Fokus - næringslivet i Harstadregionen, mai 2011.

Far og sønn Ytterstad: Vegpakken en helseog miljøpakke NR. 2

ÅRGANG 5

MAI 2011

side 6-7

Levende sentrum

Harstad kommune har satt på dagsordenen utvikling av Harstad som by/bykommune og sentrumsutvikling spesielt. Harstadregionens Næringsforening har i sin strategiplan flere fokusområder, sentrumsutvikling er ett av disse.

Vegpakke og sentrumsutvikling, se sidene 4-10

Kvæfjord på menyen

Møt den nye HRNF-direktøren

Direktørbytte også hos Festspillene

Side 12-13

Side 14

Side 16

LEDER

Byutvikling Foto: Tore Skadal, Harstad Tidende

Hovedtema i denne utgaven av FOKUS er sentrumsutvikling. Harstad kommune har satt på dagsordenen utvikling av Harstad som by/bykommune - og sentrumsutvikling spesielt. Harstadregionens Næringsforening (HRNF) har i sin strategiplan flere fokusområder, sentrumsutvikling er ett av disse.

Høsten 2009 ble også HRNF invitert til å delta i ulike arbeidsgrupper i tilknytning til behandling av strategisk næringsplan i Harstad kommune. Mange av foreningens medlemmer deltok. Gruppene var opptatt av at det tilrettelegges for næringsutvikling, at kommunale tjenester er slik at det fremmer vekst og utvikling, og at Harstad kommune skal være en by folk bor og trives i. Utvikling av blant annet Harstad sentrum var en fellesnevner fra alle arbeidsgrupper. Vi har mye i byen som er bra: Høyskole, kulturhus, badeland, koselige nisjebutikker, kjøpesentre, kafeer og restauranter mm.

Men spørsmålet var hvordan ønsker vi at Harstad skal være som by i framtiden. Når folk sier de skal til “byen”, da mener de oftest Harstad sentrum. Hva søker vi i byen?

Jeg tror folk ønsker seg en by det er trivelig å gå rundt i, kunne oppleve kafélivet, gå i butikker, gallerier mm.

Og ikke minst tror jeg alle setter pris på områder der vi kan være ute når været tillater det. Tenk å kunne nyte torget, havnepromenaden og parker der trafikken ikke er sjenerende og der den friske lufta er det som dominerer.

Kunne se på fine bygg og kanskje noen spreke attraksjoner. Tenk å kunne rusle rundt og sette seg ned uten å måtte tviholde på småbarn, også der det er park?

Før jeg flyttet til Harstad beskrev min “rekrutterer” Harstad veldig vakkert; Vågsfjorden perle. Solen speiler seg i stille hav og med utsikt mot Senja (jeg er fra Senja!). Også fjellene speiler seg i havet – og snart er det Festspill, fikk jeg høre. Det er utrolig hva positive ord kan gjøre. Jeg fikk rett og slett lyst til å flytte til en by slik Henry Arne Hansen beskrev den for meg. Jo da, jeg hadde vært i Harstad før, men ingen hadde lagt så vakre beskrivelser i bevisstheten min tidligere. Møtet med byen ble flott, jeg så alt det vakre, og jeg ble møtt av næringslivskolleger som kom og ønsket meg velkommen til byen. Jeg kjente meg velkommen og glad. Denne følelsen har jeg ennå.

Harstad har mye, men alle byer må utvikle seg. Vi ønsker at folk som kommer på besøk, skal ønske å komme igjen.

Og ikke minst, vi ønsker at flere skal ønske å flytte hit.

Arbeidet med sentrumsplanen er spennende og viktig.

Jeg håper mange blir med og positivt bidrar til å påvirke hvordan byen Harstad skal være i framtiden.

I dette FOKUS presenterer vi også næringsforeningens nye direktør. Han tar hele familien med seg og flytter til Harstad. Jeg føler meg sikker på at byen vil ta godt i mot dem, at de vil trives og at de skal få delta i å utvikle byen.

Mona Kristine Rosvold Styreleder Harstadregionens Næringsforening

Vi har en fantastisk by og beliggenheten ut mot fjorden gir mange muligheter. Hvordan kan dette danne et viktig element i byutviklingen? Hva vil skape entusiasme og stolthet, hva vil bringe turister hit, og hva vil de si om Harstad når de har reist? Vil de tenke at denne byen har de beste forholdene for fritidsbåtturister, er beste handelsby, en god by med mange kulturelle tilbud og ikke minst en by som inviterer til å være i “byen”?

Harstadregionens Næringsforening Postboks 746, 9487 Harstad E-post: post@hrnf.no Besøksadresse: Havnegata 4, 3. etg. (samme lokaler som Kunnskapsparken)

www.hrnf.no

2

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Frank Robert Skogli, direktør (tiltrer 1. juli 2011) Ellen Eliseussen, prosjektleder E-post: ellen.eliseussen@hrnf.no Mobil: 993 87 470 Leif Arne Nygård, prosjektleder E-post: leif.arne.nygard@hrnf.no Mobil: 412 71 872

innhold 6 SENTRUMSUTVIKLING Sentrumsutvikling med vegpakke Harstad Namdalspakken - en suksesshistorie Vegpakke Harstad - en helse- og miljøpakke Næringsarena Nord - en konferanse om samarbeid Våre folkevalgte om vegpakke/sentrumsutvikling Fjernvarme – en del av sentrumsutviklingen

4 5 6 8 9 10

8

REGION Kvæfjord på menyen

12

AKTUELT Ny direktør i Harstadregionens Næringsforening

14

KULTUR Direktørskifte hos Festspillene i Nord-Norge Forsvarets Musikk korps Nord-Norge er 100 år

16 18

12

MENINGSFOKUS Stolt av byen!

21

HRNF Styre og stell

Utgiver: Harstadregionens Næringsforening Ansvarlig redaktør: Ellen Eliseussen Journalist: Jan-Erik Kristoffersen Redaksjon og grafisk prod: Fritt Format Opplag: 15.000 eksemplarer Distribusjon: Som innstikk i Harstad Tidende samt til alle handlende og kontorer i Sør-Troms + Evenes, Tjeldsund og Lødingen Forsidefoto: Tore Skadal, Harstad Tidende

22

14

Annonsepriser: 1/1-side ................. 12.000,1/2-side .................... 7.200,1/4-side .................... 4.500,Gode rabatter ved bestilling i flere utgivelser!

Annonsemateriell sendes: frittformat@ht.no

Annonsekontakt: Ellen Eliseussen, 993 87 470 ellen.eliseussen@hrnf.no

3

SENTRUMSUTVIKLING

Sentrumsutvikling med vegpakke Harstad Torsdag 12.mai arrangerte Harstadregionens Næringsforening(HRNF) åpent møte for å rette søkelyset på fremtidsplaner for utviklingen av et attraktivt og levende Harstad sentrum, samt få innspill fra næringslivet på betalingsstruktur i forbindelse med vegpakke Harstad. Et 50 talls mennesker fikk høre 5 innledere gi innspill til forsamlingen fra ulike perspektiver, og anledning til å komme med synspunkter og tilbakemeldinger.

TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

Vi ønsker oss et sentrum med puls og styrke. Foto: Tore Skadal, Harstad Tidende.

4

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Innledninger Rolf Olsen snakket om hva som gjør Harstad attraktivt, og hvordan vi kan bli bedre på rammebetingelser for næringslivet. Kommuneplanlegger Terese Frivåg Lund pekte på de positive sidene ved sentrum i dag, og bekreftet samtidig at Harstad ikke lever opp til visjonen «attraktiv hele livet». Hun viste deretter til resultater fra Drammen som har planlagt og gjennomført store endringer i infrastruktur og byutvikling de siste årene. Forsamlingen fikk se konkurransegrunnlaget for arkitektkonkurransen for byutvikling som ble utsendt i etterkant av møtet.

Lars Holst-Roness pekte på at sentrum var i ferd med å flytte sørover, og at de nye planene kunne revitalisere sentrum og knytte sammen ytterpunktene. Ellen Eliseussen gikk gjennom bilder og hovedtrekk fra Namdalsprosjektet og viste til at alle negative spå-

dommer var grunnløse, og at innbyggere og næringslivet var meget fornøyde etter infrastruktur utbyggingen i Namsos.

Avslutningsvis bekreftet Hans Arne Haugland at de 200 millioner kroner fra staten er knyttet til vegpakken og et spleiselag. Dette er ikke midler som fritt kan disponeres hvis vegpakken ikke realiseres.

Debatt Diskusjonen i etterkant bar preg av at tilhørerne i varierende grad hadde fått med seg hvor langt i den politiske prosessen man er kommet, og hvilke tilbakemeldinger Næringsforeningen egentlig ønsket seg fra forsamlingen.

Etter spissing av spørsmålene fra lederen i næringsforeningen, kom det flere gode innspill. Disse ble med tatt med i høringsuttalelse til Harstad Kommune.

Høringsuttalelse I brev til Harstad Kommune erkjenner HRNF at vegpakke Harstad ikke lar seg realisere uten egenfinansiering, men ønsker at det fra kommunalt hold jobbes intenst med å øke andelen av finansiering fra stat og fylkeskommune.

I tillegg ber man om at effektene ved fleksibel betalingsordning utredes. Det er spesielt betalingsfritak i perioder av døgnet og lørdager, samt koblinger mellom bompengeavgift og parkeringsavgifter som nevnes i denne forbindelse. Man ønsker på denne måten å sikre at ikke Harstad skal miste status som ledende handelsby i regionen.

Bompenger vedtatt 26. mai vedtok kommunestyret i Harstad å si ja til bompenger.

Namdalspakken - en suksesshistorie Namsos har av mange blitt fremholdt som en suksesshistorie når det gjelder bygging av ny infrastruktur og sentrumsutvikling. Fokus ønsket å snakke med en næringsdrivende i Namsos for å verifisere de positive signaler fra Nord Trøndelag. Ola Larsen, adminstrerende direktør for Nordialog & Telekiosken Trøndelag lot seg villig intervjue. Selskapet hans med base i Namsos er den største eier og driver av Telecom butikker i Trøndelag.

Kampsak Da våre prosesser startet for noen år siden, var infrastrukturen i Namdalen elendig. Det var en tøff politisk prosess, saken ble også valgkampsak, og deler av næringslivet var i harnisk. De mente bestemt at en bomring rundt byen ville stenge kundene ute. Namsos har i mange år hatt status som en god handelsby for våre nærliggende nabokommuner, og man fryktet kundeflukt og tapt omsetning, forteller Larsen.

Nabobyen Steinkjær hadde på grunn av E-6 som går gjennom byen klart å få helt nytt hovedvegnett på statens regning. Dette var også med på å oppildne motstandere av vegpakken i Namsos.

Erfaringer Heldigvis klarte man å mobilisere så bredt i den politiske prosessen at dommedagsprofetier om konkurser og fraflytting stilnet, og man ble enige om at dette gjør vi! I dag er det ingen som sier et negativt ord om vegpakke og sentrumsutvikling. Innbyggerne har fått et trafikksikkert, praktisk og estetisk vegsystem, som gir prioritet til alle typer trafikanter. Det er blitt trygt for syklende og gående, og skolebarn har tryggere skolevei. I tillegg har Namsos sentrum blitt større og øst og vestdelen er knyttet tettere sammen med et nytt næringsområde. Næringslivet har vokst etter at bomringen ble etablert.

Endringen av infrastrukturen har også gjort at et nytt industriområde på andre siden av Namsen har vokst og flere nye bedrifter er etablert der. Rock City Hotell Rica er under bygging, og det rår i det hele tatt stor optimisme og handelsglede i byen.

Sentrumsforeningen for butikkene har blitt til næringsforening og har nå 200 bedrifter som medlemmer, mot de 60-70 som tidligere var organisert. Vi har sett at utvikling av infrastruktur er viktig for å utvikle et sentrum med puls og styrke.

Er prosjektet ferdigstilt og utbyggingen avsluttet?

Vi har nå fått de nære bygdene inkludert i vegpakken, slik at de også får utbedret vegene sine. Det bidrar til positive holdninger også utenfor bygrensene. Jeg er sikker på at Namdalspakken har vært eneste alternativ for å få positive ting til å skje her i byen, og jeg kan nesten garantere at Harstad vil oppleve det sammen. For å si det på godt trøndersk, e vi dritstolt av det vi har fått til, avslutter en entusiastisk Larsen.

Fornøyd forretningsmann fra Namsos, Ola Larsen

Mer om sentrumsutvikling >>>

5

SENTRUMSUTVIKLING

Vegpakke Harstad en helse- og miljøpakke Harstad kommune ble i 1994 den første kommunen i Norge og nummer 11 i verden som ble godkjent som medlem i WHO nettverket for Safe Communities.

Bakgrunnen var et langt og målrettet arbeid med skadeforebygging.

TEKST OG FOTO: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

6

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Miljøeffekter Det høres lovende ut for trafikksikkerheten med vegpakken på plass, hva med miljøeffekter?

Når det estimeres en reduksjon av trafikken på mer enn 40% gjennom sentrum vil dette redusere støyplager, eksos, allergi og lungeproblemer.

Harstadværingene kommer svært dårlig ut på sta-

tistikkene når det gjelder å forflytte seg ved bruk av sykkel eller til fots. Målinger som er gjort i reisevaneundersøkelser av Transportøkonomisk Institutt viser at over 70% bruker bil til forflytting.

Når folk trimmer og holder seg i form virker dette forebyggende på kreft, hjerte- og karsykdommer og beinskjørhet. Hvis vi dveler litt ved beinskjørhet har undersøkelser fra Sverige vist at barn som sykler og går mye får en sterkere benmasse. Vår benmasse øker frem til 25-30 år så minker den hos alle, og hvis man har vært aktiv i unge år reduseres risikoen for benbrudd gjennom resten av livet.

Strukturendringer Vi vet at kampanjer for å få folk til å endre sin helserelaterte adferd med brosjyrer og TV- reklame virker meget dårlig. Hvis man imidlertid gjør strukturelle tiltak og legger infrastrukturen til rette med gang og sykkelveier, vil dette få stor innvirkning på folks adferd. Det betyr at vi garantert vil få en økning i bruk av sykkel og gange når Vegpakke 2 er på plass i Harstad!

Petter henger seg på argumentasjonen om å legge strukturelt til rette for nødvendige endringer: Jeg tror det samme kan sies om miljøspørsmålet, for ideen om at det bare er vår moral som skal gjøre oss til mer miljøvennlige mennesker har store begrensninger. Når 4 av 10 vegkroner går med til å bedre kollektivtilbudet eller gi sammenhengende gang og sykkelfelt, vil det monne adskillig mer. Vegpakken er også en bilpakke, der rundkjøringene vil gi et mye bedre tilbud for bilistene.

Jeg synes likevel at Vegpakken har veldig mye

«grønt» i seg og det er på høy tid at vi i Harstad gjør noe med våre utslippsvaner. Vi må dessuten få bort parkering og biler fra sentrale og flotte områder i sentrum, der folk skal rusle rundt og kose seg. Havnepromenaden og bussterminalen er grelle eksempler på dette.

Spleiselag Flere argumenter for at en bomring visuelt og fysisk vil være en innskrenking av frihet og derved også hindre utvikling og aktivitet i sentrum, hva tenker du om dette?

Forstår den første reaksjonen, men vi må heller tenke på hvordan dagens infrastruktur i sentrum innskrenker vår frihet til å bevege oss fritt. Det å ferdes som fotgjenger i byen i dag

er virkelig en konsentrasjonsøvelse, særlig dersom man har med seg barn. Byen innbyr ikke til å handle og til å tilbringe tid i sentrum.

Er Vegpakke Harstad stormannsgalskap, og har vi råd til dette?

Det er ikke stormannsgalskap. Det er på høy tid at vi bruker ressurser på nødvendig infrastruktur. Vi bør argumentere for å få utvidet statens andel i spleiselaget, med bakgrunn i trafikksikkerhet og miljø, men dette må vi gjennomføre.

Begge to er skjønt enige om at de ønsker seg en tryggere og mer miljøvennlig by, og at vegpakken og en god plan for sentrumsutvikling er et stort skritt i riktig retning.

Mer om sentrumsutvikling >>>

nnn%_`gg_liiX%Xj% ]fkf1 jd`c\_lcc\k%Zfd

Lege og professor Børge Ytterstad har i mer enn 25 år ledet dette arbeidet og slik bidratt til å bygge opp skaderegistret i Harstad.

Også sønnen Petter Ytterstad har vist samfunnsengasjement. Som leder i Attac Harstad har han engasjert seg på sin måte for å bidra til positiv samfunnsutvikling, med særlig fokus på lokaldemokrati og miljø. I debatten om sentrumsutvikling og vegpakke Harstad føler de at folkehelse, trafikksikkerhet og miljø kommet litt i skyggen av annen argumentasjon. Vi har møtt far og sønn Ytterstad for å belyse disse momentene.

Mitt engasjement handler om trafikksikkerhet på kort sikt, og folkehelse i et lenger perspektiv. Når det gjelder trafikksikkerhet har vi siden 1989 registrert alle trafikkskader i Harstad med geografisk stedfesting. Fra 1994 til og med 2010 har vi registrert 216 trafikkskadde i 4 kryss i Harstad, Essokrysset på Sama, Byskillet, Remakrysset på Seljestad og krysset i Harstadbotn.

Det finnes gode bevis på at rundkjøringer beskytter menneskekroppen fordi du unngår front mot side, og front mot front kollisjoner.

Du får i stedet tangentielle berøringer som gir lakk og karosseriskader, men lite personskader. Rundkjøringer i de nevnte kryssene vil gi umiddelbar effekt på personskade, sier professoren overbevisende.

En solid partner for det LOKALE NÆRINGSLIV www.harstad-sparebank.no

7

SENTRUMSUTVIKLING TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

Næringsarena Nord - en konferanse om samarbeid

Tilsammen 9 næringsforeninger i Finnmark, Troms og Nordland arrangerte sammen konferansen Næringsarena Nord 4.mai i Tromsø. Temaet for konferansen var samarbeid vs konkurranse i nord. Et spennende tema i seg selv, og mange interessante innledere med ulike perspektiver på temaet lokket noen ti-talls deltakere fra landsdelen til konferansen. Ellen Eliseussen fra HRNF var tilstede og vi har bedt henne om en stemningsrapport og hennes inntrykk fra konferansen. drifter har mye å vinne på å se etter gode samarbeidsformer for å lykkes i konkurransen mot de store. I fremtiden vil det ikke være nok å bare karre til seg selv som det ble sagt på konferansen, men heller se på seg selv som en del av en større helhet. Her har vi en del å hente også i vår region.

Engasjerte innledere og tilhørere

Det er jo alltid godt å komme ut av kontoret, treffe andre som jobber med det samme som deg, hente ny kunnskap og inspirasjon. Konferansen hadde et spennende og viktig tema, med mange gode innfallsvinkler. Mye å ta med hjem til egen region og eget arbeid.

Tre områder ble trukket frem som viktig i et godt samarbeid: Tillit, åpenhet og ærlighet.

Nord-Norge med mange små og mellomstore be-

Arctic Race of Norway Skal vi lykkes med å få sykkelrittet Artic Race of Norway til vår region, vår landsdel, må vi først skjønne hvor stort dette arrangementet faktisk er, og så være med å dra lasset sammen med ildsjelene for å sikre at initiativtakerne lykkes med sin visjon. Et så stort arrangement, som sies og være større enn Olympiske leker, vi helt klart ha betydning for store deles av næringslivet i så vel regionen som landsdelen.

Sukssessfaktorer Videre merket jeg meg hva som ble sagt om hva som kan bli hindringene for å lykkes fremover: Mangel på arbeidskraft, talenter,samarbeid og lav investeringslyst.

For å lokke til oss dyktig arbeidskraft, samt beholde de talentene vi har i regionen, må vi gjøre oss attraktive blant annet gjennom god infrastruktur, kulturtilbud, et levende sentrum, gode oppvekstvilkår i form av barnehager, skole med mer. Per Kr. Foss trakk frem to hovedpunkter som han mente var viktig for økt befolkningsvekst i Nord-Norge: kompetanseløft som er tilpasset det fremtidige og eksisterende næringsliv, samt å styrke infrastrukturen.

Begge disse områdene har vi

stor fokus på i næringsforeningen. Selv jobber jeg mye med et prosjekt som går på samarbeid skole/næringsliv og dette var viktige innspill å ta med videre i dette arbeidet.

For de unge som er under utdanning, er det viktig at næringslivet kommuniserer ut på hvilke områder de ser at de vil ha bruk for av arbeidskraft i fremtiden. Den videregående skole må samarbeide med næringslivet slik at innhold i læreplaner blir tilpasset arbeidsmarkedets krav og fremtidige behov.

F.v: Øksnes Næringsforening v/ Lisbeth Y. Reinholdtsen, Storslett Næringsforening v/ Tone Henriksen, Lødingen Næringsforum v/ Randi Normann, Alta Næringsforening v/ Brita Leiros, Næringsforeningen for Tromsøregionen v/Grethe Kristoffersen, HRNF- Frank–Robert Skogli, Andøy Næringsforening v/ May-Britt Johansen, Hammerfest Næringsforening v/ Guri Bjørkli, HRNF - Ellen Eliseussen og Fauske Næringsforum v/ Nils- Ole Steinbakk.

Begge foto: Trond Agnar Hansen.

8

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Hva mener våre folkevalgte om vegpakken og sentrumsutvikling?

Vi har utfordret våre folkevalgte om å svare kort og konsist på tre viktige spørsmål om sentrumsutvikling gjennom vegpakke Harstad, og vi fikk svar fra 3 partier: 1. Hva er de største fordelene med «Veg pakke 2» for Harstad sentrums utvikling?

2. Hvor viktig er helse og miljøgevinsten av «Vegpakke 2» for deg og ditt parti?

3. Hva er den største effekten av tunnelen i forslaget?

Andreas Isaksen, Høyre: 1. Bedre og lettere tilgjengelighet for bilister, syklende og gående som har ærender til sentrum, samt større muligheter for forskjønning av sentrale områder av sentrum 2. Miljøgevinsten er åpenbar for alle! Færre trailere og annen tungtransport gjennom sentrum betyr mindre CO2 utslipp og mindre slitasje på vegnettet.

Helsegevinsten er jeg mer i tvil om da jeg mener at vi bor på noe av det reneste og minst forurensede området på kloden!

3. Utvilsomt reduksjonen av tungtrafikken gjennom sentrum, men vi må ikke glemme at til/fra jobbenkjøring vil utgjøre en betydelig reduksjon av unødvendig gjennomgangstrafikk i sentrum.

Johnny Kristansen, SV 1. At kommunen og innbyggerne inngår i et spleiselag med fylke og stat gir ei helhetlig infrastruktursatsing mellom Ruggevika og Åsegarden som peker femti år fram i tid og kommer hele Sør- Tromsregionen tilgode. Vi får svært mye for pengene og kommunen vår kan konsentrere seg om å gi folket velferd. Sammen med en ny sentrumsplan gir dette muligheter for å utvikle et grønt og bilfritt sentrum. Dette vil gi ny optimisme i byen likedan som bygginga av Samfunnshuskvartalet med svømmehallen og ideen om Festspillene i Nord- Norge i si tid gjorde Harstad til en nordnorsk foregangsby.

2. At det for første gang åpnes for ei satsing på kollektivtrafikk og gang og sykkeltilrettelegging i bilbyen Harstad er helt avgjørende for SVs tilslutning til

konsept 2 med bompengebetaling. 510 millioner av 1,2 milliarder taler sitt tydelige språk. Slik vil vi få trygge skoleveger, og alt peker mot mye mer fysisk aktivitet og bedre helsehelse hos mange av de 16.000 som bor under 6 km fra bysentrum.

3. Største effekten av tunnelen er at gjennomgangstrafikken gjennom riksvegen i sentrum og gjennom kommunale veger på Seljestad og i Sentrum nesten halveres. Trafikksikkerheten blir mye høyere. Næringstransporten får bedre framkommelighet og pendlere og skoleelever som reiser mellom Skånland og Kvæfjord får kortere reiseavstand.

Jan Fjellstad, Venstre: 1. I forbindelse med Veipakken, stemte venstre for Vegpakke 1, dvs vi støtter ikke forslaget om tunnel gjennom Harstadåsen, men ser for oss at vi over tid for bygget ut rundkjøringer ihht alternativ 1, samt gang- og sykkelstier.

Utviklingen av sentrum må sees i sammenheng med sentrumpsplanen som nå er under utarbeidelse,

både via arktitektkonkurannsen som nå er lyst ledig og senere reguleringsplan.

2. Miljøgevinsten i sentrum vil være avhengig av hvordan bilkjøringen til og fra sentrum blir regulerert, hvordan parkeringstilgjengeligheten blir tilrettelagt. Skal vi utnytte f.eks Generalhagen som en flott oase for sinn og sjel må eksosen/støyen rundt den flotte parken minimaliseres.

Kollektivtrafikk vil og være ett stikkord her.

3. En tunnel gjennom Harstadåsen vil etter vårt syn ha liten betydning for sentrumstrafikken. Det vil fortsatt være stor trafikk til f.eks Harstad stadion, Harstad kirke, Sykehuset, Heggen vidergående skole samt Harstad skole.

Gjennomgangstrafikken er ikke dokumentert.

Vi leverer stadig flere bankterminaler til mange ulike bransjer Vi er autorisert Point forhandler med mange års erfaring fra bransjen. Vi har levert bankterminaler til en rekke butikker, kommuner, utesteder, restauranter, trafikkskoler, trafikkselskaper, kantiner, hoteller, taxi, legekontor, tannlegekontor, frisører, messearrangører, bingolokaler, bakerier, glassmestere, treningssentre, campingplasser, hagebruk, bilforhandlere, rørleggere og flere andre bransjer som ser verdien i rask og pålitelig betaling.

Du kan velge mellom mobile og stasjonære terminaler som kommuniserer enten via mobilnett (GPRS) eller bredbånd. Terminalene kan være frittstående eller integreres med kasse. Hvilken terminal bør du velge avhenger av bruksområde.

Riktig løsning til din bedrift – garantert!

Ta kontakt på 770 62 200 eller harstad@klartsvar.no

9

SENTRUMSUTVIKLING

Fjernvarme i Harstad – en del av sentrumsutviklingen

Gravearbeider over hele byen i mere enn et år, diskusjoner om beliggenhet og pipehøyde på varmesentralen, har gjort de fleste i Harstad klar over at vi er i ferd med å få et tilbud som kalles fjernvarme. Statkraft Varme står som utbygger og Fokus har fått kommunikasjonsansvarlig Bjørnar Olsen til å fortelle oss mer om denne utbyggingen og hva tilbudet innebærer.

TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

Fjernvarme handler om oppvarming av vann og distribusjon av dette. Varmvannet sirkulerer i et lukket system mellom abonnentene og varmesentralen. Isolerte stålrør som er gravd ned i bakken sørger for distribusjon. Oppvarming av byggene skjer ved vannbåren gulvvarme eller radiatorer..

Hvorfor har man satset på bygge ut fjernvarme i Harstad?

I juni 2010 vedtok Storting-

et at alle husstander skal ha andre alternativer enn strøm for oppvarming. Harstad har et tett bysentrum, med stort potensiale for kunder. Her er mange eldre bygninger med vannbåren varme, hvor det ligger godt til rette for å koble seg til en alternativ og miljøvennlig varme. Den konsentrerte bygningsmassen gir en fornuftig utbygging av distribusjonsnettet fra varmesentralen på Hjellholmen.

FAKTA

Slik skal det graves i 2011 Fjordgata/Verftsgata: Oppstart 14/3 og asfaltering 30/5 Havnepromenaden: Uke 11-18 P-plass/Torget/Bussterminalen: Oppstart 4/4 og asfaltering 30/5 Harstadhallen - innkjørsel: Oppstart 2/5 Hans Egedesgt./Divisjonsgata: Oppstart 10/5-20/6 Fra Norsk stål til Verkstedvegen: Oppstart 16/5 Hvedingsgate - Ravnsgate: Oppstart 14/6 med asfaltering 15/8 Korketrekeren - Hålogalandsgate: Oppstart 14/6 Sigurdsgate (kryssing Storgata): Oppstart 14/6 Eventuelle endringer vil det bli informert om blant annet på www.statkraft.no

Utbyggingen Det skal totalt graves ned 1314 km rørgater, og nå er vi snart halvveis. Vi skal etter planen være ferdig med gravingen høsten 2012.

Hvordan går det med byggingen på Hjellholmen?

Vi i rute i henhold til fremdriftsplanenog byggingen av varmesentralen er godt i gang.

De tyngste komponentene kommer til byen og blir løftet på plass i juni. Deretter vil bygget bli ferdigstilt utvendig og innredningen vil bli fullført.

Drift Hvordan skal anlegget driftes?

Vi har ansatt daglig leder som nå følger byggeprosessen, og vi vil ha tre personer ansatt når anlegget kommer i full drift. Varmesentralen vil kun bli fyrt med flis, og det er gjort en langsiktig avtale med Nordnorsk Bio som skal sørge for jevn tilførsel av flis. De er

allerede i gang med produksjonen. En undersøkelse viser at bare 15% av tilveksten i Troms og Nordland tas ut av skogen, og Nordnorsk Bio melder om god mottakelse hos skogeierne. De får stelt skogen og får gode inntekter av skog som ellers vil forringes.

Under spesielle forhold med stort behov for varme, har vi også mulighet for å tilleggsfyre med Propangass.

Fjernvarme tilfredstiller kravene til en fremtidsrettet miljøpolitikk og fremtidsrettede oppvarmingsbehov.

Foto: Stian Klaussen, Vizuelli

10

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

UT PÅ REISE ELLER FERIE? Mediven kompresjonsstrømper Vi har REISESTRØMPEN for alle som skal ut på tur!

Forebyggende effekt mot blodpropp og hovne ben.

Kom innom og se vårt utvalg i sko!

Godt utvalg i TRENINGSPRODUKTER

Vi har et stort utvalg av treningsprodukter til hele kroppen. Balanse, motstand, matter, baller, pilates, fitness-utstyr og rockeringer (1,5 og 2 kg) - fra kvalitetsleverandører.

Velkommen innom!

www.harstadhelse.no

11

REGIONEN På Wikeland gård, noen steinkast fra Gårakrysset i Kvæfjord finner vi ekteparet som ønsker å få Kvæfjord på menyen til turister og tilreisende.

Marit Wikeland og Knut Erik Høiby på trammen til gjestehuset

Kvæfjord på menyen Et forprosjekt er gjennomført av mannen i huset, Knut Erik Høiby i samarbeid med Innovasjon Norge. Målet har vært å finne ut hvordan natur, bygdehistorie og primærnæringer kan være utgangspunkt for koordinerte opplevelsestilbud i kommunen. Kommunen har også for dårlig overnattingskapasitet, og det som finnes har ingen felles koordinering eller markedsføring.

Wikeland Gård tilbyr i dag overnatting i stabburet som er gjort om til et hyggelig gjestehus for inntil 6 personer. I tillegg markedsfører gården te-

12

maturer i skog og mark, leier ut sykler for landevei eller terreng, samt båter for fiske på fjorden. Tilbudene er per idag lagt opp slik at gjestene kan gjennomføre dem på egen hånd. Gården markedsfører også andre tilbud i Kvæfjord via sin nettside.

Fremdrift Vi har nå en målsetting om å få med 10 deltakerbedrifter som har lyst til å utvikle gårdsdriften med opplevelsesrelaterte tjenester og produkter, og utvikle et nettverkssamarbeid i kommunene. Primær-

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

næringen står sterkt i Kvæfjord og vi er allerede noen bønder som er kommet et stykke på vei hver for oss, forteller den engasjerte prosjektlederen Knut Erik Høiby.

Noen har bygd overnattingsplasser på gården i eksisterende bygningsmasse, og andre har utviklet opplevelsesprodukter som tilbys kunder i dag.

Samarbeid må til Skal vi lykkes med en satsing på dette området kreves det at vi klarer å samarbeide godt.

Dette av hensyn til markedsfø-

ring og koordinering av tilbud, samt at vi kan hjelpe hverandre med å utvikle totalproduktet vi skal tilby. Jeg tror at vår suksess vil defineres av hvor gode vi er på å dele og være rause med hverandre. Vi håper nå å sette i gang et hovedprosjekt som kan bringe Kvæfjord på menyen på en helt annen måte enn før!

TEKST/FOTO: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

Historie «a la carte» på Kveøya

BILDET TIL VENSTRE: Nils-Per og datteren Wenche er hyggelig vertskap på gårdsmuseet BILDET OVER: Barnebarnet Sondre gleder seg over morfars lekesamling

Attraksjon Starten på samarbeidet må ha vært godt, fordi Fokus blir raskt tatt med over nybrua til Kveøya for besøk hos sambygding og prosjektpartner Nils-Per Hunstad. I nydelig vårvær møter vi bonden på det ryddige gårdstunet, og blir etter en kort presentasjon ført inn på kjøkkenet for frokost.

Her er det ho mor Lillian som er sjef, og vi blir servert kaffekaker og nydelige vafler med skiver av kokt egg. Lokal mattradisjon som smaker overraskende godt. Årsaken til at Høiby vil vise oss Hunstads gård, er at man her tilbyr omvisning og opplevelser i Nils-Pers gårdsmuseum.

Museum Det begynte som en ryddeaksjon i diverse bygninger her på gården, og endte med en dyptgripende historieinteresse.

Jeg har i 6-7 år samlet og katalogisert gjenstander på gården. Det meste er nå katalogisert og historier om hvert ob-

jekt er nedskrevet. Vi har samlet gjenstandene tematisk og vi kan vise frem redskaper fra husholdning, gårdsdrift og fiske. Det meste har sin historie her på gården, så det har vært flere før meg som har hatt problemer med å kaste ting, forteller museumsbestyreren.

Datteren Wenche bor også på gården og deltar aktivt i driften i tillegg til jobben som skatterevisor i Harstad. Nå er det lamming i fjøset, og hun har allerede sluppet noen dyr ut på det nygrønne gresset.

Hun er med i den ledige samtalen rundt kjøkkenbordet: Pappa har lagt ned et utrolig arbeid med gårdsmuseet og det har både vitalisert gårdsdrifta og styrket vår identitet. Det gir en ekstra dimensjon å oppleve historien til de ulike gjenstandene i det samme miljøet og bygninger som de har vært brukt. Vernearbeidet hans ble i 2007 belønnet med Kvæfjord kommunes miljøpris.

Levende historie En vandring sammen med Nils-Per og familien rundt om i gårdsmuseets bygninger, er en interessant reise tilbake i historien. Han kjenner hver eneste gjenstand og forteller levende historier, som gir forståelse av bruken og innblikk i livet til de som brukte dem for lenge siden. I huset som er planlagt som gjestehus for overnattingsgjester presenteres en stor samling leker. Dis-

se er tatt vare på for å brukes, og vil nok spille en stor rolle for suksessrike familiebesøk!

Hunstad familien ser for seg en enkel servering basert på lokal mattradisjon i tilknytning til forhåndsbestilte besøk.

Forespørslene er allerede mange etter at nybrua ble ferdig i fjor, og vertskapet er klare for innrykk.

Nils-Per forteller levende historier om gamle redskaper

13

AKTUELT

Ny direktør i Harstadregi Fokus ønsker å bli bedre kjent med den nye direktøren i HRNF og har avtalt en prat på tomannshånd. Moderne hjelpemidler gjør at vi kan møtes over hver vår kaffekopp i en hyggelig setting. Han i godstolen i sin stue i Drøbak og jeg i min her i Harstad.

Nordlending Det er en blid og jovial person som møter meg når Skypevinduet åpnes inn til Frank Robert Skoglis stue. En ekte nordnorsk dialekt plasserer han raskt på kartet i Bodø. Umiddelbart får jeg inntrykk av soliditet og hel ved - 25 år fordelt på Sverige og østlandet, har ikke påvirket dialekten nevneverdig. Han snakker rolig og dempet, og vi er ikke kommet langt ut i samtalen før jeg forstår at dette er en kar som ikke trenger å heve stemmen for å bli hørt.

Han er 46 år, og har vært gift med kona fra Myre i Vesterålen i 25 år, har en jente som skal i gang med 10.klasse på Seljestad til høsten og en gutt på 19 som akkurat er ferdig med videregående. En kongepuddel sørger for å dra familien ut i frisk luft hver dag.

Familien tilbringer mye tid i sitt fritidshus i Vesterålen, ikke langt fra Nyksund. Her har de også konas familie, som sammen med familie i Bodø sørger for nordnorsk forankring.

Etter 19 år i Drøbak er familien i gang med hussalg, og etablering i Harstad på ettersommeren. Nord-Norge med sin natur, lys, familie og jobbmessige utfordringer har dratt familien nordover igjen.

Nå har vi nettopp hatt konfirmasjon, russefeiring og nå flytting, så det er definitivt en tid med mange milepæler på en gang i familien, humrer Frank Robert lunt.

14

Hvem er Frank Robert?

Fortell oss litt om din bakgrunn og hvem du er.

Jeg vokste opp i Bodø sammen med mor, far og en yngre bror. Er så heldig at jeg fortsatt har en stor famile der med både foreldre, tanter, onkler og besteforeldre. Avsluttet skolegangen i Bodø med tømrerlinja på videregående før jeg flyttet til Sverige og Gøteborg for ingeniørstudier i bygningsfag. Satset på den praktiske delen først, før jeg gav meg i kast med den mer teoretiske utdannelsen.

Dette har vel kanskje også vært en gjennomgangsmelodi i hele yrkeskarrieren at jeg prøver å tenke både praktisk og teoretisk, det ene virker ikke uten den andre.

På fritiden er nok båtliv og fis-

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

ke førstevalget, ellers blir det en del turer i skog og mark på ski og til fots med hund og familie.

Allsidig bakgrunn Frank Robert har i tillegg til sin utdannelse fra Sverige også noen år av sin yrkeskarriere fra Stockholm. Her erfarte han hvordan byggebransjen hentet erfaringer fra industrien for å effektivisere og finne nye smarte løsninger, som bidro til både bedre arbeidshverdag og større inntjening. Senere erfaringer har også vist ham at det er mye å hente på å lære fra andre bransjer, og at det gir konkurransefortrinn å ha perspektiver ut over egen dørterskel.

Innovasjon som begrep handler for mange om å «finne opp kruttet» på nytt, men jeg

tror det er mye å hente på å tenke «verdi-innovasjon». Det handler om å tilføre kundene større verdi uten at det nødvendigvis behøver å koste bedriften mer, og første steg på en slik tenking kan være å se til andre bransjer.

Det ser ut til at du har hatt hatt en spennende jobbkarriere så langt, og du har vært i mange roller og flere forskjellige virksomheter. Hvilke utfordringer har du søkt, hva motiverer deg, og er det en rød tråd i din karriere når du ser tilbake?

- Jeg har alltid likt å bygge både i direkte og overført betydning. Det å skape resultater motiverer meg og utfordringer liker jeg. En utfordring betyr ofte for meg at det foreligger et potensiale som ikke er utløst enda. Er ubeskjeden nok til å si at jeg ofte har klart å nå de mål jeg har satt meg.

I Harstad livet ut Har du fått anledning til å sette deg inn utfordringene som Harstadregionens Næringsforening står overfor i tiden fremover?

Har ikke gjort meg godt nok kjent i regionen enda, men generelt er det nok summen av mange store og små tiltak som kan bidra til vekst og utvikling, kunsten er nok at mange nok drar lasset i samme retning. Dette gjelder på tvers av kommunegrenser, bransjer og andre interesser.

Personlig er jeg besnæret av Harstads visjon «Attraktiv hele livet» som virkelig gir mening og signaliserer en fantastisk ambisjon. Når vi flytter til Harstad er det med en målsetting om å bli her livet ut.

Ydmyk til oppgaven Du har levd i «utlendighet» i 25 år, og kommer fra Bodø, hvilken betydning tror du det har for jobben du skal gjøre at du

TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

gionens Næringsforening

ikke er innfødt i Harstadregionen?

- Tror i utgangspunktet at det kan være postivt å komme til byen med et objektivt blikk og andre perspektiver. Jeg er nysgjerrig på hvilke utfordringer og problemstillinger som er viktige, og hvordan næringsforeningen kan bidra positivt til utvikling. Ellers må jeg være ydmyk på at jeg ikke kjenner Harstads historie og kultur godt, og derfor får passe på at jeg ikke tråkker på for mange føtter i starten. Når man starter på null er det legitimt å stille spørsmål som ellers ikke blir stilt, og det gir ofte grunnlag for en ny type refleksjon i nære og for mange, opplagte saker,

reflekterer Frank Robert overbevisende.

I følge CVen din har du erfaring fra strategisk arbeid i mange virksomheter og bransjer, og du har har hjulpet mange bedrifter å realisere sine markedsstrategier som rådgiver i et større konsulent firma. Hvordan ser du for deg at din kompetanse på innovasjon og strategi kan komme næringsforeningen til gode?

Jeg er nok ikke en person som raskt tar til orde for å lære andre hvordan ting skal gjøres, men håper at min bakgrunn etter hvert kan tilføre forening og medlemmer noe positivt. Først vil jeg gjerne bli kjent med foreningens med-

lemmer og hva deres situasjon og behov er, for så å finne ut hvordan jeg best mulig kan hjelpe til. Jeg har jobbet med både store og små bedrifter, både strategisk og operativt og har heller aldri vært redd for å bli skitten på fingrene.

Du er også samfunnsengasjert?

Jeg har alltid være opptatt av å få til det beste for alle, og det er kanskje også bakgrunnen for at jeg også har engasjert meg i Lions de siste åtte årene. Å hjelpe andre til å få et bedre liv er noe jeg personlig brenner for. Det er mange i samfunnet rundt oss som ikke har det bra.

Forventninger Hvilke forventninger har du personlig til å flytte nordover og til Harstad?

Både jeg og min familie har forventninger om en bedre livskvalitet, med bedre luft, natur, store skiftninger i vær og lysforhold, samt langt færre timer i bilkø! Harstad er også en by med en fin størrelse på, alt er nært, godt handelstilbud og et rikt kulturliv. Gleder meg stort til å oppleve Festspillene i Nord-Norge i år, det virker å være et helt utrolig arrangement.

Fokus ønsker den nye direktøren for næringsforeningen og familien hjertelig velkommen til Harstad!

15

KULTUR TEKST/FOTO: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

Direktørskifte hos Festspillene i Nord-Norge Festspilldirektør Birger Carlsen overlater snart sin posisjon til Tone Winje etter 8 år og like mange festspill. Han overtok i 2003 en festival med store og tunge utfordringer. Fokus møter avtroppende og påtroppende leder på direktørkontoret i Havnegata. Stemingen er ledig og latteren sitter løst.

Det er tydelig at de to lederne har god kjemi og har blitt godt kjent i løpet av de siste månedene.

Vi åpner med å spørre Birger Carlsen om hvilken festival han nå overlater til sin etterfølger?

Mye har skjedd med organisasjonen i denne perioden.

Vi har fusjonert med turneringsenheten som tidligere lå under landsdelsmusikk ordningen. Vi er derfor blitt en mye mer slagkraftig enhet.

FINN er den eneste festivalen i Norden som hvert eneste år sender program på turne. Vi har etter hvert fått en ordnet økonomi og organisasjonen står sterkere nå, selv om det har skjedd endringer også her de seneste årene. Vi har en liten, oversiktelig og faglig sterk organisasjon i en ellers «skjør» bransje.

Positiv utvikling Hvordan har utviklingen i besøkstall vært de siste årene?

Vi har økt billettintektene og solgt flere billetter, men vi har også mange åpne arrangementer uten billettsalg, og her

er det ikke bestandig lett å telle tilskuere. Vi mener at vi hvert år er blitt litt bedre til å kommunisere med litt flere.

Fordi vi har hatt ro og orden i drift og økonomi, har mediedekning og vareprat dreid bort fra negative saker. Nå virker det som publikum er opptatt av det som virkelig betyr noe, nemlig innhold og kvalitet på opplevelsene. Man kan kanskje si at byen langsomt har gjenoppdaget festspillene.

Dristigere program I 2006 fikk vi et markant skille, der folk ble bevisst på at selv om programmet innholdt ukjente kunstnere og artister, var nivået høyt og tilgjengeligheten stor. Vi hadde bevisst plassert støyende og fargerike sirkusartister midt i sentrum. I tillegg gjorde kjente nordnorske kunstnere med internasjonalt format, sammen med en miks av internasjonale artister at festivalen ble super-interna-

Åpningsforestilling 2011: Bounce Streetdance Company

16

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

sjonal og samtidig dønn nordnorsk.

Vi skjønner at programmet har blitt dristigere med årene.

Er Harstadværingene blitt mer lekne og åpne for å kjøpe billetter til forestillinger de ikke kjenner på forhånd?

Tror nok at folk etter hvert har avfunnet seg med at man ikke har hørt om det som kommer på programmet, men har tillit til at det er høy kvalitet og mye bra. Publikum er nådeløse hvis ikke opplevelsen er god når de er invitert til fest, så utviklingen tyder på at vi har klart å levere høy kvalitet og at tilliten til festivalen er høy.

I 2003 sa du at du gledet deg til å dykke ned i den nordnorske sjela. Hva har du funnet i løpet av disse årene?

Det Nord Norge jeg har kommet til er en landsdel og en befolkning som er høyteknologisk og multikulturell - har knapt sett sjarken og støa.

Man har verden som nedslagsfelt og Oslo er et sted nordlendinger skifter fly. Det er denne observasjonen jeg har forsøkt å lage festspill ut fra.

Er det forskjell på måten vi konsumerer kultur på her i nord, i forhold til sør i landet?

Det er mye lettere å presentere mindre kjente ting her i Harstad, enn det foreksempel vil være mulig i Vestfold hvor jeg jobbet tidligere. Vi kunne aldri gjennomført vårt festspillprogram der, så jeg opplever nok en større nysgjerrighet her. I tillegg føler jeg

nok at den gode varepraten om opplevelsene blandt folk her, bidrar sterkt til at vi fremstår som en sterk merkevare.

Vi har nok også lykkes i å gjøre Festspillene til et energifelt, og ikke bare en konsertserie. Når man som publikum kommer inn i dette energifeltet er det lettere å forsyne seg av det som fins, og mange engangsbesøkende har blitt flergangsbesøkende.

Veien videre Nå har du og Tone Winje jobbet sammen i snart et halv år, har du gitt din etterfølger noen gode råd?

Det viktigste er at hun må forstå oppgaven og komme i forkant, så man slipper å løpe etter. Her er hun allerede godt i gang og har hatt ro til å skape et bilde over hele sin 4 årsperiode, før hun hiver seg ut i sitt første festspill.

WInje henger seg på denne tankerekken: Det har vært et privilegium å få starte jobben slik, og jeg tror også det er klokt å gjøre et lederskifte på denne måten.

Særlig når en sitter på et godt produkt med en historikk og et landskap man bør forstå, før man begynner sette sitt eget preg på det. Eller for å bruke en metafor fra musikken: Man må lære å spille på instrumentet før man kan begynne å improvisere. Det er også å vise respekt for det arbeidet som er gjort at man legger opp til en overlappingsperiode ved lederskiftet.

Hva blir dine og Festspillenes største utfordringer og ambisjoner fremover? Å være betydelig og relevant hele tiden, noe som betyr at man til enhvert tid må tolke den tiden man er i, og førsøke å gi dette spennende utrykk.

Konkurransen om folks oppmerksomhet er stor, det er mange kommunikasjonskanaler og mange valgmuligheter.

Nyskaping og det å være vesentlig, annerledes og unik er krevende øvelser.

Du er flyttet til Harstad, hvordan har du blitt motatt?

Med en påtakelig vennlighet, og jeg føler at det er mer enn bare et «velkommen».

Det virker som folk ønsker at jeg skal lykkes! I tillegg ligger jo byen midt i en heftig natur som jeg er i startgropa på å gjøre meg kjent med.

Avslutningsvis oppfordrer de begge til å bruke festivalen enda mer og ikke ta den for gitt. Publikum har også et ansvar for at dette tilbudet fortsatt skal leve og utvikle seg.

NYT ÅRETS FESTSPILLMENY!

Sentrumsutvikling med plass til kultur Fokus ber de to festspilldirektørene om innpill til de viktige debatter og prosesser som pågår i Harstad, angående utvikling av byens infrastruktur og bysentrum. Hva bør man ta hensyn til for å gjøre kultur og festspill til en del av det nye bysentrum?

Nytt kulturbygg Vi ønsker oss en lavterskelarena midt i sentrum som i størrelse er midt mellom storsal og lillesal i Kulturhuset. Den må være så pass enkel i bruk at man ikke trenger masse folk på jobb, slik at det blir en lav terskel for både utøvere og publikum å gå inn å bruke det. Et kulturhus eller teaterbygg har høy terskel, og vi ser at når vi plasserer forestillinger på utradisjonelle arenaer kommer det andre mennesker. Byen trenger alternative arenaer i sentrum, så et enkelt kulturbygg vil være fordelaktig for byens kulturliv og publikum, melder Carlsen.

Torget bør utnyttes Jeg er forundret over uterommene i byen som torget, og bussterminalen, sier Winje.

Torget er i utgangspunktet et flott areal midt i sentrum, men det er bare to av de fem bygningene som tegner torget som er åpne for publikum, og lite eller ingenting som forbinder aktivitet i bygningene med utearealet. Det bør også gjøres noe med omkjøringen rundt bussterminalen og bruken av den åpne plassen rundt denne.

Hva med en direkte adkomst fra båtterminalen opp til Torget gjennom et vitalt marked eller et hyggelig parkområde der båtterminalen nå råder grunnen?

Organiseringen Når frisøren og eiendomsmegleren har de beste fasadene i byen er en god indikator på at noe er galt organisert i dette samfunnet. Frisøren må du gå til hver 6 uke, og eiendomsmegleren når du kjøpe eller selge hus, tror at de godt kan være i andre etasje uten å miste kunder, suplerer Carlsen.

Den flotte Havnepromenaden burde gi mulighet for kafedrift, gjerne i tilknyting til kulturhuskvartalet. Skal vi skape liv på dagtid i denne delen av byen må det i alle fall gå an å nyte en kopp kaffe og et winerbrød med den fantastiske utsikten fra brygga, avslutter en engasjert Winje.

17

KULTUR

Foto: Trym Ivar Bergsmo

Forsvarets Musikk korps Nord-Norge er 100 år

Divisjonsmusikken som korpset gjerne heter i dagligtale, har i 100 år vært en hjørnestein i kulturlivet i Harstad og Nord-Norge. Jubilanten som de fleste Harstadværinger har et forhold til, har i tillegg til å gi direkte musikalske opplevelser bidratt til å berike Harstadregionens kulturliv på mange plan.

TEKST: JAN-ERIK KRISTOFFERSEN

Korpset er som de andre militære korpsene i Norge underlagt Forsvarsdepartementet, og er faktisk det yngste militære korpset i dag. Det eldste nærmer seg 200 år, så korpsene har en lang historie i Norge.

FMKN har bare profesjonelle musikere, og det er en attraktiv arbeidsplass. De få gangene det er utskifting av musikere, er det alltid mange søkere og mange som prøvespiller for å komme gjennom nåløyet.

Forsvaret er med sine 5 korps den største arbeidsgiveren for profesjonelle blåsere i Norge. Vi er organisert under Forsvarsdepartementet og FAKT som er forsvarets avdeling for Kultur og Tradisjon.

Denne kulturavdelingen i forsvaret, har ansvar for drift av Akershus Festning, musikken og museene. En musikkinspektør er øverste faglige sjef for alle korpsene, forteller produsent Asbjørn Abelseth.

Krevende drift Vi gjør 100 oppdrag i året med smått og stort, og vårt korps har en budsjettramme på 20 millioner kroner, av Inspektørens totalramme på 120 millioner. Nord-Norge er vår arbeidsplass, med de logistikkmessige utfordringer som geografien i landsdelen fører meg

18

seg. Det er krevende å planlegge og gjennomføre reiser for korps med utstyr, skyter korpssjef Ståle Hortman inn.

Det er 29 musikere og 3 i adminstrasjonen som utgjør korpset. Oppdragene kan være fra Forsvaret, betalte bestillingsoppdrag, eller samarbeidsprosjekter hvor partene deler på kostnadene. På denne måten strekker man budsjettet lenger og frigjør midler til andre formål. Korpset skal, og kan, tjene penger på deler av sin virksomhet, og disse midlene settes direkte inn i driften av korpset. I de siste månedene har man også hatt en prosjektstilling med fokus på markedsstrategi og markedsføring.

Korpsene er de eneste militære avdelingene som er pålagt å tjene penger, og er derfor avhengig av å være synlig og tilstede på mange arenaer.

Ledestjerne i nordnorsk kulturliv Med Nord-Norge som arbeidsplass er det også viktig å styrke den nordnorske profilen, sier prosjektleder Merete Jakobsen Klæboe.

Det en stor utfordring å være synlig i kulturfloaraen. Konkurransen blir stadig større, og flere av de store aktørene har betydelige større ressurser enn

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

oss til å markedsføre seg. Hvis vi skal fortsette å være en ledestjerne i norsk kulturliv må vi være synlig i mediabildet, og vi må være gode på å selge oss selv. I tillegg må vi selvsagt ha et godt produkt. 29 fantastiske musikere er ikke nok i seg selv, vi må skreddersy produktet til vårt publikum, tilføyer Abelseth.

I Harstad drar vi nytte av gjentatte spillejobber gjennom året og «snakkis» effekt blant folk. Det er lettere å fylle konsertlokalene her, enn steder vi spiller mer sjeldent. I Tromsø og Hammerfest må vi jobbe mer med markedsføringen for at publikum ikke skal glemme oss. Vi har også en jobb å gjøre i forhold til internmarkedsføringen i Forsvaret. Vi må lære lederne hvordan de kan bruke oss i ulike sammenhenger, mener Hortman.

Viktig for lokalsamfunnet Hva betyr korpset for Harstadregionen?

Vi gjør en viktig jobb i lokalsamfunnet, mange av musikerne jobber ved siden av som instruktører og i korps, musikkskoler og videregående skole. I regionens amatørkorps er det stort sett folk fra divisjonsmusikken som dirigerer, så det er mange som har et langt og positivt forhold til oss, melder

Abelseth.

FMKN er en stor og viktig arbeidsplass i Harstad som gir ringvirkninger langt ut over opplevelsene de leverer fra scenen. Korpset har mer enn 30 arbeidstakere, er største leietaker i Harstad Kulturhus og er storleverandør til Harstads kulturliv på flere plan og arenaer, avslutter Merete Jakobsen Klæboe entusiastisk.

Jubileumsfeiringen I jubileumsåret prioriterer korpset synlighet ved å være til stede der folk er, og skal derfor opptre på 5 festivaler. De er årets festivalprofil under Festspillene i Nord-Norge, og skal gjøre 4 konserter under Nordland Musikkfestuke. De har nylig lansert en jazzplate som har fått gode kritikker, og skal på turne til Finnmark og Russland med en forestilling som er skrevet for Festspillene. En gave fra Harstad Kommune gjorde det mulig å lage TV overføring og proff produksjon av konserten på torget 17.mai. Det blir jubileumskonsert i Harstad Kulturhus 13.oktober, og de har fått i oppdrag av Harstad Sparebank å gjøre en gratiskonsert i slutten av samme måned.

Det blir altså flere anledninger til å feire jubilanten med musikkopplevelser av høy kvalitet.

Som du vil ha det

www.kulør.no

www.tjaralin.no www .tjaralin.no

7- 5$/,1 7 - 5 $ $//,1 % %(,6 %(,6 (,6 6 6

'(..(1'( '(. ' (. ( ..(1' . .. .( .

(1 ( 1' 1 '( '(

%HVWDQGLJ JRGW UHVXOWDW % HVWDQG QGLJ J JRGW U W UH V VXO XOWD

1198,10 liters spann.

Beis eller dekkende.

• • • • •

HIIHNWLYW

EHVN\WWHQGH W¡UUVWRII

9L NDQ PDOLQJ RJ EHLV 9 L NDQ PDOLQJ RJ E EHLV .RQWDNW RVV IRU JRGH UnG RJ WLSV .

RQWDNW RVV IRU JRGH UnG R RJ WLSV

/LWH O¡VHPLGOHU

*UXQQLQJ RJ WRSSVWU¡N L HWW

5HWW Sn Q\WW WUHYHUN

7nOHU IURVW

Kulør Interiør Hans Egedesgate 19 | Harstad Tlf: 97 71 96 50

Kulør Malermestrene Bogstrand Klubbholmen 6C, Stangnes | Harstad | Tlf: 48 05 02 00

19

AKTUELT

Til tjeneste!

PRIVATE/BEDRIFTER:

PS! Vi utfører slamsuging, spyling av tette avløp, spyling av plasser, tømming av sluker mm. Be om pris.

DØGNVAKT 970 85 700 Tel 77 05 77 77 Stangnesterminalen 1A, Harstad firmapost@harmas.no

www. harmas.no

20

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

FRITT FORMAT

Maskinarbeider Vann/avløp Veiarbeider Grunnarbeider for bygg Fjellarbeider Spylevogn Grusproduksjon

Bjørn Isaksen Leder, Harstad Profileringspool

For noen år siden var vi på besøk hos venner i Larvik. Stolt proklamerte de at vi måtte dra på besøk å se på den nedlagte Color-Line terminalen. Jaha, tenkte vi, nedlagt fergeterminal høres jo spennende ut. Vi takket selvfølgelig høflig ja til invitasjonen. De ville vise oss hvordan Larvik hadde benyttet muligheten til gjøre ei nitrist kai til en grønn lunge. Lekeapparater, sandvolleyballbane, stupetårn og masse grønt gress. Byen og innbyggerne var kjempestolt av det de i fellesskap hadde fått til, mye på dugnad og med enkle midler. Jeg glemmer aldri energien og positiviteten de viste når de skulle vise fram en liten brikke av det de stolt så på som sin egen hjemby.

Sentrum er viktig for selvfølelsen Spør du Harstadværinger hva som gjør dem stolt over egen by får du forskjellige svar, hva vi oppfatter og setter pris på i forskjellige livsfaser er ikke det samme. Uansett er kjennetegnet på stolthet at de positive ordene kommer trillende ut av munnen og øynene lyser av energi, når følte du det sist? En ting er jeg helt sikker på: Sentrum og sentrumsutvikling er svært viktig for hvordan den kollektive selvfølelsen til Harstad utvikler seg i årene som kommer, vi trenger mer å bli stolt av. Krigen om det vi er uenig om tar vi på kammerset, la oss bruke energien i konstruktiv retning.

Si ja Etter at byen har blitt gravd opp av rørgater, daglig krangling om et for byen utrolig flott bil- og gangveiprosjekt, Bodø vil ha oljehovedstaden og Tromsø får alle de offentlige arbeidsplassene må vi riste av oss negativiteten, vi må si JA. Vi må se opp og fram, krumme ryggen og bestemme oss for å fokusere på det positive, det som får energien til å boble, det som utvikler byen og gjør oss stolt sammen!

Det er kun vi som kan få det til, vi må stå sammen om de gode prosjektene!

Norges tøffeste bakgård 19. august 2011 kl. 19 går første artist

på scenen i BAKgården, midt i sentrum av Harstad. Vi har Norges tøffeste bakgård og hvert år skal vi snu byen opp ned, forsterke Harstad som familiebyen, kulturbyen, sentrumsbyen og byen der vi tør “Seire ved å dele”. Det er fantastisk at 45 bedrifter gjennom sitt medlemskap i Harstad Profileringspool tar på seg denne oppgaven.

Tilbakemeldingene om BAKgården har vært utelukkende positive, fra ung til gammel er det kun hyggelige kommentarer. Takk for tilbakemeldingene.

Vi tar ansvaret for at dette skal bli en sentrumsfest for alle hvert år! Jeg er kjempestolt over BAKgården, forteller om det til alle jeg treffer og sørger for at alle skjønner at denne helga er vi i sentrum. Vi har i år brukt over 1 million kroner på artister, alt er mulig når gode krefter, kunnskap, næringsliv og innbyggere løfter sammen!

Foto: Øivind Arvola

Stolt av byen!

Gode initiativ skal blomstre Neste gang vi satser all energi på et prosjekt, er jeg helt sikker på at du er med og lar gode initiativ som BAKgården blomstre. Fra den spede start i 2009 og til programmet med internasjonale artister i 2011 har det gått fort, vi har lært mye og sitter igjen med unik kompetanse. Vi setter vår ære på å bruke lokale leverandører, vi må være patrioter! Kun med egne krefter blir vi sterk til neste løft!

Gjennom å tørre og ville nye ting, lage attraktive opplevelser, fremme samhandling og drive med positiv byutvikling vil Harstad Profileringspool være med på sentrumsutvikling. Vi vil være med på signalprosjekter som gjør at innbyggerne er og blir stolte ambassadører i egen hjemby. Vi skal være pådriveren for at Harstad blir en by med stor kollektiv stolthet.

Fra den kollektive depresjonen i 2011, vil Harstad vokse til å bli en glad by, den du viser fram til de du har på besøk. Den byen du med gnistrende øyne forteller om når du er ute i verden som ambassadør for Norges flotteste kystby.

Vi skal seire ved å dele, vil du være med?

21

INFORMASJON

Styre

og stell

Styret Harstadregionens Næringsforening: STYREMEDLEMMER: Mona Kristine Rosvold, Leder Adm. Dir. Harstad Tidende

Ola M. Løkholm, Nestleder Direktør Harstad Kulturhus

Svein Haukebøe Econ Consult

Tore Karlsen Banksjef Harstad Sparebank

Stig Jarl Jensen Hypermarkedssjef, Coop Obs

Line Ravn Munkvold Daglig leder/eier Lykke & Lukas

Bengt Olsen Controller Statoil ASA

VARAMEDLEMMER: Ivar Råstad

Daglig leder Trastad Produkter

Arild Albrigtsen Eier og Daglig leder Harstad Elektro AS

Mariette Verhage Daglig leder Destination Harstad

RESSURSGRUPPER: Handel & service

Samferdsel & Logistikk

Laila Linaker, Consis Jan-Henrik Iversen, Harstad Tidende Line Ravn Munkvold, Lykke & Lukas Lars Host-Roness, Amfi Kanebogen Sissel Sandberg, Ringo Harstad Line Svendsen, Anemone Ellen Eliseussen, HRNF

Trond Hammervoll, HiH Steinar Johansen, Veolia Elling Haukebø, Haukebø transport Alf Ervik, Transportsentralen Tom I. Berg, Berg Spedisjon AS Anne Britt Bekken, Tine Nord Lennart Jensen, Harstad Havn

Kultur, opplevelse, reiseliv

Petro

Knut-Eirik Dybdal, F2 by Nordic Hotels, leder Birger Carlsen, Festspillene i Nord-Norge Marianne Bremnes, Kultur i Troms Ola M. Løkholm, Harstad Kulturhus Mariette Verhage, Destination Harstad/styremedlem Ellen Eliseussen, HRNF Leif-Arne Nygård, HRNF Lillian M. Sund, Sund Raad

Jørgen Bratting, Kunnskapsparken, leder Hans Peder Olsen, Noweco Jarl Annar Samuelsen, Vann & Varme Svein Johnny Grønhaug, Kunnskapsparken

Bygg & Anlegg Roger Moe, Harstad Maskin & Anlegg AS, leder Rune Fossem, Nilsen & Haukland Bent Myhre, YIT Arne Eidissen, Harstad Elektro Viggo Svanstrøm, ST-Klimateknikk AS Jann Olav Bordevich, Hålogaland Plankontor AS Arild Albrigtsen, Harstad Elektro/styremedlem

M E D L E M S TA L L

0 2 1 6 per 01.06.11 22

ET MAGASIN FOR NÆRINGSLIVET I HARSTADREGIONEN

Ressursgruppe Kvæfjord Arne Aronsen, Installasjonsservice, leder Ole Stig Eidissen, Eidissen Merkantil AS Terje Sivertsen, DeSoto Technologies AS Johan Helge Elde, Elde Gård Mette-Mari Gamst, Foto og Blomster AS Leopold von Ubisch, Gratanglaks AS Nils Fochsen, Kvedfjord Fabrikker as Erlend Welander, Kvæfjord Opplevelse og Avlastning AS Pål Rainer Røvik Johansen, MotorHuset Borkenes Svein Robert Guttormsen, Skarpsno Gård ANS Jan Håkonsen, Takstolfabrikken AS Tor Hovde, UNIK Kompetanse as Ivar Råstad, Inko AS

BLI MEDLEM! GÅ INN PÅ:

www.hrnf.no

OG REGISTRER DITT MEDLEMSKAP I DAG.

770 41000 – På vei for deg!

Flytaxi en vei kr 350,-

Bestilling av FLYTAXI og Maxi/Handicapbil gjøres på telefon

770 41000 Turvogn/Minibuss 770 41020

se også hjemmesiden www.harstadtaxi.no

ARBEIDSPLASSER KOMMER IKKE AV SEG SELV Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men vi tar politikerne på alvor og skaper arbeidsplasser der ressursene er, og der mer av virksomheten skal komme – i nord.

Tildeling av nye letearealer og flere oppgaver i nord er en forutsetning for vekst og utvikling. Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetens landsdel.

Det norske satser i Nord.

w

w

w

.

d

e

t

n

o

r

.

n

o

23

Bli medlem og la din bedrift også dra nytte av fellesskapet! Sjekk våre hjemmesider

www.hrnf.no

65.000 lesere

Skal du SNAKKE med folk i Harstadregionen, da skal du snakke med oss!

Det komplette mediehus

Produktmiks som løser alle dine kommunikasjonsbehov

frittformat@ht.no

annonse@byharstad.ht.no

Ta kontakt med oss!

Storgata 11 – Postboks 85 9481 Harstad – annonse@ht.no Tlf.: 770 18 000