Vegpakke Harstad Strategimodell og strategivalg NR. 1
Ă…RGANG 5
side 4-7
APRIL 2011
Snow Fun
Side 14-17
ArkitektUtvikling av E10 konkurranse for nye Evenes - Sortland Harstad sentrum Side 8
Side 10
ReisemĂĽlsutvikling Side 18
LEDER
Mitt påskekinderegg Harstadregionens Næringsforening kunne på årsmøtet 23. februar 2011 feire 5 år – og skulle vi tro de fremmøtte har dette vært 5 gode år. Årsmøtet ga tydelige signaler tilbake til administrasjon og styre på at det har vært gjort en meget god jobb i de første 5 år – men skal vi slå oss til ro med det? Jeg synes vel ikke det, og tenkte i min siste leder i Fokus å presentere et lite kinderegg – det passer jo godt nå som påsken står for døren. Alle må med Foreningen har hatt en jevn og fin vekst siden starten 23. februar 2006, og i skrivende stund teller vi 213 medlemmer. Hvert år faller alltid noen få medlemmer fra grunnet forhold som er helt naturlig, men også noen fordi bedriften ikke lenger ønsker å være med. Når man ser på veksten i medlemsmassen så kan man naturligvis si at dette ikke er noe problem, men skal vi realisere målene er vi avhengig av et næringsliv som er solid organisert – og betydningen av en næringsforening er udiskutabel. Det betyr naturligvis ikke at det ikke er rom for forbedringer og utvikling – men det kan man stort sett bare påvirke gjennom å være medlem. Næringslivets rammebetingelser styres i stor grad av offentlige myndigheter, og jevnlig påvirkning og oppfølging er sentralt for å lykkes. Denne regionen har langt igjen før vi kan si oss tilfreds på dette området, men samtidig får vi til stadighet tilbakemelding på at dette arbeidet er bedre enn noen gang etter at Harstadregionens Næringsforening ble etablert. En fortsatt vekst i medlemsmassen er sentralt for å fortsette denne positive utviklingen. Så hvis du er en av de som aldri har vært medlem, eller har vært det tidligere, sørg for å bidra til utviklingen av Harstadregionen – meld deg inn i dag. Å løfte i flokk er lurt Vi jobber på mange områder, og noen av de krever at flere bidrar med ressurser i en aller annen form. Noen ganger er dette i form av menneskelige ressurser, men andre ganger er det i form av økonomiske – begge deler er viktig. Vi ser at når flere går sammen så klarer vi lett å lage til vinteraktiviteter som vekker oppmerksomhet langt utenfor oss selv, vi klarer
få på plass nye julegater, vi får til handelsaktiviteter, vi markerer oss på oljemessen – sånn kunne jeg liste opp lenge. Men så skal det ikke legges skjul på at det må legges ned et utrolig stort arbeid for å få på plass nødvendige midler til drifte julegater, til å få tilstrekkelig med annonsører for å kunne markedsføre handelsaktiviteter, til å realisere Snow Fun, for å finansiere messedeltakelse – sånn kunne jeg også liste opp lenge. Mange bidrar veldig bra på dette området, men også her må mange flere med – aktive bidrag på slike områder som dette kan utgjøre en forskjell for at Harstadregionen skal ha en fortsatt positiv utvikling. Hvis du ikke allerede er det – bli en del av flokken i dag. Gratulerer med de første 5 Bedriftene som i sin tid valgte å stifte Harstadregionens Næringsforening gjorde en fremtidsrettet og strategisk god beslutning, og dette har i ettertid blitt fulgt opp av mange flere. Jeg har vært så heldig å få lov å være med i foreningens oppstartsår som leder - utvilsomt en periode med mange store og viktige utfordringer. Fra å jobbe alene om mye i begynnelsen, så har disse etter hvert blitt løst sammen med svært dyktige kollegaer i administrasjonen, og hele veien har et engasjert styre vært en viktig støttespiller. Gratulerer med de første 5 til dere alle. Jeg har valgt å takke ja til å lede Statens Vegvesen i Midtre Hålogaland, og vet at det også der er viktig med et godt organisert næringsliv. Jeg ser frem til å samarbeide med en enda større og sterkere utgave av Harstadregionens Næringsforening i fremtiden i min nye rolle. Geir Jørgensen Daglig leder Harstadregionenens Næringsforening.
Harstadregionens Næringsforening Postboks 746, 9487 Harstad Telefon: 905 24 001 Besøksadresse: Havnegata 4, 3. etg. (samme lokaler som Kunnskapsparken)
www.hrnf.no
2
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Geir Jørgensen daglig leder E-post: geir.jorgensen@hrnf.no Mobil: 905 24 001 Ellen Eliseussen prosjektleder E-post: ellen.eliseussen@hrnf.no Mobil: 993 87 470
innhold 4 SAMFERDSEL
4 8
Vegpakke Harstad E10 Evenes - Sortland
AKTUELT Arkitektkonkurranse for nye Harstad sentrum Snow Fun for mange tusen mennesker og tilskuere “Motoren” som får energi fra glade mennesker
10 14 16
14
REISEMÅLSUTVIKLING Forstudie viser vei til samarbeid Innovasjon er positive
18 18
JULEBYEN HARSTAD Julebyen i nord
20
18
MENINGSFOKUS Åpning av LoVeSe
21
HRNF Styre og stell
26
20 Utgiver: Harstadregionens Næringsforening Ansvarlig redaktør: Geir Jørgensen Journalist: Jan-Erik Kristoffersen Redaksjon og grafisk prod: Fritt Format Opplag: 15.000 eksemplarer Distribusjon: Som innstikk i Harstad Tidende samt til alle handlende og kontorer i Sør-Troms + Evenes, Tjeldsund og Lødingen Forsidefoto: Jan-Erik Kristoffersen
Annonsepriser: 1/1-side ................. 12.000,1/2-side .................... 7.200,1/4-side .................... 4.500,Gode rabatter ved bestilling i flere utgivelser! Annonsemateriell sendes: frittformat@ht.no
Annonsekontakt: Ellen Eliseussen, 993 87 470 ellen.eliseussen@hrnf.no
3
SAMFERDSEL
Vegpakke Harstad er en s og et strategivalg for Har - Det handler om å sette de fremtidige trafikale utfordringer inn i en større sammenheng, og velge retning for hvordan vi vil at Harstad skal se ut i fremtiden, sier Hans-Arne Haugland i Statens Vegvesen. TEKST/FOTO: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN
Det er et stort prosjektarbeid som er gjort for å vurdere alternative måter å løse Harstads transport behov på i fremtiden. Konseptvalgutredningen som nå foreligger viser tre ulike løsninger for Harstad, hvorav en av disse anbefales av prosjektgruppen for lokale og nasjonale myndigheter. Konseptvalgutredning For å bedre forstå resultatet som nå foreligger, og arbeidet som ligger bak, har vi spurt prosjektleder Haugland om å gi en kort beskrivelse av oppgaven: - En konseptvalgutredning(KVU) er en utredning pålagt av Finansdepartementet for store offentlige prosjekter over 500 millioner kroner. Utredningen analyserer transport- og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsippielle måter eller konsepter å løse behovene på. - Utgangspunktet for arbeidet er et samfunnsmål som for Harstad er definert i to deler: 1. Harstad sentrum skal i 2040 ha et transportsystem som gir et godt bomiljø, og gjør det trivelig å gå, sykle og oppholde seg i sentrum. 2. Innfartsåren fra sør skal i 2040 ha et transportsystem som binder sammen bebyggelse og virksomheter på langs
4
og tvers på en god måte for alle trafikantgrupper. I tillegg er det formulert effektmål som utdyper samfunnsmålene. Disse sier noe om hvilke resultater som skal være oppnådd i 2040 etter å ha iverksatt tiltakene som beskrives i valgt konsept. Målene beskriver kraftig reduksjon av bilreiser generelt, reduksjon av biltrafikken gjennom sentrum med mer enn 40%, reduksjon av trafikken i St Olavsgt / Åsveien med 20%, et sammenhengende hovedsykkelvegnett og bedre fremkommelighet langs rv. 83. Løsninger og forventninger På spørsmål om det er mange nye tiltak beskrevet i KVUen, sier Haugland at man har tatt utgangspunkt i tidligere reguleringsplaner, transportplan for Harstad, kommunale trafikksikkerhetsplaner, kommuneplan for 2009 og vegpakke Harstad utredningen fra 2009. - Fokus har vært på å koordinere mange gode planer og målsettinger inn i en helhetlig sammenheng, slik at man får større trygghet for at alle samfunninteresser blir ivaretatt. Harstad har et stort potensiale til å hente ut gevinst for felleskapet ved å legge til rette for bedre flyt i trafikken, redusere bilbruken, øke kollektivtilbudet, legge
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Det blir tofelts veg på rv 83 inn til byen, og krysset i Kaneb
til rette for syklister og generelt bedre trafikksikkerheten. Det virker som en stor utfordring å redusere blibruken i en by som Harstad, med det kuperte terrenget, lange vintre og stor spredning av befolkningen. -Vil man klare å få folk til å ta mer buss og sykle til jobben spør vi prosjektlederen? - I dag er det slik at vi mangler tilrettelegging for gående og syklende, det er dårlig fremkommelighet for busstrafik-
strategimodell arstad
Skisse over ru ndkjøring i Kane bogen.
Kanebogen får rundkjøring.
ken og vegsystemet generelt har ikke kapasitet nok. Det totale bildet gir derfor en selvforsterkende negativ effekt for sykling og kollektivtransport. Konsept 2 som er foreslått vil fjerne mange av de negative driverne og legge til rette for at både kollektivtrafikk og annen trafikk vil flyte lettere, det blir mer bekvemt å sykle på nye sykkelveier og kollektivtrafikken blir tilrettelagt for å nå flere mennesker hyppigere. Dernest er det et faktum at mer enn 9.000 mennesker bor innen-
for en radius på 2 km fra sentrum, så vi bor ikke så spredt som mange tror. Det betyr at vi bør kunne forvente en økning i bruken av kollektivtransport og sykkel. - Harstad har en kollektivandel i transporten på 4% noe som er lavt i nasjonal målestokk. Troms Fylkeskommune har satt et mål på 7%, og det tror vi er fullt mulig å strekke seg etter ved realisering av Vegpakke Harstad. Betyr dette at vi i Harstad kjører mer bil enn ellers i landet?
- Ja, i Harstad utgjør 75% av trafikken bilfører og passasjer. Et av våre effektmål er å redusere denne delen av trafikken til 60%. Det betyr at vi må få biler som ikke trenger å være i byen ut av trafikken. Våre undersøkelser viser blandt annet at de fleste bilturer har en varighet på 10-15 minutter, og at hensikten med turene i prioritert rekkefølge er: 1. Handel, 2. fritid og 3. Arbeid. Så kan man diskutere hva som vil være viktigst å redusere, men ut fra mange hensyn vil nok for-
Mer om samferdsel >>>
5
SAMFERDSEL
Skisse ove r viser også Rundkjøringen ved Margr.J.ve tunnelinnsl i aget
<<< Presset ankomst til Gangsås og Mercurveien får ny avkjøringsrampe her.
eksempel reduksjon av korte bilturer til jobben gi mange samfunnsgevinster. Det har vært mye fokus i media på 4 felts veg inn til byen og tunnel fra Seljestad til Sama, men hva innebærer konsept 2 i Vegpakke Harstad, som nå anbefales for lokale og nasjonale myndigheter? - Konseptet innebærer å løse Harstads trafikkmessige utfordringer ved å fokusere på tre hovedområder: • For det første søker en å dekke en større del av transportbehovet med kollektivtransport og sykkel/gang ved nye gangveier, sykkelveger, sykkelfelt, fortau og tiltak for kollektivtransporten. • Kapasitet og fremkommelighet langs innfartsåren ivaretas med kryssutbedringer og etablering av ramper til og fra Gangsås. Det betyr at Rv 83 beholdes som tofelts veg og får flere rundkjøringer i stedet for ordinære kryss. • I tillegg bedres miljø og fremkommelig-
het i sentrum og aksen nord-sør med tunnel. - Dette er den dyreste løsningen, men også den som ivaretar måloppnåelse på flest områder. Prosessen videre Nå fikk Vegpakke Harstad med konsept 2 tilslutning i Formannskapet 29.mars, og skal behandles i kommunestyret 14. april. Et positivt vedtak i kommunestyret er egentlig en bekreftelse av tidligere kommunale vedtak i transportplan, trafikksikkerhetsplan og kommuneplan, og dette vil da være kommunens strategi fremover. I finansieringssaken i mai skal politikerne ta stilling til om strategien skal realiseres raskt (i løpet av 6-8 år) med bompenger, eller om man kan akseptere at kun noe av dette i beste fall blir finansiert og realisert ved ordinære bevilgninger i løpet av en usikker tidsperiode. Finansieringsanalysen legges frem
ca 20 april, og deretter behandles Vegpakke Harstad i formannskap og kommunestyre i mai. I juni forventes den behandlet i Troms Fylkesting. Hvis positive vedtak fattes på kommunalt og fylkeskommunalt nivå i vår, vil saken bli Stortingsbehandlet i løpet av vinter/ vår 2012. Om den videre prosessen får fremdrift som beskrevet mener Haugland det vil være mulig å komme forsiktig i gang allerede i 2012, med full oppstart i 2013. Med en utbyggingsperiode på 5-6 år vil vi kunne ha den totale løsningen klar allerede i 2018. - Dette prosjektet handler egentlig om å komme i forkant av utviklingen, så det blir spennende å se om politikerne har mot og handlekraft til å ta de beslutninger som må til for å gjennomføre Vegpakke Harstad, avslutter prosjektleder Haugland.
Næringsforeningens syn på Vegpakke Harstad Mona Kristine Rosvold sier følgende om Vegpakke Harstad: - Foreningen har i tre årsmøter hatt samferdsel på dagsorden, og har dette som prioritert område i strategiplanen vår. Det er viktig å utbedre veistandarden lokalt i Harstad og i regionen. Vi må redusere gjennomgangstrafikken for å kunne utvikle sentrum. Videre ser vi at det må gjøres noe med pressede veikryss på Rv 83 mellom Sørvik og Sama. I dag ledes
6
trafikk opp mot boligområder, skoler og barnehager. Dette går helt klart ut over trafikksikkerheten for de myke traffikantene. Kryssende trafikk inn på Rv 83 skaper uheldige trafikkbilder, og et godt eksempel på dette er at tungtransport til og fra Gangsås må passere både barnehage og boligfelt. Det passerer 30-40 vogntog om dagen i dette området. - Det er mange eksempler på at god byutvikling har startet med veg og
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
infrastruktur. Vi vet at trafikken kommer til å øke i årene som kommer, og store deler av vårt vegnett er hardt presset allerede. Harstad var også den første byen som fikk status som Safe Community, og Vegpakke Harstad er en måte å vise at vi er tittelen verdig. - Foreningen støtter Vegpakke Harstad fordi den er nødvendig for å utvikle Harstad til beste for både innbyggere og næringsliv!
Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. I Norge har vi en strategi for å bidra til mer fornybar energi, og fjernvarme har en sentral del i denne planen. Statkraft Varme AS har fått konsesjon for å bygge et biobasert fjernvarme anlegg på Hjellholmen i Harstad.
VI GJØR DEG SPREKERE
Statkraft Varme’s ”Fjernvarme Dag” i Harstad Den 3. februar arrangerte Statkraft Varme en fjernvarme dag i samarbeid med Kunnskapsparken Nord i Harstad. I tillegg til foredrag om fjernvarme generelt og lokalt, ble relaterte fagområder belyst. - Det var også et mål å bidra til nettverksbygging for å øke den lokale verdiskapningen.
Vi hjelper deg med de gode idéene, lager de gode magasinene som bare MÅ leses og de kreative og salgsutløsende nettannonsene
De femti fremmøtte representerte næringslivet, ulike yrker innen sektoren og kommunalforvaltningen. Fagpersonell fra Statkraft Varme snakket om det biobaserte fjernvarmeanlegget på Hjellholmen som nå er under utbygging i Harstad og fjernvarmens betydning for distriktet. Og Monica Havskjold i Xrgia AS holdt et interessant foredrag med tittelen ”Fjernvarme – nest best etter solen.” - Selv om hovedtemaet for dagen var fjernvarme, ønsket vi som arrangør å samle flere fagfelt innen området for å gi seminaret et bredt faglig innhold. Derfor ble det lagt godt til rette for nettverksbygging mellom deltakerne og med fokus på kompetanse heving innen feltet. - Denne type seminar er viktig for Harstad, for å opprettholde og videreutvikle dialogen mellom teknologi og fag miljøene, samt næringslivet i byen. Det er spesielt viktig for Statkraft som nå bygger ut Harstads første fjernvarme anlegg i byen. I slike prosesser er det svært viktig å gi en riktig og balansert informasjon til byens befolkning og næringsliv, sier Agnethe Nordgård.
eller rett og slett en tøff papirannonse
For mer informasjon om fjernvarme: www.statkraftvarme.no kontakt oss på e-post: harstad@statkraft.com
Storgata 11 – 9481 Harstad – Telefon: 77 01 80 00
Harstad Tidende annonseproduksjon
Foto: Smilehullet
Bak fra venstre : Åmund Utne/Statkraft Varme, Audun Brenne/ Statkraft Varme, Bjørnar Olsen/ Statkraft, Runolf Linden/ Statkraft Varme. Foran fra venstre: Agnethe Nordgård/Statkraft Varme og Monica Havskjold/ Xrgia AS.
7
SAMFERDSEL TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN
E10 EVENES - SORTLAND Et spennende UTVIKLINGSPROSJEKT for regionen! Konseptutvalgutredning(KVU) er satt i gang på denne vegstrekningen som har mange utfordringer, men også spennende muligheter. Strekningen som omfattes av utredningen er E10 fra Snubba/Evenes til Lofastkrysset i Gullesfjorden, og videre til Sortland via Rv.85. E10 går fra riksgrensen mot Sverige til Å i Lofoten, og inngår sammen med Rv. 85 i transportkorridor 8, mellom Bodø og Kirkenes. (Disse to vegene knytter Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms til E6 - via Bjerkvik, og fergesambandene Bognes - Lødingen og Skutvik - Svolvær). Det er en region med 117.000 innbyggere som knyttes sammen med disse vegene, og Harstad og Sortland er de største byer og handelssentre. Interessen er stor for arbeidet som er igangsatt fordi de løsninger som blir vedtatt vil få stor innvirkning på utviklingen i regionen. Spesielt stor er interessen i de 7 kommunene som den aktuelle veistrekningen går gjennom. Utredningen skal gi beslutningsgrunnlag for valg av løsninger for framtidig E10 /Rv.85 basert på samfunnets behov og samfunnsmessige effekter. To momenter som det knytter seg stort engasjement rundt, er tunnell fra Fiskefjord og over til Lofastkrysset, og en eventuell ny kryssing av Tjeldsundet fra fastlandet til Hinnøya. I tillegg til generell utbedring av vegstandard er trasevalg og større omlegginger viktig å utrede grundig. Vi presenterer her noen fakta om prosessen videre: KVU-prosessen er delt inn i 4 faser i tillegg til en innledende fase: • Fase 0: Innledende arbeider • Fase A: Behov • Fase B: Mål og krav • Fase C: Utvikle konsepter • Fase D: Konseptanalyse I mars ble et Ideverksted gjennomført i Harstad med deltakere fra interessenter i regionen. Arbeidet med KVU-prosessen pågår nå for fullt, og det blir spennende å følge prosessen videre. Resultatet som skal presenteres for besluttende myndigheter er av stor interesse for både næringsliv og innbyggere i regionen.
8
FREMDRIFTSPLAN: Fase
Måned
År
Produkt
0
November
2010
Prosjektplan sendes Vegdirektoratet
0
Desember
2010
Situasjonsbeskrivelse
A
Januar
2011
Gjennomføring av arbeidsverksted Definering av behov
B
Februar
2011
Mål og krav defineres
C
Februar
2011
Konseptbeskrivelser ferdig
C
Mars
2011
Utsjekking av mål, krav og konsepter i samferdselsdepartementet
D
Mars
2011
Rapport trafikkberegninger Mål- og kravoppnåelse Samfunnsøkonomisk analyse
D
April
2011
Andre virkninger Drøfting og anbefaling
D
Mai
2011
Rapportutkast drøftes med Vegdirektoratet
D
Juni
2011
Sluttføring KVU
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
ARBEIDSPLASSER KOMMER IKKE AV SEG SELV Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men vi tar politikerne på alvor og skaper arbeidsplasser der ressursene er, og der mer av virksomheten skal komme – i nord. Tildeling av nye letearealer og flere oppgaver i nord er en forutsetning for vekst og utvikling. Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetens landsdel. Det norske satser i Nord.
w
w
w
.
d
e
t
n
o
r
.
n
o
Til tjeneste! PRIVATE/BEDRIFTER:
PS! Vi utfører slamsuging, spyling av tette avløp, spyling av plasser, tømming av sluker mm. Be om pris. DØGNVAKT 970 85 700 Tel 77 05 77 77 Stangnesterminalen 1A, Harstad firmapost@harmas.no
FRITT FORMAT
Maskinarbeider Vann/avløp Veiarbeider Grunnarbeider for bygg Fjellarbeider Spylevogn Grusproduksjon
www. harmas.no
9
AKTUELT TEKST/FOTO: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN
Snart utlyses arkitektkonkurransen for
nye Harstad sentrum
En internasjonal konkurranse skal bidra til å finne nye løsninger til Harstads sentrumsplan. Gårdeiere en viktig meningsbærer Rundt 40 gårdeiere møtte opp for å få med seg Odd Midtskog sitt foredrag om muligheter og utfordringer for et attraktivt sentrum 8. Februar i år.
En kjær del av Harstads «ansikt» mot havet
Byplanlegger Therese Frivåg Lund legger sammen med sine kollegaer de siste brikkene på plass i konkurranseprogrammet. Dette skal danne grunnlag for en åpen internasjonal arkitektkonkurranse. Kommunen går grundig til verks for å gjøre konkurranseprogrammet godt og attraktivt for at arkitekter skal melde sin interesse. Forventningene er store, man ser for seg deltakere fra hele Skandinavia. - Vi håper på mange deltakere og spennende bidrag til konkurransen, som vil være med på å legge grunnen for sentrumsplanarbeidet i Harstad, sier byplanleggeren. - Det har vært viktig for oss i planleggingen å se hva andre byer og kommuner har gjort, og for eksempel fikk Rauma kommune inn 120 forslag til sin arktitektkonkurranse, der to vinnere fikk delt førsteplass. Disse fikk 250.000 kroner hver, og i tillegg kjøpte kommunen deler av andre forslag. En annen kommune fikk inn bare 5 forslag, så det er klart at vi strekker oss langt i forberedelsene for at dette skal bli interessant for potensielle deltakere. Vinnerforslagene skal brukes i sentrumsplanarbeidet, som kan settes i gang etter at konkurransen er gjennomført. Utlysning i juni Planutvalg og kommunestyre skal behandle konkurranseprogrammet i løpet av april i år, og man tar sikte på å utlyse konkurransen
10
innen 20. juni. På denne måten kan interesserte deltakere dra på befaring i Harstad i sommermånedene. Kommunen vil prøve å få til en felles befaring før sommerferien, og da vil det også være meget ønskelig med deltakelse fra næringsliv og gårdeiere. En planlagt byvandring vil gi deltakerne innblikk i utviklingsmulighetene som ligger i de ulike bydelene. - Konkurranseforslagene skal leveres inn i oktober, og vi regner med å ha en vinner klar i desember. Det blir en bredt sammensatt jury, og publikum vil også få anledning til å se og kommentere forslagene i en utstilling, sier Therese Frivåg Lund. - Under forutsetning av at det fattes beslutninger om finansiering, kan en oppstart av sentrumsplanarbeidet skje i begynnelsen av 2012. Fremdrift vil være avhengig av finansieringen, men det er uansett viktig å få gjennomført planen for å vite hva man vil med utvikling av byen. Deretter kan man slippe til private interesser som får rammer å forholde seg til. Ut over våren behandles Vegpakke Harstad i de ulike organer og vi spør hvordan denne vil påvirke sentrumsplanen? - Vegpakke Harstad med konseptet som er foreslått vil ha positiv effekt for sentrum. Den vil skape mer trivsel, bedre forholdene for myke trafikanter og skape mindre gjennomgangstrafikk. Sentrumsplanarbeidet må nødvendigvis ta hensyn til elementene i Vegpakke Harstad slik at trådene samles, og man får den beste helheten ut av planene. Det blir spennende å se resultatet fra arkitektkonkurransen, og følge med i den videre prosessen med sentrumsplanen.
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Midtskog åpnet sitt foredrag med å understreke at alle byer i Norge strever med sitt sentrum, slik sett er Harstad absolutt ikke alene med sine utfordringer. Midtskog fortsatte med å peke på det som han anså som sentrums største problem, nemlig konkurransen om de riktige leietakerne, og ikke konkurransen om kundene slik de fleste av oss tror. Har man de riktige leietakerne da kommer også kundene hevdet Midtskog. Midtskog sa videre at sentrum måtte slutte å skylde på alle andre, men ta tak i problematikken og gjøre noe som er bedre enn eks. kjøpesentrene. Næringslivet og kommunen må sammen bygge konsepter som passer, og som vil være i et sentrum. Et viktig verktøy som må være på plass er en helhetlig strategi, en sentrumsplan som må ligge i bunn og som også tar inn den kommersielle delen i forhold til utviklingen av et attraktivt sentrum. Gårdeiere, kommune og politikere må komme på samme lag avsluttet Midtskog. HRNF ønsker dialog med gårdeierne HRNF ønsket i etterkant av møtet å komme i dialog med gårdeierne i sentrum for samme å se etter gode løsninger som kunne bidra til at denne gruppen næringsdrivende kunne bli en tilretteleggende, synlig og meningsbærende aktør i forhold til utviklingen av Harstad sentrum. - Etter å ha kontaktet alle deltakerne er responsen så langt dessverre ikke slik at vi i næringsforeningen kan sette av tid og ressurser til å ta dette arbeidet videre, sier prosjektleder Ellen Eliseussen. Skulle det vise seg at vi ikke har nådd godt nok ut med vårt budskap er vi selvsagt fremdeles interessert i å bidra. Da er det imidlertid viktig at gårdeierne komme på banen slik at vi kan se på hvordan dette kan organiseres – og Midtskog var tydelig på at dette er viktig.
Ipack black light LOOK C-stem, integrert i ramme, justerbar i lengde og høyde. LOOK HSC 7 og Head fit 3 gaffel og styrelager. LOOK ZED 2 kranksett, justerbar fra 170 til 175 mm. LOOK E-Post sadel-stamme, fullstendig isolert fra rammen, med 3 fasthetsgrader i demping for personlig innstilling og komfort. LOOK Keo Blade pedaler Rammevekt 900gr
Aktiv vår Softshell - ideell for sykling i vær… Vaude vindvest Air
Vaude regnjakke Drop
Ultralett vindvest med elastiske pustende paneler på rygg. 98gr.
Fjærlett og komprimerbar. Ceplex Active membran gir pålitelig beskyttelse mot vær og vind. 235gr.
KEO2 max contador
Look Keo Blade
KEO2 max
ÅPENT: 08-16, torsdag 08-19, lørdag 10-14
Telefon 77 06 63 67. Tore Hundsgate 5. (Dekkmanns tidligere lokaler) post@sykkelogmotor.no VÅRE LEVERANDØRER:
11
AKTUELT
FRITT FORMAT
- Med fokus på trivsel og trygghet. HAVNEGT. 6 / HARSTAD / TLF 77 00 11 70
RENHOLD / MATTELEIE / KANTINE / VAKTMESTER STER
En av Norges største kurs aktører • • • • • • •
Maskinførerkurs Truck Kran Verneombudskurs Fagbrev Data Språk
Kontakt AOF Nord TLF: 91 30 71 90 Hjemmeside: www.nord.aof.no
SEAWORKS - Et markedsutviklende selskap innen sjøbårne tjenester
www.seaworks.no
Bilen trenger jevnlig pleie uansett årstid For å beskytte lakken om vinteren p.g.a. salting og strøing, anbefaler vi en skikkelig polering.
12
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Vår kunnskap, din fortjeneste! Ta kontakt for pleie av bilen.
nnn%_`gg_liiX%Xj% ]fkf1 jd`c\_lcc\k%Zfd
En solid partner for det LOKALE NÆRINGSLIV www.harstad-sparebank.no
Vi speider etter gründere med ambisjoner! Kunnskapsparken Nords inkubatortilbud utvikler gründerbedrifter. Vi hjelper deg med: - Veiledning innen forretningsstrategi og forretningsutvikling, herunder vurdering og bearbeiding av forretningsplan - Bistand i kontakt med offentlig virkemiddelapparat og hjelp til å utarbeide søknader om tilskudd. - Rådgivning i forhold til intellektuelle rettigheter, herunder patent og patentstrategi. - Nettverk i forhold til styresamensetning og styrearbeid - Nettverk mot såkornkapital og investorer
Bygging av Nord-Norges fineste private rorbuanlegg er i gang www.kanstad-trelast.no Hent prospekt og se bildegalleri på
Ta kontakt med Knut Henrik på 902 01 915 for tomtevisning, info eller opsjon.
Er du gründer med store ambisjoner? Ta kontakt med Kristian Bøckman på tlf. 411 23 908 / kristian@kupa.no
Fritt Format
Bryggeplass Vestvendt Kveldssol Utleiemuligheter Bedriftshytte
www.kupa.no
vizuelli.no
Lødingen, Sjøveien 37, Tlf. 76 93 35 00
Harstad, Havnegata 21, Tlf. 76 93 35 15
Sortland, Vesterålsgata 70, Tlf. 76 93 35 20
13
AKTUELT TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN. FOTO: ØYVIND ARVOLA OG JAN-ERIK KRISTOFFERSEN
SNOW FUN for mange tusen deltakere og tilskuere Det var kun blide fjes å se og høyt aktivitetsnivå da arrangementet Snow Fun ble gjennomført midt i Harstad sentrum 15. og 16.mars.
Bildene viser et for årstiden sjeldent aktivitetsnivå, og antall mennesker i sentrumsgatene. Her er det utemoro i, med og på snø!
14
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Mer enn 100 store lass med snø sørget for arena med mange aktiviteter på gater og torg. Tilbringing og preparering sørget mannskapene på Drift og utbygging i Harstad Kommune for. Ren snø ble hentet i Blåbærhaugen og kjørt til sentrum i løpet av hektiske timer. Begge formiddager kom ivrige unger fra barnehager og skoler i Harstad til et mangfold av aktiviteter. Blandt annet kunne de delta på sledekjøring, akebakke, skilek og scooterkjøring i sentrumsgatene. Første ettermiddag gjennomførte Medkila Skilag og Harstad Sparebank barneskikarusell for fornøyde unger og foreldre. Kvelden ble avrundet av ungdommer med heftige stunt på snowboard og twintip ski på stort Big-jump. Mat og drikke ble servert fra Aktiv Events enorme lavvo midt på torget. Snøballkampen med 12 påmeldte lag ble en suksess med 100 deltakere og engasjerte tilskuere.
FAKTA
Harstadregionens Næringsforening med flere samarbeidspartnere hadde med suksess engasjert Aktiv Events ved Per«Pekka» Johnsen, til å lede gjennomføringen. Nå kan man glede seg over et meget vel gjennomført arrangement, og arbeidet med en videreføring er i gang. Evaluering er gjort, og ønsket er å utvikle Snow Fun til å bli en årviss aktivitet med potensiale til å bli enda større. Harstadregionens Næringsforening og Aktiv Events takker støttespillerne: Grand Nordic Hotel - Thon Hotel Harstad Clarion Collection Hotel Arcticus - Harstad Sparebank - Hålogaland Kraft - Harstad Tidende - AMFI Bertheus - AMFI Kanebogen - Coop Obs - Salto Bysenteret Harstadbotn Bakeri - Torbjørns Catering Medkila skilag - Harstad kommune.
Foto: Geir Jørg
ensen
ensen
Foto: Geir Jørg
15
AKTUELT
Snow Fun «motore energi fra glade me
Daglig leder Per «Pekka» Johnsen forteller gjerne om hvilke erfaringer de har gjort.
Hva mener næringslivet i sentrum om arrangementet: 50/50 - Emil Røthe Johannessen: - Et sinnsykt bra arrangement og god stemning i byen! Dette vil vi ha på nytt, gjerne som et fast event, og gjerne flere typer aktiviteter over en hel uke. - Vi engasjerte oss i bygging av Big-jumpen og brukte nok 12-14 timer av fritiden vår for å få til hopping på snowboard og twintip ski. Deltakerne som representerer et relativt anonymt miljø, syntes det var tøft å få være en del av et så stort arrangement. - For vår virksomhet og frikjøringsmiljøet i byen er det godt for rekrutteringen å se at man ikke nødvendigvis
16
trenger et alpinanlegg for å ha det gøy, men at mye kan gjøres i eget nærområde med enkle midler. Forøvrig synes jeg at vi må få mer fokus på skiaktiviteter, ikke alle vet at vi bor midt i et av Nordens beste områder for frikjøring. - Et tips til neste Snow Fun kunne være å legge til rette for at publikum kan få prøve seg på snowboard med enkle tips og råd fra drevne ungdommer. Parabolflua AS - Hans Erik Myreng: - Jeg opplevde arrangementet som meget positivt, og synes det er fantastisk at man har klart å skape engasjement til en slik gjennomføring.
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Det hadde vært fint om man kunne bygge videre på dette arrangementet for å skape mer oppmerksomhet og gjerne spre aktiviteter for flere målgrupper utover vinteren. Dette var to dager, og vinteren er lang. Det er viktig å skape aktiviteter med kontinuitet. Vi kan ikke utelukke at slike aktiviteter kan skape en positiv effekt og gi lyst til å drive med uteaktiviteter om vinteren. - Vi ser ikke bort i fra at vi kan engasjere oss i slike aktiviteter på vinteren hvis vi kan planlegge i god tid i forveien.
ren» som får mennesker! Aktiv Events ble leid inn som aktivitetsarrangør under Snow Fun. Daglig leder Per «Pekka» Johnsen forteller gjerne om hvilke erfaringer de har gjort: - For det første har det vært steikanes artig å jobbe med prosjektet, og det har vært mange flotte tilbakemeldinger både under og etter arrangementet. Morsomt å registrere så mye positiv omtale fra utflytta Harstadværinger, som synes det er bra at det settes i gang aktiviteter som dette i sentrum. - Forøvrig har alle involverte i prosjektet lært en masse om hvordan gjennomføre et slikt arrangement i sentrum. Vi har allerede evaluert gjennomføringen og har flere forbedringer klare til neste gang. Vi har tross alt planlagt og gjennomført dette arrangementet på utrolig kort tid, og jeg må gi honør til Harstad Kommunes folk som fikk spørsmål om å bidra bare 3 uker før arrangementet skulle gjennomføres. De har gjort en fantastisk innsats! Det synes å være mange positive ringvirkninger av arrangementet allerede, og vi spør «Pekka» om han vil trekke frem noe spesielt: - Det ble faktisk stiftet en ny snow-
boardklubb under arrangementet, og allerede helgen etter ble første klubbkonkurranse gjennomført i Sollia. En annen morsom sak er at Borkenes Mekaniske Verksted på oppdrag fra oss utviklet den første norskproduserte snøballpressen til snøballkasting konkurransen. For Aktiv Events har henvendelser strømmet på fra arrangører av ulike arrangementer som ønsker å ha oss med på laget. Vi har under SnowFun vist frem en brøkdel av aktivitetstilbudet vi kan tilby, og har et stort reportouar for alle årstider. Hvilke ambisjoner har Harstads profesjonelle event leverandør på vegne av et fremtidig Snow Fun i Harstad? - Vi må lage et event som går over en hel uke, med flere aktiviteter for flere målgrupper, og gjøre dette til en del av Harstads merkevarebygging. Snow Fun ble omtalt på P4 en hel dag, og vi fikk innslag på NRK. Får vi mobilisert enda større engasjement fra flere aktører kan dette bli kjempestort for Harstad!
Hva tenker Harstadregionens Næringsforening om arrangementer som dette? Avtroppende daglig leder Geir Jørgensen svarer på denne måten: - Vi har hatt en målsetting i foreningen om å være aktiv medarrangør av noen arrangementer i året. Det har manglet en god vinteraktivitet, så da Snow Fun konseptet kom opp som en mulighet, bestemte vi oss for å engasjere oss i dette. Det har vært viktig for oss å rette arrangementet inn mot målgruppen barn og unge, med kompakte aktiviteter midt i bykjernen og et høyt kvalitetsnivå. Dette har på mange måter vært en test på om vi klarer å motivere folk og hente inn økonomiske ressurser til å gjennomføre denne typen arrangement. Vi viste at ved å samle ulike kategorier aktører i et godt planlagt prosjekt, kan vi skape flotte arrangement. Vi ønsker å utvide juleaktivitene i Harstad, og dette gir oss gode erfaringer for å utvikle disse. - Samtidig ser vi at det ofte er tungt å få på plass nødvendige bidragsytere økonomisk, men kanskje kan denne suksessen være til inspirasjon i så måte.
17
REISEMÅLSUTVIKLING RAFTINGBÅT: På full fart inn i Tore Hunds rike.
TRONDENES HISTORISKE SENTER: Spennende historie i rolige omgivelser.
Forstudiet viser vei til samarbeid Det er lovende for utviklingen av kultur, opplevelse og reiselivet i regionen at positive resultater vises allerede i forstudiet «KOR på kartet».
Forstudien som ledes av Lillian M. Sund i Sund Raad AS og Ellen Eliseussen fra Harstadregionens Næringsforening nærmer seg avslutning og oppsummering. 28 bedrifter i regionen er kartlagt og har gitt grunnlag for en situasjonsanalyse som viser deres status med hensyn til produkter, målgrupper og mulighetsbilde. Kartleggingen viser på flere spesifikke områder hvor skoen trykker og hvor mulighetene kan forløses. Typisk for bedriftene er at de har liten økonomisk handlefrihet, har sterkt fokus på produkter og leveranser, men er lite synlig i markedet. Gjennomføring Prosjektlederne har fått meget gode tilbakemeldinger på gjennomføringen fra deltakerne, der intervjuer på 2-3 timer på deltakernes arena har gitt grunnlag for refleksjon og satt i gang prosesser. Det har også blitt gjennomført samlinger der deltakerne har knyttet kontakter seg imellom. Flere har ikke utnyttet sitt nettverk godt nok, eller setter ikke av tid nok til nettverksbygging, så dette har blitt fremholdt som noe av det mest positive ved for-studiet. Det er behov for arenaer for nettverksbygging. Erfaring fra andre regioner viser at samarbeid er viktig for å utvikle konsepter der flere bedrifter bidrar i verdikjeden. TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN. FOTO: B&B TOURING OG THS.
- Det har også vært nyttig å involvere Innovasjon Norge i en dialog-samling. Deltakerne har erfart at rådgiverne sitter på verdifull kompetanse, og at det kan være meget nyttig å bruke dem som sparringspartner for å komme videre med egne utviklingsoppgaver. Vi ser også at flere av bedriftene har lært hverandre bedre å kjenne, og har knyttet sterkere bånd for felles konseptutvikling og pakking av produkter, sier prosjektlederne. Samarbeidsprodukter Et eksempel på slikt samarbeid er B&B Touring og Sør Troms Museum. Dette høres kanskje spesielt ut, men Oddvar Bremseth mener noe annet: - Sør Troms Museum leverer flotte opplevelser på Trondenes Historiske Senter for sine kunder, og blandt annet er vikingetiden og historien om Tore Hund populær. Vi ønsker å lage et konsept der man etter å ha hørt historien om Tore Hund på Trondenes kan følge med våre båter direkte fra Trondenes til Tore Hunds rike på Bjarkøy. Dette er et konsept vi har stor tro på og som vi jobber for å få på plass med det første. - Vi har siden 2007 hatt lokale bedrifter og konferansedeltakere med på tur i vår region. For å videreutvikle oss og klare å trekke til oss kunder fra andre kanter av landet, må flere samarbeide om å lage spennende opplevelses- og
aktivitetskonsepter. Enkeltvis når vi ikke frem, men legger vi sammen ressurser og produkter har vi store muligheter. For oss er det et håp at «KOR på kartet» kan videreføres og bli en drivkraft i dette arbeidet. - Fra Trondenes Historiske Senter supplerer Ingrid Skjønhaug at Harstads kultur og reiseliv trenger et bedriftsnettverk, og gjennom forstudiet «KOR på kartet» har vi funnet en slik arena. Møtene har vist seg å være svært nyttige. Vi har fått faglig innhold av høy kvalitet og et vennlig spark i rompa hva angår å bli kjent med andre aktører for å videreutvikle eget produkt, eller skape nye produkter sammen med andre. Det har vært humørfylte samlinger, og lunsjpausene har vært svært kreative. I Sollia Alpinsenter har Aktiv Events installert seg med stor lavvo og utstyr for vinteraktiviteter. Forstudiet har bidratt til at samarbeidsprat har blitt til konkrete produktpakker og konsepter som nå er under utprøving, sier Daglig leder Per «Pekka» Johnsen. - Man er nødt til å jobbe sammen og trekke veksler på hverandre. Dette har også «KOR på kartet» vist, og vi ser tydelig at det går an å skape mer aktivitet for alle. Prosjektet har for vår del også bidratt til at vi har etablert samarbeid utenfor regionen vår.
Innovasjon Norge og Harstad kommune er positive Børge Hemmingsen fra Innovasjon Norge deltok på dialog samlingen til «KOR på kartet» og kjenner prosjektet og deltakerne godt: - Vi har et meget positivt inntrykk av prosjektet som har klart å involvere store deler av reiselivsnæringen i regionen. Konkret samarbeid mellom aktørene er nøkkelen for videre arbeid. Innovasjon Norge er positiv til å stille med ressurser for å hjelpe prosjektet med en videreføring, og kan bidra både med kompetanse og økonomi. - Reiselivsproduktene må bli synlige og salgbare, og vi kan se på modeller for
18
å hjelpe bedriftene med produktutvikling. Man må bruke viljen til samarbeid i regionen til å fokusere på kundene og pakke produkter som har mulighet til å nå frem i markedet. Innovasjon Norge er spent på fortsettelsen. På spørsmål til Harstad Kommune om hvordan de kan bidra til videreføring av "KOR på kartet", svarer Helge Schjølberg: - Jeg anbefaler prosjektet samlet, eller samarbeidsprosjekt med utspring fra prosjektet, til å søke om støtte fra næringsfondet. Fristen for søknader
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
går ut 20. april, og i år har vi drøye 1,2 milloner kroner som skal fordeles. Vi får nok mange søknader i år også, så vi kan selvfølgelig ikke love noe, men samarbeidsprosjekter av typen som nevnes her er definitivt innenfor rammene til næringsfondet. I fjor fikk vi ca 90 søknader og kunne tildele midler til 30 søknader. I år er ble det allerede før utlysningen mottatt i underkant av 30 søknader. - Jeg gleder meg forøvrig til å se sluttrapporten på dette spennende forstudiet.
AKTUELT
er.
AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP
• • • • •
Regnskap – lønn Økonomi- og skatterådgivning Forretningsførsel Selvangivelser – årsoppgjør Fakturering – remittering
NORGES AUTORISERTE REGNSKAPSFØRERES FORENING MEDLEM
Fritt Format/Harstad Tidende
Vi tilbyr tjenester innen:
Magnus gate 1 Postboks 305, 9483 Harstad Tlf.: 77 00 10 70 Mob.: 917 42 071 E-post: post@okonomiconsult.no Telefaks: 77 00 10 79
De ledige øyeblikk er gode om vi bruker dem rett de er som regndråper om våren når de får feste til jorden gir de grobunn for liv og vekst
Partner: Linda Nilsen
Statsautorisert revisor Mobil: 95 73 15 90
vizuelli.no
www.okonomiconsult.no
Partner: Oddvar Teigland Registrert revisor Mobil: 95 75 52 18
www.dikt.no
Postboks 825, 9488 Harstad Margrethe Jørgensens vei 1a, 9406 Harstad Telefon: 77 00 64 00 • Telefax: 77 00 64 01 E-post: felles@aktiv-revisjon.no Avdeling Brønnøysund: Gårdsveien 5, 8900 Brønnøysund
19
JULEBYEN HARSTAD
Ønsker Harstad å ta posisjonen som
julebyen i nord? En forstudie i regi av Harstadregionens Næringsforening(HRNF) skal finne ut om byen har viljen og forutsetningene for å få til dette. TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN
For store deler av handels- og servicenæringen, utgjør handelen i november og desember en betydelig del av årsomsetningen. Nå ønsker HRNFs medlemmer at Harstad skal ta posisjonen som «Julebyen i nord», ved å skape en helt spesiell og stemningsfull atmosfære i byen i ukene før jul. Ideblokka inneholder stikkord som attraktivt og eksotisk julemarked, fantastisk juledekor og belysning, tradisjonsrike og nyskapende kulturopplevelser, god mat og drikke, og serviceinnstilte mennesker. Ellen Eliseussen skal lede arbeidet med forstudien og hun forteller at det finnes flere eksempler på byer som har klart å utvikle attraktive julekonsepter som tiltrekke seg besøkende kunder fra fjern og nær. - Drøbak har eksempelvis klart å gjøre seg bemerket som by gjennom hele
20
året med et sterkt fokus på jul og julemarked. Andre byer som har skapt attraksjonsverdi på grunn av flotte julemarkeder, er er foreksempel Haugesund, Gamla Stan i Stockholm, Røros og Bremen i Tyskland. Vi ønsker i forstudiet å se på hvordan byer som disse har klart å utvikle folkefestene i desember, og gjort de til en merkevare for byene sine. Hvordan er slike markeder organisert og finansiert, hvilke investeringer må til, og hvordan er inntektspotensialet? - Vi har også en målsetting om å finne svar på om interessen er stor nok, og om byen har forutsetninger for å sette i gang et hovedprosjekt. Vi vil i forstudiet skissere en modell for organisering og finansiering av et større, utendørs julemarked. I tillegg til julemarked nevnes byens kultur- og opplevelsestilbud som sentral for å ta den ønskede posisjonen som «Julebyen i Nord». Det må tilbys pakkeløsninger som inneholder handel, kulturopplevelse og overnatting. Det ble før jul i 2010 investert et betydelig beløp i julebelysning til Harstad gater og torg. En videreutvikling av nyinvesteringen vil være en viktig ingrediens for «Julebyen i Nord», og forstudiet vil se på mulige retninger å gå for å dekorere byen. Det blir spennende å se resultatet fra forstudiet, og om Harstad i fremtiden blir «Julebyen i Nord».
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Folkeliv, nye juledekorasjoner, tenning av julegrana og opptog fra Esso til Torvet, anført av hest, vogn og nisser. Det var med andre ord mye lys og glede å spore i sentrum fredag 26.november. De nye julelysene satte et ekstra preg på markeringen. Foto: Stian Klaussen, Vizuelli.
FAKTA
Harstad har lenge vært handelsby nr.1 i regionen, og gode handels- og kulturopplevelser har i mange år blitt pakket og markedsført til byens omland. «Harstadpakken» er et kjent produkt som består av hotellopphold og kulturopplevelse, men man kan ikke slappe av og lene seg tilbake av den grunn. Harstad pustes i nakken av Svolvær og Narvik. Narvik har utviklet seg mye som handelsby, og Svolvær har fått betydelig vind i seilene etter Lofast åpnet. Svolvær er med sitt nye kulturhus og tilliggende hotell blitt en konkurrent til Harstad.
Forstudiet finansieres av Troms Fylkeskommune, Harstadregionens Næringsforening og samarbeidspartnere. Fremdrift: Oppstart mai 2011 - avsluttes mai 2012 Prosjektleder: Ellen Eliseussen Samarbeidspartnerne er: • Salto Bysenteret • Amfi Bertheus • Harstad Kulturhus • Destination Harstad • Nordic
Jørgen Bratting Prosjektleder. Kunskapsparken Nord AS
Åpning av LoVeSe De siste meningsmålingene i NordNorge om åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) for petroleumsvirksomhet viser at mens det er nærmere 70 % som ønsker en konsekvensutredning så er det bare ca 30 % som ønsker en åpning. Det er altså 30-40 % som er i tvil om hva de mener i denne saken og at de ønsker mer informasjon før de bestemmer seg. En viktig forutsetning for at det skal bli en konsekvensutredning fra 2013 er at disse bestemmer seg for at de ønsker petroleumsvirksomheten velkommen. Da må de få svar på spørsmålene som gjør dem usikre. Prosessen videre må derfor tilpasses det reelle behovet for gode svar. De tre spørsmål som i hovedsak genererer usikkerheten er: • Hvordan skal trafikkreglene på havet være? Det er ikke tvil om at mye av motstanden har vært basert på en oppfattelse av at dersom petroleumsnæringen slippes til i havområdene utenfor LoVeSe så vil dette gå utover fiskeriene. For eksempel frykter den enkelte fisker for mulighetene for lavere inntekter og økte kostnader. Alle aspekter rundt dette spørsmålet
må analyseres og svarene må ende ut i et tydelig forslag til hva slags regime petroleumsnæringen må underlegges ved bruk av havområdene. • Hvilke effekter vil petroleumsnæringen ha på eksisterende næringer og lokalsamfunn under vanlig virksomhet? Turristnæringen frykter at det visuelle bildet av Lofoten skal forringes. Fattige kommuner ser utfordringer i å legge til rette infrastruktur for ny næringsvirksomhet. Samtidig har petroleumsvirksomheten mulighet til å øke sysselsettingen i landsdelen. Dette spørsmålet må belyses mer detaljert enn det er gjort frem til nå og mulige tiltak må synliggjøres for å skape forutsigbarhet.
• Hvilke effekter vil en eventuell større ulykke fra skipstrafikk eller petroleumsnæring ha på området? Fokuset frem til i dag har stort sett handlet om sannsynligheten for at en ulykke skal skje og hva slags effekt denne eventuelt vil ha på miljøet. Det har i liten grad vært fokusert på hvilke virkemidler som kan iverksettes etter en ulykke for å holde andre næringer skadesløse og kapable til å fortsette sin næringsvirksomhet. Også her må mulige tiltak synliggjøres. Selv om OED ved å gjøre et prosessuelt og faglig godt arbeid kan ha gode muligheter til å få flertallet av nordnorges befolkning til å ønske petroleumsvirksomheten velkommen i LoVeSe, bør de ikke bære dette ansvaret alene. Regjeringen sier at ”Temaene vil bli fastsatt i samspill med regionale og lokale myndigheter, sektormyndigheter og fagmiljøer”. Regionalt og lokalt politisk nivå i Nord ble dermed invitert med i den videre prosessen. Det gir mulighet til å ta initiativ til å definere de spørsmålene de ønsker besvart i den kommende utredningen sammen med de berørte næringene. De har ballen nå.
21
REGIONALT
TEKST/FOTO: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN
Ressursgruppe Kvæfjord blir høringsor Politikerne viser at de setter pris på organiseringen av næringslivet i Kvæfjord For knapt et år siden organiserte næringslivet i Kvæfjord seg i Harstadregionens Næringsforening og ressursgruppe Kvæfjord. Gjennom prosjektet «Næringsutvikling i Kvæfjord» har ressursgruppen hatt en aktiv oppstartperiode, og i November i fjor ble et forventningsnotat overlevert til kommunen. Hensikten med notatet er å synliggjøre områder hvor næringslivet har forventninger til hvordan kommunen løser sine oppgaver til beste for både næringsliv og lokalsamfunn. Med notatet ønsker man å knytte tettere bånd mellom næringsdrivende og kommunens administrasjon, samt politiske utvalg. Formannskapet bekrefter Allerede 24. januar i år bekreftet Formannskapet at de setter pris på initiativet fra næringslivet gjennom å vedta at Ressursgruppe Kvæfjord kan være høringsorgan i kommunale næringsutviklingssaker. I tillegg viser Formannskapet i vedtaks form at de vil vurdere de 10 punktene i forventningsnotatet opp mot årets
22
rullering av handlingsprogramdelen til strategisk næringsplan. Leder i ressursgruppe Kvæfjord, Arne Aronsen, mener at kommunepolitikere som er positiv til samarbeid med næringslivet i kommunen, gjør at vi kan få slike vedtak som dette. - Forøvrig har vi en kommune som etter min mening forsøker å tilrettelegge for næringslivet i kommunen, og jeg tror at samarbeidet vil bli enda tettere i tiden framover. Etter at næringslivet har organisert seg gjennom ressursgruppe Kvæfjord er det enklere å nå kommunen, og det er enklere for kommunen å nå næringslivet. Vi har gjennom foreningen etablert et fora hvor vi med dialog og samarbeid kan bidra til å trygge et bærekraftig og mangfoldig næringsliv i Kvæfjord kommune. - Ressursgruppe Kvæfjord jobber for tiden med en strategiplan hvor vi ønsker å skriftliggjøre prioriterte oppgaver slik at vi kan få til dette.
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Gir ros til Kvæfjord Politikerne i Kvæfjord fortjener ros for å ha tatt den unge næringsforeningen i kommunen på alvor på denne måten, kommenterer Geir Jørgensen. - I Harstad har foreningen utarbeidet forventningsnotat til kommunen i 2007 og dette ble senere revidert i 2010. Disse forventningsnotatene bruker vi som grunnlag i alt vårt arbeid mot kom munen, og i tillegg har vi jevnlige møter med administrasjon og politikere. Mye er bra på dette området, men vi føler samtidig at Harstad Kommune har et potensial for utvikling. Den nylig gjennomførte Næringsundersøkelsen for Harstad viser at det er betydelig
organ for Kvæfjord Kommune
rå i n,
t 2007 . vi kommøter Mye ler r et
sen g
Hva med
Harstad?
mer å hente på et tettere samarbeid med næringslivet, så mitt råd til Harstad vil være – Look to Kvæfjord. Harstad Kommune svarer Fokus har tatt Jørgensens utfordring med til Helge Schjølberg, næringsrådgiver i Harstad Kommune, for en uttalelse: - Harstad Kommune føler at man har et fruktbart samarbeid med Harstadregionens Næringsforening, med hyppige møter på flere nivå i administrasjonen og med politikerne. Næringsrådgiver har regelmessige møter med daglig leder i næringsforeningen, samt at ordfører, rådmann og næringsrådgiver to
ganger i året har møter med styret i foreningen. I tillegg dikuterer og orienterer næringsrådgiveren og næringsforeningens leder hverandre utenom de faste møtene. - Det vil nok alltid være et potensiale til forbedring, men vi vil gjerne understreke at kommunen har tatt foreningens forventningsnotat på alvor. Når det gjelder den spesifike saken med Ressursgruppe Kvæfjord som høringsorgan for næringssaker, må vi nesten si at det ville være vanskelig å se for seg at næringsforeningen skulle ha en tilsvarende rolle i alle næringsutviklingssaker i Harstad. Til det er det for mange saker, faktiske flere hundre i
året. Vi mener imidlertid at næringslivet i Harstad ved både næringsforening og andre har gode muligheter for å uttale seg i viktige næringsutviklingssaker. Alle store saker sendes ut på høring for å sikre bredt grunnlag for beslutninger. - Ellers har vi mange dialogmøter med ressursgrupper i næringsforeningen, og har kontinuerlig møter med enkeltbedrifter. Harstad Kommune har også engasjert seg i flere av foreningens prosjekter, og ser gjerne at vi blir invitert til å delta i nye prosjekter. Vi er nemlig avhengig av å trekke i lag.
23
AKTUELT
Vi gratulerer Harstadregionens næringsforening med 5 års jubileumet
- midt i Harstad
www.harstad-kommune.no
24
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
5
- Profilartikler
års
jubileum
- Klær - Alt av skilt, klistremerker
- Husnummerskilt - Wall-stickers
Skilt & Dekor
Profilartikler
Montering/Ombygging
Grafiske tjenester
Design
Prosjekt
Skoleveien 14, 9407 Harstad. Tel.: 77 07 01 20 Faks: 77 07 01 21
– transport i bulk og tank
Consis Harstad AS utfører økonomitjenester for hele regionen. Vi er i forkant av den teknologiske utviklingen, og satser stort på kompetanse og høy grad av service. Alt for å hjelpe deg som kunde å nå dine mål.
ØNSKER DU Å EFFEKTIVISERE HVERDAGEN DIN? REGNSKAP Regnskapet inneholder mye viktig informasjon om bedriften. Bruken av denne informasjonen er nøkkelen til bedre økonomisk styring og kontroll! Vi sørger for skikkelig sekundering - fra start til mål. LØNN Consis er spesialister på lønn og ivaretar lønnsfunksjonen for mange av våre kunder. Vårt lønnssystem dekker behovet for en effektiv lønnsutbetaling innen alle bransjer. Systemet oppfyller myndighetenes krav til både lønnsregistrering, utbetaling og rapportering.
Kontakt oss i dag for en uforpliktende prat om hva vi kan bidra med for din bedrift! Consis Harstad AS, Margrete Jørgensensv 1A, Harstad. Tlf 77 01 61 00, harstad@consis.no. www.consis.no/harstad
25
INFORMASJON
Styre
og stell
Styret Harstadregionens Næringsforening: STYREMEDLEMMER: Mona Kristine Rosvold, Leder Adm. Dir. Harstad Tidende
Ola M. Løkholm, Nestleder Direktør Harstad Kulturhus
Svein Haukebøe Econ Consult
RESSURSGRUPPER:
Petro Jørgen Bratting, Kunnskapsparken, leder Hans Peder Olsen, Noweco Jarl Annar Samuelsen, Vann & Varme Svein Johnny Grønhaug, Kunnskapsparken
Handel & service
Samferdsel & Logistikk
Ole-Johnny B. Pettersen, Autor Nord AS, leder Laila Linaker, Consis Jan-Henrik Iversen, Harstad Tidende Line Ravn Munkvold, Lykkee & Lukas Lars Host-Roness, Amfi Kanebogen Sissel Sandberg, Ringo Harstad Line Svendsen, Anemone Ellen Eliseussen, HRNF
Trond Hammervoll, HiH Steinar Johansen, Veolia Elling Haukebø, Haukebø transport Alf Ervik, Transportsentralen Tom I. Berg, Berg Spedisjon AS Anne Britt Bekken, Tine Nord Lennart Jensen, Harstad Havn
Tore Karlsen Banksjef Harstad Sparebank
Stig Jarl Jensen Hypermarkedssjef, Coop Obs
Line Ravn Munkvold Daglig leder/eier Lykke & Lukas
Bengt Olsen Controller Statoil ASA
VARAMEDLEMMER: Arild Albrigtsen
Eier og Daglig leder Harstad Elektro AS
Mariette Verhage Daglig leder Destination Harstad
Kultur, opplevelse, reiseliv
Bygg & Anlegg
Knut-Eirik Dybdal, F2 by Nordic Hotels, leder Birger Carlsen, Festspillene i Nord-Norge Marianne Bremnes, Kultur i Troms Ola M. Løkholm, Harstad Kulturhus Mariette Verhage, Destination Harstad/styremedlem Ellen Eliseussen, HRNF Leif-Arne Nygård, HRNF Lillian M. Sund, Sund Raad
Roger Moe, Harstad Maskin & Anlegg AS, leder Rune Fossem, Nilsen & Haukland Bent Myhre, YIT Arne Eidissen, Harstad Elektro Viggo Svanstrøm, ST-Klimateknikk AS Jann Olav Bordevich, Hålogaland Plankontor AS Arild Albrigtsen, Harstad Elektro/styremedlem
Ivar Råstad Daglig leder Trastad Produkter
M E D L E M S TA L L
0 2 1 3 per 01.04.11 26
ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN
Næringsforeningen vokser stadig – dette nettverket kan du bli en del av ved å tegne medlemskap!
Nye medlemmer i 2011.
MEDLEMMER pr 1. april 2011: Adecco Norge AS Advikatfirmaet Lov & Rett AS Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS Advokatfirmaet Finn AS Aion Harstad as Aktiv Media AS Aktiv Revisjon AS ALTiBygg Amfi Bertheus Amfi Drift AS – avd. Kanebogen Anemone Blomster Harstad AS AOF Nord Arne Johnsens Bilverksted AS Art Gymsal AS Auto Nord AS Autronica Fire and Security AS Avinor Badekarran AS Berggård Amundsen & co AS Bil i Nord AS Bilutleie Nord Bohus Harstad Bunadsstua Harstad as Byggesystemer - Harstad AS Chili Harstad AS Christel Boquist Interiør Design Clarion Collection Hotel, Arcticus ComPartner AS Consis Harstad Coop Nord BA Copy Safe AS DeSoto Technologies AS Destination Harstad Det norske oljelselskap ASA Det Norske Veritas AS DNB Nor ASA Dragland Oversetting Drecker optikk, Harstad Dreyer Kompetanse AS Econ Consult AS Eidissen Merkantil AS Eiendomsmegler1 El.Installatøren Harstad AS Elde Gård Elgen Factory Ellens Pelsstudio Event Lofoten Facta Service AS Farveglede Interiør AS Festspillene i Nord-Norge Folkeuniversitetet Harstad Foto og Blomster AS Fretex Nord-Norge, avd. Harstad
Galant As Gamnes Gård Gjensidige Forsikring Grand Nordic Hotel Gratalngslaks AS Hålogaland IKT Hålogaland Industrier AS Hålogaland Kapital AS Hålogaland Kraft AS HålogalandBilskade As Haneseth Harstad AS Harder AS Harstad Boligbyggelag Harstad Elektro AS Harstad Gjenvinning AS Harstad Havn KF Harstad Helsebutikk AS Harstad Innrammingsforretning Harstad Kulturhus Harstad Leker AS/ Ringo Harstad Harstad Maskin AS Harstad Skipsindustri AS Harstad Sparebank Harstad Stålmontasje Harstad Taxisentral AS Harstad Tidende Haukebøe Transport Havnecafeen Heli-Team AS Hinnstein AS Hipp Hurra! as Hoelstuen AS Høgskolen i Harstad Holst Engros HRG Nordic/ Bennett Ferie HRS Elektroretur HRS IKS HRS Metallco HRS Miljø AS HRS Produksjon AS HTG-Trykk AS Idesmia AS Ikas Kredittsystemer Nord AS Industributikken AS Inko AS Installasjonsservice ISS Facility Services AS IT Partner Harstad AS Kalles Bilpleie AS Kanebog Transport AS Kjell Arnesen AS Kjelseth Consulting Klart Svar Harstad
BLI MEDLEM! GÅ INN PÅ:
www.hrnf.no
OG REGISTRER DITT MEDLEMSKAP I DAG.
Kultur i Troms / Troms Fylkeskommune Kunnskapsparken Nord Kvæfjord Opplevelse og Avlastning AS Kvedfjord Fabrikker as Kvitebjørn Foto Lødingen Innovasjon AS Lykke og Lukas Mærsk Coaching Manpower AS Marcussen Metallstøperi as Marios Musikk AS Markussen Transport AS MAT av Vahl Mølla Bakeriutsalg Momek Engineering AS Mon Ami AS MotorHuset Borkenes NAV Harstad NB Engros Harstad AS Nilsen & Haukland AS Nilssen Bygginnredning as NISCAYAH AS Norbase AS Norconsult AS Nord-Norsk Skipskonsult AS Nordea Bank Norge ASA Nordic Corporation AS Nordic Last og Buss AS Nordlysparken AS Nordmegling AS Norengros NB Engros AS Norlines Harstad Norsk Medisinaldepot AS Nortura BA avd. Harstad Norwegian Petro Services AS Norwegian Welding Control AS ØkonomiConsult AS Opheim Elektro AS Opplæringskontor for Elfag – Troms Parabolflua Sport AS Parfymelle Per Strand AS Harstad Personalhuset avd. Sortland petre as Petter's Sjømat AS Pibo Optikk Picasso AS Polarkonsult AS Postbanken Kundesenter Harstad Proffice Harstad Rek-mont as Renova AS Rentex Harstad AS
Resight AS Røkenes Gård og Gjestestue Sæteråsen Sag og Høvleri AS Salto Bysenteret AS Seashore Technology AS Seaworks Slip AS Siwe Elektro AS Skarpsno Gård ANS Skavhaugs Reiseeffekter Skohuset Harstad AS Smilehullet AS Sør-Troms HMS Tjeneste Sør-Troms Museum SP-Masin AS SparebankEn Nord-Norge ST-Klimateknikk AS Stangnes Videregående Skole Staples Statkraft Varme AS Statoil ASA Statoil Butikk Harstad Stene Revisjon SUND RAAD AS Sykkel og Motor AS Sypia/Selja Takstolfabrikken AS Teknor as Telenor Norge Tequila Sports Beyond AS Thon Hotels Harstad V/Vidda AS Tilbords Storgatens Glassmagasin AS Tine Nord TøCo AS Tømrerservice AS Tornerose AS Tors Møbler as Total E&P Norge AS Totonor AS Toyota Harstad AS Transportsentralen AL TrygVesta Umoe iTet AS UNGT ENTREPRENØRSKAP I TROMS UNIK Kompetanse as Uson Marine Norway AS Vann & Varme AS Via Travel VIC Harstad A/S Vitari Nord avd. Harstad Vizuelli AS Weatherford Norge AS X-Partner Hålogaland AS, Harstad Yggdrasil Management AS YIT
Ring Ellen Eliseussen på 993 87 470, Leif Arne Nygård på 412 71 872, send e-post til post@hrnf.no eller besøk våre hjemmesider: www.hrnf.no
27
Bli medlem og la din bedrift også dra nytte av fellesskapet! Sjekk våre hjemmesider
www.hrnf.no
Fokus på kompetanse Suksessprosjekt fra Harstad videreføres til Kvæfjord kommune. I Harstad har mer enn 160 deltakere deltatt på kursene som er utviklet for å friske opp eller heve basiskompetansen til voksne på områdene data, lesing og skriving. Mange har vært i arbeidslivet i årevis uten grunnleggende opplæring i tekstbehandling, regneark og internettprogrammer. Undersøkelser viser at så mye som 27% av den voksne befolkningen ikke behersker dagens teknologi. De det gjelder føler seg ofte ubekvem med dette og ønsker å lære seg mer om verktøyene som nå er en del av de flestes hverdag. Prosjektleder i Harstadregionens Næringsforening, Leif Arne Nygård skal introdusere dette prosjektet i Kvæfjord og forteller kort hva dette går ut på:
Leif Arne Nygård inviterer til basiskompetansekurs i Kvæfjord.
- Vi har nå fått prosjektmidler fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, VOX og kan snart sette i gang prosjektet på samme måte som vi har gjennomført det i Harstad. Vi tilbyr kurspakker som vil være gratis for bedrifter og enkeltdeltakere å være med på, og som er skreddersydd for de som ikke har noen basiskompetanse på data, eller har lese og skrivevansker. Vi kommer til å ha fokus på de elementære verktøyene som tekstbehandling, regneark, nettlesere og e-post programmer. I Kvæfjord er primærnæringene sterkt representert og vi er sikre på at det også her
er et behov for nettopp denne typen kurs. I dag foregår foreksempel registrering og rapportering til/fra Nortura og Tine via nettet, og det forventes i dag at man også kan kommunisere via e-post. Når kan potensielle deltakere forvente en oppstart av kursene? - Vi er snart klare for å presentere kurspakker ut fra de rammene tilskuddet fra VOX gir oss. Vi vil i samarbeid med Folkeuniversitetet i Harstad invitere til en kartlegging av behov og gjøre en motivasjonsrunde med det første. Vi håper å være klare med oppstart av kurs i høst. Fokus har også tatt kontakt med Jan Sørlie i VOX for å høre hvorfor de støtter dette prosjektet, og han sier: - Harstadregionens Næringsforening har nådd et fantastisk antall deltakere på kursene som er gjennomført, og da først og fremst fra mindre virksomheter som vi normalt ikke får engasjert til slike kurs. Foreningen er derfor en verdifull samarbeidspartner, som bidrar til at vi når langt flere, mindre virksomheter enn vi tidligere har gjort. Interesserte kan få mer informasjon eller melde seg på til Leif Arne Nygård på tlf: 412 71 872 eller e-post: leif.arne.nygard@hrnf.no