Posisjon 2024-1

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 32 • Nr.1- 2024 og geografisk informasjon

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

5

6

INNHOLD

8 15

POSISJON NR. 1 - 2024

303 - Rapport fra bestikket Rapport fra bestikket 4 - Leder 5 - Norske kart på verdenstoppen Leder 704 - Hans - Norges best dokumenterte ekstremvær?

11 - Flyfotograferer flommer 05 Vinnerkan av redde Bedre 15 - Geodata livstat-pris og helse for 2024 17 - Nytt om navn 18 - Rekruttering 06 Geomatikkbransjen på utdanningsmesser 20 - Militær geomatikk på Krigsskolen 24 - Call for Abstracts: Geomatikk08 Geomatikkdagene på Lillehammer 12.-14. mars dagene

14 Høring: forslag til ny kart- og planforskrift 15 Doktoravhandling om veggrunn og eiendomsforhold 16 Blir først i landet: Larvik får sju millioner til

banebrytende prosjekt

18 Landmålere og stikningsingeniører - nøkkelen til et

grønnere Norge

20 Ny veileder om bruk av arealregnskap i kommuneplaner 24 Lokale geomatikkdager 26 Småstoff

2

POSISJON NR 1 - 2024

16 19

RAPPORT FRA BESTIKKET

Snøen smelter – det blir vår

J

eg kan skimte Geomatikkdagene der fremme. Takk og pris for det, januar og februar er mørke måneder med litt for mye snø for min smak. Noe å glede seg til - med flotte foredrag, gode diskusjoner og ikke minst det sosiale – å få treffe kollegaer fra det ganske land. Det siste er kanskje det viktigste. En får gjort så mye via teams, men kreativitet, spontanitet og gode samtaler må man gjøre sammen. Dette er den arenaen for nettopp det, så hvis du i det hele tatt nøler – kom igjen da, meld deg på så treffes vi i mars.

Tekst Tomas Martin Holtan

En annen ting jeg sitter og tenker på er Geoklar. Da vi starte opp dette for en god del år siden som nasjonal arena for kart i krise og beredskapsarbeid ble det på mange måter en suksess. På banen kom etter hvert politiet og helse i godt selskap med forsvaret og DSB. Tanken om et felles kartgrunnlag for krise og beredskap ble sådd. Nå er det snart i gang igjen, med lokalt fokus. Lokale utfordring­ er, hvordan samvirker vi best på kartet, kan det løftes nasjonalt? Større kriser øker søkelyset på det bransjen leverer og det er, på en måte, bra. Dumt at slike ting må skje før de utenfor menigheta oppdager betydningen av geomatikk – men bra at det blir litt trøkk rundt dette.

Vi har jo mål av oss til å bli best i verden i bruk av geografiske data, så da er vel krise og beredskap et opplagt mål å lykkes med.

Til vi sees på Geomatikkdagene, det blir lysere og snøen forsvinner etter hvert. Hold ut.

POSISJON NR. 1 - 2024

3

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

En ny vår i vente V

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312 Sebastian B. Kronbäck: tlf. 954 93 668 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Tomas Martin Holtan Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Bilder fra Geomatikkdagene tidligere år.

Foto Even Stangebye Bestilles hos: GeoForum

N VA

E MER K

E

T

S

Layout og trykk: Merkur Grafisk AS

NO - 1430

4

POSISJON NR 1 - 2024

åren er tid for lokale geomatikkdager og Geomatikkdagene. Rammene er like, innholdet endres med dagsaktuelle temaer.

Dette ble mye tall, men bærer preg av årsrapport som jeg jobber med og skal presenteres på representantskapsmøtet den 12. mars på Lillehammer.

«Geomatikk inn i fremtiden» er tema for årets Geomatikkdager. Det er en stolt programkomité som har utarbeidet programmet sammen med Birgitte fra sekretariatet.

Vi ser frem til å høre om siste nytt, veien videre, dele erfaringer, men kanskje aller mest å møtes igjen. Noe av det viktigste GeoForum gjør er å skape møteplasser.

I fjor samlet vi 3 200 deltakere til 25 kurs og konferanser (18 lokale og 7 sentrale). Vårt mål er at alle som jobber med geomatikk er medlemmer i GeoForum. Mindre enn halvparten av deltakerne på Geomatikk­ dagene i fjor var medlemmer. Vi ser omtrent tilsvarende på andre sentrale konferanser.

Når så det er sagt, er det flere deltakere som er ansatt hos bedriftsmedlemmer. Bedriftsmedlemmene er viktig for GeoForum, likevel er det hvert enkelt sitt personlige engasjement for geomatikk som gjelder. Vi må bli bedre til å kommunisere forskjellen på bedriftsmedlemskap og medlemskap som er personlig, spesielt for de som oppfatter at de er medlem gjennom arbeidsgivere som er bedriftsmedlem.

Når tema på årets Geomatikkdager er geomatikk inn i fremtiden innbefatter det også rekruttering.

GeoForum har en stabil medlemsmasse som gjennom de siste ti årene har variert mellom 1600 og 1700 medlemmer, fra 2020 jevnt stigende. Det er stor bevegelse i medlemsmassen gjennom året. Mange melder seg ut når kontingenten blir sent ut og mange melder seg inn i løpet av hele året. Sånn sett er det noe tilfeldig at vi oppsummerer ved årsskifte hvert år.

Lokalavdelingene står for 18 kurs og konferanser i fjor. Imponerende innsats fra de 15 lokalavdelingene som drives av frivillig innsats. All honnør til lokalavdelingene og den frivillige innsatsen og engasjementet.

Mange arbeidsgivere frigjør arbeidstid for tillitsvalgte. På den måten er de med å støtte opp om GeoForum som interesseorganisasjon.

Rekruttering ble den store saken i fjor, og det fortsetter i 2024. Flere entreprenører, Kartverket, Geodata og GeoForum har sammen deltatt på tre utdanningsmesser i januar og februar. Det rapporteres om stor trafikk på standene. Sebastian i sekretariat­ et har gjort en god jobb med å koordinere det hele. Han har også reetablert nettsiden GEOMATIKKBRANSJEN med oppdatert informasjon. Over 100 ungdom la igjen e-postadressen og vil få mer informasjon.

Sebastian følger opp i etterkant gjennom ulike kanaler.

Rekruttering i denne saken handler om mangel på landmålere både til bygg- og anleggsbransjen og eiendomslandmålere.

Det er viktig at vi står sammen om å synliggjøre etterspørselen og behov for utdanning som møter samfunnets og bransjens behov.

Kartverket har startet jobben med godkjenning­sordningen for utdanning for autoriserte landmålere. Det vil si å vurdere om eksisterende utdanningstilbud god­kjenner krav for utdanning i henhold til kravene for autorisasjon. Kartverket samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner og andre interessenter for å utvikle rammer for en godkjenningsordning som vil sikre kvalitet på studieprogrammet. Mer om det i neste nummer av Posisjon.

Ser frem til å treffe mange av dere på Lillehammer!

AKTUELT

Vinner av Bedre stat-prisen for 2024 Kartverket ble hedret for sin sentrale rolle i et offentlig-privat samarbeid. Samarbeidet sparer samfunnet for milliarder av kroner, miljøet for utslipp knyttet til tran­ sport samt tonnevis av papir.

Kartverket vant Bedre statprisen 2024.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum delte ut prisen. Foto: Synne Storvik/Kartverket

Tekst: Kartverket

­K

artverket vant prisen for «digital samhandling ved eiendomshandel», og slo Digitaliseringsdirektoratet og Utlendingsdirektoratet på målstreken.

– Vi er en av de viktigste teknologiselskapene i Norge og leverer datagrunnlag som understøtter viktige samfunnsprosesser. Gjennom digital ­eiendomshandel alene, bidrar Kartverket til å skape samfunnsverdier tilsvarende 13,3 milliarder over 10 år i samarbeid med offentlige og private aktører. Halvparten av verdien er allerede realisert, forteller eiendomsdirektør Hannah Cook i Kartverket.

– Denne prisen deler vi med alle partene i Digital samhandling offentlig privat (DSOP) og Eiendom Norge, sier hun videre.

Digitaliserer en av de store livshendelsene Prosjektet «digital samhandling ved eiendomshandel» handler om å gjøre boligkjøpsprosessen heldigital for alle involverte parter: Bolighandel blir forenklet for kjøper og selger.

Kjøp, finansiering og tinglysing av fast eiendom fremstår i én og samme digitale prosess for en boligkjøper og selger, samt meglere og banker og Kartverket som er involvert i bolighandelen.

I tillegg vil kjøper og selger gis mulighet for raskere overtagelse – og selger vil kunne få oppgjøret raskere på konto.

Den heldigitale bolighandelen sparer miljøet for utslipp knyttet til transport av dokumenter. Det er estimert at vi sparer miljøet for 120 tonn papir i året ved å gjøre bolighandelen heldigital.

– Kartverket er med på å digitalisere av en av de største livshendelsene i en

persons liv, nemlig det å kjøpe og selge bolig. Vi tilrettelegger for en enkel, trygg og effektiv, digital bolighandel sammen med andre aktører som er med i en boligkjøpsprosess, sier Hannah Cook.

Innovasjonsdrevet teknologibedrift Kartverket får Bedre stat-prisen for å kunne vise til konkrete resultater knyttet til det å effektivisere og forbedre statlig sektor. Prisen skal også motivere statlig sektor til å lage helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester.

Kartverkssjef Johnny Welle er stolt og glad for utmerkelsen: – Ved å vinne årets pris for Bedre stat, får Kartverket en tydelig bekreftelse på at digitaliseringsreisen og -kompetansen ansatte har bygd over mange år, har betydning også for digitaliseringen av privat sektor. Jeg blir ydmyk og stolt når gode venner i det offentlige rom sier at vi er Norges viktigste digitale virksomhet. Denne prisen skal vi feire sammen med resten av Kartverket og alle i DSOP-samarbeidet, sier Welle.

Unikt samarbeid Det er første gang Kartverket vinner Bedre stat-prisen. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum delte ut prisen til Kartverket på «Årskonferansen – bedre stat» tirsdag 6. februar.

– Dette tiltaket fører til at samfunnet som helhet sparer mange milliarder kroner. I tillegg kan andre deler av forvaltningen lære av det. Da tenker jeg blant annet på hvordan Kart-

verket har fått til god samhandling mellom offentlige og private virksomheter. Å samhandle på tvers av sektorer vil bli stadig viktigere i forvaltningen, sier Vedum i en pressemelding fra DFØ.

Tiltaket «digital samhandling ved eiendomshandel» er et prosjekt i regi av Digital samhandling offentlig privat (DSOP) ved Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, NAV, Politiet, Kartverket, finansnæringen ved Bits og Finans Norge i samarbeid med Eiendom Norge.

Målet for DSOP-samarbeidet er å digitalisere viktige prosesser i samfunnet og skape verdi i form av å forenkle og bedre brukeropplevelser i tillegg til finansielle gevinster. De samfunnsøkonomiske gevinstene er knyttet til tidsbesparelser hos involverte aktører, mer effektive prosesser grunnet automatisert deling av data og miljøgevinster.

FAKTA BEDRE STAT-PRISEN 2024 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) deler hvert år ut prisen «Bedre stat».

Prisen går til en statlig virksomhet eller et tiltak som kan vise til konkrete resultater knyttet til effektivisering og forbedring av statlig sektor. Bedre statprisen skal inspirere til mer helhetlige, effektive og brukervennlige tjenester, og gi anerkjennelse til dem som tenker nytt rundt styring, ledelse og organisering.

POSISJON NR. 1 - 2024

5

AKTUELT

GEOMATIKKBRANSJEN på utdanningsmesser En bredt representert geo­ matikkbransje deltok på utdanningsmesser i løpet av januar og februar i år.

Tekst: Sebastian B. Kronbäck

D

et er velkjent at det at det er et sterkt ønske om å få til økt rekruttering i geomatikkbransjen. For at geomatikkbedrifter og entreprenører skal kunne rekruttere nye ansatte på en måte som er bærekraftig over tid, er det nødvendig at det finnes studietilbud som passer til den kompetansen som trengs.

Det er også nødvendig at de studietilbudene som allerede eksisterer, er en attraktive og fyller sine plasser, da det en forutsetning for tilbudets eksistens.

Dette er tematikk som har vært dekket i tidligere nummer av Posisjon.

Som et tiltak for å øke rekrutteringen til bransjen, og i første omgang til geomatikkfaglige studier, har et bredt spekter av bransjen deltatt på tre utdanningsmesser i løpet av årets to første måneder. Tautdanning.no arrangerte totalt 9 utdanningsmesser i løpet av perioden, der geomatikkbransjen deltok i Bergen 24.-25. januar, i Tromsø 8. februar, og i Oslo/Viken 14.-15. februar.

Her skulle både ungdoms- og VGSelever bli introdusert til muligheter innenfor geomatikkbransjen allerede før de velger videre utdanning.

Gjennom utdanningsmessene blir bransjen bredt representert med deltakere fra Geodata, Kartverket, GeoForum og totalt 6 entreprenører: AF gruppen, Skanska, Veidekke, NCC, Zenith Survey, og Implenia. Det var entreprenørene som kom med initiativet om å delta på messene – ekstra honnør til dem.

Utstyr og giveaways på stand Selv om påmeldingen egentlig hadde stengt flere uker før det ble klart at vi skulle delta, fikk vi ordnet med både standplass og standard utstyr på stand.

Entreprenørene samarbeidet om å ha

6

POSISJON NR 1 - 2024

Mange elever var interessert i å høre mer om geomatikk.

med seg bransjeutstyr som skulle vekke interessen hos elevene. Entreprenørene, sammen med Geodata og Kartverket, sørget for å ta med et stort utvalg giveaways som elevene kunne få med seg fra vår stand. Vi snakker drops, sjokolade, ladekabel, flaske, termos, handlenett, refleks, buff, penn og mye annet.

I forbindelse med deltakelsen har GeoForum gjort en oppdatering av geomatikkbransjen.no. Nettstedet skulle fungere som et samlingssted for de muligheter og utdanninger som finnes i bransjen. Her ble det også utarbeidet en enkel quiz som elevene kunne ta ved å scanne en QR-kode med mobilen. I forlengelse av nettsiden ble det også designet en flyer med lettfattelig informasjon om hvilke muligheter som finnes i bransjen, med henvisning videre til nettsiden.

Utstyret som entreprenørene hadde med seg, totalstasjon, drone og GPSstang, var noe som engasjerte elevene.

Totalstasjonen ble også satt opp for å gjøre en avstandsmåling til et sted i

lokalet. Elevene fikk først gjette avstanden, før de kunne se inn i kikkerten og lese av avstanden på panelet. Mange var ganske så nære - naturtalent så klart.

Andre var lenger unna, var det 10 meter eller var det 90 meter? Fasit: 27,45 meter. Det er godt vi har utstyr som hjelper oss. Andre fikk prøve seg på kortere avstand. For hvor langt er egentlig én meter? Vi utfordret elever til å klippe en snor på én meter - også det ga varierende resultater.

Engasjement blant elevene På alle messene var det mange elever som var innom standen og interessert i hva i alle dager geomatikk var for noe. “Hva er geomatikk?” eller “Hva er dette?” var vanlige spørsmål.

Store spørsmål å svare på i et begrenset oppmerksomhetsvindu. Her gjaldt det å belyse den store variasjonen av muligheter i bransjen og å finne ut hva eleven var interessert i – teknologi, koding, praktisk arbeid, samfunn? Det fine er at nesten uansett interesse eller favoritt-

AKTUELT

«Jeg synes det var veldig bra og morsomt å kunne bidra til økt rekruttering til Geomatikkbransjen gjennom tautdanning.no. Geomatikkbransjen er lite kjent blant unge og vi trenger masse påfyll så forhåpentligvis vil denne satsingen få resultater om få år.»

- JON BRÅTEN, STIKNINGSSJEF AF GRUPPEN

fag, finnes det muligheter i bransjen.

En del elever kom også med en antakelse om at her gjaldt det å være å god i matte. Kanskje ikke så rart, det ligger jo kanskje litt i ordet, Geomatikk. Vi passet på å vise til at det var studiemuligheter også uten spesialisering i matematikk fra videregående. En del besøk var det også fra elever på yrkesfag, som også virket å bli interessert, spesielt i de praktiske delene ved bransjen.

Veien videre I alt må vi si oss fornøyde med interessen og aktiviteten rundt standen. I alle tre byene var det stort sett elever innom standen til enhver tid. Vi har gitt ut mange flyers og giveaways. Forhåpentligvis har vi klart å synliggjøre bransjen på en måte som påvirker elevenes utdanningsvalg. Det er jo noe bare å vite om at bransjen eksisterer. Samtidig har vi gjort oss mange erfaringer og refleksjoner som kan gjøre gjennomføringen enda bedre neste gang.

Likevel fortsetter arbeidet med å rekruttere til bransje og studiet. På slutten av quizen, kunne elevene legge igjen en e-post. I det videre arbeidet skal det sammenfattes og sendes ut mer informasjon og påminnelser til de mest

For elevene i Tromsø var det var mye å høre om, og mye giveaways å få med seg. Foto: Jon Bråten.

interesserte. Det vil også være viktig å holde nettsiden oppdatert og gi den kontinuerlig påfyll. På den måten kan geomatikkbransjen.no fungere som et

Fem som er klare for utdanningsmesse i Tromsø. F.v: Rolf Christian Kværnes (Skanska), Sebastian B. Kronbäck (GeoForum), Sandra Skiaker (Geodata), Jon Bråten (AF gruppen), Steinar Vaadal (Kartverket)

grunnlag for å synliggjøre bransjen også gjennom andre plattformer, som Instagram og Tiktok, i tiden fremover.

Stand på utdanningsmesse i Bergen 24. januar. F.v: Per Christian Heines (Zenith), Ida Skauge Hjelmeland (NCC), Maria Kristine Toftland Melfald (NCC), Sandra Skiaker (Geodata), Sebastian B. Kronbäck (GeoForum).

POSISJON NR. 1 - 2024

7

GEOMATIKKDAGENE

Geomatikkdagene 2024 på Lillehammer Lillehammer har vært vertskap for Geomatikkdagene flere ganger, og det har alltid vært en av de mest besøkte. Tema i år er geomatikk inn i fremtiden, og konferansen er selvfølgelig Norges største uavhengige konferanse om teknologi, data og løsninger som bruker geografisk informasjon.

Tekst: Birgitte W. Schumacher, GeoForum. Foto: Even Stangebye

I

Trondheim i fjor var det innovasjon som var fokuset. I år blir ikke ambisjonene mindre. Ny kunnskap og nye ferdigheter er ofte knyttet til en spesifikk geografisk plassering. Å vite nøyaktig hvor denne plasseringen er kan være avgjørende for å forstå saken, se sammenhenger, analysere årsaker og virkninger, samt foreslå betydningsfulle endringer.

Ved store og komplekse hendelser i samfunnet ser man ofte at geomatikk er et viktig bidrag til løsningen. Det siste årets kriser har vist hvor viktig hurtig tilgang på korrekte geografiske data er, og hvor utslagsgivende innovasjon innen geomatikk kan være. Men hva trenger vi for fremtiden?

Programkomitéen og programmet Blant nesten hundre innsendte forslag til foredrag har komiteen sydd sammen et allsidig konferanseprogram. Programmet kan dere se presentert på de neste sidene. Fokuset fra programkomitéen har vært foredrag med faglig fokus som kan dra bransjen videre og frem, samt inspirere alle som deltar.

PROGRAMKOMITÉEN: Eirik Mannsåker, Stavanger kommune Jorunn Kragset, Geomatikkbedriftene/ Norkart Reidun Kittelsrud, Kartverket Stefan Ekehaug, Kystverket Harald Witsø, Student/NTNU Kay Henning Kleverud, GeoForum Innlandet og Sør-Odal kommune Kristin Lierstuen, Elverum kommune Martin Medvec, Statens Vegvesen Gidske Leknæs Andersen, UiB Martin Vestnes Sæter, KDD og FIG

8

POSISJON NR 1 - 2024

Blide deltakere er det vi alltid jobber hardt for.

Sesjoner Programmet til Geomatikkdagene bygges alltid opp over samme lest – men, det er en god lest. Det er tre dager fylt til randen av faglig og interessant innhold, gitt deg av engasjerte geomatikkentusiaster. Dagene er delt opp tematisk og hver sesjon har en tittel som henviser til innholdet. Sjekk gjerne det utvidete sesjonsprogrammet, som du finner på https://www.geomatikkdagene.no/program. Du kan få deg en liten overraskelse!

Etter velkommen, plenum, utstillingsvandring og, for noen Representantskapsmøte, er det tid for første sesjonsbolk. Det er Maskinlæring, Ut i verden, og Plan-sesjon.

Deretter går det slag i slag, sesjon for sesjon gjennom tre dager.

Workshop, debatt og lyntaler Dag to starter litt annerledes enn vanlig; i istedenfor foredrag tilbys det nå en workshop, en debatt, og lyntaler. Hver sin smak og interesse!

Debatten ledes av Reidun Kittelsrud, og lyntalene vil presentere siste nytt fra utstillerne. Workshopen ledes av Matilde Ørstavik fra Norkart og Harald Witsø fra programkomiteen, og gir deg muligheten til å trene din egen AImodell for objektdeteksjon i flyfoto. I løpet av workshopen vil du bruke åpen kildekode fra KartAi prosjektet, og det beste av alt er at du ikke trenger noen forkunnskaper innen kunstig intelligens for å delta. Alt vil foregår i en Jupyter Området bak Trondheim kommune sin stand ble fort omdøpt til Trondheim Lounge.

notebook, og det er minimalt med kode du trenger å skrive selv. Du trenger ikke google-bruker, men ta med en (fulladet) PC. Vel møtt til alle teknologiinteresserte!

Aktiviteter, utstilling m.m Geomatikkdagene har mange faste poster – og utstillingen er blant de viktigste. Det er allerede påmeldt mange utstillere. Dere treffer de alle på stand i området utenfor konferansesalen. Kanskje de har noen morsomme konkurranser og premier! Som tradisjonene tilsier, blir det o-løp. Oppmøte i hotellets resepsjon, men mer informasjon vil også bli gitt i forkant.

Hva annet blir det? Følg med i nyhetsbrevene fremover.

GEOMATIKKDAGENE

POSISJON NR. 1 - 2024

9

GEOMATIKKDAGENE

10

POSISJON NR 1 - 2024

GEOMATIKKDAGENE

POSISJON NR. 1 - 2024

11

AKTUELT

«Beste kart»- utstillingen På Geomatikkdagene 2024 vil det for 27. gang bli avholdt en kartutstilling. De beste produktene deltar på kartutstillingen ved den Internasjonale kartografikonferansen i Vancouver, Canada i 2025.

Tekst: Terje Midtbøe og Kristoffer Kristiansen, foto Even Stangebye

O

gså i år vil det være en utstilling av kart og kartrelaterte produkter ved Geomatikkdagene. Her er sjansen for norske kartprodusenter å få vist fram sine kartprodukter, enten de er på analog form eller de er av det digitale slaget.

Det vil være en fysisk utstilling under Geomatikkdagene.

Samtidig vil hele utstillingen bli gjort tilgjengelig digitalt på utstilling. cartography.no. Under konferansen vil alle deltagerne få anledning til å avgi sin stemme til sitt "favorittkart". I tillegg vil en fagjury gjøre sine vurderinger.

Kartutstillingen ved Geomatikkdagene blir benyttet som utgangspunkt når deltagerkart/deltagerprodukt skal sendes til utstillingen ved den internasjonale kartografikonferansen (ICC) som arrangeres

Fagjury Terje Midtbø og Kristoffer Kristiansen i aksjon.

hvert andre år. Norske produkter har gjennom de siste 25 årene markert seg sterkt på denne utstillingen, og mottatt en rekke høythengende utmerkelser. ICC vil neste gang bli arrangert i Vancouver siste uken i august, 2025.

Geoforum ser fram til å motta mange flotte bidrag til kartutstillingen.

Nærmere informasjon om hvordan man kan delta er å finne på utstilling. cartography.no.

Frist for å sende inn er 01. mars Kriterier for deltagelse Man kan delta med papirkart, kartplott, digitale kart og kart på Web og på mobil plattform. Juryen vektlegger nytenking, god kartografi og hvor godt produktet

eMap sitt retrokart over Oslo vant fagjuryen sin pris i 2023. Opprinnelig var kartet ment for å henge på veggen. Her mottar Agnar Renolen prisen på vegne av eMap.

En svært glad Lina Haggard mottok fagjuryens pris i 2022.

kommuniserer med brukeren. Arrangøren vil samle digitale bidrag som er web-basert på PC-er i utstillingsområdet. For applikasjoner som krever spesielt utstyr er det opp til bidragsyter å stille med dette i utstillingsområdet eller eventuelt på egen stand. Det forutsettes at bidragene gjøres kjent for juryen på forhånd. Utstillingen vil også være tilgjengelig på utstilling.cartography.no.

Påmelder må på forhånd ha avklart med eventuelle andre rettighetshavere. Bidrag som har deltatt tidligere eller er revidert, kan ikke delta.

Fagjuryen presenterer årets kartutstilling torsdag 14. mars.

Fagjuryen består også i år av Terje Midtbø, NTNU og Kristoffer J. Kristiansen. Øystein Dokken, Kartverket er sekretær.

Norge er i verdensklassen Senest i 2023 vant Norges geologiske undersøkelser (NGU) sitt kart «Jan Mayen, Kvartærgeologisk kart» den mest prestisjefylte prisen på den internasjonale konferansen International Cartographic Conference (ICC). Kartet vant folkejuryens pris under Geomatikkdagene 2022.

Norsk Polarinstitutt har vunnet denne prisen ved ICC to ganger. Med papirkartet «Fimbulheimen – Satellite 1:250 000» over Dronning Maud Land i 2019, og kart over Longyearbyen i 2015. Også Polarinstituttet sine kart hadde på forhånd vunnet priser på Geomatikkdagene for beste kart.

Prisene er en annerkjennelse for de som mottar prisen.

Prisene viser at «beste kart konkurransen» på Geomatikkdagene er med å synliggjøre kart ut over Norges grenser.

Vi ser frem til mange gode bidrag også i år.

Møt oss på Geomatikkdagene 2024 Vi presenterer ny versjon av ISY GIS PlanDialog som inkluderer effektive funksjoner for innsyn og forvaltning av planinformasjon. www.norconsultdigital.no

12

POSISJON NR 1 - 2024

Vi skaper fremtidens eiendomsmarked

Vi gleder oss til å møte deg på Geomatikkdagene Lillehammer 2024.

AKTUELT

Høring - forslag til ny kartog planforskrift tillatt og planlagt bruk av arealene etter plan- og bygningsloven.

Forslag til ny kart- og planforskrift Departementet har sett at det er behov for en gjennomgående revisjon av forskriften, og foreslår derfor en rekke endringer både av materiell og mer teknisk og språklig art. Som følge av at departementet foreslår flere strukturelle endringer i forskriften, foreslås det at gjeldende forskrift oppheves, samtidig som at det vedtas en ny kart- og planforskrift.

Forslag til ny forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister Tekst: regjeringen.no

F

orskrift trådte i kraft 1. juli 2009 sammen med plan- og bygningsloven. Forskriften har senere vært gjenstand for flere mindre endringer.

Kart- og planforskriften utfyller blant annet plan- og bygningsloven § 2-1 om kart og stedfestet informasjon og § 2-2 om kommunalt planregister. Videre utfyller forskriftens vedlegg lovens bestemmelser om arealformål, hensynssoner og arealsoner.

Formål Formålet med forskriften er å legge til rette for en god framstilling av arealplaner og forvaltning av det offentlige kartgrunnlaget og de kommunale planregistrene. Informasjonen skal kunne sammenstilles og brukes på tvers av administrative og organisatoriske skiller, og skal gi en samlet oversikt over

14

POSISJON NR 3 - 2023

Sammendrag av forslagene Planregister Departementet foreslår at alle kommuner må ha et digitalt planregister. I gjeldende kart og planforskrift åpnes det for at kommuner fortsatt kan ha et planregister med planoversikt. Det er i dag et fåtall kommuner som ikke har digitalt planregister, og endringen vil derfor berøre få kommuner.

Signering av plankart Departementet foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i gjeldende kart- og planforskrift om signering av plankart.

Det er kommunestyrets vedtak som er det bindende vedtaket. Kommunen må derfor sørge for sikker arkivering og dokumentasjon av hva som faktisk ble vedtatt bl.a. ved at protokollen fra møtet redegjør for framlagte forslag og eventuelle vedtatte endringer i møtet, og at slike endringer blir tatt inn i kommunens arkiv og planregister i samsvar med vedtakets ordlyd.

Planarkiv Gjeldende kart- og planforskrift inneholder bestemmelser om et eget planarkiv. Departementet foreslår ikke å videreføre bestemmelsen i forslaget til ny forskrift. Regler om kommunens arkivering av vedtatte arealplaner følger av arkivlova.

Nye underformål til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel Departementet foreslår flere nye underformål til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel; blant annet urbant landbruk, massedeponi, kraftkrevende industri, datasenter, vindkraftanlegg, solkraftanlegg og faunapassasje.

Arealsoner til regional plan I Prop. 169 L (2020-2021) Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.) foreslo departementet en endring i plan- og bygningsloven § 8-1 (nytt tredje ledd) for å gi hjemmel til forskriftsbestemmelser om tekniske kvalitetskrav til regionale planer og om inndelingen av arealsoner. Lovforslaget ble behandlet i Innst. 606 L (2020-2021), og lovendringen trådte i kraft 1. juli 2021. Hjemmelen gjør det mulig å kreve at framstilling av kart til regionale planer og regionale planbestemmelser skal følge gjeldende nasjonale fagstandard for slike planer.

Departementet fremmer med dette forslag til slike forskriftsbestemmelser med hjemmel i plan- og bygningsloven § 8-1 tredje ledd.

Utvidelsen av underformål til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, samt innføring av arealsoner til regional plan, bidrar til å samordne statlige og regionale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Det vises her til plan- og bygningsloven § 1-1 om lovens formål.

Les hele Høringsnotatet på regjeringen.no Høring - forslag til ny kart- og planforskrift - regjeringen.no

FRISTEN FOR Å SENDE HØRINGSSVAR ER 22. APRIL 2024.

Innspill til høringsuttalelse fra GeoForum kan sendes til marianne@geoforum.no innen 15. mars.

AKTUELT

Doktoravhandling om veggrunn og eiendomsforhold Else Birgitte Engell Akerhaugen forsvarte sin doktorgradsavhandling ved NMBU i begynnelsen av februar.

Innledning Birgitte Akerhaugen er flittig brukt som foredragsholder på GeoForum sine arrangement i hele Norge. Hennes oversikt over eiendomsforhold til veigrunn opp gjennom tidene, har vært til stor nytte for landmålere og andre som jobber med eiendom og regulering. Hun jobber til daglig i Statens vegvesen.

I NRK serien “Den umulige landet” fra 2019 var hun med i programmet som veihistoriker da NRK fulgte i hjulsporene til hollenderen Beduins kjøretur fra Kristiania over Filefjell til Lærdalsøyri.

Om avhandlingen Hele tittelen på avhandlingen er "Veggrunn og eiendomsforhold. Administrasjon og forvaltning av offentlige veger i Norge som utgangspunkt ved avklaring av eierforhold og registrering av grenser”.

I avhandlingen behandles

først eldre lovverk og praksis knyttet til gater (del II) og veger (del III) som offentlig eid og forvaltet grunn, før de historiske forholdene settes i sammenheng med utviklingen av dagens lovverk og eiendomsregistre i del IV, og da med hovedvekt på å belyse problemer som kan spores tilbake til at veg- og gategrunn i liten grad ble registrert i eiendomsregistrene Norge hadde før 1980.

I siste kapittel oppsummeres problemene, og det foreslås tiltak som kan bidra til å forbedre dagens situasjon.

Frem til 1980 var det norske eiendomsregisteret for landområdene et verdibasert eiendomsregister - et system uten eiendomskart. Grunnbøkene var det sentrale elementet, men veggrunn ble ikke registrert i grunnbøkene fordi den verken hadde økonomisk verdi eller skulle skattlegges. Da det nye kartbaserte eiendomssystemet skulle etableres etter 1980 ble fraværet av grunnboks-

En fornøyd Birgitte etter disputasen på NMBU.

informasjon et problem, og det måtte vedtas egne lovbestemmelser før veggrunnen kunne tildeles registernummer. Det ble imidlertid ikke stilt krav om at grensene skulle registreres når vegene ble lagt inn i kartet, og dagens matrikkelkart mangler fortsatt mye veginformasjon, særlig korrekt informasjon om grensene.

Samferdselarealer i byene ble behandlet og avstått med grunnlag i et annet lovverk enn veggrunn på landet, og det har ført til at problemene knytt­et til bygater er av en annen karakter enn dem som er aktuelle for landevegenes del.

Dette er grunnen til at bygatene behandles i en egen del.

Matrikkelen brukes av mange som ikke er klar over at systemet ikke har rettslig troverdighet. Følgene kan blant annet bli feil arealinformasjon i salgsopp­ gaver og konflikter mellom vegmyndighetene og private grunneiere om retten til

veggrunn og sidearealer som tilsynelatende er en del av den privateide enheten. Kvalitetsheving av matrikkelinformasjonen vil redusere slike problemer, men slik dagens lovverk er utformet kan det være vanskelig å få matrikkelført både gamle og nye veggrenser. Det kan i noen tilfeller bli stilt krav om at det legges fram dokumentasjon som aldri var en del av vegmyndig­ hetenes grunnervervs- og grenseregistreringssystem­ er. Det finnes sjelden ett enkelt dokument som viser at veggrunnen er ervervet eller at de private partene er enige med vegmyndigheten om hvor eiendomsgrensene går, og er derfor behov for mer kunnskap om hva som finnes og hvordan det kan brukes.

Om avhandlingen er kopiert fra https://nmbu.brage.unit.no På samme side kan oppgaven lastes ned.

Innledning skrevet av Marianne Meinich

Birgitte med bedømmelseskomiteer. Fra venstre: Knut Boge, NMBU, Marianne Rødvei Aagaård, Uppsala universitet, Jørn Øyrehagen Sunde, UiO, Birgitte Akerhaugen og de to veilederne som var der – Helén Elisabeth Elvestad og Gunnhild Storbekkrønning Solli. Per Kåre Sky var veileder men var ikke tilstede da bilde ble tatt.

POSISJON NR. 1 - 2024

15

PLANVASK

BLIR FØRST I LANDET:

Larvik får sju millioner til banebrytende planprosjekt Gamle, utdaterte og mangelfulle reguleringsplaner er en stor utfordring for landets kommuner.

Nå er Larvik tildelt sju millioner kroner av Forskningsrådet for å gjennomføre en storstilt «vask» av de nesten 800 eksisterende planene i kommunen vår - og samtidig vise vei for andre.

Tekst og foto Sigve Vittersø Kvamme, Larvik kommune

M

ed seg på laget får Larvik noen av landets fremste eksperter på planog bygningsrett, kartverk og geodata.

– Jeg er veldig glad for at Larvik er tildelt midler, og vil berømme administra­ sjonen som har søkt og jobbet hardt for å få til dette. Prosjektet blir en viktig del av arbeidet med å bli en oppdatert, effektiv og servicevennlig kommune, sier ordfører Birgitte Gulla Løken.

Bred ekspertise i ryggen I søknaden til Forskningsrådet pekte man blant annet på at gamle regulerings­planer «utgjør en av de

Anders Lund på arealplan tror Operasjon planvask kan gi store samfunnsmessige gevinster.

største barrierene for en omstilling til et mer klima- og naturvennlig samfunn».

Gevinsten ved å modernisere og oppdatere gamle planer oppsummeres i følgende fire punkter: • Både kommunene, innbyggere og utbyggere kan lettere sette seg inn i hva slags arealbruk som er tillatt, noe som kan bidra til mer effektive og forutsigbare plan- og byggesaksprosesser i kommunen.

• Framtidige tillatelser til utbygging gis på grunnlag av planer med oppdatert kunnskap om hva som vil være bærekraftig arealbruk.

• Gamle planer for utbygging i områder med stor verdi for klima, klimatil­ pasning, naturmangfold, friluftsliv og jordvern tilbakeføres til bevaringsformål.

• Områder som er sårbare for klimaendringer i form av flom, skred og ras

Fra oppstartsmøte 5. februar. Fra venstre; Alexander Salveson Nossum, Norkart, Kristine Borvik, Larvik kommune, Odd Arne Bakke-Ludviksen, Larvik kommune, Jan Gudmund Aanerud, Holth og Winge, Nikolai K. Winge, Holth og Winge, Anders Lund, Larvik kommune, Trond Simensen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bjarne Boge, Norkart, Hege Eick, Larvik kommune, Via video deltok: Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, Tone Steinnes, Holth og Winge, Henrik Brådland, Norkart

16

POSISJON NR 1 - 2024

PLANVASK

blir ikke tatt i bruk til ny bebyggelse.

– Tilskuddet på sju millioner betyr at vi får noen av landets flinkeste og mest motiverte fagpersoner til å hjelpe oss med å få så gode reguleringsplaner som mulig, sier rådgiver Anders Lund på arealplan.

– Hvorfor er Larvik blitt valgt ut til dette prosjektet?

– Det handler nok blant annet om størrelsen på kommunen vår, mengden av gamle reguleringsplaner, mangfoldet av natur og vår interesse for å delta, sier Lund.

Ble nysgjerrig på Larvik Han er en del av de interne ressursene som inngår i «Operasjon planvask». Eksterne prosjektpartnere er utrednings­selskapet Holth og Winge, Norsk institutt for naturforskning, OsloMet og Norkart.

Jurist Nikolai Winge er prosjektleder Jurist Nikolai Winge, med ekspertise innen arealforvaltning, er prosjektleder. Han forteller at Larvik for alvor dukket opp på radaren hans etter at han tidligere i år ledet et kurs om planog bygningsloven for ansatte i Larvik kommune.

– Da kom det opp mange interessante spørsmål om dette med gamle planer. Vi har vært på utkikk etter en pilotkommune for dette prosjektet, og jeg ble veldig nysgjerrig på Larvik. Det er en stor kommune med forskjellige typer areal: strandområder, jordområder, skogsområder og så videre. I tillegg

opplevde vi en veldig fremoverlent administrasjon, med dyktige fagfolk som var veldig interessert i dette, sier han.

Winge understreker at prosjektgruppa kun skal lage et kunnskapsgrunnlag for lokalpolitikerne, som deretter skal bestemme hva de ønsker å bruke det til. 13. januar ble det avholdt et heldagskurs for de folkevalgte om tematikken.

767 planer å gå gjennom Larvik har i dag 767 eksisterende reguleringsplaner, hvorav majoriteten er vedtatt før dagens plan- og bygnings­lov trådte i kraft i 2009.

– Larvik kommune har fått en fantastisk mulighet, hvor de får inn ekspertise fra flere sentrale områder i tre år. Slik vi ser det vil Larvik brøyte vei for alle landets kommuner når det gjelder oppdaterte planer. Enormt mange kommer til å følge prosjektet tett, sier Winge.

– Hvorfor er dette viktig?

– Gamle planer er en utfordring i alle kommuner, fordi de er laget i en tid der man ikke hadde dagens kunnskap når det gjelder klima, natur, farer og risiko. De gir ikke uttrykk for ønsket politikk av dagens arealer. Og gamle reguleringsplaner blir aldri foreldet, men ligger der til evig tid. Vi ønsker å undersøke hvordan vi kan gjennomføre en revisjon av alt dette, uten at det koster alt for mye penger, og uten at det tar altfor lang tid, sier han.

Kunstig intelligens Prosjektlederen varsler en «prøve og feile»-metodikk, der både manuell gjennomgang, digitale verktøy og kunstig intelligens vil bli tatt i bruk i arbeidet med planvasken.

«Ingen kommuner har noen gang foretatt en systematisk gjennomgang av alle eldre reguleringsplaner. En metode for planvask vil være nyskapende i norsk arealforvaltning, og vil trolig kunne anvendes av alle landets kommuner», heter det i den innvilgede søknaden til Forskningsrådet.

Målet er at andre eksterne aktører, som for eksempel Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, også vil gå inn som bidragsytere underveis. For Larvik kommunes del brukes midler som allerede er avsatt til ordinær drift.

– Kommunedirektøren har allerede satt av ressurser til oppgaven med å gå gjennom gamle reguleringsplaner.

Dersom man lot være å gjøre det, ville mange reguleringsplaner bli stadig eldre og mer avleggs, og det ville blitt enda vanskeligere å bruke planene. Det ville igjen resultert i et større behov for dispensasjoner og spesialbehandling - som igjen blir dyrere for alle, sier Anders Lund.

Oppstarten for «Operasjon planvask» Anders Lund ønsket seg planvask til jul og får ønsket oppfylt utpå nyåret.

Oppstarten for «Operasjon planvask» var 1. februar 2024.

Jurist Nikolai Winge fra Holth & Winge er prosjektleder

POSISJON NR. 1 - 2024

17

AKTUELT

Landmålere og stikningsingeniører - nøkkelen til et grønnere Norge?

Tekst Kaja Hjertaas

G

eoForum Nordland i samarbeid med Statens Kartverk arrangerer lokale Geomatikkdager i Bodø medio februar. En samling av flotte folk som jobber med eiendom, GIS, oppmåling, geomatikk og data mapping. Landmål­ ere er blitt en viktig brikke i private og offentlige prosjekter av ulike størrelser.

Eiendom og matrikkel er blitt sentrale i mange sammenhenger; oppdaterte, korrekte kart har juridisk tyngde og kreves som grunnlag i både planlegging og utførelse av prosjekter. Kartleggingsverktøy har utviklet seg fra enkle, men presise instrumenter til komplekse GPS-styrte verktøy og tunge programvarer. Det å være en landmåler eller en stikningsingeniør, er en spennende og variert jobb, med mange utfordringer og stort ansvar.

Hvor er vi nå?

Autorisasjonsordningen for landmålere ble innført i 2021. Dette er et steg nærmere en beskyttet tittel som eiendomslandmåler. Men her er det heller ikke alt som er så enkelt. Det ble innført i en overgangsfase på 3 år, der dagens utøvende landmålere kunne autoriseres.

Per i dag er det 524 autoriserte landmålere i Norge, og overgangsfasen er nå utvidet til 2026 – vi greier ikke å fylle arbeidsmarkedet med nok personell samtidig som behovet øker dramatisk.

Bransjen har store rekrutterings­ utfordringer, spesielt i nord. Det samme gjelder stikningsingeniører. Hvordan skal vi lokke folk til å bli landmålere?

Hvordan sikre nok autoriserte landmål­ ere til 2026? Hvor mye som skal til for å få utdannet en landmåler? Hvilke fag skal en fremtidig landmåler ta?

Kompetanse i nord!

Utfordringen, men også en del av løsningen, ligger etter min mening, i utdanning. Kravet er høyt. Det kreves bachelor eller master med 120 stp innen juridiske, matrikkulære og geomatikkfaglige emner, i tillegg til autorisasjonen for landmålere.

GeoForum i samarbeid med blant

18

POSISJON NR 1 - 2024

«Jeg tror det må kunne opprettes yrkesfaglig utdanning allerede på videregående skole. Og det må absolutt kunne skje her i Nordland.»

Katja Hjertaas er medlem i GeoForum Nordland og er sterkt engasjert i hvordan få flere til å få øynene opp for å utdanne seg innen landmåling

annet NITO, Tekna og andre fagorganisasjoner, kan bidra til med å vekke interessen blant ungdom. Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) har skjønt det – skolen er den eneste i landet som fra 2023 tilbyr landmålerutdanning på fagskolenivå.

Jeg tror det må kunne opprettes yrkesfaglig utdanning allerede på videregående skole. Og det må absolutt kunne skje her i Nordland. Regionen sliter med fraflytting, ungt utenforskap og gradvis og jevn nedleggelse av utdanningstilbud på videregående skoler. Her er en gyllen sjanse til å kunne opprette en ny faglinje og satse på landmåling og stikning. Det er lang rekke bedrifter – private og offentlige, som trenger slik kompetanse.

Og det er mange prosjekter, store og små, – nasjonale, regionale og lokale som vil ha skrikende behov for denne arbeidskrafta.

GeoForum kan jobbe målrettet med videreutvikling av bredere utdanning av GIS-ingeniører. Ved å synliggjøre utfordringer, behov og muligheter til politikere og departementene kan organisasjonen sette saken på dagsorden.

Fylkeskommunene kan være viktige samarbeidspartnere - både som ansvarlige for videregående opplæring, men også som ansvarlige for kompetansekartlegging av flyktninger og asylsøkere i regionen.

Drive med egenreklame?

Vi må også være innforstått med at det foregår en kamp om kompetanse og menneskelige ressurser. Denne kamp­ en må tas på alvor. Aktiv rekruttering til både utdanning og jobb – gjerne sammen med bransjen og det offentlige, kan være veien å gå for å serve arbeidsmarkedet på sikt. "Innsalg" kan begynne med ungdomsskole: besøk og informasjon, jobbskygging og sommerjobb.

Skole­besøk, jobbskygging, utdannings­ messer og “Road show” kan være med på å synliggjøre et spennende og utfordrende yrke. Hvor mange alminnelige 10-klassinger vet hva en stikningsingeniør gjør - og hvilke muligheter utdanning innen feltet byr på?

Utenforskap i regionen – hva har landmåling å by på?

Det kan opprettes et samarbeid med NAV og attførings- og kompetansebedrifter. Bransjen trenger folk, og folk i utenforskap kan prøve seg i en helt spesiell bransje. Ved å tenke innovativt og satse riktig, kan vi både dekke noe av behovene i arbeidsmarkedet, og være en solid entreprenør på sosial bærekraftsarena.

Det grønne yrket?

GIS-ingeniører kan være nøkkelen til bærekraftig samfunnsutvikling; bransjen – en sterk medspiller i sosial bærekraft og positive endringer i lokalsamfunnet.

Dokumentasjonskravene øker stadig, og sikrer mer forutsigbarhet for fram­ tidige prosjekter. Behov for kartlegging, registrering, simulering vil trenge seg frem når krav i forhold til arealregnskap, klimaregnskap mm gjøres gjeldende.

Landmålere og stikningsingeniører vil være essensielle i Norges reise mot et nullutslippsamfunn i 2050. (referansekilder: Posisjon, Statens Kartverk, Nordland i tall, Utdanningsnytt, Samferdselsdepartementet)

AKTUELT

Stikningskonferansen, 5.-6. februar i Sandvika Det store samtaleemnet var rekruttering av kompetanse og hvordan få stikkerne til å stå lenger i jobben. En konsekvens av at det er vanskeligere å få ansatt flere stikkere, gjør at de få som er igjen opplever større arbeidspress.

Tekst og foto: Birgitte W. Schumacher, GeoForum

M

ålet med å arrangere konferanser er å skape møteplasser; for de faglige samtalene, for de livlige diskusjonene, samt for å oppdatere hverandre om siste nytt eller prosjekter som snart kommer i gang. Årets konferanse var intet unntak. Manglende rekruttering til bransjen og frafall av studenter til geomatikk er et tema som har vært diskutert det siste året. Både Byggog anleggsgruppa og Utdanning- og forskningsgruppa i GeoForum har hatt dette på agendaen. Derfor hadde vi også satt av tid til en samtale på scenen om temaet: Kirsti Lysaker fra Høgskulen på Vestlandet, Ivar MaalenJohansen fra NMBU, Ole Vanebo fra Implenia og Rolf-Christian Kværnes fra Skanska delte bekymringer og tanker rundt løsninger på dette temaet.

Hvordan kan vi sammen avhjelpe den dårlige trenden?

Svenske GeoForum Sofi Almqvist fra Svenske GeoForum var invitert for å fortelle om den nye kampanjen som de nettopp har lansert for å tiltrekke seg unge til geodatabransjen. Hun viste frem ulike videosnutter som nå skal gå i sosiale medier i Sverige. De mottok stor applaus, og vi er spent på effekten og mottakelsen av dette. Et overraskende, men ikke helt uventet innslag var derfor at Vegard Olsen fra Sitech åpnet sin lyntale med å adressere psykisk helse. Har stikkerne et så stort arbeidspress at de ikke orker å stå særlig lenge i jobben sin

spurte han? Dette mener han er blitt så viktig at vi ikke lenger kan overse problemet, og snakket av egen erfaring.

GeoForum skal fortsette å følge dette.

Sammen med entreprenører, Geodata og Kartverket har vi vært tilstede på utdanningsmesser denne vinteren. Mer om dette kan du lese om på side 6.

Stikkerens hverdag Programmet disse to dagene har presenterte ulike sider fra stikkerens hverdag: med alt fra store til mindre prosjekter, via IFC til anvendelse av roboter. Impenias K2D tunnel- og grunnarbeider på Skøyen; et komplisert prosjekt midt i bykjernen, Bård Olav Aune fra Skanska fortalte om utfordringer og smarte løsninger ved oppstart og utførelse av store prosjekter. Men hva med de små prosjektene, der en stikker jobber alene og må løse alt? Ja, der kommer Jørn Roger Johansen og Universalprosjekt inn. Han viste frem sin riggede bil, hvor han kan få gjort alt av målinger, opplastninger og databehandling – on the go. En stikkers McGyver der altså. Risa AS viste hvordan de samarbeider med Novorender om tegningsløse BIM-prosjekter, og betydningen av at alle ansatte har fått et forhold til de digitale modellene.

Det har skapt en sømløs integrasjon, som gjør at alle ansatte – uavhengig av plassering i prosessen, kan forstå hva som skal bygges og hvorfor det skal graves akkurat der. Tilbakemeldingene er veldig positive.

Sikkerhet på anleggsplassen er viktig, og for å sørge for at et område er klarert for gammel og gjenglemt sprengstoff brukes bl.a hunder. Rune Fjellanger fra Nordisk Sprengstoff­ hund snakket om hvordan hans hunder trenes opp og brukes for å klarer områder. En sprengningsulykke på Geilo, som krevde 3 menneskeliv, var blant årsaken til at han startet opp og flere deltakere kunne dele historier om ulykker som skyldtes nettopp gjenglemt sprengstoff på anleggsplasser og tunneler.

En fornøyd komité: f.v: Birgitte Schumacher, Even Sellevoll fra Norgeodesi, Inger Vikan fra Volue, Dirk Niemann fra LNS, Katrin Johannesdottir fra Trimble

Henrik Halvorsen fra Styvehavn fortalte om hva man må hensynta ved stikking under vann

Ole Vanebo fra Implenia snakket om utfordringene ved å grave ut tunnel under bykjerne

POSISJON NR. 1 - 2024

19

AKTUELT

Ny veileder om bruk av arealregnskap i kommuneplaner Hvordan vi forvalter arealene våre er på dagsorden og Kommunal- og distriktsdepartementet anbefaler bruk av arealregnskap i kommunal planlegging. Vi har derfor publisert veiledning om bruk av areal­ regnskap i kommuneplan.

Tekst: Mari Olea Lie

P

laner skal være realistiske og gjennom­førbare og arealregnskap er et verktøy for å kunne gjøre vurder­inger rundt disponering av areal i kommuneplan. Men hva er et arealregnskap i kommuneplansammenheng? Hva skal det inneholde, hvordan bruke og formidle det og hvilke kilder har vi?

oversikt over planlagte endringer i arealdelen av kommuneplan, og det kan vise hvilket utbyggingspotensial som ligger inne i eksisterende plan. Arealregnskapet kan også brukes til å vise kvalitetene på arealene som vurderes omdisponert til utbyggingsformål, og bidra til økt bevissthet om konsekvensene av arealendringer.

Man kan kartlegge og føre arealregnskap over for eksempel karbonrike myrområder, viktige friluftsområder, naturtyper, skog, blågrønn struktur eller jordbruksarealer. Dette gir kommunen et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre alternativvurderinger rundt omdisponering for å unngå tap og nedbygging av særlig verdifulle arealer.

Sammenstilt med befolkningsprognoser kan arealregnskapet bidra i vurderingene rundt det reelle behovet for endringer i arealdelen ved rullering. I et bredere perspektiv er bruk av areal-

Nyttig verktøy Bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser er et nyttig verktøy for å få oversikt over arealene i kommunen, løfte blikket og se arealbruken helhetlig og i sammenheng. Arealregnskap gir et bedre grunnlag for å gjøre veivalg framover og i Nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging pekes det på at kommunene bør utarbeide arealregnskap som en del av kunnskapsgrunnlaget for kommuneplan.

Et arealregnskap kan gi Arealregnskap

Kommuneplanlegger utarbeider arealregnskap steg for steg

Forberedelser NÅ

År

Innspill

NÅ

funnsdel

Sam

1.

År

2.

Jeg setter meg inn i hvorfor kommunen bør lage arealregnskap og hvordan det kan brukes

3.

Jeg gjør meg klar ved å samle redskapene jeg trenger

Jeg gjør en analyse av kommunens utbyggingsbehov

Bruker arealregnskapet Starter

Arealregnskap

?

107 290, 16 41,44 94,85 15 767 139,75 2000

Arealregnskap 12,28

60,11

6,47

76

850,58

170,87

2032,60

65,8

291,87

41,44

1,64

399,89

23,04

223,33

94,85

0,63

0,60

212312,89

43,98

74,76

15 767

1,23

21,37

76,6

43,69

2,31

139,75 2000

SUM:

4.

Jeg får oversikt over kommunens arealereserver

5.

SUM:

107 290, 16

7,63

3,39 38,24

23,35

0,01

204,36

104

22

1,1

332,94

217052,48

429,23

349,09

4,96

10,7 18356,05

1509,48

378,95

131,23

1509,48

12,28

60,11

6,47

170,87

2032,60

0,60

212312,89

1,64 0,63 1,23 7,63

399,89

21,37

3,39 38,24

76,6

76

850,58

65,8

291,87

23,04

223,33

43,98 43,69 23,35

74,76 2,31

0,01

204,36

104

22

1,1

332,94

217052,48

429,23

349,09

4,96

10,7 18356,05

378,95

131,23

75,54 0,82

75,54 0,82

Jeg lager et samlet arealregnskap

6.

Jeg formidler arealregnskapet til kommunestyret og andre interessenter

Illustrasjon: KDD 20

POSISJON NR 1 - 2024

regnskap nyttig i samfunnsutviklingen, og ved planleggingen av arealbruk til for eksempel bolig, infrastruktur og kommunale tjenester som skole og helse.

Arealregnskap kan være et hjelpemiddel i dialogen mellom de ulike aktørene i planprosessen, for eksempel med politikere, utbyggere og regionale og statlige fagmyndigheter. Gjennom arealregnskapet kan man få felles faktagrunnlag og situasjonsforståelse og følge utviklingen i kommunen over tid.

Det offentlige kartgrunnlaget Veilederen bygger på en forutsetning om at det er data fra det offentlige kartgrunnlaget (DOK) som brukes til å sette opp arealregnskap til bruk i planlegging etter plan- og bygningsloven. Formålet med det offentlige kartgrunnlaget er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling, og departementet er opptatt av at det offentlige kartgrunnlaget gir oss et best mulig kunnskapsgrunnlag. Vi oppfordrer derfor alle sektorer om å tilrettelegge sine data for kommunenes plan- og byggesaksarbeid gjennom det offentlige kartgrunnlaget.

Veilederen Veilederen om arealregnskap i kommuneplan gir råd og anbefalinger om hvordan arealregnskap kan utarbeides som en del av kunnskapsgrunnlaget ved utarbeidelse av kommuneplaner. Den er et praktisk hjelpemiddel for kommuneplanleggere med beskrivelser av hvorfor, hvordan og når et arealregnskap kan utarbeides.

Plan- og bygningsloven gir kommunene mye ansvar og et stort handlingsrom i samfunns- og arealplanleggingen. Særlig i kommuneplanens arealdel gjøres viktige avveininger om arealbruk, og veilederen er derfor i første omgang avgrenset til å omhandle bruk av arealregnskap i arbeidet med arealdelen.

Felt i utvikling Det pågår mye utvikling innen arealregnskapsfeltet både i Norge og internasjonalt, for eksempel rundt naturregnskap, klimaregnskap og jordbruksarealregnskap. Vi forventer at kart- og datagrunnlaget, teknologi og metoder for utarbeiding av ulike regnskap vil utvikle seg videre, og også få betydning for kommunenes arealplanlegging.

Hvert år vedtas det mange nye kommuneplaner i Norge.

For Kommunal- og distriktsdepartementet er det derfor viktig at kommunene kan benytte arealregnskap som metode og kunnskapsgrunnlag nå med en gang. Med denne veilederen ønsker vi å gjøre den enkelte kommune i stand til å utarbeide et arealregnskap raskt med utgangspunkt i dagens data og metoder.

Veiledningen vil bli oppdatert fortløpende slik at den blir et best mulig hjelpemiddel for planleggere og andre som deltar og bruker arealregnskap i kommuneplanprosesser etter plan- og bygningsloven. Departementet er interessert i alle forslag til forbedringer og videre utvikling på området og har derfor åpnet for innspill via nettsidene.

Lenke til veilederen: Arealregnskap i kommuneplan

X, Y og Z – ledninger over og under bakken Hva er det GeoForum egentlig gjør? Blant (mye) annet skaper vi møteplasser for geomatikere. Vi arrangerer konferanser slik at du møter kollegaer i samme bransje.

23.-24. januar ble X, Y og Z – ledninger over og under bakk­ en arrangert i Sandvika, etter å ha ligget brakk noen år.

Tekst: Birgitte W. Schumacher, GeoForum

P

lanleggingen var spennende, for hva var det folk var opptatt av nå? Sist konferansen ble arrangert var tilbake i 2021, og da digitalt. Programkomiteen bestod av Janike Rype fra Tromsø kommune, Geir Myhr Øyen fra Kartverket og John Morten Malerbakken fra Global Connect.

Sammen har de bred og god kunnskap om hva som rører seg i bransjen. Arrangementet er en felles arena for både beslutningstakere og praktiske utøvere som arbeider med infrastruktur både over og under bakken. I tillegg til å være kompetansehevende vil arrangementet legge til rette for at deltakerne kan utvide sitt nettverk, og bedre kunne oppfylle myndighetenes nye krav. Overordnet tema var innrapporteringer – og det engasjerte.

Innrapportering engasjerer Den første dagen startet Yonatan Bisrat Taye fra Kartverket med foredraget Veien inn til Nasjonalt Register over Luftfartshindre (NRL). Etter foredrag var det mange som hadde mange spørsmål – og disse ble for øvrig plukket opp under middagen også, men da med litt mer humoristisk omsvøp. Innrapportering var det videre tema, med følgende foredrag: • Et nettselskaps arbeid med tilrettelegging av data for rapportering til NRL.

Thore Andersen og Tomm Bergstø Monsen, BKK • Karlegging/dokumentasjon av luftfartshinder og innrapportering til NRL Lasse Mederud, Geokontroll og Kim Arne Boska, SmartGis • Rapportering av kartdata for kraftledninger til NVE Maren Refsnes Brubæk, NVE • Standardiserte dataleveranser, Olga Parseh, Oslo kommune En talefull middagsaften Janike var en engasjert møteleder og sørget for at programmet og middagen gled godt. Det ble holdt taler i fleng, om både Finnmark, kommunesammenslåing og autonome biler. Geir bidro gjennom å stille gode spørsmål til alle foredragene.

Og slik fikk han med seg salen. Når en starter, følger ofte andre opp. Det var mange og veldig engasjerte spørsmål, kritiske tilbakemeldinger og folk delte villig av egne erfaringer og utfordringer.

lyntaler fra utstillerne.

Lyntaler er en kombinasjon mellom mini-workshop og korte foredrag - hvor utstillerbedriftene får vist frem sitt utstyr eller produkt på en god og informativ måte.

Det er ikke alltid like enkelt å demonstrere alt utstyr på stand - nå får alle oppdatert seg på det siste!

Innrapporteringen fortsetter Dag to startet med et foredrag om ekomportalen av Anders Snøløs Topland fra EKOM. Deretter fulgte Anita Bjørklund fra SVV med foredrag om Dataflyt

til e-komportalen og Aksel Eide fra Volue som fortalte om dataflyt. Mellom pauser, utstillingsvandring og lunsj fulgte foredraget om ledningsdeteksjon av Andreas G. Strand og Espen Bragerhaug fra Geomatikk, deretter informerte Magnar Danielsen fra KDD om Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) og deres satsningsområder, før Andreas Torsvik fra Leica Geosystems avsluttet med de nyeste innen kartlegging, innmåling og gravesikkerhet. Tusen takk alle for to informative dager.

Vi sees neste år.

Lyntaler og utstillingsvandring Innimellom de engasjerende foredragene var det både pauser, utstillingsvandring og lyntaler fra utstillerne, som var firmaene Geomatikk, Blinken, Geonord, Volue og Norgeodesi. Vi hadde satt av god tid til POSISJON NR. 1 - 2024

21

SMÅSTOFF MITT INNSPILL

Hvordan kan kommunen sikre gode og demokratiske planprosesser? MIN SIDE

Kommunene står overfor stadig økende behov for å involvere inn- gir en helhetlig forståelse av hva prosjektene handler om. Denne tilgjengeligheten byggerne i planlegg­ing og gjennomføring av ulike prosjekter og er viktig for å sikre at innbyggerne har Medlemmer i GeoForum kan tilstrekkelig informasjon til å delta aktivt planer. Dette krever tilgjengeliggjøring og tilrettelegging, gjennåilogge degDet innerpå Side å prosessene. lettMin for innbyggere nom effektive verktøy som forenkler samspill­et mellom søke etter og få oversikt over prosjekter i på GeoForum sine nettsider. kommunen og innbyggerne. nærheten av der de er, eller alle prosjekter Her kan du se ditt i kommunen som detmedlemønskes medvirkning Tekst: Norkart på. og endre personinforskap plan- og bygningsloven er tilrettelegEnklere for innbygger masjon. ging for medvirkning og planavklaring et Ved å tilgjengeliggjøre og presentere Enklere for kommunen

I

krav for gjennomføring av planprosessen i kommunen. Planprosessen skal være åpen og demokratisk - slik at alle berørte, eller parter som har interesser knyttet til en sak, skal få mulighet til å uttale seg før en plan kan vedtas.

- Gjennom den økte satsningen på digitaliseringen av plan- og byggesaksområdet, er gode innsyns- og medvirkningsløsninger viktige verktøy for å styrke de demokratiske prosessene, samt å gjøre saksbehandlingen knyttet til fagområdet langt smidigere, forteller Marit Bekkhus, Markedssjef Plan og Geodata i Norkart.

22

POSISJON NR 1 - 2024

planforslag og prosjekter på en praktisk og brukervennlig måte vil innbygger enklere kunne få en helhetlig forståelse av hva prosjektene handler om. Norkart har utviklet medvirkningsplattformen MittInnspill, som har et grensesnitt som skal gjøre det enkelt for innbygger å komme med innspill til planforslag.

- For oss i Norkart har det vært like viktig å ta hensyn til brukervennlighet for innbygger som det har vært å utvikle en løsning som gir effektiv saksbehandling fra kommunens side, sier Bekkhus.

I løsningen presenteres beskrivelser, bilder, videoer, kart og dokumenter som

En viktig funksjon i MittInnspill er den tette integrasjonen med kommunens planregister. Dette gjør det mulig for saksbehandlerne å enkelt publisere planforslag som er til høring. Med tett tilknytning til allerede etablerte løsninger, vil verktøyet enkelt kunne benyttes i eksisterende arbeidsrutiner.

- Effektivisering og sømløse arbeidsprosesser frigir verdifull tid for saksbehandler i kommunen. Verktøyet legger i tillegg grunnlaget for bedre beslutninger, mer inkluderende planlegging, og styrker båndene mellom kommune og innbygger, avslutter Bekkhus.

GeoKlar beredskapskonferanser GeoForum vil arrangere regionale beredskapskonferanser i hele landet.

Hovedtema for konferansen er kartet og tilgjengelig geografiske temadata som grunnlag for en felles situasjonsforståelse. Å være geoklar er en forutsetning for å håndtere klimaendringer og andre beredskapsutfordringer.

Geografiske data forteller oss hvor jobben skal gjøres – geografiske temadata og analyser kan hjelpe oss til å gjøre jobben riktig på rett sted. De som trenger dataene, må vite at dataene finnes, og ha de tilgjengelige når noe skjer.

Konferansene vil øke kompetansen ved utveksling av erfaringer og problemstillinger mellom ulike fagområder og forvaltningsnivå.

GeoForum har mottatt søkbare kompetanse­midler fra Kommunal- og distriktsdepartementet for å arrangere regionale konferanser. Det er GeoForums lokalavdelinger som skal arrangere konfe­ ransen over hele landet i løpet av 2024.

En bredt sammensatt programkomité har

ĞƌĞĚƐŬĂƉƐŬŽŶĨĞƌĂŶƐĞ 'ĞŽ<ůĂƌ

Geoforum Vestfold og Telemark inviterer til beredskapskonferanse i Sliperiet i Larvik 4. april 2024.

Hvilken rolle spiller kart og GIS som grunnlag for en felles situasjonsforståelse i kriser? Beredskapsmiljøet vet hva vi trenger og geodatamiljøet vet hva vi kan tilby, men kjenner vi hverandres behov og muligheter?

Det vil være innslag fra Statsforvalter, kommune, beredskapsråd, Brannvesen, Kartverket m.fl.

Informasjon om påmelding og endelig program kommer senere!

Er vi GeoKlare?

Hold av datoen 4. april!

GeoKlar beredskapskonferanse 4. april, Sliperiet, Larvik

utarbeidet en program-mal som tar for seg tematikk som bør med, med lokale eksempler og erfaringer.

Datoene for de første konferansene er satt. GeoForum Vestfold og Telemark er først ut med GeoKlar 4. april i Larvik.

GeoForum Oslo, Akershus sammen med Buskerud den 10. april, dagen etter lokale geomatikkdager på Sundvolden hotel.

FRA REGJERINGEN.NO

Nasjonalt geodataråd er oppnevnt for perioden 2024 - 2027 Nasjonalt geodataråd skal sikre et godt samarbeid mellom forvaltere og brukere av geografisk informasjon.

Tilgang til geografisk informasjon er viktig for hver og en av oss, næringslivet og offentlig forvaltning. Vi trenger geografisk informasjon for å ferdes trygt, ha kunnskap om naturen, for planlegging og forvaltning av arealer, for næringsutvikling og sikring av eiendomsretten.

Nasjonalt geodataråd består av 16 medlemmer fra offentlig og privat sektor. Rådet skal følge norsk geodatapolitikk og gi råd om oppfølging av nasjonale strategier for samfunnets felles geografiske infrastruktur.

Rådet skal bidra til samarbeid om og bruk av geodata.

Nasjonalt geodataråd oppnevnt for perioden 15.01.2024 – 31.12.2027. Leder for rådet er Arne Bjørn Mildal, direktør IKT- og informasjonsforvaltning i Norges

Vassdrags- og energidirektorat.

Rådet har følgende sammensetning · Arne Bjørn Mildal, leder av Nasjonal geodataråd, direktør IKT- og informasjonsforvaltning Norges Vassdrags- og energidirektorat · Camilla Brekke, direktør Norsk Polarinstitutt · Johnny Welle, direktør Kartverket · Øistein Knudsen Jr., sjef Sivilforsvaret · Jorunn Kragset, leder Geomatikkbedriftene · Hildegunn Norheim, direktør kart og statistikk Norsk institutt for bioøkonomi · Guri Kaspara Lande, direktør digital strategi og samhandling Digitaliseringsdirektoratet · Heri Ramampiaro, instituttleder ved NTNU og leder Norwegian Open AI-Lab · Torfinn Sørensen, direktør vann- og kunnskapsavdelingen Miljødirektoratet · Ingrid Dahl Hovland, direktør Statens vegvesen

· Mariann Hornnes, assisterende helsedirektør Helsedirektoratet · Trygve Sparr, forskingsdirektør sensor- og overvåkingssystemer Forsvar­ets forskingsinstitutt · Elise Bakke, direktør digitalisering og innovasjon Kystverket · Tristan Rolstad, fagsjef digitalisering KS · Venke Moe, plan- og bygningssjef Kristiansand kommune · Torgeir Stordal, direktør Sokkeldirektoratet Vi ser frem til å treffe rådets leder Arne Bjørn Mildal på Geomatikkdagene der skal han ha første foredrag om Nasjonalt geodataråd.

Arne Bjørn Mildal, leder av Nasjonal geodataråd, direktør IKT- og informasjonsforvaltning Norges Vassdrags- og energidirektorat åpner Geomatikkdagene på Lillehammer.

POSISJON NR. 1 - 2024

23

LOKALE GEOMATIKKDAGER

Et godt år starter gjerne med gode nyheter GeoForum Hordaland hadde programmet for Lokale Geomatikk Dager, LGD, klart og påmeldingene tikket inn.

Tikket inn gjorde også en annen melding, «Anleggsarbeid­ er medførerer at vi må flytte arrangementet deres!», kom det fra Grand Hotel Terminus, hotellet vi hadde booket for konferansen!

Tekst: Harald Stanghelle

Velkomstkomitéen. Foto: Anne Christine Lien

24

POSISJON NR 1 - 2024

Hva gjør vi nå, vi har programmet, foredragsholdere, påmeldinger; men ikke husrom. Vi slo oss sammen, tenkte og sto på barrikaden for GeoForum. En sterk organisasjon for geomatikk og et lokalt hotel. Begge var parter som gjorde alt for at det geofaglige året skulle få en god start. Òg en god start ble det. Vår partner snudde seg slik at vi fikk holde konferansen i ro og på riktig sted, og starte et Godt Nytt År.

En annen start på 2024 var store utfordringer med mye snø, ja mye vær rett og slett, og stengte veier. Hva passet vel da bedre enn at LGD startet med en innføring i Vestland Fylkes flomanalyser og sårbare objekt. At det bare var 27 stengte veier på morgenen under foredraget viser at slikt arbeid nytter. Å vite hvor, er å kunne avbøte!

Konferansen hold fram med tema som arealplan, veiforvaltning, GIS … helt til noen varslet, nå er det lunch!! Ingen konferanse uten god bevertning til deltagere.

En snarvei til matsal ble «tryllet» frem og gode snaker gikk fra tallerk til sanseapparat.

Rikelige pauser til utstillingsvandring var lagt inn. Programkomitèen visste hva som skulle til.

En middag på kvelden første dag kom med mange historier, fra jobb og studier. Ikke alle kan gjenfortelles, men nå vet vi at en globus kan brukes til så mangt.

Fredrik Karlsen presenterer

Det ble også en konferanse om aktiv bruk av AI, både i jobben som konferansier og hva som kunne utrettes innenfor GIS. Det er bare å skaffe seg en betalt lisens, så er mye gjort.

Når vi nå satte oss og skulle hjem i biler med all verdens hjelpesystemer, visste vi at det er noe jobb å gjøre ennå; før de kan bruke en fulldigitalisert vei. Den digitale veien fikk et helt annet innhold etter konferansen, enn den mange ser som litt ITofThings!

Alt i alt sier vi i GeoForum Hordaland oss fornøyde med LGD 2024 og takker alle som har bidratt på sitt vis.

Ikke minst til et hotell som viste at de kunne snu seg fort, vi lager gjerne LGD 2026 her også vi. At byggearbeidene gjør at Grand Hotel Terminus neste gang har utvidet med 29 nye rom; det gjør ingen ting!!

Først skal vi bare lage noen andre møteplasser hvor det er kompetanseøkning å hente utover 2024. Bli med så synliggjør vi sammen hvor viktig geografiske data er for samfunnet.

LOKALE GEOMATIKKDAGER PÅ OPPDAL GeoForum Trøndelag og GeoForum Møre og Romsdal arrangerte i år lokale geomatikk­ dager sammen på Oppdal fra 30.januar til 1.februar.

Tekst og foto: Lillbjørg Leirbekkhei

Vi startet friskt med alpeinspirert uformell aften for 20 stykk som fikk smake på schnitzel, utvalgte pølser, langtidsstekt schweinshaxe, ølsaus, sauerkraut, stekte poteter og annet tilbehør hos Alpenhaus. Maten smakte og gruppen koste seg og gledet seg til to fine dager på Oppdal.

Onsdag 31.januar startet vi opp med utstillere og 74 deltakere og våre respektive ledere tok blidt imot oss alle.

Utstillerne fikk presentert seg, og vi satte i gang med gode og varierte foredrag både på norsk og engelsk som gav gode diskusjoner og engasjement fra salen.

Etter lunsj hadde GeoForum Trøndelag sitt årsmøte og kunne gledelig konstatere at vår leder tok gjenvalg og at resten av årsmøtet ble godkjent.

Etter mange flere foredrag og en sosial stund hos utstillerne, var det klart for festaften med sporty og melodisk opptreden av lokal helt som kunne stille på veldig kort varsel, da vår opprinnelige underholdning ikke kom seg over fjellet.

Frode Haarstad – Oppdaling med amerikansk gitar og egen bil, Trubadur, entertainer, cowboy og kirkesanger.

Siste dagen kom det litt snø over natten og litt ekstra vær, men det gav ingen demper på de siste foredragene.

Alt i alt virket både deltakere og arrangør godt fornøyde med disse to dagene for prat, erfaringer og sosialt samhold.

Trass noen transportutfordringer med været, kom alle seg vel hjem.

POSISJON NR. 1 - 2024

25

SMÅSTOFF

Samme hytte- to kommuner og tre fylker Frank Larsen sin hytte står støtt på fjell. Likevel har hytta blitt “flyttet” fra den ene og den andre kommunen og fylker de siste årene som et resultat av kommune- og regionreformen.

Hytta har vært i Røyken kommune i Buskerud i alle år. Så kom kommunereformen i 2020 og Røyken, Hurum og Asker kommune ble slått sammen til Asker kommune. Da ble plutselig hytta beliggende i Asker kommune.

- Da økte nok verdien betraktelig, humrer Frank. Det er nok “finere” å ha en hytte i Asker kommune enn i Røyken.

Samtidig ble det gjennomført en regionsreform og Viken fylke ble etablert og Asker kommune ble med i Viken. Hytta ble dermed flyttet fra Buskerud fylke til Viken fylke. Nå har de vært gjennomført nok en reform og Viken fylke ble oppløst fra nyttår.

Derfor ble plutselig hytta liggende i Akershus fylke. Fra Røyken kommune i Buskerud til Asker kommune i Viken, og splitting av Viken til Akershus.

- Hytta er den samme, den eneste

Reality Capture er en rask og kostnadseffektiv prosess for å skape en digital tvilling av et objekt, konstruksjon/byggverk, eller et naturlig miljø. Datafangst gjøres

Laserskannet pumpestasjon – punktsky

Laserskannet pumpestasjon – tverrprofil

26

POSISJON NR 1 - 2024

GeoKlar 2024

*Avklarte datoer.

Det avklares dato for andre lokalavdelinger fortløpende.

Se GeoForum.no.

4. april 10. april

Her er bilde av en fornøyd Frank Larsen på sin Tempo Corvette utenfor hytta si i Asker kommune.

forskjellen jeg merker er at jeg får regninger på kommunale avgifter fra Asker kommune fremfor Røyken.

Mange kjenner Frank Larsen fra Blinken. Historien kom GeoForum for øret på X, Y og Z konferansen i januar.

Vi ønsker Frank med familien er gode ferier og stunder på hytta i Asker kommune.

ScanSurvey satser på terretsisk laserskanning I forbindelse med omstrukturer­ ing og satsning på avdelingen for terrestrisk laserskanning, benytter vi anledningen til å endre avdelingsnavn til Reality Capture.

KOMMENDE ARRANGEMENTER 2024

GeoKlar Vestfold og Telemark, Sliperiet i Larvik GeoKlar Oslo, Akershus og Buskerud, Sundvolden Hotel

Lokale Geomatikkdager 2024 5. – 6. mars 6. – 7. mars 8. – 9. april 17. – 18. april 3. – 4. oktober

Lokale Plan- og kartdager, Hotel Alexandra Loen Lokale geomatikkdager på Sørlandet, Strand Hotel Fevik Lokale geomatikkdager for Buskerud og Oslo & Akershus Lokale geomatikkdager for Troms og Finnmark Lokale geomatikkdager i Rogaland

Sentrale arrangementer 2024 6.-7. november Geodesi- og Hydrografidagene 25.-26. november Den Kloke Teknologi 4. - 5. desember Plan, bygg og geodata – Kommunal geomatikkonferanse, Clarion hotell Oslo Airport

Bachelor i landmåling og eiendomsdesign ved HVL Marcin Kosakowski eravdelingsleder for Reality Capture

ved laserskanning eller fotogrammetri for å produsere punktskyer og digitale bilder. Teknologien letter den sømløse overgangen fra fysiske objekter til digitale representasjoner og arbeidsprosserer, og gjør det mulig for arkitekter og rådgivende ingeniører å jobbe videre på nøyaktig og oppdatert datagrunnlag.

Marcin Kosakowski hadde første arbeidsdag som avdelingsleder for Reality Capture i høst. Marcin har flere års erfaring innen byggherreoppfølging, og de fleste former for landmåling, deriblant terrestrisk laserskanning, samt prosjektledelse i firmaet. “Å starte i ny stilling som avdelingsleder for Reality Capture er en spennende og utfordrende mulighet. Jeg gleder meg vil å jobbe med videreutvikling av tilbudet vårt innen laserskanning og BIM”, sier Marcin.

I forrige nummer av Posisjon ble det laget en oversikt over geomatikkutdanninger i Norge. Ved en feiltakelse kom ble ikke landmåling og eiendomsdesign ved Høgskolen på Vestlandet (HVL) med i oversikten. Utdanningen består av både tekniske og juridiske fag. Her lærer studentene blant annet om:

• • •

Moderne landmålingsmetoder og landmålingsteknologi Bruken av lovverk i eiendomsfaget Plasserings og innmåling av bygg on- og offshore.

Studieprogrammet har de siste årene fylt studieplassene sine. Du kan lese mer om studieprogrammet her: https://www.geomatikkbransjen.no/utdanningene#HVL

Representantskapet Representantskapet er GeoForums høyeste organ. Representantskapet består av representanter fra lokalavdelingene og styret.

Representantskapsmøtet avholdes på Scandic Lillehammer hotell den 12. mars kl.1400.

Sakspapirer legges ut på nettsidene.

Representantskapsmøte | GeoForum Møtet er åpent for tilhørere.

God dag, Martin Høyem!

Familie:

Kone og to barn

Kvar:

Los Angeles, California.

Stilling:

Frilansar på jakt etter fast arbeide

Under ein Noregs-tur med familien i 2022, på veg for å vitje Astruptunet ved Jølstravatnet, køyrde sonen min og eg innom ein bensinstasjon i Sogndal for å kjøpe skulebollar og kaffe som niste, og mens eg stod og skulle betale oppdaga eg at dei også selde kart. «Kart liker eg,» sa eg til meg sjølv og plukka med meg eit som heite The Fjords.

Eg minnest dei karta vi brukte då eg var gut, om somrane då vi tok med oss syklane våre på toget frå Trondheim og ned til Frankrike og så sykla vi rundt med telt og soveposar i nokre veker. Dei gule Michelin-karta.

«Sjå her,» sa faren min og bretta ut kartet. «Nokre vegar er markert med raudt. Dei er store vegar med mange bilar som køyrer fort. Der vil vi ikkje sykle. Og her er nokre vegar som er gule. Dei har litt færre bilar, men vi prøver å halde oss unna dei gule vegane, òg. Dei tynne, kvite vegane, det er dei vi skal sykle på.»

Eg tykte det var ein fantastisk ide med slike kart, og fann fort ut at ikkje berre var dei praktiske for oss som trengte vite kor vi kunne sykle, men karta var òg gode farkost for draumar. Heime i Noreg kunne eg sitje ved stuebordet i lange stundar i gongen og lese dei og undrast korleis stadane eg kunne sjå på kartet såg ut i verkelegheita.

Sida, i vaksen alder, har eg skjønt at kart gjer meg idear om landskap som ikkje alltid stemmer overeins med kva eg vil sjå om eg skulle vara så heldig å komme til den staden som kartet beskriv. Men det synest eg ofte er fasinerande og gildt.

Vi brukte ikkje kartet med The Fjords mykje for navigering under turen, men eg bruker det framleis som brennstoff til dagdraumar her eg sitt heime i Los Angeles på andre sida av verda. Nokre veker etter at vi kom attende etter Noregs-turen, la eg merke til kven som hadde laga kartet, og så tenkte eg at denslags skulle eg no gjerne ha jobba med sjølv. Men så innsåg eg med ein gong at eg veit jo ikkje korleis dei lagar kart, dei folka som lagar kart. Eg har jobba med formgjeving og data og programmering og databaser og slikt i mange, mange år, og så har eg ein cand.polit i sosialantropologi, så eg veit jo litt om å samle og leggje fram vitskapelige data, men kart ... korleis lagar dei no eigenleg kart? Ein spire var sådd, og så byrja eg ta klassar i GIS på den lokale høgskulen.

No har eg tatt mange klassar – eg har lært om korleis eg bruker ESRI sine programvarar, om kartografi, og dataanalyse i kart, innhenting av data, datavasking, programmering med Python, og mykje meir, og det blir meir og meir moro for kvart kart eg lagar! Og no er det ikkje berre kart for sykling og turisme som grip meg, men nær på alle typar kart. Kva er kor, og kvifor er tinga der dei er? Og kor bør dei være?

Det kan eg tenkje mykje rundt!

Når eg no har meldt meg inn i Geoforum, håper eg at eg får høve til å begynne å byggje eit nettverk slik at eg moglegvis kan finne arbeide i Noreg. Ta gjerne kontakt om de trur de har noko eg kan hjelpe med – stort eller smått! De kan nå meg på LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/martinhoyem/ Eller de kan sende ein epost til mh@americanethnography.com

POSISJON NR. 1 - 2024

27

SMÅSTOFF

Nasjonal geodatastrategi «Alt skjer et sted» er tittelen på Nasjonale geo­ datastrategi, og har en varighet fram til 2025. Strategiens visjon er «Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon». Den årlige rullerende handlingsplanen er nå vedtatt for 2024.

Tekst: Bernt Audun Strømsli, Kartverket

Illustrasjon: Kartverket

Strategien består av fire hovedmål: - Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov - Felles løsninger og teknologi som støtter opp under effektiv oppgaveløsing og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet - Et velfungerende samspill om forvalting, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både offentlig og privat sektor - Rammevilkår som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet Vi er nå på oppløpssiden av strategiens tidsløp, og det er tid for en skikkelig kraftsamling og langspurt for at vi skal oppnå de målsetninger som er satt gjennom strategiarbeidet. Likt som i fjor er tiltak vi skal jobbe med prioritert opp mot tre samfunnsområder; Sikkerhetspolitikk, distriktsutvikling og klima. Tiltakene i handlingsplanen er tverr­sektorielle og har en avklart finansiering.

Aktive tiltak Handlingsplanen for 2024 har 15 aktive tiltak. Det er samordningsgruppen for 28

POSISJON NR 1 - 2024

geografisk informasjon under Norge digitalt, som nå har vedtatt handlingsplan med tydelige prioriteringer. De prioriterte tiltakene skal gi tverrsektorielle resultater, støtte opp under politisk prioriterte samfunnsområder og har tiltakseiere som jobber aktivt med tiltakene.

Handlingsplanen for nasjonal geodatastrategi er publisert på geonorge.no.

Tiltakene vil ha en løpende revidering gjennom første halvår 2024 på konkretisering og justering av aktivitetene og innholdet. Revideringene gjøres av tiltakseier basert på fremdrift i aktiviteter og forutsetninger som endrer seg.

Kartverket er pådriver for oppfølgingen av handlingsplanen, og dette arbeidet vil på oppløpssiden av strategiens tidsløp ha prioritet. Kartverket tar aktivt kontakt med tiltakseiere gjennom hele året og koordinerer på tvers av tiltak.

Godt arbeid over hele landet Det viktige arbeidet som legges ned hver dag for å skape resultater og måloppnåelse inn mot den nasjonale strategien, gjøres rundt i hele landet.

Hvis vi skal måle arbeidet og resultater i timer som legges ned i ulike sektorer, er det ingen tvil om at kommunesektoren

er den viktigste. Hver dag er det faglig dyktige medarbeidere i alle norske kommuner som gjennom sitt daglige arbeid direkte skaper måloppnåelse til strategien. Hver dag bidrar de til kvalitetsheving av matrikkelen, av arealplandata og videreutvikler detaljerte grunnkart.

Bruk av geodata Vi er veldig gode på standardisert etablering og deling av geografisk informasjon i Norge. Vi har et uforløst potensial i økt bruk. Den nasjonale geografiske infrastrukturen inneholder en gullgruve av data som kan brukes mer. Det er først når geografisk informasjon tas i bruk, settes i sammenheng og inngår i sammenhengende tjenester den virkelige verdiskapingen oppstår. Samfunnsverdien av geografisk informasjon skapes når den tas i bruk!

Alle sammen som jobber innenfor dette fagfeltet i Norge kan med en fordel ta en rolle som geodataambassadør, og aktivt framsnakke nytten av vår felles gullgruve – geografiske data - som finnes.

Bli kjent med geodatastrategien og handlingsplanen: Nasjonal geodatastrategi – geonorge.no Handlingsplanen – geonorge.no

Vår løsning for geografiske data har endret navn:

ISY GIS - for forvaltning og analyse ISY Map - for innsyn og medvirkning

www.norconsultdigital.no POSISJON NR. 1 - 2024

29