Posisjon
MAGASINET FOR GEOMATIKK
Utgis av GeoForum • Årgang 32 • Nr.3- 2024
Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon
Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.
INNHOLD
POSISJON NR. 3 - 2024 9
03 Strategiplan for 2025-2027
3 - Rapport fra bestikket
4 - Leder
04 Leder
5 - Norske kart på verdenstoppen
7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?
05 Geografisk informasjon – kjernen til kunnskap og innovasjon
11 - Flyfotograferer flommer
07 Nedbygging, KI og grå arealer under Arendalsuka
15 - Geodata kan redde liv og helse
17 - Nytt om navn
08 Arendalsuka – vi var der og sjekket pulsen
18 - Rekruttering
20 - Militær geomatikk på Krigsskolen
09 Regjeringen bevilger 50 millioner til naturkart
24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene
10 Arealbruk kan vere viktig for folkehelsa
13 Geomatikkdagene i studentens perspektiv
14 Fra byggesøknad til ferdigattest med kunstig intelligens
15 Tanker om TENK Tech Camp
16 Mulige påvirkninger av byggevirksomhet rundt en permanent GNSSstasjon – en tidsserieanalyse
19 Reisebrev fra Amsterdam og Madrid
22 Møt styret i GeoForum
25 Geoklar Innlandet ble en stor suksess!
26 Presentasjon av NY leder i lokalavdelingen Buskerud
27 «Ei analyse av transkriberte storskifteprotokollar frå Statsarkivet i Bergen»
30 Smånytt
31 Minneord Rolf Eivind Bakken
Strategiplan for 2025-2027
Vi må tilpasse strategien til et skiftende samfunn som stiller krav til oss som geomatikere, stikkere, planlegger osv.
GeoForum ser fremover med geomatikk.
Tekst: Tomas Martin Holtan | Foto: Marius Fiskum
Tiden flyr, sommeren var innom og så er det høst – med mye regn i type styrt. Være endres og vi må alle gjøre tiltak for mestre det framover. Ikke bare ved å snømåking, men også for å være bedre rustet mot sterkere vind, mere regn og hvor vannet tar nye veier. Ikke til sammenligning, men vi går også inn i en ny strategisk periode for Geoforum. Vi må tilpasse strategien til et skiftende samfunn som stiller krav til oss som geomatikere, stikkere, planlegger osv.
Den nåværende strategien har tre hovedmål, noe vi følger opp i den nye i tillegg til en visjon eller en «mission statment» om man vil: Våre medlemmer skaper et sikkert og bærekraftig samfunn med geografisk informasjon. Dette blant annet med henvisning til det jeg startet med, et stadig skiftende vær. Vi har større behov for å følge med på hvordan ting rundt oss er plassert for å kunne planlegge godt. Gjennom felles forståelse via det visuelle – kartet – kan vi bedre forutsi hvor det berømte vannet skal ta veien og planlegge ut fra det. Dette gjelder alle områder i samfunnet.
Mål1istrategiener:Geoforumsynliggjørsamfunnsnyttensomliggeribrukav geografiskedata.Dettegjørvivedåvære denviktigstekildentilinformasjonomhva somskjerifagmiljøet,ogværeenarenafor fagpolitiskdebatt.
Vi skal løfte fram de gode eksemplene og vise nytten med bruk av data fra vårt fagområde slik at flere kan dra nytte av dette. Dette krever at vi bruker de nettverkene vi har godt og sprer informasjon gjennom faste og kjente kanaler.
Mål2istrategiener:Geoforumøkergeomatikk-kompetanseniNorge.Vifremmer forskningogutdanninginnengeomatikk, bidrartiløktrekrutteringtilfagområdetog involvererungemedlemmerogstudenteri Geoforums aktiviteter.
Dette er kanskje det viktigste målet. Vi trenger økt rekruttering til bransjen noe som fordrer at vi er synlige og aktive innen akademia, forskning og utvikling. Tilbudene de unge har er ofte overveldende og det er ikke enkelt å fange oppmerksomheten til vårt fagområde. Dette utfordrer
måten vi tenker rekrutering på i form av at vi må tenke flere løp. Ikke «bare» høgskole og universitet, men også etter- og videreutdanning. Mange fagretninger kan godt bygges på med geomatikk i etterkant.
Mål 3 i strategien er: Geoforum er møteplassenforgeomatikk.Viarrangerer attraktivekonferanser,seminarer,fagdager ogkurs.Sliktilretteleggervifornettverksbygging,engasjementogsamarbeid.
Så til kjernen av vårt virke: nemlig tilretteleggeren for møteplasser og nettverk. Konferanser og fagdager tilbyr våre medlemmer en arena hvor de både får oppdatert seg og sin kunnskap, samt møte andre med samme engasjementet og utfordringer. GeoForum tilbyr en nøytral grunn, hvor deltakerne kan møtes og diskutere – uten en annen agenda enn kunnskapsdeling.
LEDER
Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no
Rekruttering – fordi det trengs
EPosisjon (C)
GeoForum 2010 ISSN 0804-2233
Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss
Marianne Meinich: tlf. 951 06 158
Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312
Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/
E-post: geoforum@geoforum.no
Styreleder: Tomas Martin Holtan
Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich
Forsidefoto:
Birgitte Wang Schumacher har utarbeidet call for abstracts til Geomatikkdagene 2025 på forsiden og omtale av Den Kloke Teknologi på baksiden av Posisjon. GeoForum arrangerer den kloke teknologi for 21. gang i år.
Bestilles hos: GeoForum
Layout: Merkur Grafisk AS GeoForum Organisasjon for geomatikk
tter sommeren er vi i gang igjen. Mens de fleste av oss fortsetter der de slapp, er det andre som starter i ny jobb, går av med pensjon eller starter på studier. Det er gledelig at mange studenter ønsker å studere geomatikk - for det er behov for flere geomatikere. På Høgskulen på Vestlandet (HVL) er det tre ganger så mange som vanlig som har startet på geomatikkstudiet. Da studentene ble spurt om hvorfor de søkte, var det flere som svarte at de hadde hørt om geomatikk “over alt”. Mulig de besøkte utdanningsmessen der geomatikkbransjen hadde stand, eller at de har sett hvordan NRK bruker geografiske data for å avsløre nedbygging av norsk natur – en serie som har skapt stor oppmerksomhet og viser hvordan geografiske data på en glimrende måte formidler budskapet.
Bygg- og anleggsbransjen trenger flere geomatikere som jobber som stikkere. Faggruppa vår Bygg- og anlegg og Utdanning- og forskningsgruppa har engasjert seg i saken. Gjennom flere artikler i Posisjon har det vært uttrykt bekymring om det finnes tilstrekkelig med eiendomslandmålere i kommunene. Utdanningstilbudet som er tilpasset behovet er en del av bilde.
Med dette som bakteppe har GeoForum ekstra fokus på rekruttering. Vi har nedsatt arbeidsgrupper som skal jobbe videre med å definere mål og tiltak som bør settes i verk.
Nå er det 180 ledige stillinger som geomatikere innen BA-bransjen. Entreprenørene uttrykker at de har behov for kandidater som har utdanning på alle nivåer. Behovet er tydelig.
I samarbeid med Kartverket har vi utarbeidet en undersøkelse som er sendt til kontaktperson i alle landets kommuner for å få best mulig oversikt over hvor mange eiendomslandmålere det er behov for, og hvordan kommunene organiserer eiendomsoppmåling. Vi har fått 232 svar. I tillegg har vi tatt kontakt med private firma som utfører eiendomsoppmåling for kommuner, og flere andre for å få best mulig
oversikt. Likevel - undersøkelsen gir ikke et fullstendig bilde. Vi vil se nærmere på de nordligste fylkene spesielt siden det er kommunisert at det er et skrikende behov for flere eiendomslandmålere der.
Bilde er sammensatt. Oppsummert viser undersøkelsen at de aller fleste kommunene utfører eiendomsoppmåling selv, har en til to landmålere som dekker behovet nå, men har behov for å erstatte de som går av med pensjon de kommende år. Flere har satt ut oppgaven til private firma som et tilleggsressus ved behov. Noen få har satt ut all oppmåling til private firma. De fleste av disse kommune oppgir at de gjerne skulle ansatt egne eiendomslandmålere, men får ikke kvalifiserte søkere. Hovedsakelig er dette kommuner der eiendomsoppmåling utgjør mindre enn en stilling. Vel halvparten av disse svarene er fra nord. For andre er det en god løsning å engasjere private firma til å utføre eiendomsoppmåling for kommuner.
I de kommunene som er en del av et interkommunalt samarbeid uføres eiendomsoppmåling på tvers av kommunegrenser.
Både kommuner og private peker på nedgang i byggeaktivitet, og dermed mindre trøkk enn vanlig nå, som en årsak til “at det har gått seg til”.
Det må tilføyes at vi bruker benevnelsen eiendomslandmåler i undersøkelsen, ikke autorisert eiendomslandmåler siden målet med undersøkelsen er å få oversikt over hvor mange landmålere det er behov for.
Vi ser frem til videre arbeid med rekruttering. Flere er inne på at vi ikke er flinke nok til å synliggjør bruk av geomatikk. Her kan vi alle gjøre vårt ved å fremsnakke faget og spre det glade budskap om hvor kjekt det er å jobbe med geomatikk – takk!
Geografisk informasjon – kjernen til kunnskap og innovasjon
På Arendalsuka fikk Kartverket en bedre innsikt i behovene geodata og eiendomsinformasjon skal være med å løse i framtiden for offentlige aktører og næringsliv. Det være seg eierskap, klima, miljø, samfunnssikkerhet og beredskap.
Skrevet av: Sissel Kanstad, Kartverket
Store samfunnsutfordringer gjør at vi må samarbeide mer og annerledes. Innovasjon og morgendagens samfunnsnyttige tjenester og produkter kan ikke lages i siloer. Vi er blitt enda mer overbevist om at samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor er nøkkelen for å lykkes, sier kartverkssjef Johnny Welle.
Geografisk informasjon er kjernen til kunnskap og innovasjon for offentlig og privat næringsliv.
– Alt skjer et sted og alt kan knyttes til en geografisk plassering. Det er også utgangspunktet for oss når vi deltar i debatter og arrangementer under Arendalsuka, sier kartverkssjefen.
En unik møteplass
Arendalsuka er unik: Her møtes politikere, samfunnstopper, næringsliv og organisasjoner på tvers av offentlig og privat sektor på gata og på scenene. Her kan alle som vil få innblikk, innsyn og i
– Arendalsuka er en fin anledning til å treffe mange samarbeidspartnere på kort tid, og til å diskutere tema som er viktige i tiden, sier kartverkssjef Johnny Welle. Bildegalleri kan du se nederst i artikkelen. Foto: Sissel Kanstad/Kartverket
aktuelle problemstillinger på nasjonalt nivå.
Skal vi løse de store samfunnsutfordringene må offentlig og privat møtes og diskutere de store temaene, også utenfor egen sektor og målgruppe. Det byr Arendalsuka på. Kartverket
møtte over 80 eksisterende og nye samarbeidspartnere og fikk anledning til å diskutere viktige problemstillinger.
Kartverket med i 12 debatter
I løpet av fem dager ble det arrangert over 2140 arrangementer på Arendalsuka – flere enn noen gang. Det betyr også at det er en kamp om oppmerksomheten.
Kartverket deltok i totalt 12 debatter. To av disse ble arrangert av Kartverket selv. Uka gjennom diskuterte Kartverket tema som:
• bolighandel som sikkerhetspolitikk og hvordan vi kan få kontroll på skjult eierskap
Kartverket arrangerte debatten «Russerhytter, skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet. Hvordan få kontroll på skjult eierskap?».
F.v. Professor dr. juris Geir Stenseth, UiO; eiendomsdirektør Hannah Cook, Kartverket; skattedirektør Nina Schanke Funnemark, Skatteetaten; avdelingsdirektør Kristin Wist, NSM; administrerende direktør Henning Lauridsen, Eiendom Norge; utenriksreporter Anne-Sofie Rønnfeldt, TV 2. Det var stappfullt i lokalet under debatten. Foto: Sissel Kanstad/Kartverket
• arealbruk av norsk natur – kart- og geodata gir et svært viktig kunnskapsgrunnlag, sammen med andre data, når vi skal planlegge hvordan vi skal bruke naturen til lands og til vanns fremover, og hvilke inngrep som allerede er gjort
• tillit og teknologi i en farligere verden, og om Norge trenger en nasjonal sky
• KI, digitalisering og datadeling i offentlig sektor
Debatt om nasjonvern
Kartverket arrangerte en debatt om nasjonvern. Felles budskap fra alle parter var «del hvis du kan, skjerm hvis du må». Det er et behov for en tverrsektoriell verdivurdering, og vi må dele data på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Til debatt møttes kartverkssjef
Johnny Welle sammen med avdelingsdirektør Geir Arild Engh Hellesvik fra NSM, direktør Birger S. Clementsen fra Stavanger kommune/NoU og en stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes fra Arbeiderpartiet.
Se debatten om nasjonvern i opptak på cw.no.
Skjult eierskap i Norge
I tillegg inviterte Kartverket til debatt om skjult eierskap i Norge. Det er altfor lett å skjule eierskap i Norge. Vi trenger tiltak, samarbeid og verktøy for å få bedre kontroll. Dette var en spennende debatt som tiltrakk seg et stort publikum – det var stinn brakke. Eiendoms
Bolighandel er blitt sikkerhetspolitikk. Hvordan kan eiendomsmarkedet bli mer transparent? Eiendomsdirektør Hannah Cook i Kartverket diskuterte tema med representanter fra Eiendom Norge, Sparebanken Sør, Sørmegleren, stortingsrepresentant fra justiskomiteen og Skatteetaten.
Foto: Sissel Kanstad/Kartverket
direktør Hannah Cook i Kartverket stilte til debatt sammen med skattedirektør Nina Schanke Funnemark fra Skatteetaten, avdelingsdirektør Kristin Wist fra NSM, professor dr. juris Geir Stenseth fra UiO, administrerende direktør Henning Lauridsen fra Eiendom Norge og utenriksreporter Anne-Sofie Rønnfeldt fra TV 2. Se debatten om skjult eierskap i opptak på cw.no.
Se flere debatter
Opptak av flere av debattene Kartverket deltok i er tilgjengelig på nett:
• Eiendom Norge: Bolighandel er blitt sikkerhetspolitikk
• Kommunalbanken: Det er vel nok natur?
• Nibio: Kan vi få til grønn omstilling på naturens premisser?
• Tekna: Trenger Norge en nasjonal sky?
• USN: Hvordan kan regioner i fremtiden bli attraktive steder å bo og drive næring i?
Se oversikt over alle debattene Kartverket deltok på under Arendalsuka
Pollen i Arendal. Besøket under Arendalsuka i 2024 ligger an til å tangere rekorden på 160.000 fra i fjor, sa prosjektleder for Arendalsuka Tone Skindlo Taraldsen til NRK Sørlandet. Foto: Sissel Kanstad/Kartverket
NEDBYGGING, KI og grå arealer under ARENDALSUKA
Lettskyet vær og båt i havn: det var meldt perfekt vær for samtaler der geomatikk og
teknologi stod i sentrum. Hvordan er det med de grå arealene?
Tekst: Alexander Nossum, Norkart | Bilder: Digin, Southcoast creative
Kan vi bare droppe AR5 og bruke satellittdata til arealregnskap?
Hvorfor utnytter vi ikke de «grå» arealene bedre? Hvordan endrer kunstig intelligens bruken av geografiske arealdata?Disse spørsmålene stilte vi oss på Arendalsuka under to arrangementer i tilknytning til GeoAI:Hub på Digin sin båt Solrik. Panelene var godt sammensatt fra Kartverket, NIBIO, NINA, KS, Geodata AS, Næringsforeningen i Kristiansand, Eyde Klyngen og Høyre. Norkart var så heldig å få lede panelene.
Formidling er nøkkelen
NRK sine oppslag med «oppsynsmannen» og «Norge i rødt, hvitt og grått» har både provosert, skapt innsikt - og ikke minst synliggjort og formidlet natur og arealbruk til svært mange. Satellittdata ble brukt for å finne - og fremheve - eksempler på nedbygging av natur. En interessant diskusjon i panelet: Vi visste jo dette fra før - gjennom blant annet plandata, FKB og AR5. Hvorfor var det NRK som fikk Norge til å bli oppmerksom på denne type nedbyggings-innsikt? NRK-analysene har mye feil og er grove - men det er en uovertruffen formidling av data og resultater fra vårt fagfelt. Her kan, og bør vi som fagmiljø la oss inspirere!
Tenke nytt?
Vi havner fort i en diskusjon om at vi må øke investeringen i Norge på klassisk datainnsamling. Mer presise data oftere - etter våre tradisjonelle standarder og registreringsinstrukser. Men flere «utenfor geomatikk-menigheten» belyste også et viktig poeng: Vi må heller ta i bruk data som er tilgjengelig - på tvers av presisjon, kvalitet og opprinnelse. Kanskje også produsert med «upresis» kunstig intelligens. Det er først da vi vet hva vi egentlig trenger å samle inn videre. Er vi litt for flinke til å leve «på feil side av komma» i vårt fag? Lar vi det perfekte bli det godes fiende?
Kombinert arealbruk
Fra samtalen «KI – En forutsetning for godt arealregnskap?» med Heidi Liv Tomren, KS, Hildegunn Norheim, NIBIO, Trond Simensen, NINA, Reidun Kittelsrud, Kartverket, Gunnar Lindaas, Agder Fylkeskommune, og Alexander Nossum fra Norkart som moderator.
Grå arealer er et hett tema. Passende for Arendalsuka, er det mange Agder-kommuner som har store avsatte industriarealer - som har spesielt lav utnyttelse. Noen har også planbestemmelser om lav utnyttelse. Er planprosessene modne for å endre? Det oppleves vanskelig for politikere, næringsliv og kommuner å få til «mixed use» av næringsarealer - hvor for eksempel vindmøller, industribygninger og grønne arealer kan kombineres. Vi lærte at dette blir mer og mer vanlig internasjonalt i Europa. Hvordan er planprosesser og geografiske data til hinder eller til løsning for disse samfunnsutfordringene?
Ser frem mot høsten
Pollen i Arendal var en uke i august brennhett med geomatikkrelaterte tema! Vi møter ettersommeren og høsten fulladet med inspirasjon og nytenkning fra flere fagmiljø som treffes og påvirkes av faget vårt!
Fra samtalen «Hvorfor utnytter vi ikke grå arealer bedre?» med Roar Vigeland Osmundsen, Næringsforeningen i Kristiansand, Christophe Pinck, Eyde-klyngen, Astrid Hvattum, Geodata, Karianne Ormseth, Digin
Arendalsuka – vi var der og sjekket pulsen
GeoForum skal synliggjøre bruk av geografisk informasjon. Da må vi være der det skjer – i august skjedde det i Arendalsuka.
Tekst og foto Marianne Meinich
-Når du kan noe om teknologi kan du jobbe med nesten hva som helst og det er det kuleste med teknologi sa Malini Sarah Espeland til alle skoleelevene som hadde kommet ombord for å høre om unge og teknologi.
Arendalsuka er en arena der samfunnsutfordringer og muligheter løftes og debatteres. Der politikere, samfunn- og næringsliv og ikke minst organisasjoner møtes. Et deilig sammensurium og yrende liv av engasjerte folk på stand, i debatter, men kanskje mest av alt et møtested der vi får tid til å treffes, snakke sammen etter å ha vært på en debatt eller å ha ruslet rundt i Arendal.
Formålet med min deltakelse var for å se om GeoForum sammen med flere i bransjen, bør delta for å synliggjøre hvordan geografiske data brukes for å løse viktige samfunnsoppgaver.
Jeg var tilhører på flere debatter – noen var noe helt annet enn jeg hadde forventet, andre ga påfyll ut over forventningene. De første dagene er omtalt i artikler fra Kartverket og fra Alexander Nossum. Jeg var
der de to siste dagene og deltok på andre arrangement.
Digin hadde også i år hyret båten S/S Solrik. Digin er en ideklynge på Sørlandet med flere enn 100 medlemsbedrifter.
Skolelever var invitert til å delta den siste dagen. Ungdomselever kom om bord og satte seg til rette mens Karianne Ormseth tiltrakk seg oppmerksomhet på brygga med robothunden «Spot». Arrangementet var et samarbeid med fra Mechatronics Innovation Lab (MIL) og Digin og tema var unge og teknologi.
Malini Sarah Espeland startet med å spørre de unge om deres forhold teknologi. Alle bruker mobiltelefon som er stappfull av teknologi, men tenker muligens ikke over det. Malini valgte å bli ingeniør da hun oppdaget at hun kunne bruke både sine tegneegenskaper og kunst sammen
Vertskapet fra Digin ombord ønsket velkommen ombord på S/S Solrik. Daglig leder Cathrine Stien, leder innovasjon og forretningsutvikling Karianne og prosjektleder GeoAI:Hub Even Andreas Lie.
med sin nysgjerrighet for teknologi. Hun oppfordret spesielt jentene til å tenke gjennom mulighetene til å bruke sine egenskaper sammen med teknologi.
Rebekka O. Omslandseter har en doktorgrad innen KI og er tilknyttet Universitetet i Agder. Hun smittet sin entusiasme for teknologi over på de unge tilhørerne.
Arendalsuka fungerer slik at det kan meldes inn tema for debatter som skal oppfylle noen kriterier. Arrangør må selv sørge for å invitere deltakere som skal være med i panelet og lokaler.
Om dette er en arena for enda større synliggjøring av geomatikk, beror på interessen i bransjen. Deltakelse på Arendalsuka blir derfor en fast post på agendaen når vi har årlige møter med aktører i bransjen i høst.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Fotograf: Martin Lerberg Fossum
Regjeringen bevilger
50 millioner til naturkart
Regjeringen tredobler innsatsen med å lage et naturregnskap etter NRKs avsløringer om nedbygging av natur. Men vi er litt usikre på hvor mye «nye» penger dette egentlig er snakk om. Tekst; GeoForum, NRK, NIBIO
Midlene kommer som direkte konsekvens av NRK sine avsløringer i programmet Oppsynsmannen. NRK melder at regjeringen tidligere har brukt 15 millioner kroner på et slags pilotprosjekt av dette regnskapet. Men etter avsløringene krever både media, politikere og organisasjoner tiltak. Så nå loves det fullt fokus og bruk av toppmoderne verktøy. I det kommende statsbudsjettet setter dermed regjeringen av 50 millioner kroner til at Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå skal skaffe nettopp den oversikten.
– Fordelen min, som ingen av mine forgjengere har hatt, er at vi har tilgang på satellittbilder og kunstig intelligens, som gjør at vi kan utvikle verktøy vi aldri har hatt før, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK.
Hvor mye er nok?
Spørsmålet er om dette er banebrytende informasjon, og om 50 millioner
er nok? Og, hva har vi egentlig fra før? GeoForum stilte dette spørsmålet til Geir-Harald Strand ved NIBIO. «Det er vanskelig å vite hva som ligger i nyheten om at regjeringen gir 50 millioner til naturkart. Trolig er det finansiering av arbeidet som skal settes i gang med å lage et naturregnskap. Kart vil være en del av datagrunnlaget for dette arbeidet,” sier Geir-Harald Strand til GeoForum. Videre sier han at i Norge er 1,5 % av arealet bebygd. Resten er jordbruk og utmark. Det foreligger mye informasjon om disse arealene selv om kvaliteten varierer. 50 millioner kroner er ikke så mye penger, rundt 150 000 kroner per kommune. Noen omfattende ny kartlegging vil det derfor ikke være rom for innenfor dette initiativet. Isteden bør man heve kvaliteten på eksiterende kart og hente mest mulig naturinformasjon ut av disse. Miljødirektoratets hovedøkosystemkart for Norge er et godt eksempel på hvordan man kan skape ny informasjon ved å sammenstille og bearbeide
data vi allerede har. Bruk av kunstig intelligens (KI) vil antagelig være et godt hjelpemiddel, både i arbeidet for å ajourføre kartene i utmarka og for å tappe miljøinformasjon ut av FKB og andre store samlinger med kartdata i offentlig sektor. Nytt nasjonalt grunnkart er et viktig bidrag i arbeidet med arealregnskap.
Arbeidet pågår Økt fokus på naturen og å skaffe seg en oversikt over hva vi har, er positivt for alle. Både på Geomatikkdagene på Lillehammer i mars og i sist Posisjon var tema Arealregnskap. Der kommenterte Kjersti Nordskog at nettopp «naturforvaltning og arealregnskap byr på glimrende muligheter for bransjen til å vise frem hva vi kan med våre geografiske data og vår teknologi. Her har vi en god sjanse til å la profesjonen skinne, og til å vise at i samarbeid med andre profesjoner, og data uten koordinater også – kan vi faktisk bidra til å redde verden – litte grann.»
Arealbruk kan vere viktig for folkehelsa
Byplanleggarar, arkitektar og geografar frå OsloMet medverkar til at Skarnes skal bli ein meir helsefremjande tettstad, som betre inkluderer barnefamiliar, eldre og funksjonshemma.
Tekst Olav-Johan Øye, OsloMet | Foto Kay Henning Kleverud
Sør-Odal kommune vil at tettstaden
Skarnes skal fremje god helse, og bli meir inkluderande og attraktiv.
Gjennom god planlegging av fellesareal i sentrum, skal eit prosjekt medverke til å auke aktiviteten i befolkninga ved å stimulere til meir sykling og gonge, og redusere sosial utanforskap gjennom rett lokalisering av sosiale møteplassar.
Ein meir fotgjengarvennleg tettstad
Kommunen planlegg utbygging av mellom anna eldrebustader og einebustader for familiar, og då vil dei også leggje til rette for ein overgang frå ein veldig bilorientert til ein meir fotgjengarvennleg tettstad.
For å visualisere moglegheitene inviterte kommunen fagmiljøet i urban analyse og smart mobilitet på OsloMet, for å få opp interessante scenario for korleis dette kan løysast.
Scenarioa skulle også stress-testast for store belastningar, til dømes når det gjeld trafikk.
– Fordi vi er byplanleggjarar, arkitektar og geografar, utgjer vi eit tverrfagleg team som kan medverke og hjelpe til med å løyse problem i lokalsamfunnet, fortel professor Claudia Hedwig van der Laag ved OsloMet.
Samspelet mellom gater og arealbruk påverkar folkehelsa
Målet var å sjå på samanhengen mellom folkehelse, bruk av gater og veg, og arealbruk elles, og korleis ein kan skape omgivnader som stimulerer til auka aktivitet og inkludering.
– Saman med GIS-ansvarleg Kay
Henning Kleverud frå Sør-Odal kommune, organiserte vi ein workshop for 21 deltakarar frå ni kommunar, der vi skisserte visjonar, idear, fasilitetar og gatenett for korleis Skarnes kan utvikle seg.
– Så modellerte vi ideane deira med dataverktøy, og såg korleis desse scenarioa kunne fungere i byrommet, sosialt og økonomisk, slik at vi kunne stressteste dei.
Romleg syntaks verkar inn på menneskeleg åtferd
– Kva slags verktøy brukte de?
– Vi brukte det vi kallar ei romleg syntaks-tilnærming, eller vi kan også kalle det ein sosial, romleg og sosioøkonomisk, analytisk teknikk for matematisk modellering av gatenettverk.
Romleg syntaks er ei teoretisk og metodologisk tilnærming innan arkitektur, byplanlegging og urbane studiar, som set søkjelys på forståinga av romlege mønster og innverknaden deira på menneskeleg åtferd, sosiale interaksjonar og økonomisk aktivitet.
Romleg syntaks blir brukt til å studere til dømes måten tettstader sin layout
Sensorar var satt opp langs skulevegen.
påverkar fotgjengarrørsle, trafikkflyt og sosial interaksjon.
Sensorar gjev datagrunnlag
Bruk av sensorteknologi kan gje eit godt datagrunnlag. Sensorar som registrer til dømes trafikkmengder, kan gje eit røyndomsbilete av korleis areala blir nytta i dag.
– Og dette dreiar seg altså om å gje plass til menneske, slik at dei kan vera aktive og gjere ulike ting i tettstaden Skarnes?
– Ja, og det blir gjort for å få ein ide om kva som er potensialet, til dømes for fotgjengarrørsle, og korleis ein kan navigere og orientere seg gjennom tettstaden som eit urbant system, og korleis morfologien, eller forma og strukturen, til dette kan vere.
Det skal bli enklare å bevege seg – Vi legg vekt på at måten ein utviklar byen på, kan skape ein samanhengande heilskap, for at folk enkelt skal kunne bevege seg, navigere lett til fots, og at det skal vera fotgjengarvennleg, og at dei også skal kunna sykle.
Viktige problemstillingar var å sikre trygg skuleveg, medverke til mindre køyring av born til skulen, stimulere til sykling eller kollektiv trafikk, redusere sosial utanforskap med universell utforming av møteplassar, mindre motorisert ferdsel, og tilrettelegging for eldre.
Tryggleik og god framkomst
Deltakarane i workshopen si største bekymring var tryggleik, og korleis kan folk kan gå trygt både dag og natt.
Ei av dei store utfordringane Skarnes har, er at det er veldig bilorientert, det skjer av og til ulykker, og ofte er det vanskeleg for fotgjengarane å krysse store gater.
– Eg trur ei av utfordringane er elva i midten, og at tettstaden er delt i to, og sambandet til mange bustader er knytt til ei bilbru og ei gangbru.
Raske analysar av ulike scenario
– Eg opplevde at analysen var interessant for deltakarane i workshopen, og at dei var veldig overraska over kor raskt vi var i stand til å vurdere korleis løysingane fungerte i scenarioa.
– Dei hadde allereie ein ferdig masterplan for korleis dei ønskjer å utvikla seg i framtida, men dei hadde framleis tankar om å gå utover denne, og utvikle ytterlegare scenario.
– Dei vart overraska og engasjerte over kor godt metoden vi tilbydde frå OsloMet fungerte, og kor enkelt ein kunne vurdere planinngrepa.
– Vi gav dei resultata, analyseresultata og modellen, og dei legg det inn i utviklingsprosjektrapporten sin, som blir publisert etter sommarferien.
– Kva slags konkrete problem vart de merksame på?
– Rundkøyringar, til dømes. Dei hadde ei rundkøyring for bilar, og denne vart ei stor utfordring når du skal bevege deg rundt som fotgjengar, og kome deg over til gangbrua over elva.
– Denne rundkøyringa øydelegg fullstendig sambandet til gangbrua, og dei meir gangbare områda, seier Claudia Hedwig van der Laag.
Andre problemstillingar er ujamn bruk av areal, og ein fotgjengartunnel som ikkje er særleg fotgjengarvennleg, spesielt om natta.
Viktig for vidare arbeid
Kay Henning Kleverud frå Sør-Odal kommune framhevar at det var utruleg spennande og verdiskapande for prosjektet å kunne samle ulike fagfelt til å løyse dei same oppgåvene.
– Alle fekk medverke, og OsloMet sitt bidrag var ein viktig nøkkel for å få gjennomført prosjektet og alle fekk lært noko nytt, seier han.
– Resultata av workshopen er viktig for det vidare arbeidet med prosjektet, men også for dei ni kommunane som deltok for å ta med ny kunnskap inn i sin eigen organisasjon, seier Kay Henning Kleverud.
Workshopen medverka til å sjå verdiar i prosjektet ved å ha jobba med dataa, og ikkje berre sjå på dataa for å få eit overblikk, meiner han.
21 deltakarar frå ni kommunar, deltok på ein workshop for der vi skisserte visjonar, idear, fasilitetar og gate nett for korleis Skarnes kan utvikle seg.
Geomatikkdagene i studentens perspektiv
Hvert år inviteres studenter til Geomatikkdagene. På Lillehammer i mars var Olaf blant de. Han bistod med teknikk, samtidig som han selv fulgte programmet som deltaker.
Tekst: Olaf Wojcinski | Foto: Even Stangebye
J eg heter Olaf Wojcinski, er 20 år gammel, og studerer ingeniørfag i geomatikk ved NTNU i Gjøvik, med spesialisering innen GIS. Jeg tilbringer mesteparten av tiden min på universitetet, men når jeg har litt tid til overs, pleier jeg å bruke den godt, enten ved å jobbe eller spille golf.
Geomatikkdagene er et tema jeg har hørt mye positivt om, spesielt fra min foreleser Rune Strand Ødegård, som tidligere har vært med i programkomitèen. Ved første øyekast på det faglige programmet, ble jeg imponert over det brede utvalget av forskjellige og spennende innlegg som skulle holdes gjennom de tre dagene. Det var en lang påmeldingsliste med over 300 deltakere. Jeg syntes det var veldig kult å se så mange navn, selv om ingen av dem var spesielt kjente for meg.
Fra universitetet til geomatikkdagene
Den 12. mars, klokken 09:00, var jeg allerede på vei til åpningen av årets geomatikkdager på Scandic Hotel Lillehammer. Det var en rolig tur, full av tanker om hvem jeg skulle møte de kommende dagene, og enda viktigere, om jeg som student ville passe inn blant de andre deltakerne. Jeg håpet rett og slett på det beste!
Den faglige overføringen
Det var over 65 faglige innlegg og mye god mat gjennom de tre solfylte dagene på Lillehammer, vil jeg påstå at dette var paradis for en geomatikkstudent. Vi på universitetet bruker mye kunstig intelligens i vår studiehverdag, så jeg måtte bli med på Maskinlæring & KI-bolken den første dagen. Etter det første innlegget var jeg sikker på at jeg hadde valgt riktig. Norkart har lagt inn solid arbeid i KartAi-prosjektet med mange svært nyttige KI-baserte konsepter som jeg ser frem til i å bli lansert i fremtiden. En ting som virkelig skilte seg ut, var innlegget til Oskar Holm fra NTNU i Trondheim, som presenterte GeoGPT-konseptet. Dette viser virkelig at norske universiteter og faglige samarbeid i Norge kan konkurrere med andre ledende institutter internasjonalt.
Nettverksbygging
Det mest skremmende og samtidig
kuleste var nettverksbyggingen med over 300 svært kompetente deltakerne på geomatikkdagene. Jeg synes virkelig alle sammen var veldig hyggelige og viste interesse for studentene, som hadde et annet farge på inngangsbåndene. Dette gjorde virkelig at de som ønsket å komme i kontakt med studentene, fikk en enkel mulighet til det. Standene, spesielt de med forskjellige konkurranser, var også en kjempefin lavterskel mulighet for å komme i kontakt med næringslivet. Her har både Kartverket og Scandinavian Drone arrangert kule aktivitetskonkurranser, der de ønsket alle deltakerne velkommen med åpne armer og ga et ubegrenset antall forsøk. Det var alltid spennende å komme tilbake og se hvordan man lå an på resultatslisten til konkurransene.
Engasjerte deltakere på Geomatikkdagene
Quiz var veldig populært, også blant studentene. Artikkelforfatter sees her i midten.
Det var to studenter som fikk deltakelse på hele konferansen, og det var artikkelforfatter Olaf Wojcinski og Jude Michael Bihay Amameo.
Fra byggesøknad til ferdigattest med kunstig intelligens
I en tid der teknologi stadig påvirker vår hverdag, står byggesaksbehandling som et område med stort potensial for forbedring.
Tekst: Henrik Brådland
Mitt PhD-prosjekt tar sikte på å forenkle denne prosessen ved å integrere kunstig intelligens (KI) i byggesøknadsprosessen, fra idé til ferdigattest. Prosjektet er knyttet til det større KartAi-prosjektet.
Byggesaksprosessen kan ofte være tidkrevende og kompleks, med mange krav og reguleringer som må følges. Med KIteknologi utvikler jeg verktøy som veileder søkere og saksbehandlere underveis i prosessen. Dette inkluderer hjelp til å navigere reguleringsplaner og å sikre at nødvendige dokumenter og byggetegninger er i samsvar med gjeldende lovverk.
I tillegg vil prosjektet fokusere på automatisert mottakskontroll og støtte i saksbehandling hos kommunene. Ved hjelp
av avanserte algoritmer kan vi raskt identifisere mulige feil og mangler i søknadene, noe som kan redusere behandlingstiden og forbedre kvaliteten på innsendte dokumenter. Dette vil ikke bare lette arbeidet for kommunen, men også gi innbyggere en smidigere opplevelse når de ønsker å bygge eller renovere.
Mye av teknologien bak moderne KIløsninger begynner å bli veldig moden. Utfordringen ligger i å anvende disse teknologiene på det internasjonalt smale domenet rundt plan og byggesak. Mange av dokumentene som skal brukes inn i en byggesak er ganske ustrukturerte. I tillegg bruker kommunene ulike måter å skrive reguleringsplaner på, noe som skaper
utfordringer når man skal lage en løsning som skal forstå reguleringsplaner. PhD-prosjektet er i første år og fortsatt i en tidlig fase. Allerede har vi fått trent språkmodeller til å forstå litt bedre «plansk». Men målet er å utvikle et bredt sett av «KI-assistenter» som kan forenkle store og små deler av byggesaksprosessen. Noe av de kommende utfordringene er å lage modeller som klarer å kombinere tekst, strukturerte data med geografiske data og analyser på en god måte. Dette vil være en essensiell komponent for å forstå reguleringsplaner, arkivdokumenter og byggesøknadsdata i en felles sammenheng.
Henrik Brådland, PhD Student - UiA / AI DeveloperNorkart
Tanker om TENK Tech Camp
«Oi, mye skog har forsvunnet der jeg bor. Kult at jeg kan se det på nett men også trist», sa en deltaker på Tenk Tech Camp for jenter da de var samlet i Kristiansand i august.
Tekst: Ingfrid N. Karlsen, Norkart Foto: Max Lee, TENK Tech Camp i Kristiansand
Hvert år samles hundrevis av jenter mellom 13 og 19 år for å lære og jobbe med teknologi. I år ble 60 av disse introdusert til geografisk teknologi og geomatikk i Kristiansand! Kvinner som jobber med teknologi bidrar som mentorer og foredragsholdere, og viser inspirerende hva teknologi kan være. Jentene blir delt opp i grupper der de har veiledere med seg for å passe på at de trives. Kartverket og Norkart stilte med ivrige mentorer og workshops i Kristiansand! Blant foredragsholderne stilte en av Norges fremste tech-kvinner, Rebekka Olsson Omslandseter fra UiA og Bouvet. Hun inspirerte om AI og hvordan hun endte
opp med å jobbe med teknologi. På dag to fikk de høre om reisen til Solveig Steinsland fra Elkem og hvordan små bedrifter i Kristiansand og Norge er med på å produsere viktige materialer til resten av verden. Jeg tror det er viktig for jentene å se at det er forskjellige veier inn til å jobbe med teknologi, og at det er muligheter for mye.
Teknologi er gøy
Det har vært utrolig gøy å se jenter bli venner mens de utforsker teknologi. De har vært innom seks workshops fordelt på 2 dager, der de har lært og prøvd seg på masse forskjellig. Fra å lage dataspill og bygge drone, til å se på utviklingen av natur og arealer i Norge i kart og flyfoto samt lære hvordan man avslører svindelforsøk. Jentene ble tydelig inspirert av å utforske og lage teknologi. I pausene frydet jenter og mentorer seg med slush, popcorn og klistremerker! Kule stickers slår tydelig an hos aldersgruppen! Det var ingen tvil om at jentene hadde det gøy!
Inspirasjon gir motivasjon Teknologi, og spesielt geomatikkfaget dekker utrolig mye ukjent for mange,
spesielt unge kvinner! Derfor er det viktig at vi stiller opp som mentorer og forbilder, og viser frem hva vi gjør og hvilken påvirkning vi har på verden. Fra min erfaring med Girl Tech Fest og nå fra TENK Tech Camp, er det viktig å la jenter prøve ut teknologi i trygge rammer. Det er noe vi absolutt får til med denne type arrangementer! Meld dere på til neste år, enten som mentorer eller til å holde workshop, da er dere med å støtte den neste generasjonen og kommende ledere!
TENK-TECH CAMP
TENK-Tech Camp er en kodeleir for jenter på ungdomsskolen som avholdes i midten av august i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi inviterer jenter i alderen 13-18 år til to dager spekkfulle av koding, foredrag og workshops. Vi søker partnere, workshopholdere, rollemodeller, foredragsholdere og veiledere.
Avholdt flere steder, se nettsidene for mer info (TENK Tech Camp — TENK (tenknorge.com))
Rosa og ballong og slush – men innholdet er seriøst og avansert.
Også «hunden» SPOT var på besøk og engasjerte stort.
FAKTA
Mulige påvirkninger av byggevirksomhet rundt en permanent GNSS-stasjon
– EN TIDSSERIEANALYSE
Det har vært bygget mye i Bjørvika de siste årene. Hvilken påvirkning har det hatt på GNSS-mottakeren som er stasjonert på toppen av Operahuset?
Tekst og illustrasjoner: Per Helge Aarnes, Equinor
Studien bygger på en tidsserie av GNSS-observasjoner som strekker seg over nesten 13 år og inkluderer analyser både i observasjons- og koordinatdomenet. I observasjonsdomenet estimeres (intern programvare) flerveis-interferens direkte fra rå kode- og faseobservasjoner, noe som gjør analysen helt uavhengig av det geodetiske grunnlaget. Analysen i koordinatdomenet omfatter både en PPP- og en differensiell GNSS-løsning. Den ble utført i RTKLIB (2.4.3 b.34), og har som mål å fastslå om posisjonsnøyaktigheten har endret seg. Resultatene ble kryssvalidert ved hjelp av InSAR og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) sin nettjeneste «InSAR Norge».
Problemstilling
Hovedformålet med studien er å gjøre en endringsanalyse av ulike GNSSobservasjoner. Problemstillingen kan sammenfattes til:
1. Hvordan har byggearbeidet rundt CPOS-stasjonen påvirket posisjonsnøyaktigheten til denne stasjonen?
2. Vil inkludering av Galileo-signaler bidra til en mer nøyaktig posisjonsbestemmelse. Kan f.eks. signalet E5-AltBOC kompensere for endringer i umiddelbar nærhet av stasjonen?
En viktig feilkilde innen satellittnavigasjon er flerveis-interferens eller «multipath» på engelsk. I korte trekk går feilkilden ut på at signalene ikke bare tar korteste vei fra satellitt til mot-
taker, men blir reflektert av bygninger og andre fysiske obstruksjoner i nærhet av stasjonen. De indirekte signalene interferer med de direkte signalene, og bidrar til feil i de observerte avstandene. Hvor stort feilbidrag effekten gir, avhenger sterkt av lokale forhold.
Flerveis-interferens påvirker både kode- og fasemålinger og er avhengig av faktorer som signalets chiprate, signalstyrke, moduleringsteknikk og mottakerkvalitet. Kodemålinger er langt mer sårbare enn fasemålinger, hovedsakelig på grunn av at chiplengden på koden er betydelig lengre enn bølgelengden til bærebølgen. Med andre ord er en høy chiprate fordelaktig for evnen til å kompensere for lokale endringer rundt mottakeren. Generelt sett er effekten
Figur 1a og 1b: Viser endringene mellom 2011 og 2021 i nærhet av den permanente GNSS mottakeren markert i blått.
avhengig av satellittens elevasjonsvinkel, og ettersom effekten avhenger av lokale forhold, kan den heller ikke modelleres på en god og generell måte. For å kunne undersøke dette trengs det en lengre tidsserie med GNSSobservasjoner fra et område som har gjennomgått betydelige endringer. Et område som har hatt stor byggevirksomhet de siste 10 årene, er rundt Operahuset i Bjørvika. Og heldigvis har Kartverket driftet en permanent GNSS-mottaker (CORS) på taket av Operahuset siden 15. oktober 2009. For den relative løsningen, ble det brukt en basestasjon lokalisert i Ås.
Resultater observasjonsdomenet
Resultatet av analysen i observasjonsdomenet viser en signifikant økning i estimert standardavvik for signalet C1C for GPS og GLONASS. Estimatene er beregnet ut ifra et solid datagrunnlag gjennom hele tidsserien og variasjonen fra år til år er liten. En annen interessant observasjon i dette plottet er at signalene ser ut til å ha en felles økning i RMS-verdi mellom 2015 og 2018. Ved å sammenligne flyfoto i tjenesten «Norge i Bilder» kan man se at de største endringene skjedde nettopp i dette tidsrommet.
Resultater relativ GNSS-løsning GPS, GLONASS og multi-GNSS løsningen gir jevne og gode estimater gjennom hele tidsperioden. Resultatene indikerer en økende trend i avvik for østkomponenten rundt 2017, noe som sammenfaller med perioden for mest omfattende byggeaktivitet. Med en økning i avvik fra ca. 2-3 mm til omkring 6 mm for GPS, GLONASS og multi-GNSS-løsningen, tyder dette at byggearbeidet kan ha påvirket posisjonsnøyaktigheten. For Galileo og BeiDou var antallet tilgjengelige satellitter lavt under de største endringene, derav for lav presisjon til å oppdage endringer i nøyaktighet. Endringene i nøyaktighet antas å ikke være relatert til lokale forhold ved basestasjonen i Ås ettersom den står på et stort åpent område uten vesentlige endringer i umiddelbar nærhet.
Resultater PPP-løsning
For PPP-løsningen er rett og slett nøyaktigheten for varierende til å kunne påvise eventuelle endringer i nøyaktighet. En av hovedsvakhetene til PPP-løsningen anses for å være ufullstendig håndtering av differensielle kodebiaser (DCB) grunnet RTKLIB’s manglede støtte for Bias-SINEX formatet. Nøyaktigheten blir bedre med tiden, som trolig skyldes at de presise produktene stadig forbedres samt at satellittkonstellasjonen har endret seg mye gjennom tidsserien. Stadig flere signaler tas i bruk, noe som vil stramme opp geometrien og gi høyere posisjonsnøyaktighet. Det er imidlertid bemerkelsesverdig at nøyaktigheten for GPS og multi-GNSS-løsninger de siste årene har nådd sub-cm nivå for både nord-, øst- og høydekomponentene, til tross for bruk av udifferensierte observasjoner.
Galileo E5-AltBOC (C8X)
AltBOC- modulasjonen som dette signalet benytter fører til at korrelasjonstoppene blir smalere og mer distinkte. Dette hjelper mottakeren med å skille et direkte signal fra et reflektert signal som kommer med en liten forsinkelse. I tillegg til en mer avansert modulasjonsteknikk, har også E5AltBOC høy chiprate (10.23 Mcps). Forventningen er derfor at signalet C8X er mer robust mot flerveis-interferens i forhold til
Figur 2: Estimert standardavvik for flerveis interferens for hele tidsserien
andre signaler. Resultatene fra studien viser at E5-AltBOC (C8X) har betydelig lavere standardavvik sammenlignet med andre signaler og forskjellen var faktisk overraskende stor. Beregner man et gjennomsnitt av de årlige standardavvikene ser man at eksempelvis Galileo sitt C1X har nesten dobbelt så høye verdier. Kort oppsummert er C8X det signalet som presterer desidert best av alle signalene som analyseres i denne studien.
Oppsummering
Figur 4a viser Standardavviket for flerveis interferens vektet med satellittens elevasjonsvinkel.
Analysen i observasjonsdomenet viste en signifikant økning i standardavviket for flerveis interferens på henholdsvis 37 og 31 prosent for C1C-signalet til GPS og GLONASS. Ingen signifikant økning ble observert for de øvrige signalene, men det må understrekes at datagrunnlaget for flere av de moderne signalene var for tynt i perioden med mest anleggsvirksomhet. I koordinatdomenet viste resultatene av den relative GNSSløsningen en økning i RMSE for den østlige komponenten i samme periode. Det bemerkes at økningen i begge domener sammenfalt med perioden med høyest nivå av anleggsaktivitet rundt GNSSstasjonen. Funnene antyder dermed at anleggsaktiviteten nær stasjonen har påvirket kvaliteten på GNSSobservasjon ene, og at Galileo E5 AltBOC-signalet er bedre til å kompensere for lokale endringer enn andre signaler.
Figur 4b viser avviket fra fasitkoordinaten for østkomponenten (relativ GNSS løsning) sammenlignet med figur 4b.
Om Per Helge: Jeg er 28 år og kommer fra Surnadal i Møre og Romsdal. Bor nå i Trondheim og er utdannet sivilingeniør i geomatikk ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU) med spesialisering innen geodesi. Etter fullført mastergrad i 2022, startet jeg å jobbe som geodet i Equinor og har kontorplass på Rotvoll. Denne artikkelen er en sammenfatning av min mastergradsoppgave, supplert med tilleggsstudier som er gjennomført i etterkant. Den er utarbeidet i samarbeid med Ola Øvstedal ved NMBU og Christian Rost ved Norsk Romsenter (nå Bundesamt für Kartographie und Geodäsie (BKG)), som begge også var veiledere under mastergradsarbeidet. Artikkelen undersøker de potensielle effektene av byggevirksomhet i nærheten av en permanent GNSS-mottaker.
FAKTA
Figur 3: RMSE for GPS, GLONASS og multi GNSS løsningen (Relativ)
Reisebrev fra Amsterdam og Madrid
GeoForum deler ut stipendmidler, og vi setter alltid stor pris på å bidra til studenters utforskning av verden. Tidligere i år reiste en gjeng fra tredje klasse på Ingeniørvitenskap og IKT ved NTNU i Trondheim på ekskursjon til Amsterdam og Madrid.
Tekst og foto: studentene selv
Det var et stort reisefølge som satte nesen sørover; 52 studenter, derav 11 fra hovedretningen geomatikk, og to professorer. I løpet av denne turen fikk vi ny faglig input fra bedrifter utenfor Norge. Selv om ikke alle bedriftene utelukkende arbeider innenfor geomatikkfaget, erfarte vi at alle bedriftene jobber med noe som er geomatikkrettet. Første stopp på reisen var Amsterdam, der vi var innom både Amsterdam Science Park/Startup Village, PwC og ESA.
ESA
ESA sitt hovedsenter for teknologiutvikling og testing av romfartøy og romteknologi ligger litt utenfor Amsterdam. Vi var heldige og fikk en spennende omvisning rundt på museet. Her fikk vi innblikk i ESA sine romprosjekter innenfor blant annet vitenskapsoppdrag, telekommunikasjon, satellittnavigasjon og jordobservasjon. ESA sine høydepunkter innenfor robotikk og 3D printing for rommet ble presentert, samt en omvisning av området og ulike labber som "Columbus lab» og
Edvardsen, Malene Lien Killi, Peder Undheim og ansatt i Esri Madrid.
De fire geomatikkstudentene Lea Songe, Thea Remman Paulsen, Peder Undheim og Åsne Haavengen foran en av utstillingene hos ESA.
Fra venstre: Pedro (direktør, Esri Madrid), Terje Midtbø, Emma Bergsmo, Thea Remman Paulsen, Lea Songe, Michelle Gjølberg, Ingrid Tandberg Ryan, Åsne Haavengen, Tobias Andresen, Morten Sanbæk
Hele klassen foran Colombus, det vitenskapelige labratoriumet designet for den internasjonale romstasjonen.
«Planetary lab». Besøket avsluttet med en digital omvisning av den internasjonale romfartstasjonen.
Startup-village
Siste dag i Amsterdam gikk turen til Startup Village ved Amsterdam University College. Her fikk vi presentasjon av ulike teknologiske oppstartsbedrifter, der blant annet Storks.ai fortalte om deres reise. Storks.ai tar for seg utfordringer innen kartlegging av utslipp i landbruket, som er viktig for å holde seg innen juridiske retningslinjer. Deres løsning innebærer analyser av målinger samlet fra et nettverk av forskjellige autonome droner. Etter presentasjonene fikk vi omvisning både rundt på startup-village og universitetet i Amsterdam, som lå like ved. På universitetet viste de frem roboter de hadde programmert til å spille fotball.
Videre på reisen
Etter noen fine dager i Amsterdam, gikk turen videre til Madrid. Temperaturene steg og det var deilig å få sol på kroppen allerede i mars - noe man setter ekstra pris på etter noen år med Trondheimsvær. Under oppholdet i Madrid var vi innom CGI og ESRI.
CGI
Hos CGI Madrid fikk vi høre om flere spennende prosjekter, der alle hadde maskinlæring til felles. Et av prosjektene brukte fotogrammetri til å detektere feil og mangler i solcellepanel i solparker ved bruk av dronebilder. Dronene flyr over solparken og tar bilder, og finner de solcellene som trenger reparasjon ved hjelp av computer vision. Dette er en måte å effektivisere energiproduksjon i solparkene, ved å raskt finne og fikse opp feil.
Studenter foran en Mars-rover på ESA i Noordwijk.
Startup land utenfor universitetet i Amsterdam.
Esri
Mot slutten av oppholdet fikk vi besøke ESRI sin avdeling i Madrid. Der fikk vi en grundig og interaktiv presentasjon om bedriften. Vi fikk først en innføring i bedriftens viktigste utviklingsstrategier og ideer, før vi videre fikk se hvordan den nyeste teknologien deres kan bli brukt i praksis. Bedriften var klare på at deres ArcGIS-API for python var et svært egnet verktøy for fremtidig GIS-arbeid, og anbefalte oss alle å benytte oss av dette. Vi fikk også demonstrasjon av annen funksjonalitet tilknyttet ArcGis, blant annet hvordan integrasjon av spillmotoren Unity kan få ekte kartdata og 3D-innhold fra ArcGIS til spill og simuleringer. Videre fikk vi høre hvordan de allerede var godt i gang med å bruke SoTAteknologi innen AI for å videreutvikle programvaren deres. Ved å eksempelvis innføre ulike former for co-pilot, vil man som bruker kunne bruke GIS-programvare mye mer effektivt i fremtiden.
Stipendmottakere
Totalt sett ser vi tilbake på en lærerik tur, der vi fikk innblikk i hvordan geomatikk praktiseres i andre deler av verden, hvilke fokusområder de har og hva planen for videre utvikling er. Samtidig ble vi enda bedre kjent med klassen. Disse erfaringene er noe vi tar med oss videre både i studiet og ut i arbeidslivet. Takk for støtten vi fikk av dere, det kom godt med. Hilsen 3. klasse geomatikk ved NTNU, Trondheim.
Geomatikkgjengen til lunsj på cafe Zenith. Fra venstre: Malene Lien Killi, Emma Bergsmo, Tobias Andresen, Morten Sandbæk Edvardsen, Thea Remman Paulsen, Ingrid Tandberg Ryan, Michelle Gjølberg, Åsne Haavengen og Lea Songe.
Møt styret i GeoForum
Styret i GeoForum møtes på styremøter igjennom året, og er en viktig del av organisasjonen. Men de er kanskje ikke godt kjent for alle. Vi har stilt styremedlemmene tre spørsmål:
1. Hva mener dere er viktige saker som GeoForum skal engasjere seg i?
2. Hvorfor er du engasjert i GeoForums arbeid?
3. Har dere et GeoForum minne dere ønsker å dele med medlemmene?
STYRELEDER
TOMAS MARTIN HOLTAN
Kartverket - på vei over til Ringerike kommune som enhetsleder for Are alforvaltning. Bor i Hønefoss.
1. Viktige saker:
o Synliggjøring av faget og Geoforum
o Fasilitere for nettverk og diskusjon
o Rekruttering
2. For å bidra til å fremme faget geomatikk til flere
3. Jeg har ikke et enkelt minne, men for en fin familie med fagfolk dette er - veldig engasjerte og inkluderende.
NESTLEDER
TERJE MIDTBØ, Professor i geomatikk (kartografi) ved Noregs Teknisk-Naturvitskaplege UniversitetBur i Trondheim
1. I tillegg til å vere med i styret er underteikna involvert i to av Geoforum sine faggrupper. Dette gjenspeglar litt av mine interesser. Som representant for NTNU er eg med i utdanning og forskingsgruppa. Aktiviteten her har mellom anna samanheng med Geoforum si satsing på utdanning og rekruttering inn mot bransjen. Dette har vore og vil vere sentrale punkt for Geoforum. Det er også vektlagt i Geoforum sin strategi neste periode. Personleg har eg i mange år vore involvert i internasjonalt arbeid. Mellom anna i ICA (International Cartographic Association). Med bakgrunn i dette er eg ny medlem i internasjonal gruppe. I 2027 skal FIG Working Week arrangerast i Stavanger. Sidan Geoforum er involvert i dette arrangementet vil dette vere viktig dei nærmaste åra. Elles er ei sentral oppgåve for Geoforum, no som alltid, å skape samlingsplassar der folk med interesse innafor våre fagområde kan møtast, opprette nettverk og få fagleg påfyll.
2. Eg er engasjert i Geoforum sitt fordi det er ein samlingsplass der ein kan treffe folk som har interesser i dei same fagområda. Her ved NTNU er det gjerne andre og større fagområder som får størst merksemd. Då er det godt å kunne ha ein arena der ein møter "fagleg likesinna" folk.
3. Har mange gode minner frå arbeidet i Geoforum. For å nemne nokre få: o Skaldyrlunch ombord på seglskuta til Terje Nuland
o Ulike kartografikurs - spesielt Tromsø
o Kartutstilling nasjonalt og internasjonalt
o Sosiale samlingar i samband med leiarkonferansen (og andre møter)
LINN FRITSVOLD, Equinor, Oslo
1. I bunn er det viktig at Geoforum fortsetter å jobbe med å være ‘gåtil’ stedet for nettverksbygging, inspirasjon og læring. Videre er det det viktig at vi engasjerer oss i rekruttering til bransjen, at vi synliggjør nytten av arbeidet vi gjør, og at evner å omstille oss hvis og når det trengs.
2. Det er en fin mulighet å lære bransjen på, og et sted å bli inspirert og å gjøre andre inspirert.
3. Jeg har ikke ett spesielt minne, men heller den totale mengden av minner i det sekretariatet og de frivillige får til i løpet av årenes løp; alle konferansene, Posisjon, nyhetsbrev og alt arbeidet som legges ned.
TOR GUNNAR ØVERLI, bosatt i Grimstad, arbeider i Asplan Viak, Arendal
1. Kunnskapen om hvor ting er, har vært eller kommer til å skje er fundamentet for å håndtere utfordringer knyttet til klimatilpasning, naturmangfold, sikkerhet og en bærekraftig framtid. GeoForum skal løfte fram dette budskapet, gjøre oss stolte og bevisste på hvilket ansvar og muligheter vi har, øke vår kompetanse og bidra til at flere får denne innsikten.
2. Dugnad er en viktig del av vårt samfunn og en nødvendighet for en organisasjon som GeoForum. Jeg engasjerer meg i foreningen fordi det er nødvendig - men også fordi det gir meg mye tilbake. Nettverk, venner, arrangementer og møteplasser - alt en viktig del av jobben og livet mitt!
3. Som student fikk jeg være med på geodesi-dager i Stavanger. Et møte med svært engasjerte, kompetente og til dels "nerdete" geodeter pekte på min egen framtid - en kombinert frykt og glede over at nå er jeg snart en av disse! Og etter snart 30 år i bransjen må jeg definitivt si jeg er en av disse - og gleder meg hver dag over nye faglige utfordringer og muligheter.
EIRIK MANNSÅKER, Rådgiver og beredskapskoordinator i Stavanger kommune, bosatt i Sandnes
1. Realisere strategiplanen gjennom de tre målpunktene i planen: synliggjøring, øke geomatikk-kompetansen og GeoForum som møteplass for geomatikk.
2. Gjennom styrearbeidet få mulighet til å påvirke og utvikle geodatabransjen og sam tidig legge til rette for Geoforum sine medlemmer. Viktig å tilpasse og fornye organisasjonen med tiden.
3. Et godt minne jeg har er da GeoForum stilte opp på stortinget og informerte politikerne om matrikkelen.
JANIKE M. RYPE, Fagleder Kart/GIS, Geodataenheten i Tromsø kommune.
1. Jeg mener disse sakene er viktige for GeoForum:
o Synliggjøring av samfunnsnytten ved bruk av geografiske data.
o Arrangere møteplasser som konferanser, webinar og fagmøter hvor nettverksbygging er sentralt.
o Fremme viktige saker som berører våre fagfelt, eksempelvis bedre muligheter for utdanninger flere steder i landet, for å øke tilfanget av landmålere, spesielt i rurale strøk.
2. Jeg er engasjert i GeoForum fordi det er inspirerende og motiverende å være med på å fremme kunnskap om geografisk informasjon og kunne være med å påvirke utviklingen innenfor bransjen. Med den raske utviklingen innen teknologi er det mange muligheter til å finne områder man syns er ekstra spennende å fokusere på, som AI og bruken av dette i saksbehandling og planlegging. Det er også veldig lærerikt da man møter så mange mennesker som deler av sin kunnskap.
3. Når laget jeg var med på (i en konkurranse på ledersamling for GeoForums lokallag og styret) spilte inn en video hvor vi hadde i oppdrag å etterligne klassikeren ‘Hovmesteren og grevinnen’, og jeg var isbjørnskinnet. Det og flere andre leker ga masse latter og morsomme positurer.
Tor Gunnar Øverli Foto: Asplan Viak / Nina E. Rangøy
ERIK ANDRÉ LANDSNES, Sogelink Focus Software, bor i Haslum, Bærum
Erik er varamedlem i styret.
1. Dette mener jeg er viktige saker for GeoForum
o Hvordan kan geomatikk og geografisk IT brukes for å skape et mer bærekraftig samfunn
o At geomatikkbransjen blir flinkere til å synliggjøre samfunnsverdien i de prosjektene og initiativene som blir initiert
o Geodataledere i bransjen skal lage trygge og spennende arbeidsplasser som tiltrekker seg framtidig arbeidskraft
2. En fin arena for å dele kunnskap, holde seg oppdatert og knytte relasjoner til bransjekolleger. Skaper også en fin tilhørighet til bransjen utover den bedriften man jobber for.
3. Husker godt at Gro Gjervold (tidligere Norconsult og Vegvesenet) introduserte meg for Geoforum og overtalte meg til å ta verv i Geoforum Oslo og Akershus. Har fått mange gode bekjente fra offentlige og private virksomheter i hele landet etter det. Tusen takk, Gro!
KJERSTI NORDSKOG, jobber i Agenda Kaupang AS og bor i Oslo.
1. Viktige saker:
o Å synliggjøre mulighetene som ligger i geodata. Det mangler ikke utfordringer i samfunnet vårt – og geomatikk kan bidra til å løse mange av dem o Rekruttering til bransjen. Det går mange fremtidige geomatikere rundt der ute, som enda ikke vet at de er fremtidige geomatikere.
o Geoforum må fortsette å tilby gode og relevante møteplasser for alle med interesse for fagfeltet.
2. Fordi å være engasjert i Geoforum gir så mye tilbake, både faglig og sosialt. Dessuten er kart og geodata fabelaktige greier – og jeg jobber gjerne for at enda flere skal få øynene opp for mulighetene.
3. Et godt GeoForum minne Første gang jeg var på et Geoforum-arrangement. Det var lokale fagdager (eller var det lokale geomatikkdager?) i Geoforum Sørlandet, på Spangereid i Lindesnes. Jeg var helt ny i bransjen og kjente praktisk talt ingen. På Spangereid ble jeg tatt godt imot av lokalavdelingen, og skjønte at geomatikk-miljøet var stort, spennende og variert.
ANDREAS DYKEN
Ansatt i Kartverket. Bor i Oslo.
Andreas er varamedlem i styret. I tillegg er han lokalavdelingsleder i GeoForum Oslo og Akershus.
1. Jeg mener disse tre punktene er viktig for GeoForum å engasjere oss i:
o Forbedre rekruttering til bransjen gjennom deltakelse på utdanningsmesser, og tilby stipend og kurs.
o Arrangere konferansser og møter som samler mange på tvers av arbeidsoppgaver innenfor fagfeltet.
o Være en møteplass, gjennom digitale flater og fysiske arrangementer som føles åpen og inkluderende. Rom for alle type tanker og ideer.
2. Syns at det er viktig å skape en møteplass for de som er opptatt av geomatikk uavhengig av arbeidsted. Liten bransje, så vi må ta godt vare på de vi «har» slik at de ikke forsvinner andre steder og får nye inn. Håper at mitt bidrag hjelper til med det.
3. GeoForum Oslo og Akershus hadde en jubileumstur i 2017 på båt i Oslofjorden med veldig god deltakelse. Været var noe varierende, men stemningen var god hele veien ute på fjorden. Lokalavdelingen Oslo og Akershus ble 80 år da. 90 års feiringen blir kanskje i Stavanger?
STYRET
GeoForum består av styret med sekretariat og lokalavdelinger. Sekretariatet er styrets redskap for å utføre daglige arbeidsoppgaver.
GeoForums øverste organ er representantskapet som består av styret og representanter fra lokalavdelingene. Styremedlemmer velges av representantskapet.
Styret skal:
Lede foreningen, forvalte GeoForums midler og følge opp representantskapets vedtak
Utarbeide visjoner og strategier i samarbeid med organisasjonen
Vedta og følge opp arbeidsprogrammet og budsjett
Legge frem årsberetning og regnskap til godkjenning for representantskapet, forslag til fagrevisor og valgkomite
Nedsette faggrupper, utvalg og andre grupper og oppnevne medlemmer til disse.
Utpeke representanter til internasjonale organisasjoner vi er medlem i Gi uttalelse til offentlige myndigheter
Geoklar Innlandet ble en stor suksess!
Tekst og Foto: Kay Henning Kleverud
Med 58 påmeldte fikk alle deltagerne med seg viktigheten av å være Geoklar.
Dagen på Honne, Biri 28.august hadde innlegg fra beredskapssjefer i små og store myndigheter, samt innlegg fra lokale kommuner som delte fra sine erfaringer.
En godt gjennomført panelsamtale med leder i Geoforum Innlandet (Kristine Andreassen) som samtaleleder, Fylkeskartsjef Kartverket Innlandet (Håkon Dåsnes), Fylkesberedskapssjef Statsforvalteren Innlandet (Asbjørn Lund), beredskapskoordinator i Hamar kommune (Hans-Erik Gaare) og sikker- og beredskapssjef i Innlandet Fylkeskommune (Endre Hjelseth). Her ble det belyst viktigheten av samarbeid, kommunikasjon, tilgang til gode data, utfordringer og veien videre. Det ble tydelig engasjement når deltagerne selv kunne stille spørsmål til panelsamtalen. Samtalen kunne fint ha vart en hel time til uten å miste interessen.
Med god lunsj og gode innlegg fra dyktige og viktige foredragsholdere ble det klart at dette ikke er siste kapittel for Geoklar. Viktigheten av å ha en arena hvor fagfolk med Geodata og beredskap samles ble bevist denne dagen. Det var full enighet om at dette må gjentas årlig for å opprettholde kunnskap og øke samhandlingen. Rett og slett sørge for at vi er bedre Geoklare fremover.
Uten mat og drikke….blir det lite futt i diskusjonene i salen. En god lunsj kommer godt med når man skal diskutere beredskap.
Presentasjon av leder i lokalavdelingen Buskerud
GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus har i mange år samarbeidet om å arrangere lokale geomatikkdager. Her er lokaldelingsstyrene samlet på lokale geomatikkdager på Sundvolden hotel i begynnelsen av april. Styret Buskerud, Oslo og Akershus, bak fra vesntre: Åsmund Stemme, Mario Gil Sanchez, Lasse Mederud, Marius Garnås. Foran: Francisca Quayson, Kjetil Sæheim, Andreas Dyken, Helga Sofie Gisholt Jønland, Ingrid E. Presthagen, Anne Alu Brøto og Gerd Inger Brunborg.
Helga ble valgt som leder i GeoForum Buskerud på årsmøte i vår. Hun tok over stafettpinnen etter Marius Garnås.
Navn: Helga Sofie Gisholt Jønland
Familie:
To søsken, to foreldre og en god flokk med tanter, onkler og søskenbarn
Stilling, og arbeidsoppgaver:
Geodatamedarbeider på Kartverket i Oslo der jeg følger opp Geovekst-prosjekter og Norge Digitalt-samarbeidet i Oslo, Østfold, Akershus og Buskerud
Utdanning:
Master i Geomatikk fra NMBU i Ås
Hvorfor valgte du i sin tid denne utdanningen?
Jeg begynte på studiet By- og regionplanlegging ved NMBU i Ås. Vi hadde et GIS-fag dette første studieåret, og skjønte jeg fort at jeg hadde valgt feil studieretning. Dermed byttet jeg studie til Geomatikk, og våren 2023 fullførte jeg graden.
Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor?
I løpet av mitt foreløpig korte arbeidsliv har jeg satt stor pris på kollegene mine på Oslokontoret til Kartverket, og jeg har fått begi meg ut på mye forskjellig på kort tid. Jeg kan jo også nevne Gunnar Tenge
som holdt forelesninger i GIS-faget, som hjalp meg til å oppdage rett studieretning. I tillegg vil jeg trekke frem SR16-teamet i Nibio, der jeg fikk ta del i et spennende fagmiljø mens jeg skrev masteroppgave.
Ditt beste GeoForum-minne:
I februar sto jeg på stand med 4 andre under utdanningsmessa i Lillestrøm i regi av Geoforum. Dette ble både en hyggelig dag, og en lærerik en. I tillegg koste jeg meg stort under lokale geomatikkdager på Sundvolden i 2024, der jeg først møtte den engasjerte gjengen jeg nå får jobbe sammen med i Geoforum Buskerud.
Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av geomatikk?
Her er det mange å velge mellom. Geomatikere er ikke alltid like flinke til å synliggjøre det viktige arbeidet som skjer bak kulissene. Derfor tror jeg økt geomatikkforståelse i mediebransjen ville kunne bidra til en økt satsning på viktige tjenester og løsninger, som alle er avhengige av både i arbeidslivet og privat.
Norges fineste kommune/område?
Flåbygd i Nome kommune i Telemark.
Når jeg ikke er på jobb liker jeg best å…
grave meg ned i ulike prosjekter, og gjerne mange på en gang. Dette kan være noe så enkelt som et strikkeprosjekt eller et maleri, eller større prosjekter som revyoppsetninger, bygging av seng eller opptrening til maraton (jeg har riktignok aldri løpt noe maraton, men man skal aldri si aldri).
Ei analyse av transkriberte storskifteprotokollar
frå Statsarkivet i
Bergen
GeoForum deler hvert år ut stipendmidler til våre medlemmer. Studentene bak denne artikkelen mottok støtte til blant annet feltarbeide i forbindelse med skrivingen av sin bacheloroppgave ved Høyskolen på Vestlandet. Oppgaven får du en oppsummering av her.
Tekst og foto: Aile Sahr Hidle, Espen
Dette er en kort fremstilling av storskiftekommisjonene som fant sted i ulike deler av Norge, et tema som har fått lite oppmerksomhet i nyere tid. Fremstillingen bygger på vår bacheloroppgave i Landmåling og eiendomsdesign ved HVL våren 2024.
Uklare grenser og rettigheter i fjell og utmark
I perioden 1859 til 1905 ble det autorisert atten storskiftekommisjoner gjennom kongelige resolusjoner i Norge. Kommisjonene hadde som oppgave å utskifte særlig store
og/eller innviklede fellesskap i fjell- og utmarksområder, hvor det var mange som hadde felles interesser i ressursene. Majoriteten av storskiftene ble utført på Vestlandet, med særlig høy aktivitet i distriktene Haugalandet og Sunnhordaland.
Storskifte i loven
Storskifte kom inn som egen sakstype i Lov om Jords og Skovs Udskiftning af Fællesskab av 12 october 1857, som trådte i kraft 1. januar 1859. Storskifte skilte seg fra ordinære jordskiftesaker både i organisering og mandat. Blant annet ved at de skulle
dekkes fullt og helt av statskassen. Mens ordinære utskiftninger skulle administreres av utskiftningsformenn og ikke betraktes som juridiske forretninger, representerte storskiftene en helt annen tilnærming; sakene skulle håndteres av én kommisjon som etter loven skulle bestå av 5 medlemmer. Formannen måtte inneha egenskaper tilsvarende en dommer, videre bestod kommisjonen av én utskiftningskyndig person, mens de resterende medlemmene var lekfolk og fungerte som skjønnsmenn.
Skuland Lilleøygard, Elise Revheim Hopland
I henhold til loven skulle det først skiftes mellom «Sogn og Sogn», og deretter mellom «Gaard og Gaard». Utskiftningen var nødvendig for fremgang i saken.
Loven ga kommisjonene myndighet til å behandle og avgjøre rettslige tvister som oppsto under forretningene, og kan sammenlignes med en særdomstol. Kjennelser om formaliteter, interne tvister og grenser i sameiet, kunne ankes til Høyesterett. Mens beslutninger knyttet til selve utskiftningen var endelige, og dermed upåankelige jf. § 21 i loven.
Initiativet til storskifte kom som en reaksjon på det økende presset på ressursene, som hadde ført til misbruk og konflikter flere steder. I mange av de områdene hvor storskifte ble gjennomført, var ordinære utskiftninger forsøkt utført uten hell. Områdene var store og kunne involvere flere hundre parter, og oppgavene med rettighetsbehandling og grensefastsetting gjorde sakene svært komplekse.
Formålet med storskiftene var å løse utfordringene knyttet til store fellesskap og sambruk som hindret utvikling. Det var nødvendig å omorganisere for å kunne utnytte ressursene mer effektivt og forsvarlig. Først og fremst for eiendommene, men også samfunnet generelt.
Storskifte som sakstype ble videreført til ny Lov om Udskiftning m.v. av 13. mars 1882, med stort sett samme bestemmelser. Noen av de viktigste endringene var en klarere ordlyd i loven, fordeling av kost-
Storskiftekart over Vik i Sogn. Tegnet av utskiftningsformannen Carl Johan Fernblad i 1859, og omtalt som et av de vakreste utskiftningskartene vi har i landet. Originalt en størrelse på 2x1 meter, satt sammen av 6 individuelle kartblad.
nader mellom stat og parter, vurdering av bruksordning fremfor oppløsning og utøving av skjønn uten formannens deltakelse. Sistnevnte innebar at de øvrige medlemmene kunne gjennomføre vurderinger og ta beslutninger uavhengig av formannens nærvær, en praksis som i eldre rettsspråk er kjent som prinsippet om syn og skjønn.
Av ulike årsaker avtok interessen for disse sakene, og sakstypen ble avviklet ved ikrafttredelsen av Lov om jordskifte o.a. av 22. desember 1950 (Jordskifteloven).
Arkivmateriale
Statsarkivene inneholder omfattende mengder dokumentasjon etter storskiftekommisjonene, hvor flere av sakene også er supplert med kart som oppbevares på Riksarkivet. Praksisen ved opptaking av kart varierte; noen storskifter ble fullstendig kartlagt, andre delvis og noen ikke i det hele tatt. Disse kartene består gjerne av flere kartblad som vi har satt sammen og georeferert. Resultatene av arbeidet kan ses på nettsiden https://storskifte.no.
Storskifte i rettssystemet
Storskiftekommisjonens avgjørelser hadde rettskraft for partene. I dag er avgjørelsene fortsatt rettskraftige så lenge de ikke har blitt opphevet av avtale eller annet. Det vil i teorien bety at sameier og felleskap som fremdeles eksisterer i dag, kan være regulert av resultatet etter storskiftesaken. Det betyr at dokumentasjonen fremdeles
En illustrasjon av noen storskifters omfang, omregnet til kvadratkilometer. Noen tok flere tiår å gjennomføre.
blir brukt som grunnlag for å underbygge partene sine påstander i retten.
Avslutning
Avslutningsvis kan det konkluderes med at storskiftekommisjonene spilte en viktig rolle i norsk rettshistorie, særlig innen eiendoms- og ressursforvaltning i utmarksområder. Selv om denne sakstypen nå er avviklet, har kommisjonenes avgjørelser fortsatt rettskraft, og dokumentasjonen de etterlot seg, er fremdeles relevant i dagens rettstvister om eiendomsforhold. Vi håper vår bacheloroppgave bidrar til å belyse et tema som fortjener mer oppmerksomhet og gir økt forståelse av storskiftekommisjonenes betydning.
FAKTA
STIPENDMIDLER FRA GEOFORUM GeoForum deler hvert år ut stipender til medlemmer (inkl. studentmedlemmer). Stipendmidlenes samlede størrelse fastsettes av GeoForums styre og er hvert år på kr 50.000,-
GeoForum ønsker gjennom stipendordningen å støtte sine medlemmer til faglig utvikling, utdanning og kompetansebygging. Medlemmer og spesielt studentmedlemmer har mulighet til å søke. Stipendet lyses ut tre ganger i året med søknadsfrist 15. januar, 15. april og 15. september.
DOK-data i vinden
Teks:t Kartverket
Kommunenes bruk av DOK-data er viktig, og GeoForum ha fått tilskudd av KDD for å arrangere fagdager med det som tema, for å hjelpe kommuner å velge riktige DOK. Formålet med DOK er å sikre at planlegging og saksbehandling skjer effektivt og er basert på kunnskap. Derfor er det viktig at kommuner både har forståelse for hva det er, men også valgt rett DOK til sin kommune og område.
DOK i praksis
Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø er studenter på bachelorstudiet
for byplanlegging og samfunnssikkerheit ved institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger (UiS). De skal ha praksisplass ved Kartverket Rogaland, hvor de skal se på nettopp kommunenes arbeide med DOK.
– Det blir spennande å høyre kva dei som jobbar i kommunane har å seie om DOK, om det fungerer fint eller om dei synest det er vanskeleg. Seinare skal jo eg kanskje vere ein av dei som sitt i kommunen og skal velje DOK, seier Ronja til kartverket.
Webinarer om natur og klima i planlegging
Denne høsten fortsetter planavdelingen i Kommunal- og distriktsdepartementet og Miljødirektoratet med webinarserien om klima og natur i planlegging. I vår ble det holdt fem webinarer.
Neste webinar er:
Tirsdag 15. oktober: arealregnskap, naturregnskap og klimagassregnskap Opptak, presentasjoner og mer informasjon finner du på: www.miljodirektoratet.no/kunnskapsarena
Arealstatistikk
Endelige KOSTRA-tall for plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene i 2023 er publisert: Plan- og byggesaksbehandling (ssb.no)
I Norge ligger om lag 23 000 bygninger i kartlagte områder for 200-årsflom. I tillegg kommer naust, garasjer og uthus til bolig: 23 000 bygninger utsatt for flom (ssb.no)
Statistikken om byggeaktivitet i 100-metersbeltet gjelder for kystlinjen langs hovedlandet i tillegg til
Tomas Martin Holtan skifter beite
Etter 20 år i Kartverket begynner Tomas Martin Holtan i ny jobb som enhetsleder for arealforvaltning i Ringerike kommune. Ansvarsområdene vil være byggesak, landbruk, regulering og geodata. Han starter i stillingen den 1. oktober.
100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer: Byggeaktivitet i strandsonen (ssb.no) Oversikt over kommunenes vedtak om omdisponering av landbruksarealer etter plan- og bygningsloven og etter jordloven, samt saksbehandling etter jord- og konsesjonslov: Kommunal forvaltning av landbruksarealer (ssb.no)
Nils Henrik Gyland og Ronja Katrin Gangstø fra UiS. Foto: Sissel Kanstad / Kartverket
Tomas Martin Holtan
ROLF EIVIND BAKKEN
Rolf Bakken sovnet stille inn 16. september med familien rundt seg. Han ble 79 år.
Rolf ble utdannet ingeniør i Nederland, og hadde en allsidig arbeidserfaring fra privat- og kommunal virksomhet. Han avsluttet sin yrkeskarriere etter 30 år i Statens Kartverk hvor han gikk av med pensjon i 2015. I tillegg vikarierte han ett år i sekretariatet til Norges Karttekniske Forbund (GeoForum)
Da GeoForum fylte 50 år, satt han i redaksjonskomiteen for Jubileumstidsskriftet. Hans nøyaktighet og seriøsitet kom her til sin rett da han blant annet hadde samlet masse papirer gjennom tidene.
Rolf hadde også styreverv i Norges Karttekniske Forbund (GeoForum) og GI-Norden. Han var den eneste som hadde deltatt på samtlige (unntatt årets) Kartdager/Geomatikkdager helt fra 1971.
Som venn og kollega lyser jeg fred over Rolf Bakkens minne!
Roger Gustavson
MINNEORD
Foto: Even Stangebye
