Fredrikstad Sentrum Høst 2022

OPPLAG:

EN RIK HØST

Velkommen til Fredrikstad sentrums jubileumsnummer! Denne innholdsrike høstutgaven er nummer 50 i rekken av magasiner som viser fram viktige strømninger og spen nende hendelser i byen vår. Som vanlig har du mye å glede deg til.

I hovedsaken denne gangen får du et innblikk i bokhøs ten sett fra Fredrikstad. Det foregår fantastisk mye bra på litteraturfronten — de litterære institusjonene våre tilbyr en perlerekke av arrangementer, og forfatterne våre skriver som aldri før. I hovedsaken blir du litt kjent med fire av de mest profilerte litterære aktørene: en forfatter, en festival sjef, en programansvarlig og en litteraturgründer.

Også i arkitektursaken holder vi oss i det litterære land skapet, når Lars Ole Klavestad presenterer byens to bokhus, Fredrikstad bibliotek og Litteraturhuset. Her kan du lese deg opp på historien bak de to viktige kulturbyggene, og bli kjent med de arkitektoniske tradisjonene og hensynene som har formet dem. Bygd med 90 års mellomrom har de nokså ulike uttrykk, men i innhold og hensikt har de mye til felles: De er begge bygninger formet av litteraturen.

Du vil også få muligheten til å stifte bekjentskap med et variert kunstnerskap, nærmere bestemt Elisabeth Thoresen. Thoresen beveger seg i grenselandet mellom tradisjonelt håndverk, design og fri kunst, og hennes kunstnerskap spil ler på mange strenger, også musikalske. Med bakgrunn som skomaker og frisør har hun naturlig nok en sterk fascinasjon for både sko og hår, noe som viser seg både i innovative sko og performancekunst.

Lurer du på hva som får folk til å flytte på seg, kan du lese saken om tannlegeekteparet Cap. Med sine etterspurte spe sialistutdanninger kunne de velge å flytte nesten hvor som helst, men valget falt på Fredrikstad. Her får du også vite hva Fredrikstad næringsforening og Fredrikstad kommune gjør for å trekke viktig kompetanse og kreative hoder til byen.

Magasinet gir deg også muligheten til å bli kjent med to unike prosjekter som gir byens barn og ungdom levende møter med lokalhistorien. På Isegran bygges det tre skips båter som legger til rette for nye aktiviteter og utfordringer. Her kan skoleklasser være med og lære om båtbyggerfaget og håndverkstradisjonene, og når båtene er ferdige, kan de lære å håndtere båtene selv, og til og med dra ut på lengre turer med de flotte farkostene. Samtidig er det yrende akti vitet på Fredrikstad museum, der de jobber for å ferdigs tille den nyskapende og aktuelle utstillingen «Polar Bear». Utstillingen presenterer livet i et okkupert Østfold under 2. verdenskrig, med unike innblikk i krigshverdagen, flyktnin gesituasjonen på 1940-tallet og i en helt spesiell og drama tisk sabotasjeaksjon.

Og i tillegg til alt dette kan gjøre deg kjent med spennende utbyggingsprosjekter som former byen vår, og du kan se hva sentrums handelsstand har å by på i bugnende hyller og montere. God lesning!

Fredrikstad

Redaksjonen

BLIR TIL

COLOSSEUM TANNLEGE

Lite visste vi hvordan vårt tannhelsesenter skulle utvikle seg da vi åpnet Fredrikstad Private Tannhelsesenter i Farmansgate 2 i 2010. Kollega Finn Andre Hammer og jeg hadde en visjon om å skape et sted hvor mange spesialister kunne jobbe sammen til felles «faglig glede» og ikke minst til fordel for pasientene.

«Tannhelsesenter» eller «tannlegesenter» kan være så mangt. For det første er det et navn som alle tannleger kan benytte fritt og som i praksis innebærer at flere samler seg under felles tak med de praktiske fordeler det medfører. Et tannhelsesenter bestående av spesialister kan gi stedet enda et løft. Det utdannes forholdsvis få tannlegespesialister i Norge. Noen farter rundt og har faste dager /uker på forskjellige plasser. En annen variant er at tannleger med forskjellige spesialistkompetanse kommer innom på samme plass men til forskjellig tid.... men når tannleger med forskjellig spesialistkompetanse jobber under samme tak SAMTIDIG skjer det «fag-magi». Da blir det kompetansesenter.

Et kompetansesenter blir som et «miniuniversitet» uten forskningsdelen. Man kan gi pasientene et bredere tilbud og foreta meget avansert behandling. La meg gi et eksempel. Vi tar en pasient som ikke har vært hos tannlegen på mange år. Bare det gjør at pasienten kvier seg for å gå; «Tenk hva tannlegen sier når jeg gaper opp». Så skjer det som må skje....noe akutt dukker opp. Almentannlegen er godt trent til å håndtere en slik situasjon, både å diagnostisere og behandle. Noen ganger kan imidlertid behandlingsvalgene bli mer komplekse. Da kan spesialistteamet være en god ressurs å ty til.

Først vil spesialisten i oral protetikk /protetiker («arkitekten») undersøke pasienten(«tomta») og sende pasienten videre. Tannpleieren kan gi en skånsom rens og få tanngarden til å skinne litt mer med sin «høytrykkspyler».. Spesialisten i periodonti /periodontisten tar over og behandler tannkjøttsykdommen som truer med å «velte huset». I et forsøk på å ta vare på de tennene som står igjen kan spesialisten i endodonti være kjekk å ha. Han rotfyller tenner med rotbetennelse via mikroskop slik at de kan være med på å bære en ny «tannkonstruksjon». Dessverre hender det at resttannsettet blir et for svakt fundament for «det nye huset». Da er spesialisten i oral kirurgi den

som kan sette ned noen «ekstra påler», tannimplantater. Opp på dette fundamentet kan protetiker (også «byggmester») lage en fornuftig tannkonstruksjon. Dersom tenner har flyttet seg ut av stilling kan en spesialist i kjeveortopedi rette de opp slik at vi får et bedre resultat. Ved hjelp av avansert 3D røntgen kan en spesialist i kjeve og ansiktsradiologi tolke CBCT bildene våre og avdekke til dels alvorlige tilstander i mellom-og- underansiktet, samt guide kirurgen og protetiker der det er nødvendig. På toppen av det hele har vi et anestesiteam bestående av anestesilege og anestesisykepleier som gjør det mulig å sove under behandling.

Tannhelsesenteret til Finn Andre og meg er nå blitt til Colosseum Fredrikstad Farmansgate og er del av en multinasjonal kjede med hovedkontor i Sveits. Vi er stolte av å kunne kalle oss et kompetansesenter idet en meget dyktig, norsktalende oral kirurg fra Tyskland, Dominik Cap har flyttet til byen sammen med sin Fredrikstad-fødte kone og kjeveortoped Anette. De kommer fra et universitetmiljø i Tyskland. Vi har fra før tilknyttet oss andre spesialiteter fra andre fagretninger med et mer periodisk fremmøte. Også disse er i ferd med å bli i 100% stillinger. Nå kan vi under samme tak ha fellesdiskusjoner og gi optimale behandlingsforslag....enten du kommer på egen hånd eller som henvist pasient fra egen tannlege.

Heldigvis er det ikke alltid så komplisert at du trenger alle disse spesialistene samtidig. Din almentannlege passer på tennene dine og avgjør hva slags behandling du behøver.... men trenger du oss så er vi her for deg eller din tannlege.

DE BESTE KOMIKERNE FINNER DU PÅ BLÅ GROTTE!

BLÅ GROTTE

På Blå Grotte har vi lenge jobbet for å dyrke et sterkt og godt standupmiljø. I løpet av året har vi mange komikere innom, både lokale og tilreisende. Nylig hadde vi besøk av Jimmy Carr, som gjorde to fullstappede forestillinger hos oss. Fremover kan vi by på et spennende program med kjente fjes som Tore Sagen, Martin Beyer-Olsen og Kevin Vågenes.

En tirsdag hver måned arrangerer vi også, i samarbeid med Standup Fredrikstad, Standupkveld på vår intimscene Speilet. Bli med når landets største komikere tester nytt materiale, og nye, fremadstormende står på standupscenen for første gang. Av Standup Fredrikstad får du servert kvalitetsstandup til en veldig trivelig pris. Her er det lave skuldre, god stemning, og lattersalvene sitter alltid løst.

I høst har vi Standupkveld 27. september, 25.oktober og 22.november. Mer informasjon og line-up på våre hjemmesider. Kom og le med oss!

Kai B. Hannestad

Fagleder Colosseum Farmansgate, Spesialist i Oral protetikk Spesialistutdannelsen (SPER)

Det odontologiske fakultet ,UiO

HELHETLIG BEHANDLING

LISE FUGLEVIK VELVÆRESENTER

Med glødende interesse for kropp , helse og natur har Lise Fuglevik drevet sitt Velværesenter i Hancobygget i 36 år. Med sin brede erfaringsbaserte kunnskap blir kropp og sjel omsorgsfullt tatt hånd om.

En rød tråd i Lises tilnærming er hennes fokus på helhetlig og individuelt tilpasset behandling, og hun holder seg oppdatert og integrerer både ny og gammel kunnskap.

– Målet er å åpne alt av bløtvev for maksimalt god flyt, ikke bare der det er vondt. Det er jo i flyten all kommunikasjon av sansning, næring og avfallstoffer skjer. Maksimalt god flyt er å komme nærmere maksimal god helse. Det handler om å bli

selvberget på god helse.

– Jeg har fulgt kunder som har kommet for forebyggende behandlinger gjennom livet og det er stort å kunne se hvor strålende sunn og sterk man kan møte livets utfordringer.

Lise tilbyr klassisk- og sportmassasje, pust-og avspenningsteknikker, yogaveiledning og er autorisert fotterapeut. Hun holder matkurs med fokus på bl.a. ville vekster, matintoleranser og fermentering.

I tillegg til å jobbe med personlig velvære er Lise utdannet innenfor økologisk landbruk og permakulturdesign. Dessuten er hun skulptør med atelier på Kråkerøy.

Strøm, drivstoff og matvarer har aldri vært dyrere, og vi har fått en dobbel renteheving for andre gang på ett år. Denne høsten blir mange familieøkonomier nok en gang satt på prøve. Ta kontakt med oss før det blir for vanskelig.

Det har blitt dyrt:

– Ta kontakt før det blir for vanskelig

– Vi har lokale kontorer nettopp for at det skal være enkelt å ta en prat med oss, og det er bedre å være føre var enn etter snar. Små endringer nå kan spare deg for større bekym ringer senere.

Det er oppfordringen til Annette Vanem Jøns son, Banksjef for SpareBank 1 Østfold Akers hus i Fredrikstad.

ENDA ET RENTEHOPP – OG FLERE SKAL DET BLI

18. august bestemte Norges Bank at de setter opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Sty ringsrenten er nå på 1,75 prosent. Sist den var så høy var i starten av 2012.

– Sånn sett er det en bekreftelse på at den norske økonomien er tilbake etter koronapan demien. Utfordringen er bare det at matvarer,

strøm og drivstoff er langt dyrere nå enn i star ten av 2020, forteller Annette

Men, det er ikke bare den nye renten på 1,75 prosent det kan være greit å ha i bakhodet.

– Norges Bank sier at det ligger an til en ny renteheving i september, og at styringsrenten vil ligge på tre prosent mot slutten av neste sommer. Sist styringsrenten lå på dette nivået var i desember 2008. Mange har kommet inn på boligmarkedet siden den gang, og vi har blitt vant til ganske billige boliglån de siste årene. De nye høye rentene vil gjøre et innhogg i familieøkonomien, oppsummerer Annette

Hun håper nå at flere kontakter banken for å tilpasse familieøkonomien til de økte levekost nadene.

De som tar kontakt med oss er helt vanlige folk som merker at de økte prisene fører til endringer i familieøkonomien. Noen har vært kjempeflinke til å spare under koronapande mien, har mye penger på sparekonto og lurer på hva de bør gjøre med pengene. Andre vil dis kutere størrelsen på bufferkontoen sin eller få et estimat på hva boliglånet vil koste til neste år, forklarer Annette

SLIK KAN DU SPARE HUNDREVIS AV KRONER

Finansrådgiver Ole Martin Olsen på Fredrik stad kontoret til SpareBank 1 Østfold Akershus, har hjulpet flere med å kutte i forbruket og å spare penger.

– Jeg oppfordrer de fleste til å starte med mikrosparing. Da sparer de litt hver gang de bruker kortet uten at de tenker over det. Så ber jeg kunden sjekke hvilke tjenester de abonne rer på. Dette er en egen funksjon i mobilban ken vår. Mange ser at de bruker hundrevis av kroner i måneden på tjenester de ikke bruker eller klarer seg fint uten, forteller han.

Hvis ikke det er nok for å håndtere kostnadene, betale ned gjelden eller å nå sparemålet, ser rådgiverne på større endringer.

HVORDAN TA KONTAKT MED BANKEN?

Du kan ringe oss på telefonnummeret 05700 mellom klokken 07.00–24.00, alle dager.

På nettsiden vår kan du:

• Avtale møte med rådgiver via digitalt kon taktskjema

• Sende oss en epost

Du kan også ta kontakt direkte hvis du er logget inn i mobilbanken.

STILIG VESTLANDSK VÆRBESKYTTELSE

FERNER JACOBSEN

Det norske merket Blæst har latt seg inspirere av været på Vestlandet, der været ofte er vått og skiftende. Regntøyet skal tåle det verste været Vestlandet har å by på, samtidig som de skal være moteriktige, slik at du vil bruke jakken selv når været er pent.

Med tekniske stoffer laget for utendørs bruk, tegner Blæst moderne og elegante strøk med funksjonelle egenskaper. Med en vannsøyle på 20.000mm er ponchoen

Bergen et utmerket valg for de våteste dagene. Begrepet vannsøyle forteller deg noe om hvor høyt trykk med vann et plagg tåler før vannet trenger gjennom. Et materiale må ha en vannsøyle på minimum 3.000mm for å være vanntett. Til sammenligning har Blæst sine produkter en vannsøyle på mellom 8.000mm og 20.000mm. Fra skog til urbane bygater er du sikret en regnjakke som vil holde deg både tørr og stilig i mange år fremover.

FINN DIN FARGEPALETT

STUDIO SIGDAL

Nå kan du få Sigdals kjøkken i 15 standard farger. Jordnær er en harmonisk og dempet fargekolleksjon med nøye utvalgte farger, inspirert av vår nordiske natur. Utviklet av oss i Sigdal for å passe et kjøkken.

Alle fargene er nøye håndplukket av Sigdals eksperter for å vare over tid, selv med skiftende fargetrender. La jordnær skape harmoni i ditt kjøkken, gi sjelen din ro og ønske deg velkommen hjem - hver dag i et kjøkken fra Sigdal.

Valget av farger på kjøkkenet er helt avgjørende for en stilsikker og

helhetlig opplevelse. Sigdal er en av de kjøkkenprodusentene som kan tilby flest fargevalg på malte og beisede kjøkken, og har 15 ulike farger i sin standard fargepalett. Du kan også blande din egen farge. Dette er en av Sigdals måter å skreddersy ditt kjøkken på.

For en helhetlig opplevelse kan du velge farge på kjøkkenveggen i samme farge som kjøkkenet eller du kan lage kontraster ved å velge en helt annen farge - du velger!

Besøk Studio Sigdal i Mosseveien og fin din fargepalett.

Byggevarer i sentrum

Trelast og byggevarer Hage og utemiljø Gulv og interiør Maling og tapet

Kjøkken, bad og garderobe Verktøy og jernvare Varme og el-artikler

Hos Maxbo Rybom møtes du av dyktige medarbeidere med høy fagkompetanse. Du finner oss sentralt under Fredrikstadbroen på bysiden.

Varehuset tilbyr hjemkjøring, kapping av materialer og gratis utlån av tilhenger ved handel i varehuset. Maxbo Rybom har et bredt sortiment av produkter til ditt prosjekt. Medarbeidere med flere års erfaring og bred kunnskap gjør sitt ytterste for å gi veiledning og råd.

Hjemkjøring

Finansiering

Klikk & hent Når du kommer til vare huset henvender du deg på vareutleveringen og oppgir hentenummeret som du finner i din ordre bekreftelse.

Lån henger

Åpningstider: Mandag-fredag: 07 - 17 Lørdag: 09 - 14

Maxbo Rybom Lislebyveien 23 1604 Fredrikstad

Polar Bear

Krigshverdag og et demokrati i fare — høres det fjernt og uvirkelig ut? I den kommende utstillingen «Polar Bear» får publikum inn blikk i hverdagsliv og dramatikk i et okkupert samfunn — Østfold 1940—1945.

I Tøihuset i Gamlebyen er det hektisk aktivitet om dagen. I februar åpner utstillingen «Polar Bear», nesten 500 m2 spekket med krigshistorie fra Østfold-samfunnet 1940—1945. I sentrum for det hele står slepebåtaksjonen «Polar Bear» 8. februar 1945.

– Den høydramatiske «Polar Bear 6 East»aksjonen er utgangspunktet for utstillingen. Men vi ønsket å sette slepebåtaksjonen inn i en sammenheng, og resultatet blir en storstilt presentasjon av livet i Østfold under 2. verdens krig, forteller Tor Ulsnæs, seniorrådgiver ved Østfoldmuseene.

Utstillingen vil gi et levende tidsbilde av krigs årene i Østfold. En spennende kombinasjon av digital formidling gjennom film og bilder og historiske dokumenter og gjenstander vil gi publikum et unikt innblikk i hverdagsliv og dramatikk i et samfunn under okkupasjon. Og i sentrum for det hele står operasjon «Polar Bear 6 East», der elleve slepebåter og en bergingsbåt ble kapret og sielt til Sverige for å hindre tys kerne i å bruke disse skipene i sitt invasjonsfor svar.

– Ingen av slepebåtskipperne visste noe om dette på forhånd. Det må ha vært en skrem mende opplevelse å bokstavelig talt få kniven på strupen, mens tyskerne sto på vakt langs ruta.

Aksjonen var planlagt fra London, og det var løytnant Inge Steensland som lærte opp lokale Milorg-folk til å utføre aksjonen, sier Ulsnæs.

VIKTIG FOLKEOPPLYSNING

En av slepebåtene i aksjonen var slepebåten Fix, som i dag ligger som et flytende krigsminne på Isegran. Museet ønsker å skape mer oppmerk somhet rundt viktige krigsminnesmerker rundt omkring i Østfold i forbindelse med storsatsnin gen, for å minne folk på hvor allestedsnærvæ rende og dramatisk krigen var for lokalbefolk ningen. I selve utstillingen vil publikum få et innblikk i alt fra angrepet på Østfold i 1940 til oppbyggingen av Festung Østfold og den omfat tende flyktningetrafikken i krigsdagene. Og ikke minst – det sivile livet for folk flest i et okkupert land. Ulsnæs håper utstillingen skal gi folk en aha-opplevelse.

– Krig, okkupasjon og flyktningetrafikk er jo høyaktuell tematikk i verden i dag. Det folk opplevde her minner veldig mye om situasjoner andre steder i verden. Utstillingen vil også vise hvordan demokratiet plutselig kan oppheves og bli erstattet med et terrorvelde, stikk i strid med lokale demokratiske tradisjoner. Det er dessverre svært aktuelt i dag, framhever Tor Ulsnæs.

Høyaktuell utstilling om krigshverdag og flyktningestrømmer

Slepebåtene i Sverige, februar 1945. Foto: Ole Friele Backer/ Fredrikstad Museum, fargelagt.

Fredrikstad — Tyskland: 2—0!

Annette og Dominik Cap kunne velge å bo hvor som helst etter endt spesialistutdanning. De pakket snippesken og dro til Fredrikstad.

TEKST:HELGA JOHANNE STØRDAL

TOM-EGIL JENSEN

Tannlegespesialistene Annette og Dominik Cap har tatt et stort steg — fra den sydende stor byen Hamburg via universitetsbyen Münster til fredelige Fredrikstad. Med en datter på halvan net år og hver sin spesialistutdanning på lasset satte de kursen nordover i våres, og at det ble akkurat Fredrikstad, var slett ingen tilfeldighet. –Her kan vi huke av for mange viktige krite rier. Kort oppsummert: Både familiekabalen og jobbkabalen går opp. Og alt vi trenger i hverda gen, er innen rekkevidde, sier Annette Cap. Passe avstand til Oslo og Gardermoen var særlig viktig for Dominik, som har familie i Tyskland. For Annette var størrelsen på byen viktig. I store byer bruker man mye tid på for flytning, men Fredrikstad kunne lokke med kort vei til alt, både i byen og i naturen. Og sist, men ikke minst: Et stort og godt tannlegemiljø, som Annette hadde kartlagt godt på forhånd.

FAMILIEKABALEN

Før spesialiseringen jobbet Annette nemlig et år som skoletannlege i Fredrikstad. Da fikk hun god oversikt over tannlegene i byen, og veldig godt inntrykk av miljøet. Dermed visste hun at byen har tre klinikker med kjeveortopeder, men ingen oralkirurg på daglig basis. Da paret tilbrakte seks uker i Fredrikstad i fjor sommer i kombinert ferie og barselpermisjon, sendte de en mail til Colosseum, byens største tannlege klinikk. Kanskje de kunne være interessert i en utvidelse på sikt?

–Allerede dagen etter var vi på møte med klinikkledelsen. Og det var full klaff, kjemien stemte, og de kunne gi oss akkurat den fleksi biliteten og de betingelsene som var viktig for oss som småbarnsfamilie. For oss er dette helt optimalt, og Fredrikstad har fått sin første fast boende oralkirurg, forteller Annette. Men Fredrikstad var langt ifra det eneste alternativet som ble vurdert. Paret hadde også muligheten til å overta tannlegeklinikken til Dominiks foreldre i Tyskland. Men som små barnsforeldre er de veldig glade for å slippe logistikken med å drive klinkk selv. Dessu ten setter arbeidslivet i Tyskland helt andre rammer for familielivet. Her forventer pasi entene å kunne gå til tannlegen etter arbeids tid, og i stedet for komprimerte arbeidsdager mellom 8 og 16 har folk pause midt på dagen og jobber til kvelden. Dermed er det vanskelig for småbarnsforeldre å få kabalen til å gå opp.

–Hadde vi bodd i Tyskland, kunne vi ikke jobbet fullt begge to. Her kan vi jobbe til 16, hente datteren vår i barnehagen på vei hjem og ha familietid og fritid på ettermiddagen. Det er utrolig fint, sier Dominik.

BYLIVETS GLEDER — KULTUR, NATUR OG GOD MAT

Annette og Dominik studerte i storbyen Ham burg, og setter stor pris på alle mulighetene i en storby. Men i småbarnsfasen har man andre

prioriteringer og bruker mer tid med familien og mindre på bylivets gleder. I tillegg blir man enda mer opptatt av tidsbruk, og det å slippe å bruke så mye tid på forflytning er en stor fordel i hverdagen.

–Her har vi kort vei mellom hjem og jobb, og kort vei både til marka og stranda. Jeg er for eksempel glad i kitesurfing, og det er det veldig mye lettere å drive med her enn i Ham burg. Hamburg ligger også ved vannet, men her bruker jeg en brøkdel av tiden på å komme meg til fine steder, forteller Dominik.

I tillegg setter han stor pris på det rike kulturli vet i byen, og på mulighetene for fritidsaktivi teter. Dominik er også imponert over tilbudet av god mat i Fredrikstad. Fra Tyskland er de vant til å spise godt, og at det skulle være så godt utvalg av spesialbutikker og gode restau ranter i Fredrikstad, kom som en overraskelse.

–Det er mange veldig bra restauranter her, og mange butikker der vi får tak i spesialkaffe og gode ferskvarer som for eksempel fersk fisk. Det er en viktig kvalitet for meg, sier han.

TILGANG TIL ALT

Det unge tannlegeparet har bare bodd i Fred rikstad siden Dominik startet i jobben som oralkirurg i april. Men de har allerede rukket å komme seg godt på plass i hus og hage i Fal chåsen, og de er i gang med et aktivt familieliv med tilgang på både bylivets gleder og kort reiste naturopplevelser. De gleder seg veldig til å utforske mulighetene videre.

–Herfra har vi tilgang til alt! Skiturer i Trøs ken, skøyter på Vollane, restauranter og kultur tilbud, masse fine strender, Fredrikstadmarka med bålplassene og bjørneløypa — det er jo så familievennlig! Det er jo et stort steg å flytte fra utlandet og storbyen og hit, men vi er veldig fornøyde så langt. Det har skjedd enormt mye bra i Fredrikstad siden sist jeg bodde her, i denne byen er det gjort veldig mye riktig, smiler Annette.

ATTRAKTIV FOR MENNESKER OG BEDRIFTER

At Fredrikstad skal være attraktiv for både mennesker og bedrifter, er et viktig mål for Fredrikstad Næringsforening. Derfor sam arbeider de tett med Fredrikstad kommune, blant annet om utviklingen av en næringsplan. Temaer på agendaen er for eksempel arealplan, boligbygging, byutvikling og utvikling av en kultur for ambisjoner og vekst i byen.

–Målet vårt er at Fredrikstad skal bli Norges mest næringsvennlige kommune, forteller Hege Bongard, leder i Fredrikstad Næringsfore ning.

Dette krever en god porsjon egeninnsats fra alle som bor og jobber i byen i dag. Gjennom felles planer samarbeides det om alt fra kul turbygging og kompetansebygging til byut vikling og tilgang til strøm. Bedriftene må

ha gode vilkår for å vokse og ønske dette, og potensielle innflyttere og arbeidstakere må se mulighetene både i byen og i byens bedrifter. Næringsforeningen har jobbet med synlighet og merkevarebygging gjennom studier og kurs for bedriftene, og oppfordret bedrifter til å for telle historiene sine og vise hva de er gode på i media og egne kanaler. Da utvikles det over tid en positiv spiral.

–Mange små drypp gir til sammen en stor endring, område for område. Byen retter ryggen og blir en enda stoltere og tydeligere boog næringsdestinasjon, sier Bongard.

ET NÆRINGSLIV I FULL UTVIKLING

Fredrikstad er kjent som en tradisjonell indus triby, men nå er industribedriftene nærmest blitt teknologibedrifter, og har en god miks av mange bransjer. Hege Bongard beskriver Fred rikstad som et tverrsnitt av Norge. Og hun slår fast at det er mange framoverlente bedrifter i byen som jobber med store nasjonale og inter nasjonale prosjekter.

–Herfra kan du jobbe med spennende inter nasjonale kunder. Bedriftene her har gjerne færre arbeidstakere enn de store i Oslo, men til gjengjeld får du jobbe med større deler av pro sjektene. Dermed får du også mer innsikt og mulighet til å bygge bredere kompetanse, sier hun.

–I dine øyne, hva gjør byen attraktiv?

–Det er alle mulighetene, og spesielt de som ligger foran oss. Både byen og næringslivet er i full utvikling, og det gjelder å være proak tive og gripe mulighetene. Og i tillegg har vi de flotte fysiske rammene, med korte avstander mellom byen, sjøen og marka, ivrer Hege Bon gard.

I løpet av de nærmeste par årene skal Gressvik Torg videreforedles og styrkes. Fredriksborg Eiendom har spennende planer for et fornyet bydelssentrum.

Nye Gressvik Torg — et vitalt og modernisert bydelssentrum

Fredriksborg Eiendom har vært en sterk og viktig aktør i utviklingen av Fredrikstad som bysentrum i senere år. Som et ledd i dette vil utbyggeren nå være med på å videreutvikle de gamle bydelssentrene rundt sentrum, som er viktige møteplasser i folks hverdag.

– Gressvik sentrum er på mange måter det mest velfungerende bydelssentrumet vi har i Fredrikstad i dag. Det er et flott lokalt møte sted med viktige funksjoner, og det er en veldig takknemlig oppgave å bygge videre og styrke det, sier Morten Fredriksen, daglig leder i Fredriksborg eiendom.

Fredriksen presiserer at bydelssentrene ikke konkurrerer med sentrum, men tvert imot styrker sentrum og i sum gjør Fredrikstad til en mer attraktiv by å bo i. Visjonen er et sterkt sentrum i midten med vitale lokale handels sentre rundt, med et daglig handelstilbud, særlig innenfor dagligvarer.

– Det vil aldri bli HM på Gressvik Torg. I bydelssentrene er dagligvarene viktigst, i til legg til små lokalbutikker og servicetilbud, pre siserer Fredriksen.

FORNYELSE OG VIDEREUTVIKLING

Fredriksen har stor sans for Gressvik Torg slik det framstår i dag, men presiserer at ethvert sted må utvikles kontinuerlig for å tilfreds stille innbyggernes og byens behov. Målet er å modernisere og tilføre litt nytt for å styrke både Gressvik og byen. For det er Gressvik sen trums unike beliggenhet som gjør det ekstra spennende, mener Morten Fredriksen.

– Tilgangen til sentrum er jo ekstremt god fra Gressvik sentrum, takket være det gode kollektivtilbudet med både ferge og buss. Det gjør det til et svært attraktivt sted å bygge nye boliger.

Det eksisterende Coop-bygget og noen omkringliggende hus skal rives, mens alle de gule bygningene rundt eksisterende torg vil bestå. Dagens torg vil kobles til det nye med en åpen handlegate. Parkering for boliger og ansatte legges i p-kjeller under bebyggelsen, og kundene vil få overflateparkering med belig genhet mot nord, omtrent som i dag. I tillegg til styrket lokalhandel har Fredriksborg planer om utbygging av servicetilbudet, blant annet håper de å få bydelsbiblioteket flyttet til de nye bygningene. Det vil også komme helsetilbud og treningssenter i et næringsbygg ut mot Stor veien. Toppen av kransekaken blir et flott, nytt boligområde med stor takhage.

– Nye Gressvik Torg vil bestå av handel i første etasje med en takhage over, og boli ger oppover i etasjene. Planen er at man skal kunne gå direkte fra Løkkeveien og opp til boligene, samtidig som man har umiddelbar tilgang til handelsområdet. I all beskjedenhet –dette blir veldig fint, smiler Fredriksen.

ATTRAKTIVT BOLIGOMRÅDE

Planene for nye Gressvik Torg behandles i bystyret 15. september. Morten Fredriksen krysser fingre for umiddelbar godkjenning der, med påfølgende godt leilighetssalg. Så langt har interessen fra boligkjøperne vært voldsom, godt over 500 interessenter står på liste til de 56 leilighetene som skal bygges her. Dersom alt går som planlagt, er det klart for riving etter jul.

– Går salget godt, håper vi Gressvik Torg skal stå ferdig i ny drakt ved årsskiftet 2024/2025. Dette blir rett og slett ordentlig kule leiligheter i et attraktivt og levende nærmiljø, sier Morten Fredriksen.

Østfoldbunaden Løken produseres etter originaltegninger, mønster, stoff- og datidens tradisjoner. Liers Husflid kjøpte i 1971 original-tegningene til drakten Løken. Vi syr også bunader fra de fleste landsdeler i Norge. Vårt håndarbeid av nasjonaldraktene preges av respekt for tradisjoners bunadsøm, og bunadskikk som rettesnor.

FERNER JACOBSEN

Rutete skjorte fra Polo Ralph Lauren 1599,–Caps i kordfløyel fra Polo Ralph Lauren 749,–

BOOMERANG

Genser fra Paul & Shark 2599,–Genser fra Lardini 3299,–Jeans fra Jacob Cohën 4499,–Belstaff-jakke 7999,–

BOOMERANG

Bukela-boots 2199,–Jakke fra Meotine 3399,–by Malina-kjole 3899,–Bluse fra Stylein (nytt merke!) 2899,–

FERNER JACOBSEN

Flettet cardigan fra Polo Ralph Lauren 1999,–Rutete skjørt fra Polo Ralph Lauren 3599,–

Bokhøst i Fredrikstad

Det bugner på Fredrikstads litterære høstbuffet. Vi har snakket med fire framtredende litteraturprofiler i byen — møt forfatteren, festivalsjefen, biblioteksformidleren og litteraturgründeren.

TEKST: HELGA JOHANNE STØRDAL FOTO: TOM-EGIL JENSEN

Jan-Erik Fjell Forfatter

Jan-Erik Fjell møter bokhøsten 2022 slik han aller helst vil — med en fersk krimroman under armen. Aller helst vil han at alle høster skal være sånn, og han beklager nærmest at det «bare» har blitt 9 bokutgivelser siden brakdebu ten i 2010.

– Det er jo andre forfattere som er mye mer produktive. Målet mitt er en bok i året, forteller krimforfatteren, som dagen før har levert høs tens manus til trykk. Et stort, landsdekkende

– Det var overhodet ingen selvfølge at jeg skulle bli forfatter. Som Arve Juritzen sa da jeg lanserte den første boka: «Han har ikke skrevet noe annet enn tekstmeldinger tidligere». Jeg likte å skrive stil på skolen, men jeg var egentlig ikke opptatt av verken lesing eller skriving, for teller Fjell.

FLYTDAGER OG HELVETE

Men selv om dette er en lanseringshøst, består de fleste av Jan-Erik Fjells dager av skriving. Aller best skriver han veldig tidlig om morge nen, fra 5 og fram mot 11, før verden begynner å mase. Noen dager er det kjempegøy å skrive, når flyten kommer kan timene fyke av gårde. Andre dager sitter han og stirrer i skjermen.

– Flytdagene er de beste, humrer Fjell. Og så liker jeg vekslingen mellom skriveperioder og møter med publikum. Og det å sende ei bok til trykk.

Det var forfatteren Harlan Coben som fram kalte Jan-Eriks lyst til å skrive selv. Cobens enkle, underholdende stil appellerte umiddel bart.

– «Er det lov å skrive sånn, så enkelt, så rett fram?» tenkte jeg, og dermed måtte jeg bare prøve. Nå har det jo vist seg at det var alt annet enn enkelt — å skrive er ofte et helvete. Men etter suksessen med den første boka fikk jeg ikke lov av Arve Juritzen å slutte, han krevde flere bøker om Anton Brekke, sier Jan-Erik Fjell.

publikum kan glede seg til bok nummer 9 om etterforsker Anton Brekke. Men at skrivingen blir enklere etter hvert, benekter Fjell på det heftigste.

– Jeg synes i grunnen det blir vanskeligere for hver gang. Å skrive er skikkelig hardt arbeid, og jeg synes alltid det jeg har skrevet er skikkelig rævva ved første gjennomlesning. Aller best liker jeg å ha skrevet, ler han.

OVERRASKENDE FORFATTERSKAP

Den nye boka fører naturlig nok til en høst med en del arrangementer. Fjell liker å treffe lesere, og sier ikke nei takk til et bokbad i ny og ne, særlig hvis bademesteren heter Jørn Lier Horst. Men Jan-Erik anser ikke lansering av bok nummer 9 som en spesielt stor begivenhet, og har ikke tenkt å gjøre så stor stas på den.

– Det blir ikke noe stort lanseringsarrange ment for denne boka. Vi venter med det til nummer 10, da er det jubileum og en ekstra god grunn til å feire, mener Fjell.

Foruten et knippe arrangementer på egne vegne har Fjell planer om å få med seg andre krim-relaterte arrangementer, som «Krimpod den live» og bokprek om B-gjengen-boka på Lit teraturhuset. Blant bokhøstens mange frukter er det Jo Nesbø og Jørn Lier Horst som vekker mest engasjement hos forfatteren. Det er liten tvil om at det er krim som er Jan-Erik Fjells foretrukne sjanger.

Til tross for snart 9 bokutgivelser opplever ikke Jan-Erik Fjell at han er del av et litterært miljø. Men han er glad i Litteraturhuset og de mulig hetene det gir, og prøver å få med seg arrange menter her med jevne mellomrom. For øvrig inspireres han av podcaster, serier, film og andres krimromaner. Og han innrømmer at han leser bøker annerledes nå enn før han ble forfatter.

– Nå leser jeg for å lære av andre forfattere. Når skrivesperra kommer – for det gjør den – blar jeg i andres bøker for å plukke opp gode grep og komme meg videre. Og aller mest har jeg lært av Harlan Coben, konkluderer Jan-Erik Fjell.

«Jeg synes i grunnen det blir vanskeligere for hver gang. Å skrive er skikkelig hardt arbeid …»

Jan-Erik Fjells niende bok i serien blir snart å finne i bokhandelen.

Anne Fjellro

ved Litteraturhuset

Anne Fjellro har lett hektiske roser i kinnene og et hode fullt av festival. Når vi snakker med henne, er festivalåpningen et drøyt døgn unna, og byens skoleelever har allerede prøvesmakt på årets rikholdige festivalmeny. Det er Anne Fjell ros 3. år som festivalsjef, og selv om hun har intense dager foran seg, er det mest glede og entusiasme å spore i kroppsspråk og mimikk.

– Jeg gleder meg! Til åpningen, til prisutde ling, til lokal festaften på Hoi Polloi… Til alle de fine samtalene, til en spennende lørdag der jeg selv skal lede en samtale. Jeg har fingrene borti nesten alt som skjer, men heldigvis har jeg en uunværlig copilot i Christine Haugsten Ellefsen. Og en fin programkomité, forteller Fjellro.

KULTURBY MED GODE NETTVERK

Festivalen er et resultat at et års utrettelig, fri villig arbeid. Festivalledelsen legger til sammen et helt årsverk ned i arbeidet for at lokalbefolk ning og tilreisende skal få bade i spennende lit terær tematikk tre døgn til ende. Av alle fasene er Anne aller mest begeistret for idéfasen, når alt er åpent og hva som helst kan skje.

stad er nok i større grad en kulturby enn en lit teraturby så langt, men vi er mange som jobber sammen om å styrke litteraturen, sier festival sjef Fjellro.

VARIERT BOKHØST

At Ord i grenseland samarbeider godt med Lit teraturhuset er kanskje ikke så underlig, tatt i betraktning av Anne Fjellro også er program ansvarlig ved Litteraturhuset. Det gjør at hun også fyller resten av året med litterære arran gementer. Festivalarbeidets ulike faser strek ker seg over hele året, og parallelt har hun ansvar for et variert og fullspekket Litteratur hus-program. Nå i etterkant av pandemien har byens litterære storstue dratt på litt ekstra, og høstens program inneholder flere programpos ter enn på veldig lenge.

«Fredrikstad er nok i større grad en kulturby enn en litteraturby så langt, men vi er mange som jobber sammen om å styrke litteraturen.»

– Jeg elsker begynnelser! Slutten er vemodig, når alt er overstått, blir det tomt og stille. Vi legger så mye i dette, vi vil jo lage noe fint for folk. Det blir ganske emosjonelt – det er liksom barnet vårt. Og nå håper vi det blir godt tatt imot, smiler Anne Fjellro bredt.

Å jobbe med festival i Fredrikstad er mor somt, synes Anne, og hun opplever at det er veldig mye ja ute og går. Årets festival har flere nye samarbeidspartnere på laget, som Hoi Polloi og Wex Hotels. Hun trekker også fram biblioteket, kinoen, Litteraturhuset og Signe i Camino Bok som viktige ressurser, og lovpriser de gode nettverkene innenfor litteratur og film og byens festivaler imellom.

– Vi holder sammen og hjelper hverandre. Det gjør det givende å jobbe i dette feltet. Fredrik

– Det er så mye som skjer i verden nå, så mange viktige temaer vi må sette på dagsor den. Demokrati i endring, ytringsfrihet, krig, hets og mobbing på nett… Og det kommer mye god sakprosa med krevende temaer. Så vi har stort spenn i høstprogrammet, fra Norges farligste kriminelle til filosofisk fredag og pre sentasjonen av en fantastisk skjønnlitterær bokhøst. Vi får besøk av mange store forfatter navn, og jeg vil ha med meg så mye som mulig, sier Anne.

Selv om Anne Fjellro stadig fyker rundt på arrangementer, har hun også tid til å lese litte raturen hun reklamerer for. Hun leser mest ny, norsk litteratur, og fra bokhøstens rikholdige meny gleder hun seg til mange lekkerbiskener.

– Zeshan Shakar, Agnes Ravatn, Helga Flat land, Nina Lykke, Jens M. Johansson, Trude Marstein og Vigdis Hjorth… Og Roskva Korit zinskys novellesamling, ikke minst! Hun er jo herfra, og er etter min mening helt unik i Norge. Dette blir en veldig spennende bok høst, konkluderer Anne Fjellro.

Ord i Grenseland 2022 bød på en rekke spennende programposter.

Perry Aarti Olsen trekker et lettelsen sukk over endelig å kunne gå inn i en høst fylt av fysiske litteraturmøter. For litteraturformidling tett på folk – forfattere og publikum i alle aldre — er det han lever og ånder for. Og som leder for program og marked ved Fredrikstad bibliotek befinner han seg midt i smørøyet: Oppdraget hans er å trekke folk i alle størrelser og livssituasjoner til bibliote ket og gi dem litterære opplevelser i et fellesskap.

– På biblioteket opplever man litteratur sammen. Biblioteket skal være et godt sted å være, og vi tilbyr masse spennende program for ulike grupper. Vi øker satsningen på arrangemen ter framover, jeg gleder meg til en høst full av fysiske møter mellom folk og litteratur, sier Perry Aarti Olsen.

Før Olsen inntok biblioteket, hadde han en tilsvarende stilling ved Litteraturhuset i Fredrik stad. Men fordi de to husene er ulike, er stillin gene likevel nokså forskjellige. Et annet tempo og en annen økonomi er to forklaringer på dette, og i tillegg har de to husene ulike formål.

– Biblioteket er mye mer enn bare bøker! Veldig mange mennesker bruker biblioteket til veldig mye, det er et viktig hus i folks liv. Vi har mye program som er litt usynlig, fordi det rettes mot mindre grupper av folk. Fordi kommuneøkono mien er stram, må vi være kreative og bruke egne interne ressurser godt, men vi har heldigvis svært kompente folk i egne rekker, forteller Olsen.

BRED LITTERATURFORMIDLING OG TIDLIG INNSATS

Perry trekker fram programserien «Bok og kaffe» som ett av mange brede og populære litteratur tilbud. Hver onsdag klokka 12 treffes rundt 30 publikummere og får servert gode litteraturtips og varm kaffe av to faglig sterke bibliotekarer. Her kan du for eksempel være med på dypdykk i en sjanger og få uventede møter med både gamle klassikere og nye favoritter.

– På Litteraturhuset møter du helst de nyut komne bøkene, mens biblioteket handler mer om

bredere litteraturformidling og kulturformidling generelt, mener Olsen.

Fordi Perry Aarti Olsen kjenner Litteraturhuset godt, er samarbeidet mellom de to husene blitt mer systematisk i senere tid. I høst handler dette blant annet om storsatsningen «Bokstart», som er et samarbeidsprosjekt med barn fra 0 år som målgruppe. I «Bokstart» får barna gratis bøker og lånekort, og barne- og ungdomsansvarlig Sylwia Stasiak formidler for barnehagebarn på Littera turhuset på fredager og biblioteket på tirsdager. Olsen trekker dette fram som et svært viktig pro sjekt.

– Landsomfattende undersøkelser viser at lese ferdighetene blant barn går ned. Vi har en veldig viktig jobb å gjøre med å introdusere barna for litteratur. Ta barna med på arrangementer, sett på lydbøker, og ikke minst, les for dem, oppfordrer Olsen.

LITTERATURFORMIDLING SMITTER

Perry Aarti Olsen stortrives med å drive kultur formidling akkurat i Fredrikstad. Han er strå lende fornøyd med byens rike kulturliv, med alle de ulike aktørene og institusjonene i byen. På lit teraturfronten trekker han fram Ord i grenseland som en pioner, og han mener de ulike aktørene har spilt hverandre gode.

– Ord i grenseland holdt fakkelen alene i mange år, med store forfatternavn og debatter. Med Litteratur huset ble dette dagligdags. Biblioteket har vært der hele tiden, og satser stadig mer på arrangementer. Jeg tror synlig litteraturfor midling er smittsomt, og det har vokst fram et sterkt litterært miljø, sier han.

På høstens rikholdige

Perry Aarti Olsen Leder for program og marked, Fredrikstad bibliotek

litterære buffet gleder Olsen seg til mange ting. Han ser fram til å sette tennene i Inge borg Arvolas ferske roman Kniven i ilden, til å få med seg kvelden på Litteraturhuset viet mulige justismord i Norge, og til Jan-Erik Fjells nye krim. Og han har selv en del fingre med i spillet når fire av byens kulturinstitusjoner (Mozart-festivalen, Ord i grenseland, Fredrik stad bibliotek og Litteraturhuset) inviterer til konsert med multikunstneren Ketil Bjørnstad i oktober. Men hans varmeste anbefaling for den som ønsker seg en spennende bokhøst, er å ta turen til Gamlebyen.

– Hvis du skal sjekke ut noe nytt i bokhøsten, bør du ta turen til Camino Bok og spørre Signe. Der finner du virkelig spennende godbiter uten for topp 10-lista. Camino er en berikelse for Fredrikstad som jeg anbefaler alle å oppsøke, ivrer Perry Aarti Olsen.

«Biblioteket er mye mer enn bare bøker!»

Topp

Signe Prøis er et relativt nytt tilskudd til litte raturbyen Fredrikstad, men de færreste vil vel omtale henne som et ubeskrevet blad. Hun har flere tiår bak seg i litteraturens og opplysnin gens tjeneste, som journalist og oversetter med tilholdssted i Argentina, Haiti, Uruguay, Den dominikanske republikk og New York. For fem år siden landet hun i Fredrikstad. Med egen bokhandel og forlag og store visjoner for Gam lebyen og litteraturen har hun allerede rukket å gjøre seg grundig bemerket i byens litteratur miljø. Signe møter bokhøsten med oppbrettede ermer og store forventninger.

– Det blir nok en travel høst, ja — jeg jobber ganske mye. Jeg har i grunnen tre jobber, som oversetter, bokhandler og forlegger, men jeg tar meg bare betalt for den ene. Heldigvis er jeg glad i jobben min, jeg driver og skaper seg en meningsfull arbeidsplass, på litteraturens og byens og Gamlebyens vegne. Det er mye idea lisme involvert, jeg vil åpne opp noen rom som folk har godt av, sier Signe Prøis.

VERDEN PÅ NORSK

Signe Prøis startet opp Camino forlag vinteren 2020, med mottoet «verden på norsk». Som en naturlig videreføring av virksomheten i forlaget åpnet hun Camino bok i Gamlebyen i desem ber 2021. Forlaget utgir oversatt litteratur fra Latin-Amerika, og Signes kongstanke er å lage et større rom for bøker for bøker fra «resten av verden» — land vi ikke hører så mye fra.

– Vi hører bare historier som ligner våre egne. Da blir verden liten. Jeg vil gi plass til det vi ikke vanligvis får trøkt i trynet av litteratur.

Vi har godt av å få servert historier om folks liv andre steder, det trenger vi for å åpne per spektivene og utvide horisonten vår her i den norske bobla.

Prøis har alltid lest og skrevet, og for en sam funnsengasjert og skriveglad ungdom var jour nalistikk et naturlig valg. Journalistikken har fulgt henne hele veien, og fikk etter hvert følge

av forlagsarbeid og oversettelser av litteratur fra spansk og engelsk. De siste 15 årene har oversettelser vært primærgeskjeften hennes, den som bringer brød på bordet – ved siden av oppbygningen av egne prosjekter under Cami no-paraplyen. Men ambisjonene hennes stanser ikke her, aller helst vil hun utvikle en litteratur formidlingshub med utgangspunkt i Camino bok.

– Jeg ønsker at bohandelen skal bli et utgangspunkt for utøvende litteraturelsking! Jeg har lyst til å lage et skrivested for forfat tere og lage flere litterære arrangementer, som møter med forfattere og oversettere og skrive kurs for barn, ivrer Signe.

«Vi har godt av å få servert historier om folks liv andre steder, det trenger vi for å åpne perspektivene og utvide horisonten vår her i den norske bobla.»

BYGGE BOKBYEN SAMMEN

Signe Prøis er en igangsetter som ser mulighe tene og ressursene rundt seg. Hun har allerede satt i gang prosjektet «Bok på bar», et gratis lav terskel litteraturtilbud i Gamlebyen. Ved årets Ord i grenseland-festival står hun for et arrange ment med fokus på oversatt litteratur, også dette i Gamlebyen, og hun håper å få lage enda flere arrangementer til neste års festival. Hun drøm mer også om at flere småforlag sammen kan danne en forlagsklynge, med muligheter for lyd studio, podcast-utvikling og trykking av bøker ved Møklegaard. Slik kan man utnytte lokale res surser og samtidig slå et slag for bærekraft. Signe har generelt urokkelig tro på Gamlebyen som litteratursted — og på Fredrikstad som bokby.

– Det er helt nydelig å holde til i Gamlebyen, og det er utrolig mye spennende samarbeid vi kan gjøre på tvers her. Bydelen har et vanvittig potensial som litteratursted, det trengs bare litt organisering. Og Fredrikstad er jo allerede en bokby, vi må bare fortsette å bygge imaget. Alle de sterke litterære aktørene i byen har ulik profil og utfyller hverandre. Det er ikke en konkur ranse oss imellom, vi komplementerer hver andre, og det har alle godt av. Sammen er vi mye sterkere!

– Hva gleder du deg aller mest til i bokhøsten 2022?

– Jeg er veldig spent på om vi får en ny boklov! Og så gleder jeg meg til å følge med på alt som skjer på litteraturfeltet i Fredrikstad, og til å ferdigstille et superkult antologiprosjekt med latin-amerikansk cronica-litteratur i Camino Forlag. Og til utgivelsen av Indre kriger av Joseph Zárate på norsk, en bok om utnyttelsen av naturressurser i Peru knytta til norske interes ser. Den håper jeg kan bli med inn i debatten om hvordan vi skal redde verden, avslutter Signe

Se opp for boka Indre Kriger i høst.

Utvider mot proffmarkedet

Connie og Camilla i Huseby Kjøkkenstudio skal fortsatt gi privatkundene byens beste oppfølging, men nå utvider de også med en egen prosjektavdeling. Økt satsning mot proffmarkedet gir firmaet flere ben å stå på.

– Vi har nylig ansatt en tidligere håndverker med erfaring fra prosjektjobbing. Det vil gi oss økt kapasitet og kompetanse, og vi ønsker nå å bygge opp en egen prosjektavdeling, forteller Camilla Miriam Kristiansen.

I den hyggelige butikken i Farmannsgate har hun og Connie Melina Bergstrøm drevet Huseby Kjøkkenstudio siden november 2021. Duoen har vært i bransjen i over 20 år, og fulgt trender, utvikling og kundereiser på nært hold. Nå vil de utvide.

TILBYR TOTALPAKKER

– Vi ser et tydelig behov, og vi får stadig flere henvendelser fra proffmarkedet. Det bygges mye her i distriktet nå, og vi vil gjerne være med å bidra med vårt, sier Berg.

De håper lokale entreprenører også vil velge

lokale samarbeidspartnere i tiden fremover, og forteller at utbyggere med leilighetskomplekser er kunder de gjerne jobber for og med.

– Med en egen ansatt på prosjekt er tanken å ha et bindeledd og døråpner inn mot denne delen av markedet. Vi kan også levere totalpakker med kjøkken, garderobe, bad og møbler, forteller Camilla.

De to driverne understreker at fokuset på privatmarkedet vil være minst like stort som før, og at den personlige oppfølgingen de er stolte av, vil vedvare. Samtidig vil mange av fordelene de tilbyr privatkundene også være overførbare til proffmarkedet – Vi har en av markedets korteste produksjonstider. Samtidig tilbyr vi spesialløsninger til kunden. Dette er ikke masseproduserte kjøkken som flere av konkurrentene våre tilbyr, poengterer Camilla.

BEST PÅ LEVERINGSTID

På fabrikken i Våle i Vestfold tilpasser håndverkere kjøkkenet etter kundens spesifikasjoner, og Huseby har lange tradisjoner for godt håndverk og kvalitet.

– Vi er best på leveringstid, og det er en stor fordel nå som verden er som den er. Forsinkelser og levereansestopp er en utfordring for nesten alle nå, men ikke for oss. Vi tilbyr også 30 års garanti, sier Connie.

De kommer gjerne på gratis befaring i forkant, for å snakke om muligheter og ideer hjemme hos kunden, og denne fleksibiliteten vil de ta med seg over i proffmarkedet også.

– Vi brenner jo for dette, og sånn skal det være. Her er vi prosjektledere med hjerte for gode kjøkken-, bad- og garderobeløsninger, sier Camilla.

LOKALPATRIOTER I NÆRINGSLIVET

Det er den kreative prosessen som gjør jobben så spennende, og for de to damene i Huseby kjøkkenstudio er det ekstra gøy med den personlige kundekontakten.

Alle prosjekter er unike, og det at en kunde får akkurat det kjøkkenet de ønsker seg gjør oss veldige glade. At man velger å støtte det lokale næringslivet ved å handle i egen by er viktig for oss, og det er et valg man kan være stolt av både som kunde og lokalpatriot, sier Connie.

Kjøkkenstudio

KONDITORI OG BAKERI

FASVO er en vekstbedrift som tilrettelegger arbeid for mennesker med ulike utfordringer og som ønsker og delta i arbeidslivet. Vi er opptatt av å skape faglig og personlig mestring, yrkesstolthet og arbeidsglede for våre arbeidstakere.

Åretak for barn og unge Fredrikstad

TEKST: ANNE NYGREN FOTO: GRIFF KOMMUNIKASJON

Et storstilt og spennende prosjekt er i gang på Isegran, den flotte øya midt i Fredrikstad. Her bygges det tre skipsbåter som skal være med på å gi barn og ungdom i Fredrikstad nye og spennende aktiviteter og utfordringer.

Vet du hva en skipsbåt er? Det kan du nå lære masse om hvis du tar turen til Isegran. I «Minemagasinet» på den vakre og historiske øya står nå den første av tre skipsbåter nesten ferdig fra båtbygger Andreas Pagander og hans hjelperes side. Prosjektet «Åretak for barn og unge i Fredrikstad» er støttet av Sparebank stiftelsen og skal gi byens unge unik første hånds kjennskap til kystkulturen og Fredrik stads egen historie.

– I prosjektet skal barn og ungdom få være med på selve båtbyggingen, og senere vil båtene være utgangspunkt for masse spen

nende opplevelser på vannet, forteller Andreas Pagander.

Fredrikstad har lange tradisjoner som sjø fartsby, og på 1800-tallet var byen Norges største havneby for handel med trelast. Til tider kunne det ligge over 100 store seilsku ter til kai i byen. Fredrikstad omtales den dag i dag som «Skutebyen». Skipsbåtene var en naturlig og viktig del av enhver seilskute, til rekognosering, transport, som redningsbåt og til arbeid. En skipsbåt er altså en åpen lettbåt som ble benyttet som arbeidsbåt og rednings båt på seilskuter på 1700- og 1800-tallet.

SPENNENDE MØTER MELLOM NÅTID OG FORTID

På «Minemagasinet» møtes publikum av åpne dører. Lyden av banking og høvling tiltrekker seg besøkende, som her kan bivåne båtbyggere i aksjon. Lukten av tjære og nytt treverk lokker publikum innover i de spennende lokalene, som med gamle båtbilder på veggene, nylak kerte master og trebåter i taket er et levende museum. Båtbygger Andreas står med hode telefoner for å kunne jobbe konsentrert, men besøkende i alle aldre er velkommen til å se skipsbåtene ta form.

De tre skipsbåtene er tenkt å bli til glede for hele Fredrikstads befolkning og kan brukes i trening og roregattaer og under større arrange menter, som «Tall Ships Races», Glomma-festi valen, «Barnas Dag» og «Sail Isegran». Men det aller viktigste med prosjektet, er å lære barn og ungdom om båtbyggerkunst, kysthistorie og livet på sjøen.

Allerede nå får skoleklasser på omvisning på Isegran muligheten til å lære litt om båtbygger faget og håndverkstradisjoner. «Najaden-Per» Andersen stiller gjerne barbeint og i flosshatt, mens «Rigger-Tim» Morris med krøllet hår fremdeles har et snev av New Zealandsk i utta len og har seilt på fullrigger selv. De får begge

god kontakt med besøkende skoleungdom.

Elevene kommer gjerne hit etter et besøk ombord på fullriggeren «Najaden», med omvis ning under dekk og testing av hengekøyene som de 100 svenske «skepsgossarna» sov i som 14-åringer for mer enn 80 år siden. Hvordan hadde de det, ungguttene som skulle bli sjø menn og startet allerede så unge. Per og Tim får masse spørsmål. «Fikk 14-åringene virkelig klatre til topps»? «Hvor høyt er det egentlig»? Under dekk kan de se svart-hvitt film av jevn aldrende ungdom fra «gamle dager». «Skeps gossarna» på filmen står side om side og vasker dekk med lange koster, eller de klatrer lynraskt i riggen. De levde i en annen tid og med helt andre utfordringer enn det dagens ungdom har, men livet om bord på «Najaden» engasje rer. Elevene får også prøve seg på å slå tau, en gammel og fin håndverkstradisjon. Tauene er i naturfibre og avgir ikke mikroplast til naturen, temaer som dagens ungdom er opptatt av. «Najaden» hadde skipsbåter lik dem som nå bygges, og de ble i sin tid brukt av ungdom under opplæring. Planen i dag er også opplæ ring, om enn ganske annerledes enn da «Naja den» ble brukt til å lære ungdom sjømannsyr ket fra ung alder.

Etter besøket på den nærmere 50 meter lange fullriggeren blir barna gjerne geleidet videre rundt på øya, og de får høre historier om red ningsaksjoner, lystseilas og krig – hver av de nærmere 60 tradisjonsbåtene på Isegran har sine egne, spennende historier å fortelle.

UNGE BÅTBYGGERE

Den første skipsbåten er så godt som ferdig. En del innvendig arbeid vil utføres av frivil lige på dugnad i løpet av høsten og vinteren, og på skipsbåt nummer to er byggingen i gang — eller bordingen, som det kalles på fagsprå ket. Så snart finansieringen er på plass, vil også byggingen av den tredje skipsbåten settes i gang. Planen er at under byggingen av båt nummer to (og etter hvert tre) vil enda flere barn og ungdom få besøke «Minemagasinet» og være med på selve arbeidet på skipsbåtene. De gode erfaringer fra byggingen av den første skipsbåten tas med videre. Båtbyggingen og den faglige delen av prosjektet står «Isegran Fartøyvern» for (tidligere Maritime Center Fredrikstad). Båtbyggerne vil kombinere byg ging av båt med utadrettet publikumsvirksom het, samt veilede og hjelpe barn og ungdom i å det å få prøve seg på enklere båtbyggeroppga ver og trearbeide. Plus-Skolen i Fredrikstad,

landets eneste utdanningstilbud i båtbyggerfa get holder til et steinkast fra Isegran og vil bla. bidra med å produsere årer til båtene. Gammelt håndverk skal altså utføres av erfarne håndverkere, men nå i en helt ny konstellasjon - i samarbeid med barn og ungdom fra Fredrik stad. Skoleklasser skal få prøve seg i verkstedet på enkle oppgaver i trearbeid, og de vil under kyndig veiledning av båtbygger få prøve seg på å bruke håndverktøy. Mange har sikkert ikke tidligere fått ta i hverken sag eller høvel. Og hvem vet – kanskje kan noe våkne i ungdom som for det meste ellers bruker fingrene til å taste på en smart-telefon? Kanskje vil flere vur dere håndverksyrker for fremtiden?

FØLE HISTORIEN PÅ KROPPEN

Når båtene står ferdige, vil prosjektet «Åretak» gi uendelig mange spennende muligheter for opplæring, lek og moro. Kanskje skal dagens 14-åringer få oppleve på kroppen hvordan «skepsgossarna» hadde det for 100 år siden? Sove i hengekøye hele natten og ro om kapp på elva neste morgen? Gå i vadmelsklær og spise... ja, hva spiste de egentlig? Grøt til frokost og erter og flesk til middag? Stå parat ved flagg heising grytidlig hver morgen for deretter å måtte skure dekk? Klatre i riggen og øve seg på

å beslå seil? Må ungdommene la mobilen ligge hjemme, eller skal de nettopp ha den med seg og dokumentere opplevelsene ombord? Mulig hetene er mange, og flere spennende bruksom råder og ideer kan og vil komme til etter hvert.

Hver skipsbåt vil ha plass til åtte roere og én styrmann. Båtene kan både seiles og roes. Barn og ungdom vil få en unik mulighet til å bokstavelig tatt være i samme båt, og å sette båten i bevegelse ved egen fysiske innsats. De må ro, og de må samarbeide. Med så mange roere i en og samme båt er samarbeid ikke bare viktig, det er livsnødvendig. Styrmannen holder kontroll på kursen og lærer barna å ro i takt – og takt MÅ til for at ikke årer skal støte i hverandre og skape kaos. Det er vanskelig og det er krevende, og det kan skape både frus trasjon og sinne. Håpet er at det også skaper mestring, glede og latter.

En skoleklasse vil bli fordelt på tre båter for å legge av gårde på tur sammen. Men først må de lære seg roteknikken. En og en først i mindre båter, deretter åtte til ti elever i hver skipsbåt. Elevene vil også få lære seg litt om sjømann skap og manøvrering. Og så må de lære å pakke og kle seg for tur, med klær etter vær, nistemat

og drikke. Turene vil kunne variere fra dagstur med strandhugg til flere dagers tur med over natting i telt, på et fyr eller på den flotte gamle skysstasjonen på Arisholmen. Med vår spen nende og nære skjærgård er mulighetene nær mest uendelige, og i prosjekt «Åretak» oppstår det læring og opplevelser for livet.

Prosjekt Åretak for barn og unge i

Min sykkel

TWEED RUN-SPESIAL!

Johan

Sykkel: En godt vedlikeholdt DBS Spinnova hybridsykkel. Den er vel nesten 18 år gammel nå. Hva bruker du sykkelen til: Mest til byturer ned fra Speiderfjellet, og noen dagsturer. Jeg har en offroader også, men den står for det meste hjemme.

Største sykkelopplevelse: Skiptvedt-løpet på 7 mil for 5-6 år siden.

Modifikasjoner: Jeg har montert sete- og sidevesker, pumpe, lappesaker og ekstrahåndtak.

Espen

Sykkel: En modifisert svensk Pilen.

Hva bruker du sykkelen til: Generelt for byturer, men også gjerne i jobbsammenheng. Ofte sykler jeg heller ut til byggeplasser i bynære strøk enn å kjøre.

Største sykkelopplevelse: Det er nok en av de mange fine sykkelturene med familien. Og så tok jeg en sykkeltur til Danmark som 16-åring som gjorde stort inntrykk.

Modifikasjoner: I tillegg til sidevesker, har jeg montert et elsykkel-kit fra Bafang for to år siden.

Live

Sykkel: En turkis Scott Boulder som jeg tipper er fra midten av 90-tallet.

Hva bruker du sykkelen til: Denne bruker jeg i tjeneste på jobb i kommunen.

Største sykkelopplevelse: Sykkelturer byr alltid på en spennende opplevelse eller to. Landskapet, lyset og været er alltid i forandring.

Modifikasjoner: Vi har montert skjermer og nye vaiere, samt byttet slitedeler som bremseklosser og dekk.

DET NATURLIGE MØTESTEDET

Mosseveien

TEXTILE DESIGNER WERE TO

Coming of age in the 1960s famed designer and Georg Henning Koppel, Nina embodied times through her experimental

Tlf.

Having studied textile Kunsthåndværkerskolen, Denmark’s and Crafts, Nina Koppel graduated establishing her own workshop Copenhagen, where she worked

KOLLEKSJON

TIGEREN SOVER ALDRI

BOOMERANG

Tiger Of Sweden ble grunnlagt helt tilbake i 1903. Mye har endret seg på motefronten på den tid, men merkevarens ambisjon om å skape «mote med mening» består – og det i aller beste velgående, får vi samtidig legge til. Gjennom både gode og tøffe tider har Tiger Of Sweden vært tro til konseptet om å skape mote for menn og kvinner som tør å gå si egen vei.

I år kombinerer Tiger Of Swedens høst- og vinterkolleksjon tradisjonelt håndverk med en moderne vri. Nostalgiske referanser er å finne gjennomgående i kolleksjonen som består at plagg med dempet skandinavisk fargepalett.

Du finner Tiger Of Sweden til både og ham og henne kun hos Boomerang i Fredrikstad.

Fusion har etablert seg som en av Georg Jensens mest ikoniske kolleksjoner, og en av merkevarens mest gjenkjennelige design. En unik og elegant serie med ringer, anheng og armbånd som markerte merkets eksplosive fremvekst innen smykker tidlig på 2000-tallet.

I september utvider Georg Jensen Fusion-kolleksjonen med en serie spennende tilleggsprodukter, inspirert av det ikoniske designet. Den nye serien består av et justerbart armbånd i 18 karat gult gull, hvitt gull og roségull med diamantpavé og en liten charm; en serie elegante øreringer i ulike størrelser, tilgjengelig i 18 karat gult gull, hvitt gull og roségull med diamantpavé; et åpent anheng med en hengende charm i hvitt- og rosegull med diamantpavé; samt et iøynefallende armbånd med tre sømløse komponenter i 18 karat gult-, hvitt- og rosegull.

Da Fusion ble designet av Nina Koppel på 1960-tallet, bestod den av et sett med bølgende modulære ringer som sømløst passet sammen, som et puslespill. Fusions design er perfekt for å kombinere smykker: en søyle av moderne smykkedesign som lar deg uttrykke din egen stil og kreativitet. Ved å skape sine egne kombinasjoner kan du forme et unikt uttrykk som reflekterer personlig stil og forener hver fasett av personligheten i en elegant sammensatt ring.

«Folk ser etter mer individualitet som lar dem uttrykke sin personlige stil,» sier Ragnar Hjartarson, Chief Creative Officer hos Georg Jensen.

GEORG JENSEN INTRODUSERER NYE DESIGN TIL DEN IKONISKE FUSION-KOLLEKSJON

Fusion har etablert seg som en av Georg Jensens mest ikoniske kolleksjoner, og en av merkevarens mest gjenkjennelige design. En unik

elegant

uttrykke sin personlige stil,” sier Ragnar Hjartarson, Chief Creative Officer hos Georg Jensen. “Fusion

1960s and the daughter of Georg Jensen collaborator, embodied the spirit of the experimental approach.

textile design at the Denmark’s School of Arts graduated in 1966 before workshop in Kattesundet, worked with other artists

pigments juxtaposed with her appreciation for the design possibilities offered by new technologies and materials. Nina Koppel brought that technical sympathy to her work with Georg Jensen where she was first asked to work on jewellery designs in the 1980s. By 1987, she had designed what became the visionary Georg Jensen Fusion ring, a modular jewellery design system that allowed wearers to freely mix white, rose and yellow gold rings in an ever-expanding array of combinations.

COLOUR

Bestill din time hos Colosseum

Hos vårer to tannklinikker i Fredrikstad sentrum får du hjelp med ordinær og estetisk tannbehandling. I tillegg til allmenntannleger har vi spesialistkompetanse innen protetikk, kirurgi, tannkjøttsykdommer, rotfylling i tillegg til tannregulering og usynlig tannregulering for barn og voksne.

på

Arkitektur formet av litteratur

I februar 1921 ble det utlyst en arkitekt konkurranse om bygning for Fredrikstad folkebibliotek. I utlysningsteksten het det: «Bygningen, der er tenkt som et minde om 100-aars jubileumet i 1914 og Fredriksstads 350-aars jubileum i 1917, maa i sin opbyg ning gis en karakteristisk og monumental karakter». Seirende ut av konkurransen gikk arkitektene August Nielsen og Harald Sund fra Kristiania. Under mottoet «Der Glom men gjør en sving» lanserte de en biblio

teksbygning med inspirasjon fra middelal deren og renessansen.

For å skaffe Fredrikstad et tidsmessig bibli otek, opprettet 17. mai-komitéen i 1914 et jubileumsfond. 3. april ble det utsendt et opprop om gaver til fondet «til fordel for fol keopplysningens fremme og som takk for en 100-årig freds velsignelser». Byen feiret 350 års jubileum i 1917. Ved kongebesøket 12. september la kong Haakon ned grunnstenen

til det nye biblioteket, som på dette tids punktet var tegnet av den kjente arkitekten Olaf Nordhagen. I tillegg til selve bibliote ket skulle bygningen inneholde foredragssal med plass til 400 tilhørere, utstillingslokaler for kunstforeningen og lesesaler for voksne og barn. Men Europa var i krig, og det var mangel på arbeidskraft. Byggingen av biblio teket måtte vente.

SKARP KONKURRANSE

I 1920 hadde tegningene vært klare i tre år. Men i stedet for å sette i gang byggingen, bestemte formannskapet at det skulle avhol des nasjonal arkitektkonkurranse. Hele 72 utkast kom inn. Juryen falt for Nielsen og Sunds forslag. Dermed gjorde formannskaps møte vedtak om bygging. Kostnadene var beregnet til 1,2 millioner kroner. Jubileums fondet hadde vokst til 800 000 kroner, resten ble finansiert med lån som skulle betales med framtidige overskudd fra kinodriften. Byggin gen pågikk i fire år. Aulaen ble tatt i bruk som kino høsten 1924, og i mars 1925 var det høy tidelig åpningskonsert. I 1926 ble selve bibli oteksdelen tatt i bruk. Siden har bygningen vært folkebibliotek for Fredrikstad.

Folkebiblioteket er et trefløyet anlegg i nyre nessansestil, oppført i slemmet tegl med utstrakt bruk av detaljer i råkoppgranitt. Anleggets komposisjon er en kombinasjon av elementer fra eldre borg- og slottsarki tektur. Det domineres av en delvis lukket gårdsplass og et tårnparti som gir assosi asjoner til middelalderen, mens det i fløy ene er benyttet palass-former fra renessanse og barokk. Den nordligste fløya inneholder aulaen for konserter og forestillinger (samt at den opprinnelig også var kinosal), samt overlyssalen for kunstutstillinger. De to andre fløyene og tårnet inneholder biblioteksfunk sjonene. Selve tårndelen har fire etasjer og små vinduer som er inspirert av skyteskårer. Gårdsrommet er belagt med skiferheller med følgende jubileumsårstall innlagt som møn ster i belegningen: 1567-1917, 1814-1914 og 1905. I midtpartiet finner vi også en konge krone og initialene FII og CF for byens grunn legger Fredrik II og Christian Fredrik, som var Norges valgte konge i 1814.

I 1992 ble Fredrikstad Bibliotek og bibliot eksparken fredet av Riksantikvaren. Det har vært gjennom flere oppgraderinger og restau reringer, senest i 2015, da aulaen satt tilbake til fordums glans.

Ved å være et ikke-kommersielt tilbud til byens befolkning står biblioteket i en særstilling. Med gode nyskapende og tilpassede løsninger har det nærmere hundre år gamle bygget stort potensiale til å være Fredrikstads folkebibliotek i hundre nye år. Hva er vel mer forlokkende på barn enn en borglignende bygning full av bøker og fortellinger?

90 ÅR SENERE STO ET LITTERATURHUS KLART

Vinteren 2008 brant den verneverdige eien dommen Storgata 11 ned til grunnen. Skadene var så totale at det var umulig å sette bygningen i stand. Eieren, Fredriksborg Eiendom, valgte derfor å invitere Griff, Plus arkitektur og Stein Halvorsen fra Oslo til en begrenset arkitektkon kurranse for å utrede hva eiendommen kunne benyttes til. Det lokale arkitektfirmaet Griff trakk det lengste strået.

Arkitektene foreslo å åpne det tidligere avslut tende kvartalet slik at Agentgata kunne fort sette ned til Vesterelva både visuelt og som gate. På denne måten oppsto muligheten for å reise en ny frittliggende bygning uavhengig av gjenværende bebyggelse. Primært skulle den nye bygningen forholde seg til Blomstertor vet, som lå rett inntil tomta, men som i lang tid hadde fungert som parkeringsplass. En selv stendig sidefløy (Kirkens Bymisjon) på motsatt

andre steder i landet. Planen for Fredrikstad byområde definerer elverommet som byens viktigste plassrom, og i så stor grad som mulig ønsker man å samle viktige kulturaktiviteter langs elva. Således var tanken om et litteratur hus i tråd med kommunens intensjoner. Byg gingen ville også gi støt til å tilbakeføre Blom stertorvet til en sosial møteplass.

Utvendig framstår Litteraturhuset som en hvit, frittliggende kube. Dermed skiller det seg ut fra den øvrige sammenhengende bebyggelsen langs Vesterelva, noe arkitektene mente var beret tiget ut fra at huset skulle bli en institusjon i byen. Fasaden er kledd med lyst treverk av tres orten accoya, et materiale med en overflate som i ettertiden har vist seg å ha en del svakheter. Markante vindusbånd skaper horisontale linjer i fasadene, og skrå linjer som følger de innven dige trappene, bidrar til å gi bygningen karak ter.

Idéen bak husets oppbygning var fra arkitektenes side å skape en følelse av å bevege seg vertikalt i byen, hele tiden i kontakt med bygater, torvet og elva. Ut gjennom store vinduer vises Fredrikstads historie bit for bit, mens man beveger seg opp i huset. Samti dig presenteres bygningens aktivite ter ut til alle byrom med det formål å skape interesse og følelse av deltagelse i husets innvendige liv, selv om man kanskje bare passerer tilfeldig. Gjennom fem etasjer beveger man seg i en slags spiral fra bakkenivået med restaurant, via områder for foredrag og kulturak tiviteter opp til takbaren med utsyn mot elva. Nærmere 90 år etter Fredrik stad folkebibliotek åpnet Litteraturhu set Fredrikstad 25. januar 2013. Høsten samme år sto Blomstertorvet ferdig. Siste tilskudd til næringslivet i bygnin gen er at Dagsavisen Demokraten også har flyttet inn.

side av Agentgata skulle fungere som en over gang mellom den nye, moderne bygningen og den resterende trehusbebyggelsen fra slutten av 1830-tallet nordøstover mot Fisketorvet.

Opprinnelig var det ikke klart hvilken funksjon den nye bygningen skulle ha, men det gikk ikke lange tiden før Morten Fredriksen i Fredriks borg Eiendom lanserte idéen om et Litteratur hus. «Vi har en visjon om å løfte byen», uttalte Fredriksen til avisene da planene ble lansert 2. februar 2011. En slik type kulturhus hadde vist seg å ha suksess i hovedstaden. Litteraturhuset i Oslo åpnet faktisk bare kort tid etter bran nen i Fredrikstad. Nå var slike hus på trappene

Litteraturhusets store styrke har vært at staben har vært flinke til å fylle rommene med interes sant litterært og kulturelt innhold året gjen nom. Bygninger som er viktige for allmenheten må gjerne få skille seg litt ut. I disse to tilfellene står arkitekturen og litteraturen side om side.

Artikkelforfatter Lars Ole Klavestad står blant annet bak boken «Arkitekturen i Fredrikstad», utgitt på Gyldenstierne forlag 2014. I boken kan du lese mye mer om mange spennende bygninger i Fredrikstad. Lars Ole Klavestad er landskapsarki tekt MNLA, forfatter og billedkunstner og driver Galleri KLAVESTAD i Gamlebyen.

VERDIG ARBEIDSLIV FOR ALLE

FASVO

FASVO AS er en godt etablert bedrift som ble stiftet i 1993 og eies av Fredrikstad kommune. De tror på et verdig arbeidsliv for alle, og tilbyr varig tilrettelagt arbeid for personer som vil og kan delta i arbeidslivet, men som av ulike grunner ikke klarer å nyttiggjøre seg av det ordinære jobbmarkedet.

FASVO er en flergrenet bedrift som tilbyr mange ulike tjenester og produkter. Dette kan du få mer informasjon om gjennom deres kundeklubb. Kundeklubben er åpen for både bedrifter og private personer, og som medlem får du månedlige nyhetsbrev på e-post med oversikt over tilbud og produkter. Les mer om FASVO og tjenestene og produktene de tilbyr på www.fasvo.no.

GODE RÅD FØLGER MED PÅ KJØPET

MAXBO RYBOM

I høst er det mange som setter fart på hytte– eller hjemmeprosjektet de har planlagt lenge. Terrasser skal bygges og vegger males. Kanskje blir det endelig alvor av den redskapsboden man har ønsket seg?

Hos familiebedriften Maxbo Rybom får du låne tilhenger gratis, og du får gode råd og veiledning med på kjøpet. De har tidligere blitt kåret til Årets Maxbo, og det mener vi er vel fortjent.

Byggvarehuset i Lislebyveien under Fredrikstadbrua, har alt du trenger for ditt prosjekt i høst. Trelast, byggevarer, verktøy og selvfølgelig gode råd – klart du kan!

KRÅKERØY SPESIAL

SOLVEIG´S PIZZA

Det gamle skipsverftet Ankerløkken er for lengst historie, men fortsatt finner man tydelig spor av byens maritim industrihistorie på den gamle kranbanen på Kråkerøy. Her går pizzaovnene for fullt og gjester kan velge mellom å nyte mat og drikke inne i lyse lokaler med store vinduer eller ute på terrassene. Utsikten er uansett upåklagelig med elva som nærmeste nabo – her er det fint å sitte året rundt! Vi anbefaler å prøve en lokal «Kråkerøy Spesial» med skinke, biff, salami og pepperoni. Eller hva med å bytte ut fredagstacoen hjemme med en stor Tacopizza hos Solveig´s?

MYK VARME PÅ UTEPLASSEN

LIERS HUSFLID

Granberg Garveri ble etablert i 1951 og er i dag Norges største på beredning og salg av saue- og reinsdyrskinn. Hos Liers Husflid finner du saueskinn fra Granberg i ulike størrelser og farger. Saueskinn er et ypperlig tilbehør til stolen på uteplassen for å holde varmen i vårsola, eller til godstolen inne ved peisen.

Butikken i gågata bugner av det beste fra norske husflidprodukter og byr på et mangfoldig utvalg av norske og internasjonale designprodukter som kan fornye din bolig.

BÆREKRAFTIGE

HÅPETS KATEDRAL

JULEGAVER MED MENING

Visste du at det lages julegaver på Isegran? Dugnadsgjengen består av både skoleelever, studenter, pensjonister og flyktninger, og er en del av bærekrafts- og integreringsarbeidet ved Håpets katedral. Her lages det tre ulike håndverksprodukter: Skjærefjøler, biekatedraler og eplemost!

Skjærefjølene i norsk eik er produsert i samarbeide med Kirkens bymisjon. Og tenk så mye bedre disse er enn plastfjøler som legger igjen mikroplast i maten.

En biekatedral er antagelig det mest bærekraftige produktet som finnes. I Norge har vi 212 forskjellige bier, og bare en av dem lager honning. De andre er villbier og sørger for at vi får all annen mat på bordet gjennom pollinering.

Biekatedraler gir villbier en fødestue og hjelper dem å overleve. De er selve hjertet i bærekrafts- og inkluderingsarbeidet ved Håpets katedral.

Dugnadsgjengen i Håpets katedral har høstet epler i byens hager. Den har blitt presset til lekker eplemost på Dyre Gård. Tenk så hyggelig å drikke eplemost fra epler som ellers ville blitt liggende på bakken. Og gjengen på Isegran sier den er ille god!

Produktene kan kjøpes på julemarkedet til Håpets katedral i desember. Større bestillinger kan sendes til tone@hopecathedral.no

Elisabeth Thorsen

I et hjørne, bak en stor Pfaff symaskin, sitter hun med fokusert blikk på synålen. Den arbeider seg rolig gjennom det tykke læret. Konsentrasjonen er en nødvendighet for å oppnå et optimalt resultat. Rundt omkring Elisabeth Thorsen står sko, esker og råmateriale til nye prosjekter. Midt i rommet er en Mebus pussemaskin med en utstoppet rev på toppen. Den virker bortreist og blikket er ikke helt til stede. For den ukjente virker det hele kaotisk, men dette er en svært kreativ hule.

Hennes utstrålning er rolig og avbalansert. Men det virker som skinnet bedrar. Thorsen er en svært allsidig kunstner som i tillegg til å utforme innovative sko også jobber med performance kunst og musikk. Det kan se ut som de ulike uttrykksformene generer energi i et evig kretsløp i transformasjon. Vi får se hva hun sier om det.

Du har ingen tradisjonell kunstutdannelse. Du er utdannet skomaker og frisør. I tillegg har du arbeidserfaring som skomaker og har jobbet med å utvikle ortopediske sko. Hvor dan kom det seg at du ønsket bli kunstner?

Det sto mellom kunstner og skomaker, og så har veien bare blitt sånn. Jo mer jeg har for sket, jo mer den retningen har det blitt.

Ditt kunstnerskap spiller på mange stren ger. Tradisjonelt håndverk, design og fri kunst. Føler du deg noen gang usikker på hvilken vei du skal gå?

Nei, det kommer veldig av seg selv. Jeg blir interessert i noe. Det som skjer det skjer. Om det blir brukssko eller ikke er ikke et tema. Hvis jeg føler det er en god idé så lager jeg det. Men det er ikke alt som blir vellykket.

Inspirasjonskildene er mange. Alt fra 70-tallsfilmer, folkekunst og natur. Du blan der også disse elementene friskt i dine sko. Er du aldri redd for at det blir for mye – en overkill?

Nei… det lurer jeg på om det går an om noe kan bli. Nei, det er jeg ikke redd for.

Mitt inntrykk etter å ha sett dine arbeider er at det er mye glede til stede, en type nysgjer righet. Gjennomførelsen er også god. Samti dig lurer jeg på om reaksjonene er forskjellig fra de som jobber med sko som håndverk og profesjonelle kunstutøvere?

Ja, det kommer veldig an på skomakerne. Noen synes det er kjempegøy at det ikke lages tradi sjonelle sko. Så sier de: ”Oi, oi, dette hadde jeg aldri kommet på selv, hva har du brukt der.”

Egentlig lurer de litt på det og synes det er spennende. Andre forstår det ikke og skjønner ikke vitsen med det. Kunsthåndverkerne reage rer også litt forskjellig. Men de fleste synes det er gøy at jeg utfordrer materialene.

TEKST OG FOTO: MATS LINDER

NESTE GENERASJON VARMTVANNSBEREDERE

BADEMILJØ

Med OSO Charge kan varmtvannsberedere fungere som alternativ til forsterkning av strømnettet og reduksjon av dimensjoneringskostnader både lokalt,regionalt og nasjonalt.

Samspill med strømnettet Lastflytting fra elektriske varmtvannsberedere for å redusere effekttopper på forbrukersiden slik at dette kan bidra til å realisere økt fleksibilitet og forsyningssikkerhet både lokalt og nasjonalt

Unngå de dyreste timene Ved å flytte oppvarmingen av varmtvann til andre tider på døgnet kan du både spare penger og avlaste strømnettet. OSO Charge gjør dette automatisk ved aktivering av smartstyring og har integrasjon mot Nord Pool spot

Mobil-app

OSO inCharge gir forbruker innsikt i varmtvannsnivå og tilbyr et enkelt grensesnitt for brukeren. I appen kan du enkelt aktivere smartstyring og følge med på historiske forbruksdata

Samfunnsnyttig

Smarte varmtvannsberedere vil føre til lavere nettleie for sluttkunder, økt fleksibilitet i energisystemet, frigjøring av effekt og energi til elektrifiseringsformål

Hår… kom til å tenke på hår. I installasjo nen du viste på Norske Kunsthåndverkeres Årsutstillingen 2018, figuren med støvler og hår som faller ned. Så ser jeg at du har en del hår hengende på atelieret. Har hår en spesi ell ladning, og i tilfelle hva?

Ja. En ting jeg har lyst å jobbe med er sko og hår sammen uten noe mer. Både i forhold til sko og hår er at du kan se for deg en situasjon. Og håret gjør det veldig menneskelig. Hvis du setter et par sko i et hjørne kan du nesten se at noen står og skammer seg i kroken.

Etter hvert har du begynt å posisjonere deg blant landets fremste kunsthåndverkere. Du har deltatt på en rekke internasjonal utstil linger. Hvilken muligheter har åpnet seg de siste årene?

I forhold til utstillinger elsker jeg de menneske lige møtene og det jeg lærer av de jeg møter og det du ser. Jeg har fått mange venner i kunst verden. Det er veldig inspirerende og gir mot ivasjon til mer. De som viser mest interesse er de som driver med sko som nisje. De lager rene skoutstillinger. Jeg blir kontaktet av alt mulig rart da sko også er en fetisj. Skoen gjør noe med hele kroppen.

Ønsker du å komme i kontakt med Elisabeth Thorsen kan du besøke hennes nettside www. madebybetty.com eller sende en e-post til info@madebybetty.com

Intervjuet er et prosjekt initiert av Østfold kunstsenter ØKS for å profilere Østfoldkunstnere. Se flere portrett på: ostfold-kunstsenter.no kunstnerportretter

Holmen

Fredrikstad bussterminal

Fredrikstad kino I20

Fredrikstad stadion H12

Fredrikstad togstasjon I27

Gangbroen

Stortorvet

Torvbyen

Gressvik

Elisabeth Thorsen

Bydalen

Cicignon

Kråkerøy

KULTURKALENDER

Et utdrag av høydepunkt på høstens kulturkalender. Se detskjerifredrikstad.no og visitfredrikstadhvaler.com for komplett oversikt.

OKTOBER

FRIMARKED I GAMLEBYEN På lørdag forvandles torget til et innholdsrikt bruktmarked.

1. OKTOBER KL. 10:00 // KONGENS TORG

HØSTFERIE FOR BARN Hva er takt, puls og rytme? Hva gjør en dirigent, og hva betyr klang? På dette verkstedet skal vi bli kjent med mange utrykk innen musikk.

3 ­ 4. OKTOBER KL. 12:00 // ST. CROIX-HUSET

THE BREEZE En hyllest til artisten JJ Cale – kjent for å skrevet låter som After Midnight, Cocaine bl.a.

OKTOBER KL. 21:00 // CAFE MAGENTA HVA ER MENINGEN MED LIVET? Hør foredraget til Thomas Hylland Eriksen med samme navn.

OKTOBER KL. 19:00 // LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD

HANNE KROGH - LYKKEN ER Å LA DET SWINGE Fart, fest og moro er nøkkelordene når Hanne Krogh, med et toppet lag av sangere og dansere, inviterer til et lekent, vakkert og slagferdig musikkshow.

12. OKTOBER KL. 19:00 // BLÅ GROTTE ØSTENFOR KJÆRLIGHET, VESTENFOR DRØM Opplev folkekjære Anne Marit Jacobsen og jazzpianist Helge Lien i en konsertforestilling basert på Inger Hagerups dikt.

13. OKTOBER KL. 19:00 // ØIT

FREDAGSCHILL: ÅPEN MIC OKTOBER

Litteraturhuset åpner Joker i 3-etasje for deg som er mellom 15 og 19.

14. OKTOBER KL. 15:00 // LITTERATURHUSET

FREDRIKSTADBANDFESTIVALEN

Lokale band stemmer gitarene og øver inn låter spilt på en scene for mange år siden.

15. OKTOBER KL. 16:00 // ST.CROIX-HUSET

FREDRIKSTAD ANIMATION FESTIVAL

Festivalen er ledende for animasjonsfilm i Norden, og presenterer hvert år et vidt spekter av filmer, med et sterkt fokus på den Nordisk-baltiske animasjonsscenen.