørene mellom hver stue, de fleste originale enkeltdørene, listverk, himlinger og rester av originalt panel. Huset har sen-empirepreg og har mye til felles med arkitekttegnete prestegårder fra samme tid. Og som vi skal se: med andre boliger oppført for bemidlede personer i trakten.
To sidebygninger med enkel, brukspreget utforming hører også til tidligere Sandøysund tollstasjon. Uthuset rommet rullebod, matbod og vedbod, antagelig også fjøs. Bryggerhuset hadde også vaktrom og vedbod. Begge uthusene er ombygd innvendig og inneholder sanitærrom og ferieleiligheter. Eksteriøret er imidlertid godt bevart. Uthusene, sammen med tollhuset, danner derfor et samlet miljø rundt gårdsplassen. En vakthytte, oppført i 1899 på festet grunn, står fremdeles, men eies ikke lenger av tolletaten.
NY-HELLESUND Tollstasjonen i tradisjonsrike Ny-Hellesund i Søgne ble oppført av tollvesenet selv i 187173. Innredningen ble tilpasset tollstasjonens drift og rangordning. Tolleren disponerte tre stuer på rad mot sundet. Søndre stue har dør inn fra hovedinngangen og «bymessig» dekor i himling og rundt peismur. Her kunne tolleren utføre sitt embete og ta imot gjester. Rorskaren på sin side hadde inngang fra gårdsrommet, kjøkken og et lite oppholdsrom på innsiden. En bratt trapp førte opp til kammerset på loftet.
Vauldalen tollstasjon står inntil riksveien øst for Røros, tett ved svenskegrensen. Huset fra 1903 ble oppført med fjøs på grunn av «den fjerntliggende beliggenheten» samt en egen pakkbod, begge på baksiden. Fjøset er senere flyttet 30 meter vekk fra huset og ses til høyre.
Boligen skal være det første i den «nye» sveitserstilen i området. Stiluttrykket er imidlertid moderat og påvirket av eldre stilarter. Takutspringet er kort og de sedvanlige, dekorativt utformede sperr-endene har konsoller og er utført i en mer klassisistisk stil. Ser vi på uthuset bak, har det utskytende «sveitserstil-tak» på langsiden, mens vindskiene ligger helt inntil gavlen på kortsiden. Den grovt tilhugde reisverkskonstruksjonen er delvis fylt og isolert med kraftige, liggende tømmerstokker som er gjenbrukt.
Uthuset hadde utedo, rom for dyr samt en bryggerhus-del med en stor bakerovn nærmest huset. Her står et eldre, to-rams vindu med 16 ruter fortsatt i gavlen mot sjøen. En alderdommelig dør med kraftige bukkehornshengsler står fortsatt innsatt i langveggen mot sjøen der det før var et påbygg for utedo (nye mulldoer er satt opp i tilbygg på innsiden). De gjenbrukte bygningselementene kan stamme fra det rommelige 1700-tallshuset som opprinnelig sto her. Tollvesenet skal selv ha tatt det ned for å få en passende tollstasjon med solid steinbrygge. Deler av materialene kan ha blitt gjenbrukt eller solgt slik tradisjonen har vært, ikke minst langs kysten. GRAVNINGSUND OG VAULDALEN Den karakteristiske sveitserstilen gjorde seg gjeldende i toll-byggeriet over en lang tidsperiode. To av tollstasjonene, Gravningssund på Søndre Sandøy, Hvaler og Vauldalen ved svenskegrensen øst for Røros, ble oppført i 1893 og i 1903. Inspeksjonsområdene skilte seg sterkt fra hverandre langs hhv sjø og vei, men husene har flere likhetspunkter. Begge er store, oppført i to etasjer med separate leiligheter og tollkontor med egen inngang i første etasje. Vauldalen tollsted er fremdeles i full drift, men i nye bygninger. Hovedhuset var i bruk som tjenestebolig helt frem til 1986 og har derfor større, utvendige og innvendige endringer. Interiøret er derfor ikke omfattet av fredning, men satt i verneklasse 2 som gir et svakere vern.
Som i de fleste andre uthavnene, ble Gravningsund tollsted nedlagt i 1958 og deretter tatt i bruk som feriehjem. Hovedbygningen er svært autentisk bevart. De originale krysspostvinduene står som før. Det gamle staffpanelet er velbevart og ble brakt frem igjen da eternittplatene fra 1960-tallet ble fjernet på 1990-tallet. Sveitserpynten rundt vinduene var dessverre fjernet, men ble rekonstruert på grunnlag av utskåret listverk rundt sideinngangen til tollkontoret som var intakt. Taket er omlagt, men taksteinen skal være original. Selv pipene fremstår som før etter reparasjon med tradisjonelle kalkmaterialer.
Innvendig er dagens fire ferieleiligheter møblert og malt i lyse sommerfarger. Ut over dette er interiøret svært lite endret. Her er det originalt perlestaffpanel, dører, himlinger og listverk bevart i nær sagt alle rom. Trapperommet er nær uendret med
Sjøhus og uthus har enkle, tradisjonelle bindingsverkkonstruksjoner.
Trapperommet på Gravningsund. Her er det klart for feriegjester.
Otteid tollstasjon ligger ved grensesjøen Stora Lee. Til anlegget hører også veiebod, båthus og et lite uthus.
forseggjort trapp med dreid rekkverk, selv om et feriekjøkken er innredet på den rommelige avsatsen øverst. De panelte matskapene, ett i hver etasje, er fortsatt på plass og begge de opprinnelige kjøkkenrommene har spiskammers og rester av eldre kjøkkenbenker. Våtrom med dusj og wc finnes ikke i hovedhuset, men er plassert i uthuset på baksiden, der to rom er ombygd innvendig. Sidebygningen er ellers godt bevart utvendig med unntak av et tidligere utedo-tilbygg som er fjernet. Sjøboden er også svært autentisk bevart med gammelt panel og labankdører. Et vaktrom som ble innredet i loftsgavlen mot sjøen under de spente årene før 1905, er her fortsatt og har rester av den opprinnelige innredningen.
OTTEID I MARKER Tollstasjonen Otteid i Marker ved svenskegrensen ble oppført for Tollvesenet i sveitserstil så sent som i 1927. Den vesle tollstasjonen ligger vakkert til ved innsjøen Store Le og utgjør et komplett anlegg med uthus, båthus og veiebod. Veieboder er særegne for tolletaten, men er sjeldne ved de små anleggene. Varebehandlingen foregikk i hovedsak ved de sentrale tollstasjonene.
Grunnlaget for tolloppsynet ved Otteid skilte seg ut ved at det var tømmerfløting og mindre frakt av varer – ikke minst kjøtt - som skulle kontrolleres. Tollstasjonen inneholder i dag en ferieleilighet og er svært lite endret. Første etasje i hovedhuset er satt opp av laftet plank, mens kvistetasjen er i bindingsverk. I 1927 var sveitserstil og laftekonstruksjon tilbakelagt de fleste steder. Otteid tollstasjon er et vitnemål om at stilen og byggemåten lenge ble holdt i hevd i utkanter og av lokale byggmestre – selv om staten sto som byggherre. HERFØL PÅ HVALER-ØYENE Tollvesenets oppkjøp av hus i lune havner i den ytre skjærgården har foregått i flere epoker. Tollstasjonene Møvik, Hesnes og Larkollen ble alle innkjøpt mellom 1841 og 1858. På slutten av første verdenskrig og under forbudstiden (brennevinsforbudet varte 1916-27 i Norge) ble Svinør, Brekkestø og Herføl tollstasjoner kjøpt inn.
Otteid tollstasjon i Marker ved svenskegrensen ble oppført i sveitserstil så sent som i 1927. Huset er laftet, men står på en mer moderne «sparesteinsmur» i betong.
Herføl tollstasjon ytterst på Hvaler ble oppført av en tollrorskar i 1885. Til venstre uthuset. Sjøhuset i bakgrunnen har funkisvindu på hjørnet. Her ble det innredet vaktrom under forbudstiden.
Buet spiskammers i Herføl tollstasjon på Hvaler.
TSH Interiør Design
Interiørarkitekt tjenester og Norsk arv AS.
Gamle Norske tapeter som produseres etter gammel mal og maskin fra 1890.
torill@tsh-interior.no | Mob: 90596405 Adr.: Storgata 49, 2870 Dokka | www.tsh-interior.no
Sistnevnte – kjøpt av Tollvesenet i 1918 – er uvanlig liten, til tross for den viktige plasseringen ytterst på Hvaler-øyene. For å få plass både til tollbetjenter og til rorskarer, kjøpte man i første rekke inn store hus. De store praktbyggene er nær alle oppført av folk som hadde slått seg opp innen skipsfart, spesielt i årene etter Napoleonskrigene. Flere hus har eldre bygningskjerner. Disse har blitt utvidet og fått nytt stiluttrykk, nettopp på første del av 1800-tallet.
Det vesle kystsmåbruket på Herføl ble oppført av en tollrorskar i 1885. På slutten av første verdenskrig var Herføl svært viktig med opptil 50 reisende tollvaktmenn som tok imot konvoier utenfor den lille stasjonen.
Både under forbudstiden og senere ble tollstasjonen sentral for å kontrollere småbåttrafikken fra Sverige. Beliggenheten gjorde at Herføl var den siste av kyststasjonene i den «ytre» tjenesten som ble nedlagt i 1976.
Hovedhuset er likevel lite forandret. Utvendig er hovedformen, rester av opprinnelig panel og enkelte originale vinduer bevart. Herføl er en av de få uthavnstasjonene med innlagt bad. Innvendig er likevel romdelingen i hovedsak som før. Opprinnelige dører, panel og himlinger, listverk og et kjøkken med buet spiskammers og rester av opprinnelig grue er også bevart. Uthus og sjøbod ble delvis ombygd og tilpasset tollvesenets drift, blant annet et med vaktrom i funkis-stil ved brygga. MØVIK VED KRISTIANSAND Møvik tollstasjon sør for Kristiansand er en midtgangsbygning fra 1770-årene. Foruten hovedhuset er her stabbur, bryggerhus, låve med fjøs og sjøbod. Det store huset ble antagelig oppført for en velstående skipper og kan også ha fungert som gjestgiveri. Da Tollvesenet kjøpte anlegget i 1841, ble hovedhuset istandsatt og tilpasset etatens behov med flere leiligheter. En liten sval på baksiden kan da ha blitt forhøyet for å gi atkomst til en leilighet i andre etasje. I 1860-årene ble bryggen fornyet og en molo oppført for å sikre tollkryssere og tollernes egne båter. Bryggerhuset ble også fornyet rundt 1900, men inneholder fremdeles en grue med bakerovnen som nå er helt innbygd på baksiden av huset.
Hovedhuset har i dag fire leiligheter med to felles bad, men fortsatt utedoer. De historiske elementene preger imidlertid interiørene med synlige tømmervegger i trapperommet, eldre dører, panel, gulvbord og himlinger. Utearealet
Møvik tollstasjon sør for Kristiansand Huset er fra 1770-årene og har stabbur, bryggerhus, låve med fjøs og sjøbod
er stort, blant annet med rester av prydhage og en rekke store og små båtfester som er bevart i berget utenfor. Båtfestene var nødvendige for oppankring av båter og er karakteristisk for flere av tollstasjonene. I 2000 ble stabburet innredet med nye utedoer for feriegjestene.
Huset er imidlertid godt bevart utvendig. Låven med tømrete fjøsrom fra 1760-70 årene, er også lite endret. Anlegget danner et helhetlig og sjeldent godt bevart bygnings- og kulturmiljø fra seilskutetiden og er et viktig vitnemål, både om den opprinnelige tilknytningen til skipsfart, handel og kystlandbruk, og om tollvesenets virksomhet i uthavnene.
HESNES VED GRIMSTAD Hesnes ved Grimstad var en av de viktigste uthavnene på Agderkysten i middelalderen. Havnen er sogar den eneste som er avmerket
Bildet viser trapperommet på Møvik mellom første og andre etasje som har blitt avdelt med dører som har vært innganger til ulike tollbetjent-leiligheter.
på Olaus Magnus’ Carta Marina fra 1539 - sammen med Fjære kirke. Tollstasjonshuset på Hesnesøya skal ha fått sin nåværende hovedform mellom 1750 og 1770. Dateringen er basert på utforming av novhoder og enkelte dører med rokokkodetaljer. Deler av huset kan også være eldre. Den skjeve røstingen med svalgang på innsiden har vært typisk her, av Eilert Sundt kategorisert som «Nedeneshus».
Den opprinnelige byggherren sies å ha vært «Ostindiafarer», en som seilte og handlet på Østen. Opplysningen er usikker, men tilknytningen til skipsfart er utvilsom. Huset ble kjøpt av en toller for å unngå spekulasjon og oppgradert rett før Tollvesenet overtok i 1858. Det hadde da fått nytt kjøkkentilbygg på enden. Uinnredete rom i andre etasje var også gjort ferdig, blant annet en liten sal mot sjøen.
En detalj fra Møvik tollstasjon, bukkehornshengsel, dør til kjøkken.
Det tidligere tollstasjonshuset på Hesnes utgjør en del av trehusmiljøet på Hesnesøya ved Grimstad.
LARKOLLEN VED OSLOFJORDEN Larkollen tollstasjon ble kjøpt inn samme år som Møvik. Den livlige havnen i ytre del av Oslofjorden vokste frem tidlig på 1700-tallet med loser, gjestgivere, skippere, håndverkere og tollere. I 1749 ble det opprettet en tollstasjon her under Moss tollsted. Kongen ønsket å ha en representant som kunne kreve inn toll fra trelasthandlerne i området. Stedet lå også godt til rette for krysstokter i fjorden. Dette ble en hovedoppgave etter at tollvesenet fikk et organisert kryssvesen i 1840-årene.
Hovedhuset antas å være oppført mellom 1749 og 1789, men kan ha elementer fra et enda eldre svalgangshus. Første kjente eier var en åremaker, altså en håndverker. Det ble kjøpt som privathus av tollbetjent i 1789 og kjøpt av staten på festet tomt i 1841. Huset har blitt tilbygd og endret i takt med driften, blant annet med nye vaktrom under forbudstiden da det var hektisk aktivitet.
Tross omgjøring til ferieleiligheter, er sporene etter ulike faser lesbare. Den
Hesnes ved Grimstad var en av de viktigste uthavnene på Agderkysten i middelalderen. Havnen er sogar den eneste som er avmerket på Olaus Magnus’ Carta Marina fra 1539 - sammen med Fjære kirke. Svalgangen på Hesnes tollstasjon er bygget inn og har to trapper. I kottet på avsatsen i bakgrunnen er to fløydører i empire brukt som skråtakplater.
Hovedhuset på tollanlegget på Larkollen antas å være oppført mellom 1749 og 1789, men kan ha elementer fra et enda eldre svalgangshus. Første kjente eier var en åremaker.
alderdommelige, tømrete svalgangen i andre etasje er et av disse. Rommet på innsiden var trolig en sal og døren inn har sen-barokk utforming med bladhengsler og forseggjort rilledekor. I første etasje er det en tilsvarende dør fra slutten av 1700-tallet. Denne er uten riller, men har fyllingsspeil med dekorativ avblading i hjørnene.
Stuen på innsiden må ha vært husets hovedrom og har luke i gulvet til den opprinnelige, lille matkjelleren midt under hovedfløyen. Den bevarte, tofløyete hoveddøren mot sjøen har også bladhengsler, men mindre, liggende fyllingsspeil. Denne kan være fra begynnelsen av 1800-tallet. Andre deler av huset og i sidebygningen har typiske dører og detaljer fra yngre tidsperioder. Her finnes også rester av en bakerovn. Huset kan ha hatt sval også i første etasje, og utformingen skal være typisk for byggeskikken på de større bondegårdene i Rygge på 1700-tallet. BREKKESTØ TOLLSTASJON Det største huset i tollvesenets portefølje er tidligere Brekkestø tollstasjon i Lillesand kommune. Også dette huset har mange lag med historie. Oppbygging og arkitektoniske detaljer indikerer at et midtgangshus fra 1700-tallet utgjør kjernen også her. Huset, som ligger i utkanten av Brekkestø, kan ha blitt spart ved storbrannen i 1808, men
Barokkdør i svalen i andre etasje på Larkollen tollstasjon. Rommet innenfor kan ha vært en sal. Svalen brukes i dag som kjøkken til en av ferieleilighetene.
tømmerkjernen kan også være tilflyttet som i flere andre Brekkestø-hus.
Huset som ble fullført med empiredetaljer i 1830-årene, regnes som et typisk eksempel på de såkalte «patrisierhusene». En rekke slike hus ble oppført på første del
Tollerens gamle sko? Et par gamle støvler med trelester, påsydde skinnsåler og velbrukt ullfór lå gjenglemt i den bitte lille matkjelleren under Larkollen tollstasjon.
av 1800-tallet av borgere innen handel- og sjøfartsnæringene som hadde klarte å slå seg opp økonomisk etter Napoleonskrigene. Mange hadde tett forbindelse til borgerskapet i nærliggende byer. Gjennom årene har Brekkestøhuset vært knyttet til
Brekkestø ble fullført med empiredetaljer i 1830-årene, og regnes som et typisk eksempel på de såkalte «patrisierhusene». Oppbygging og arkitektoniske detaljer indikerer at et midtgangshus fra 1700-tallet utgjør kjernen også her.
Innvendig er huset i Brekkestø fortsatt rikt utstyrt og bevart med en rekke eldre detaljer fra ulike epoker. Det største huset i tollvesenets portefølje, er tidligere Brekkestø tollstasjon utenfor Lillesand. Dette huset, her fotografert i 1959, har mange lag med historie.
Vakthytta i Brekkestø ble også brukt av losvesenet. Slik var det også i Ny-Hellesund.
seilskutetrafikk og fungert som bolig for flere redere og skipskapteiner. Uthus og fjøs lå i skråningen bak. En tid var det også handelsbod på kaien. Tollstasjonsdriften varte kun fra 1917 til i 1958, i de 30 første årene med samme toller. I tillegg bodde her to tolloppsynsmenn. Rorskarene fikk denne tittelen på slutten av 1800-tallet. Huset ble tilpasset etaten, men var antagelig oppdelt fra før.
I dag rommer huset tre ferieleiligheter. Huset ble administrativt fredet i 1934 og er svært godt bevart. En monumental 11-trinns natursteinstrapp med smijernsrekkverk fører opp til hovedinngangen på sjøsiden. Det sveitserstilpregede overbygget foran inngangen har blitt fjernet. Fløydørene i empire fra ca. 1835 med pillaster- eller søyleformede lister/gerikter på sidene, tempelgavl over og overlysvindu med buede sprosser er imidlertid godt bevart og blir beskyttet av en utvendig varedør om vinteren.
Innvendig er huset fortsatt rikt utstyrt og bevart med en rekke eldre detaljer fra ulike epoker. Dette omfatter dører fra 1700-tallet og, ikke minst, dører og detaljer fra den viktigste byggeperioden på begynnelsen av 1800-tallet. En eldre leilighet har også elementer fra 1890-årene. Hovedtrappen fra 1830-årene har fine snekkerdetaljer som også kan ses i et av Lillesands byhus. Bak trappen ligger kjøkkenet med grue og bakerovn. Kjelleren har steingulv, hulrom i muren for hensetting av lys, potetbinger, labankdør med gamle bladhengsler og mange eldre detaljer. Også her er det bevart en bakerovn som kan være den opprinnelige - sammen med en bryggerspanne. SVINØR TOLLSTASJON MED ENGELSK HAGE Svinør i Lindesnes kommune er en gammel uthavn, første gang nevnt i 1435. Sundet utviklet seg til det største losdistriktet på sørlandskysten med 20 faste loser, fire gjestgiverier, butikker, bakerier, skipshandel, skipsverft, skole og poståpneri da aktiviteten
Svinør tollstasjon sett fra baksiden, ukjent årstall. Huset fra slutten av 1700-tallet hadde trolig mindre vinduer med små ruter over hele fasaden, lik de vi ser til høyre. Huset har hatt tre piper, men en av disse er fjernet.
Svinør i Lindesnes er en gammel uthavn, første gang nevnt i 1435. Sundet utviklet seg til det største losdistriktet på sørlandskysten med 20 faste loser, fire gjestgiverier, butikker, bakerier, skipshandel, skipsverft, skole og poståpneri da aktiviteten var størst. Årstall for bildet usikkert. Her ser vi antagelig en tollfamilie med gjester samlet på brygga.
Loftspipe på Svinør med påskrift fra 1874. Mandalmaleren Sander Sandersen må ha vært engasjert for å gjøre arbeider her dette året.
Utedoen på Svinør med et barnesete og et voksensete er fortsatt i bruk
var størst. Tollstasjonshuset i Svinør, som ble kjøpt av etaten i 1919, fikk sin nåværende utforming i 1830-årene. Byggherren Gabriel Tobias Danielsen hadde slått seg opp som reder og handelsmann og flyttet inn med ni barn. Gina, en av de vakre døtrene, ble den som overtok. Hun tok inn losjerende, mange av dem utenlandske. En av dem, en beilende, engelsk hummerfisker, fikk anlagt en hage med høye steinmurer, klatreroser og engelske eple- og plommetrær sist i 1870-årene. Murene og restene av hagen står fortsatt lenger bak på øya.
Kapteinen som til slutt fikk gifte seg med Gina drev også skipshandel i en av stuene. I 1880-årene oppgraderte og bygde han på huset. Det fikk nå større vinduer mot sjøen og utvendig sveitserstilpreg med (riktignok) beskjedent takutspring, markert etasjeskille og oppdeling under vinduene. Listverket er senere fjernet. De to påkostede fløydørene i empire fra 1830-tallet – døren på enden fører inn til sjøboden! – med pillasterformede gerikter og overlysvindu med buede sprosser, ble imidlertid bevart. Eldre to-rams vinduer med små ruter er også bevart i loftsgavlene. Mens fremsiden av huset nå har slettpanel, er flere lag av husets historie lesbar på baksiden. Her er det rester av eldre, «suet» panel og en rekke, mindre vinduer med små ruter som riktignok er fornyet, men som «følger» husets oppbygging og antas å ha opprinnelig størrelse.
Den historiske utviklingen er i høy grad lesbar også i interiøret. Før tollvesenet overtok, var huset delt opp mellom flere leietakere. To tilhørte alt etaten, nemlig en tollassistent og toller Langfelt som ble hovedbeboer da staten overtok huset i 1919. Et tradisjonelt, stedstypisk midtgangshus med rom gruppert på hver side av gangen utgjør fortsatt en synlig kjerne. Denne kan være fra slutten av 1700-tallet. Alderdommelige paneler og to bevarte dører knyttes til denne perioden.
Arkitektoniske detaljer fra 1830-årene preger imidlertid huset innvendig. Trappeløpet med forseggjort listverk, dører med pillasterformede gerikter, himlinger med listverk, høye fotlister og eldre tregulv, noen av dem skjult av nyere belegg. En stor grue med bakerovn samt et bryggerhusildsted antas å være skjult bak nyere plater. Eldre jernovner og små, bygningshistoriske skatter finnes overalt. Under det åsbårne sperretaket på loftet har en navngitt Mandal-maler skrevet inn sine initialer i pipestokken i 1874. Her oppe er det også bevart rester av et svært enkelt pikeværelse. Det dårlig isolerte rommet med gamle tapetrester vitner om dagligliv og sosiale forskjeller. I uthuset fra 1890-tallet ligger det fortsatt høy på det lave loftet. Et rom i midten har fått to nyere utedoer, men den gamle utedoen med et voksensete og et lavt barnesete står som før i utbygget på enden.
Samlet sett er antallet elementer fra 1700- og 1800-tallet - ikke minst i interiøret - sjeldent bevart i så stort omfang som på Svinør. Det samme gjelder Hesnes, Møvik, Brekkestø og Larkollen. Dette gjør
Tollstasjonshuset i Årøysund på Nøtterøy er oppført som privathus for en skipper rundt 1830, men har flere likhetspunkter med Sandøysund fra 1841-43, tegnet av den velkjente arkitekten Chr. H. Grosch.
anleggene unike med høy antikvarisk verdi. Takket være omgjøringen til enkelt fritidsbruk er svært mye bevart. Typiske, skrå kjøkkenskap fra 1950- og 1960-tallet, gulvbelegg og enkelte, platede vegger har tilført mindre endringer som i stor grad er reversible.
PREG AV «OVERKLASSE» Forholdet mellom arkitekttegnede og mer lokale, stedspesifikke hus blir særlig interessant når vi sammenligner Grosch’ overtollbetjenthus på Sandøysund med tollstasjonene Årøysund på Nøtterøy og Husøy i Tønsberg. Tollstasjonsbygningene ble oppført i hhv. 1830 og mellom 1830 og 1845 av borgere med tilknytning til skipsfart. Årøysund ble kjøpt av Staten og overført til Tollvesenet alt i 1838, fire år etter at Grosch tegnet overtollbetjentboligen i Sandøysund og 3-4 år før det ble bygget på Tjøme lenger sør. Privathusene mangler det halv-valmete taket, men har flere likhetspunkter som midtstilt høy trapp mot sjøen, to vinduer på hver side og dobbel romplan. Årøysund tollstasjon har også buete lunettevinduer. Etatsbyggeriet hadde altså tydelige fellestrekk med byggemoten blant den lokale «overklassen». ÅRØYSUND I VESTFOLD Årøysund er spesielt godt bevart med flere eldre og opprinnelige elementer, også utvendig. Begge husene følger det tradisjonelle bygge mønsteret langs sundene på østsiden av Nøtterøy. Kan hende er de også oppført av samme formann eller byggelag. De uvanlig høye takene med gavlspisser som er tømret helt opp og forsterket med
På Årøysund henger restene av dette tollflagget.
kileformete drevspon, eller kiler som er satt loddrett inn i tømmeret, er felles. Bilder fra Landsverneplanen viser kiler i endeveggen på Husøy, men loftet er senere innredet med loftsrom (Husøy er en av få tollstasjoner i verneklasse 2 og har ikke interiørvern).
Årøysund tollstasjon har et lite bad (!), men er ellers uinnredet. Her ser man de særegne avstivingene også i en midtre skillevegg som gir støtte til de lange takåsene. Bruk av drevspon - også kalt rekspon – må karakteriseres som sjeldent og alderdommelige, spesielt her på Nøtterøy. I boken «Beresystem i eldre norske hus» blir de i første rekke knyttet til
Vakthytta i Årøysund har vid utsikt. Huset har sveitserstildører innvendig, men er fornyet utvendig.
Skipperhuset på Årøysund ble tatt i bruk til bolig for stedets tolloverbetjent i 1838. Det er tradisjonelt bygget med alderdommelige drevspon som forsterkninger i de høye tømmergavlene. Disse kan være svært sjeldne.
hus fra 1600- og begynnelsen av 1700-tallet (Godal m. fl. 2009). Støttekonstruksjonen er fortrinnsvis registrert i kystområdene på Møre og har – inntil nå – bare vært funnet så langt sør som i Vinje i Telemark!
VAKTHYTTER GA EKSTRA UTSYN Hovedbygninger og sidebygninger som har tilhørt den ytre tolloppsynstjenesten skiller seg i liten grad fra annen, tradisjonell bebyggelse. Husene har primært vært til boligformål, men med noe tilpasning til tollvesenets drift, men dette gir seg få utslag i utformingen av bygg og detaljer. Dette gjelder både de innkjøpte og de etatsbygde anleggene. Pakkhus og veieboder, spesifikke hus for tollvesenets drift, har vært sjeldne. Egne vakthytter ble imidlertid ble satt opp ved en rekke anlegg. De beskjedne, små husene, plassert på koller i nærheten for å gi ekstra godt utsyn over skipsleden, har likhetspunkter med forsvarets vardehytter og losvesenets utkikksbygg. Noen få er bevart slik som i Brekkestø og ved Årøysund, mens andre har gått tapt på grunn av forfall da de gikk ut av bruk. Vakthyttene lå gjerne litt unna tollstasjonen. Noen er derfor bevart på private eiendommer.
Gjennomgangen av tollanleggene tyder på at lokale bygningsfolk i betydelig grad har medvirket til byggemåten ved de etatsbygde anleggene. Tollstasjonen i Ny-Hellesund har arkitektoniske detaljer som minner mer om den forgagne empiren enn sveitserstilen som var kommet på moten. Og bakbygningene her og ved andre anlegg har enkel, tradisjonell utforming og gjenbrukte bygningselementer - som i det vanlige byggeriet. Gravningsund tollstasjon i sveitserstil ble oppført i 1893 i stående, «tungt» bindingsverk med innfelt plank - en overgang til det lettere bindingsverket. Mens Otteid ble bygd i laftekonstruksjon så sent som i 1927 – i sveitserstil! Tilsvarende skjedde også i annet «statsbyggeri»: I de hektiske tiårene før 1905 oppførte Forsvaret en rekke, store mannskapsbrakker etter typetegninger i ulike leire. Brakkene var tegnet i bindingsverk, men ble uten unntak bygd i tømmerlaft, en byggemåte som alle bygningsfolk i landdistriktene behersket! DEL AV VÅR NASJONALE HISTORIE Vakre hvitmalte skipperhus langs kysten er i stor grad bevart som fritidsboliger. Dessverre har mange gjennomgått store endringer. Utskiftninger av originalt panel, taktekke og ikke minst vinduer gjør at mange i dag fremstår som kopier av originalene. Oppgraderinger innvendig kan også være omfattende, spesielt med nye kjøkken og sanitæranlegg. 60 år etter nedleggelsene står imidlertid de tidligere tollstasjonene fortsatt og er – utrolig nok – etter forholdene meget godt bevart. En del vinduer, panelbord, takstein og piper er fornyet, men svært mange arkitektoniske bygningselementer og detaljer er bevart. Dette gjelder både utvendig og - ikke minst - innvendig. I nasjonal sammenheng har bygningsmassen betydelige antikvariske verdier.
I sjøhus og uthus kan man fremdeles finne spor av levd og utført tolltjeneste i form av årer og annet sjøutstyr. Tollstasjonshusene skal være klare for feriegjester. Her er skap, loft og kjellere ryddet for tollfamilienes og betjentenes papirer og gamle eiendeler. Men små spor og glimt fra hverdagslivet kan fortsatt dukke opp. Som tollerens beskjed til kjære svigermor i bakerovnen på Brekkestø. Og de gamle støvlene i matkjelleren under Larkollen tollstasjon. Er det tollerens, eller kan hende rorskarens gamle sko, slitt av trasking ned til sjøen i snø, søle og tang, som er gjenglemt her?
Husøy tollstasjon på Nøtterøy er også bygget som privathus og har flere likhetspunkter med Årøysund, blant annet tømmergavler forsterket med innfelte kiler eller drevspon.
