MAGASINET FOR GEOMATIKK
Utgis av GeoForum âą Ă rgang 32 âą Nr.2- 2024
Magasin for kart, oppmĂ„ling og geograïŹsk informasjon
Den hvite skriften merket ligger her. Sett den pÄ eget Deretter omtrent det blÄ feltet.
POSISJON NR. 2 - 2024
3 - Rapport fra bestikket
03 Rapport fra bestikket
4 - Leder
5 - Norske kart pÄ verdenstoppen
04 Leder
7 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvĂŠr?
11 - Flyfotograferer flommer
15 - Geodata kan redde liv og helse
17 - Nytt om navn
05 Vi gratulerer Alexandra Jarna GanerĂžd, styreleder i GeoForum TrĂžndelag, med sin doktorgrad fra NTNU,institutt for geografi
18 - Rekruttering
20 - MilitÊr geomatikk pÄ Krigsskolen
06 Arealregnskap â Begrep og metoder
24 - Call for Abstracts: Geomatikkdagene
08 Naturregnskap
12 Statistikk og arealregnskap basert pÄ digitale kommuneplaner
14 Arealregnskap i Agder
18 3D- vegetasjonsmodell for hele Stavanger kommune
20 GeoKlar - erfaringer fra Larvik og Sundvollen
22 Lokale Geomatikkdager
28 Vi gratulerer vinnerne av prisen for beste geomatikkoppgaver 2023
31 Fagjuryen sin vurdering av kartutstillingen, 2024.
36 â Ny fagbok pĂ„ Karnov forlag om utskiftningsloven av 1821
Jeg blir alltid inspirert og glad av Ä delta pÄ Geomatikkdagene.
Ă rets utgave, pĂ„ Lillehammer, var intet unntak. I tre hele dager fikk jeg treffe mennesker som er like interesserte og entusiastiske nĂ„r det gjelder geografisk informasjon som meg selv og som vil dyrke kraften i det geografiske informasjonssystemet. Som konferanseprogrammet viser Ă„r etter Ă„r, er det mye god samfunnsnytte i geodata â og oss som jobber med det!
Da jeg reiste hjem fra Geomatikkdagene tenkte jeg pÄ alle pengene vi fortsatt har potensial for Ä spare det norske samfunnet for, om geodata hadde blitt brukt enda mer enn det gjÞr i dag. Tenk potensialet om geodata pÄ alvor hadde blitt oppdaget av folk som IKKE er en del av geomatikkdag-deltakerne? Tenk pÄ alle verdiene vi kunne spart, alle prosessene vi kunne forenklet, alle problemene vi kunne lÞst!
En av mine kjepphester er at teknologi ikke fÞrst og fremst handler om teknologi, men om mennesker. Teknologien har vi -den fungerer fint og blir dessuten stadig bedre. Jeg synes derimot det er litt Ä gÄ pÄ nÄr det gjelder synliggjÞring av fagfeltet, av dataene, av profesjonen. Konsekvens av dette er mange: geodata brukes ikke i tilstrekkelig grad pÄ omrÄder i samfunnet hvor de kunne gjort god nytte. Vi sliter med Ä rekruttere nye skarpe hoder inn til fagomrÄdet, og vi sliter med Ä fÄ bevilget nok penger til Ä drifte felleslÞsningene vi har mÞysommelig utviklet og forbedret gjennom mange Är. Dette er lÞsninger vi og andre er helt avhengige av.
SynliggjĂžring er en av Geoforums viktigste oppgaver, men ansatte og frivillige i Geoforum klarer ikke dette alene. Jobben mĂ„ gjĂžres av oss alle sammen, hvis vi skal lykkes. Ingen vet hva det er vi kan, bedre enn nettopp oss! Det er vanskelig for utenforstĂ„ende Ă„ forstĂ„ hvilke muligheter og hvilken kraft som ligger nettopp i de geografiske dataene. Selv om det er bĂ„de hyggelig og trygt Ă„ vĂŠre sammen med egne fagfeller, mĂ„ vi ogsĂ„ tĂžrre Ă„ vise oss frem, tilby vĂ„re tjenester og si «Vi kan og gjĂžr noe som er viktig â se her!».
Flere utredninger jeg har gjort som konsulent de siste Ärene viser at det gÄr sakte fremover med datadelingen i offentlig sektor. Ofte bunner problemet i at jobben mÄ gjÞres ett sted, mens gevinstene hÞstes et annet sted. Videre forsterkes problemet av at det mangler ressurser eller kompetanse (eller begge deler) hos de som skal gjÞre jobben. Det er ingen tvil om at geodata-sektoren har kommet langt nÄr det gjelder datadeling, og har mye Ä lÊre bort til de som forvalter data uten koordinater. NÄr alt kommer til alt er ikke spatial sÄ special at ikke de grunnleggende prinsippene er de samme. Ikke bare er vi nyttige og viktige - vi har ogsÄ mye Ä lÊre bort til andre!
I denne utgaven av Posisjon er temaet arealregnskap. Arealregnskap har fĂ„tt Ăžkt oppmerksomhet og aktualitet etter NRKs TV-serie Oppsynsmannen i vinter. Naturforvaltning og arealregnskap byr pĂ„ glimrende muligheter for bransjen til Ă„ vise frem hva vi kan med vĂ„re geografiske data og vĂ„r teknologi. Her har vi en god sjanse til Ă„ la profesjonen skinne, og til Ă„ vise at i samarbeid med andre profesjoner, og data uten koordinater ogsĂ„ â kan vi faktisk bidra til Ă„ redde verden â litte grann.
Tekst Kjersti Nordskog Foto: Agenda Kaupang
GeoForum
Organisasjon for geomatikk
Posisjon (C)
GeoForum 2010 ISSN 0804-2233
Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 HĂžnefoss
Marianne Meinich: tlf. 951 06 158
Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312
Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/
E-post: geoforum@geoforum.no
Styreleder: Tomas Martin Holtan
Daglig leder og redaktĂžr: Marianne Meinich
Forsidefoto:
Restaurert fangdam pÄ Steinsletta i Hole kommune. Fangdam er en konstruerte vÄtmarker hvor naturlige selvrensningsprosesser er forsÞkt optimalisert. Foto: Marianne Meinich
Baksidefoto:
Bilde er fra omrÄdet til Moe gÄrd der JÞrgen Moe var oppvokst. Han er mest kjent fra samling av eventyr sammen med Per Christian AsbjÞrnsen. OmrÄdet er en del av verneomrÄdet Nordre Tyrifjorden og Storelva, Hole kommune. Foto: Marianne Meinich
Bestilles hos: GeoForum
Layout:
Merkur Grafisk AS
Arealregnskap er hovedtema i denne utgaven. NRK-serien Oppsynsmannen har vist hvordan bruk av satellittdata, geografiske data og kunstig intelligens (KI) avdekker omfanget av nedbygging av norsk natur. Serien skaper engasjement og viser hvordan geografisk informasjon brukes til Ä fÄ oversikt.
Arealregnskap er et kart som inneholder datasett som samlet gir et bilde av fordeling av naturtyper, tilstand og bruk av naturen over hele landet. Arealregnskapet brukes overordnet av myndighetene til Ä fÄ oversikt over tilstanden av norsk natur, som verktÞy i kommuneplanarbeidet, og det kan benyttes for Ä fÄ oversikt i hvert enkelt utbyggingsprosjekt.
Agder fylkeskommune var tidlig med Ä utarbeide en oversikt over planlagt arealbruk i fylke. Agdermodellen brukes nÄ av flere fylkeskommuner i landet og gir oversikt over arealbruken i hvert fylke og hver kommune. Kommunal- og distriksdepartementet har utarbeidet en veileder for utarbeidelse av arealregnskap i kommunal planlegging- se artikkel av Mari Olea Lie, KDD i forrige nummer av Posisjon: Ny veileder om bruk av arealregnskap i kommuneplaner - Issuu Geir-Harald Strand, NIBIO har veiledet oss til hvordan belyse hovedtema. Takk til han og alle som har skrevet artikler til denne utgaven. Strand er forskningsleder ved NIBIO og har ledet arbeidet med Ä utarbeide et nytt nasjonalt grunnkart for arealregnskap. Grunnkartet er utarbeidet i samarbeid mellom NIBIO, SSB, MiljÞverndirektoratet og Kartverket.
Geografiske data er i vinden som aldri fĂžr. Skal vi klare Ă„ mĂžte forventningene til Ăžkt aktivitet er det behov for flere hoder
i sekretariatet. Vi vil derfor legge ut en Äpen stillingsannonse der vi sÞker etter en pÄdriver. Ta kontakt hvis du er nysgjerrig pÄ stillingen. Sekretariatet utvidet i fjor, to ble til tre, men Sebastian sÞkte andre utfordringer og sluttet i april.
Viktige saker i styreperioden er en av sakene pÄ styremÞte pÄ forsommeren. Rekruttering er en viktig sak for GeoForum og mange medlemmer. Det planlegges et mÞte i hÞst der flere blir invitert.
De to fÞrste GeoKlar beredskapskonferansene ble arrangert i april. Lokalavdelingene GeoForum Vestfold og Telemark sto for arrangementet i Larvik. Oslo, Akershus og Buskerud inviterte til GeoKlar pÄ Sundvollen. Vel planlagt og gjennomfÞrt. Erfaring viser at Statsforvalter er en viktig samarbeidspartner i planleggingen for Ä nÄ aktÞrer som jobber innen beredskap. Statsforvalter i TrÞndelag har invitert til Ärlig kommunesamling om samfunnssikkerhet i hÞst. Statsforvalter er positive til Ä ha med noen av foredragene fra GeoKlar som en utvidet del av samlingen. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl Äpner GeoKlar med en forhÄndsinnspilt hilsen. Hun pÄpeker at tilgang til geografisk informasjon er essensielt for Ä forebygge og hÄndtere kriser. StatsrÄden roser arbeidet GeoForum gjÞr med Ä vÊre en aktiv pÄdriver for Ä utvikle kompetansen innen geomatikk. Det er bare Ä ta til seg alle tillitsvalgte og medlemmer!
Riktig god sommer til dere alle!
Mange viktige saker pĂ„ sakslisten da styret var samlet til heldagsmĂžte i mai: Tema for Geomatikkdagene 2025, viktige saker i styreperioden, FIG WW 2027, bemanningssituasjon i sekretariatet, for Ă„ nevne noen. Fra venstre Tomas Martin Holtan, styreleder, Eirik MannsĂ„ker, Tor Gunnar Ăverli, Terje MidtbĂž, nestleder, Janike Rype, Kjersti Nordskog, Linn Fritsvold og Erik Landsnes. Andreas Dyken hadde meldt forfall og var ikke med pĂ„ bilde. Marianne er fotograf.
Vi gratulerer Alexandra Jarna GanerĂžd, styreleder i GeoForum TrĂžndelag, med sin doktorgrad fra NTNU, institutt for geografi. PĂ„ selve kvinnedagen 8. mars forsvarte hun sin oppgave med tittel âBetween data-science and geosciences: exploring the use of deep learning in automated mappingâ. Veileder har vĂŠrt professor Jan Ketil RĂžd, med fĂžrsteamanuensis Martina Calovi and professor Hans Ola Fredin som med-veiledere.
Hele doktorgraden kan du lese pÄ NTNU sine nettsider (NTNU
Open: Between data-science and geosciences: exploring the use of deep learning in automated mapping), og her fÞlger en oppsummering pÄ engelsk:
Artificial intelligence (AI) is one of the fastest-growing disciplines in information technology and has been successfully applied in many different fields. Currently, the technology is available for everyone but remains challenging due to its complexity. This Ph.D. research takes up the challenge and aims to bridge the disciplinary gap between data science and geoscience. In geoscience, traditional mapping relies heavily on manual labour, data analysis, and expert knowledge and thus could be done more efficiently using AI technology. This PhD demonstrates how non-experts can harness and integrate deep learning for mapping purposes based on the use of freely available data (e.g., terrain derivates and satellite imagery, Landsat 8, Sentinel-1, and Sentinel-2) to simplify daily tasks and to improve future work processes. Deep learning is the subset of machine learning methods based on artificial neural networks.
This article-based thesis consists of six independents. However, they
are interrelated research articles that use deep learning applications for semi-automatic geospatial classification. It identifies critical geoscientific features such as outcrops, wetlands, landslides, and ravines. Deep learning proved to support and improve hazard assessment and support new mapping strategies with the use of available technology. The research highlights the
importance of interdisciplinary collaboration between data scientists and geoscientists to drive innovation and maximize the potential of deep learning. Bridging the gap between expert data science knowledge and geoscience expertise, this research makes significant contributions to a more sustainable future for expert-based decisions.
Moreover, this study evolved over the last four years and identified the approach of combining predictions of multiple models as a promising approach (ensemble models).
In conclusion, the main contribution of the study shows practical implications for the geoscience community, as well as for the society at large. The application of automated mapping can lead to a better understanding of geospatial processes over larger areas and their impact on the environment.
Arealregnskap er et annet ord for arealstatistikk, men gjerne brukt i en sammenheng hvor formÄlet med arealstatistikken er Ä utvikle, iverksette eller etterprÞve politikk.
Tekst: Geir-Harald Strand, NIBIO Kart og statistikk
Den enkleste formen for arealregnskap er rene opptellinger som viser status i form av hvilke arealer man har eller hvordan de brukes. Et eksempel er NIBIOs Arealbarometer, en tjeneste som gir oversikt over arealressursene i kommunene. Denne statistikken oppdateres Ă„rlig. Et annet eksempel er SSBs arealbruksstatistikk. For Ă„ benytte regnskapsterminologi, viser disse statistikkene kassabeholdningen i form av arealressurser eller arealbruk.
Ulike typer arealregnskap
Ved siden av slik elementÊr arealstatistikk brukes begrepet arealregnskap ogsÄ om to mer spesialiserte former for arealstatistikk: Endringsstatistikk og lagdelt (stratifisert) statistikk. Endringsstatistikk sammenligner arealstatistikken for to ulike tidspunkter og beregner hvilke og hvor store endringer som har funnet sted. Lagdelt arealstatistikk rapporterer arealstatistikken fordelt pÄ kategoriene i en uavhengig arealinndeling, for eksempel en kommuneplan.
Endringsstatistikk
Endringsstatistikk tar utgangspunkt i arealstatistikk utarbeidet for to ulike tidspunkter. Deretter beregnes arealendringene mellom disse tidspunktene. Statistikkdatabanken (Tabell 09594) gir for eksempel mulighet til Ä hente ut en oversikt over arealbruken i enkeltkommuner for hvert enkelt Är siden 2011. Differansen mellom tallene i SSBs arealbruksstatistikk for to Ärstall gir en statistikk over arealbruksendring. Slik statistikk viser de endringene som faktisk har funnet sted, dvs. de realiserte endringene. Arealregnskap for jordbruket, som Stortinget har bestilt i tilknytning til den nasjonale jordvernstrategien, vil ogsÄ bli en slik endringsstatistikk. Et
siste eksempel er arealdelen av Ăžkosystemregnskapet som skal utarbeides av SSB.
Lagdelt statistikk
Lagdelt arealstatistikk er en arealstatistikk fordelt pÄ kategoriene i en uavhengig arealinndeling, for eksempel arealdelen av en kommuneplan. Arealregnskap i form av lagdelt arealstatistikk benyttes primÊrt for Ä undersÞke konsekvensene av planlagte arealendringer. Kommuneplanens arealdel forteller hvordan de ulike arealene er tenkt brukt i fremtiden. En arealstatistikk som viser status innenfor omrÄdene som er satt av til de ulike planformÄlene vil bÄde gi informasjon om planreserven, det vil si hvor mye areal som er disponibelt innenfor hver kategori, og konsekvensene av Ä gjennomfÞre planen. Kommunale planregnskap er en form for lagdelt arealstatistikk som gir informasjon om utnyttelsesgrad og disponibelt areal avsatt til ulike utbyggingsformÄl. MiljÞregnskapene som noen av naturvernorganisasjonene arbeider med er ogsÄ en form for lagdelt statistikk der en rapportere hvilke naturtyper, Þkosystem eller miljÞkvaliteter som finnes innenfor areal avsatt til forskjellige formÄl i kommuneplanen.
Brutto og netto endring
Innenfor endringsstatistikk gÄr det et sentralt skille mellom netto- og bruttostatistikk. Utgangspunktet for endringsstatistikk er arealstatistikk utarbeidet pÄ to ulike tidspunkt. Arealstatistikken viser totalbeholdningen av de ulike arealklassene pÄ de to tidspunktene. Differansen beskriver netto endring. For Ä bruke regnskapsmetaforen er netto endring et spÞrsmÄl om hvorvidt kassabeholdningen Þker eller minker i lÞpet av perioden. Netto endringsstatistikk tar ikke hensyn til de transaksjonene som skjer underveis. Alternativet til et slikt netto arealendringsregnskap er Ä utarbeide et bruttoregnskap. I bruttoregnskapet innarbeides alle enkelttransaksjonene. I arealstatistikk betyr dette at man tar med informasjon om hver enkelt arealendring i kartet. Hvis en kommune i lÞpet av et Är bÄde har tillatt nedbygging av 100 dekar jordbruksareal og nydyrking av 100 dekar skog vil det ikke vÊre noen netto arealendring for jordbruksareal, men et brutto arealregnskap vil dokumentere bÄde avgang og tilgang pÄ jordbruksareal. Et brutto arealregnskap gir dermed mer detaljert informasjon om arealendringene.
Eksempel
Figur 2 og 3 viser to kart over arealbruk pÄ tidspunktene T1 og T2. I lÞpet av denne tidsperioden har et tidligere
nÊringsomrÄde blitt sanert og konvertert til boliger. Som erstatning er et jordbruksareal omdisponert og utbygd til nÊringsomrÄde. I tillegg er det opparbeidet en nÊringspark i et skogsomrÄde, samtidig som jordbruket har fÄtt tillatelse til Ä dyrke opp noe tidligere skogsmark. I eksemplene nedenfor er det utarbeidet arealstatistikk for omrÄdet. Arealenhetene er rasterruter.
For Ă„ utarbeide netto endringsstatistikk tar en utgangspunkt i arealstatistikken for de to tidspunktene og beregner differanser. Netto-statistikken viser at arealene som brukes til bolig og nĂŠring har Ăžkt, mens skogarealet minker. Dette er korrekt, men samtidig skjuler denne statistikken flere interessante detaljer.
Brutto endringsstatistikk summerer opp de enkelte arealovergangene i perioden og rapporterer disse i en endringsmatrise. Ved Ä telle opp arealene pÄ diagonalen i matrisen gÄr det frem at bare 16 av de 20 arealenhetene er uberÞrt av endringer. Matrisen dokumenterer hvilke typer arealendringer som ligger bak nettotallene.
Kartgrunnlaget
Kvaliteten pÄ arealstatistikken, og dermed ogsÄ pÄ arealregnskapet, er avhengig av kvaliteten pÄ kartgrunnlaget som benyttes. Ufullstendighet, manglende standardisering og dÄrlig ajourhold forplanter seg inn i arealstatistikken, noe som vil fÞre til arealregnskap med feilaktig og villedende informasjon.
Data som inngÄr i Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) skal ha en kvalitet som er egnet for bruk i arealregnskap. Kartverket, NIBIO, SSB og MiljÞdirektoratet har gÄtt sammen om Ä tilrettelegge de meste brukte datasettene, Arealressurskartene AR5 og AR50 samt SR16 og SSB Arealbruk, i en egen pakke: Grunnkart for bruk i
arealregnskap. I denne pakken er arealene ogsÄ gitt en Þkosystemkoding som vil vÊre nyttig for arealregnskap som skal omfatte konsekvenser for naturmangfold.
Etterslepet
Et kart gir sjelden et presist Ăžyeblikksbilde av omverden. BĂ„de kartlegging og ajourhold tar tid. Endringer, for eksempel nedbygging av jordbruksareal, kommer ikke til syne i kartet fĂžr hendelsen er registrert og kartet er ajourfĂžrt. Dette tar tid, noe som resulterer i et etterslep som er en utfordring ved all arealstatistikk.
Arealregnskapet gir informasjon om registrerte endringer i regnskapsperioden. Dette vil som oftest ogsÄ omfatte noen endringer som skjedde fÞr perioden startet, men som fÞrst ble registrert i databasene noe senere. Samtidig vil enkelte endringer som skjedde i perioden mangle i regnskapet fordi de ennÄ ikke er registrert.
Etterslepet gir geodatamiljÞet to sentrale utfordringer: Den fÞrste er Ä forklare fenomenet for brukerne. Den som tolker og bruker et arealregnskap mÄ kjenne og forstÄ effekten av etterslepet. Den andre er Ä styrke verktÞy og rutiner for ajourhold med sikte pÄ Ä korte ned pÄ etterslepet. Dette mÄ gjÞres uten at kvaliteten pÄ data forringes.
Planregister
Lagdelte arealregnskap benytter gjerne arealplaner for inndeling av studieomrÄdet. Hensikten kan vÊre Ä fÄ informasjon om utnyttelsesgraden av arealet i de ulike plankategoriene. Det kan ogsÄ vÊre Ä studere hvordan planen pÄvirker miljÞet eller jordvernet. For denne typen arealregnskap er manglende standardisering og fravÊret av et digitalt, nasjonalt planarkiv en alvorlig utfordring.
Figur 2: Arealregnskap som viser netto endringer mellom tidspunktene T1 og T2
Figur 3: Arealregnskap som viser brutto endringer mellom tidspunktene T1 og T2
Naturregnskap skal gi oss en mer samlet oversikt enn i dag og en bedre forstÄelse av hva naturen betyr for samfunnet og Þkonomien. MiljÞdirektoratet jobber blant annet med utvikling av et nasjonalt naturregnskap og med veiledning til kommuner og virksomheter.
Tekst: Finn KaterÄs, MiljÞdirektoratet
Naturregnskap bygger pÄ stedfestet informasjon og kan utvikles pÄ ulike geografiske nivÄ, hele landet, et fylke, en kommune eller et konkret utbyggingsprosjekt. Naturregnskap oppdateres regelmessig, slik at det vil vÊre mulig Ä mÄle endringer over tid i arealbruk og i naturen.
UTVIKLING AV ET NASJONALT
NATURREGNSKAP
FN ferdigstilte i 2021 et internasjonalt statistisk rammeverk med standarder og prinsipper for utvikling av naturregnskap. Norske myndigheter har startet arbeidet med Ä utvikle et nasjonalt naturregnskap i trÄd med FN-systemet. MiljÞdirektoratet og Statistisk sentralbyrÄ jobber i samarbeid med relevante fagmiljÞer for at et regnskap for utbredelse av Þkosystemer, et tilstandsregnskap og et biofysisk regnskap over utvalgte Þkosystemtjenester skal vÊre klart i 2026.
Hovedelementene i FNs system for naturregnskap
Et naturregnskap pÄ nasjonalt nivÄ vil gjÞre det mulig for myndighetene Ä fÄ et helhetsbilde av hvordan det gÄr med Þkosystemene i Norge. For eksempel vil man kunne se hvilke omrÄder som er mest utsatt for nedbygging, hvilke Þkosystemer som er mest
Hovedelementene i FNs system for naturregnskap: Figuren viser de fem hovedelementene i FNs system for naturregnskap og hvordan de ulike regnskapene henger sammen. Norge skal rapportere pÄ de tre nederste regnskapene for fÞrste gang i 2026.
pÄvirket av menneskelig aktivitet, og fÄ en oversikt over noen av de viktige Þkosystemtjenestene vi fÄr.
NATURREGNSKAP KREVER KART OG
INNDELING I ĂKOSYSTEMER
Kart som viser hvordan ulike typer natur fordeler seg i et omrÄde er en byggestein for alle naturregnskap. MiljÞdirektoratet publiserte i samarbeid med NIBIO og Norsk institutt for naturforskning i 2023 en fÞrste versjon av et hovedÞkosystemkart basert pÄ eksisterende data. Basert pÄ hovedÞkosystemkartet har NIBIO, Statistisk sentralbyrÄ, Kartverket og MiljÞdirektoratet utarbeidet et grunnkart for bruk i arealregnskap som ogsÄ viser utbredelse av Þkosystemene.. En fÞrste versjon ble publisert i mars 2024 og blir nÄ testet ut. Mangler i eksisterende kartgrunnlag gjÞr at kartet ikke blir like godt for alle Þkosystemklassene. Her jobbes det systematisk for Ä fÄ inn nye og mer detaljerte data.
KOMMUNALE AREALREGNSKAP OG AREALPLANLEGGING
Regjeringen har bedt om at kommunene utarbeider arealregnskap som en del av kunnskapsgrunnlaget for samfunnsog arealplanleggingen. Kommunal- og distriktsdepartementet publiserte i desember 2023 en fĂžrste veileder om
arealregnskap i kommuneplan (se Mari Olea Lies artikkel i Posisjon nr. 1 2024)
Slike arealregnskap viser sammenhengen mellom hvilke typer arealer som finnes i kommunene i dag, hvordan de er brukt og hva som vil bli situasjonen dersom forslag til endret arealbruk gjennomfĂžres. Mange fylkeskommuner og kommuner arbeider med slike arealog naturregnskap. KS (kommunesektorens interesseorganisasjon) startet i mai 2024 et prosjekt som skal utvikle felles standarder areal- og naturregnskap i kommunesektoren. Prosjektet vil gi viktige innspill til den veiledningen MiljĂždirektoratet skal utarbeide for fĂžring av slike regnskap.
PROSJEKTBASERTE
NATURREGNSKAP
Nye rammebetingelser for arealbruk og Þkte krav til bÊrekraftsrapportering fÞrer til at mange virksomheter mÄ mÄle og dokumentere hvor mye utbyggingsprosjekter pÄvirker natur og hva de gjÞr for Ä redusere pÄvirkningen. Et Þkende antall bransjer og bedrifter ser nÄ pÄ hvordan prosjektbaserte naturregnskap kan bidra til bedre styring og dokumentasjon. MiljÞdirektoratet skal utarbeide veiledning for slike regnskap.
Lenke til MiljĂždirektoratets temasider om naturregnskap: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/overvaking-arealplanlegging/naturregnskap/ Lenke til grunnkart for arealregnskap: https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2024/mars-2024/nytt-nasjonalt-grunnkart/
Norske kommuner og fylker jobber mÄlrettet for Ä fÄ pÄ plass lokale og regionale arealregnskap.
NĂ„ er det laget et nytt nasjonalt grunnkart som sammenfatter informasjon om arealdekke, arealbruk og Ăžkosystemer. Kartet vil gjĂžre kommunenes arbeid enklere.
Tekst: Hege Ulfeng, NIBIO
Kunnskap om nedbygging av areal, har vi hatt lenge. Blant annet har Statistisk sentralbyrÄ (SSB) gjort analyser som viser at det ble bygget ned 540 000 dekar i perioden fra 2008 til 2019. De beregnet ogsÄ hvor mye av dette som hadde vÊrt skog, jordbruksareal eller myr. Analysene ble gjort ved Ä sammenlikne nye og eldre kart. Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med Ä fÄ full oversikt over konsekvensene av sin egen nedbygging, fordi viktige kart ikke har vÊrt sammenstilt og derfor har vÊrt vanskelige Ä bruke.
Inntil nÄ har det eksistert flere ulike kartdatasett for norsk landareal:
SSB Arealbruk viser arealbruken i bebygde omrÄder. AR5 viser sÄkalte arealressurser, det vil si informasjon om skog, jordbruksareal, myr og Äpen fastmark, mens AR50 viser mindre detaljert informasjon om arealer som ligger over tregrensa. I til legg finnes aktuell informasjon spredt over en rekke andre datasett. Disse datasettene blir brukt i de aller fleste analyser av ned bygging og arealendringer. I tillegg til at disse datasettene har vÊrt vanskelige Ä bruke, har forvaltningen manglet et kart over Þkosystemer.
Omfattende utviklingsarbeid
Geir Harald Strand, forskningsleder i NIBIO, har ledet arbeidet med Ă„ sette sammen de ulike kartdatasettene til et nasjonalt grunnkart. Arbeidet er et samar beid mellom NIBIO, SSB, MiljĂždirektoratet og Kartverket.
â Inntil nĂ„ har hver ny aktĂžr som skulle bruke disse datasettene i arealanalyser mĂ„ttet sammenstille dem fĂžrst. Dette har vĂŠrt en omfattende jobb, og ikke alle kommuner har hatt ressurser til dette. NĂ„ er imidlertid denne jobben gjort og resultatet er tilgjengelig for alle, forteller forskningslederen fornĂžyd.
â Det nye grunnkartet viser hvor det er frodig skog eller skrinn skog, om det er
myr eller jordbruksareal, vann eller ikke skogdekte kystheier og fjellomrÄder. Kartet viser ogsÄ arealbruken i bebygde omrÄder, som hvor det er boliger, skoler, nÊringsomrÄder og sykehus.
Inndelingen i Ăžkosystemer er utviklet av
MiljÞdirektoratet, basert pÄ et system laget av Eurostat. Dette bestÄr av tolv ulike hovedklasser, samt en mer detaljert inndeling for noen av klassene.
Felles grunnkart for arealregnskap
Grunnkartet vil komme til nytte i arbeidet med Ä utvikle arealregnskap for norske kommuner og fylker. Et arealregnskap dokumenterer arealendringer, f.eks. at en skog har blitt til nÊringsareal, et jorde til parkeringsplass eller en myr til hyttefelt. Arealregnskapet kan ogsÄ utvides til Ä dokumentere konsekvensene av slike arealendringer.
Kjersti BakkebĂž Fjellstad er prosjektleder for utvikling av arealregnskap i fylkene Akershus, Ăstfold og Buskerud. Hun er glad for at grunnkartet nĂ„ er tilgjengelig for alle landets kommuner.
â Vi i Akershus fylkeskommune har arbeidet en stund med arealregnskap, fĂžrst i Viken og nĂ„ for Akershus, Buskerud og Ăstfold. For at vi skal kunne realisere arealog naturregnskap for kommunal sektor, er det veldig viktig Ă„ fĂ„ grunnlagsdataene pĂ„ plass, sier hun.
â Dette kartet er nyttig som et grunnlag for god arealstatistikk. Samtidig mener vi det er viktig at videreutviklingen av kartet blir gjort i tett samarbeid med fylker og kommuner for Ă„ sikre at vi fĂ„r de dataene vi trenger, legger hun til.
Et nasjonalt grunnkart gir mange fordeler
Med ett felles grunnkart fÄr alle kommuner det samme grunnlaget for sine arealregnskap. Dermed blir de ulike kommuneregnskapene sammenliknbare. I tillegg kan de settes sammen til ett nasjonalt arealregnskap. Grunnkartet bidrar ogsÄ til at samfunnet unngÄr kostnadskrevende dobbeltarbeid fordi
hver enkelt kommune slipper Ă„ gjĂžre den samme jobben hver for seg.
NÄr det om noen Är foreligger flere Ärsversjoner av grunnkartet, gir det grunnlag for en nasjonal overordnet statistikk over endringer i de ulike arealtypene, hva det var fÞr og hva har det har blitt til. Det blir ogsÄ mulig Ä fÄ statistikk over endringer i de ulike Þkosystemene.
â Dette er fĂžrste versjon av kartet. NĂ„r grunnkartet nĂ„ blir tatt i bruk, vil det komme tilbakemeldinger som sannsynligvis vil fĂžre til at det blir gjort noen justeringer fĂžr kartet settes i rutinemessig produksjon, avslutter Geir Harald Strand.
Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med Ä fÄ full oversikt over konsekvensene av sin egen nedbygging, fordi viktige kart ikke har vÊrt sammenstilt og derfor har vÊrt vanskelige Ä bruke.»
Restaurering av dyrka myr pÄ SmÞla. GrÞftene tettes igjen slik at det tidligere myromrÄdet igjen blir vannmettet og gradvis kan gÄ tilbake til naturlig tilstand. Foto: Simon Weldon
FELLES HOVEDREGNSKAP, ULIKE SEKTORREGNSKAP
Grunnkartet viser en grov inndeling av arealressurser og arealdekke, ikke detaljert informasjon om jordkvalitet, naturskog eller spesifikke verneverdige naturomrÄder. Med grunnkartet har lokale og regionale arealregnskap fÄtt en grunnmur. Kommuner og fylker kan nÄ bruke mer av tiden sin pÄ Ä lage mer spesifikke arealregnskap oppÄ denne grunnmuren. Ved Ä legge til mer detaljerte data om naturverdier, jord og klima, kan det utvikles sektorregnskap som viser utvikling innenfor naturmangfold, jordbruk og klimakonsekvenser av arealbruksendringer.
FAKTA:
âą Grunnkartet er en sammenstilling av grunnleggende, nasjonale datasett fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som gĂ„r igjen i de fleste forslag til arealregnskap: arealbruk (SSB-arealbruk â i opparbeidete omrĂ„der, by/tettsted), arealressurser (AR5) og arealdekke (AR50)
⹠Det er et omfattende forvaltningssystem som ivaretar datakvaliteten i disse datasettene. Hvis det er behov for Ä bedre kvaliteten og aktualiteten i kartet mÄ man styrke arbeidet med ajourfÞring av grunnlagsdataene
âą Grunnkartet formidles gjennom infrastrukturen Norge digitalt og portalen GeoNorge â dette sikrer god dokumentasjon
âą Grunnkartet er tilgjengelig for innsyn (som WMS) for alle interesserte. Adressen til WMSâen formidles gjennom portalen GeoNorge. Kartet er bl.a. lagt ut pĂ„ NIBIOs kartportal kilden.nibio.no.
âą Selve datasettet kan lastes ned fra portalen GeoNorge og blir dermed tilgjengelig for videre bearbeiding og analyse for partene i Norge digitalt
âą Ăkosystemtype kodes pĂ„ grunnlag av arealbruk og arealressurs, med stĂžtte fra noen andre datakilder i henhold til Eurostats klassifikasjonssystem
Samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunane Vestland, Rogaland og MÞre og Romsdal, i tillegg til forskingsinstitusjonane NINA og Vestlandsforsking. Fylkeskommunane skal saman vidareutvikle arealrekneskap, mellom anna basert pÄ arbeidet til Agder.
Tekst: Iselin HellĂžy, Vestland fylkeskommune.
Det er utfordrande Ä vere kommuneplanleggar i dag. «Alt areal ligger i en kommune», er eit sitat som har blitt gjentatt i den offentlege diskusjonen sidan NRK publiserte «Norge i RÞdt Hvitt og GrÄtt». Det er mykje ansvar som ligg pÄ kommunane for Ä sikre berekraftig arealbruk. For at lokalpolitikarane skal kunne ta omsyn til naturmangfald og klima i avgjerslene sine, trengst eit godt kunnskapsgrunnlag gitt av administrasjonen. Diverre er kartfesta naturinformasjon ei mangelvare, og til no har det vore utfordrande Ä vise sumverknadar av planlagt arealbruk.
Gjennom prosjektet NYVEST, kort for «Nyskapande metodar for naturdata og arealrekneskap for Ä vise samspeleffektar mellom natur og klima pÄ Vestlandet», er intensjonen Ä lÞyse nokre av utfordringane kommunane har i dag. Det er eit innovasjonsprosjekt i offentleg sektor som fekk stÞtte frÄ ForskingsrÄdet til oppstart i februar. Prosjektet er eit samarbeid mellom fylkeskommunane Vestland, Rogaland og MÞre og Romsdal, i tillegg til forskingsinstitusjonane NINA og Vestlandsforsking. Prosjektet har tre faglege arbeidspakkar som komplimenterer kvarandre.
Fylkeskommunane skal saman vidareutvikle arealrekneskap, mellom anna basert pÄ arbeidet til Agder. Det er mykje potensial i Ä vidareutvikle arealrekneskap som verktÞy til bruk i bÄde planlegging og saksbehandling. Vi ser mellom anna pÄ eit samanlikningsverktÞy mellom gjeldande kommuneplanens arealdel (KPA) og forslag til ny KPA. Dette har vist seg Ä vere noko bÄde kommuneplanleggarar og sakshandsamarar i offentleg sektor har behov for. Vi ser for oss eit meir tilrettelagt verktÞy for saksbehandling av kommuneplanar i fylket. Vidare utforskar vi mogelegheitene arealrekne-
Illustrasjonsfoto av Marianne Meinich.
skap har som verktÞy for planvask. Det er oppretta ein tilleggsmodul til Agdermetodikken som fÄr fram kor godt eldre reguleringsplanar blir tatt med i analysen. I tillegg legg modulen til atributtar som pedagogisk forklarer kva Agdermetodikken fangar opp, som ein ikkje nÞdvendigvis ser ved fÞrste augekast. I utviklinga av arealrekneskap har vi med oss eit utval fÞlgjekommunar som blir med og testar og vurderer verktÞya undervegs. Allereie har Rogaland og MÞre og Romsdal publisert dei fÞrste regionale arealrekneskapa sine, og Vestland kjem snart etter. For eit godt arealrekneskap krevst det gode kartdata. Det har lenge vore kjent at dagens heildekkande kart for natur er mangelfulle. Ny teknologi innan maskinlÊring og tilgjengelege satellittbilete gir mogelegheit for Ä bruke innovative lÞysingar for naturkartlegging. NINA skal i dette prosjektet mellom anna bruke metoden Bakkestuen et al. (2023) brukte til Ä kartlegge
vÄtmark, og teste denne pÄ andre naturtypar. Prosjektet vil bygge vidare pÄ eksisterande kart og Þnsker Ä detaljere «grunnkart for bruk i arealrekneskap». Spesielt ser vi no pÄ Ä detaljere grasmark og hei og buskmark. Kart og verktÞy er berre nyttige om dei blir brukte. Vi har kunnskap om natur, klima og samanhengane mellom dei, som ikkje blir tilstrekkeleg vektlagt i politiske prosessar. Vestlandsforsking skal undersÞke dette spennet mellom kunnskap og avgjersler gjennom litteratur, spÞrjegransking og case-studie. Spesielt er vi interesserte i kva vilkÄr som er til stades nÄr omsyn til natur og klima blir tatt, og kva som pÄverkar vektlegging av omsyna i avgjerdsprosessar. Desse resultata kan hjelpe oss Ä implementere arealrekneskap og naturkart i kommunal planlegging. Slik kan vi bidra til ein meir berekraftig arealplanlegging, som tek omsyn til samspeleffektane mellom naturmangfald og klima.
Vi lever i en tid der vi mĂ„ ta innover oss at ikke alt varer evig. Kampen om arealene resulterer i at arter og naturtyper vi knapt visste vi hadde, gĂ„r tapt. Kartlegging og planlegging er derfor viktigere enn noen gang. Ting kan ta slutt â og da er det for seint.
Tekst og illustrasjoner: Anne RĂžrholt, SSB
Dette resulterer i et Ăžkende behov for Ă„ fĂ„ oversikt over hva vi har, hvor mye vi har, hva vi har mistet og hva vi kan komme til Ă„ miste. Det er ikke snakk om Ă„ se inn i noen glasskule. Dette handler om de kommunale planene og om planlegging for framtida. Det er heller ikke snakk om Ă„ lete i stĂžvete arkiver, men Ă„ gjĂžre analyser basert pĂ„ digitale planer for alle kommuner, regioner og for hele Norge. Utviklingen de siste Ă„rene, med enklere tilgangen pĂ„ geodata, har Ă„pnet for nye muligheter. «Alle» er tilsynelatende i gang med hvert sitt arealregnskap â med ulike roller, forutsetninger, mĂ„l og ressurser. For kommunene vil utarbeiding av arealregnskap i stor grad handle om beregning av arealreserver ved rullering av kommuneplanens arealdel for framtidig planlegging. Her har Fylkeskommunene tatt pĂ„ seg rollen bĂ„de som pĂ„drivere, tilretteleggere og veiledere for kommunene, blant annet med innsynslĂžsninger som gir god oversikt. Dette kan vĂŠre redningen for kommuner som mangler de nĂždvendige ressursene til Ă„ etablere et eget arealregnskap, og Ă„pner samtidig muligheten for Ă„ se planlegging i et regionalt perspektiv.
For kommunene vil utarbeiding av arealregnskap i stor grad handle om beregning av arealreserver ved rullering av kommuneplanens arealdel for framtidig planlegging.
VedtaksÄr for kommuneplanens arealdel. Antall gjeldende kommuneplaner fordelt etter Ärstall for de 335 kommunene som har oppgitt dette i KOSTRA-skjema for 2023. Kilde: ForelÞpige KOSTRA-tall publisert 15. mars 2024. Tabell 12594.
SSB sin rolle er Ä utvikle metoder for Ä kunne publisere Ärlig planstatistikk for hele Norge. De fÞrste statistikkbanktabellene ble publisert i 2023, og flere er under utvikling. I planstatistikken vil beregning av arealreserver inngÄ som en viktig del av arbeidet, der arealreserver er definert som omrÄder i kommuneplanen som er avsatt til spesielle formÄl, men som ikke er utbygd (RÞrholt, 2022 og RÞrholt og Haagensen, 2022). Resultatet vil bli utgitt bÄde som statistikk og nedlastbare kart, og slik kunne brukes ogsÄ i kommunenes planarbeid.
Utviklingen som har skjedd de siste 12-15 Ă„rene med Ăžkt tilgang til digitale geodata, har Ă„pnet for nye analysemuligheter for SSB. Sentrale elementer her er vedtak av nye lover og forskrifter om geodata, oppretting av Norge digitalt samarbeidet, Kartverket som nasjonal geodatakoordinator og etablering av en
nasjonal geodataportal (Geonorge). Nasjonal planstatistikk forutsetter at ogsÄ nasjonale aktÞrer har tilgang til kommunenes digitale planer. Dette ivaretas av Norge Digitalt ArealplankartlÞsning (NAP), som i dag en del av Geonorge.
Manglende dekningsgrad var lenge sett pĂ„ som en hovedutfordring med tanke pĂ„ Ă„ publisere nasjonale tall basert pĂ„ plandata fra NAP. I 2017, som var fĂžrste Ă„r SSB mottok Ă„rsversjon av nasjonale plandata, var drĂžyt halvparten av landarealet dekket av arealformĂ„l fra kommuneplan. I 2023 var denne andelen steget til drĂžyt 80 prosent. I lĂžpet av disse Ă„rene har ogsĂ„ andelen kommuner med kommuneplan etter pbl 2008 vĂŠrt jevnt stigende. NĂ„r det skal planlegges for framtidig utvikling er det vesentlig at kommunene har â og skal ha â muligheten til Ă„ gjĂžre lokale tilpasninger og velge
I en analyse som forutsetter arealformÄl fra reguleringsplan vil vi imidlertid raskt stÞte pÄ problemet med eldre reguleringsplaner som ikke er digitalisert, noe som gjÞr det krevende Ä skille regulerte og uregulerte omrÄder fra hverandre.
detaljeringsnivÄ for den overordnede planleggingen. Et resultat av dette kan vÊre utstrakt bruk av hovedformÄl innenfor de ulike kategoriene, noe som gir kommunen stÞrre handlingsrom og mer «robuste» planer. Ulikt presisjonsnivÄ kommunene imellom bidrar imidlertid til Ä gjÞre det vanskelig Ä sammenligne tallene.
SSBs arbeid forutsetter at det er mulig Ä gjÞre automatiske analyser pÄ grunnlag av opplysninger knyttet til egenskaper i selve plankartet, der det ikke skal mÄtte tas spesielle hensyn til enkeltkommuner.
Manglende oppdatering, feil opplysninger, og feil bruk av koder i egenskapstabellene gjÞr imidlertid at det per i dag er nÞdvendig med et relativt omfattende regime for tilrettelegging av kommuneplandata fra NAP fÞr selve analysejobben kan starte. Denne tilrettelegging av kommuneplandata er fÞrste gang beskrevet metodenotatet «Statistikk basert pÄ kommuneplaner» (Steinnes, 2018).
Tilretteleggingen av landsdatasettene starter med Ä sortere/identifisere kommuneplaner og kommunedelplaner, med det overordnede formÄlet Ä fjerne doble flater for Ä unngÄ dobbel telling av arealer. Feil eller tilfeldig koding av type plan gjÞr at det mÄ tas en ekstra sjekk av plannavn for Ä kunne sortere arealformÄl fra kommuneplaner og kommunedelplaner i riktig rekkefÞlge.
Manglende oppdatering av planstatus, som blant annet angir om det er et planforslag eller en vedtatt plan, forekommer ogsÄ. Planene kan ogsÄ mangle planident. Mangelfull utfylling av datoer eller bruk av fiktive datoer gjÞr det problematisk Ä sortere planene etter alder. Disse problemstillingene er imidlertid mest aktuelle for aktÞrer som SSB, som gjÞr bruk av plandatasettene pÄ Geonorge. Kommunene selv vil neppe bli direkte berÞrt av dette, men dersom egenskapene er korrekt utfylte, vil statistikk, hjelp og kartprodukt som kan leveres fra SSB eller fylkeskommuner bli et mer verdifullt utgangspunkt for arealregnskap ogsÄ for kommunene.
Det er to viktige Ärsaker til at omrÄder mangler arealformÄl i gjeldende kommuneplan:
- Kommuneplanen er ikke digitalisert. - Bruk av hensynssone der eldre reguleringsplan gjelder uendret (detaljeringssone).
Detaljeringssonene gjÞr at vi ogsÄ mÄ ta inn arealformÄl fra gjeldende reguleringsplan i kommuneplananalysene.
I en analyse som forutsetter arealformÄl fra reguleringsplan vil vi imidlertid raskt stÞte pÄ problemet med eldre reguleringsplaner som ikke er digitalisert, noe som gjÞr det krevende Ä skille regulerte og uregulerte omrÄder fra hverandre.
Detaljeringssonene i NAP dekker om lag 3 500 km2 av landarealet (NAP, 2024). Dette tilsvarer omtrent 60 prosent Norges bebygde areal, og mÄ antas Ä omfatte vesentlige deler av kommunenes arealreserver.
Om lag halvparten av disse omrÄdene har arealformÄl fra reguleringsplan etter pbl 1985, og rundt en tredjedel har arealformÄl etter pbl 2008. 9 prosent har arealformÄl fra kommuneplan, og 8 prosent mangler arealformÄl.
Men her er det viktig at vi minner oss
selv om at en 15 Är gammel reguleringsplan ikke nÞdvendigvis er gammel og utdatert, og at et ukjent antall gjeldende reguleringsplaner fremdeles ikke er digitalisert. Det mÄ med andre ord settes av nok ressurser til den forestÄende «planvasken» for at drÞmmen om en heldekkende nasjonal planmosaikk kan bli til virkelighet.
RĂžrholt (2022): Arealreserver i kommuneplan for bolig- og nĂŠringsbebyggelse. Notater 2022/2. https://www. ssb.no/natur-og-miljo/areal/artikler/ arealreserver-i-kommuneplaner-forbolig-og-naeringsbebyggelse.en-kartbasert-analyse
RÞrholt og Haagensen (2022): Arealreserver i kommuneplan for fritidsbebyggelse. Notater 2022/26. https:// www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/ bygg-og-anlegg/artikler/arealreserver-ikommuneplan-for-fritidsbebyggelse Steinnes (2018): Statistikk basert pÄ kommuneplaner. Notater 2018/12. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/ artikler-og-publikasjoner/statistikkbasert-pa-kommuneplaner
Agder fylkeskommune har utarbeidet et helhetlig arealregnskap for egen organisasjon, samarbeidspartnere og etter behov fra enkeltkommuner.
Tekst og bilde: Gunnar Ogwyn Lindaas, Avdelingsleder for analyseavdelingen, Agder fylkeskommune.
En av kjerneoppgavene til analyseavdelingen i Agder fylkeskommune er Ä tilrettelegge kunnskapsgrunnlag i bred forstand for bÄde egen organisasjon og samarbeidspartene i regionen. VÄrt arbeid med arealregnskap springer ut av dette oppdraget, samt innmeldte behov fra enkeltkommuner. Avdelingen besitter god kompetanse pÄ bÄde plan, GIS og natur.
Det fÞrste spÞrsmÄlet vi mÄtte forsÞke Ä besvare var hva et arealregnskap faktisk er for noe. Det finnes ingen entydig definisjon av hva et arealregnskap er og det finnes nok mange ulike typer, avhengig av innhold. Det som er felles for alle arealregnskap er at de tallfester utbredelsen av arealtyper, arealbruk eller stedlige fenomener innenfor et geografisk omrÄde. Hvis dette gjÞres for ulike tidsintervall vil man kunne se hvordan utbredelsen av disse arealtypene eller fenomenene forandrer seg over tid. Av og til brukes arealregnskap og naturregnskap om hverandre, og dette kan skape forvirring. Et naturregnskap vil i tillegg ha informasjon om utbredelsen av naturtyper, Þkosystemer eller Þkosystemtjenester, med informasjon om deres verdi og tilstand. Agders metode omfatter ikke dette, rett og slett
fordi dekningsgraden av naturinformasjon er for lav til at man kan gi et godt nok bilde. Mindre enn 30% av arealet i Agder er naturtypekartlagt og/eller vernet.
I tillegg til at et arealregnskap gir en bedre oversikt over arealene i en kommune eller i en region â og endringer over tid â er det et vel sĂ„ viktig poeng at det mĂ„ kunne vĂŠre et operativt verktĂžy i forbindelse med arealplanlegging, og sĂŠrlig strategisk kommuneplanlegging. Sett i lys av sterkere bevissthet om at naturen er under stadig Ăžkende press, og naturens betydning for et vidt spekter av Ăžkosystemtjenester, sĂ„ er det viktig Ă„ ha et best mulig kunnskapsgrunnlag for videre arealforvaltning.
Datasett som inngÄr i Agders modell: PÄ bakgrunn av vÄre refleksjoner om hva et arealregnskap bÞr vÊre og hvordan det bÞr kunne brukes, sÄ kom vi frem til at det kun er interessant Ä bruke datakilder som gir heldekkende informasjon for kommunene. Datakildene vi bruker er:
âą Arealressurskart, som er fundamentet i arealregnskapet. AR5, supplert med AR50 der AR5 ikke finnes, gir en sammenhengende oversikt over
fordeling og omfang av ulike typer areal med tilhÞrende egenskaper om grunnforhold, skogbonitet og treslag. En annen viktig fordel med arealressurs er at MiljÞdirektoratets utslippsfaktorer for arealbruksendringer er basert pÄ AR5-kodekombinasjoner og dermed kan beregnes i arealregnskapet.
⹠SSB Arealbruk: AR5 har varierende oppdateringsfrekvens, mens dette datasettet fra Statistisk sentralbyrÄ kommer i Ärsversjoner. I modellen bruker vi derfor SSB arealbruk til Ä oppdatere og utdype arealtypene bebygd og samferdsel i AR5. SSB arealbruk er konstruert fra mange ulike datakilder, og gir den best tilgjengelige, samlede oversikten over hvilke areal som er opparbeidet og/eller bebygd. Summen av AR5, AR50 og SSB arealbruk danner det heldekkende arealtypegrunnlaget i modellen. Testversjon for grunnkart for arealregnskap er publisert. Vi har tro pÄ at dette datasettet i sin endelige versjon vil kunne ivareta det vi i dag lÞser ved Ä bearbeide AR5, AR50 og SSB arealbruk. Det vil i sÄ fall forenkle modellen betydelig, i tillegg til at vi fÄr tilfÞrt Þkosystemdimensjonen.
⹠ArealformÄl fra kommunale planer. Gjennom et eget steg i modellen gjÞres det flere grep som gjÞr at man ender opp med en sammenhengende mosaikk som representerer gjeldende arealformÄl pÄ tvers av plannivÄ i kommunen. Mosaikken bygger pÄ kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner, og det kan gjÞres ulike valg for Ä fÄ en riktigst mulig representasjon (hvilken plan skal gjelde?). PÄ veien oversettes alt plangrunnlag til nyeste standard for kommuneplan, men opprinnelig arealformÄlkode beholdes. Reguleringsplangeometri beholdes intakt, med nasjonal arealplanID. Modellen er basert pÄ Ä benytte tilgjengelige planer i Norge digitalt, men tidvis mÄ man hente direkte fra kommuner.
⹠En annen viktig del av analysen av plandata er Ä forsÞke Ä fÄ fram planreserven (utbyggingsreserven). Planreserven bestÄr av jomfruelige deler av planlagte byggeomrÄder som kan ha et gjenvÊrende utbyggingspotensiale. Disse omrÄdene identifiseres ved hjelp av SSB arealbruk, FKB bygning, FKB veg og FKB tiltak. I tillegg mÄ arealene ha en viss minimumsstÞrrelse. I denne analysen tas det kun hensyn til arealformÄl, slik at begrensninger i eventuelle hensynssoner eller bestemmelser ikke tas med i betraktning.
Produktet
Alle flater i arealregnskapet bÊrer med seg egenskaper fra datasettene som inngÄr. Arealregnskapet gir dermed en samlet oversikt over arealer som er tatt i bruk (bebygd eller opparbeidet) og til hvilket bruksformÄl (SSB arealbruk), utbredelsen av arealtyper, grunnforhold, treslag og bonitet/produksjonsevne (AR5) og hvordan arealene fordeler seg over arealformÄl i gjeldende planer (planmosaikken). I tillegg altsÄ et estimat over planreserven (utbyggingsreserven) og klimagasskonsekvensen dersom denne bygges ut.
Ved Ă„ sammenstille denne informa-
sjonen for alle vÄre kommuner fikk vi for fÞrste gang en samlet, regional oversikt i et helt fylke. Dette samlede bildet av hva slags arealer vi har, hvordan vi har brukt det vi har tatt i bruk, og ikke minst hvordan vi har planlagt Ä bruke areal framover, har tilfÞrt samfunnsdebatten knyttet til arealbruk viktig informasjon.
I tillegg til datasettet, som kan fremstilles med ulike tegneregler avhengig av hva man Þnsker Ä fÄ frem, fÄr man ogsÄ en stor kilde til statistikk. Vi har benyttet PowerBI for Ä fremstille statistikken i arealregnskap for Agder, mens kartpresentasjonen er i form av dashboard i ArcGIS Online. Alt presenteres i regionens egen kunnskapsportal www.agdertall.no, og man kan finne mer detaljert informasjon om blant annet metode og feilkilder.
Den komplette arealregnskapsmodellen er et FME- workspace, og det er dette som gjÞr den enkel Ä dele, blant annet gjennom det gode GIS-samarbeidet pÄ tvers av fylkeskommunene. I skrivende stund er det utarbeidet arealregnskap pÄ denne mÄten i 242 kommuner og 8 fylker. I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning ble det i 2023 gjennomfÞrt en analyse av samlet utbyggingsreserve i norske
kommuner (NINA Rapport 2310).
Analysen er basert pÄ Agdermodellen (og delt pÄ Github), og pÄviser at vi i Norge har med oss en bagasje med oppsiktsvekkende store utbyggingsreserver i allerede vedtatte planer. Et av spÞrsmÄlene som melder seg er om summen av utbyggingsreserver i gjeldende planer (som er akkumulert opp gjennom mange tiÄr) representerer den klokeste veien for framtidig arealbruk, eller om en bÞr gjÞre noen nye vurderinger pÄ bakgrunn av ny kunnskap.
I Agder tilbyr vi kommuner lÞpende bistand til kommunene ved rullering av kommuneplanens arealdel eller i forbindelse med arbeid med arealstrategier. Kommunen fÄr da nye kjÞringer med tilhÞrende statistikk over formÄlsoverganger, arealtypeendringer og klimagasseffekt, samt filtrerbare dashboard som kan brukes i deres interne saksforberedelse eller overfor publikum. Dette gjÞr vi gjerne i flere iterasjoner med ulike hÞringsforslag til kommuneplanens arealdel. NÄr prosessen er modellbasert er dette en enkel sak, og modellen tar i snitt kanskje 10 minutter Ä kjÞre, avhengig av kommunens stÞrrelse.
Arealregnskap er pÄ agendaen nÄ. Men for at det skal vÊre korrekt, mÄ fundamentet fÞrst vÊre pÄ plass.
Tekst: Carl William Lund, Kartverket
Figur 1: Illustrasjon av det bakenforliggende arbeidet som inngÄr i et kart. Bildet til venstre viser ulike geografisk data i N50, men bildet til hÞyre demonstrerer det resulterende kartet etter bearbeiding. Hentet fra N50 Kartdatabase og Norgeskart.no
Vi bruker digitale verktÞy nÊrmest kontinuerlig, og bak mange av disse tiltalende og velfungerende verktÞyene er det lett Ä overse det bakenforliggende digitale og organisatoriske fundament som muliggjÞr lÞsningen. Dette er gjerne tilfellet for geografisk informasjon, som ofte mÄ gjennom en rekke prosesser for Ä bli verdifulle for andre. Dette kan innebÊre ulike former for systematisering, standardisering eller annen bearbeiding.
Kartverket har mange oppgaver rettet mot innsamling, oppdatering, forvaltning og distribusjon av geografiske data. Et godt eksempel pÄ hvordan dette er satt i system, er kartdatabasen N50, som er Norges mest detaljerte, landsdekkende topografiske datasett. Kartdatabasen blir oppdatert med informasjon fra en rekke kilder. Noen opplysninger hentes best gjennom avansert fortolkning av flybilder. Andre data blir hentet fra etablert kilder som matrikkelen, Norges database over grunneiendommer og bygninger. Alle dataene forvaltes i en dynamisk kartdatabase som oppdateres ukentlig og distribueres i en ulike formater.
Kartverket forvalter og formidler ogsÄ data pÄ vegne av andre aktÞrer. En viktig del av dette er felleslÞsningene,
hvor blant annet terrengmodellene og flybilder inngÄr. Disse dataene er selve grunnlaget for en rekke verktÞy og modelleringer som vi har i samfunnet, slik som flomkartlegging, maskinlÊringsanalyser og datavisualisering. En annen sentral del av Kartverkets forvaltningsansvar er Ä bidra med datahÄndtering og oppdatering av sentrale datasett som Felles kartdatabase (FKB) og Det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Her pÄgÄr det et kontinuerlig samarbeid og samspill med kommunene og andre parter for Ä etterstrebe at dataene er ferske og kvalitetssikrede, slik at de kan benyttes i effektive digitale prosesser som arealplanlegging, bygg-prosjektering og lignende.
For utenom ansvar for viktige geodata, har Kartverket et svÊrt viktig samfunnsoppdrag som nasjonal geodatakoordinator. Dette ansvaret omfatter blant annet koordinering av nasjonale etater, forskningsetater og alle landets kommuner. Oppgaven krever at Kartverket og vÄre samarbeidspartnere er fremoverlent, og utforsker mangler innenfor offentlige kartdatabaser, samt muligheter innenfor delingsteknologi. Her er Kartverkets nye FoU-satsning et viktig virkemiddel for Ä koordinere ulike miljÞer og etater i samme retning. Et
Figur 2: Overlappende illustrasjon av hĂžydemodell og ortofoto i kombinasjon som demonstrerer det tredimensjonale aspektet i dataene. Hentet fra HĂžydedata.no
eksempel pÄ slik arbeid for Ä styrke det offentlige kartgrunnlaget er prosjektet Landsdekkende vÄtmarksdatasett, hvor Kartverket samarbeider med MiljÞdirektoratet, NIBIO, NINA og Norsk Regnesentral for Ä skape et oppdatert kartgrunnlag for vÄtmark i Norge. Dette kan bidra til Ä forbedre forvaltningen innenfor flere omrÄder.
En videre del av Kartverkets arbeid for Ä gjÞre grunnleggende geodata anvendelig for andre aktÞrer, er Ä Þke tilgjengeligheten gjennom drift av den nasjonale geodatainfrastrukturen. I hovedsak kan den nasjonale portalen for deling av geografiske data Geonorge.no trekkes frem, som brukes for distribusjon av samfunnets geodata i flere formater. Et eksempel pÄ samfunnsnyttig datasett, er Ärlige skyfrie satellittmosaikker over Norge basert pÄ Sentinel-2. Resultatet leveres som analyseklare data for Ä vÊre brukervennlig for flere mÄlgrupper.
Alle disse dataene som Kartverket bidrar til Ä produsere, vedlikeholde og forvalte inngÄr i et stÞrre Þkosystem av data, som sammen understÞtter andre aktÞrer og tjenester som areal-, natur- og klimaregnskap. Dette er et arbeid som pÄ mange mÄter ikke fÄr anerkjennelsen det fortjener, men dog er et sterkt nÞdvendig bidrag inn i den geografiske infrastrukturen. Et bidrag som gir klare gevinster, og som det er verdt Ä investere i videre!
Geografisk informasjon som har blitt satt inn i dette systemet blir en del av vÄre grunnleggende geodata, der de inngÄr som helt essensielle byggeklosser i Norges geografiske infrastruktur.
Figur 3: Utklipp av satellittmosaikk for 2023. Hentet fra Norgeibilder.no
Over 80% av Norges arealer forvaltes gjennom plan- og bygningsloven. Den gir fylkeskommuner og kommuner fleksibilitet til Ä tilpasse planleggingen, men ogsÄ ansvar for Ä balansere ulike samfunnsinteresser. Med nye retningslinjer for bÊrekraftig forvaltning forventes det Ä vurdere og oppdatere tidligere vedtatte planer.
Tekst og illustrasjoner: Gry Hege Thorslunn, Norkart
De fleste kommuner har avsatt eller regulert langt mer utbyggingsreserver enn det som er Ăžnskelig eller realistisk Ă„ gjennomfĂžre. Mange av planene er vedtatt uten den kunnskap vi har i dag innen klima og natur, fare og risiko og ut fra hva som er hensiktsmessige utbyggingslĂžsninger.
En gjennomgang av slike planer gir kommunene et grunnlag for Ä vurdere planendringer. Kommunene kan ta ut omrÄder som av ulike grunner ikke er aktuelle som utbyggingsomrÄder, noe som vil kunne ha stor samfunnsnytte. I tillegg til Ä sikre naturkvalitetene i slike omrÄder, vil en planrevisjon ogsÄ kunne skape stÞrre forutsigbarhet for utbyggere med hensyn til hvilke omrÄder i kommunen det i dag er politisk aksept for Ä videreutvikle.
Grunnlag for vurdering av planendringer
I de Nasjonale forventningene har regjeringen fastslÄtt at det er Þnskelig at alle kommuner gjennomgÄr sine vedtatte arealplaner og vurderer om tidligere godkjente arealbruk bÞr endres med hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljÞ, jordvern, reindrift, klimatilpasning, samfunnssikkerhet
og et hensiktsmessig utbyggingsmĂžnster. Dette innebĂŠrer forventningen om at kommunene nĂžye kartlegger og evaluerer allerede vedtatte planer for fremtidig utvikling.
Mange kommuner opplever det som utfordrende Ä gjennomfÞre en revisjon av planene, og det er ogsÄ en del usikkerhet knyttet til bÄde prosessen og virkningene av de beslutningene som tas. I tillegg kan det vÊre skepsis blant lokalpolitikere nÄr det gjelder Ä gjÞre en ny vurdering av allerede vedtatte planer. Dette skyldes i stor grad manglende kunnskap om hvilke samfunnsgevinster som kan oppnÄs ved Ä oppdatere de gjeldende planene.
Forpliktende klimamÄl Parisavtalen spiller en sentral rolle i rapporten om Nasjonale forventninger og stÞtter opp under de ambisiÞse mÄlene regjeringen har satt for klima, miljÞ og jordvern. Avtalen legger et press pÄ alle nivÄer av forvaltningen, bÄde nasjonalt og lokalt, inkludert fylkeskommuner og kommuner. Dette krever konkret handling for Ä redusere klimaendringer og fremme bÊrekraftig utvikling i lokale samfunn. For Ä kunne gjennomfÞre en grundig
og systematisk revisjon av planene, har Holth & Winge, Norkart mfl. (NINA, RambÞll/Henning Larsen) utarbeidet en veileder om planrevisjon pÄ oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Holth & Winge og Norkart har som mÄl Ä bidra til at kommunene fÄr et best mulig faglig grunnlag for Ä gjennomfÞre planrevisjonen, ved Ä tilby assistanse til alle kommuner som trenger hjelp med dette.
Holth & Winge bestÄr av jurister med spisskompetanse innen plan- og bygningsrett. De tilbyr blant annet kurs og juridiske utredninger. Siden valget hÞsten 2023, har om lag 100 kommuner gjennomfÞrt politikerskolen med Holth & Winge. Sammen har Holth & Winge og Norkart spesialisert seg pÄ planrevisjon, blant annet i prosjektet «Operasjon planvask» finansiert av Norges forskningsrÄd og ved Ä utarbeide en veileder om planrevisjon pÄ oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet (leveres i april 2024).
Illustrasjon 1: Grunnlagsdata - eksempel fra Stavanger sentrum: Til venstre generert sant ortofoto i 4 kanaler (RGB-IR) basert pÄ orienterte bilder (OmlÞpsfoto 2019).
«NATURENS DIGITALE TVILLING»:
2:
llustrasjon 3: CIR-bilde viser hvor godt man kan skille mellom vegetasjon (rÞdt) og ikke-vegetasjon (turkis), og filtrere pÄ dette i punktskyen. Det er ogsÄ benyttet FKB-B-data over hele kommunen til fjerning av enkelte menneskeskapte objekter, men dette er ikke strengt nÞdvendig.
3D Analyse har i samarbeid med Stavanger Kommune gjennomfÞrt et innovasjonsprosjekt med detaljert vegetasjonskartlegging basert pÄ eksisterende geodata, primÊrt punktsky fra laserskanning og orienterte flybilder fra omlÞpsfoto.
Tekst og foto: Dagrun Aarsten, 3D Analyse AS
MÄlet var Ä utarbeide et heldekkende vegetasjonskart inndelt i feltsjikt, busksjikt og tresjikt for hele kommunen, men ogsÄ Ä analysere hvor detaljert informasjon som kan hentes fra helt «vanlige» geodata som alle kommuner har tilgjengelig. Vi Þnsket ogsÄ Ä benytte selve punktskyen i 3D som grunnlag for analysen, i stedet for Ä konvertere data til 2D-raster med hÞyde. Da kan man beholde all geometrisk informasjon og for eksempel filtrere ut hÞyspentlinjer over gressmark, som ellers ville blitt tolket som trÊr (piksler med hÞyt vegetasjonsinnhold og stor hÞyde over bakken).
Konklusjon: Prosjektet har vekket
Illustrasjon 4: Her vises punktsky fra samme omrÄde som illustrasjon 3 der kun vegetasjonspunkter er bevart. Denne kan visualiseres bÄde i CIR og i RGB, og representerer en digital tvilling av kommunens vegetasjon.
begeistring og bidratt til Ä belyse den store mengden informasjon, bÄde geometrisk og spektral, som finnes i kjente og eksisterende geodataprodukter. Det er lagt vekt pÄ Ä gjÞre metoden skalerbar, slik at vi har levert en komplett vegetasjonsmodell av hele Stavanger kommune. Et av prosjektets avledede
Illustrasjon 7: Endringsanalyse: Ved Ä sammenlikne nyeste og nest nyeste laserdata (2019 og 2014) kan man visualisere endringer siste 5 Är. Hver rÞde flekk representerer et tapt tre, dette bare i et omrÄde pÄ 330x215 m. GrÞnn og blÄ farge viser tilvekst. Tilsvarende tester i andre byer og boligomrÄder viser oppsiktsvekkende antall tapte trÊr.ble vist under Geomatikkdagene 2024.
produkter er et grĂžntstrukturkart i form av et raster delt inn i feltsjikt, busksjikt og tresjikt med hĂžyder. Dette har mange likhetstrekk med den nylig lanserte FKB-GrĂžnnstruktur, men har en langt hĂžyere detaljgrad takket vĂŠre filtrering direkte i punktskyen og nesten ti ganger hĂžyere opplĂžsning i datagrunnlaget.
Illustrasjon 9: Eksempel pÄ leveranse av RGB-farget punktsky avall vegetasjon i kommunen. Merk at hver minste busk og gressflekker med, som gir en svÊrt nÞyaktig kartlegging av kommunensvegetasjon. Denne modellen er generert for hele StavangerKommune med et areal pÄ 256 km2. En ny versjon av Stavangersbymodell i 3D med vegetasjonsmodellen fra prosjektet inkludertble vist under Geomatikkdagene 2024.
Prosjektet vil presenteres pÄ Geoforums webinar torsdag 6. juni 2024 kl. 09:00 - 10:00 under tittelen «Innsyn i trÊrnes hemmeligheter gjennom kartets fortreffelighet». Velkommen!
llustrasjon 5 og 6: Prosjektet har ogsÄ benyttet informasjon fra laserpunktsky inn i bildebehandlingen: Her er en terskelverdi pÄ 5m for objekters hÞyde over bakken (venstre) benyttet sammen med et vegetasjonsfilter. Slik sitter vi igjen med et bilde der kun pikslene som representerer trÊr er bevart. Dette gjorde oss i stand til Ä detektere de smÄ fargenyansene mellom ulike trÊr og benytte disse til treslagsklassifisering.
Illustrasjon punktsky i 3D fra laserdata i samme omrÄde som ortofoto i illustrasjon 1.eCognition er brukt av mange tusen biologer, skogbrukere og arealplanlegger over hele verden til kartlegging av alt fra sjÞgress og koraller til mineraler i fjell, skog og byomrÄder. Alle arealer forandrer seg over tid og dette er en enkel mÄte Ä fange opp endringene og fÄ laget et arealregnskap.
Tekst: Nils Erik JÞrgensen, TerraNorArealregnskap forutsetter at vi har polygoner og vet hva polygonene representerer: bygninger, veier, skog, parker, vann, bratthet, rasfare osv. TÞrke og nÊringsmangel i jorder, flom omrÄder, trafikktetthet, antall trÊr i parken og hvilke treslag, er eksempler pÄ noe vi enkelt kan kartlegge med et moderne bildebehandlingsverktÞy.
Figur 1 viser Lunner kommune kartlagt med Sentinel 2 i 10m opplÞsning. Nederst er originalbilde med IR og Þverst er det klassifiserte bildet. Polygonene fÄr vi ved Ä segmentere bildet basert pÄ fire kanaler: rÞdt, grÞnt, blÄtt og infrarÞdt (IR). Vi kan styre hvor detaljerte polygoner vi skal fÄ laget. Ved hjelp av IR kanalen deler vi polygonene inn i vegetasjon og ikke-vegetasjon. Med lidar DTM deler vi vegetasjonen inn i skog/ikke-skog. Skogen deles deretter inn i lÞvskog og barskog basert pÄ IR-kanalen. Med hÞydedata kan vi dele skogen inn i aldersklasser basert pÄ hÞyde. Ikke perfekt, men godt nok. For en kommune gjÞr vi denne prosessen pÄ noen minutter.
En mer detaljert inndeling krever bruk av maskinlĂŠringsteknikker og Kunstig Intelligens (KI/AI). eCognition har 5 forskjellige maskinlĂŠringsteknikker:
âą Decision Tree
âą Bayes
âą KNN (K nearest neighbour)
âą SVM (support vector machine)
⹠Random trees (ogsÄ kalt forest)
I tillegg har vi KI/AI teknikken Tensorflow som er utviklet av Google. Metodene er godt beskrevet i Wikipedia. Vi registrerer 30-40 prÞveflater i hver klasse og lar maskinen klassifisere hele bildet basert pÄ prÞveflatene. KI/ AI krever flere tusen i hver klasse og forutsetter omfattende innsamling av data. eCognition har spesielle teknikker for Ä bistÄ med de stÞrste klassene som vann og skog.
1: Bilder tatt over tid viser endringer i et areal. I Figur 1 er enkelte nyslĂ„tte jorder klassifisert som âUrbanâ. Dersom man har GIS over landbruksomrĂ„der, kan man i stedet korrekt klassifisere disse som nyslĂ„tte jorder. I Norge har vi gode kart over vann.
Figur 2: Figur 2 viser et vann i den blÄ sirkelen som ikke er klassifisert som vann av programmet. Det skyldes gjengroing. Slik kan vi enkelt lage kart over vann som er i ferd med Ä gro igjen. Et firma vi samarbeider med i Hong Kong lager kart over parktrÊr som har blitt syke siden siste kartlegging. Dette for Ä forhindre skader pÄ mennesker og maskiner/biler.
Felles situasjonsforstĂ„else og âĂ„ vĂŠre geoklarâ var uttrykk som gikk igjen pĂ„ de to fĂžrste konferansene. Hovedtema er kart som grunnlag for en felles situasjonsforstĂ„else for alle parter som er involvert i beredskap og kriser.
Tekst og bilder: Marianne Meinich, GeoForum
LHer sees oversikt over alle parter som er med i fylkesberedskapsrÄd
okalavdelingene Telemark og Vestfold var fÞrst ut med GeoKlar i Larvik. Uken etter ble konferansen gjennomfÞrt pÄ Sundvollen av GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus med bred deltakelse. Flere lokalavdelinger er i gang med planlegging av GeoKlar flere steder i Norge.
MĂžteplass og samarbeid
GeoKlar er mÞteplassen for de som jobber med samfunnssikkerhet og geodata - for Ä dele erfaringer, behov og informasjon slik at samfunnet blir bedre rustet neste gang en krise oppstÄr. Politi, brann- og redning, sivilforsvaret, medlemmer i kommunale beredskapsrÄd, Kartverket og Statsforvalter deltok pÄ konferansen. Mange som er involvert i beredskapsarbeid kjenner ikke til hvilke geografiske data og temadata som er fritt tilgjengelige og nyttige til bruk i arbeidet, derfor blir ikke geodata-avdelingen i kommunen involvert i beredskap- og krisearbeid.
De som jobber med beredskap vet hvilken informasjon de trenger, geodata har best kjennskap til hvilke kart og temadata som er tilgjengelig.
John Sverre F. Dahl, seniorrÄdgiver hos beredskapsstaben hos statsforvalter Äpnet konferansen i Larvik med tittelen: Viktigheten av Ä vÊre geoklar. Dahl oppsummerte innlegget med at kart er uvurderlig for en felles situasjonsforstÄelse. Han Þnsket seg all informasjon samlet i et og samme kart som kunne oppdateres kontinuerlig av flere aktÞrer. En stor utfordring i den forbindelse er Ä finne balansen mellom gradert og ugradert informasjon.
Fylkeskartsjef Tor Ivar Solsrud Majercsik viste til rapporten fra 22. juli- kommisjonen. I rapporten kom det frem at det var utfordringer med manglende felles situasjonsforstÄelse. Hvordan kommunisere for Ä formidle en felles situasjonsforstÄelse for de beste beslutninger? Her kan kart og temadata bidra til et felles situasjonsbilde. Kartverket er representert i FylkesberedskapsrÄd i hele landet og deltar ogsÄ i arbeidet med FylkesROS, en oversikt over risiko og sÄrbarhetsanalyse som er sÊregent i hvert fylke. Kartverket informerte om geonorge.no der fritt tilgjengelige geografiske data og temadata kan lastes ned. Tilbakemeldingen i evalueringen viste at mange synes det var svÊrt nyttig Ä fÄ vite om Det offentlige kartgrunnlaget og tilgangen til data og temadata via Geonorge. Hver kommune skal velge hvilke temadata som skal vÊre med i deres offentlige kartgrunnlag. Monika Weissschnur fra Kartverket informerte om dreneringslinjer og overvann, et datasett som fÄ kjente til pÄ forhÄnd. Tom Joar Kristiansen fra Kartverket var tydelig pÄ hvor viktig det er for kommuner Ä velge til-
Geoklar er en arena for Ă„ utvide vĂ„r faglige horisont. Vi mĂ„ starte med Ă„ snakke sammen, forstĂ„ behovene og verdien geodata har for andre, nĂ„r sekundene teller. De som trenger dataene mĂ„ vite om dem og finne dem â vi mĂ„ vĂŠre geoklare.
leggsdata â datasett som er relevant for hver enkelt kommune spesielt. Her har BĂŠrum kommune gjort en jobb med Ă„ kartlegge historiske bekkelĂžp.
Et annet eksempel pĂ„ informasjon som kan komme til nytte i beredskapsarbeid ble vist frem av Randi Brandsegg fra Drammen kommune. I utgangspunktet hadde kommunen et internt behov for Ă„ ha oversikt over beliggenheten til alle skoler i kommunen. Det finnes et eget kartlag for det. Under konferansen kom det frem at det var svĂŠrt nyttig for politiet Ă„ vite beliggenheten til skolene i en kommune â dette var en oversikt politiet ikke var klar over fĂžr konferansen.
NVE ved Elisabeth Rui hadde innlegg om naturberedskap. Under ekstremvÊret Hans var det hyppige fellesmÞter med kommuner langsfelles vassdrag. BÄde Drammen og Ringerike kommune roste samarbeidet med NVE. Vassdragsregulanter, som styret vannfÞringer i regulerte vassdrag, er viktige aktÞrer for Ä ha mest mulig kontroll pÄ vannfÞringen ulike steder i vassdraget. Nettsiden SILDRE som viser vannstand og vannfÞring, var hyppig besÞkt under flommen. PÄ NVE.no er det tilgang til en kartkatalog med oversikt over ulike temakart som vann, vern og sikring, fare og aktsomhetskart.
KriseverktĂžyet RAYVN
DSB informerte om det nye krisestÞtteverktÞyet Rayvn. Det er et verktÞy for samvirke med flere aktÞrer som DSB, Statsforvalter, kommuner, kraftselskaper, nÞdetater, frivillige organisasjoner med flere. Rayvn erstatter CIM som tidligere ble benyttet. Programmet har mange funksjoner som loggfÞring, oppgavehÄndtering, status, ressurser, men de bruker google maps! Det ble formidlet at DSB venter pÄ APIer for andre lÞsninger. Det ble ogsÄ nevnt at de ba om forslag til utviklingsmuligheter fra brukerne.
Carina Halvorsen, beredskapskoordinator i Skien kommune delte sine erfaringer med bruk av kriseberedskapsverktÞy og bruk av geodata. Kommunen bruker GIS som grunnlag for felles situasjonsforstÄelse og for Ä styrke beredskapsledelsens bak-
grunnsinformasjon. De bruker kartet til Ä hente ut og legge inn informasjon, kartlegge behov, synliggjÞre og iverksette tiltak. Kommunen samarbeider med flere aktÞrer innen beredskap for Ä vÊre forberedt pÄ ulike hendelser som ekstremvÊr, skogbrann, bortfall av strÞm og vann. StÞrre hendelser, som 17.mai, hÄndteres bedre med slikt samarbeid. Da 17. mai toget mÄtte endre rute ett Är, utarbeidet kommunen et kart med informasjon om trasé, stengte veier, fÞrstehjelpstasjoner, hvor barna kunne hentes og gratis parkeringsplasser. Kartet ble lagt ut pÄ kommunens nettsider. Tilbakemeldingene fra Skien kommune er at Rayvn gir gode muligheter til Ä samvirke ved hendelser. à samarbeide og se pÄ hvordan optimalisere kartlÞsningen i Rayvn, var et Þnske som ble formidlet.
Erfaringene fra disse to fĂžrste konferansene er at et tett samarbeid med beredskapssjefer hos statsforvalter er viktig allerede i planleggingen av konferansen. Statsforvalter er sentral i beredskapsarbeidet regionalt og det
En hilsen fra justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl vil avspilles pÄ de neste GeoKlar-konferansene. Foto Rune Kongsro.
er derfor viktig at de selv sender ut informasjon om GeoKlar til beredskapsrÄdene. Lokalavdelingsledere Sigurd Laland og Robert Bergan gjorde en god jobb med Ä vÊre mÞteledere hele dagen i Skien. Andreas Dyken og Marius GarnÄs hadde en tilvarende god mÞteledelse pÄ Sundvollen. Begge konferansene fikk gode tilbakemeldinger. Flere Þnsker at det igjen skal arrangeres GeoKlar #2 som felles mÞteplass. Erfaringene tar vi med oss videre. Neste GeoKlar arrangeres pÄ Honne (Biri) 28. august av GeoForum Innlandet.
Hilsen fra Justis- og beredskapsministeren GeoForum kontaktet justis- og beredskapsministeren Emilie Enger Mehl med informasjon om GeoKlar og spÞrsmÄl om statsrÄden kunne sende en hilsen til deltakerne. GeoForum mottok en 6 minutters lang hilsen fra statsrÄden. Den avspilles innledningsvis pÄ de neste konferansene. Det gir annerkjennelse at statsrÄden legger merke til den innsatsen GeoForum gjÞr med Ä arrangere GeoKlar. Lokalavdelingene og GeoForum sentralt har mottatt sÞkbare kompetansemidler fra KDD til Ä arrangere konferansen. OgsÄ det er en stadfestelse av at konferansen er en viktig mÞteplass for Ä bli geoklar.
Illustrasjon fra NVE som viser deres âNVE Varsling og overvĂ„kingâ
Et utdrag fra lokale geomatikkdager fra hele landet.
Tekst og bilde: Marianne Meinich
BUSKERUD, OSLO
OG AKERSHUS
GeoForum
Buskerud, Oslo og Akershus har i mange Är samarbeidet om Ä arrangere lokale geomatikkdager. Her er lokal avdelingsstyrene samlet pÄ lokale geomatikkdager pÄ Sundvolden hotel i begynnelsen av april. Lokale geomatikkdager inneholdt to parallelle sesjoner begge dagene. GeoKlar ble arrangert den pÄfÞlgende tredje dagen. Bilde viser styrene i Buskerud, Oslo og Akershus, bak fra vesntre: à smund Stemme, Mario Gil Sanchez, Lasse Mederud, Marius GarnÄs. Foran: Francisca Quayson, Kjetil SÊheim, Andreas Dyken, Helga Sofie Gisholt GjÞnland, Ingrid E. Presthagen, Anne Alu BrÞto og Gerd Inger Brunborg. Lokale geomatikkdager samlet 120 deltakere.
BUSKERUD, OSLO OG AKERSHUS
EkstremvĂŠret âHansâ gjorde stor skade i Ă l. Ras tok med seg flere hus og fĂžrte til stengte veier. Torleiv Torgersen jobber som GIS- konsulent i Ă l kommune. Han utarbeidet raskt et enkelt kart som ga oversikt over stengte veger, skred og evakuerte personer. Seks helikopter var med Ă„ evakuere folk. PĂ„ det meste var 1000 personer evakuert. Alt dette skjedde i lĂžpet av en 12 timers tid. Torgersen pĂ„pekte at det var viktig Ă„ holde kartet mest mulig oppdatert for kriseledelsen.
BUSKERUD, OSLO
OG AKERSHUS
BUSKERUD, OSLO
OG AKERSHUS
Helga Sofie Gisholt GjÞnland overtok som leder i GeoForum Buskerud, etter Marius GarnÄs. Marius har vÊrt leder siden 2011 og gjort en stor innsats for GeoForum. Tusen takk for innsatsen. Vi Þnsker Helga Sofie velkommen som leder i Buskerud. I neste nummer av Posisjon vil vi presentere henne og andre lokalavdelingsledere som er nye i Är.
Kartverkets Matrikkel- mandag ble sendt live fra Sundvolden hotell. Her Andreas Dyken og Leikny Gammelmo fra Kartverket som snakker om problemstillinger knyttet til fĂžring av fritidsboliger og fritidseiendommer, blant annet bygningspunkt, FKB-bygning og kobling mot riktig matrikkelenhet.
SĂRLANDET
Styret i et utenfor Fevik hotell. Karine GystĂžl, Alexander S. Nossum, Jodis NedrebĂž, Simon Barane og Anders Glastad. Eva HĂžkaas var ikke tilstede da bildet ble tatt.
GeoForum SĂžrland
SĂRLANDET
Lokale geomatikkdager var pÄ det Êrverdige badehotellet Fevik Strand hotell 06.-07. mars med flere enn 100 deltakere. Arealregnskap, beredskap, plan, Ai, matrikkel, Nasjonal vegdatabank, var noen av temaene. En god mix av et godt program og nok tid til utstillingsvandring og sosialt.
SĂRLANDET
Studentene hadde det fortreffelig!
SĂRLANDET
AI-jentene; Julie JĂžrstad, Charlotte Thorjussen og Ingeborg Austeid, studenter ved UiA.
SĂRLANDET
FÞrste dagen var det snÞ, andre dagen sol og vÄrstemning. Roger Lieng, Frode SkjÊvestad og Fredrik Karlsen. Fredrik var foredragsholder fra Region Nordhordland Iks med tema lokale temadata i kommuneplanen sin arealdel for Alver.
SOGN OG FJORDANE
Styreleder Tomas Martin Holtan var invitert til Loen for Ä Äpne de lokale Kart- og plandagene. SkÄlatÄrnet 1 848 moh sees i bakgrunnen. Foto BjÞrn Inge Fossen.
SOGN OG FJORDANE
Hotell Alexandra er et tradisjonsrikt og familiedrevet hotell i Loen i Nordfjord. Hotellet Äpnet fÞrste gang i 1884. Sogn og Fjordane har arrangert Kartog plandager pÄ hotellet hvert Är i uke 10.
SOGN OG FJORDANE
Deltakerantallet er stabilt de siste Ärene pÄ 85 deltakere med utstillere. Det er attraktivt Ä vÊre deltaker og utstiller pÄ konferansen. Alexandra hotell og naturen er er med pÄ Ä gjÞre kartog plandagar til en unik opplevelse.
GeoForum Troms og Finnmark inviterte til lokale geomatikkdager i Kirkenes i april.
I tillegg til foredrag og utstilling var det lagt til rette for paneldebatt om rekruttering og utdanning i nord.
Tekst og foto: Marianne Meinich
Et godt og allsidig program var utarbeidet av (fv) Lars Halvor Uthus, PÄl Norvoll (leder i GeoForum Finnmark), Veselina Jacobsen, Hjalmar WestgÄrd og Tommy Jenssen (leder i GeoForum Troms).
Med 36 deltakere der seks var utstillere, var det plass til alle i samme sal - âCompact games i Kirkenesâ. Utstillerne var Ambita AS, Geodata AS, Kartverket, Blinken AS, Norgeodesi AS og Geonord AS. God tid til utstilling i lokale, god mat, nydelig utsikt til fjorden fra hotellet og en veldig god stemning som det alltid er nĂ„r vi mĂžtes pĂ„ lokale geomatikkdager. Programmet var utarbeidet av PĂ„l Norvoll, ny leder i GeoForum Finnmark, Tommy Jenssen, leder av GeoForum Troms, Lars Halvor Uthus, Hjalmar WestgĂ„rd og Veselina Jacobsen. Tema var bruk av rutiner for kvalitetskontroll ved mottak av reguleringsplaner, droner, grunnerverv, bruk av 3D i byutvikling, sletting av heftelser, grenser mot sjĂž, autorisasjons- ordningen, politiets bruk av kart i beredskap og Kartverkets time. Fylkeskartsjef Steinar Vaadal informerer om status for fylkesgeodataplan for fylkene Troms og Finnmark pĂ„ viktige satsingsomrĂ„der i Kartverket. Det var ogsĂ„ lagt opp til paneldebatt om rekruttering og utdannelse for eiendomslandmĂ„lere.
Paneldebatt
Flere kommuner, vegvesen og private har utfordringer med Ä rekruttere og holde pÄ medarbeidere med geomatikk kompetanse i Troms og Finnmark. Fylkesgeodatautvalget Þnsker Ä vÊre en bidragsyter nÄr det gjelder Ä pÄvirke sentralt og regionalt for Ä fÄ pÄ plass tilpasset studietilbud i landsdelen innen eiendomslandmÄling og arealplanlegging.
Fylkesgeodatautvalget har kontakt med Universitetet i Nord om hvordan de kan i imÞtekomme behovet for flere arealplanleggere og eiendomslandmÄlere i nord.
- Vi tror det er et stort potensial i Ă„ legge til rette for utdanning. Mange
etterspĂžr kompetansen, sa Steinar Vaadal, fylkeskartsjef i Troms og Finnmark.
I Harstad kommune har det siden 2021 vÊrt utfordringer med Ä fÄ sÞkere til ledig stilling innen oppmÄling, men ogsÄ til landbruk og byggesak. Stillingene er utlyst flere ganger og det har vÊrt fÄ sÞkere. Det er stort behov for fagfolk
-Det mÄ utdannes flere fra NMBU, NTNU og UiT, sa Jan-Inge LaksÄ fra Harstad kommune.
-Fylkesgeodatautvalget har tydeliggjort behovet for utdanningstilbud, og ansvaret kommer vi til Ă„ ta, sa BjĂžrn Tore Esjeholm fra UiT som deltok i debatten via Teams
Universitetet ser pÄ om de skal legge til rette for utdanning innen arealplanlegging. Det er nedsatt en gruppe som ser nÊrmere pÄ det. Det jobbes med kartlegging og det er mulig en utdannelse kan settes opp allerede i 2025. De ser ogsÄ pÄ om de har GIS kompetanse i organisasjonen, men arbeidet er ikke kommet i gang.
Domstoladministrasjonen, KS, Statens vegvesen, Kartverket og fylkesgeodatautvalget har hatt mĂžte med prorektor. De tar gjerne en dialog med kreftene som finnes i fagmiljĂžet og med gruppa som er satt ned ved UiT for Ă„ ta opp igjen kontakten om hvordan legge tilrette for utdanningstilbud i nord.
Det ble til slutt stilt spÞrsmÄl til om ikke det hadde vÊrt bedre om utdanningen hadde vÊrt pÄ plass fÞr autorisasjonsordningen.
Kristin Schnell RolfsÞn, Kartverket, hadde tidligere pÄ dagen innlegg om autorisasjonsordningen.
Der kunne hun informere om at Kartverket samarbeider med HÞgskolen pÄ Vestlandet (HVL) og NMBU om forhÄndsgodkjenning av studieprogram. Kartverket og utdanningsinstitusjonene
skal i samarbeid bli enige om et minimumskrav til lĂŠringsutbytte. Med lĂŠringsutbytte menes de kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene har etter fullfĂžrt studieprogram.
Kartverket, KS og utdanningsgruppen i Geoforum samtaler for Ä se pÄ hvilke roller vi har og hvordan vi kan jobbe sammen med geomatikkbransjen og kommunene i et langsiktig perspektiv for Ä f.eks. Þke rekrutteringen av landmÄlere. NÄr det gjelder opprettelse av nye studieprogram, f.eks. i nord, sÄ er det en lenger vei Ä gÄ da det ikke er helt rett fram for en utdanningsinstitusjon Ä opprette nye studietilbud.
Nydelig dessert med multe og trivelig lag med trivelige folk.
Geodata har lansert skoleverktÞyet Levende Atlas. KartverktÞyet inneholder ulike kartlag som elever og lÊrere kan utforske og kombinere. à legge data inn i kartet kan skape forstÄelse, og gi muligheter for Ä se sammenhenger; Hvilken sammenheng er det for eksempel mellom orkaner og havtemperaturen? Eller vulkaner og plategrenser?
I Levende Atlas finnes det data om hele
verden, for eksempel befolkningsutvikling og luftforurensning, eller data om reindrift og vindkraftverk i Norge. Det er ogsÄ mulighet for Ä bruke mÄleinstrumenter, hÞydeprofil og 3D-funksjonalitet. SkoleverktÞyet er gratis Ä bruke!
Sjekk ut Levende Atlas her: https://bit.ly/4buUFc2
God dag er en spalte der vi presenterer medlemmer i GeoForum. Denne gangen er det Veselina sin tur. Hun er medlem i GeoForum Finnmark.
âą Hvor kommer du fra?
Navn: Veselina Petrova Jakobsen
Familie/
evt. bosituasjon/bosted: gift, har to barn, bor i Tana, Finnmark.
Stilling: OppmÄlingsingeniÞr, Vestre Varanger plankontor. Plankontoret er nyetablert kommunalt oppgavefelleskap. Kommunene i Vestre Varanger-samarbeidet er BerlevÄg, BÄtsfjord, Nesseby og Tana. Arbeidsgiver og arbeidsted er Tana kommune.
Jeg kommer fra Burgas i Bulgaria. Jeg har bodd i Norge siden slutten av 2007. FĂžr jeg flyttet til Norge bodde jeg tre Ă„r i Nederland.
âą Hva er din tidligere yrkes/studiebakgrunn?
Jeg gikk pÄ profesjonell skole for konstruksjon, arkitektur og geodesi «Kolio Ficheto» i Burgas, Bulgaria. En fireÄrs yrkesfagskoleutdanning med spesielle fag: geodesi, topografi, fotogrammetri og kartografi. Det er en samlet utdanning som ogsÄ inkluderer matrikkel, arealplanlegging, grunnforvatning, veibygging, bygningskonstruksjon, lanbrukskartlegging og flere andre fag.
Etter den utdannelsen studerte jeg videre og fikk en bachelorgrad i Ăžkonomi i samvirkeforetak fra Universitet for nasjonal og verdensĂžkonomi i Sofia, Bulgaria.
Jeg skjĂžnte fort at jeg likte ingeniĂžrfaget bedre enn Ăžkonomifaget.
For min del var det mer konkret og presist og ikke sÄ teoretisk.
Jeg har hatt mange forskjellige jobber. Jeg har jobbet i bokforretning, vÊrt aupair, resepsjonist pÄ hotell, jobbet pÄ en gjestegÄrd, pÄ kafe og til og med kokk pÄ et gamlehjem. Jeg fÞlte at jeg fÞrst mÄtte lÊre meg norsk godt nok, fÞr jeg sÞkte en relevant stilling for min utdanning i Norge.
âą Hva liker du best med jobben?
Jeg har vÊrt i min nÄvÊrende stilling i ca. 12 Är. Jobben i kommunen er veldig spennende og varierende. Vi har bÄde rolige og travle dager. Vi har nÊr kontakt med befolkningen og med nÊringsbransjen.
Jeg liker at jeg har mulighet til Ä jobbe ute nÄr jeg har oppmÄlingssaker. Men ogsÄ at jeg ikke mÄ vÊre ute nÄr det
er veldig kaldt. Der er en lang og mÞrk vinter med mange kalde dager her i Finnmark. Da kan jeg sitte pÄ kontoret og konsentrere meg med GIS, byggesaker og flere oppgaver knyttet til min stilling. Jeg trives veldig godt Ä jobbe med GIS. Jeg fÄr den fine fÞlelsen nÄr jobben er gjort og resultatet vises og er til nytte av bÄde saksbehandlere og andre brukere.
âą Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom Ă„rene â og hvorfor?
FÞrst og fremst takker jeg min mamma, som den gangen oppfordret meg til Ä sÞke den utdannelsen. Det er ikke sÄ enkelt Ä bestemme seg hvilket yrke skal man velge nÄr man er veldig ung. Min bror, som er et Är eldre enn meg, valgte arkitektur og jeg tenkte at jeg skal velge det samme. Min mamma sa den gangen- «velg geodesi, slik at det ikke er akkurat det samme yrke som din bror har valgt.» Og jeg gjorde det. Og hun hÞrte mange ganger fra meg etter det: «Hvorfor oppfordret du meg? Det var en relativt krevende utdanning.» Men nÄr jeg begynte Ä jobbe og praktisere den, sÄ takket jeg henne. Jobben viste seg til Ä vÊre veldig varierende og interessant.
Da jeg studerte, sÄ fikk jeg et veldig godt inntrykt av at lÊrere virkelig likte sitt fag. Jeg husker spesielt en lÊrer for kartografi. Han var som en kunstner. Han lÊrte oss Ä hÄndtegne forskjellige typer kart. Vi fikk veldig god opplÊring fra han. Han lÊrte oss Ä elske kartfaget.
Vi hadde ogsÄ en lÊrer som var veldig streng, men det viste seg at jeg har lÊrt mest fra henne nÄr det kommer til landmÄling.
I jobben har jeg truffet mange flotte kollegaer. Jeg vil takke han som hadde stillingen fÞr meg. Han var flink til Ä hjelpe til og delte av sin kunnskap, slik at det ikke var sÄ vanskelig for meg Ä komme inn i jobben.
Jeg har jobbet i en flott avdeling med dyktige kollegaer og flinke og gode ledere. Vi har hatt mange fine avdelingsturer.
Situasjonen nÄ er ikke sÄ mye annerledes, men vi er i midten av en rekrutteringsprosess og vi hÄper at vi kan bygge opp en ny flott avdeling for Vestre Varanger plankontor med flere engasjerte kollegaer.
Jeg har ogsÄ opplevd at ansatte ved Kartverket har vÊrt veldig behjelpelig og har hatt en fin mÄte Ä kommunisere med oss som jobber i kommunene.
âą Ditt beste GeoForum-minne:
Mitt beste minne er faktisk den fÞrste gang jeg var med pÄ de Lokale geomatikkdagene for Finnmark. Jeg husker ikke hvilket Är det var, muligens i 2012, men det var i nabokommunen Karasjok. Det var stor deltagelse den gangen. Karasjok er et lite sted i Finnmark med samisk befolkning. Jeg synes at bygda ligger veldig fint i naturen og er veldig pen. Jeg husker at vi spiste middag i en lavvo og vi fikk servert rÄvarer fra Finnmark. Vi besÞkte de lokale hÄndverkere og det var en veldig fin stemning.
Etter det har jeg vÊrt pÄ flere fine samlinger og det er en veldig fin anledning og arena til Ä bli kjent med folk og knytte kontakter.
âą Hvilket program/utstyr gjĂžr arbeidsdagen enklere?
Vi bruker Norkart sine programvarer og de har fine lÞsninger. LandmÄlingsutstyret er ogsÄ enkelt Ä bruke.
⹠Viktigste blogg/apper/nettsider du bruker/ er innom pÄ privaten?
Jeg synes at sosiale medier er en fin mulighet til Ä holde kontakt med familie, venner og kjente. Jeg er ikke sÄ veldig aktiv i sosiale medier, men jeg bruker Ä sjekke Facebook, Snapp, Viber, LinkedIn og Instagram. PÄ kvelden liker jeg Ä se litt pÄ Netflix. Jeg leser i tillegg de lokale og bulgarske nyhetene.
⹠Hvilken bransje skulle du Þnske hadde mer forstÄelse for viktigheten av GIS/geomatikk?
Det er vanskelig Ä si. Det kunne kanskje vÊrt mer fokus pÄ GIS/geomatikk pÄ skolen, slik at skolelevene forstÄr mer om faget og velger den utdannelsen.
⹠Norges fineste kommune/omrÄde?
Jeg kan ikke skryte av at jeg har sett hele Norge. Jeg skulle hatt mer tid til Ă„ reise og oppleve den vakre landet. ForelĂžpig kan jeg si at jeg liker best SĂžrlandet. Jeg synes at Kristiansand er veldig fin by. Der er pene gater og flotte hvite bygninger med fin arkitektur. Ikke minst sjĂžen, og byen minner meg litt om Burgas, som jeg har vokst opp i.
⹠NÄr jeg ikke er pÄ jobb, liker jeg best vÊre med mine barn. Tiden de enda vil vÊre med foreldrene sine er sÄ fin, men sÄ kort. Derfor mÄ jeg nyte den. Jeg liker Ä gÄ pÄ tur med dem, med hunden og av og til sykler jeg hvis det er fint vÊr. Ellers liker jeg Ä treffe venner og reise.
Rekrutterings- og profileringsprosjektet, et samarbeid mellom GeoForum, Kartverket og Geomatikkbedriftene, deler hvert Är ut prisen til beste master- og bacheloroppgave innen geomatikk. Det nedsettes en jury som vurderer innsendte bidrag fra de ulike utdanningsinstitusjonene, og prisen deles ut pÄ Geomatikkdagene.
Vinnere av beste geomatikkoppgaver sammen med juryen Floris Groesz til venstre og Einar Jensen til hĂžyre
Vinner av Beste masteroppgave
Johannes Karstein MidtbĂž
âSpatio-temporal weather maps. Extracting weather information along a travel routeâ
Masteroppgave i IngeniĂžrviteskap & IKT â Geomatikk, NTNU Trondheim
Veileder: Linfang Ding
Levert: Juni 2023
Skal man ut pÄ en lang biltur i et land som Norge, kan vÊret langs ruta man tar variere mye. Og bruker man dagens vÊrvarsel pÄ web eller mobiltelefon, kan det vÊre tidkrevende Ä finne varslet vÊr pÄ ulike passeringspunkt. Man mÄ finne ut hvordan vÊret utvikler seg nÄr man forflytter seg i bÄde tid og rom. Dette er en utfordrende oppgave der et klassisk vÊrkart eller vÊrtabell kanskje ikke er de beste verktÞyene for Ä utfÞre oppgaven. Denne problemstillinga var utgangspunktet til min prosjektoppgave hÞsten 2022. MÄlet ble derfor Ä lage et kart som viser vÊret langs ei reiserute nÄr det er forventet at man skal passere et gitt sted.
Det vil si at vĂŠrkartet skiller seg fra klassiske vĂŠrkart med at vĂŠrsymbolene som vises langs reiseruta viser vĂŠrvarselet for beregnet passeringspunkt.
I prosjektet ble det laget en prototyp som det ble jobbet videre med i masteroppgaven vÄren 2023. I applikasjonen ble YR sitt API brukt til Ä hente vÊrdata og et MapboxAPI ble brukt for Ä finne et ruteforslag. I kartet kan man velge start og endepunkt for ruta samt nÄr man Þnske og starte. Da kommer ruta opp med aktuelle vÊrsymboler spredt langs ruta. Det ble valgt et mÞrkt tema pÄ bakgrunnskartet, dette ga en fin kontrast mellom vÊrsymbolene og bakgrunnskartet. Bakgrunskartet ble redigert slik at bare vegene og landegrensene skulle komme tydelig fram, mens det fÞrst og fremst skulle vÊre fokus pÄ vÊrsymbolene. Ruta ble farget blÄ og start og stopp ble vist med en grÞnn og en rÞd markÞr.
Maseteroppgaven hadde fokus pĂ„ Ă„ sammenligne ââmin nye metodeââ med mere tradisjonelle metoder for vĂŠrvarsling. Er den nye metoden bedre eller funger de like godt? For Ă„ finne
ut dette ble det utviklet et web-eksperiment. Her ble den nye metoden, Metode A, sammenliknet med to klassikk-inspirerte metoder. Felles for de tre metodene var bakgrunnskart og at for Ä finne passeringstid kunne man trykke pÄ passeringstedet/vÊrsymbolet.
Den fĂžrste utfordreren var inspirerte av klassiske vĂŠrkart der vĂŠrsymbolene viser vĂŠret for ulike steder, men for samme tid. Dette ble Metode B. Her kunne tida justeres med en skyveknapp slik at man kunne finne fram til riktig vĂŠrsymbol etter man hadde funnet passeringstid.
Den andre utfordreren, Metode C, kombinerte kart med vÊrtabell. Passeringstedene ble vist pÄ kartet og i et vindu ble en vÊrtabell vist for disse stedene. OgsÄ her mÄtte man finne passeringstid fÞr man kunne finne riktig vÊrsymbol.
I web-eksperimentet skulle forsÞkspersonene finne riktig vÊrsymbol ved ulike passeringspunkt. Alle deltakerne fikk prÞve seg pÄ de tre metodene, derfor var rekkefÞlgen de fikk metodene i tilfeldig. Siden det var tre metoder, ble det laget tre ruter. For hver rute skulle man svare pÄ 3
spÞrsmÄl. To av spÞrsmÄlene gikk ut pÄ Ä finne riktig vÊrsymbol. Det siste spÞrsmÄlet var Ä finne passeringstida for et passeringsted. Dette spÞrsmÄlet var lagt inn for Ä bryte opp litt. For Ä fÄ forsÞkspersonenes fokus litt vekk fra spÞrsmÄlene om vÊrsymbolene, selv om det var disse som var hovedfokus for eksperimentet. Eksplementet
ble distribuert med en lenke, og data ble samlet inn i en database. Her var Geoforum til stor hjelp med Ă„ distribuere lenken til eksperimentet. Resultatet av eksperimentet viste at det var Metode
A som var mest effektiv i Ă„ gi brukeren informasjon om vĂŠrsymbolene. En viktig grunn til dette er at i Metode
A behĂžver man bare Ă„ finne
Vinner av Beste bacheloroppgave
Astrid Seland
âVurdering av solenergi pĂ„ hĂžye breddegraderâ Bacheloroppgave i geografi fra NTNU
Veileder: Jan Ketil RĂžd. Med-veiledere:
Gabriele Lobaccaro, Tahmineh Akbarinejad
Verden stÄr i dag overfor en enorm trussel i form av klimaendringer, noe som har fÞrt til at beslutningstakere verden over undersÞker nye, bÊrekraftige energikilder. FNs syvende bÊrekraftsmÄl Þnsker Ä sikre tilgang til rimelig, pÄlitelig, bÊrekraftig og moderne energi til alle, hvorav et nÞkkelmÄl for Ä oppnÄ dette er en rask overgang til dekarboniserte energisystem (UN, u.Ä., a). IfÞlge FN (u.Ä., b) er verden ikke i rute for Ä oppnÄ dette
mÄlet, og det er derfor behov for mer forskning pÄ hvordan verden kan gÄ over til en mer miljÞvennlig energimiks. Takmonterte solcellepanel er estimert til Ä bli en av de mest brukte teknologiene i fremtiden for Ä oppnÄ en slik energiomstilling (Europakommisjonen, 2022, a). Norge er et langstrakt land lokalisert pÄ hÞye breddegrader, bestÄende av kommuner med svÊrt ulike vÊrforhold. Et utbredt fenomen i kommunene er bruken av hytter.
Figur 1 viser resultatet fra smÄskalaanalysen.
hvor og hva, mens de to andre metodene mÄtte finne hvor, nÄr og hva. Til slutt vil jeg takke juryen som valgte ut min oppgave som beste geomatikkmaster 2023. Jeg vil ogsÄ rette en stor takk til Geoforum som distribuerte lenken, samt til alle som deltok i webeksperimentet, og ikke minst min veileder Linfang Ding.
Dette representerer et viktig felt i studien av klimaendringer og solenergi da mange hytter er lokalisert i omrÄdet omgitt av verdifull natur. Oppdal kommune er en kommune som faller innenfor denne kategorien, og denne studien undersÞker solpotensialet i rurale omrÄder i Norge med hytter i Oppdal som fokusomrÄde. Studien utforsker muligheten for solenergiutnyttelse pÄ hytter pÄ hÞye breddegrader og hvordan lokal solenergiproduksjon pÄ hyttetak kan bidra til en mer bÊrekraftig energimiks.
Internasjonale og nasjonale trender
Den totale solenergiproduksjonen er forventet Ä Þke signifikant de kommende Ärene. Internasjonalt har EU lagt frem en klima- og energisikkerhetsplan, RePower EU, hvor solenergi beskrives som en viktig komponent i et bÊrekraftig og energiuavhengig EU (Europakommisjonen, 2022, b). Planen innebÊrer en dobling av solenergikapasiteten innen 2025 sammenlignet med 2020 og hevder at opptil 25% av det totale energibehovet i EU kan dekkes av takmonterte solcellepanel. PÄ nasjonalt nivÄ ga Energikommisjonen ut en rapport i februar 2023 som stÞtter opp under dette og hevder at solenergi i fremtiden kan
konkurrere med bÄde vindog vannkraft i Norge (NOU 2023:3, s. 103).
StudieomrÄdet
Oppdal kommune er en rural kommune med mer enn 7200 innbyggere, med et kommunesenter lokalisert 545 m.o.h sÞr i TrÞndelag fylke. Kommunen har et kontinentalt klima og karakteriseres av store omliggende naturomrÄder (Kottek et al., 2006, s. 260). IfÞlge SSB (u.Ä.) var det registrert 4142 hytter i Oppdal i 2022, noe som antyder et stort bruk av fritidsboliger. Dette reflekteres i Oppdals masterplan hvor kommunen understreker at de bÄde Þnsker Ä vÊre en attraktiv reisedestinasjon og bosted (Oppdal kommune, 2013, s. 19). Naturen blir sÊrlig fremhevet i kommunens visjon om Ä vÊre en reisedestinasjon Äret rundt.
Metode og resultater
à rlig og mÄnedlig solinnstrÄling i Oppdal kommune ble kalkulert ved hjelp av ArcGIS Pro. I tillegg ble verktÞyet kalibrert ved hjelp av tall hentet fra et bygg med allerede kjent solinnstrÄling for Ä oppnÄ best mulig resultat. FÞrst ble solpotensialet regnet ut for hele Oppdal. Deretter ble et fokusomrÄde valgt ut for en smÄskalaanalyse med data med hÞyere opplÞsning og dermed mer nÞyaktige resultater. Resul-
tatet fra smÄskalaanalysen er vist i figur 1.
à rlig solinnstrÄling i omrÄdet for smÄskalaanalysen varierer fra 0.077 kWh/m2 til 1773 kWh/m2. Den totale solinnstrÄlingen avhenger bÄde av takets retning, hvorav sÞrvendte tak er best egnet for takmonterte solcellepanel, og av stÞrrelsen pÄ hyttetaket. Figur 2 viser mÄnedlige beregninger av solinnstrÄlingen, med minst solinnstrÄling i desember og mest solinnstrÄling i juni. Videre viser beregninger at solcellepanel har mulighet til Ä dekke en gjennomsnittlig mÄneds forbruk av strÞm i juni og omtrent halvparten av forbruket i april og september, som vist i figur 3. Alt i alt viser beregnin-
gene at solcellepanel i flere scenarier produserer en tilstrekkelig mengde energi for Ä gjennomfÞre hverdagslige oppgaver, eksempelvis matlaging og oppvarming. Mer energiintensive oppgaver, som Ä varme opp en varmtvannstank, vil ikke vÊre mulig i vintermÄnedene ved bruk av kun solenergi. MÄnedlige variasjoner i solinnstrÄling er et kritisk punkt nÄr det kommer til Ä ta i bruk solenergi Äret rundt. Innovativ teknologi innen lagrings- og overfÞringsmuligheter i Ärene som kommer kan bidra til Ä lÞse deler av problemet. Kraftproduksjon fra solcellepanel kan likevel bidra til en grÞnnere energimiks i sommermÄnedene i Oppdal. I tillegg vil ikke
2 viser mÄnedlige beregninger av solinnstrÄlingen, med minst solinnstrÄling i desember og mest solinnstrÄling i juni.
Referanser
Europakommisjonen. (18.05.2022, a). EU Solar Energy Strategy. https:// eurlex.europa.eu/legal-content/EN/ TXT/?uri=COM%3A2022%3A221%3AFIN
Europakommisjonen. (18.05.2022, b). REPowerEU Plan. https://eurlex.europa.eu/legal-content/EN/ TXT/?uri=COM%3A2022%3A230%3AFIN
Kottek, M., Grieser, J., Beck, C., Rudolf, B. & Rubel, F. (2006). World Map of the KöppenGeiger climate classification updated. Meteorolo-
denne kraftproduksjonen bidra til utbygging av natur. Installering av solcellepanel pÄ hyttetak vil resultere i flere smÄ og spredte energilandskap, og i og med at energiutnyttelsen foregÄr pÄ hver respektive hytte vil energilandskapene kreve lite transportinfrastruktur. De smÄ energilandskapene vil dermed ikke komme i konflikt med kommunens store rekreasjonsomrÄder, og de kan derfor vÊre et bedre alternativ til fornybar energi sammenlignet med vind- og vannkraft som ofte krever stÞrre naturinngrep for Ä utnytte og transportere energien.
Resultatene indikerer altsÄ at flere av hyttene lokalisert i Oppdal kommune kan
produsere en tilstrekkelig mengde energi til Ä utfÞre hverdagslige aktiviteter, sÊrlig i sommermÄnedene. PÄ vinteren er takmonterte solcellepanel ikke vurdert som en tilstrekkelig lÞsning. Solenergi kan likevel bidra til en mer bÊrekraftig energimiks pÄ veien mot et grÞnt skifte. Solcellepanel pÄ hytter kan dermed fungere som en av flere lÞsninger for rurale kommuner som Þnsker Ä oppnÄ en mer bÊrekraftig energimiks uten Ä bygge ut verdifull natur.
Figur 3 viser beregninger at solcellepanel har mulighet til Ä dekke en gjennomsnittlig mÄneds forbruk av strÞm i juni og omtrent halvparten av forbruket i april og september.
gische Zeitschrift, 15(3), 259-263. https://doi. org/10.1127/0941-2948/2006/0130
NOU 2023:3. (2023). Mer av alt â raskere: Energikommisjonens rapport. Energikommisjonen. https://www.regjeringen.no/contentassets /5f15fcecae3143d1bf9cade7da6afe6e/no/pdfs/ nou20 2320230003000dddpdfs.pdf
Oppdal kommune. (23.09.2013). Oppdal masterplan: Verdifulle fjellopplevelser. https://www. oppdal.kommune.no/globalassets/pdfdokumenter/naring-ogbarekraft/masterplan-oppdal-pdf. pdf
SSB. (n.d.). Kommune: Oppdal (TrÞndelagTrööndelage). Read 01.02.2023 from https:// www.ssb.no/kommunefakta/kommune
UN. (n.d., a). Goal 7: Ensure access to affordable, reliable, sustainable and modern energy for all. Read 21.02.2023 from https://sdgs.un.org/ goals/goal7
UN. (w. y., b). Topics: Energy. Read 22.02.2023 from https://sdgs.un.org/topics/energy
Flere av de nominerte kartene blir sendt videre til den internajsonale ICA konferansen, hvor Norge vant i fjor. Det var rekordmange stemmer i Är - kanskje mye takket vÊre den sentrale plasseringen pÄ konferansehotellet.
Tekst: Terje MidtbĂž, NTNU og Kristoffer J. Kristiansen, tidligere Kartverket | Foto: juryen, produsenter og Even Stangebye
I 2024 ble Geomatikkdagene arrangert pÄ Lillehammer. Der hadde kartutstillingen en utmerket plassering mellom konferanserommene og de tekniske utstillingene til ulike bedrifter. I tillegg til den fysiske utstillingen av bÄde papirkart og digitale produkter var hele utstillingen ogsÄ presentert pÄ Web. PÄ utstilling.cartography. no er ennÄ mulig Ä studere utstillingen. Der kan de som er interessert ogsÄ finne utstillinger fra tidligere Är. Utstillingen inneholdt i Är som i fjor 9 papirkart og 2 digitale kartapplikasjoner. Her kommer en kort oversikt over deltagerne:
SKOLEKART â OSLO HAVN
â Kartverket, SjĂž Kartverket, SjĂždivisjonen, er alltid en trofast bidragsyter til kartutstillingen. De har laget en del skolekart som ligger tilgjengelig for gratis nedlastning for bruk i skoler og for andre. Kartene er utsnitt fra ulike typer sjĂžkart (havne-, hovedserie- og kystkart) og fra ulike omrĂ„der langs norskekysten â i format A3. Oslo havn er ett av 12 slike skolekart. De lager gode kart som tidligere har fĂ„tt positiv oppmerksomhet i internasjonal sammenheng. Landinformasjonen er dempet, med god fargebruk. Dybdelagsfargene har mĂžrkest blĂ„farge der det er grunnest (nĂŠrmest land), og lysere blĂ„farge ved dypere vann. Det er motsatt av det
som er vanlig nÄr havdybder vises pÄ andre karttyper. MÞrk farge, dypere vann.
TROLLHEIMENRETROKART â eMap
Det har vÊrt en Þkende interesse for Ä gjenskape gamle kart, ved hjelp av moderne produksjonsmetoder og kart som gjenspeiler dagens situasjon. Slike kart kalles retrokartografi. Gjenlevende kart fra tidligere tider har fÄtt en distinkt gul-tone fra aldringen av papiret de ble trykket pÄ. Det er Landgeneralkartene, produsert av NGO fra 1915- til 1960tallet, som har vÊrt den viktigste inspirasjonskilden til denne kartografien. Her er det brukt lys brun-tonet fjellskygge for Ä framheve terrenget, samtidig som
det gir et gammelt preg. Skogfargen passer godt til fjellskyggen. Flere hytteomrÄder der hver enkelt hytte vises, kunne vÊrt visualisert med tettstedsfarge. Det ville Þkt lesbarheten.
KONGSFJORDEN I 3D
â Norsk Polarinstitutt
Dette er et spesialprodukt fra Norsk Polarinstitutt, som er videreutviklet fra en 3Dvisualisering av et turkart for KongsfjordenomrÄdet, nordvest pÄ Svalbard. Her kombineres topografiske kartdata med dybdedata. Det er et flott kart med utmerket fargebruk. Spesielt valgte farger til graderinger i hÞyde og dybde. En fÄr ogsÄ et godt inntrykk av topografien pÄ havbunnen i omrÄdet. Flere undervannsmorener viser hvor breene har hatt stopp
under tilbakesmeltingen. Mange kreative stedsnavn som for eksempel Merraskallen og Humpryggen.
FOLGEFONNA
â Henrik Gulliksen SchĂŒller Kartet over Folgefonna med omkringliggende omrĂ„der har fokus pĂ„ terrengets fjellskygger, inspirert av den sveitsiske kartografen Eduard Imhof, kjent for sin banebrytende tilnĂŠrming til fjellkartografi.
I tillegg til de vanlige skyggeeffektene, er det laget ekstra skygger, kastet av fjellene, noe som skal bidra til en forsterket fÞlelse av terrengets topografi. Det er ogsÄ benyttet lyseffekter lagt til pÄ motsatt side av skyggepartiene, som skal etterligne sollysets naturlige spill over landskapet.
Kartutstillingen hang sentralt til pÄ konferansehotellet og ble flittig besÞkt. Foto: Even Stangebye.
Kartet er noe mÞrkt i de lavereliggende kystomrÄdene i vest. Vannsystemet burde vÊrt generalisert for bedre lesbarhet. Svarte stedsnavn i de mÞrke omrÄdene med detaljert bebyggelse er ikke lett Ä lese. Dette kan bli et veldig bra kart med noen fÄ endringer.
HEMSEDAL - TOPPTURKART
â Fri Flyt
Toppturer pÄ ski hvor man ferdes fritt i terrenget, er en aktivitet i sterk vekst. Det er ogsÄ den aktiviteten der utÞverne oftest rammes av snÞskredulykker. Kartet tar utgangspunkt i ruter som er beskrevet i guideboka Toppturer i Hemsedal. Alle rutene i kartet er nummerert og terrengklassifisert. Det gjÞr det enklere Ä velge tur etter vÊrog fÞreforhold, ferdigheter og ambisjonsnivÄ. Tydelig og godt lesbar temainformasjon. Den grÞnne skogfargen kunne vÊrt lysnet litt, da stedsnavnene her ville vÊrt lettere Ä lese. Det er viktig Ä vise alternative nedkjÞringer.
JĂLSTER TOPOGRAFISK
KART
â Mesterkart
Mesterkart er ogsÄ en stÞdig deltaker i kartutstillingen.
I Ă„r er det snakk om et kart
over JÞlster. Som alltid et flott kart der fjellformasjoner og topografi kommer godt fram ved bruk at en unik skyggelegging med god fargebruk. Jostedalsbreen, som er den stÞrste isbreen pÄ det europeiske fastlandet, skaper en fin balanse til det omkringliggende alpine landskapet. Viktige turlÞyper er ogsÄ sentrale i kartet. Tunneler gjennom mÞrke skyggeomrÄder er vist uten farger. I lyse partier er tunnelene vist med kantstreker (casing) og lys grÄ farge. Det Þker synligheten. Dette kartet bÞr kunne pryde enhver vegg i JÞlsteromrÄdet.
SKUTEJAKTEN 2023
KRISTIANSAND
â Norkart â Kartverket Dette er et enkelt kart over Kvadraturen i Kristiansand som kan brukes til en skattejakt for barn. Kartet er designet for Ă„ vĂŠre lesbart for barn â ogsĂ„ de som nettopp har lĂŠrt Ă„ lese. Teksten er bevisst valgt gjort liten, siden leserne er smĂ„ barn som ikke nĂždvendigvis kan lese. «Skattejakten» er inspirert av barns tolkning av sjĂžrĂžverkart med tydelige kryss der «skattene» befinner seg. Det er et kreativt produkt, laget med fine farger og illu-
strasjoner, trykket pÄ et tykt, strukturert papir som skal minne om gamle skattekart. «Skattkistene» er merket med kryss, men hvordan man skal orientere seg for Ä finne fram til dem er ikke like enkelt, sÊrlig for barn som ikke kan lese. Tegningen av sjÞmonsteret Kraken er vel ment til Ä skremme barna bort fra bryggekantene!?
â HĂ„vard Greger, MĂžre og Romsdal fylkeskommune Kartet har som mĂ„l Ă„ skape et pent veggkart, med bla. lys- og skyggeeffekter som fremhever terrenget. PĂ„ avstand ser fjelltoppene i kartet ut som de «bader seg» i solnedgangen, sĂ„ det fĂ„r en fin terrengeffekt. Strukturene i berggrunnen kommer ogsĂ„ tydelig fram og de fremheves av terrengskyggene.
Skutejakten 2023 Kristiansand â Norkart âKartverket
Stedsnavnene er i relativt liten skriftstÞrrelse og blir litt borte i skyggepartiene. Skriftfonten er vel valgt for at kartet skal fÄ et gammelt preg. Kartet har dybdelag i havet og jo mÞrkere blÄfarge jo dypere er det. En kuriositet er at hyttesymbolet er «hÄndtegnet», bla. Hermannhytta og SÊtersetra. Og jammen har Jutulbu fÄtt med seg en nisse pÄ ski.
â Kartverket â Forsvaret
Norge 1:20 000 er en ny militÊr kartserie (M817) som dekker hele fastlands-Norge. Kartene presenteres i mÄlestokk 1:20 000, og er en produksjon Kartverket gjÞr for Forsvaret. I tillegg til Ä dekke egne nasjonale behov, vil denne nye kartserien imÞtekomme Nato-krav. Dagens militÊre operasjoner krever i Þkende grad tilgang til hÞyopplÞselig og presis geografisk informasjon, med stÞrre detaljrikdom nÄr det skal opereres i mer bebygde omrÄder. Kartserien i mÄlestokk
1:20 000 er en etterlengtet detaljert serie og fremstÄr som et kvalitetsprodukt. BÄde fargevalg og symboler er gjennomtenkt. Forbedringer kan gjÞres med at stedsnavn og UTM-tall i blÄtt, blir mer lesbare ved utmasking eller flytting, slik at det unngÄs Ä kollidere med annen informasjon. NÊrliggende jernbanespor «gror» ofte
sammen til svarte flekker. De skulle vĂŠrt generalisert.
Dette er en digital simulering av vindforhold pÄ Enerhaugen i bydel Gamle Oslo. De rÞde og gule linjene viser kraftig vind, mens grÞnne og blÄ linjer viser hvor vinden blir mer rolig. Produktet viser tydelig hvordan plassering av bygninger enten forsterker eller minsker vind i spesielle retninger. Det vil vÊre et nyttig produkt og sikkert bli etterspurt av eiendomsmeglere og hus-/leilighetskjÞpere.
SJĂKART
â Kartverket sjĂždivisjonen HĂžyopplĂžselige kart â High Definition ENC â Ăžker
navigatÞrens handlingsrom under seilas i utfordrende farvann. Seilasen pÄ videoen gÄr fra Sandnes til Stavanger, og varer ca. 3 minutter. De offisielle elektroniske sjÞkartene kalles ENC (electronic navigational charts). Et gridbasert system bygd opp av kartceller, gir navigatÞren en sÞmlÞs opplevelse i sitt elektroniske kartsystem. ENC-ene har ulik mÄlestokk, akkurat som papirkartene. MÄlestokkene skifter automatisk nÄr navigatÞren zoomer inn og ut. Applikasjonen er et nyttig hjelpemiddel for navigatÞren. De blÄ omrÄdene nÊrt land, viser grunne og farlige omrÄder. NÄr bÄten fÞlger handlingsrommet (hvit seilingskorridor) og kommer nÊr (for nÊr) disse omrÄdene eller landomrÄder, vil de blinke i rosa farge. Men man kunne kanskje ha begrenset blinkingen til omrÄder som viser reell fare, og unnlat forstyrrende blinking langt innover landomrÄder en bÄt aldri vil bevege seg i.
Oppsummering og vinnere
Stemmegivningen var heldigital, som den har vÊrt de siste Ärene. Enkel stemmegiving via digitale medier har Þkt interessen for Ä delta med stemme til «Beste kart». Det var til sammen 302 deltakere med stemmerett. 126 av disse deltok. Det gav en oppslutning pÄ 42 %, noe som er 3 prosentpoeng bedre enn i fjor. Vinnerkartet, som fikk 21 % av stem-
mene, var Kongsfjorden i 3D, produsert av Polarinstituttet. Det var en spennende avstemming, frem til vinneren rykket fra i sluttspurten. Kartene som kom pÄ delt 2. plass fikk begge 17 % av stemmene.
Det var mange gode kart ved Ärets utstilling, sÄ fagjuryen hadde et vanskelig valg. Fagjuryens pris gikk til slutt til «JÞlster topografisk kart», produsert av Mesterkart. Dette er et kart med flott fargebruk som er vakkert Ä ha pÄ veggen. Stilen er kjent fra fÞr, men kartografien er stadig forbedret, nÊrmest perfeksjonert.
Norge har en tradisjon for Ä gjÞre det godt pÄ den internasjonale kartutstillingen. I Cape Town 2023, vant Norge den gjeveste prisen med NGU sitt kvartÊrgeologiske kart over Jan Mayen. à rets nasjonale kartutstilling pÄ Lillehammer, gav oss flere gode kandidater til Ä delta med pÄ den neste internasjonale kartutstillingen som arrangeres i Vancouver, Canada i august, 2025.
Fagjuryen, som er sammensatt av Terje MidtbĂž, NTNU, Kristoffer J. Kristiansen, exKartverket og Ăystein Dokken, Kartverket (sekretĂŠr), takker alle som deltok med kart eller kartapplikasjoner ved Ă„rets utstilling, samt alle som benyttet stemmeretten sin!
Norgesarkivet bestÄr av opp mot 1,5 millioner georefererte skrÄbilder (flyfoto) fra perioden 19822013. Bildene gir en unik historisk dokumentasjon og kan inneholder detaljer som ikke fremkommer i flybilder tatt i forbindelse med kartlegging. Bildene blir brukt av offentlig sektor i byggesaksbehandling og i saksfremlegg for politikere, men likefult brukt av de private for Ä dokumentere. Det unike med arkivet er at skrÄbildene er georeferert.
Mapaid
Lasse Tur er eier av Mapaid og har fotografert omtrent 1 mill. av bildene. I starten var formĂ„let med bildene dĂžrsalg av papirkopier til privatpersoner som Ăžnsket bilde av sin eiendom. Fra midten av 1990 â tallet er bildene tatt med formĂ„l Ă„ brukes i offentlig sektor.
Frem til 2002 var fotografiene basert pÄ analog film. De siste 15 Ärene er det gjort et omfattende arbeid med Ä skanne og georefererer de historiske bildene.
Lasse Tur kommer fra Asker, men har de siste 15 Ă„rene bodd i Estland der han driver sin virksomhet Mapaid. Tilgang til gode fagfolk til fotoprosessen gjorde at Mapaid, Estland ble etablert i 2007.
Lasse er oppvokst i en fotofamilie.
Faren var pressefotograf og moren drev en fotobutikk i Oslo med avtale med Kodak.
Lasse startet opp med Ä fotografere skoleklasser og hver enkelt elev. Han fotograferte 40 000 individer pr Är. NÄr fotografering stoppet i sommerferien var det om Ä gjÞre at maskinene var i bruk for Ä holde kjemikalene ved like. Det ble starten pÄ flyfotografering i 1988.
Kobling mot GIS og kart
Tidlig i 1995 var det en liten notis i Aftenposten om at alle bygg var koordinatfestet. â Da sĂ„ jeg en mulighet til Ă„ koble bilder til bygningskooordinat. Jeg kontaktet Norsk eiendomsinformasjon i august 1995. Det ble deretter gjennomfĂžrt tre prĂžveprosjekt i 1996; Oslo, Hvaler og Fredrikstad. Tanken var at privatpersoner skulle bestille bilder pĂ„ nett. Store datamengder og kapasiteten pĂ„ internett var en utfordring. Drammen kommune kom inn i bilde i 1999, deretter Lier kommune og Oslo kommune. Det siste prosjektet er fra Troms fylke 2020 â 2021.
Bildene ble flittig brukt i byggesak. Politikerne krevde etter hvert at skrÄfoto fulgte med alle sakene som skulle behandles. Omfortografering ble utfÞrt hvert tredje Är
for mest mulig oppdaterte bilder. Lagringsmedium var en utfordring. Bildene ble lagret pĂ„ CD. Det kunne lagres 300 bilder pr CD â og det kunne ta 3-4 timer fĂžr en CD var ferdig og kontrollert.
NÄ er bildene lagret pÄ eksterne harddisker. Det fungerer.
Bruken av bildene
Bildene brukes til Ä avdekke ulovligheter fra det offentlige, og til privatrettslig dokumentasjon. Lasse Tur forteller: - En fyr ringte meg. Problemet hans var at den gamle brygga var Þdelagt, og det var bare store fundamenter igjen pÄ bunnen. Ortofoto og kart viste ingenting, sÄ spÞrsmÄlet var om jeg hadde eldre bilder
Fotodekning over BĂŠrum kommune i 2007 som viser teppedekning av en by. Hver enkelt flate (polygoner) inneholder data til et konkret bilde, som bl.a koordina ter og hĂžyre for hvor bildet er fotografert fra, samt retning.
som kunne vise steinene pÄ bunnen. Det hadde jeg!
Et annet eksempel han trekker frem var fra en arkitekt som tok kontakt i forbindelse med et prosjekt han var engasjert i der to eldre bygninger skulle erstattes med en ny. Prosjektet lÄ tett opp mot strandsonen, men tilgangen til sjÞen var ikke enkel pÄ grunn av det bratte terrenget. En gammel trapp som ga tilgang til sjÞen ble revet og erstattet med en ny. Kommunen reagerte og erklÊrte det som ulovlig, pÄstÄende at det aldri hadde vÊrt noen trapp der. SpÞrsmÄlet var om mine bilderbilder fra Mapaid kunne belyse saken. Bilder fra 23 Är siden viste tydelig at trappen hadde eksistert, og det lÞste saken.
Flere ganger har det kommet spÞrsmÄl angÄende loftsleiligheter med utvidede uteplasser. Dette har hovedsakelig dreid seg om dokumentasjon pÄ nÄr arbeidene ble utfÞrt, samt bildebevis pÄ dette.
Politiet har ved flere anledninger etterspurt bilder. Det har vÊrt alt fra lagringsplasser for containere, for Ä verifisere om containere faktisk var pÄ stedet eller ikke, til Ä dokumentere utfyllinger i ulike tidsintervaller. Ulovlig hogst pÄ statseid eiendom har ogsÄ vÊrt et gjentakende tema.
I det offentlige er det bÄde statsforvaltere, fylkeskommuner og enkeltkommuner som er brukere. Bruken gÄr ut pÄ Ä fÄ oversikt over statusen for omrÄdene og ikke minst bruke bildene som dokumentasjon. Fotodato fÞlger med alle bilder.
Veien videre
Lasse er opptatt av at arkivet skal tas vare pĂ„. I tillegg til skrĂ„foto inneholder det ogsĂ„ byer sett ovenfra â hele 24 bĂžker i alt.
Det er tydelig at gamle fotografier har en betydelig verdi nÄr det kommer til Ä dokumentere historie og rettslige spÞrsmÄl. Fra Ä avdekke gamle strukturer under vann til Ä bevise eksistensen av bygningsverk som er blitt revet, er bildene essensielle verktÞy. Med nÞyaktig datostempling gir de ogsÄ uimotstÄelig bevis pÄ tid og sted. Fotografier blir dermed ikke bare et estetisk eller personlig uttrykk, men ogsÄ en viktig del av rettslige og historiske arkiver.
Kartverket Þnsker Ä levere gode, raske og oppdaterte karttjenester pÄ nett. Gjennom Ärenes lÞp er det akkumulert en stor mengde slike tjenester. Det er uoversiktlig, og gjÞr det ressurskrevende Ä utvikle fremtidsrettede tjenester for brukerne. Kartverket mÄ derfor Ä redusere antallet tjenester. I fÞrste omgang er det snakk om visningstjenester av typen Cache (WMTS).
De fleste av dagens cachetjenester stenges 30. juni, som tidligere varslet i nyhetsbrev og pÄ geonorge.no.
De tre mest brukte tjenestene (topo, topo grÄtone og toporaster) vil bli relan-
sert i nye, oppgraderte versjoner. Disse settes i drift i lĂžpet av mai.
Fire av dagens tjenester - fjellskygge, europakart_forenklet, sjokartraster og norge i bilde â vil viderefĂžres med et begrenset antall koordinatsystemer.
Ăvrige cachetjenester vil stenges, sĂ„ brukerne mĂ„ skifte til WMS eller til en alternativ cache-tjeneste. Se mer detaljer pĂ„ geonorge.no Ny tjenestestuktur (geonorge.no)
Tilsvarende opprydning i Kartverkets WMS-tjenester vil skje i lĂžpet av hĂžsten.
Professor emeritus Olav Mathisen, en bauta innen norsk geodesi, har gÄtt bort. Han vil bli husket for sin betydelige innsats innen geomatikkfagene gjennom hans store bidrag til blant annet utvikling av moderne metoder for kvalitetssikring og standarder.
Hans bortgang etterlater et stort tomrom fra en lang karriere preget av dedikasjon, nysgjerrighet og en helt sjelden evne til Ä formidle komplekse teorier pÄ en forstÄelig mÄte.
Olav, fÞdt pÄ HamarÞy i Nordland, var ikke bare en usedvanlig dyktig foreleser, men mest av alt en vennlig og jordnÊr person som bar med seg en bit av sitt hjemsted i alt han gjorde. Hans varme og Äpne natur gjorde ham til en favoritt blant studenter og kollegaer.
Som pensjonist fortsatte Olav Ä vÊre en del av fagmiljÞet, og han var en mann som alltid hadde tid til en prat og var en uvurderlig stÞtte for sine kolleger og studenter. Hans arbeid med generell relativitet og en utrettelig stÞtte til doktorgradsstudenter er bare noen eksempler pÄ hans vedvarende bidrag til instituttet og vitenskapen.
Vi skylder Olav en enormt stor takk for hans stÞtte og veiledning, og for hans vennlige vesen og lune humor som har gjort vÄre liv rikere. Han var innerst inne en jordnÊr fyr fra HamarÞy og en stor inspirasjon for alle som hadde gleden av Ä kjenne ham.
Olav Mathisen vil bli husket som en kjĂŠr kollega og mentor for oss alle. Hans arv vil leve videre i de mange livene han har berĂžrt.
PĂ„ vegne av kollegaer ved institutt for geomatikk ved NMBU.
Olav Mathisen ble utnevnt som ĂŠresmedlem i GeoForum i 2013. Foto: Even Stangebye
Det er en som har sagt: «Det kan skrives bĂžker om alt det jeg ikke vet.» Utskiftningsloven 1821 â ulike perspektiver kommer i denne kategorien for meg. Per KĂ„re Sky, Lars August Hafting Kvestad og BĂžrge Aadland gir i disse dager ut fagbok med nevnte tittel pĂ„ Karnov. I det fĂžlgende bruker jeg dagens ord jordskifte, og ikke utskiftning.
I 1814 ble vi «lÞyst» fra danskene og fikk konge sammen med Sverige. I 1821 hadde den nye nasjonen behov for jordskiftelov. Den nye nasjonen satte ikke i gang en systematisk kartlegging av eiendommene (fÞr pÄ 1960-tallet). I 1821 hadde vi behov for endring Vi prioriterte ikke kartleg ging av det eksisterende. Det eksisterende var kjent. Det var i bruk.
PĂ„ Ă s hĂžrte jeg om 1821-loven. Jeg lĂŠrte at eiendomsskatten skulle dobles dersom eierne ikke forlagte jordskifte innen Ă„tte Ă„r, og at jordskifte ble utfĂžrt av lekfolk. Det var nĂŠrliggende Ă„ tenke at det ikke var noen som ar beidet med jordskifte pĂ„ heltid fĂžr i 1859. Jeg har i 33 Ă„r vĂŠrt jordskiftedommer eller jordskifterettsleder. Min erfaring med gamle jordskiftesaker er stort sett saker fra 1870-tallet og opp til i dag. Jeg har en «hĂ„ndfull» ganger vĂŠrt borti saker etter 1821-loven, og kanskje et tilsvarende antall saker fra de fĂžrste Ă„rene etter at 1857-loven trĂ„dte i kraft. Den nye boka inneholder fĂžlgelig mye ny kunnskap for min del. I fĂžrste kapittel settes 1821-loven inn i en stĂžrre sammenheng. I andre kapittel gjennomgĂ„r de faglitteratur med henblikk pĂ„ 1821-loven. Jeg ser at det er skrevet en del om loven â altsĂ„ ut over det jeg lĂŠrte pĂ„ Ă s.
Kapittel tre er pÄ 40 sider. Her gjennomgÄs de 17 paragrafene i 1821-loven. Forfatterne kommenterer den enkelte paragraf. De har til og med klart Ä finne avgjÞrelser som de kan knytte til den enkelte paragraf. Dette er dels gamle avgjÞrelser, og dels nye avgjÞrelser som viser til jordskifter fra fÞr 1859.
I 1821 klarte de seg med 17 paragrafer. Jeg antar at en del var Äpenbart. De sÄ nytten av jordskifte, og hadde kun behov for Ä
fÄ avklart de store rammene.
PÄ side 61 skriver forfatterne at «⊠behovet for loven i stor grad var motivert av at man trengte en lov hvor loddeierne i et jordfellesskap kunne tvinge sine medloddeiere til Ä skifte jorden, uten at det ble anlagt sÞksmÄl og dom». Dette hÞres ut som en sÊrdomstol. Staten hadde behov for en ordning for Ä fjerne «ondet» jordfellesskap. Jeg forstÄr det slik at det ikke var krav om flertall. Forfatterne gÄr sÄ i kapittel fire over til saksgang og framgangsmÄte etter 1821-loven. I kapittel fem gjennomgÄs de materielle vurderingene ved jordskifte etter 1821-loven.
PÄ side 82 heter det at paragraf 9 «⊠foranlediget denne boka, men det er nok ikke den mest brukte bestemmelsen i loven ettersom vi ser at det finnes langt flere forretninger hvor det ikke ble tatt opp kart, enn forretninger hvor det ble tatt opp kart.»
Forfatterne bruker 80 sider til kart. Kapittel seks og sju gjelder jordskiftekartene. I kapittel Ă„tte lister forfatterne opp 18 utskiftningsmenn som laget kart. I kapittel ni vurderes kartenes relevans og else i dag.
Mitt fÞrste mÞte med det som nÄ har blitt bok, var et spÞrsmÄl fra Per KÄre Sky: Kjenner du til jordskiftekart fra 1821-loven? Jeg hadde aldri sett slike kart. Jeg forstÄr boka slik at det er flest kart i Hedmark og Oppland. Det finnes ogsÄ kart i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, TrÞndelag samt MÞre og Romsdal. I og med at det var den eller de som ville ha kart som mÄtte betale for kartene, sÄ kan det ha gÄtt tapt kart. Fra 1859 skal vi ha kontroll pÄ de fleste(?) kart som jordskifterettene har laget. Det Ä finne kart fra 1821-loven er langt vanskeligere.
For jordskiftekartene omtales sentrale
tema som eiendomsinformasjon, tittel mv., mÄlestokk, arealberegning, navn, arealbruk, bonitet og topografi.
Riss omtales kort. Det heter pÄ side 209: «Avriss, riss eller skisser er enkle grunntegninger som ikke er i mÄlestokk.» Jeg er godt kjent med riss, spesielt i saker etter 1882-loven. Riss er et godt hjelpemiddel for Ä forstÄ teigstruktur. I og med at de ikke er i mÄlestokk, mÄ de brukes med forstand.
Det er fort gjort Ä tenke at en stor teig pÄ risset er en stor teig i terrenget. Det trenger ikke Ä vÊre slik.
Boka avsluttes sÄ med 17 sider om overgangen til 1857-loven, herunder etablering av det som i dag er jordskifteretten. PÄ side 256 til 285 i vedlegget listes jordskiftekartene opp.
I forordet heter det at boka har flere formÄl. «Den er for det fÞrste en dokument-
asjon av en tidsperiode som ikke har fÄtt sÄ mye oppmerksomhet tidligere.» Mitt inntrykk er at her kan vi gi forfatterne full «score». «For det andre er den tenkt brukt i undervisningen i eiendoms- og utskiftningshistorie.» Her mÄ kommentaren kanskje bli at det stilles andre, og kanskje hÞyere, krav til dagens studenter enn det jeg husker fra às fra 1982 til 1986. «For det tredje tror vi at kunnskap om utskiftningskartene og utskiftningsloven av 1821 kan vÊre et bidrag nÄr gÄrdshistoriene skal fortelles, og nÄr utskiftningene fra denne perioden skal tolkes.» Her er det vel ogsÄ all grunn til Ä gi forfatterne full «score». De tre forfatterne publiserte i 2022 en artikkel «Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821». Se kart og plan side 199-222 den 18.10.2022.
Om utskiftningene og kartene som ble utarbeidet etter utskiftningsloven av 1821 | Kart og Plan (idunn.no)
ArveKonstali
Jordskifterettsleder Agder jordskifterett FAKTALov 17. august 1821 angaaende Jords og Skovs Udskiftning af FÊlledsskab var den fÞrste landsdekkende utskiftningsloven, og den gjaldt fram til 1859. Den har fÄtt liten oppmerksomhet, men det viser seg at det har blitt gjennomfÞrt et stort antall utskiftninger etter denne loven.
Et av formÄlene med utskiftningsloven av 1821 var Ä legge til rette for at flest mulig saker skulle lÞses i minnelighet, uten at saken mÄtte behandles av forlikskommisjonene eller domstolene. De fleste utskiftningene ble gjennomfÞrt av bÞndene selv. Det var derfor stor variasjon i hvordan utskiftningene ble gjennomfÞrt.
Utskiftningsprotokoller og kart fra perioden 1821 til 1859 blir i dag ofte lagt fram som bevis i tvister om eiendomsgrenser og rettigheter. Forfatterne kommenterer de ulike lovbestemmelsene og viser eksempler pÄ utskiftninger. Boka er illustrert med utskiftningskart og kartutsnitt fra ulike deler av landet.
Boka er relevant for ansatte i domstolene, landmÄlere og de som studerer eiendoms- og utskiftningshistorie.
I neste nummer kan du lese om vÄre medlemmer, med bl.a artikler fra studenter, stipendmottakere og om nye lokalavdelingsledere.
Hvis du Þnsker Ä holde foredrag pÄ hÞstens konferanser, husk Ä sende inn forslag. Info om Call for Abstracts finner du pÄ vÄr nettside.
GeoForum
Organisasjon for geomatikk
