Skal vi lese?

Hvordan skaper vi leseglede hos de yngste – og bevarer den?

TEKST: Kristin Hide FOTO: Hilde Aas Rønningen

– En lærer som skaper gode og trygge leseopplevelser gjennom engasjerende og variert høytlesing, er et grunnleggende bidrag til et godt lesemiljø i klassen. Høytlesingen bør være der både før, underveis og etter at barna har knekket lesekoden, slår mangeårig lærer, leseveileder og forfatter Hanne Solem fast.

– Jeg ser ingen grunn til å slutte med høytlesing selv om barna har blitt gode lesere. Høytlesing vil alltid inspirere dem til å lese selv.

Hva skal vi lese? – Jeg tror det ofte er en av lærerens største utfordringer å kunne tilby lesestoff som t effer den enkelte elev, når det gjelder både innhold og nivå. Foreldre og lærere håper at barna skal utvikle leselyst. Den kommer ikke av seg selv! Det er der vi voksne er så viktige, som forbilder, tilretteleggere og deltagere, og det er der utvalget og tilfanget av bøker er sentralt. Jeg har også kjent på at tilfanget av tilpassete, gode, interessante småbøker i perioder har vært alt for lite, sier Solem.

Struktur frigjør tid – Jeg har alltid hatt et vell av småbøker i klasserommet, slik at jeg hele tiden har kunnet gi hver enkelt elev en bok som passer. Det krever grundig kjennskap til elevenes leseutvikling, og her har vi mange gode redskaper. Det krever også en kjennskap til elevenes interesser, og ikke minst gode relasjoner mellom lærer og elever. I min praksis har jeg via stasjonsundervisning eller andre metoder lagt opp til at jeg kan frigjøres til enetid med hver enkelt elev et par ganger hver uke.

«Foreldre og lærere håper at barna skal utvikle leselyst. Den kommer ikke av seg selv!

Det skal ofte ikke mer til enn et par minutter i en lesekrok bakerst i klasserommet. Noen trenger mer tid, andre trenger mindre.

Eleven viser meg hva som er lest i boka siden sist, leser litt høyt, vi snakker om innhold, det gis anerkjennelse og veiledning. Så noterer vi i elevens individuelle leselogg. Hver bok leses flere ganger, litt avhengig av nivå og innhold, men repetert lesing tilpasset den enkelte gir leseflyt og mestringsfølelse.

Hanne Solem er lærer og leseveileder ved Tåsen skole i Oslo samt mangeårig forfatter av blant Leseforståelse, Hanne-serien og en rekke bøker i BOKBUSSEN-serien. Hvis eleven trenger ny bok, har jeg alltid et par ulike bøker å velge mellom. Disse presenterer jeg med begeistring. Eleven skal føle seg sett, utvalgt og heldig, og med medbestemmelse: Hva handler boka om, tror du? Vi leser tittel og baksidetekst, og ser på illustrasjoner. Ofte har eleven hørt om andre som har lest boka, og som har likt den. Boktittel noteres i elevens leselogg, og så blir det lesing i boka hver dag hjemme sammen med en voksen. 10–15 minutter, før barnet er for sliten. Det krever naturligvis at jeg har vist foreldrene gode metoder for å lese med barna. Dette gjør jeg på foreldremøtene.

Foreldrenes rolle er viktig – Det er viktig å oppmuntre foreldrene til å stimulere god leseutvikling. Skap gode lesestunder hjemme. La barna erfare at lesing er både hyggelig og nyttig.

Aktuelt

Og når barnet gradvis leser selv: – Følg dem hele veien, gi oppmuntring og ros. Å knekke lesekoden og utvikle god leseforståelse og leseflyt, krever øving. Det kan være slitsomt, men det gir resultater. Det viktige da er at vi viser stor tålmodighet og ikke minst har gode, tilpassete bøker til barna – med et innhold som interesserer, sier Hanne.

Leseglede på ulike nivåer Enhver lærer har erfart at elevenes leseutvikling ikke er lik, det er et vidt spekter av leseferdigheter i en klasse. Vi har elever som er på ulike stadier i modning og motivasjon for lesing, og vi skal favne dem alle. Vi må skape et lesemiljø der det er rom for at barna leser på ulike nivåer. Et lesemiljø der alle opplever å være lesere, uavhengig av om boka har to ord eller flere avsnitt per side. Da hjelper det å ha et tilfang av bøker der nettopp dette er formålet, avslutter Hanne Solem.