Sommermagasinet 2022 - del 2

i grønt i grønt

Spiselige vekster som dyrkes på Frosta

Agurk: vanlig og snackagurk, Amarant, Aronia, Artisjokk, Asparges Basilikum; vanlig, rød, thai og sitron, Bete: rød, polka, hvit, gul, Blomkål, Bringebær, Brokkoli, Brønnkarse, Bønne; aspargesbønne, bondebønne og voksbønne,Crispisalat, Dill, Eple, Estragon, Fennikel, Frilly lead, Gressløk, Gresskar: Hokkaido, spagetti, Crown Prince, sunstripe, tiger striped, stripetti, halloween, Grønnkål: vanlig og rød, Gulrot: vanlig, snackgulrot og regnbue Haskap, Hjertesalat, Hodekål, Hvitløk, Hyllebær, Isbergsalat, Jordbær, Jordskokk Kinakål, Kirsebær, Kjørvel, Knutekål; grønn og rød, Koriander, Korn: havre, bygg, hvete, raps, Kålrot Lollosalat: rød og grønn, Løk; gul og rød, Løpstikke, Mais, Mangold/ bladbete, Merian Microgreens/spirer, Mizuna: rød og grønn, Moreller, Mynte, Nepe, Oregano, Pastinakk, Pak Choy, Peppermynte, Pepperrot, Persille; bladpersille og kruspersille, Persillerot, Plommer, Potet; Asterix, Solist, Blå Kongo, Cerisa, Mandel, Rutt, Ariele, Folva, Pimpernell, Saturna, Lady Clair, Lady Britta, Oleva, Kuras, Taurus og Berle. Purre, Pære, Rabarbra, Radicchio Rosso, Ramsløk, Reddiker, Reddikblad, Reddikspirer, Red Dragon, Red Knight, Rettich, Rips, Romanosalat, Romanesco, Rosenkål, Rosmarin, Ruccula, Rødkål Salanova; mørk og grønn, Salvie, Savoykål, Sellerirot, Sennep, Sitronmelisse, Sjalottløk, Solbær, Sommerkål, Spinat, Spisskål, Squash, Stangselleri, Stikkelsbær, Sukkererter, Svartkål, Syre Timian, Tomat; rund tomat, cherry, grønn, Vinterreddik, Vårløk

Det ble 138 nyanser i grønt, men en slik liste blir aldri 100 prosent komplett, til det er Frosta-bøndene altfor innovative.

Grønnsaker på friland

Sammarbeidsorgan for grønnsaksbønder raago.no

Frostingen

Aud og Asbjørn Anderssen

Stokkvola! Det er virkelig toppen. Og nå kan alle komme seg dit, til og med om de trenger rullestol eller barnevogn! Vi har møtt folk med utfordringer som aldri hadde trodd de skulle komme seg opp på en topp, og de har opplevd ren lykke! Turen til Stokkvola har alt, god sti å gå på, bakker nok til å bli svett, bålplass, rasteplasser, gapahuker og fantastisk utsikt.

Per Olav Skjesol

Stokkvola og tusenårsstien er flott, mange går opp der ofte og opplever den utrolig flotte utsikten. Men Åsen har mye annet også. Det er veldig mange muligheter for friluftsliv, mye godt turterreng både for sykling og gåing. Og kajakkpadling, det finns vel ikke et bedre sted å padle enn inne i Åsenfjorden.

Det er flotte hytteområder i Åsen, både på fjell og ved fjord. Vi kan bade i ferskvatn og fjord, alt etter hva vi foretrekker.

Åsen er sentralt, her er jernbane, vei og fly, lett å dra til steder og komme tilbake igjen.

Det har vært covid, og vi husker nesten ikke hva som skjer av sosiale samlinger. Kanskje en pubkveld i ny og ned? Aktiviteter i Sjøbua er planlagt, og kanskje skjer det noe i Djupvika også. Det er viktig med skilting. Turistene må kunne finne veien opp til Stokkvola.

om hva som er best med Åsen

Øyvind Fiskvik

Det er kort vei mellom sjø og fjell i Åsen. Nå får vi et nytt sted ved Lofjorden, Sjøbua. Ved Hammervatnet finner vi Vatn Bistro. I Vuddudalen ligger Kortmans Lysfabrikk, med sin «diner» og utrolig mye annet rart og spennende. Der er det internasjonalt. Elvheim har ofte åpent på torsdager, med kafe. Der vil det forhåpentligvis være arrangementer i sommer. Får jeg besøk, vil jeg ta dem med oppå Tillerkammen. Der er det fin utsikt over Åsen.

Elisabeth Landstad og Vilde

og Helle Landstad Prepola

Vi er ferskvannfolk, og liker å bade i Hammervatnet. Vi har vært mye på Stokkvola, og klassen til Vilde skal dit før ferien.

Vi trives godt i skogen, og det er fint nedenfor skolen. Vi i har skog rundt oss der vi bor også, der er vi mye. Vi drar opp til skolen noen ganger. Det er fint her, og vi liker leikeapparatene ved skolen. Ballbingen er også fin, og det er disser og rutsjebane.

Vi er fornøyd med de små tingene; skogen, leikene, steder der ungene kan leike er verdifulle, og det kreves ikke så mye.

Vi tar med besøkende på Vola, og alle synes det er flott.

Kine Thronæs Moe

Det er veldig fint i Lofjorden, der er vi hele sommeren. Nå er Sjøbua i gang, det blir fotballpub og sikkert mye mer, jeg er spent på hva som skjer. Kanskje kajakkutleie.

Vi bader masse i sjøen, men noen foretrekker elva. I Lunddammen ved mølla bader ungdommene, hopper og koser seg. Historiske Elvheim har arrangement om sommeren. Og så er det grautdag ved Haugatjønna ved sankthans. Da er det fint å ta en tur på Stokkvola med det samme!

Johnsen

Jeg kjenner ikke alt, har ikke vært her så lenge. Åsen er fint, det er fint vær, fine naboer, fine folk. Og naturen, veldig fin. Vi liker å dra ned til Hammervatnet, der er det kjempefint. Vi liker det bedre enn sjøen. Og så har vi fisket i Hoklingen. Ikke med båt, å nei, det tør jeg ikke. Det er lett å komme seg rundt til mange steder fra Åsen.

Neste helg skal vi på Stokkvola for første gang! Men datter Christina har vært der før. Hun forteller at det er gøy å være ute med venner om sommeren. De kan sykle rundt overalt, og bade i Hammervatnet.

Jeg gleder meg til sommeren, jeg håper det blir fint. Jeg liker veldig godt å bade, mest i Hammervatnet. Men jeg har lært meg å bade i saltvann også, med dykkerbriller, og det var bra.

Søskenbarna mine liker å komme på besøk til Åsen. De synes det er litt gøy å komme hit og være her på ferie. Da bader vi i Hammervatnet, og så leker vi her rundt skolen.

Jeg tenker vel ikke så mye over hva som er fint med Åsen. Det blir mye fjellturer, jeg bor på fjellet, så det er der jeg holder til. Nå har vi fått kirke på fjellet, ikke så stor, men fin! Jeg har bygd gapahuk der oppe. Jeg synes Åsfjellet er et fint utgangspunkt for langturer til nabotraktene, for eksempel til Hermannssnasa og Skarven. Åsen er jo ei lita bygd med veld- ig variert natur. Åsenfjorden, Trondheims skjærgård, er flott. Der er det mye båtliv og mye folk om sommeren. Har hatt besøk fra utlandet, og vi tar dem med rundt. Da ser vi bygda med nye øyne, vi også.

Tanavadee og Christina

Camilla Tronstad Wesche

Anders Tvete

Trappa forandret livet til Nina

Noen trekker på skuldrene av fenomenet trimtrapp, kaller det mote - og noen finner ut at det er en ypperlig måte å trene på, kanskje får de til og med en ny livsstil ved å bruke den jevnlig.

Nina Hauge tilhører den siste gruppen. Hun var ikke i god form og trimmet lite.

Så oppdaget hun trimtrappa i Kvamdalen og av nysgjerrighet ville hun prøve den.

- Det kom ikke på tale å bruke trappa dersom det var andre i den, men jeg bor ikke så langt unna, så jeg kunne bare dra hjem hvis den allerede var "opptatt" og komme tilbake litt senere.

De første turene opp trappa gikk ikke fort. Trappa, med sine 240 trinn, har en jevnt bratt stigning og den er lang.

- Jeg pustet og peste, og brukte lang tid på vegen oppover. Det var ingen som så meg, jeg kjempet bare mot meg selv. Det kunne bare bli bedre, tenkte jeg.

Og bedre ble det. Turen opp gikk

stadig lettere. Formen forbedret seg og kroppen forandret seg. Trappa er bratt, og Nina synes det er greit å holde seg i rekkverket. Hun setter pris på at det er lys under rekkverket slik at man ikke er avhengig av dagslys for å se hvor man setter føttene.

- Jeg gikk etter hvert ned i vekt og det ble lettere å være til, forteller hun.

Nina ble en flittig bruker av trappa, og da formen ble bedre, begynte hun også å gå lengre turer i det flotte nærområdet.

Dessverre ble Nina syk og måtte gjennom en operasjon som hun ennå ikke har kommet seg helt etter. Det er med nostalgi hun tar noen trinn i trappa.

- Jeg gleder meg til å bli sterkere igjen. Kroppen min savner treninga jeg fikk i trappa, og det blir heller ikke noen lange turer i skog og mark. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så flink til å trene som jeg var før operasjonen, og jeg hadde heller ikke trodd at jeg skulle savne det så mye, at jeg skulle savne trappa så mye. Jeg har kjøpt meg et trinn i den. Jeg husker ikke hvilket nummer det er, men det står på skiltet her oppe. Jeg gleder meg til å kunne begynne å bruke den igjen.

Bygd av Rapp IL høsten 2019 Går parallelt med skitrekket øverst i Kvamdalen. Grunneier er Bernt Kristian Kvamme. Rapp IL har fått en del tilskudd og gaver. Arbeidet er utført på dugnad. Et stort antall frostinger har kjøpt et trinn i trappa. Dugnad er den største gaven. Trappa har totalt 240 trinn. Er utstyrt med lys.

At Nina Hauge oppdaget trimtrappa i Kvambakken ble begynnelsen til et nytt og bedre liv.

Lørdag 28. mai 2022 ble trimtrappa offisielt åpnet.

Trimtrappa i Kvambakken

Alle

Frosta Fjordbuer og camping

- Hytte- og båtutleie

Haug anfjær a Camping

* Kiosk og Isbar: iskaf fe, milkshake, smoothie, vaffel med is, eplekake med is, kuleis, pizza

* Alle rettigheter

* Minigolf med 12 baner

* Trimbingo

* Hoppepute og lekeplasser

* Frostastien slynger seg gjennom campingen

250 sesongplasser, 18 sommerplasser, 70 døgnplasser med strøm, teltplasser og apar tementsleiligheter

Online booking på hauganfjara.no

Tlf. 95 176 388 - post@hauganfjaera.no

- Vognplasser

- Sykkelutleie

Gårdsutsalg

- egne produkter fra frukt, bær (eplejuice, saft, syltetøy og geleer)

- Honning, konfekt og rapsolje

Velkommen til oss, for et kort eller lengre opphold Alle velkommen!

Kontakt og besøksadresse:

Tlf.: 91362414 / 41517863

E-mail: post@frosta-fjordbuer.no

Adr.: Fånesvegen 755, 7633 Frosta

SKOGBRYNET 2, Frosta

8 moderne eneboliger med fantastisk beliggenhet Høy standard - innflytting 2022

Dette er ett nytt felt, med store tomter og fantastisk god utsikt.

Vi har foreslått tre hustyper Men det er også mulig å komme med egne forslag på hustyper, som vi kan prosjektere og gi dere tilbud på.

Hustype A: Enebolig på 178 kvm fordelt på ett plan Hustype B: Enebolig på 198 kvm fordelt på to plan Hustype C: Enebolig på 185 kvm fordelt på ett plan

Husene leveres fortrinnsvis nøkkelferdig.

Dette er en unik sjanse til å få bygd akkurat det huset du ønsker, kun minutter unna de fleste fasiliteter på Frosta.

FINN-kode 225303359

Ta kontakt for visning/spørsmål:

Fritidsboliger M-N AS

Mob. 414 15 844

Vi har da så myefor folk flest!

Anne Marthe Grøn Brun og Kristian Saxhaug er daglig leder for hvert sitt Innkjøpslag, henholdsvis Frosta Innkjøpslag og Åsen Innkjøpslag. Hva er det viktigst for dem å fortelle at de har?

-Vi kan jo fokusere på at vi har utstyr av interesse for både fastboende og hyttefolk, foreslår Kristian.

-Eller kanskje at vi selger terrassevarmere, det er noe mange kan ha glede av både på sommerkvelder og når høsten melder sin ankomst, mener Anne Marthe.

Eller kvalitetsfôr for både hunder og katter, det er jo av interesse for mange. Kanskje arbeidsklær, hageredskap, skog og ved, jord og gjødsel?

- Ja, vi selger mye jord. I fjord satte vi rekord for salg av norsk plantejord: 38 paller, det meste vi har solgt noe år, kan Kristian fortelle.

Anne Marthe må rope på kollega Hallgeir –28 paller, er svaret fra Hallgeir, men i tillegg har vi solgt veldig mye grønnsakjord og spesialjord.

Beredskapshage

Etter å ha diskutert fram og tilbake, lander

Anne Marthe og Kristian på forandringen de observerer hos mange kunder etter at koronaen rammet verden, og enda mer i den siste tida når folk plutselig opplever krig i et naboland i Europa.

- Vi ser at siden koronaen kom, har folk fått fokus på sjølberging, enten de bor i hus, hytte eller leilighet. De vil gjer ne dyrke mat selv, sier de to.

Kristian ser at situasjonen i verden har endret bevisstheten til mange når det gjelder mat og matproduksjon, og det handler ikke bare om sjølberging, men også om priser

- Når villaeiere nå kjøper en sekk gjødsel til eget hobbylandbruk, hender det de sier, når de ser prisen: «Oi, hvordan er det å være gårdbruker?»

Mange helt ferske hobbygartnere

Anne Marthe og Kristian tror korona og tanker om sjølberging har flyttet lista ned for å be om hjelp. De som tidligere syntes det var litt flaut å innrømme at de ikke visste noen ting om frø og såing; når skal det sås, hvordan skal det sås, når skal skuddene plantes ut, hvordan er behovet for sol og var me, hvor mye skal det vannes osv

- Nå er kundene blitt flinkere til å spørre, og det setter vi pris på. Vi vil jo så gjer ne gi både råd og tips. Når folk kjøper frø og utstyr, får de med hjelp på kjøpet. Ingen trenger å være utlært gartner for å få til noe, faktisk er det slik at alle kan få til ett eller annet. Og vi får høre gladhistorier om hvordan det spirer og gror hos mennesker som aldri har dyrket noe før Det gjør også oss glade!

Åsen innkjøpslag er stedet der åsbygg og hyttefolk finner det de trenger for å få farger i hagen. Daglig leder Kristian Saxhaug og medarbeider Solvor Risberg selger ikke bare planter, de kan også skaffe drivhus. Til og med med gulv, forteller Solvor, for her kan hageeierne finne ly når været er surt.

Frosta innkjøpslag har et stort utvalg malingsprodukter fra Gjøco. Alt til interiør så vel som eksteriør, sier daglig leder Anne Marthe Grøn Brun t.v En absolutt bestselger er Herregård Super max, en hybridmaling utendørsmaling som har det beste både fra olje- og vannbasert maling. T.h. Ingvild Hjelde og bak «veteran» Hallgeir Ulvik.

Åpningstider:

man-fre: 8 - 16

Lørdag: 9 - 13

Kontakt: Tlf. 74016809

Åpningstider:

man-fre: 8 - 16

Lørdag: 9 - 14

Kontakt: Tlf. 74807381

HOGSTAD ØVRE Bringebær

Hogstadvegen 50, Frosta

Erling: tlf. 47344115

Gerd Tove: tlf. 47280287

Nytt, Brukt & Brukbart

Koselig bruktbutikk. Bruk sommeren på å rydde.

Ikke kast det som er brukbart, lever det til oss og la det få et nytt hjem

ferdigplukket og selvplukk oppstart ca. 25. juli

Vi dyrker under tak!

Besøk vårt lille staudegar tneri

på Tautra

Vi har stauder som har overlevd vinteren og er tilpasset vårt klima.

Tautra Staudegarteri

Åpent alle dager

Tlf. Tor Arne 97 66 55 63. Du finner oss like ved Klostergården og klosterruinene på Tautra.

Åpent ons, fre, lør og søn kl. 12-16

Gårdsopplevelser i Hojem

Her kan dere møte husdyra våre, samt kjøpe kaffe og forfriskninger.

Forhåndsbestilling av små grupper hos Eva, tlf 96237881

FR OSTADAGAN 2022

Trøndelags lengste sommerdag

- 1. – 14. august

www.hojemgard.no

Program: visitfros ta.no

Masse aktiviteter, bli med på:

• nattkonsert • besøk i åkeren • aktivitetsdag på Frostastien• åpen gård • mataktiviteter

• spise-sammen-måltid • fotballskole • bygdedag i og rundt Frostahallen, lør. 6. august

Torsdag 11. august, kl 14.00 er det åpning av Trøndersk Matfestival

- et sted nær deg - på Tinghaugen. Her blir det både kulturelle innslag, matmarked, utstillere og mulighet for å kjøpe seg et måltid.

Følg med - her skjer det mye spennende!

Arrangør:

Enkeltarrangører

Øverst t.v:

Øverst t.h:

På to hjul på

frostastien

Vi tok med sykkel til Frosta i sommerferien, og ble positivt overrasket. Frosta har en perfekt størrelse for utforsking på sykkel, med trivelige bygdeveier gjennom et levende og attraktivt kulturlandskap. Blant høydepunktene for oss var terrengsykkelturen på Frostastien.

En tur innom turistinformasjonen ved Tinghaugen ga oss flere brosjyrer som fortalte om historien, helleristninger, grønnsaksdyrking og diverse turmuligheter. Vi fikk også et kart over Frostastien. Som godt over gjennomsnittlig sykkelinteressert ble jeg nysgjerrig – kunne det kanskje gå an å sykle her?

Utfordringer

Å sykle hele Frostastien bød både på lette og litt mer krevende partier. Sykler du fra Fånes til Småland

møter du et par utfordringer. Her er det noen merkbare stigninger, og steder med ujevnt underlag. Vi sykler delvis på ganske smal og svingete sti, opp og ned diverse kneiker. Et par steder må vi trille sykkelen noen korte strekk. Denne delen av stien er preget av mye og til dels tett skog.

Helt vest på Frosta tar stien av fra Islandsveien, herfra er de tre hundre meter med skogsti og litt røtter, før man kommer fram til Hauganfjæra camping. Selv om vi ikke hadde terrengsykler kom vi

fram her også, men tok det veldig rolig.

Opptur

Vi oppdager at både som sykkelog naturopplevelse er Frostastien veldig variert. Med korte mellomrom er det vekslinger mellom tett skog, åpen skog, kulturlandskap, gressganger, små grender, hyttefelt og utsiktspunkter. Den fineste strekningen er kanskje gjennom strandvegetasjonen nede langs sjøen, fra Holmberget til Skulsvikbukta. Her

Frostastien og det som kalles den ytre pilegrimsleden løper ofte sammen, og er merket både som det ene og det andre.

Tautra og Klostergården frister også med mat og drikke. Til venstre: En avstikker på Tautra kan fort føre til en dukkert. Til høyre: En sykkelentusiast har oppdaget Frostastien.

er nesten alt en syklist kan ønske seg; bilfritt, fredelig, flott sjøutsikt, rasteplasser, og fargesprakende blomster med tilhørende go-lukt. Vi legger inn lett-giret og bare nyter sommerdagen.

Som turist og ukjent på Frosta er det også veldig positivt å oppdage at det er gjort en skikkelig innsats med skilting. Ved alle kryss finner vi egne Frostasti-skilt som viser vei. Takk til dem som har gjort denne jobben!

Lokalhistorie

Det dukker etter hvert opp infotavler om fugleliv, planteliv og geologi lang stien. Historielaget har også supplert med flere skilt om lokalhistorien.

Jeg synes ofte det kan være vanskelig å relatere til virkelig gamle kulturminner for eksempel fra vikingetid eller steinalder. Men noe som gjør inntrykk langs Frostastien er restene av husmannsplassen

Svartdalen, mellom Fånes og Småland, fra en fortid som ikke er så fjern. Med dagens levestandard

er det tankevekkende å lese at her, i en trang avsides vik, på et lite jordstykke og med noen få husdyr, ble 16 barn født og vokste opp i tidsrommet 1885 – 1909.

Underveis oppdager vi at flere strekninger av Frostastien også følger den delen av Pilegrimsleden som går fra Sverige og inn til Trondheim. Om resten av denne pilegrimsleden bare er i nærheten av det som finnes på Frosta, gir det absolutt mersmak.

Nærfriluftslivet

Tidligere har jeg syklet en del blant annet ved Oppdal, Røros, i Tydal og Selbu. Etter å ha syklet hele Frostastien er jeg overbevist om at dette ikke bare er «smørsia» av Frosta, men blant de fineste sykkelturene i hele Trøndelag. Det er noe rart med det tradisjonelle norske friluftslivet. Det skal helst være langt, hardt og høyt til fjells, for at det skal være noe å snakke om. Heldigvis har det de senere årene blitt mer fokus på nær-turer

og hverdagsfriluftslivet, tilgjengelig for alle. Frostastien synes jeg er super-eksempel nettopp på en slik tilrettelagt nær-sti, med store kvaliteter. Etter endt ferie kommer jeg over det interaktive Frostakartet. Her er det blant annet avmerket

en rekke spennende vandremål og utsiktspunkter, som Rapphytta, Limonberget, Fjellhovhytta og Tronnobergskammen. Skjønner at vi må komme tilbake neste sommer, da også med vandresko!

Tidligere publisert i Frostingen

Frostastien på sykkel: gjennom tett skog, ved sjøen, opp- og nedoverbakke.

Øyvind Wolds første besøk på Frosta med sykkel, blir nok ikke det siste, mener han.

Klare for storinnrykk i modernisert butikk

Grønnsaksavdelingen har fått et solid ansiktsløft med nye glassdører Det gir bedre matsikkerhet og lavere strømforbruk. Ansvarlig for frukt og grønt på Extra, Kirsti Brenne, er strålende fornøyd med oppgraderingen.

Gjengen på Extra og Coop Byggmix på Frosta-senteret har alt klart til en hektisk og herlig sommer.

Mye har skjedd i de to Coop-butikkene det siste året. På Extra har gamle kjøledisker fått vike for nye og moderne kjøleinnredninger Varegrupper har byttet plass slik at trafikken i butikken flyter bedre. I grønnsaksavdelingen har kjølereolene fått glassdører Ikke bare ser det bra ut – det er også energibesparende og gjør at grønnsakene holder seg ferske og fine enda lenger

– Dørene bidrar til å holde temperaturen i hyllene mer stabil, og det gir bedre matsikkerhet. I tillegg har det blitt bedre temperatur for kundene. Butikken har rett og slett blitt varmere og mer behagelig å oppholde seg i, forklarer butikksjef Magne Christiansen, og legger til:

– Etter ombyggingen har det blitt mer oversiktlig i butikken. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra kundene, og de forteller at de syns det har blitt enklere å finne fram. Byggmix har fått et løft med elektroniske etiketter

– Det har mye å si. Det er tydelig at både kunder og ansatte er veldig for nøyde med at prisene hele tiden er oppdaterte, forteller butikksjef Randi Risan.

Bedre tid til kundene

Også i kassaområdet har det skjedd store ting. Der har to selvbetjeningskasser blitt til seks. Og det har blitt godt mottatt av kundene.

– Veldig mange benytter seg av løsningen, forteller Randi.

– Den store fordelen med denne løsningen er at vi får brukt mannskapet mer effektivt ute i butikken, og vi får bedre tid til å hjelpe kundene, sier Magne.

I tillegg er all belysning på både Extra og Byggmix byttet ut med LED-belysning som bruker mye mindre strøm.

– Det er veldig energibesparende, bekrefter Magne.

Håper på en travel sommer

Allerede tidlig om våren begynner de ansatte på Extra og Coop Byggmix å telle ned dagene til sommeren. Ikke fordi de gleder seg til å ta sommerferie selv, men fordi de vet at da fylles butikkene med feriegjester Folketallet på Frosta dobles nemlig i sommer månedene når hytter og spikertelt fylles opp. På Coop-butikkene på Frosta-senteret er sommeren hektisk, men herlig. De ansatte er klare for storinnrykk.

– Vi gleder oss veldig til sommergjestene kommer, sier Randi oppstemt.

– Det blir litt mer fart da, ja, slår Magne fast. De to siste somrene har mange av oss gjenoppdaget Norge som feriedestinasjon. Denne sommeren vil nok flere vende nesen mot sydligere strøk, men de to butikksjefene på Frostasenteret krysser fingrene for at mange vil feriere i eget land også i år Sjansene er også gode for at det dukker opp bobilturister fra andre kanter av Europa.

– Vi håper på en travel sommer Vi stiller med blide ansatte, og ønsker kundene, både heltidsog deltidsfrostinger, hjertelig velkommen til en hyggelig handel, smiler Randi.

Og både hun og Magne har mye å friste med.

– Her har vi alt du trenger, på ett sted. Extra stiller med grillmaten, og hos Byggmix finner du grillen. Ja, der finner du til og med lenestolen du kan ta middagshvilen i etterpå, ler Magne.

Åpningstider:

man-fre: 8 - 22

Lør: 8 - 20

Søn: 11 - 18

Åpningstider:

man-fre: 8 - 18

Lør: 9 - 16

Søn: 11 - 16

(Søndagsåpent uke 26-31)

Bygglageret: 8-18

Åpningstider:

man-lør: 10-17

Randi Risan, butikksjef ved Coop Byggmix, har alt du trenger til utekosen i sommer Her med butikkens bestselgende hagemøbelgruppe. – Mye møbler for pengene, konstaterer hun.

Ti på Oppdag nye turperler med Topp

Ønsker du deg gode naturopplevelser samtidig som du får trimmet litt? Da kan Ti på Topp Frosta være noe for deg.

Ti på Topp har i mange år vært et populært aktivitetstilbud i trønderske kommuner, og i 2020 så

Ti på Topp Frosta endelig dagens lys. Siden den gang har både heltids- og deltidsfrostinger gått utallige kilometer for å besøke en rekke flotte tur mål rundt om i kommunen.

Deltakelsen i årets Ti på Topp Frosta viser at turlysten fremdeles er stor I løpet av aktivitetsperiodens første måned har 216 deltakere meldt seg på det digitale turtilbudet som drives av Midt-Norge Bedriftsidrettskrets med god hjelp av lokale ildsjeler I skrivende stund er det registrert hele 1202 toppturer på Frosta!

Både fjell og fjord

Ti på Topp er et godt tilrettelagt turtilbud for både store og små, unge så vel som godt voksne. Arrangøren garanterer flotte opplevelser, og legger opp til at tilbudet skal være et lystbetont bidrag til god folkehelse. Blant turmålene i årets Ti på Topp Frosta finnes det noe for enhver smak. Noen av toppene har vært med tidligere, mens

andre er nye.

Kjente topper som Litlheia og Moksnesåsen er fortsatt med, mens andre ikke er like kjente. Vi har fått til en god variasjon, synes Andrea Rikstad Hagstrøm i Bedriftsidretten Midt-Norge. Og som tidligere år er det ikke bare fjelltopper blant turmålene, det er også flere fine turer som går langs fjorden.

Enkel påmelding

Å melde seg på Ti på Topp Frosta er enkelt. Konkurransen er digital, og du blir med ved å laste ned og registrere deg i Ti på Topp-appen på mobilen din. I appen får du en oversikt over alle de ti turmålene, i tillegg til detaljerte tur- og vegbeskrivelser Du finner også et kart hvor du enkelt kan se hvor du til enhver tid befinner deg. Da er alt klart til å legge ut på tur i naturskjønne omgivelser

Når du når fram til tur målet er det bare å trykke «sjekk inn» i appen, og vipps så er turen din registrert. Om du vil konkurrere med naboen, hele Frosta eller bare deg selv er det du som bestemmer

Uansett om du har mål om å gå ti eller hundre turer, lover vi deg fine opplevelser og muligheten til å oppdage nye turperler, sier Andrea.

Årets tur mål er Litlheia, Moksnesåsen, Frostastien

Neset rundt, Rundtur om Tronnobergskammen, Rundtur om Hellåsen, Rundtur i Vågen, Brekksveet fra Solheim

ny trase, Vestre del av Hogstadskogen, Frostastien fra Småland til Svartdalen og Andreasbenken på Brattåsen. Aktivitetsperioden er 1. mai til 16. oktober 2022. Det koster 200 kr å være med, og 100 kr per bar n som legges innunder voksne i familielaget. Alle som besøker de ti toppene, får årets Ti på Topp-kopp i premie. For deltakere på 10 år og yngre, eller 70 år og eldre, er premiekravet sju topper

Aimee Kristine Olsen-Sliper og Lilly Irene Jørstad Olsen er to av 155 sprekinger som så langt har gått tur i vestre del av Hogstadskogen under årets Ti på Topp Frosta. Foto: Rita Jørstad Olsen.

Noen av turene i årets Ti på Topp går langs fjorden. Langs Frostastien er det mange fine plasser hvor man kan ta en pust i bakken. Foto: Heidi Sagmo-Søvde.

Ti på Topp Frosta

SommerX

Innleveringsfrist 19. august 2022 Navn:

Løsningen sendes til Frostingen, Alstadvegen 144, 7633 Frosta eller kristin@frostingen.no. Vinnere premieres med Flaxlodd

Det er ikke bare urter og salater som trives hos Viken Gartneri på Frosta. Her spirer de gode ideene også.

For Karl Martin Viken har vokst opp i en familiebedrift der det har blitt diskutert nye ideer over middagsbordet. Foreldrene Ragnhild og Jonas Viken har alltid ivret etter å tenke nytt. De har bygget opp Viken Gartneri slik vi kjenner det; som storleverandør av smaksrike urter og salater av god kvalitet fra Molde i sør til Vadsø i nord.

- For nøyde kunder er det vi jobber for hver dag, og det er i samhandling med kunder og ansatte i butikkene vi får inspirasjon til utvikling og forbedringer

Den gleden vi føler når urtene og salaten strutter av energi når sola tar tak på våren, er felles for alle oss som arbeider med plantene, forteller ekteparet Viken.

Og eplet faller ikke langt fra

stammen. Da Karl Martin flyttet hjem for å jobbe på gården i 2018, begynte han å re tte oppmerksomheten mot nye løsninger som kunne gjøre driften mer effektiv og bærekraftig.

Dyrker smartere og grønnere Velkommen sjøveien til Småland!

I 2021 så resultatet dagens lys; et nytt veksthus der plantene vokser i fem etasjer Det nye vertikalanlegget bidrar til å øke produksjonskapasiteten til gartneriet med 30 prosent, men energiforbruket øker med bare åtte prosent, noe som tilsier en stor miljøgevinst.

- Hovedmålet for oss på Viken Gartneri i de nærmeste årene, er å implementere og utvikle løsninger som reduserer miljøavtrykket vårt ytterligere. I global sammenheng hjelper det ikke å bruke grønn eller blå energi, målet må alltid være å bruke minst mulig energi. Vårt første tiltak ble å utvikle en produksjonsmetode for å redusere bruk av strøm. Vi kombinerer nå vertikalproduksjon med etablert veksthuspr oduksjon, forteller daglig leder Karl Martin Viken. Og legger til:

- Ved å føre overskuddsvar me fra LED-lysene i vertikalanlegget til de andre drivhusene, reduseres gartneriets CO2-utslipp med 58 prosent, samtidig som vi vil halvere

energibruket på sikt. Eksempelvis er utslippet knyttet til kun transporten av en salat fra Italia til Norge, fem ganger mer enn det gartneriet har for hele produksjonsløpet.

- Vedå kombinere moder ne teknologi med gammel kunnskap, henter vi det beste ut av begge metodene. Praktisk og jordnært, akkurat slik vi på Frosta liker det!

- Sertifisert med ISO 22000 siden 2013

- NYT Norge - KSL

- Klimapartner

Les mer om oss på: www.vikengartneri.no

Som den første i Norge har Karl Martin Viken (i midten) utviklet en ny teknologi som kombinerer vertikaldyrking med tradisjonell veksthusdyrking. Han liker å tenke nytt, akkurat som foreldrene Ragnhild og Jonas Viken.

Gjestekai og drivstoffylling (diesel/bensin på kortpumpe)

Tautra MariaklosterNonnene i

For 800 år siden var det munker som opprettet et kloster på Tautra, cisterciensermunker. På begynnelsen av 2000-tallet ble det reist et moderne kloster på den andre siden av bukta. For nonner, men fortsatt cistercienserordenen.

Ordenen er fransk, men det var nonner i USA som valgte å etablere et nytt kloster på Tautra. Nonnene i moderklosteret i USA måtte velge om de ville bygge ut eller foreta en etablering i et annet land. Valget sto mellom Tunisia og Norge. Omstendighetene; noen vil si skjebnen, andre tilfeldighetene, førte til at nonner fra USA valgte seg Tautra. Først bodde de i småbruket de kjøpte, deretter fikk de tilstrekkelig med gaver fra flere land til å kunne bygge et nytt kloster.

Cistercienser-døgnet er delt i tre deler: bønn, manuelt arbeid og søvn. Dagen starter tidlig, i halv fem-tida om morgenen samles nonnene i kirken til dagens første tidebønn. I alt er det sju tidebønner gjennom dagen, den siste halv åtte om kvelden, og etterpå er det sengetid.

Cisterciensermunker eller -nonner skal ikke har arbeid utenfor klosteret. Deres arbeid er bønn. For å tjene til

livets opphold produserer de ett eller annet; det være seg karameller, øl, kaker, ost – som ved Munkeby kloster i Levanger, eller såper og kremer som på Tautra. Olavsfestdagene i Trondheim er de dagene i året som skal skaffe en stor del av klosterets inntekt, men produktene fra Tautra Mariakloster er også å finne i forskjellige utsalg, blant annet på Hurtigruta.

En norsk søster kom fra et kloster i Frankrike tidlig på 90-tallet. Hennes kall var å bidra til en norsk opprettelse. Sykdom førte til at opprettelsen ble utsatt, men en norsk støttegruppe jobbet utrettelig for at det skulle skje. I 1997 ble et småbruk på Tautra kjøpt og tatt i bruk som kloster. Senere ble det bygd et nytt kloster, med glasstak i klosterkirken og vegger i glass ut mot fjorden.

Halvparten av nonnene er amerikanske, men flere nasjonaliteter har kommet til. I dag har klosteret søstre fra Norge, USA, England, Nederland, Frankrike og Polen. De to første priorinnene var amerikanske, men dagens priorinne, Brigitte, er fransk. Tre av søstrene har tatt norsk statsborgerskap.

Når man avlegger evige løfter til sitt kloster, er det for å leve og dø der. Tautra Mariakloster har en vigslet kirkegård for sine søstre. Søster Rosemary, klosterets første priorinne, sa en gang at nærmere himmelen enn på Tautra, kommer du ikke.

Søster Marjoe, sittende til venstre, var den aller første nonnen som kom fra USA. Hun har beholdt sitt amerikanske statsborgerskap. Sittende til høyre er søster Gilkrist fra Canada som var klosterets andre priorinne. Hun har valgt å ta norsk statsborgerskap. Stående f.v. søster Christina fra Nederland, søster Rosemary fra USA, klosterets første priorinne, søster Anne Elisabeth fra USA som har valgt norsk statsborgerskap og søster Rafael fra England.

Søster Brigitte fra Frankrike er dagens priorinne ved Tautra Mariakloster.

Tautra Mariakloster, tegnet av Jensen & Skodvin Arkitektkontor.

Høster 30.000 agurker hver eneste dag

Vi sste du at Nor ges største agurkgartneri ligger på Fr osta? Siden gründer og daglig leder Johan Morten

Vold i 2001 bygde den første delen, har Frostagrønt vært gjennom sju utvidelser. Ved den siste store utbygginga i 2019, var det bærekraft som sto i fokus.

I 2019 ble det reist et 6000 kvadratmeter stort nybygg for produksjon. Samtidig ble hele det gamle anlegget på Smålandsbakken

til Nordkapp i nord. Med jevne mellomrom går det også Frostagrøntagurker til Oslo og Østlandet.

-Vi trodde vi bygde ut mye i 2019, men etterspørselen er langt større enn det vi klarer å tilby Vi ser derfor allerede etter utvidelsesmuligheter, sier daglig leder Johan Morten Vold i Frostagrønt.

Agurkplanten skal helst ha fire timer med «natt» i døgnet. Det er utfordrende om sommeren, men om vinteren kan man i større grad styre lys og var me. Den økte etterspørselen har gjort at Frostagrønt har helårsproduksjon.

-Kundene og kjedene vil ha norsk agurk hele året Det

unngå utslipp, har vært viktig for Frostagrønt. Fram til 2019 sto det to store dieseltanker i drivhuset. De var var mekilde sammen med propan i tre årstider, men nå er tankene borte. All energi som brukes til oppvar ming og belysning, er for nybar og kortreist.

Nytt og mer effektivt lys er etablert i flere av drivhusene.

- De nye lyskildene reduserte energiforbruket med 10 prosent, samtidig som produksjonen økte med 10 prosent. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier Vold.

Samtidig er gjødselforbruket redusert med 30 prosent etter at et system med gjenbruk av vann kom på plass. Det gir positive effekter

godt. Plastforbruket ellers er også kraftig redusert. Før ble det surret plastikk rundt pallene med agurk. Nå er plastikken borte og erstattet med stive hjør nekanter som er laget av returpapp, samt strammebånd laget av bioavfall.

Ønsker å vokse videre

- Våre flinke ansatte er selve nøkkelen til god agurk! De er den viktigste ressursen vi har og årsaken til at det hver dag ligger saftige og sprø Frostagrønt-agurker i fruktdiskene, sier Vold. Han legger til at man hele tiden er avhengig av å få inn folk med ny kompetanse. Skal vi fortsett isen vi har start

Daglig leder Johan Morten Vold t.v og styreleder Stig Tore Laugen står ved Norges største agurk, foran Norges største agurkgartneri.

De gode motivene dukker ofte opp på tur for Oddlaug Lindgaard. Det gjelder bare å legge merke til dem.

Den spreke frostingen er nemlig ei dame som er glad i å dyrke sine to store interesser; turer og matlaging. Det gjenspeiler seg i den tredje hobbyen hennes – fotografering.

- Jeg tar stort sett bilder når jeg er på tur eller når jeg lager mat, smiler Oddlaug når vi møter henne en ettermiddag på terrassen hjemme i Skogbrynet. Der forteller hun at det å ta bilder var noe hun startet med da kvaliteten på mobilkameraene begynte å bli bedre. Det var det eneste kameraet hun hadde i flere år, før hun investerte i speilreflekskamera. Men det er fortsatt mobilkameraet hun tyr oftest til. Mobilen er jo likevel som regel i nærheten.

- Det er et eller annet med å se det vakre i det små. Jeg bøyer meg ofte ned og tar makrobilder. Da ser du enda nøyere hvor fantastisk flott naturen kan være, smiler Oddlaug overbevisende.

Turer i tusseltassletempo

Og bildene taler for seg. På Instagram deler hun øyeblikksbilder av ting hun legger merke til. Ofte tett innpå blomster, hundesnuter og nybakte brød. Noen ganger litt lenger unna, men alltid med et blikk for detaljene.

- Det er enten makro- eller landskapsbilder jeg tar. Og gjerne av en hund. Jeg har ikke hund

Oddlaug Lindgaard går ofte ned på huk eller på alle fire for å finne det gode motivet. Det gjelder å komme tett innpå.

Oddlaug ser vakre i det

sjøl, men jeg har ei venninne som har fire hunder på det meste, og da kan jeg si at «nå passer det å ha hund». Jeg har brukt å ta vare på pensjonisten i flokken, som ikke kan være med på de lange turene lenger. Da passer det bedre å «tusseltassle» på tur med ei som er glad i å ta bilder, for da går jeg ikke så fort, forteller Oddlaug. Å skru ned tempoet er nemlig en nøkkel til å legge merke til de gode motivene.

- Det gjelder å aldri ha det så travelt at du ikke kan stoppe opp når du ser noe fint - enten du går, sykler eller kjører bil. Lyset og den store himmelen vi har i Trøndelag er så fin, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har stoppet i Leangen og tatt bilder av lyset over fjorden.

Mobilens fortreffelighet

Oddlaug påstår at hun ikke er noen fototeknisk ekspert. Men hun bruker gjerne manuelle innstill-

inger på mobilkameraet.

- Det har skjedd en rivende utvikling på mobilkameraene, forteller Oddlaug som selv har en Samsung Galaxy S8 som er kjent for sitt gode kamera.

- På mobilkameraet mitt har jeg en standardinnstilling og en pro-innstilling, og der kan jeg gå inn og justere blender og lysstyrke. Men jeg prøver å gjengi motivet mest mulig realistisk. Jeg synes naturen er så fin som den er, og utfordringa er å gjengi det, påpeker hun.

Og på mobilen kan hun også redigere bildene. Oddlaug bruker lite filter, men beskjærer bildene dersom det trengs og justerer eventuelt på horisonten.

- Alt det er fryktelig enkelt på mobilen, sier 54-åringen som bruker Instagram som fotoalbum. Der legger hun ut bilder for å dele med venner og kjente, ikke for å få flest mulig følgere.

- Jeg tar så mange bilder etter at jeg begynte

Lyset over fjorden i Leangenbukta.

Prøvde et nytt mønster.

sersmådet

å ta mobilbilder, og det er veldig, veldig sjeldent jeg printer dem ut. Men det hender jeg lager fotobøker, og det er jo også kjempeenkelt via mobil.

-Se ned på bygda og opp i byen Til daglig jobber Oddlaug som seniorrådgiver for undervisningspersonell ved Nord Universitet.

- Jeg har en stillesittende jobb, og ser ikke resultatet av det jeg gjør i det daglige, det er det forhåpentligvis studentene ved Nord Universitet som gjør. Derfor trives jeg veldig godt med å produsere noe på fritida - å se et resultat av det du holder på med. Det er en fin avveksling fra å sitte foran PC-en.

Dermed produseres det ofte både bilder og mat hjemme hos Oddlaug. Gleden over å lage mat har hun arvet fra mor, mormor og oldemor.

- Både søstera mi og jeg fikk det inn med morsmelka. Vi liker å ta vare på de gamle tradisjonene

Sukkererter

som å bake flatbrød, lage saft og syltetøy, pølse og sylte.

Den matgleden blir også til gode motiver. Og utenfor kjøkkenet finnes de gode fotomotivene om du ser ned på bygda, eller opp om du er i byen, har Oddlaug funnet ut.

- Hvis jeg er i en storby blir jeg ofte fascinert av detaljene på bygningene. Det er utrolig mange fine detaljer på bygninger. Det er det som blir med hjem om jeg har vært på sydentur. Pluss

makrobilder av blomster og insekter.

- Hva gir det deg å ta bilder?

- Det gir en glede. Det gir meg hverken rikdom eller berømmelse, det er bare for min egen del i utgangspunktet. Jeg har en løs plan om å få opp flere av bildene på veggen her heime, den har bare ikke blitt effektuert ennå. Og så passer det jo også veldig fint som en gave om en vil gi bort noe som er delvis hjemmelaga.

Nyperose

..finn et strå og træ dom på..

Kveldstur med fine opplevelser.

Når du har tenkt å fotografere _det_ motivet.

Eventyrmorgen i Mumi-land.

Drømmen

om en park

I 2000 deltok elevene i niende klasse ved Frosta skole i en stedsanalyse som kommunen gjennomførte. Hvordan så elevene for seg framtidens sentrum?

I hvert fall med en park!

Det skulle gå 20 år før parken var ferdig, og enda to år før det ble foretatt en korona-fri åpning 10.mai 2022, på Verdens aktivitetsdag.

Den har blitt kalt både Sentrumsparken, Parken på Alstadjordet og Aktivitetsparken, men mange har bare sagt Parken siden den ble tatt i bruk, og

det ble navnet.

Siden høsten 2020 har barn og unge og barnefamilier adoptert den, men Parken er laget som en møteplass for alle aldersgrupper, og under åpninga var det flere pensjonister som oppdaget rullatorløypa. Alt er universalt utformet.

Parken inneholder et amfi som kan brukes som trimtrapp/trimarena, klatrepyramide, flere lekeapparater, trimapparater, benker, trampoliner, bocciabaner, paviljong, hengekøyer, og som tidligere nevnt; rullatorløype.

Rundt omkring er det plassert granittsteiner med forskjellige inskripsjoner, og det jobbes med planer for utsmykking av paviljongen.

Mange drømte om park i sentrum fra begynnelsen av 2000-tallet. Elin Bjørnstad var prosjektleder fra 2009 til 2018.

Knut Helge Brevik i Az Gartner, Frosta, tegnet planen. Kjell Lian AS var entreprenør Prisen, 6 millioner, ble betalt gjennom et spleiselag mellom stat og kommune.

Fra drøm til virkelighet

Klatrepyramiden er det elementet i Parken som blir mest brukt. Her fra åpninga.

Deler av Parken fra lufta. Det svarte området er rullatorløypa.

-en gyllen opptur til Åsens tak

Fra toppen av Stokkvola kan du beskue fjell i mange kommuner på en finværsdag. Utsikten er fantastisk og mange nyter den, enten du er ung, eldre, i barnevogn eller rullestol. Det er likevel reisen opp som er den vakreste.

Du har kanskje hørt om både kystveier og gylne omveier, dette er noe helt annet. Den beste måten å beskrive Stokkvola på, er at det er en gyllen opptur.

Fra Møssingdalen skisenter går den fint gruslagte Tusenårsstien oppover til toppen av Stokkvola. Stien er et resultat av bygdefolkets dugnadsinnsats og iver for flotte turstier. Langs veien kan det dukke opp litt av hvert om du tar

deg tid til å nyte turen.

Noen bratte partier bidrar til at man får trimmet kondisen, men fortvil ikke. Det er jevnt fordelt med benker hele veien opp, noe som gjør at man rekker å ta igjen pusten og legge inn en kaffekopp og en sjokoladebit eller tre. Du kan også få selskap av noen nysgjerrige sauer og lam.

Langs stien får man spasere til tonene fra fugler av ulike slag og på infotavlene som står spredt langs veien, kan man lese om både planter, dyreliv og at det en gang i tiden var en bosetning med tolv heimer i området.

Det som slår deg når du kommer til toppen er den nydelige utsikten og hvor langt man faktisk ser på en finværsdag. Fra Steinkjer, Inderøy, Verdal, Jemtland i Sverige og til Stjørdal, Meråker, Trondheim, Frosta og det aller meste av Åsen. Noen mener også at det er mulig å se

BEGYNNE MED GOLF I DAG?

Ja, nå er det faktisk mulig.

Velkommen til Fr osta Golfklub b!

fr ostagk.no - Tlf. 90 10 87 46.

Vil du finne ut mer om slekta di på Frosta?

Vi har flere bøker med gårds- og slektshistorie, samt kildeoversikten - Frostabasen.

Åpent kontor på Tun hver mandag.

e-post: frosta.historielag@gmail.com

noen fjell i Selbu. Det er et mektig skue og det føles nesten som å sitte på «Åsens tak».

Tenk å våkne opp til denne utsikten, tenker du kanskje, og det er faktisk mulig. Det står plassert tre gapahuker på fjellet, en på toppen og to en liten kilometer lenger ned, med bålpanne. Er du av den litt tøffere typen, kan du ligge under åpen himmel eller i hengekøye. Du vil bli vugget kjærlig i søvn av fjellbrisen og sjøbrisen som danser sammen, der oppe på fjellet.

For at menneskenes avtrykk på området skal bli så lite som mulig, må alle huske å ta med seg søpla si hjem og vise hensyn til natur og dyr i området.

Riktig god tur!

Besøk Frostas minste gårdsutsalg

her finner du ekte gårdsegg, potet, grønnsaker, bærbusker, nyttevekster og frukttrær.

Døgnåpen! Fr

Moksnesvegen 103

Ola Viken

Vi bor midt i skjønnheten. Vi blir vel litt blenda, vi ser det ikke alltid. Hadde vi vært noen runder på bygda som turister, da ville vi se det.

Frosta har en del skjulte skatter som er blitt mer synlig, det historiske Frosta tar seg opp. Vi må bare stå på, vi har det jo så travelt, vi bønder, det er våronn, etterpå er det fullt arbeid om sommeren, og så skal alt høstes, og så er vi utkjørt. Men Tinghaugen har kommet fram bedre, trærne er felt, og det er lys om kvelden.

Helleristningsfeltet er flott, og forteller noe om bygda flere tusen år tilbake. Bygda er så fin. Vi kjenner en stolthet når folk som kommer kjørende til bygda forteller om inntrykket de får når de kommer og ser utover Frostalandet!

Stina Kristiansen

Det var korona da jeg flytta hit, så vi skulle jo ingen steder! Etter hvert som det løstes opp, kunne vi komme oss ut i bygda. Det er så flott her. Vi bader, det har ingen ting å si om det er sand eller stein, vi har sup-brett, og det er supert. Minigolfen i Hauganfjæra er populært for ungene, og på bruktbutikken finner vi gamle Donaldblader og veldig mye annet spennende. Tautra, hele øya, er spesiell. Det er noe med stemningen og atmosfæren. Det er liksom internasjonalt, å sitte under trærne i Klostergården, da føler jeg det kunne vært hvor som helst i verden! Åkrene og grønnsakene – første gang på Frosta ga meg virkelig et løft. Jeg trodde ikke noe sånt fantes. For et sted!

Oddmunn Olsen

Vi har noen flotte turstier her, I Hogstadskogen, Tronnobergskammen, Hellåsen, her kan man gå i ro og fred og høre på fuglesangen, Det er kort vei fra biltrafikken, men inne i skogen er du i en egen verden. Frostastien er tilrettelagt og alle har tilgang, helt fritt og gratis.

Frostahalvøya har sjø på nesten alle kanter. Det er fint å bade, særlig med padlebrett. Har du tilgang til båt, får du fisk. Og mangler du fisk, kan du gå på et gårdsutsalg og kjøpe lokalmat fra åker, drivhus og fjøs. Her er et enormt mangfold!

Milian Dagsvik og Leander

Stene Ulvik

Vi liker å bo på Frosta. Her kan vi sykle hjemmefra og være sosiale nedi bygda. Vi er mye her i Parken. Klatrer, sykler. Det er artig å sykle på sykkelhoppene lenger oppe her ved skola. Det er alltid noen her, så vi treffer andre. Vi kan bare dra hit etter skolen eller når vi har fri, og så er vi her bare. I dag sykler Leander, og Emilian kjører traktor. Vi bader masse om sommeren. Den fineste plassen er Sottjønna. Det er kaldere i sjøen. I Sottjønna hopper vi fra ganske høyt, kanskje fem-seks meter. Det er ikke noe skummelt, vi venner oss til det. Når vi får besøk av folk som bor andre steder, tar vi dem med rundt og viser dem bygda.

Frosta er det fineste som er! Det er bare å kjøre nedover Østerdalen, så skjønner du hvor fint det er på Frosta. Da ser vi hvor bortskjemte vi er. Når du kommer nedover Kvarmesbakkan og ser utover, grønne åkrer og fine gårder!

Vi må jo utover til Tautra en tur sjølsagt. Og nå har vi fått så fin park i sentrum! Veldig artig å ta med ungene hit. Fine lekeapparater for store og små, og så treffer vi kjentfolk.

Jøran Brenne

Birgitte

Moksnes

Frosta har strender, stier, turområder, gangveier. Av strendene er det finest i Kvitsandvika. Frostastien er fin for de fleste. Med rullestol kommer vi ikke hele veien rundt.

Flere gårdsutsalg ligger langs veiene, med masse lokale produkter. Jeg anbefaler alle tilreisende å handle frostagrønnsaker!

Frosta er vakkert, og det er veldig trivelige folk her.

9

om hva som er best med Frosta

Tove Svean

Det beste med Frosta er alle grønnsakene vi dyrker. Jeg har vokst opp på gård, har vært mye i potetåkeren. Nå er det veldig mye annet enn poteter, og jeg liker å se utover åkrene og se – der er det kål, og der er det gulrot, der er det salat. Et stort mangfold. Det er mange fine steder å bade på Frosta, men jeg bada mye mer før. Nå er det da blitt så kaldt i sjøen! Eller, det er kanskje jeg som er blitt kjelin.

Det historiske er noe av det viktigste med Frosta. Logtun kirke, museet, Tinghaugen. Det er åpent hele sommeren.

Vi har flotte turområder. Frostastien som går kilometervis rundt, det er så tilrettelagt. Veldig mange andre fine steder også, Hogstadskogen er kanskje noe av det vakreste. Ti på topp er spennende, da kan vi komme oss rundt uten å være kjent på forhånd. Jeg liker å sykle, bare bilene oppfører seg.

Solveig Flægstad