Fokus - næringslivet i harstadregionen. 2008-2

EXT-20080618-01

16-06-08

09:48

Side 2

Noe for oss?

Side 22-23

NR. 2

ÅRGANG 2

JUNI 2008

Unik Harstad Tekniske Fagskole er unik i sitt slag.

Og brønnborerne har debutert.

Side 4-6

Fra dødsone til vekstsentrum

Regionens nye bedrifter

Verstingene er folk i farta

Side 8

Side 14

Side 18-19

EXT-20080618-02

16-06-08

09:55

Side 1

LEDER

En ressurs og en fremtid Vi har tidligere omtalt situasjonen rundt lærlinger i SørTroms, og kort oppsummert er utfordringen at kun 14 prosent av lærlingene har registrert jobbadresse i vår del av fylket. Tilsvarende har 56 prosent adresse Tromsø og 24 prosent Innlandet – dette er en fordeling som vi ikke kan være bekjent av i fremtiden hvis vi har et ønske om økt bosetning, utvikling av næringslivet, og sist men ikke minst attraktive utdanningstilbud for ungdommen. Utfordringen som her beskrives er samtidig en mulighet i form av at vi har et stort potensial i å øke vår attraktivitet for den yngre generasjon, og den muligheten har Harstadregionens Næringsforening til hensikt å ta tak i.

Bedre fagutdanning i Sør-Troms Foreningen har over tid jobbet med å få finansiert et 2-årig prosjekt for å rette på dette , og det er med glede vi nå kan si at prosjektet har fått sin nødvendige tilslutning og finansiering fra Troms Fylkeskommune. For oss er dette en viktig milepæl i vår korte historie, og vi er stolt over at dette prosjektet er ansett som meget viktig også av Fylkeskommunen. Viktigheten er synliggjort i form av et betydelig økonomisk bidrag, og i skrivende stund jobbes det med å få på plass den siste private finansieringen.

en viktig faktor for å øke Harstadregionens attraktivitet i forhold til den aldersgruppen som vi har størst utfordringer med å tiltrekke oss – de mellom 20 og 40 år.

Du kan utgjøre forskjellen Alt som er nevnt over er ikke noe annet enn verktøy og muligheter – resultatene kommer først når vi tar verktøyene og mulighetene i bruk. Et ønske for fremtiden må være at alle i næringslivet ser viktigheten av disse mulighetene, og gjør sitt til at resultatene blir som ønsket. Dette betyr også at næringslivet aktivt må søke informasjon og kunnskap om de ulike tiltak – i tillegg til å ta verktøyene mer i bruk enn hva tilfellet er i dag. Med en fortsatt positiv utvikling her kan vi i fellesskap bidra til at denne regionen om noen år fremstår som svært attraktiv for unge mennesker.

Mitt ønske er at vi gjennom et felles løft sørger for at harstadregionen om noen år fremstår som den mest attraktive regionen i landet for aldersgruppen 20-40 år.

Du kan være med å bidra.

Prosjektet Bedre fagutdanning i Sør-Troms vil gå over 2 år, og har som målsetning å øke bruken av lærlinger i hele regionen – og her må vi alle i næringslivet være vårt ansvar bevisst.

Mange andre gode tiltak Harstadregionens Næringsforening ser at det på mange andre områder jobbes godt i forhold til ung arbeidskraft, og bare for å nevne noen satsninger: elevbedriftssatsningen med svært gode resultater, Newtonrommet, Inkubator Hålogaland, Kulturinkubatoren, rekrutteringsprosjeket Look North, traineeprogrammet Look North Trainee, og ikke minst er det i disse dager etablert et eget nettverk for aldersgruppen 20-40. Alle disse (og de som evt. ikke er nevnt) vil sammen med fokus på lærlinger kunne utgjøre

Harstadregionens Næringsforening

Geir Jørgensen

Postboks 746, 9487 Harstad

daglig leder

Telefon: 77 04 15 10

E-post: geir.jorgensen@harstad-chamber.no

Faks: 77 04 15 11

Mobil: 905 24 001

Besøksadresse: Havnegata 4, 3. etg. (samme lokaler som Kunnskapsparken)

2

Geir Jørgensen daglig leder Harstadregionens Næringsforening

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

www.harstad-chamber.no

EXT-20080618-02

16-06-08

10:59

Side 2

innhold

5

LEDER En ressurs og en fremtid

2

MULIGHETENES REGION Godt i gang med brønnteknikk Fornøyd med debuten Fagskole med unik kompetanse

4 5 6

AKTUELT Ønsker positiv byutvikling Fra heisekranfri sone til vekst Notert i Brønnøysund Verstingene er folk i farta Lykkes når andre lykkes

8 10 14 18 20

10 18

MENINGSFOKUS Harstad – attraktiv mellom 20 og 40?

22

HRNF Medlemsinformasjon

26

20

SISTE Suksess for Newton

Utgiver: Harstadregionens Næringsforening Ansvarlig redaktør: Geir Jørgensen Redaksjon: Fritt Format Grafisk produksjon: Fritt Format Opplag: 2.100

28

Annonsepriser: 1/1-side ................. 10.000,1/2-side .................... 6.000,1/4-side .................... 3.500,Gode rabatter ved bestilling av flere innrykk!

Fokus distribueres til alle handlere og kontorer i Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Evenes, Tjeldsund, Skånland, Harstad, Lødingen, Bjarkøy og Kvæfjord. Magasinet distribueres av Posten.

Annonsemateriell sendes: frittformat@ht.no

Annonsekontakt: Fritt Format v/Nina Johansen, 971 68 760/njo@ht.no

3

EXT-20080618-04

16-06-08

09:57

Side 1

MULIGHETENES REGION

BRØNNTEKNIKK: Stangnes videregående skole har, som en av to skoler i Nord-Norge, gitt et tilbud om videregående opplæring i brønnteknikk. Her er Joakim Hestø fra Brønnøysund og Mats Hanssen fra Bjarkøy i sving med å løfte en borekrone. I forgrunnen står en koplingsmuffe maken til den som røk på Statfjord A for noen måneder siden. Foto: Frank R. Roksøy

Godt i gang med brønnteknikk - Jeg føler at vi er kommet godt i gang. Det sier avdelingsleder Kjell-Arne Hermansen etter at det første året med brønnteknikk på timeplanen snart er over.

Stangnes videregående skole har, som en av to skoler i Nord-Norge, gitt et tilbud om videregående opplæring i brønnteknikk. Dette er et videregående 2-tilbud som bygger på Vg1 Teknikk og industriell produksjon og Vg1 Elektrofag.

Olje og gass Det handler om olje og gass og ungdommens muligheter til å delta i denne industrien. Brønnteknikk er et sentralt fagfelt som er basis for store deler av aktiviteten i olje- og gassvirksomhet offshore. Olje og gass er Norges største eksportnæring, samtidig som virksomheten utgjør en av lan-

4

dets viktigste arenaer for teknologiutvikling.

Ved å ta utdanning innen Vg 2 brønnteknikk får elevene opplæring i fag som gir fagbrev som bore- og vedlikeholdsoperatør, havbunnsinstallatør, brønnoperatør hydrauliske rør, brønnoperatør kabel, brønnoperatør komplettering og brønnoperatør sementering.

Behøver mer utstyr - Dette er et fagområde der det ikke nytter å kjøpe utstyret i butikken. Vi er avhengige av at oljeselskaper og leverandørindustrien hjelper oss med noe av det utstyret vi behøver.

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

StatoilHydro har i så måte vært til god hjelp. Vi har en lærer som har mange års erfaring fra arbeid innen flere av fagene, og har dessuten personell fra blant annet StatoilHydro, Seadrill, Aker Kværner, Backer Atlas og Weatherford inne som forelesere. Dette er et samarbeid som vi setter stor pris på og vil fortsette med, sier Hermansen.

Brønnteknikkfaget passer for ungdom med innsikt og interesse for tekniske fag. Inntakskrav for Vg2 brønnteknikk er Vg1 teknikk og industriell produksjon, kryssløp fra Vg1 elektrofag eller tilsvarende.

EXT-20080618-04

16-06-08

09:58

Side 2

Fagskole med unik kompetanse

FORNØYDE: -Vi er fornøyde med utdanningen, sier Joakim Hestø (t.v.) og Robin Sørgård. Foto: Frank R. Roksøy

Fornøyd med debuten

Begge guttene er i hovedsak fornøyde med tilbudet på skolen.

- Tatt i betraktning at dette er en helt nyoppstartet linje, så synes vi at skolen har fått til svært mye på kort tid. Mye takket være vår hovedlærer Knut-Inge Schjelderup. Han har maktet å få hit solide forelesere som vi har lært mye av. Vi har også fått sikkerhetskurs, VHF-kurs (radiosamband), traverskrankurs og stroppekurs. Dette er papirer som er godt å ha i fortsettelsen.

Av de totalt 15 elevene som fikk skoleplass, er 10 fra Troms, 2 fra Finnmark, 1 fra Møre og Knut-Inge Romsdal, 1 Schjelderup

fra Trønderlag og 1 fra Nordland.

- Hva er det som ikke har fungert?

- Læreplasser ute i bedriftene. Her har fylkeskommunen snublet og ikke fått oss med på lista som sendes ut til bedriftene. Vi har derfor brukt en del energi på å skaffe oss læreplasser, men nå ser det ut til at det ordner seg som de aller fleste, sier Robin Sørgård og Joakim Hestø som gleder seg til å komme seg ut på rigg.

Arbeidsplassen for en brønnborer kan være en oljeinstallasjon enten i Norge eller utlandet.

Hovedoppgaver vil være: - oljeboring offshore - førstelinjevedlikehold av mekanisk, elektrisk og hydraulisk utstyr - rapportering av avvik - vurdering, planlegging og tilrettelegging av arbeid Stangnes- og Sandnessjøen videregående skole er de eneste skolene i Nord-Norge som tilbyr opplæring i brønnteknikk. Utdanningen på et videregående nivå tar fire år der to er opplæring i bedrift.

Opplæringstilbudet på Stangnes vgs 2008-2009: • Bygg- og anleggsteknikk • Design og håndverk • Elektrofag • Helse- og sosialfag • Medier og kommunikasjon • Service og samferdsel • Teknikk og industriell prod.

• Studiespesialisering med formgivingsfag • Allmennfaglig påbygging • Teknisk fagskole

FAKTA

– Stort sett har utdanningen svart til forventningene.

Det sier Robin Sørgård fra Brøstadbotn og Joakim Hestø fra Brønnøysund. De søkte seg inn på utdanningen i Harstad fordi linja virket spennende. Joakim har dessuten en bror som jobber offshore og som påvirket han til å velge brønnteknikk.

SVEIS: Harstad tekniske fagskole er den eneste fagskolen i Norge som utdanner sveiseteknikere på internett.

Harstad tekniske fagskole er den eneste fagskolen i Norge som utdanner sveiseteknikere på internett. Den er også den eneste fagskolen i Norge som har godkjenningsbevis og sertifikat gjennom det Internasjonale godkjenningsorganet ANB (Authorised National Body) for IIW (International Institute of Welding) og Norsk Sveiseteknisk Forbund.

Harstad tekniske fagskole startet 1989 med utdanning av nasjonale sveiseteknikere og har siden 1996 også hatt godkjenning for å utdanne Europeiske sveiseteknikere (EWT). I forbindelse med at Harstad tekniske fagskole, som ligger under Stangnes videregående skole, gjennomfører undervisning som dekker kravene til utdanning på IWT-nivå, har Norsk Sveiseteknisk Forbund gjennomført en revisjon av undervisningsopplegget ved fagskolen. Denne besto skolen med glans.

Fagskolen har dermed bevist at den er godkjent og dermed kan fortsette med kvalifisering, utdanning og eksaminasjon av sveiseteknisk personell med høy kompetanse.

Store muligheter - Næringslivet sliter i dag med å skaffe kvalifiserte sveisere til verkstedsindustrien. Verkstedsindustrien i Norge har et stadig økende behov av faglært arbeidskraft. Det viser seg dessverre at det er vanskelig å rekruttere ungdom til verkstedfagene generelt og sveising spesielt, da det bare er et fåtall av de unge som i dag satser på denne form for utdanning. Ungdom og andre som likevel velger yrket og kommer ut i bedrift som lærling, og som tar fagbrev i sveis, eller sveisere som har fagbrev eller har lang verkstedpraksis gis store muligheter for videreutdanning innen dette yrket, sier avdelingsleder Kjell-Arne Hermansen ved Stangnes videregående.

>>> 5

EXT-20080618-06

16-06-08

10:00

Side 1

MULIGHETENES REGION

LÆRLINGEPLASS: Noen av elevene fra brønnteknikklinja fra Stangnes videregående som er klare til å erobre riggene der ute. Fra venstre: Jon Peder Hov (Sør-Trønderlag), Joakim Hestø (Brønnøysund), Mats Hanssen (Bjarkøy), Glenn-David Sandbakken (Kvænangen), Robin Sørgård (Brøstadbotn) og Ted Mortensen fra Sørreisa. Foto: Frank R. Roksøy

>>> Skolen er godt utstyrt, blant annet med datastyrte maskiner av høy kvalitet.

- Mange tenker på skolen som gammeldags og litt sidrumpet, men faktum er at vi på svært mange områder ligger langt fremme. Vi har blant annet utstyr som er ettertraktet av næringslivet den dagen vi velger å selge det, sier Hermansen.

Fagskolen er, til forskjell fra videregående, en teoretisk påbygging for personer med fagbakgrunn. Antall søkere til skolen varierer i forhold til hvordan arbeidsmarkedet er.

Bedriftens fagperson Som sveisetekniker kan du eksempelvis få jobb på konstruksjons- og tegnekontor, du kan bli planlegger, formann, verksmester, sveiseinspektør, driftsassistent etc.

Faglærere med teknisk fagskole utgjør en stor del av lærerne innen yrkesfag i den videregående skolen.

- Mange teknikere tar ingeniør- og sivilingeniørutdanning for så å gå inn som toppledere i nasjonale og internasjonale bedrifter og storkonsern.

Med godkjent IWT eksamen kan du også arbeide som sveisekoordinator og dermed være bedriftens fagperson utad innenfor området sveising, sier Kjell-Arne Hermansen.

6

Studér der du bor Han sier at internettundervisning gir studentene mulighet til å følge studiet fra sin hjemplass uansett hvor de bor i landet.

- Dette muliggjør uavhengighet av fulltidsstudier på dagtid for de som er i arbeid (fulltid/deltid). Det er mulig å følge fagskolens fastsatte undervisningsplan ved å ta fag som: redskapsfag, ledelsesfag, og lokale valgfag 1. studieår for deretter 2. studieår fortsette med grunnlagsfag teknologi, ledelsesfag og valgfag. 3.og siste studieår tas noen grunnlagsfag teknologi, alle fordypningsfag sveis og to valgfag.

Grunnlaget for å starte direkte på fordypningsfagene ved Harstad tekniske fagskole er enten bestått 1. år ved fulltidsstudium ved ordinær fagskole der fagene matematikk, materiallære og eventuelt mekanikk er fullført, eller å ta sveiseteknikerutdanningen 2. og 3. skoleår som en integrert del av undervisningen på Internett, sier Hermansen.

I løpet av første og andre skoleår er det tre ukesamlinger i Harstad. Det tredje skoleåret inngår fordypningsfagene sveis med tverrfaglig prosjekteksamen (Nasjonal sveisetekniker) og frivillig IWT eksamen.

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

”

- Mange tenker på skolen som gammeldags og litt sidrumpet, men faktum er at vi på svært mange områder ligger langt fremme. Vi har blant annet utstyr som er ettertraktet av næringslivet den dagen vi velger å selge det.

Kjell-Arne Hermansen, avdelingsleder ved Stangnes vgs.

EXT-20080618-06

16-06-08

10:01

Side 2

“Vi hadde behov for en partner som

forstod

vår forretningsmodell, våre styrker og våre utfordringer.

En som spilte inn alternative forslag og

utfordret

våre ideer. Hjalp oss med de viktigste beslutningene og

implementerte løsningen”

?Fd[jj 7I [h [d b[Z[dZ[ b[l[hWdZ´h Wl aecckd_aWi`edi# e] i_aa[h^[jib´id_d][h j_b d³h_d]ib_l[j e] e\\[djb_][ l_haiec^[j[h _ DehZ[d$ E] _ > be]WbWdZ$

?Fd[jj 7I" >Wld[]WjW *" FeijXeai .-+" /*.. >7HIJ7: Jb\0 ,- (& '& '& _d\e6_fd[jj$de mmm$_fd[jj$de

7

EXT-20080618-08

16-06-08

10:04

Side 1

AKTUELT Harstad Profileringspool har nettopp valgt nytt styre, investert i nye internettsider og gjør klar til 15-årsjubileum. Men hvem er de, og hvor vil de?

ANNERLEDES: Et spennende og annerledes fellesskap som har gitt betydelige bidrag og impulser både til byen generelt og til de av oss som har hatt gleden av å delta, sier styreleder Bjørn Ludvigsen i Harstad Profileringspool.

Foto: Stian Klaussen

Ønsker positiv byutvikling Harstad Profileringspool (HPP) består av over 50 bedrifter med over 3000 ansatte fra ulike bransjer.

- Ett av poolens viktigste mål er å bidra til positiv byutvikling. Vi ønsker med andre ord det beste for byen og alle oss som virker og bor her! Det sier dagens nyvalgte leder, Bjørn Ludvigsen, til daglig markedssjef i Hålogaland Kraft. Men hvordan startet det hele?

HIL-miljøet viktig -Harstad hadde mistet mange arbeidsplasser innen verkstedindustrien (Kaarbø, Nielsen og Mathiassen) og næringsmiddelindustrien (Bothner og NNS) og utsiktene til tap av offentlige arbeidsplasser var stor (rasjonalisering i post, tele, forsvar etc). Samtidig var det røster som mente at Harstad var "mafiastyrt" (ref. diskusjonen om strategisk næringsplan på den tiden). Fotball ble sett på som en ufarlig og positiv arena for å samle krefter fra ulike miljøer.

Fellesprosjektet ble å få HIL til 1. divisjon, og ideen vokste frem i HIL-miljøet. Erik Havdahl, Knut I. Mikalsen, Ivar Råstad og Rolf Olsen var sentrale i denne prosessen. Vidar Haukebøe ble Poolens første formann. Senere ble ideen foredlet, særlig etter et møte med Ingebrigt Steen Jensen i 1995. Han introduserte Poolen for ”Triumvare cum dividare” - Seire ved å dele!

Annerledes fellesskap - Hva er Poolens vurdering av sin egen innsats gjennom disse snart 15 årene?

-Nå er jo jeg ganske fersk som styreleder, men jeg har jo opplevd Poolen som medlem i mange år. Mitt inntrykk er at det er et spennende, og ikke minst annerledes fellesskap som har gitt betydelige bidrag og impulser både til byen generelt og til de av oss som har hatt gleden av å delta. Mange bedrifter, inkludert den jeg representerer, har relatert produkt og bedriftsutvikling til ideer de har fått gjennom Poolen, og fra de eksterne impulsene man har hentet inn gjennom frokostmøter, Harstad-

8

konferansen og utenlandsturene, sier Ludvigsen og sier at Poolen har gitt starthjelp til mer enn 30 prosjekter i denne perioden. Den har også vært en viktig pådriver for etablering av Utviklingsselskap, Kunnskapspark og Næringforening.

Harstadkonferansen - Videre har HPP i ti år arrangert store events som Nyttårsfesten og Harstadkonferansen, og den har gitt næring til det viktige innholdet i ”Seire ved å dele”. Det at mer enn 50 bedrifter årlig deltar med sin kontingent beviser at Poolen har vært en suksess.

Mange mener dessuten den har vært uvurderlig i en vanskelig periode for Harstad. Byen har mot alle odds vokst i en periode der tradisjonell industri og offentlige arbeidsplasser totalt har tappet byen for over 2000 arbeidsplasser.

Når dette i så liten grad har hemmet befolkningsutviklingen, så er det fordi mange mennesker, bedrifter og organisasjoner har gjort en god jobb. Poolen er en av dem. Det er lett å stå skeptisk, kritisk og mobbende på sidelinjen. "Kos med misnøye" er sjelden konstruktivt. Det er derfor vi ønsker å "seire ved å dele!"

- De viktigste suksessene?

-Jeg er enig når man så langt har oppsummert at man er mest fornøyd med bidraget til å få samlet næringslivet i en Næringsforening, Harstad-konferansene, Seire ved å dele-prisen, Nyttårsfesten i 2004 som samlet 5000 på Travparken og bidragene til at 30 spennende prosjekter har fått se dagens lys, sier Bjørn Ludvigsen.

Gutteklubben grei?

Enkelte ynder å omtale dere som ”Gutteklubben grei”?

Dette er etter min mening en myte som lever i alle småbyer hvor man prøver å få til ting sammen med andre. Vi kan uansett ikke ta ansvar for andres følelser. Men vi kan ta dem på alvor. Det blir derfor, i alle sammenhenger, viktig

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

å kommunisere og etterleve et av Poolens viktigste mantra: Vi skal være et "kollåpent" fellesskap! Og i likhet med Næringsforeningen hadde Poolen valgt kvinnelig styreleder, Poolen ga Seire ved å dele-prisen 2007 til en kvinne og prisen ble delt ut av en annen kvinne, uten at det i 2008 egentlig burde være et poeng...

- Hvorfor skal min bedrift melde seg inn i Harstad Profileringspool?

- Fordi både du og bedriften får nye impulser, tilgang til tidlig informasjon om spennende nye ting i Harstad-regionen, nære relasjoner til andre beslutningstakere, spleiser sammen med andre på viktige by-tiltak. Og så er det utrolig artig!

Mor og barn Kan du se områder der Poolen og Næringsforeningen er på kollisjonskurs?

- Om vi ikke regner oss som "mora" så kan vi kanskje si at HPP var en av "fadderne" til Næringsforeningen. Harstad hadde et uklart organisasjonskart og ei uklar rolledeling. Når Hålogaland kapital, Kunnskapsparken og Næringsforeningen nå er på plass har Harstad ryddet godt. Nå kan aktørene prestere i de roller de er tildelt. Poolen er igjen i rollen som veksthuset for ideer og som et annerledes og artig fellesskap som skal bidra til at nye prosjekter ser dagens lys i eksisterende og nye bedrifter.

- Hva blir viktig i jubileumsåret og videre fremover?

- Et nytt styre er nettopp valgt. Vi skal nå sette oss ned å se på veien videre. Vi kommer uansett til å ta utgangspunktet i den gode jobben som til nå er gjort. Så blir spørsmålet: Hvordan kan vi bli enda bedre? Jeg skal ikke komme med noen programerklæring her og nå, men det nye styret har klare meninger om veien videre. Så får andre bedømme jobben vi gjør, sier styreleder Bjørn Ludvigsen i Harstad Profileringspool.

EXT-20080618-08

16-06-08

10:05

Side 2

g

9

EXT-20080618-10

16-06-08

10:06

Side 1

CITY BRANDING

AKTUELT På selveste frigjøringsdagen var det duket for dugnaden City Branding i Harstad.

Der kom suksesshistoriene som skal gi inspirasjon til å skape en bedre og mer synlig by.

VEKST: Drammen var en heisekranfri sone mens det var byggeaktivitet og stor vekst rundt. Det har endret seg.

Fra heisekranfri sone til solid vekstsentrum I etterkant har det vært mange positive kommentarer. Blant annet skrev festspillprodusent Anders Eriksson i en kronikk i HT at foredraget til Lise Christoffersen var en stor opplevelse.

Positiv drivkraft Lise Christoffersen ble betegnet som selve drivkraften bak den positive utviklingen som skjedde i Drammen i hennes ordførertid, og mottok i 2003 på vegne av kommunen den prestisjetunge Bymiljøprisen, utdelt av daværende statsminister Bondevik. I dag er hun stortingspolitiker for Arbeiderpartiet.

TV-Hålogaland intervjuet henne under besøket i Harstad, og spurte henne blant annet om hvordan det er mulig å gå fra mobbeoffer (bedre med en dram i timen,

Omdømme Listen over de 30 mest synlige selskapene i Norge med best omdømme er klar.

10

enn en time i Dammen) til en av de raskest voksende byene i Norge?

Klare mål - Det er mulig dersom en tenker gjennom hva en vil, har klare målsettinger og følger målsettingene konsekvent. Men det var ganske langt fram før vi kom dit.

Drammen var preget av nedgang i folketallet og vi lå under landsgjennomsnittet på utdanningsnivå. Vi registrerte også at det var en vekst i Oslo, Akershus, Bærum og Asker, men at denne veksten hoppet over Drammen og forsvant videre sørover til Vestfold. Drammen var på sett og vis en heisekranfri sone mens det var byggeaktivitet og stor vekst rundt oss på alle kanter. Vi var mer eller mindre et hull

1. Toyota 2. Norwegian 3. Ikea 4. Coop 5. Tine 6. Hydro 7. Meny 8. Rema 1000

9. Kiwi 10. Aker 11. Microsoft 12. StatoilHydro 13. Esso 14. Gilde 15. Elkjøp 16. Chess

på E18 og ikke noe mer. Da bestemte vi oss for at noe måtte gjøres.

- Og hvordan gjorde dere det?

Fra rygg til ansikt - Det aller første som skjedde var at vi fikk oss en liten støkk, fordi fylkesmannen kom med den klare beskjeden om at det var slutt på all byggeaktivitet i Drammen sentrum før vi hadde renset kloakken som rant ut i Drammenselva. Dette var på midten av 80-tallet. Da hadde vi Sissel Rønbeck som miljøvernminister. Hun grep fatt i saken og inviterte drammenspolitikerne til Stortinget for i fellesskap å finne en løsning på byens utfordringer.

Resultatet ble et elverensingsprogram der vi hadde som mål å få elva ren innen

17. NetCom 18. Coca-Cola 19. Posten 20. NSB 21. DnBNor 22. Telenor 23. SAS Norge 24. Rimi

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

25. Jysk 26. Tele2 27. McDonald`s 28. NextGren Tel 29. Notar 30. Lidl

år 2000. Dette gikk raskere enn beregnet og allerede i 1995 var elva renset. Da opplevde vi at elva, som tidligere hadde delt byen, igjen ble samlingspunktet. I stedet for at folk snudde ryggen til elva, vendte de ansiktet mot den.

- Hva har næringslivet bidratt med i utviklingen av byen? Ære til næringslivet - Næringslivet skal ha en god del av æren for at utviklingen snudde. De startet med å kjefte på kommunen fordi de mente kommunen ikke gjorde nok, slik det ofte er, men så ble partene enige om å gå sammen om et felles prosjekt. Kommunen bladde opp 5 millioner kroner og så satte vi ned en prosjektgruppe sammen med næringslivet som vi kalte ”Vekst og

Seniorinvasjon Seniorene strømmer tilbake til skolebenken.

Eldre arbeidstakere i USA studerer for å skape seg nye karrierer. Lærestedene legger til rette, og myndigheter og bedrifter bidrar med finansiering. Store amerikanske barnekull fra rett etter krigen er blitt seniorer. >>>

16-06-08

10:07

trivsel i Drammen”. Etter hvert merket vi at næringslivets holdning til kommunen endre seg. Fra å kjefte på sen saksbehandling og for høye skattebelastninger, så begynte næringslivet å ta et samfunnsansvar og vise hvordan helheten også er viktig for næringslivet.

Dette førte igjen til en opprydding i luftforurensningssituasjonen, for dette var også et betydelig miljøproblem i Drammen. Særlig all biltrafikken gjennom sentrum var problematisk. Vi fikk innspill på behovet for gode tjenester, eldreomsorg, barnehager og alt det som skal til for at et bysamfunn skal leve og trives. Gjennom dette prosjektet analyserte vi Drammens styrker og svakheter.

En av konklusjonene var at vi hadde behov for å ruste opp Drammen sentrum, sier Lise Christoffersen som ikke legger skjul på at bystyret i tiden før snuoperasjonen var mer opptatt av politiske sleivspark, enn av samarbeid.- Dette førte til en kommune som var lite forutsigbar og et næringsliv som ikke var spesielt villig til å stille opp med kapital så lenge kommunen drev hopp- og sprettpolitikk.

Hvem, hva, hvor?

I 2011 fyller Drammen 200 år. Og politikere og næringsliv spurte seg selv om hvordan de ønsket at byen skulle fremstå.

- Hvordan vil vi presentere oss for omverdenen? Og hvordan vil vi at omverdenen skal oppleve oss? Det måtte vi finne ut av. Neste oppgave var å finne ut hvem som kunne svare oss på disse utfordringene.

Derme fikk vi tak i folk som var gode på merkevarebygging og stilte dem

Side 2

spørsmålet om Drammen kunne utvikles til en merkevare?

Den første som fikk utfordringen tok med seg kamera og gikk rundt i byen og dokumentere de perlene som byen tross alt har en del av, men som vi innbyggere var blinde for. Dette åpnet øynene på mange av oss og fikk oss til å innse at det var kvaliteter i denne byen som det gikk an å bygge videre på.

- Hva er ditt råd til Harstad?

Finn identiteten - Først og fremst ta diskusjonen om mulige framtidsbilder. For oss var det den diskusjonen som skapte grunnlaget og hjalp oss å finne identiteten som elveby. Jeg tror det er viktig å finne hva som er de grunnleggende kvalitetene. Hvorfor er vi her? Hvorfor ligger byen der den ligger?

- Hva er suksesskriteriene?

- Involvering er viktig. Kommunen er nødt til å sette seg i førersetet og styre prosessen. Lei inn folk som har kunnskap om slike prosesser. Det handler om et partnerskap der det gjelder å stake opp en kurs som alle er enige om, for så å holde seg til den, sier Lise Christoffersen.

FAKTA

EXT-20080618-10

Lise Christoffersen (52) er politiker (Ap). Hun ble innvalgt på Stortinget fra Buskerud i 2005. Christoffersen var ordfører i Drammen fra 1995 til 2003, varaordfører 1992-95.Hun er utdannet statsviter og har tidligere arbeidet som forsker. Medlem av Drammen bystyre (1980–2003) og formannskap (1984–2003).

Nå strømmer de til læresteder over hele USA. Eldre arbeidstakere søker ny kunnskap for å gjøre seg mer attraktive i arbeidsmarkedet og bygge nye karrierer. Det siste tiåret har antallet studenter på collegenivå i aldersgruppen 40 til 64 år økt med nesten 20 prosent, til nesten 2 millioner studenter. Tallene er forventet å stige enda mer i tiden som kommer. Dette skriver US News and World Report. Økningen i seniorstudenter er oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at lærestedenes timeplaner og mulighetene for studiefinansiering ofte har diskriminert eldre studenter.

CITY BRANDING

Du kan utgjøre forskjellen Av Geir Jørgensen Undertegnede har vært deltaker i prosjektet ”Harstad på mediekartet” sammen med Birger Carlsen (FINN), Kristine Drechsler Hansen (Consis) og Rolf Olsen (Nordic). Prosjektet nærmer seg en avslutning, og siste aktivitet så langt var City Branding Rolf Olsen åpnet seansen med budskapet "du kan utgjøre forskjellen".

Konferansen 150 mennesker som hadde valgt å bruke noen timer av sin fritid til fellesskapets beste (totalt ble det lagt ned ca 1000 dugnadstimer denne kvelden), og alle tilbakemeldingene så langt har vært unisont positive. Innlederne var svært forskjellige – Drammen kunne fortelle en historie om en by som har mange likhetstrekk med Harstad og representerte den mer kjente og trygge metodikken, mens Lucky Næroset representerte det litt uventede, morsomme og gale. I Harstad må vi ta med oss impulsene fra begge disse for å finne våre løsninger.

Noe på gang?

Etter å ha hørt på innlederne, men ikke minst følt på den positive energien som 150 harstadværinger stod for – ja, så føler jeg for å si at noe er på gang. De 150 representerte noe nytt i konferansesammenheng – med det mener jeg at snittalderen var lav og fordelingen mellom kjønnene var jevn. Kanskje utgjorde også dette en forskjell, og bidro til at Nordic Hall var rene energibomben. Jeg sa på forhånd at dersom vi bare får noen titalls deltakere til å starte en prosess hvor vi omtaler vår egen by positivt oftere og høyere enn før konferansen – ja da er det grunn til å være fornøyd.

Deltakerne denne kvelden tok virkelig tok budskapet om at ”Du kan utgjøre forskjellen” på alvor.

Verdt å merke seg To ting festet seg spesielt godt: 1. Fra underskriftskampanje til overskriftskampanje i Næroset 2. Tradisjonell politisk polemikk ble lagt til side i Drammen.

I Lucky Næroset begynte ting å skje når skolen skulle legges ned, men i begynnelsen gjorde de som de fleste av oss andre gjør – de startet underskriftskampanjer, snakket med store bokstaver i leserinnlegg og ellers om hvor ille alt var, men de oppnådde altså ingen endring. Den positive utviklinga startet ikke før de bestemte seg for å gå fra underskriftskampanje til overskriftskampanje, en fantastisk retorikk som ikke minst passer godt inn her på berget. Dette førte blant annet til at de valgte å prioritere innsamling til å bygge Lucky School i Sierra Leone fordi de faktisk hadde det mye verre enn Næroset i Norge. I Næroset er skolen nå berget.

Fra Drammen kunne tidligere ordfører fortelle om en by hvor man brukte mye tid, også politisk, på å beskrive en by som var i ferd med å nedlegges, sentrum legges dødt på grunn av veiprosjekter etc, noe vi vel fra tid til annen registrerer er måten Harstad omtales på av våre egne. Lise Christoffersen beskrev dette med at man som politiker i Drammen kun hadde en ordentlig godfølelse etter at man i et bystyremøte kunne gi en skikkelig politisk kilevink til sine politiske motstandere. Den positive utviklinga startet ikke før de folkevalgte fokuserte mer på å finne gode løsninger i fellesskap – politisk polemikk ble lagt til side til fordel for praktisk orientert løsningsfokus. Drammen var før dette i kraftig tilbakegang, men har etter denne snuoperasjonen opplevd en betydelig vekst og utvikling.

Hva med oss?

Vår medisin er kanskje ikke den samme som ble valgt i Næroset eller Drammen, men kanskje ett eller annet sted mellom.

City Branding-konferansen var isolert sett ikke noe annet enn en happening, men dersom alle vi som var til stede, fokuserer mer på overskrifter enn underskrifter – ja, da startet den faktisk en bevegelse som vi trenger. Harstad er en fantastisk by med en fantastisk region rundt oss – la oss alle være bevisst dette og legge handling bak ordene ”Du kan utgjøre forskjellen”. La oss omtale byen og regionen mer positivt, omtal den positivt flere ganger, og ikke minst – gjør alt dette høyere enn før. Det virker City Branding var en start på noe, og handler naturligvis om mye mer enn å omtale by og region positivt. City Branding handler aller mest om å ta bevisste valg, og gjøre klare prioriteringer, i forhold til hva vi ønsker å fremstå som. Disse valgene kan vi alle bidra til å påvirke, og også her gjelder ”Du kan utgjøre forskjellen”.

Innlegget har tidligere vært publisert i Harstad Tidende.

11

EXT-20080618-12

16-06-08

10:43

Side 1

INFORMASJON

FINNER LØSNINGEN

havnegata 4 harstad tel 91 57 66 44 faks 77 06 27 28 finn@advokatfirmaetfinn.no www.advokatfirmaetfinn.no

OFFSHORE OG ONSHORE SERVICE I MANGE KATEGORIER Vi har tilgjengelig et bredt spekter av utstyr og multipersonell.

Vi kan bli din problemløser.

Sett oss på prøve og ring inn din forespørsel i dag.

IKM Testing AS avd Harstad Tlf 77 05 93 00 ikmtesting.harstad@ikm.no www.ikm.no

Lei bil en helg og ta opplevelsen litt lengre!

Avis Harstad 77 06 19 45

12

www.avis.no

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

FRITT FORMAT

Rådgivning og bistand innenfor hele det forretningsjuridiske felt, herunder spesielt: Fast eiendom Bygg- og entrepriserett Selskapsrett Skipsfart Petroleum/leverandør industri Arbeidsrett Insolvens/restrukturering Skatt/avgift Privatrett

FRITT FORMAT

Null skader – et overordnet mål.

EXT-20080618-12

16-06-08

10:44

Side 2

13

EXT-20080618-14

16-06-08

10:11

Side 1

NOTERT I BRØNNØYSUND EVENES HÅLOGALAND UTLEIE AS Formål:Bilutleie og annen utleie, samt dertil hørende virksomhet. Selskapet kan også drive annen virksomhet som de finner formålstjenelig. Daglig leder: Leif Evald Lien ROBIN HOLM Formål:Reparasjon av elektriske apparater og utstyr, utleie av arbeidskraft og utstyr, kjøp og salg av varer og tjenester samt hva herunder tilhører. Kunne delta i annen virksomhet med økonomisk formål.

Innehaver: Robin Holm

LØDINGEN BRYGGA DRIFT AS Formål: Hotell og restaurantdrift samt deltakelse i annen virksomhet.

Styrets leder: Marius Ytterstad BRYGGA EIENDOM LØDINGEN AS Formål: Eie bygg og drive med utleie samt deltakelse i annen virksomhet.

Daglig leder: Stine Ytterstad UTILEYES NORGE AS Formål: Utvikling og drift av IKT systemer.

Daglig leder: Tor Einar Furre

TJELDSUND BÅRAGUTT HAVFISKE AS Formål: Erverve eierandeler i og forestå drift av fiskebåter og fiskeforedlingsanlegg, omsetnig av fiskeprodukter, erverv av fast eiendom, samt hva hermed står i forbindelse med dette. Selskapet kan delta i andre selskaper med lignende virksomhet. Daglig leder: Arvid Johannes Hansen MAGNET1 Formål: Kjøp og salg av magneter og mineraler. Kompementærmedisin, terapeutog kursvirksomhet. Konsulenttjenester innenfor disse virksomhetene.

Daglig leder: Dag Sæter MURERSVENN ØYSTEIN BAKKEN AS Formål: Salg av murertjenester og materiell samt virksomhet som står i forbindelse med dette. Daglig leder: Øystein Bakken

GRATANGEN LUNDBERG INTERNATIONAL AS Formål: Eie og drive fiskebåter samt investeringer i andre selskaper samt kunne delta i annen virksomhet med økonomisk formål. Daglig leder: Geir Lundberg O.M.K BILTRANSPORT Formål: Drive med transport, transport av biler, import/export av biler, med dertil konsulenttjenester, samt deler og utstyr til bransjen med alt som står i dets forbindelse. Samt maskiner motorer, elektronisk mm. Daglig leder:Odd Magne Harald Karlsen T SAX v/Tollefsen Formål: Frisørsalong med kjøp og salg av varer samt hva herunder tilhører.

Innehaver:Torunn Tollefsen

HARSTAD 3 BYGG - MASKIN & TRANSPORT AS Formål: Maskinentreprenør, transporttjenester, riving av bygninger, flytting av masser samt hva hermed står i forbindelse herunder å delta i andreselskaper.

Daglig leder: Erling Johan Åkerøy 3 BYGG ENTREPRENØR AS Formål: Entreprenørvirksomhet i bygge- og anleggsbransjen samt hva hermed står i forbindelse herunder å delta i andre selskaper. Daglig leder: Erling Johan Åkerøy A*OTIUM* WILLY JO HELMER ENGVIK Formål:Førhets-fremmende bistand for aldrende personer og organisasjoner.

Innehaver: Willy Jo Helmer Engvik ADVOKATFIRMA OVESEN DA Formål:Drift av advokatkontor og virksomhet som står i forbindelse hermed.

Deltakere:Tom Ovesen 50% Mona Annie Ovesen 50% ALEXANDER SONNEX Formål:Snekker og murer arbeid.

Innehaver:Alexander Olaf Richard Sonnex ALVEN DAME & HERRE FRISØR Formål: Frisørbransjen: Drift av frisørsa-

14

Nyregistreringer 01.01.2008 – 31.05.2008

long, herunder naturlig tilhørende tjenester. Daglig leder: Torbjørn Sæter

og naturlig tilhørende virksomhet. Maskinbransjen: utleie, kjøp og salg av maskiner og utstyr. Daglig leder: Odd Hammer

ARCTIC RCL Formål: Teknisk konsulentvirksomhet relatert til boreteknisk utstyr. Import av varmepumper. Daglig leder: Reidar Steen

HARSTAD BRYGGE BORETTSLAG Formål: Borettslag.

Styrets leder: Bjørn Arve Haugen,

BOBILREP Tommy Eivik Formål: Reparasjoner av boenhet på campingbiler, salg av deler til bobiler, samt salg av diverse campingutstyr, salg av propan til camping, salg av brukte campingbiler.

Innehaver:Tommy Eivik BOLIGSAMEIET BYGÅRDEN Formål: Eierseksjonssameie.

Styrets leder: Steinar Jan Iversen BYGGMESTER T. ROGNERUD Formål: Fremstilling/ salg av håndverk og konsulenttjenester innenfor byggebransjen (entreprenørdrift) og andre produkter som naturlig faller samen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignede virksomhet, og kjøp og salg av aksjer eller påannen måte gjøre seg interesert i andre foretak. Innehaver:Tom Erik Rognerud DIGITUS AS Formål: Legetjenester, konsulenttjenester, utleie, eiendomsutvikling og andre produkter og tjenester som naturlig faller sammen med dette, herunder handel med aksjer og andeler eller på annen måte delta i andre foretak. Daglig leder:Anders Kristian Stormo EILERTSEN MELK DA Formål: Felles melk- og kjøttproduksjon.

Samdrifta kan utføre enhver virksomhet som er naturlig knyttet til landbruket.

Daglig leder: Tor-Arne Eilertsen ESSU AS Formål: Investering i aksjer og alt som hører under dette.

Daglig leder: Sverre Christian Utvåg FINN TORE AUNE AGENTURER AS Formål: Agenturhandel med tekstiler, klær, skotøy, lærvarer, leketøy, bok og papirvarer samt annet som naturlig faller inn.

Daglig leder: Finn Tore Aune FJORDGATA 11 HARSTAD AS Formål: Kjøp, utleie, salg, utvikling og drift av fast eiendom, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper.

Styrets leder: Per Axel Koch FJORDGATA 14 HARSTAD AS Formål: Kjøp, utleie, salg, utvikling og drift av fast eiendom, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper.

Styrets leder: Per Axel Koch FJORGATA 12 HARSTAD AS Formål: Kjøp, utleie, salg, utvikling og drift av fast eiendom, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper.

Styrets leder: Per Axel Koch FOTKLINIKKEN AS Formål: Fotterapi, behandling og salg av fot-produkter med mer, samt delta i andre virksomheter. Selskapet kan også drive annen virksomhet som de finner formålstjenelig.

Daglig leder: Sonja Helene Larsen GA & B GEOCONSULTANCY AS Formål: Yte geologiske og geokjemiske rådgivningstjenester til oljeselskaper og andre selskaper/bedrifter som også arbeider med leting etter olje og gass på Norsk Kontinentalsokkel. Daglig leder:Jan Harald Augustson GLOBAL SUPPLY Formål: Import/eksport av stein, elektriske artikler, mekaniske artikler og maskiner.

Relatert konsulentvirksomhet.

Daglig leder:Geir Paulsen HAMMER INVESTMENTS LIMITED Formål: Investeringsbransjen: investering i aksjer og andre verdipapirer,herunder naturlig tilhørende virksomhet.

Daglig leder: Odd Hammer HAMMER TRADING LIMITED Formål Eiendomsbransjen: utleie, kjøp, salg, herunder utvikling av fast eiendom

HARSTAD HELHETSKLINIKK LIMITED Formål: Helse: Andre uspesifiserte helsetjenester. Daglig leder: Pål Sørvoll-Berg HARSTAD OSTEOPATI DA Formål: Osteopatisk behandling med sikte på bedring av helsetilstand.

Deltakere: Fredrik Brønlund 50% BRA HELSE AS 50% HARSTAD TIDENDE GRUPPEN 1 AS Formål: Avisutgivelse, informasjons- og forlagsvirksomhet, trykkeridrift og annen beslektet næringsvirksomhet, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper.

Styrets leder: Per Axel Koch HARSTADHAMN PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI DA Formål: Fysiopterapivirksomhet.

Deltakere:Ingeborg Hanssen 20% Sissel Aasegaard 20% Tina Anne Hundstad 20% Tina Huch Skot-Hansen 20% Linda Bremseth 20% JEKTHOLTET BOLIGPARK BORETTSLAG Formål: Borettslag.

Styrets leder: Rita Markussen MARKUSSEN UTVIKLING AS Formål: Kjøp og salg av fast eiendom, eiendomsforvaltning og -utvikling, samt alt hermed står i forbindelse, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet.

Daglig leder: Ivar Markussen NORGESBINGO ANDENES AS Formål: Drive bingo, lotteri og annen underholdningsvirksomhet.

Daglig leder: Per Harald Heggelund NORGESBINGO FAUSKE AS Formål: Drive bingo, lotteri og annen underholdningsvirksomhet.

Daglig leder: Per Harald Heggelund NORGESBINGO SVOLVÆR AS Formål: Drive bingo, lotterier og annen underholdningsvirksomhet.

Daglig leder: Per Harald Heggelund P.A. OPHEIM ELEKTRO AS Formål: Elektriske installasjonsarbeider, prosjektering, salg av innstallasjonsmateriell.

Daglig leder: Per-Arne Opheim PARTREDERI S/Y LIBRA DA Formål: Partsrederiet har som hensikt å eie båter, samt drive seiling i inn og utland. Seiling vil omfatte turseiling, seilopplæring, begrenset utleie og charter.

Daglig leder: Sverre Øistein Kjeldsø Fastvold RENTEX TROMSØ AS Formål: Organisering og drift av renholdstjenester, driftstjenester for eiendommer, samt det som naturlig faller inn under dette.

Daglig leder: Arne Rikard Karlsen RONMEL AS Formål: Selskapets formål er å investere i aksjer og hva som hermed står i forbindelse. Styrets leder: Ronny Melvoll RÅDHUSVEIEN 11 AS Formål: Investering i og utleie av fast eiendom samt deltakelse i andre selskaper.

Daglig leder: Tore Rekkedal SAILNORTH AS Formål: Kjøp og salg av fritidsbåter og annen virksomhet som faller inn under dette. Daglig leder: Knut Johansen Granås SAMEIET HAVNEGATEN 4 Formål:Eierseksjonssameie.

Styrets leder: Ørjan Straume

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

SELE SERVICE Åge Sele Formål: Salg av ved, poteter, brøyting og div. arbeid og service.

Innehaver: Åge Sele SJ DYKKERTJENESTER AS Formål: Salg av dykkertjenester samt virksomhet som står i forbindelse med dette. Daglig leder: Stig Johnsen

gaveartikler og annet.

Innehaver:Stephen Oladapo Oke

LAVANGEN CHRISTENSEN ODDBJØRN Formål: Snekkervirksomhet.

Innehaver: Oddbjørn Christensen

SLIPE-SERVICE v/Kjetil Holm Formål: Salg og sliping av verktøy.

Innehaver: Kjetil Jørgen Holm

FJELLKYSTEN AS Formål: Investering i eiendom, samt drift og utleie av fast eiendom og utstyr. Samt hva som hertil står i forbindelse. Daglig leder: Tor Ivar Lyngmo

SSHC AS Formål: Undervisning, veiledning, behandling, organisasjonsutvikling mm. og salg av produkter som naturlig faller sammen med dette, samt å delta i andre virksomheter. Selskapet vil også stå for drift og adm. am messer. Selskapet kan også drive med annen virksomhet som de finner formålstjenelig.

Daglig leder: Tone Åshild Dinesen

J-LO KRAFT OG MEDIA Lars-Ole Raimond Johnsen Formål: Elektrisk installasjonsarbeid. Engroshandel med elektriske husholdningsapparat. Annonse og reklamevirksomhet.

Produksjon av uinspilte media. Film og videoproduksjon. Foto og reportasje produksjon.

Innehaver: Lars-Ole Raimond Johnsen, Daglig leder: Lars-Ole Raimond Johnsen

STANGNESTERMINALEN 3 AS Formål: Kjøp, utleie, salg, utvikling og drift av fast eiendom, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper. Styrets leder: Per Axel Koch

JOHN-KRISTIAN FOSSLI Formål: Brøyting, maskinkjøring, fjøsrøkting. Innehaver:John-Kristian Fossli Daglig leder: John-Kristian Fossli

STORGATA 11 HARSTAD AS Formål: Kjøp, utleie, salg, utvikling og drift av fast eiendom, samt ved aksjetegning eller på annen måte delta i andre selskaper.

Styrets leder: Per Axel Koch TØMRERMESTER ØYVIND MIKALSEN AS Formål: Selskapet skal drive virksomhet innen tømrerbransjen, herunder oppføring av nye bygg, samt restaurering og oppussing av eksisterende bygg.

Daglig leder: Øyvind Mikalsen USON MARINE NORWAY AS Formål: Salg av avfallsbehandlingssystemer til skip- og offshoresegmentet, landbasert industri og andre produkter som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender.

Daglig leder: Karl Petter Nilsson VELICHKO GADZHONOV Formål: Enmannsband, pianist og sangpedagog.

Innehaver: Velichko Nikolov Gadzhonov Daglig leder:Velichko Nikolov Gadzhonov VIL MER AS Formål: Salg og kjøp av eiendommer, konsulentvirksomhet, foredrag, samt kjøp og salg av varer og tjenester.

Daglig leder:Ole-Jonny Korsgård ZOMA NORWAY LIMITED Formål: Elektronikkbransjen: Import og salg av elektriske artikler.

Daglig leder: Eskil Hegge

IBESTAD ANDREASSEN, ROY-HELGE Formål Reiseliv: Salg av tjenester og aktiviteter med hundekjøring kombinert med naturopplevelser.

Innehaver: Roy-Helge Andreassen KENNETH HENRIKSEN Formål: Kystfiske, samt deltakelse i lignende virksomheter.

Innehaver:Kenneth Henriksen Daglig leder: Kenneth Henriksen

KVÆFJORD Formål: Import av elektriske scootere.

Selges via dropshipping.

Innehaver: Solfrid Eva Holte Johansen, FINANCE HOLDING AS Formål: Investeringsvirksomhet og det som hører naturlig til dette.

Daglig leder: Håvard Inge Tømmerås STEVESLAVA INTERNATIONAL Stephen Oladapo Oke Formål: Import og eksport av motorkjøretøyer og reservedeler. Import og eksportav fiskeprodukter. Import og ekspost av kontorutstyr og undervisningsmateriell. Import og eksport av klær, tepper, håndarbeid,

KAI EINAR HENRIKSEN Formål: Snøbrøyting. Maskinkjøring. Massetransport. Muring. Tømring. Betongarbeid.

Innehaver:Kai Einar Henrikse Daglig leder: Kai Einar Henriksen LAVANGEN ELEKTRO AS Formål: Fremstilling/salg av elektrotjenester og andre produkter som naturlig faller sammen med dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender.

Daglig leder:Daniel Helgesen LAVANGEN MULTISALG OG SERVISE DA Formål: Kjøp, salg og service av hovedakelig varmepumper, VVS utstyr, kjøretøy og motordrevet maskiner, verktøy og utstyr.

Daglig leder: Bjørn Inge Nyborg Deltakere: Bjørn Inge Nyborg 45% Tom-Are Albrigtsen 45% Odd Harald Nyborg 10%

SALANGEN GARSNES UTVIKLING AS Formål: Å drive utvikling og utbygging av fritidseiendommer.

Daglig leder: Roger Fagerheim KVERNMOFJELLETS EIENDOM ANS Formål: Overta, etablere, drifte og leie ut hytteobjektet Agnarbu i Stormyra i Lavangen kommune. Daglig leder: Kurt Jan Kvernmo.

Deltakere: Kurt Jan Kvernmo, Stig Arne Kvernmo, Siv-Elin Martinsen og Lennarth Kvernmo MERETE FRISTAD Formål: Jeg er trafikkpedagog / kjørelærer på tunge kjøretøy. Forsvaret, kjøreskoler, andre skoler og bedrifter kan leie meg inn som lærer, kursholder eller foredragsholder innen for opplæring på tunge kjøretøy.

Innehaver: Merete Fristad NINA ÅRVOLD AS Formål: Selv gjennom hel- eller deleide selskaper eller ved samarbeide med andre virksomheter, å forestå drift av dagligvareforretning og annen virksomhet beslektet med denne.

Daglig leder:Nina Elisabeth Årvold SJØVEGAN BIL OG MOTOR AS Formål: Salg og reparasjoner av biler, båter, gressklippere og lignende.

Daglig leder: Oddmunn Isaksen

SKÅNLAND MALERFIRMA RUNE HANSSEN AS Formål: Drive med legging av belegg, maling og flislegging samt virksomhet som står i forbindelse med dette.

Daglig leder: Rune Geir Hanssen SAMEIET TJELDSUNDBRUA MARITIM 9 Formål: Eierseksjonssameie.

Styrets leder: Heidi Solheim

EXT-20080618-14

16-06-08

10:11

Side 2

vizuelli.no

Vi tilbyr faglig kvalitet til gunstig pris:

[[[ LML RS Partner for kompetansebygging i privat og offentlig sektor

• • • • • •

Skreddersydde kurs Konferanser/seminar Utrednings-/forskningsoppdrag Evalueringer Foredrag Etter- og videreutdanning

NYTT: Skreddersydde prosesser/opplæringsprogram i kreativ metodikk v/HiHs kreative senter for innovasjon og utvikling

Ledende læringsmiljø i landsdelen HiH - Seksjon for ekstern virksomhet Kontaktperson: Rådgiver Marius Nilsen 770 58167 e-post: marius.nilsen@hih.no

vizuelli.no

BZY ="BV^a ]Vg Yj i^a\Vc\ i^a Y^c `dcid dkZg ]ZaZ kZgYZc k^V >ciZgcZii

="BV^a Zg Z"edhi bZY bja^\]ZiZg [dg [ZaaZh`VaZcYZg! YZai VYgZhhZWd`! hnc`gdc^hZg^c\ bdi Djiadd`$^HncX# 9j `Vc d\h aZhZ Z"edhi e bdW^a" iZaZ[dcZc# BZY lZWbV^a"\gZchZ" hc^iiZi ]Vg Yj i^a\Vc\ i^a Y^c `dcid [gV ]ZaZ kZgYZc k^V >ciZgcZii# G^c\ dhh e ,, %) '+ %% [dg bZg ^c[dgbVh_dc db ="BV^a d\ k gZ VcYgZ `jcYZi^aeVhhZYZ i_ZcZhiZg#

15

EXT-20080618-16

16-06-08

10:13

Side 1

INFORMASJON

16

FRA

A Å TIL

Idé - design - tekst/foto - trykk - distribusjon.

Vi tar oss av hele prosessen, eller deler av den.

FRITT FORMAT er Harstad Tidendes eget kommunikasjonsbyrå. Vi tilbyr godt redaksjonelt håndverk innen tekst, foto og design. Informasjonsrådgivning, medietrening og hjelp til å takle media ved en krisesituasjon er noe av det vi kan hjelpe din bedrift med. Vi skriver pressemeldinger og vasker tekst til f.eks websider. Og vi designer og produserer kundeaviser, magasiner, årsrapporter, brosjyrer og annet reklamemateriell.

Her er noen av våre “babyer”:

Hege fikk JA NR. 1

ÅRGANG 1

Side 5

SEPTEMBER 2007

TEKST/FOTO: FRANK ROKSØY

A Aviser. Artikler.

B Brosjyrer.

C Cyan, blå trykkfarge.

D Distribusjon. Design. DM. E Én kontaktperson.

F Frie formater.

G Godt distribusjonsnettverk.

H Harstad Tidende, vår mor.

I Idé-klekking.

J Ja til samarbeid.

K Kommunikasjonsrådgivning.

L Leker med ord og form.

M Magasiner. Medierådgivning.

N Nord-Norges største trykkeri.

O Ord, satt sammen til godt norsk.

P Pressemeldinger.

Q QuarkXpress, verktøy.

R Reklame. Rotasjonstrykkeri.

S Service. Snill og grei.

T Trykk.

U Utvikling av nye prosjekter.

V Vasking av tekster.

WWorldrecord i trykkeriutbygging.

X Distribusjon i Xpress-fart.

Y Yellow,trykkfarge.

Z Zzz. Mens du sover, jobber vi. Æ Ærgjerrige. Ø Økonomisk lurt. Å Årsrapporter.

Mulighetenes region Vi må bygge sterkere samarbeidsbroer mellom områdene i Hålogaland.

Bare da klarer vi å få vår del av den økte turismen.

Side 10-17

Hva er den viktigste næringspolitiske utfordringen i Sør-Troms?

Bendiks H. Arnesen

Elisabeth Aspaker

-Sam- -Hjernekraft ferdsel Side 19

Side 21

Nok en milepæl er nådd Side 2

En del av mediehuset Hålogaland Kontakt: Frank R. Roksøy, 951 08 429/frr@ht.no

HTG TRYKK er Nord-Norges største avistrykkeri.

Og da snakker vi om nord for Trondheim! Våre største faste trykkerioppdrag er nordopplaget til VG og Dagbladet samt lokalavisene Harstad Tidende, Folkebladet, Fremover og Fiskeribladet. I tillegg trykker vi magasiner som VG Helg, VG 7, Panorama Hålogaland, Rana NO, Harstad Nu og Vesterålingen, samt en rekke siviltrykksaker. Trykkeriet huser også et topp moderne etterbehandlings- og pakkerianlegg.

Nord-Norges største avistrykkeri.

Kontakt: Åsmund Kildal, 909 72 255/aki@ht.no

HTG DISTRIBUSJON distribuerer trykksaker, reklamemateriell og aviser som Harstad Tidende, Folkebladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Sortlandsavisen og Bladet Vesterålen. Vårt distribusjonsområde og nettverk utvider seg stadig. Ta kontakt og vi forteller deg mer om våre distribusjonsmuligheter til svært konkurransedyktige priser!

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Vi leverer.

Kontakt: Eivind Romie, 476 09 901/ero@htgd.no

EXT-20080618-16

16-06-08

10:14

Side 2

bRP]_Pac]Ta Trondheim

DETNORSKE er et nyskapende, uavhengig og utfordrende oljeselskap. Vi får mer ut av oljeressursene gjennom å være raske, effektive og smarte. Slik skaper vi større verdier for både samfunn, aksjonærer og ansatte.

Selskapet er i kraftig vekst og er det mest offensive oljeselskapet på norsk sokkel.

Kom til oss og gjør det du er flinkest til!

Når du får rom til å utvikle spisskompetanse, skjer det noe utover det at du blir bedre. Det skjer faktisk noe med hele miljøet rundt deg.

Tabloidavisene kaller det å jobbe i flytsonen, mens vi uttrykker oss litt mer trivielt. Vi snakker heller om å ha detartig på jobb!

Det er vanskelig å se at det gir større tall på bunnlinja, og det er slett ikke lett å sette to streker under artig- bidraget. Men de som jobber med det de er flinkest til, trives bdre på jobb. Så enkelt er det.

Og så komplisert. Velkommen til oss!

Det norske er stolt sponsor av GEO-Expo 2008 og “Make it happen” 29. august under Young Peoples Energy Forum, ONS 2008 www.detnor.no

NEST STØRST PÅ NORSK SOKKEL

17

EXT-20080618-18

16-06-08

10:15

Side 1

AKTUELT REN BY kampanjen - De største forsøplingsproblemene er knyttet til forsøpling langs gater og veier, og er i stor grad knyttet til emballasje fra spising i farta.

PLAKAT: Kampanjen Ekte kjærlighet, med budskapet "Æ elske dæ. Æ elske Harstad. Hold Harstad Ren" er en annonse og plakat-kampanje for å minne folk om å bidra til å holde det rent rundt oss. Foto: Frank R. Roksøy

Verstingene er folk i farta Det sier miljø- og informasjonsrådgiver Silje Gry Hanssen i Harstad kommune når Fokus utfordrer henne på hva som er hovedutfordringene knyttet til forsøpling.

Fastfoodemballasje - Folk spiser og drikker oftere og mer mens de er underveis fra det ene til det andre, enten de går eller kjører bil. Både etterspørselen og tilgjengeligheten av såkalt "fast food" har økt kraftig de senere år. Det er ikke bare lenger boller, pølse i brød og hamburger det går i, men også mer avanserte småretter som selges både fra kiosker, dagligvareforretninger, bakerier og andre serveringssteder. Ikke minst er emballasje fra salg av mat fra mobile utsalg og torgboder en utfordring. I tilegg er en trend med ulike kaffevarianter i pappbeger - såkalt "coffee to go" eller "ta-med-kaffe", som man får kjøpt nesten overalt. Brus- og vannflasker og an-

Silje Gry Hanssen.

18

nen emballasje for kald drikke er også en del av problematikken.

I tillegg ser vi at forsøpling knyttet til helg og uteliv er et økende problem. Knust glass og sigarettsneiper ved utestedene og emballasje fra spising etter at byens utesteder har stengt er et økende problem. Matemballasjen kastes ofte rett på bakken, selv om det er satt opp rikelig med søppelbøtter. Det er ingen byrenovatører som jobber i helgene lenger, så søppel fra disse virksomhetene blir liggende til mandag. Derfor er det ekstra viktig at de som driver i serveringsbransjen rydder etter sine kunder i helgene.

Hold Harstad Ren - Hva vil dere med kampanjen Hold Harstad Ren? - Kampanjen Hold Harstad Ren som pågår nå er en oppfølging av ryddeaksjonene "Ren By" og "Rusken" som kommunen arrangerte i forkant av 17. mai. Folk var kjempeflinke og engasjerte, og fikk ryddet opp rundt omkring i hele kommunen. Både privatpersoner, velforeninger, bedrifter og ikke minst skoler og barnehager bidro til å rydde søppel. Renovasjonstjenesten i kommu-

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

nen samlet inn og fraktet avfallet til HRS på kommunens regning.

Kampanjen Ekte kjærlighet, med budskapet "Æ elske dæ. Æ elske Harstad.

Hold Harstad Ren" er en annonse og plakat-kampanje for å minne folk om å bidra til å holde det rent rundt oss.

Kampanjen har et positivt budskap som handler om kjærlighet, stolthet og å ta ansvar for det vi er glad i, sier Silje Gry Hanssen.

Spleiselag Kampanjen er et spleiselag mellom Harstad kommune og en rekke samarbeidspartnere som ønsker å bidra til å gjøre noe betydningsfullt for byen. Både Coop OBS, Harstad Sparebank, Harstad Tidende, Rentex, Statens Vegvesen, Kanebogen Amfi, Hålogaland Kraft, Hålogaland Ressursselskap, NorgesEiendom, Pibo Synsam, Vizuelli og Harstadregionens Næringsforening er involvert.

Initiativet til en kampanje mot forsøpling startet allerede i fjor sommer, med utgangspunkt i en henvendelse fra Arbeidslaget i kommunen.

- Det er Arbeidslaget som organiserer byrenovatøren og virkelig ser hvilke ut-

EXT-20080618-18

16-06-08

10:16

Side 2

fordringer vi står ovenfor når det gjelder forsøpling i byen og langs veiene. Aksjonen og kampanjen i år er blitt til etter et godt samarbeid mellom kommunens politikere, administrasjon og utførende enheter.

Plukk opp - Hva kan vi alle gjøre?

- Alle kan bidra til mindre forsøpling, både ved å la være å kaste søppel på gata selv og ved å plukke opp etter andre som har forsøplet. I tillegg kan vi bli flinkere til å passe på hverandre, og være litt "vaktbikkjer" og påpeke det når man ser noen som kaster søppel.

Ikke minst er det viktig at den voksne generasjonen går foran som gode eksempler og gir barna og ungdommen gode holdninger fra starten av. Alle huseiere og leietakere plikter dessuten å holde det rent og ryddig på egen eiendom, og faktisk også på utsiden av gjerdet mot gate eller fortau.

Mange flinke, men…

- Hvordan kan næringslivet bidra?

- Næringsdrivende kan bli flinkere til å ta tilrettelegge for mindre forsøpling ved å sette opp nok avfallsbeholdere og askebegere utenfor egen virksomhet, og selvfølgelig sørge for å tømme disse tilstrekkelig ofte. Både gårdeiere og næringsdrivende har ansvar for å koste og feie på egen/leid eiendom, men også på de offentlige arealene i tilknytning til denne, som f.eks. fortau.

Spesielt de som er i serveringsbransjen eller på annen måte selger produkter som bidrar til forsøplingen har et ansvar for å rydde opp etter sin virksomhet og sine kunder. Både politivedtektene og forurensningsloven påpeker pliktene de næringsdrivende har til å rydde opp etter egen virksomhet.

Mange av serveringsstedene er kjempeflinke til å rydde opp etter gjestenes aktiviteter, mens andre igjen har et stort forbedringspotensial.

vår, og potensialet for å trekke turister til området er stort. Da er det synd at forsøpling skal være noe av det som møter våre gjester når de kommer.

Forsøpling er selvfølgelig heller ikke trivelig for våre innbyggere og besøkende fra nærområdet, og bidrar ikke akkurat til verken økt stolthetsfølelse eller omdømmebygging, verken for by eller bygd. Tenk om vår region kunne være ren og innbydende slik at både innbyggere og turister heller kan hvile øynene på vår vakre natur!?

Harstad kommune ønsker å få til årlige ryddedugnader og kampanjer mot forsøpling, og vil gjerne utfordre nabokommunene i regionen til å gjøre det samme. HRS har allerede signalisert at de kanskje kan bidra til å legge tilrette for en storstilt ryddedugnad i hele regionen hver vår. Da begynner det å hjelpe på, sier miljø- og informasjonsrådgiver Silje Gry Hanssen i Harstad kommune.

- I flere av landkommunene – for eksempel Evenes, Tjeldsund, Skånland – er det allerede innført en ordning hvor levering av sortert avfall, deriblant grovavfall, er finansiert over gebyret.

Det sier informasjonsleder Trond Munkvold i Hålogaland Ressursselskap (HRS). Han mener dette er en fornuftig ordning. I Harstad derimot, må innbyggerne betale hver gang de tar turen til Stangnes etter helgas ryddesjau.

- Derfor arbeider vi for å få til ei lik ordning i alle våre eierkommuner, hvor også innbyggerne i Harstad kan kvitte seg med sortert avfall når de måtte ønske. Uten å betale der og da. Regningen vil komme over gebyret.

Akkurat slik det også gjøres i rekke andre kommuner rundt om i landet.

Ved Stangnes Miljøpark har vi i dag langåpent til kl 18.00 hver mandag. I tillegg har vi en uke med langåpent hver vår og en lørdagsåpent i begynnelsen av desember. For å øke tilgjengeligheten planlegger vi enda flere slike tiltak. Ved økt tilgjengelighet og betaling over renovasjonsgebyret mener vi å legge et godt grunnlag for en renere by, sier Trond Munkvold.

Farlig avfall Mye farlig avfall kommer hvert år på avveie.

Noe av dette slippes ut i avløpsnettet. Der blir det ikke borte!

SNEIPENT GJORT: Silje Gry Hanssen mener næringsdrivende kan bli flinkere til å sette opp nok askebegere utenfor egen virksomhet, og tømme disse ofte. Foto: Frank R. Roksøy

Dessuten kan de næringsdrivende bidra til en triveligere by ved å sørge for godt vedlikehold av egne bygninger samt andre trivselsskapende tiltak som f.eks. å pynte med blomster. Kanskje kunne næringsdrivende gått sammen og laget en intern konkurranse om hvem som er flinkest til å gjøre det trivelig rundt sin virksomhet? lurer Silje Gry Hanssen.

Tenk om…

- Hva er planene videre framover?

Vi har en fantastisk natur i regionen

Skal bli likt for alle

ORDBLIND: Det er svært få harstadværinger som kan lese. Foto: Frank R. Roksøy

Farlig avfall som rester av maling og olje, lakk og lim, løsemidler og lignende, inneholder ofte miljøgifter og helsefarlig kjemikalier som ikke renses vekk i avløpsanleggene. Du blir ikke kvitt farlig avfall ved å helle det i do eller i vasken. Miljøgifter og helsefarlige kjemikalier forsvinner ikke, men hoper seg opp i næringskjeden og dukker opp igjen i sjøen og i fisken vi spiser. Når du sprer farlig avfall gjennom avløpsrøret, rammer du både deg selv og miljøet vi lever i.

Farlig avfall er helseskadelige kjemikalier og miljøgifter som: - all maling, olje- og kjemikalieprodukter, plantevernmidler, rustfjerner, skadedyrgifter, soppfjerner, flekkfjerner, knappcellebatterier, lim, pussemidler, etc Dette avfallet skal derfor IKKE KASTES SAMMEN MED VANLIG HUSHOLDNINGAVFALL ELLER I AVLØPET Du kan levere farlig avfall GRATIS hos HRS sitt anlegg på Stangnes.

19

EXT-20080618-20

16-06-08

10:17

Side 1

AKTUELT Kunnskapsparken Nord vokser etter at de fikk nye eiere.

Planene er at tre nye personer vil styrke laget i løpet av året. Da er de oppe i ti ansatte.

OLJE OG GASS: Kunnskapsparken Nord er en regional industri-inkubator med viktigste formål å utvikle en nordnorsk leverandørindustri til olje- og gassvirksomheten.

Kunnskapsparken Nord Lykkes når andre lykkes Viktigste oppgaver Fra starten av var kunnskapsparkens (Kunnskapsparken Harstad) oppgave primært å hjelpe gründere samt katalysere utvikling i etablerte virksomheter. I dag er Kunnskapsparken Nord en såkalt regional industri-inkubator med viktigste formål å videreutvikle en nordnorsk leverandørindustri innen energisektoren, spesielt oljeog gassvirksomheten. Ordet inkubator kan greit byttes med ordet veksthus. Dermed er det altså snakk om et verktøy for å kunne utvikle bedrifter.

Skal være utvikler - Dette fokuset har vi fått, fordi våre nye

NYTT OM NAVN:

Line Rustad leder NAV Kvæfjord Fra 1. august jobber hun for fullt med å gi innbyggerne i Kvæfjord

20

eiere ser behov for at det utvikles produkter og tjenester til olje- og energiindustrien. Vi skal altså bidra til utvikling av vekstkraftige bedrifter ved å tilby gründere og bedrifter i en utviklingsfase et tilrettelagt fagmiljø, samt utviklingstjenester, nettverk, kapital og teknologi for kommersialisering av nye ideer/produkter. Men i tillegg til hovedoppgaven som industri-inkubator, vil våre tidligere oppgaver i Kunnskapsparken i Harstad bli videreført og videreutviklet i det nye selskapet. Dette omfatter blant annet tiltak rettet mot ungdom og unge gründere, sierTrond Slettbakk.

Nord-Norge Virkeområdet for Kunnskapsparken Nord er Nordland og Troms til og med Lyngen.

Det vil være særskilt fokus på utvikling av ideer og prosjekter fra eksisterende industri- og kompetansemiljø i Tromsø-regionen, aksen Harstad-Narvik, Bodø-regionen og Helgeland, samt utvikling av en leverandørklynge i Lofoten/Vesterålen.

- Engasjementet på Helgeland skal realiseres gjennom et nært samarbeid med eksisterende industri-inkubatortilbud i området, sier Slettbakk.

et bedre arbeids- og velferdstilbud. Men Line Rustad er allerede godt i gang med forberedelsene til NAV-lederjobben.

Harstadjenta er utdannet barnevernspedagog og har en master i offentlig ledelse. For tiden pendler hun til lærerjobb på Stokmarknes.

Rustad har fra tidligere blant annet erfaring som barnevern- og sosialleder i Kongsvinger.

Det er enda noen måneder til hun for fullt overtar lederjobben i Kvæfjord, men hver fredag er Line på plass og jobber sammen med prosessleder Kirsti Moslett Thunberg

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Eiere og styre StatoilHydro er største eier og morbedrift for Kunnskapsparken Nord. I tillegg til StatoilHydro, representerer Total E&P Norge, Bergen Group og SIVA viktige eierinteresser som gir selskapet industriell forankring, nettverk og kompetanse.

Styret i Kunnskapsparken Nord ledes av tidligere olje- og energiministeOdd-Roger Enoksen fra Andøy. Øvrige medlemmer i styret er Ole T. Andreassen (nestleder), Jostein Gaasemyr (StatoilHydro), Edel Storelvmo (NHO Nordland), Arent M Henriksen (SIVA), Bente Slåtto Steien (Heli-Team), Roger Simmenes (Bergen Group) og Steinar Hansen (Total).

FAKTA

- Vi lykkes når andre lykkes, sier administrerende direktør Trond Slettbakk og sier med det at Kunnskapsparken Nord har som overordnet mål å hjelpe sine oppdragsgivere til suksess.

- Det er viktig for oss at Nord-Norge innehar kompetansen som er nødvendig for å konkurrere, og at vi forteller historien om mulighetenes landsdel. Vi må først og fremst tenke samarbeid og ikke kretsmesterskap.

Kunnskapsparken Nord er en regional industri-inkubator med viktigste formål å utvikle en nordnorsk leverandørindustri til olje- og gassvirksomheten. Kunnskapsparken Nord ble etablert 2. april i år, ved en omdanning av Kunnskapsparken i Harstad. I tillegg til hovedoppgaven som industri-inkubator vil dagens oppgaver i Kunnskapsparken i Harstad bli videreført og videreutviklet i det nye selskapet.

som har ledet etableringsprosessen i Kvæfjord så langt.

– Jeg gleder meg til å være med og etablere ett kontor for brukerne i Kvæfjord. Et fullverdig NAV-kontor i Kvæfjord har vi når medarbeiderne er samlet og vi jobber sammen mot felles mål. Alt vi gjør skal

være for brukerne, sier Line Rustad. NAV-kontoret i Kvæfjord åpner 20. oktober, og vil være lokalisert i Borkenes servicebygg.

EXT-20080618-20

16-06-08

10:56

Side 2

TENK MILJØ OG ØKONOMI:

SPAR 35-50% PÅ STRØMMEN! Styringssystemet SmartBOlig gir deg kontroll over egen bolig (og forretningsbygg). Hadde det ikke vært fristende å bare trykke på én knapp når du forlater huset og vite at alt er avslått, og ikke minst stille alt tilbake til det normale med ett tastetrykk når du er tilbake igjen?

Vi tilbyr løsninger for store og små oppdrag innen elektro, inneklima, varme, kjøling, rørfag, sikkerhet, IT og telekommunikasjon.

YIT Building Systems AS Nesseveien 2, 9411 Harstad Tlf: 77 05 76 50

www.yit.no

El-installatøren har valgt SmartBOlig. Det samme har mange andre, vi nevner: Narvik Energi, Froskedammen barnehage, Lofoten Kulturhus og Hotell og flere hytter og private hjem. Og hvorfor ikke - investeringen har du fort tjent inn!

FRITT FORMAT

YIT er Norges ledende leverandør av tekniske byggeinstallasjoner

Alle brytere i huset (og på jobben) kan programmeres med forskjellige funksjoner etter eget ønske. Ved hjelp av noen enkle brytere kan du kontrollere lys, varme, persienner og ventilasjon. Du kan f.eks programmere at kaffetrakteren skal kobles ut når du forlater huset eller legger deg for kvelden. Når ungene kommer hjem fra skolen sendes en sms til deg med beskjed om det. Og når du skal på hytta ringer du for å sette på varmen.

VI SER LYST PÅ DET!

Seljestadvn 30, Harstad, TLF 77 01 89 50, post@elinstallatoren.no

21

EXT-20080618-22

16-06-08

10:19

Side 1

AKTUELT Av Camilla Bådsvik og Lise Aamot Linaker

Harstad – attraktiv for oss mellom 20 og 40 år?

Harstad kommune har en visjon om å være ”attraktiv hele livet” – dette er en visjon som favner om mye og er en stor utfordring for kommunen å skulle følge opp. Ordfører Helge Eriksen har nylig uttalt at Harstad skal ha 30 000 innbygger i 2030. En viktig faktor for å få dette til er å øke gruppen som befinner seg mellom 20 og 40 år i kommunen.

De fleste ungdommene ønsker, etter avsluttet videregående, å ta høyere utdannelse. Da studietilbudet i Harstad er begrenset, flytter de fleste fra byen. Etter endt utdannelse er det dessverre få som ønsker å komme direkte tilbake. Dette kan både komme av at jobbtilbudene er få, men også at folk er ”redde” for å flytte tilbake når alle de en gang kjente og vokste opp sammen med er borte.

Hva er fremtidsutsiktene?

Dersom man ser på demografien i kommunen viser den at aldersgruppen mellom 20 og 40 år i Harstad er lav. I tillegg viser statistikken at det er flere i denne aldersgruppen som flytter fra Harstad,

ATTRAKTIV: Nettverket 20-40 er etablert i Harstad. Arbeidsgivere kan bruke 20-40 nettverket i rekruttering av ung arbeidskraft, eller finne kandidater som allerede er i nettverket.

Illustrasjonsfoto

22

enn til Harstad. Utviklingen som har vært de siste årene med nedgang i befolkningstallene er heller ikke hyggelig lesing for oss som ønsker at Harstad skal være en levende by i utvikling. Vi er avhengig av folk for å få dette til. Harstad kommune har signalisert tre forskjellige fremtidsscenarioer: 1. Nedgang i innbyggertallet: Dersom utviklingen fortsetter som i 2007 og 2008 vil Harstad bli en ”seniorby”.

2. Stabilitet i innbyggertallet: Vi får pendlerbyen: folk i 20-40 alderen kommer og flytter like snart igjen.

3. Økning i innbyggertallet: Vi tar tak og sørger for at byen utvikler seg til å bli attraktiv å bo i! Harstad blir et kraftsenter.

Oppstarten av ”20-40” Dersom vi ønsker at scenario 3 skal være fakta i fremtiden, må vi som bor her ta grep og gjøre noe for å utvikle byen. Det finnes faktisk mange unge folk i denne byen. Utfordringen er å vises, trives og føle tilhørighet til Harstad. 20-40 er et nyoppstartet nettverk som skal være for oss mellom 20 og 40 år fra ulike yrkesgrupper i Harstad. Målsetningen med denne gruppen er at vi skal gjøre Harstad til en mer attraktiv by, spesielt for oss i denne aldersgruppen.

Nettverket dukket først opp som en idé etter at flere bedrifter fra Harstad var representert i Trondheim gjennom prosjektet Look North Rekruttering - et samarbeid mellom bedrifter i Harstad for å markedsføre seg for fremtidige arbeidstakere. Studentene vi møtte virket skeptiske og skjønte ikke hva en by som Harstad kunne tilby dem. Jobb fantes jo alle andre steder. For mange oppleves ikke Harstad som en attraktiv by å flytte til hvis man ikke har relasjoner til den fra før.

Som mange andre småbyer har den ryk-

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

te på seg for å være vanskelig å komme inn i for nye, noe som helt sikkert stemmer. Dersom vi skal få folk til å flytte til Harstad er det viktig at vi kan tilby mer enn bare en jobb. Initiativet ble fanget opp av Harstadregionens Næringsforening og Kunnskapsparken Nord, som tok kontakt med noen av de unge representantene i Look north. Arbeidet med 20-40 kom i gang rett etter jul i år.

Etter en del grunnlagsarbeid ble personer fra ulike yrkesgrupper invitert til et oppstartsmøte for å avklare nødvendigheten av et nettverk for engasjerte, yrkesaktive Harstadborgere i aldersgruppen 20 til 40 år. Tilbakemeldingene var klare: Det var definitivt et slikt behov! Engasjementet var stort og ca en måned senere ble det gjennomført et vellykket kick-off for nettverket med ca 50 deltakere. Dette dannet grunnlaget for nettverket som ganske enkelt fikk navnet ”20-40”.

Hva skal ”20-40” bidra med?

Nettverket skal være en møteplass for unge folk i Harstad, både sosialt og faglig. Det er medlemmene selv som bestemmer innholdet i nettverket og som skal bidra til at ting skjer. Det er per dags dato opprettet tre arbeidsgrupper som skal sørge for at nettverket får et innhold innen temaene: • Sosialt nettverk • Ressurspool for næringslivet • Nettportal og ”velkomst” for nye i byen Alle i nettverket skal i tillegg bidra til positiv markedsføring av byen.

Noen av aktivitetene som planlegges å få gjennomført fremover er blant annet styrekandidatkurs, temakvelder, database for å synliggjøre kompetanse og interes-

EXT-20080618-22

16-06-08

10:19

Side 2

ser for medlemmene, sommerfest, månedlig møteplass, oktoberfestival og månedlige aktiviteter som paintball, kajakkurs, golf etc. Det vil også tilbys ”velkomstpakker” til nyetablerte i byen og arrangert årlige eller halvårlige velkomstarrangementer.

Det viktige for nettverket er å bidra til at unge trives og ønsker å bli i byen. På denne måten skaper man en attraktivitet som gjør at folk ønsker å bli i kommunen og at nye flytter hit. Arbeidsgivere kan bruke 20-40 nettverket i rekruttering av ung arbeidskraft, eller finne kandidater som allerede er i nettverket. Med nytt blod i styre og stell kan nettverket være med å bidra til utvikling av byen. Mulighetene er mange og det er opp til oss selv og næringslivet i Harstad å utnytte disse.

Gjør dette Harstad mer attraktiv?

Vi kan spørre om dette vil gjøre det mer attraktivt å bo i Harstad. Artikkelforfatterne har bodd i Harstad i noen år etter å ha vært ute og studert.

Gjennom oppstartsperioden til 20-40 er vi blitt kjent med mange nye mennesker som vi ellers ikke ville kommet i kontakt med. Nettverket har allerede, etter ca 3 måneders virksomhet oppnådd ca. 70 medlemmer og bidratt til å skape nye relasjoner. Det er gjennom disse vi kan være med å bidra til å utvikle og gjøre Harstad attraktiv. Starten har vært fantastisk og nå etableres nettverket formelt. Vi oppfordrer bedrifter til å ta kontakt med oss hvis dere også føler engasjementet og ønsker å støtte 20-40.

We are looking for AMBITIOUS PEOPLE

COS. Foto: Shutterstock

www.statoilhydro.com/careers

23

EXT-20080618-24

16-06-08

10:20

Side 1

AKTUELT Fortsatt optimisme Bedriftene i Troms forventer fortsatt økt vekst i sysselsettingen.

Samtidig mangler bedriftene 2400 personer. Tømrere topper også i år lista over yrker med mangel på folk. Andelen Troms-bedrifter som forventer økt bemanning det kommende året er økt, og andelen som forventer nedgang er gått ned. Netto forventer 24 prosent av bedriftene økt bemanning, en økning på 8 prosent fra fjorårets undersøkelse. Både industri, forretningsmessige tjenester, varehandel og offentlig forvaltning er blant bransjene som forventer vekst.

37 prosent av bedriftene har problemer med å skaffe arbeidskraft.

Det er en økning på 3 prosentpoeng fra samme tid i fjor. Bedriftene i Troms mangler nå 2400 personer, og mangelen er størst innen eiendomsdrift / forretningsmessige tjenester, innen bygg og anlegg og innen helse og sosiale tjenester. I følge undersøkelsen mangler det i Troms 250 tømrere og 100 omsorgs og hjelpepleiere.

17 prosent av bedriftene melder at rekrutteringsproblemene er av en slik art at bedriftene ville hatt flere ansatte enn i dag dersom det hadde vært mulig å skaffe relevant arbeidskraft.

Kilde: NAV

Kunnskapsløftet

Arbeidslinjen kan tape i NAV

I forbindelse med at bedriftene nå skal starte opp for fullt med Kunnskapsløftet i bedrift, arrangerer Fylkeskommunen sammen med Karri (opplæringskontor- og ringer i Troms) regionale samlinger for bedriftsledere og lærlingeansvarlige i bedrifter - både de som allerede er lærebedrifter og de som kan bli.

Påmelding og mer info på fagopplaring@tromsfylke.no eller ring til utdanningsetaten i Troms på telefon 77788000.

NHO frykter et overførings- og stønadsorientert NAV, hvor arbeidslinjen havner i bakgrunnen. Uførepensjonsutvalgets forslag til ny uførestønad har vært på høring. NHO var selv representert i utvalget, med spesialrådgiver Olav Magnussen. De store linjene var man i hovedsak enige om i utvalgets utredning, som ble presentert i mai.

Ledigheten faller fortsatt Troms har størst nedgang i arbeidsledigheten av fylkene nord for Dovre. Ved utgangen av mai var 1376 personer i Troms helt uten arbeid. Dette utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken og er en nedgang på 13 prosent fra samme måned i fjor.

På landsbasis er det store variasjoner fylkene i mellom. Halvparten av fylkene har mindre nedgang i ledigheten enn Troms. I vårt fylke blir det fortsatt færre ledige. Årsaken til dette er at Troms har en stor offentlig sektor som ikke påvirkes av konjunkturene i samme grad som privat sektor.

I forhold til mai i fjor er det nå 213 færre ledige personer i Troms.

– Vi forventer at nedgangen i ledigheten vil flate mer ut framover, sier avdelingsdirektør Bente Ødegaard i NAV Troms.

Et sentralt poeng i NHOs høringsuttalelse er likevel en problematisering av den skjønnsvurderingen som avgjør om medisinske vilkår og funksjonsevne tilsier uførestønad.

Institusjonelt er det NAV som må stå for vurderingen som avgjør om resultatet blir fortsatt arbeid eller passiv stønad. Men NHO er bekymret for NAVs evne til å fremme og underbygge arbeidslinjen, når de skal vurdere om en person oppfyller kravene til uførestønad.

- NAV er bare i sin begynnelse som helhetlig organisasjon. Den vil ikke finne sin endelige form før det er gått relativt lang tid. Først i 2009 skal den pågående fusjonsprosessen formelt sett være avsluttet. NHOs frykt er at NAV etter hvert vil fremstå som overførings- og stønadsorientert og at arbeidslinjen blir presset i bakgrunnen. Vi er i tvil om den kompetanseoppbygging som er nødvendig for å utøve det skjønn som en reell arbeidslinjeorientering krever, blir tilstrekkelig prioritert. Det er ikke for sterkt å si at den utfordring som ligger i å begrense tilgangen til uførestønad i stor grad vil avhenge av i hvilken grad NAV lykkes med dette, heter det i NHOs høringsuttalelse.

Kan redusere sykefraværet Fire av ti bedrifter mener selv de kan redusere sykefraværet med enkle grep. Det viser en undersøkelse som Perduco har gjennomført for NAV. - Det er et svært godt utgangspunkt at bedriftene mener at de har en viktig rolle i arbeidet med å redusere sykefraværet. Regelendringene som kom i mars 2007, satte nemlig økt fokus på arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for at sykmeldte skal komme raskt tilbake til arbeid. Alle arbeidsgivere er nå pålagt å ha dialogmøter med sykmeldte arbeidstakere, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. Hovedfunn i undersøkelsen: • 28 prosent av bedriftene mener arbeidsgiver er den viktigste aktøren for å redusere sykefraværet, mens 25 prosent mener det er fastlegen, 18 prosent arbeidstakeren og 12 prosent NAV. • Det er bedrifter i Hordaland, Finnmark og Oslo som i størst grad peker på arbeidsgivers ansvar, mest bedriftene i Buskerud og Nordland har minst tro på dette.

• 38 prosent av bedriftene mener de selv kan redusere sykefraværet gjennom enkle grep.

Bedriftsledere Troms og Akershus har mest tro på egne grep, mens bedriftene i Hedmark og Oslo har minst. Kilde: NAV.NO

Vi skiftet navn til NISCAYAH 14. april 2008.

Vårt hovedfokus er leveranse av sikkerhetsløsninger til bedriftskunder og offentlig virksomhet i 17 land.

Vi er ydmyke til den tillit våre kunder har vist oss ved å sikre sine verdier. Dette skal vi naturligvis fortsette med.

NISCAYAH betyr Sikker og Pålitelig.

Vår misjon er å gjøre verden litt tryggere ved å sikre våre kunders forretning.

Tlf: 05010 - www.niscayah.no

24

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

FRITT FORMAT

Securitas Systems er blitt Niscayah

EXT-20080618-24

16-06-08

10:21

Side 2

Vi finnes alltid i nærheten

24 boliger og småbåthavn!

FRITT FORMAT

Neste etappe på Jektholtet:

Sjekk oppdaterte opplysninger på www.jektholtet.no Verktøy, maskiner og mekanisk forbruksmateriell for næringslivet.

Tore Hunds gt 5, Harstad, Tlf 77 05 90 70, Faks 77 05 90 78 Epost: post@nilsen-haukland.no

Grenland Arctic vokser!

Klar for en plass på laget?

Grenland Arctic AS er et datterselskap i Grenland Group, som er et full-service teknologi og fabrikasjonsselskap for petroleumssektoren og annen industri. Vi er nå et solid og veletablert ingeniørselskap med 26 ansatte i Harstad som har veldig mange interessante arbeidsoppgaver. Våre kunder spenner fra de største oljeselskapene, til riggselskaper, skipsverft, og landbasert industri – nasjonalt og internasjonalt.

Noen av Grenland Groups strategiske gjennombrudd innen olje- og gassindustrien den senere tid er: • Prosjekt innenfor semisubmersible rigg • Omfattende modifikasjonsarbeid på Oseberg-feltet • Store subsea-prosjekt Nå skal vi videreutvikle og utvide vår virksomhet i Harstad og skal doble bemanningen i løpet av 2008. Vi søker primært sivilingeniører og ingeniører med minst 5-10 års relevant bransjeerfaring, men imøteser også deg som ikke har så lang erfaring. Trives du med faglige utfordringer i et godt miljø med konkurransedyktige betingelser er dette jobben for deg!

For detaljer om stillingene viser vi til www.grenlandgroup.com, klikk Locations, Harstad, Career og studer den enkelte utlysning.

Søknader bes sendt til: Grenland Arctic AS, Pb 794, 9488 Harstad eller arctic@grenlandgroup.com Kontaktpersoner:

Adm dir Ivar F. Hagenlund, mobil 909 69 805 Engineering manager Ketil H. Holte, mobil 975 54 690

www.grenlandgroup.com

25

EXT-20080618-26

16-06-08

10:22

Side 1

INFORMASJON

INFORMASJON

Styre og stell Styret Harstadregionens Næringsforening, HRNF: STYREMEDLEMMER: Mona Kristine Rosvold, Leder Adm. Dir. Harstad Tidende Anne Britt Bekken, Nestleder Logistikksjef Tine Meieriet Nord Svein Haukebøe Econ Consult Roanne O’Donnell Eier og daglig leder Art Gymsal Lars Holst-Roness Daglig leder Amfi Kanebogen Randi Normann Daglig leder Lødingen Innovasjon Bengt Olsen StatoilHydro VARAMEDLEMMER: Hallgren Gundersen Eier og Daglig leder El Installatøren AS Marit Sande Aune Direktør, Thon Hotels Harstad Tore Karlsen Banksjef, Harstad Sparebank

RESSURSGRUPPER: Handel & Service

Petro

Eirin Bornø, Studio Carpe Diem, leder Ellen Bendiksen, TilBords Glassmagasinet Stig Solheim, Statoil Butikk Harstad Elinor Hodel Forsgren, Nikita Hair AS Ole Jonny B Pettersen, Auto Nord AS Ola Karlsen, Consis Trond Bottolfsen, Høgskolen i Harstad Stig J. Jensen, Coop OBS Mona Kristine Rosvold, Harstad Tidende/ styreleder HRNF Lars Holst Roness, Amfi Kanebogen/ styremedlem HRNF

Hans Peder Olsen, Noweco, leder Ivar F. Hagenlund, Grenland Arctic Jarl Annar Samuelsen, Vann & Varme Svein Johnny Grønhaug, StatoilHydro

Styre og stell

Samferdsel & Logistikk

Steffen G. Kristiansen, Harstad Havn, leder Ann Kristin Kanebog, Kanebog Transport Trond Hammervoll, Styret Høgskolen i Harstad Steinar Johansen, Veolia Harstadregionens Anne Britt Bekken, Tine/styremedlem HRNF

Kultur, reiseliv & opplevelse Ellen Eliseussen, Sprell Arrangement Christel Boquist, Christel Boquist Interiør Design Vivi-Ann Sandnes, Eggum Gamnes gård Odd-Arne Strøm, Visit Harstad Mariette Verhage, Destination Harstad Lillian M. Sund, Sund Raad Andreas U. Hellebust, Neo Media Bård Andreassen, Festspillene i Nord-Norge Heidi Angell Berntsen, HiH Knut-Eirik Dybdal, F2 by Nordic Hotels Marianne Pettersen, Den Kulturelle skolesekken, Troms Roanne O’Donnell, styrets representant Ingen leder valgt p.t.

Bygg & Anlegg

Næringsforening, HRNF:

Pål Johnsen, Stangnes vgs, leder STYREMEDLEMMER: Hans Julius Edvardsen, Hinnstein AS Kristine Rosvold, Rune Fossem, AktivMona Byggpartner AS Leder Bent Myhre, YIT Adm. Dir. Harstad Tidende Roger Moe, Harstad Maskin & Anlegg AS Anne Britt Bekken, Nestleder Arne Eidissen, Sør-Troms Lys & Varme AS Logistikksjef Tine Nord-Norge Viggo Svanstrøm, ST-Klimateknikk AS Jann Olav Bordevich,Svein Hålogaland HaukebøePlankontor AS Hallgren Gundersen,Econ styrets representant Consult Roanne O’Donnell Eier og daglig leder Art Gymsal Industri - under etablering.

Randi Normann Daglig leder Lødingen Innovasjon Bengt Olsen StatoilHydro VARAMEDLEMMER:

Meld deg inn i dag!

Hallgren Gundersen Eier og Daglig leder El Installatøren AS

FRITT FORMAT

Marit Sande Aune

Thon Hotels Harstad VED INNMELDING IDirektør, SOMMER Tore Karlsen FÅR DU 50% RABATT UT 2008!

Banksjef, Harstad Sparebank

FLYTAXI

r retur s tur elle e n e v -E d Harsta sjer. pr passa kr 280,-

XI A T R E T R A

CH

venes? r tur fra E kjører deg te r a h c lt Besti me og deg hjem jen etter ferien!

Vi henter ig m - og hje pr tur. til Evenes 0,- pr passasjer 0 2 r kun k RING 770 41 000

26

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

H

Ei El St El O O Tr St M st La st

Lars Holst-Roness Daglig lederHRNF, Amfi Kanebogen Geir Jørgensen, daglig leder er sekretær i alle utvalg.

GOD !

TUR

R G

Elektronisk innmeldingsskjema finner du på våre nettsider: www.harstad-chamber.no.

MEDLEMSFORDELER: 22

B

På St Ha Ru Be Ro Ar Vi Ja Ha G

In

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIO

• Tilgang til et inspirerende og nyttig nettverk av bedrifter • Næringspolitisk innflytelse • Kompetanseheving og inspirasjon • Innflytelse i utviklingen av landets mest attraktive region og by • Engasjement i faglige ressursgrupper og ulike prosjekt • Abonnement på Fokus, HRNFs magasin

EXT-20080618-26

16-06-08

10:23

Side 2

MEDLEMMER: Adecco Norge AS Advokatfirmaet Eurojuris Harstad DA Advokatfirmaet Finn AS Aktiv Byggpartner AS Aktiv Link AS ALTiBygg Altinex Services AS Amfi Bothner & Bertheus Amfi Drift AS – avd. Kanebogen Arkitekt Jim Myrstad AS Arne Johnsens Bilverksted AS Art Gymsal AS Auto Nord AS Avinor Berggård Amundsen & co AS Bil i Nord AS Bilutleie Nord Binders Harstad Byggsystemer - Harstad AS Chili Harstad AS Christel Boquist Interiør Design Codex Advokat Harstad AS Consis Harstad Coop Nord BA Copy Safe AS Delitek AS Destination Harstad Det Norske Oljelselskap ASA Det Norske Veritas AS DNB Nor ASA E. A. Smith Harstad AS Econ Consult AS Edunor AS Eidissen Merkantil AS El.Installatøren Harstad AS Entek Harstad as F2 by Nordic Hotels Facta Service AS Farveglede Interiør AS Fru-Lene

Galant As Gamnes Gård Gjensidige Forsikring Grenland Arctic AS Haneseth Harstad AS Harstad Containerservice AS Harstad Elektro AS Harstad Havn KF Harstad Helsebutikk AS Harstad Maskin og Anlegg AS Harstad Nu Harstad Profileringspool Harstad Sparebank Harstad Stålmontasje Harstad Taxisentral AS Harstad Tidende Harstad Trading AS Harstad Web Haukebøe Transport Heli-Team AS Hinnstein AS Hobas Management AS Hoelstuen AS Holst Engros Holst Fiskeindustri Hotel Arcticus AS HRG Nordic/ Bennett Ferie HTG-Trykk AS Høgskolen i Harstad Håkon Hansen AS HålogalandBilskade As Hålogaland Industrier AS Hålogaland Kapital AS Hålogaland Kraft AS Idesmia AS Ikas Kredittsystemer Nord AS INDUSTRIBUTIKKEN AS Inko AS Ipnett AS IT Partner Harstad AS

iTet AS Kanebog Transport AS Kjell Arnesen AS Kunnskapsparken i Harstad Kvedfjord Fabrikker AS Lødingen Innovasjon AS Marcussen Metallstøperi as Markussen Transport AS Marios Musikk AS Media Services AS Mercur Maritime AS Mølla Bakeriutsalg NASA Salangen AS Nikolaisen Patent Nilsen & Haukland AS Norsk Medisinaldepot AS Norbase AS Nordea Bank Norge ASA Nordic Last og Buss AS Norengros NB Engros AS Nordmegling AS Norlines Harstad Norspar Nortura BA avd. Harstad Notar Eiendom Harstad AS Norwegian Petro Services AS Norwegian Welding Control AS Opplæringskontor for Elfag – Troms Parabolflua Sport AS Parfymelle Per Strand AS Harstad petre as Petter's Sjømat AS Pibo Optikk Picasso AS Polarkonsult AS Rentex Harstad AS Røkenes Gård og Gjestestue Seaculture Technology AS Seashore Technology AS

Securitas Systems AS Selmer Hansen Kontorspar Siwe Elektro AS Skavhaugs Reiseeffekter Skohuset Harstad AS SparebankEn Nord-Norge Sprell Arrangement Stangnes Videregående Skole StatoilHydro ASA Statoil Butikk Harstad Stene Revisjon Storebrand Studio Carpe Diem ST-Klimateknikk AS SUND RAAD AS Sæteråden Sag og Høvleri AS Sør-Troms Lys og Varme AS Thon Hotels Harstad V/Vidda AS Tilbords Storgatens Glassmagasin AS Tine Meieriet Nord Tors Møbler as Total Consult Nord-Norge AS Totonor AS Toyota Harstad AS Trelto AS Trollfjord Consulting AS TrygVesta TøCo AS Tømrerservice AS UNIK Kompetanse as Vann & Varme AS Verdina AS Via Travel Vizuelli AS X-Partner Hålogaland AS, Harstad Yggdrasil Management AS YIT ØkonomiConsult AS

Vi satser på det lokale næringsliv [og hjelper deg gjerne med råd]

27

EXT-20080618-01

16-06-08

09:52

Side 1

M E D L E M S TA L L

0 1 6 0 per 10.06.08

Bli medlem og la din bedrift også dra nytte av fellesskapet! Sjekk våre hjemmesider

www.harstad-chamber.no

Newton-modul nr 1068: Produksjon av elektrisk energi Modulen tar for seg produksjon av elektrisk energi. Gjennom målinger og eksperimenter skal elevene lære hvordan elektrisitet og magnetisme vekselvirker med hverandre, og hvordan dette kan utnyttes for å lage elektromagneter og hvordan man kan produsere elektrisk energi gjennom induksjon.

LEGO: Elevene jobber blant annet med lego og robotprogrammering. Foto: Frank R. Roksøy

Suksess for Newton Newton-rommet i Harstad må holde langåpent for å ta unna køen av interesserte elever.

- Dessverre, alt er fullboket og vi har ikke flere tilgjengelige dager for påmelding før sommeren.

Det sier prosjektleder Birgitte Hangeland i Kunnskapsparken Nord. Hun er storfornøyd med interessen blant elever i ungdomsskolen og videregående skole.

Må utvide - Målet var 2000 besøkende. Vi er nå oppe i 2300. Neste skoleår håper vi på 4000. Vi jobber nå med å øke antallet åpningsdager fra nåværende tre dager i uka, til fem dager pr. uke. Newtonrommet i Harstad åpnet i september 2007 og tilbyr gratis undervisning til ungdomsskoler og videregående skoler i Sør-Troms. Rommet ligger i Harstad sentrum i Normannsgate 3, bak Grottebadet over krysset etter kulturskolen.

Målene for Newtonrommet er blant annet å øke interessen og kompetansen i realfag, styrke utstyrssituasjonen i skolen, styrke regional samhandling og samarbeidet skole –

næringsliv samt styrke samarbeidet grunnskole - videregående skole. Under ser du noen av modulene du kan lekte deg med i Newton-rommet: Newton-modul nr 1052: Fra lupe og mikroskop til digital presentasjon.

Lære bruk av stereolupe og mikroskop sammen med kamera og bruke bildene/filmen til å lage en digital presentasjon. Elevene arbeider parvis eller i mindre grupper.

Utgangspunktet kan være studie av biotiske eller abiotiske faktorer i et økosystem (planter, dyr, jordsmonn, berggrunn).

Newton-modul nr 1067: Bevegelse ved hjelp av fornybare energikilder.

I Newtonrommet skal elevene bygge modeller med solcellepanel, vindmøller eller vannhjul i lego. De skal erfare at energien er nødvendig for å få ulike legemer i bevegelse. De skal også lagre energi og siden bruke den på biler bygd av lego.

Newton-modul nr 1078: Bygging og styring av robot - LEGO Mindstorms Elevene skal gjennom denne dagsmodulen jobbe med lego og robotprogrammering.

Elevene skal bygge en robot i lego. Den skal inneholde motorer og sensorer som elevene skal programmere slik at roboten kan løse ulike oppgaver.

Gjennom denne modulen skal elevene bli kjent med teknologi og design.

Newton-modul nr 1081: Transport av elektrisk energi Modulen tar for seg transport av elektrisk energi. Gjennom målinger og eksperimenter skal elevene få innblikk i magneters og strømspolers egenskaper, og se hvilke vekselvirkninger det er mellom fenomenene magnetisme og elektrisitet. Elevene skal se hvordan dette kan utnyttes til å lage elektromagneter, og også hvordan dette muliggjør produksjon og enkel transport av elektrisk energi.

”

Vi har stor fokus på å øke rekrutteringen til realfagene i Troms på alle utdanningsnivåer.

Interessen for realfag må stimuleres tidlig og følges opp gjennom hele skolegangen.

Fylkesråd for utdanning Pål Julius Skogholt (SV).