Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

SIRKULÆRHOVEDSTADEN FREDRIKSTAD

LØSNINGEN LIGGER I FREDRIKSTAD

«Samarbeid er selve nøkkelen til å få sirkulærøkonomien til å fungere i praksis…»

Åbevege seg i sirkel er et bilde på stagnasjon. I Fredrikstad er det imidlertid også synonymt med innovasjon og utvikling.

Sammenlignet med andre land har vi en imponerende høy el-bilandel i Norge. Resten av Europa og verden er i ferd med å følge etter, og bilindustrien er foreløpig et av de mest synlige eksemplene på grønn omstilling. Det er positivt. Samtidig byr det på utfordringer. Det grønne skiftet og overgangen til bærekraftige, fornybare energikilder krever bruk av en lang rekke mineraler og metaller vi har begrenset tilgang på.

Dette gjelder blant annet mange av metallene vi er avhengig av i produksjonen av batterier. Faktum er at vi i løpet av kort tid slipper opp for metaller som litium, kobber og kobolt –som alle står på EUs liste over kritiske og strategiske råvarer – om vi ikke evner å jobbe mer i sirkel.

De siste femti årene er verdens ressursbruk mer enn tredoblet. I mars lanserte regjeringen en ny handlingsplan for en sirkulær økonomi. Den viser retningen for omstillingen til en mer sirkulær økonomi hvor sløsingen med samfunnets ressurser reduseres, samtidig som vi styrker konkurransekraften vår. Vi må gå fra en lineær økonomi med bruk og kast, til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille.

Omstilling kommer med kostnader, men gir også nye muligheter. I Fredrikstad har vi som mål å være ledende innen sirkulær økonomi, og vi er allerede godt på vei.

Arne Sekkelsten, ordfører i Fredrikstad

På Øra industriområde ved utløpet av Glomma tar Stene Stål Gjenvinning imot gamle bilvrak, stål og metaller. Jernskrapet blir til nye råvarer, blant annet hos nabobedriften Kronos Titan, som bruker det i sin produksjon av titandioksid. Kronos Titan bidrar også ved å utveksle energi og materialer med nabobedriftene. Kronos Titan mottar damp fra de to forbrenningsanleggene på Øra, FREVAR og SAREN Energy BIO-EL AS, og sender varmt vann tilbake til det kommunale foretaket FREVAR, som bruker det i sin produksjon av damp. Jernsulfat benyttes av nabobedriften Kemira Chemicals, som videreformidler dette til jernklorid. Jernkloriden benyttes blant annet i FREVARs avløpsrenseanlegg for å rense vann. Eksemplene viser hvordan en bedrifts avfall kan bli til en annen bedrifts råvare. De store mengdene avfallsressurser, og det komplekse samspillet mellom produksjons- og gjenvinningsbedrifter, er ganske unikt i Norden.

På Øra ligger også et av Europas største anlegg for resirkulering av elbilbatterier, fergebatterier og energilagringssystemer. Batteriene kommer inn fra Norges og Europas utkjørte elbiler. Et prosessanlegg knuser, tørker og sorterer de ulike bestanddelene i batteriene som resirkuleres.

Målet til Hydrovolt er at ingen batterier skal kastes, men heller brukes om og om igjen til nye verdier og produkter – for å bidra til en mer bærekraftig elektrifisering av samfunnet vårt.

I Fredrikstad vil vi fortsette den gode utviklingen ved å stimulere til enda større «sirkler», både mellom gamle, men ikke minst nye bedrifter. Samarbeid er selve nøkkelen til å få sirkulærøkonomien til å fungere i praksis, og nye bedrifter er velkommen med på laget!

Idé, produksjon og prosjektledelse: Griff kommunikasjon

Tekst

Hilde Marstrander

Helga Johanne Størdal

Kjell Jørgen Holbye

Hans William Holbye

Grafisk utforming og illustrasjon lieB I&D

Korrektur

Anne Fjellro

Distribusjon og annonsering

Dagens Næringsliv – Schibsted Norge

Trykk

Polaris Trykk

Samarbeidspartnere

www.sirkulaerhovedstaden.no

Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

Fredrikstad kommune har inngått en treårig samarbeidsavtale med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi (NCCE). Avtalen innebærer blant annet at kommunen gir et økonomisk tilskudd til NCCE på til sammen 1 500 000 kroner til senteret som er lokalisert på Øra i Fredrikstad.

«En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE er å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling.»

HOVEDMÅLENE I AVTALEN

NCCE skal stimulere til økt konkurransekraft hos regionale bedrifter, samt gjøre regionen mer attraktiv for etablering av nye, grønne arbeidsplasser.

NCCE skal bidra til økt innovasjon og samarbeid, og en omstilling til en mer sirkulær økonomi innenfor området industriell symbiose. Industrien i regionen og i Norge skal oppleve NCCE som en relevant, innovativ kompetansepartner, og oppleve vekst.

Samarbeid skal bidra til å nå målene i Fredrikstad kommunes næringsplan.

Samarbeidet skal bidra til posisjoneringen av Fredrikstad inn mot utvikling av eksisterende virksomheter, og for å styrke forutsetningen for nye bedriftsetableringer innenfor sirkulærøkonomi og det grønne skiftet.

DELMÅL FOR SAMARBEIDET

Samarbeidet skal bidra til 20 prosent økning av nye medlemsbedrifter til NCCE. Samarbeidet skal bidra til en mer samkjørt kommunikasjon og markedsføring av byens og regionens potensialer ovenfor næringslivet i regionen.

Norge er et av de minst sirkulære landene i Europa, kun 2,4 prosent av ressursene vi bruker går tilbake til kretsløpet, mens resten av verden ligger på et snitt på 7,9 prosent (ref. Circularity gap report 2023). I regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi, er det en uttalt visjon om at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Dette innebærer en transformasjon av dagens samfunn – noe som krever innovasjon og samarbeid på tvers av tradisjonelle verdikjeder og bransjer, privat og offentlig næringsliv. NCCE er en katalysator og samarbeidsarena for å legge til rette for dette arbeidet.

Industriparken på Øra utenfor Fredrikstad, er et nasjonalt fyrtårn for sirkulær økonomi og industriell symbiose. Her utnyttes ressursene mest mulig effektivt og virksomhetene har en felles ambisjon om å bli klimanøytrale gjennom økt samhandling. 20 prosent av Norges avfallsressurser innenfor kategoriene metaller, kasserte kjøretøy, batterier og vindusglass, håndteres og gjenvinnes på Øra.

Treårig samarbeidsavtale med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi

– Dette er en viktig avtale. Fredrikstad kommune skal være en pådriver for sirkulær omstilling og bidra til at det skapes flere grønne arbeidsplasser i Fredrikstad. Det er flere regioner som er i startgropa med å danne næringsklynger innenfor sirkulærøkonomi og konkurransen om fagmiljøer er tøff. Samarbeidsavtalen med Norsk Senter for Sirkulærøkonomi vil styrke både vår posisjon som Norges sirkulære hovedstad og arbeidet med grønn omstilling, sier næringssjef Kari Halvorsrud.

Samarbeidsavtalen som ble inngått i 2023, legger grunnlaget for et forpliktende samarbeid mellom kommunen og senteret og skal bidra til å styrke konkurransekraften blant bedriftene i regionen.

– En hovedinnsats i samarbeidet med NCCE er å posisjonere Fredrikstad i arbeidet med grønn omstilling. I Fredrikstad har vi jobbet med sirkulærøkonomi i en årrekke og vi har kommet lenger enn de fleste. Samtidig må vi fortsatt jobbe for å styrke Fredrikstads tiltrekningskraft på nye kompetansemiljøer og bedriftsetableringer innen det grønne skiftet, sier næringssjef i Fredrikstad kommune, Kari Halvorsrud.

– I Næringsplanen har bystyret vedtatt at kommunen skal ta et særlig ansvar for satsingen på sirkulærøkonomi, og at vi skal bidra til å bygge og styrke relevante nettverk og klynger. Å stimulere til økt samarbeid mellom bedriftene på Øra industriområde og med Norsk Senter for Sirkulær Økonomi er særlig viktig i denne sammenhengen.

– Samarbeid mellom myndigheter, privat og offentlig næringsliv, akademia, forskning og kapital er avgjørende for å lykkes med skape et mer sirkulært samfunn. Derfor er denne samarbeidsavtalen viktig.

STÅL I BEN OG ARMER

Starten av Stene Stål Gjenvinning har nesten hundre års fartstid i gjenvinningsbransjen. I begynnelsen var firmaet en god gammeldags skraphandel. I dag er det et komplett og moderne metallgjenvinningsanlegg med både transport- og verkstedsfunksjoner på ulike lokasjoner.

Stene var etternavnet til gründer Thor Johannes Stene i 1928, og i dag, i 2024, er det fremdeles en Thor Stene bak «spakene». Fire generasjoner med stål i ben og armer har sørget for en fjellstø bedrift som alltid har hatt bærekraft og miljøvern i fokus – lenge før ordet sirkulærøkonomi ble oppfunnet.

– Det var oldefar Thor som startet bedriften, forteller Thor Øyvind Stene, og etter hvert overtok tre av hans sønner. En av disse var min bestefar. Etter dette overtok tre sønner av disse igjen, deriblant min far Øyvind Stene, som fortsatt i dag er daglig leder i Stene Stål Gjenvinning, forteller han med et smil. Stene Stål Produkter og Stene Stål Gjenvinning er i dag to ulike, men tilknyttede selskaper.

Fra vrak til verdi

Stene Stål Gjenvinning tar imot stål, metaller og vrakbiler, og leverer skrapmetall til fremstilling av «nye» råvarer. De klipper og presser fragmentert jern og metall og selger det som råvare til smelteverk og støperier, der metallet blir smeltet om.

De skaffer skrapet ved å tilby avfallsløsninger for bedrifter og rivningsentreprenører og ved å utføre rivning av stålkonstruksjoner. Stene Stål Produkter, derimot, leverer bjelker og kanaler, hulprofiler, rør, stålplater, stangstål og armeringsstål, for å nevne noe. Nær hundre prosent av metallavfallet som Stene Stål Gjenvinning, som Thor Øyvind Stene jobber med, får hentet inn, får et forlenget liv i nye gjenstander – blant annet er alle Jøtuls vedovner produsert i Norge laget av jernskrap fra Stene Stål Gjenvinning. På denne måten kan gammelt skrot faktisk bidra til å øke verdien på boliger og fritidshus, og ikke minst skape hygge for kommende generasjoner. Andre kjente kunder inkluderer Furnes jernstøperi og Ulefos, som lager alt fra kumlokk og annet gategods til trebeskyttere, flaggstenger og redskaper til bygg- og anleggsbransjen. Hafsil smelter jernskrap sammen med silisium og skaper et produkt som igjen inngår i sortering av råvarer. Stene Stål Gjenvinning sørger for at jernskrapet bevares i det norske kretsløpet. Man kan godt si at firmaet var forut for sin tid da de startet opp, for i dag står ombruk høyt i kurs, spesielt innenfor byggebransjen.

Kvalitetsstål

– Det som skiller oss ut fra andre som jobber med jernskrap, er at vi leverer til mindre smelteverk som lager spesifikke produkter – slik som vedovner, kumlokk og råvarer med definerte bruksområder. Vi må derfor være veldig nøye på kvaliteten på stålet vi leverer fra oss. Dersom du leverer til et smelteverk som smelter om 40 tonn av gangen, er det ikke like viktig at alt er av samme kvalitet, fordi de kundene de forhandler med selger en mer generisk råvare. Men når du selger til smelteverk som kun tar tre tonn av gangen, med et øremerket sluttprodukt, må råvarene være av en bestemt kvalitet. Vi er en liten aktør sammenlignet med for eksempel NG Group, som opererer over hele verden. Men selv om vi er en liten bedrift, har vi høye metallurgikunnskaper.

Fragmentert

I tillegg til hovedkvarteret ved Borg Havn på Øra i Gamle Fredrikstad, har de også bygget opp et gjenvinningsanlegg i Halden og en innsamlingssentral i Indre Østfold. Det ligger mye erfaringsbasert kunnskap i å sortere metallet etter ulike kvalitetskriterier, kan Thor Øyvind

Stene fortelle:

– Vi er medeiere i et fragmenteringsanlegg, og det finnes bare ni av dem i Norge. Metallco er inne på eiersiden. Et fragmenteringsanlegg skiller de ulike metallene fra hverandre. Så når det kommer inn markiser, biler, sykler og sanert elektronisk avfall, knuser og sorterer anlegget de ulike metallene eller lignende, slik

«I Stene Stål Produkter og

Stene Stål Gjenvinning har vi heldigvis hatt fire generasjoner med kunnskap som har blitt

videreformidlet …»

Stene Stål Gjenvinning holder til på Øra industriområde i Fredrikstad.

Stene Stål Produkter ble grunnlagt i 1928 av Thor Johannes Stene. Bedriften ble senere adskilt i to avdelinger; Stene Stål Produkter og Stene Stål Gjenvinning.

Stene Stål Gjenvinning leverer stål til bl.a. Jøtul, Ulefos, Furnes og Hafsil. Stene Stål Gjenvinning er ISO 9001 og ISO 14001 sertifisert – et miljøstyringssystem som krever kontinuerlig vurdering og forbedring av miljøprestasjoner. Stene Stål Gjenvinning tar også imot kjøretøy og elektronikk som skal kasseres.

at man kan fordele dem etter kvalitet og sammensetning. På denne måten får man en konsekvent kvalitet i råvarene man smelter om. Vi har også et kabelgranuleringsanlegg for elektriske kabler og utstyr, som skiller plast, stål og kobber fra hverandre og sørger for jevn kvalitet i alt vi bearbeider, sier han.

Thor Øyvind er selv utdannet økonom, men innrømmer at han ofte har tenkt at det hadde vært mer nyttig å ta en kjemiutdannelse.

BI versus kjemi – Jeg tror jeg hadde hatt mye mer umiddelbar nytte av kjemikompetanse. Men samtidig er dette et felt der man plukker opp veldig mye informasjon og ekspertise underveis. Du må jobbe i det for å mestre det, og tilegne deg kunnskap gjennom å «gjøre det»! Jeg tror det er lettere å tilegne seg økonomisk kompetanse mens man går, enn å skaffe seg kjemikunnskaper gjennom praksis, og jeg tror med stor fordel at vi kunne hatt flere kjemikere med i denne bransjen. Men for oss i Stene Stål Produkter og Stene Stål Gjenvinning har vi heldigvis hatt fire generasjoner med kunnskap som har blitt videreformidlet, og har klart å etablere bunnsolide bedrifter med spisskompetanse, og etter hvert også deleierskap i spesialiserte sorteringsanlegg. Det er det vi kan! Det er det vi synes er morsomt! Selvfølgelig, av og til må vi også tere avfall, ribbe ned steder og kompostere, men stort sett arbeider vi i et veldig spennende fagfelt, som dessuten omhandler gjenbruk og resirkulering av råvarer, noe som gjør det ekstra givende, understreker Thor Øyvind Stene.

Han forteller om fascinerende teknikker som letter arbeidet med å sortere «klinten fra hveten» innenfor omsmeltningsmetodikk:

– Hafsil smelter jernskrap og silisium. Denne smelta blir tippet, og skytes i vann under høytrykk. Da får man «pellets». Dette produktet kan man tilsette i for eksempel et vannbad, og da påvirker dette produktet egenvekten på de råvarene man slipper inn i vannbadet – noe som letter sorteringen, forklarer Thor Øyvind.

Edelt skrap

Da tippoldefar Thor Johannes Stene startet bedriften i 1928, omtalte han seg som «skraphandler», men dagens Thor skjemmes ikke over tittelen. Tvert imot. Skrap har blitt verdifullt, og handel og gjenvinning av skrap har blitt både nødvendig og edelt i en verden som skriker etter kvalitetsråvarer og gjenbruk av disse, i tråd med den nære fremtidens mål om en mer miljøvennlig industri der ressurser får nytt liv i nye produkter. Stene Stål Gjenvinning skriver fremdeles at de handler med jernskrap på sine nettsider. Og det med god grunn. Å smelte om gammelt jern og stål for å lage nye verdiskapende produkter er helt i tråd med EU og regjeringens miljømål for 2030. Men disse verdiene har Stene Stål Produkter hatt helt siden 1928. Stort sett kan man jo dermed si at de eldste vet best.

Forskning ligger til grunn for god sirkulærøkonomi!

NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning gjør Fredrikstad – og verden generelt – mer bærekraftig gjennom forskning bygget på livsløp- og verdikjedetenkning. Sirkulærøkonomi står sentralt.

NORSUS utvikler kunnskap for en bærekraftig utvikling i samfunnet. Sammen med bedrifter og offentlige aktører kartlegger instituttets forskere miljøbelastninger og andre bærekraftsfaktorer og regner på de beste løsningene. Forskere fra 15 land har funnet veien til forskningsinstituttet, som er basert i Fredrikstad, for å bidra til dette.

– Vi har jobbet med sirkulærøkonomi i 35 år og begynte arbeidet lenge før begrepet ble allemannseie, forteller administrerende direktør Ellen-Marie Forsberg. Hun legger til: – Instituttet består av engasjerte forskere som ivrer for bedre bruk av ressurser, fra produktnivå til et overordnet samfunnsnivå.

Livsløpsvurderinger

NORSUS’ kjernemetode for å forske på miljøog ressurseffektivitet er livsløpsvurderinger (LCA). I dag er NORSUS et av Europas ledende forskningsmiljøer innenfor fagområdet. LCA er en velegnet metode for å vurdere bærekraftsperspektiver for ulike sirkulærøkonomistrategier og er nyttig for å hjelpe private og offentlige virksomheter i å tilpasse seg krav og forventninger i den sirkulære økonomien.

Forskningssjef Kari-Anne Lyng forklarer: – Vi har hatt kollegaer som har vært med på å utvikle LCA helt fra starten. Fokus gikk fra bare å se på utslipp fra produksjon til å se på hele livsløpet. Dette er helt sentralt i overgangen til en sirkulær økonomi, siden det også er viktig å tenke gjennom hva som skal skje med produktet etter endt levetid.

Bærekraftsforskning i mange formater

Gjennom anvendte forskningsprosjekter samarbeider forskerne med mange av Norges mest innovative og fremtidsrettede virksomheter innenfor en rekke sektorer (se boks). Dette arbeidet har gitt instituttet stor kunnskap om mange bransjer og tjenesteområder.

«Kan verden lære noe av Øra?»

Avfallsressurser

Biogass

Biomaterialer

Bygg

Emballasje

Energi

Hav, kyst, vann

KI og digitalisering

Mat

Matsvinn

Møbler og tekstiler

Plast

Prosessindustri

Transport

Forsberg forklarer: – Våre forskere jobber like gjerne innenfor store EU-prosjekter eller prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, som i mindre oppdragsprosjekter direkte for industri og offentlig sektor. Det er viktig for oss at vi gjør en forskjell, både for virksomheter, men også i det internasjonale forskningsfellesskapet. Arbeidet vi gjør her på Øra er også av interesse for forskere som jobber med sirkulærøkonomi internasjonalt. Kan verden lære noe av Øra, spør hun.

NORSUS sentrale i sirkulærøkonomi på Øra På 90-tallet startet NORSUS opp med prosjekter rundt industriell symbiose på Øra, og jobbet med samhandling mellom bedrifter. Instituttets rolle var og er å være kunnskapsleverandør. Kunnskapsoverføring og samarbeid på tvers av sektorene er spesielt viktig for god sirkulærøkonomi og dette står høyt på NORSUS’ agenda.

– Mange av våre prosjekter handler om sirkulærøkonomi og gjennomføres i samarbeid med andre, forteller Lyng. – Jeg vil trekke fram Industriell symbiose som vi har sammen med aktører på Øra. Og EarthresQue som handler om gjenvinning av overskuddsmasser. Dessuten har vi Grønn plattform-prosjektet Re3plast som skal utvikle sirkulære løsninger for plastemballasje til mat. Og prosjektet «Se min brukte kjole» dreier seg om hva som skal til for å øke gjenbruk av tekstiler.

Forskere og administrasjon på NORSUS Foto: Smart Innovation

Direktør Ellen-Marie Forsberg mener det er viktig at forskningen deres gjør en forskjell. Foto: Danny Young/Klimapartnere.

FREDRIKSTAD

– NORGES SIRKULÆRHOVEDSTAD

Som næringssjef i Fredrikstad kommune er Kari Halvorsrud en sentral aktør i arbeidet for et grønnere næringsliv. – Her i byen har industriell symbiose og sirkulærøkonomi vokst frem organisk gjennom 30 år, og det er vi stolte av, sier hun.

Jeg tror kjernen i vår suksess er måten industrien her har samarbeidet på, spesielt på Øra industriområde. Bedrifter deler ressurser og avfall på en måte som skaper gjensidige fordeler, både når det gjelder råvarer og energi. Dette samarbeidet har vært fundamentalt for å bygge opp under vårt rykte som en sirkulærøkonomisk hovedstad, og er nok det enkeltmiljøet som gjør oss fortjent til tittelen, sier Halvorsrud.

Men andre faktorer spiller også inn, mener næringssjefen. – Vi har et av de hurtigst voksende ingeniørmiljøene i landet, med både rådgivende ingeniører og tech-ingeniører som driver digitalisering og grønn omstilling. Dette er bedrifter og kompetansemiljøer som spiller en nøkkelrolle i utviklingen. Dessuten har vi forskningsinstituttet Norsus, som er ledende innenfor sirkulær økonomi. Den nasjonale klyngen «Norsk senter for sirkulærøkonomi» ble startet og drives fra Fredrikstad, og vi har en høyskole som bidrar til både forskningen som gjøres og utdanningen på dette feltet. Fredrikstad har en komplett klynge der industriell kompetanse og lange tradisjoner er kombinert med sterke kunnskapsmiljøer, påpeker hun, og trekker samtidig frem det kommunale avfallshåndteringsselskapet Frevar som en viktig aktør.

– Frevar har vært en avgjørende aktør på Øra. De har en betydelig rolle i å håndtere avfall og sikre resirkulering, og dermed støtte opp om den sirkulære økonomien. I tillegg har vi Borg Havn, som også bidrar med viktige ressurser og logistikkløsninger. Dette er helt fundamentalt viktig for bedriftene i hele Nedre Glommaregionen, påpeker hun.

Kommunen på sin side inntar en aktiv rolle for å legge til rette fot utviklingen. – Vi har ikke så mye ledig areal på Øra, men vi er selektive og sørger for at nye bedrifter passer inn i symbiosen. Viken Park vil også, dersom reguleringsplanen godkjennes politisk, bli en av Nordens grønneste industriparker. Her vil bedrifter lokalisere seg basert på deres avfallsproduksjon og ressursbehov, noe som vil bygge symbiosen fra bunnen av, sier Halvorsrud.

«Selv om vi er stolte av det vi har oppnådd, skal Fredrikstad bli enda grønnere og mer bærekraftig i fremtiden!»

– I tillegg arbeider vi med å legge til rette for bedriftsklynger og fagfora. Eksempler på dette er Gjennvinning Østfold og Borg plastnett. Fredrikstad har et bredt næringsliv, og målet for kommunen er å bidra til bærekraft og sirkulær tenkning i alle bransjer, understreker hun. Et eksempel på dette er kommunens samarbeid med Visit Fredrikstad og Hvaler for å gjennomføre Innovasjon Norges sertifisering «Merke for bærekraftig reisemål»

Næringssjefen kan fortelle om økende interesse for etablering i Fredrikstad. Det å passe inn i symbiosen er et viktig kriterium, forteller hun.

– Det er stor pågang av bedrifter som vil etablere seg her. Selv om vi har begrenset plass, prøver vi å tilrettelegge for at nye aktører kan passe inn i vår eksisterende symbiose. Samtidig er vi bevisste på at innbyggervekst også innebærer større behov for kommunale tjenester. Dette tar vi høyde for med flere større utbyggingsprosjekter, som inkluderer barnehager og skoler for å støtte opp om veksten, forteller Halvorsrud.

Hva er visjonen for fremtiden? – Visjonen vår er todelt. For det første vil vi bli bedre på å kommunisere alt det gode arbeidet som allerede gjøres i vår kommune, både til innbyggerne og omverdenen. For det andre vil vi fortsette å styrke og utvide den industrielle symbiosen, samtidig som vi bredder ut bærekraftsperspektivet til flere bransjer. Selv om vi er stolte av det vi har oppnådd, skal Fredrikstad bli enda grønnere og mer bærekraftig i fremtiden!

REALISERINGSPARTNER FOR LANDETS FREMSTE SIRKULÆRSATSING

Ved å kombinere lokal ekspertise med internasjonal erfaring, ønsker COWI i Fredrikstad å bidra til å styrke regionens posisjon som sirkulærhovedstad i Norge.

Kristine Borgersen, distriktssjef i COWI

«Det unike hos oss, er at vi er del av et internasjonalt fagmiljø i COWI. Det gir oss tilgang på ressurser og kompetanse som kan være avgjørende i komplekse prosjekter.»

COWI i Fredrikstad er en anerkjent kunnskapsbedrift med tverrfaglig kompetanse. Med over 200 medarbeidere tilhørende det lokale kontoret, kan bedriften skilte med diversitet når det gjelder kunnskap, kjønn og alder. Med all denne kompetansen ønsker bedriften å sette seg i førersetet for å oppnå et større mål for regionen, nemlig å forsterke Fredrikstads posisjon som sirkulærhovedstad i Norge.

COWI har allerede en sterk posisjon som en ledende kunnskapsbedrift i Fredrikstad, og vi har også et sterkt fokus på grønn industriell symbiose. Vi har allerede hatt gleden av å samarbeide i prosjekt med flere av de fremste virksomhetene i regionen, både offentlige og private, og vi har bidratt med innovative løsninger som har hatt som mål å sikre sirkulære verdikjeder, sier distriktssjef Kristine Borgersen i COWI.

Internasjonalt kunnskapsmiljø Borgersen understreker at det ikke utelukkende er kompetansen lokalt som har bidratt til at selskapet har en sterk posisjon. Ingeniørrådgivingselskapet har nemlig sitt hovedkontor i Lyngby i Danmark, og rundt 6500 ansatte globalt, fortrinnsvis i Europa og Nord-Amerika.

Det unike hos oss, er at vi er del av et internasjonalt fagmiljø i COWI. Det gir oss tilgang på ressurser og kompetanse som kan være avgjørende i komplekse prosjekter. Det innebærer også at vi kan trekke på erfaringer fra tilsvarende prosjekter rundt omkring i Norge og internasjonalt, og på den måten sikre at våre prosjektleveranser lokalt holder internasjonal standard, understreker Borgersen.

Sterk forankring lokalt

Selskapet har opparbeidet seg et solid fotfeste i regionen, hvor de bidrar med kompetanse inn i en rekke store prosjekter.

Et eksempel er samarbeidet med MOVAR rundt Fuglevik Renseanlegg. Bærekraft og sirkulærøkonomi har vært og er sentralt i prosjektet og er forankret i MOVARS tredelte målstrategi; bærekraft, kostnader og samfunnsnytte. COWI har i dette samarbeidet bidratt med ingeniørrådgiving og prosjektering, og trukket på erfaringer fra tilsvarende prosjekter fra andre steder i landet.

Et annet eksempel er det tette samarbeidet med FREVAR, hvor COWI leverer tjenester i en rekke ulike prosjekter, med fokus på bærekraft.

I tillegg er vi deleier i Norsk institutt for bærekraftsforskning, som vier all sin innsats på å skape en bærekraftig samfunnsutvikling. Summen av alt dette viser at vi tar vår rolle på alvor og har de beste forutsetningene for å sette Fredrikstad i førersetet innenfor sirkulær økonomi, sier Borgersen.

Helhetlige verdikjeder

Rita Heide Eggen er miljø- og avfallsrådgiver i COWI og har lang fartstid med å sikre sirkulære verdikjeder i ulike bransjer. Eggen var blant initiativtakerne bak Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) og sitter i dag som styremedlem i Gjenvinning Østfold.

Det har vært en rivende utvikling i Fredrikstadregionen på satsing av sirkulær økonomi, med tilhørende verdikjeder. Vi har allerede kommet langt, og det er naturlig at COWI tar en sterk posisjon i denne utviklingen, sier Eggen. Samtidig understreker Eggen at det gagner regionen at aktører fra ulike bransjer søker et tettere samarbeid og på den måten utnytter den samlede kompetansen på feltet.

Eksempelvis er COWI i dag godt etablerte innenfor vann og avløp. Vi har tidligere vært tungt inne i avfalls- og gjenvinningsbransjen og har ambisjoner om å opparbeide oss stadig større posisjon i denne bransjen. Som en rådgivende aktør ser vi stort potensial i å koble alle disse områdene tettere sammen, og på den måten sikre bærekraftige verdikjeder. Vårt mål er at vår samlede innsats skal komme til gode for både eierne av infrastrukturløsningene, og dernest også sluttbrukerne – altså innbyggerne, avslutter Eggen.

Rita Heide Eggen, miljø- og avfallsrådgiver i COWI

Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Hele dette bilaget er utgitt

10 Sirkulærhovedstaden Fredrikstad

PIONERARBEID I SIRKULÆR ØKONOMI OG

INDUSTRIELL SYMBIOSE

Som den første ansatte i daværende Østfoldforskning har seniorforsker Ole Jørgen Hanssen fulgt utviklingen av sirkulærklyngen i Fredrikstad tett gjennom mange år. – Det som begynte som avfallsgjenvinning har blitt til industriell symbiose, der ressursutnyttelse står i fokus, sier Hanssen.

Åforstå og implementere sirkulær økonomi har vært en essensiell del av utviklingen innenfor bærekraftig industri. Fra slutten av 1980-tallet har Norge vært en forløper i å integrere prinsippene for sirkulær økonomi, med særlig fokus på renere teknologi og avfallsminimering. Dette arbeidet startet med å innføre tiltak som reduserer forurensning ved kilden, i stedet for å bygge kostbare renseanlegg for luft og vann. Målet var å minimere avfall og forurensning i produksjonsprosessene, og i større grad gjenbruke ressurser.

– Det betyr i praksis at det er både billigere og bedre å sørge for at avfallet ikke oppstår, i stedet for å måtte sette i verk kostbare tiltak for å hindre forurensning, sier Hanssen.

I begynnelsen fokuserte innsatsen på å hjelpe bedrifter med å implementere forebyggende miljøstrategier. Lærdommer fra USA, Nederland og Sverige viste at det var både mer kostnadseffektivt og miljøvennlig å forebygge forurensning enn å håndtere den i etterkant. Dette førte til at norske bedrifter i større grad begynte å fokusere på verdikjeder og livsløpsanalyser, for å identifisere hvor de største miljøutfordringene lå og hvordan de kunne håndteres. Fokus skiftet fra individuelle prosesser til hele verdikjeder, inkludert valg av råvarer og energikilder, forteller Hanssen.

På 1990-tallet ble det introdusert metoder og verktøy for å gjennomføre slike analyser, noe som igjen la grunnlaget for utviklingen av industrielle symbioser. Industrielle symbioser innebærer at ulike bedrifter deler ressurser som energi, vann og materialer, slik at avfall fra én bedrift kan bli ressurser for en annen. Denne strategien, inspirert av naturlige økosystemer hvor alt henger sammen, ble et viktig element i norsk industri.

– Her i Fredrikstad finner vi et godt eksempel på en vellykket satsing på industriell symbiose i Øra-området, fastslår Hanssen. – Her har bedrifter som Frevar og Sarpsborg Avfallsenergi

samarbeidet om energigjenvinning siden 1980tallet. I dag er det en klynge der gjenvinning og resirkulering står i sentrum.

– Øra-området har utviklet seg til å bli Norges mest energieffektive energigjenvinningsanlegg, og fungerer i dag som et sentralt knutepunkt for gjenvinning av blant annet glass, batterier og metall. Flere store bedrifter innenfor metallgjenvinning, som Norsk Gjenvinning Metall og Stene Stål, har etablert seg der. Her går mer enn 35 prosent av alle vrakede biler i Norge gjennom prosessen med demontering og gjenvinning, forteller Hanssen. – Bedrifter som Sirkel og Hydrovolt behandler store mengder avfall, ikke bare fra Norge, men også fra Sverige og England. Rundt 600 000 tonn avfallsressurser behandles årlig i dette området, noe som understreker betydningen av Øra som et sirkulært knutepunkt, fortsetter han.

«Øra-området brukes nå som en forskningslab og case-studie for studenter og forskere, og tilbyr unike muligheter for å studere samspillet mellom natur og industri.»

Utviklingen innenfor sirkulær økonomi har også ført til etableringen av forsknings- og utviklingsprosjekter, særlig gjennom samarbeid med Norsus og andre forskningsinstitusjoner.

– Vi i Norsus har bidratt til å utvikle metoder for resirkulering og avfallsminimering og har vært en viktig aktør i å fremme sirkulær økonomi, både nasjonalt og internasjonalt. Øra-området brukes nå som en forskningslab og case-studie for studenter og forskere, og tilbyr unike muligheter for å studere samspillet mellom natur og industri, sier Hanssen. – Det viser at vi i Fredrikstad er kommet langt i dette feltet.

En av utfordringene som fortsatt må håndteres, er å sikre at hele verdikjeden fungerer sømløst. Dette inkluderer å få på plass systemer som håndterer avfall fra husholdninger og bedrifter på en effektiv måte, og å sikre at det er økonomisk lønnsomt for alle parter å delta i sirkulære prosesser.

– Offentlige innkjøp spiller en viktig rolle her, ved å sette krav til bruk av resirkulerte materialer i produkter. Her er det viktig at kommuner og fylkeskommuner kjenner sin besøkelsestid, understreker Hanssen.

Fremover er det forventet at krav fra EU og nasjonale myndigheter vil bidra til å styrke sirkulære økonomiinitiativer. Et eksempel er innføringen av tekstilinnsamling og gjenvinning i norske kommuner fra januar 2025. Dette vil kreve utvikling av nye systemer for å håndtere avfall og sikre at materialer kan resirkuleres på en effektiv måte.

– Arbeidet med sirkulær økonomi og industriell symbiose har allerede gitt betydelige resultater i Norge. Med fortsatte innovasjoner og samarbeid, kan dette arbeidet bidra til en mer bærekraftig fremtid. Det er nødvendig både for Fredrikstad, Norge og resten verden. Her er Øra og Fredrikstad med og viser vei, avslutter Hanssen.

Såpeprodusent med skinnende mål

Unger Fabrikker AS har i over 100 år vært en hjørnestensbedrift i Fredrikstad. Men sin plassering på Nabbetorp, langs Glomma, har fabrikken vært en av de lengstlevende næringslivsaktørene i kommunen. Frem mot 2030 har de krystallklare mål om å redusere CO2-utslippet og øke andelen produkter basert på fornybare og sirkulære råvarer til 70 prosent.

Fabrikken ble grunnlagt i 1922 av Theodor Broch Unger som A/S Fredriksstad Saapefabrik, med et initialt mål om å selge såpeprodukter i Østfold. Derfra har reisen tatt fabrikken bort fra sluttprodukter, og over til råvareproduksjon. Fabrikken eksporterer idag over 95% av produktene over hele verden, og er i dag en del av Olav Thon Gruppen.

Verden har blitt Unger sin tumleplass, noe som var grunnleggerens store visjon og drøm. Råvarene som lages benyttes i en rekke sluttprodukter, hvor kanskje Zalo er den mest kjente. Flere av verdens toalettblokker har også ingredienser fra Nabbetorp. Det samme gjelder vaskemiddel. Unger opererer også innenfor en rekke andre områder hvor vask og hygiene er en stor del. Men også byggenæringen, plastindustrien, fiskeindustrien og en rekke andre næringer glede og nytte av det som produseres på Unger. Ungers formål er å bidra til en trygg, ren og funksjonell hverdag for alle.

– Vi utvikler, produserer og selger tensider (også kalt overflateaktive stoffer) og tjenester som bidrar til vårt felles velvære i den moderne verden. Våre produkter, som ofte blir oversett, er hverdagshelter som utfører nødvendige funksjoner, uttaler de.

Hvordan arbeider Unger med Bærekraft?

– Vi utvikler kontinuerlig miljøvennlige teknolo-

gier som reduserer klimaavtrykket, bevarer biodiversiteten og sikrer en transparent verdikjede. Vi ønsker å sikre at vi ikke begrenser mulighetene for fremtidige generasjoner. Våre bærekraftsmål er ambisiøse og tar hensyn til vår eier og våre ansatte, myndigheter, kunder og markedet. Som en B2B-bedrift er det også vårt mål å støtte våre kunders egne bærekraftsmål. De ønsker å møte behovene til sluttbrukerne, som deg og meg. Vi jobber tett med kundene våre for å levere produkter og løsninger som er

i tråd med deres bærekraftige ambisjoner og som kan skape ny verdi for deres merkevarer. På denne måten bidrar vi til å skape en bedre fremtid for alle, der behovene til sluttbrukerne blir ivaretatt på en miljøvennlig og ansvarlig måte. Ved å være en ressursorientert og ansvarlig bedrift, som leverer kvalitetsprodukter og tjenester, skaper vi et konkurransefortrinn for våre kunder, svarer de.

Unger har analysert samtlige produkter og har karbondioksidtall på livssyklusen til samtlige produkter. Her er de pionerer i bransjen. Ved å ha mulighet til å motta og frakte varer med båt, tar man også bort mye trafikk og utslipp på vei.

Hva er målene fremover?

Grunnlagt 1922 i Fredrikstad.

En av verdens ledende produsenter av anioniske overflatemidler.

Den eneste fabrikken av sitt slag i Skandinavia.

Produserer råvarer som Ufarol, Ufaryl, Ungarol, Ufacyd til hygieneprodukter.

Vant gull i Ecovadis’ bærekraftspris i 2023.

Utga jubileumsboken, Det skommær i ælva!, for 100 år i drift i 2022.

– Frem mot 2030 har Unger tydelige bærekraftsmål. Noen av de viktigste er å nå en sorteringsgrad for avfall på på 95 prosent, under 10 tonn KOF til vann, 100 prosent fornybar energi, 50 prosent reduksjon av CO2-utslippet generert internt, 30 prosent kvinneandel i lederstillinger og øke andelen produkter basert på fornybare og sirkulære råvarer til 70 prosent.

Unger benytter i dag elektriske trucker, har kommunens største el-bilparkering for det private næringslivet, har egen moderne sykkelparkering, flott garderobeanlegg og en meget god pensjonsordning. Hos Unger er det mennesket som er i fokus.

ER VI GODE FORFEDRE?

Hva vil folk som står akkurat her om 102 år tenke om oss, spør Ingar Guttormsen.

Hvordan vil det vi velger å gjøre i dag begrense valgmulighetene mine oldebarn får, fortsetter Thomas Østgaard.

Ingar og Thomas skuer bort på maskinhallene og kranene på gamle FMV. Konstruksjonene etterlatt av Fredrikstads gamle hjørnesteinsbedrift blir snart kulissene for forestillingen Det Siste Værste (av Motorpsycho og De Utvalgte).

Den spektakulære produksjonen er en del av den lille verdensfestivalen §112 Fredrikstad, som Kulturetaten i Fredrikstad kommune og Østfold Internasjonale Teater (ØIT) samarbeider om.

Grunnlovens miljøparagraf

– Bakteppet for §112 Fredrikstad er grunnlovens miljøparagraf. Den sier at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, forteller Ingar, som er prosjektleder og representerer Kulturetaten i Fredrikstad kommune i kulturfestivalen.

– Paragrafen vi har hentet inspirasjon fra sier at vi må disponere naturens ressurser på en måte som også ivaretar de som kommer etter oss, fortsetter han og ser bort på Thomas, teatersjef ved ØIT og kunstnerisk leder for §112 Fredrikstad

– Og det er akkurat dette vi vil utforske gjennom arrangementene en kan oppleve i løpet av §112 Fredrikstad. Er vi gode forfedre, spør Thomas.

– Kunst kan kanskje ikke redde verden, men den kan gi oss nye perspektiver på de globale problemstillingene vi står overfor. Det kan inspirere oss til å tenke sammen om nye måter å organisere hverdagen og samfunnet på, fortsetter han.

Fire måneder med arrangementer I tillegg til å omgjøre Værste til en kjempescene med et av Norges fremste scenekunstkompani, De Utvalgte, og den legendariske rockegruppa Motorpsycho, vil §112 Fredrikstad by på en rekke andre arrangementer over fire måneder.

– Watchtower av kunstnerne Johannes Bellinkx og Sjoerd Leijten er et annet høydepunkt. Verket består av syv interaktive lydinstallasjoner

§112 Fredrikstad En ny verdensfestival, som over fire måneder skal utforske om vi er gode forfedre. Bakteppet er grunnlovens miljøparagraf, og gjennom kulturopplevelser, samtaler, folkemøter og debatt vil §112 Fredrikstad presentere klima- og miljøspørsmålene for publikum på en ny måte.

Les mer : Instagram:

langs kyststien mellom Øra industrier og Øra naturreservat. Disse kan publikum gå inn i for, på ulike måter, å få unike perspektiver på møtet mellom forbrukersamfunnet og naturen, sier Thomas.

– Så har vi forestilling Korn, som skal foregå på Gudebergjordet under Kulturnatt, forteller han. – Publikum vil få utdelt headset mens de går på jordet. Stemmer fra fortid og nåtid blandes sammen og akkompagneres av lyden fra landbruket: traktordur, sauebrek og kornaks i vinden, sier han.

– Det blir ulike kunst- og kulturformer, fremført av både lokale og internasjonale aktører og kunstnere, legger Thomas til.

Tester konseptet

Ingar trekker foten gjennom grusen og lager en linje foran flere titalls parkerte biler. Han plukker opp en enslig løvetann som har brutt seg frem mellom bergkornene.

– Naturmangfold er en viktig del av miljøparagrafen i grunnloven, og noe som står sentralt for oss i §112 Fredrikstad. Hvilke dyr og planter har vi rundt oss i dag, hva har vært her tidligere, og hva mister vi hvis vi ikke passer på, spør Ingar.

– Det vil vi reflektere over gjennom de fire månedene verdensfestivalen får plass i byen vår i år, fortsetter han. Han slipper løvetannen og begynner å gå nedover mot elva sammen med Thomas.

– Årets §112 Fredrikstad er en testarena for idéer. Hvis dette blir godt mottatt, er ambisjonen vår at den lille verdensfestivalen skal komme tilbake til byen hvert tredje år, sier Thomas.

– Det blir interessant å følge utviklingen i Fredrikstad over tid, sier Ingar.

– Hvilke blomsterarter og dyr har vi her om tre år, om seks år, ni år, eller 51 år? Hva synes de som opplever §112 Fredrikstad for første gang om 102 år, når det arrangeres 34. gang, om sine forfedre?

Jente har laget frøboller på Barnas Verdensdag. Foto: Rita Astridsdotter Brudalen

Thomas Østgaard og Ingar Guttormsen. Foto: Harald Fossen

Der andre storselskap gjerne brytes opp i stadig flere, spredte avdelinger, går SpareBank 1 Østfold Akershus mot strømmen og samler bank, eiendomsmegling og regnskapstjenester under samme tak – i et miljøvennlig hus med historisk sus.

GRØNT FINANSHUS I GÅGATA

Til formålet restaureres en staselig gammel bygning fra 1800-tallet sentralt i Fredrikstad. Til arbeidet benyttes lokale samarbeidspartnere og kortreist kompetanse.

Det nye finanshuset har adresse Nygaardsgata 39 og ligger midt i den miljøvennlige gågaten i sentrum. Arbeidet med å renovere bygget til fordums prakt, men med funksjonelle innvendige løsninger, er allerede i gang. SpareBank 1 Østfold Akershus har sammen med gårdeier og entreprenør AS Betongbygg engasjert lokale byggpartnere og arkitekt fra Moss. Sammen skal de bidra til å bygge en moderne og trivelig arbeidsplass tilrettelagt for gode kundeopplevelser.

Miljøvennlig trend

– SpareBank 1 Østfold Akershus har over 50 års historie i Fredrikstad, og de siste 12 årene har vi holdt til på Værste sammen med EiendomsMegler 1, forteller Håkon Fossvik, direktør for EiendomsMegler 1 i SpareBank 1 Østfold Akershus.

For dem som ikke er lokalkjente er «Værste» det folkelige navnet på Fredrikstad Mekaniske Verksted på Kråkerøy i Fredrikstad. Mens de i gamle dager bygget skip på Værste, bygges det i dag en fremtidsrettet bydel der, med mathall, shoppingsenter og Barcode-inspirerte boligblokker. Det er derfor spennende å se at det samtidig vokser frem en motsatt trend, slik som den SpareBank 1 Østfold Akershus bidrar med i dette prosjektet. Det handler om å ta vare på det gamle, dra nytte av ombruk i byggebransjen, samt å bruke håndverkere med tilknytning til byen til å utføre oppdraget.

– Vi flytter fordi vi trenger mer plass og fordi vi ønsker å samlokalisere oss med regnskapshuset vårt, som tidligere het Vigres AS som vi kjøpte i 2023. Men miljøaspektet har også vært viktig for oss, understreker Håkon Fossvik.

Spennende historie

Nygaardsgata 39 er et gammelt ærverdig bygg med en spennende historie. Det ble bygget i 1876, etter en brann som tok to nabohus eid av

snekkermester Olseng og skipper A.J. Arnesens, forteller bibliotekar og lokalhistoriker Camilla Paulsen på Fredrikstad bibliotek. Olseng bygde den flotte murgården på tomten, samt en sidebygning hvor Fredrikstad dagblad flyttet inn med et eget, lite trykkeri i 1889. Fra 1929 og helt opp til hippietiden var lokalene eid av familien Mathiesen, som drev en vellykket musikkhandel her. På 80-tallet var førsteetasjen lokale for datidens populære motekjede, Impuls. Her har det også vært bakeri og konditori, samt en avholdscafé under forbudstiden, som med ironi og kjærlighet ble kalt «Spritbørsen» av de lokale.

Brukte kontormøbler Arbeidet med renoveringen av murhuset er i full gang, og SpareBank 1 Østfold Akershus er glade for å kunne bidra til at gamle bygg i sentrumskjernen får en skikkelig oppgradering og nytt liv igjen.

– Dette er et stort og omfattende prosjekt, og som lokalbank er vi opptatt av å bruke krefter, materialer og kompetanse fra lokale leverandører så langt det er mulig gjennom hele renoveringsprosessen. De største aktørene vi jobber tettest med der vi er nå er AS Betongbygg og arkitektkontoret Østavind fra Moss. I tillegg er vi glade for å kunne jobbe med Re:inventar fra Fredrikstad, som skal hjelpe oss med gjenbruk og redesign av både inventar og kontormøbler til det nye finanshuset, utdyper Fossvik.

Voksende marked

Lokalbanksjef Annette Vanem Jønsson ser frem til å jobbe tett med de andre avdelingene: – Vi har en flott gjeng med dyktige bankrådgivere, eiendomsmeglere og regnskapsmedarbeidere i Fredrikstad som gleder seg til å kunne ønske kundene velkommen i nye lokaler. Fusjonen med Vigres AS og oppgradering av lokalbanken vår i Sarpsborg i 2023, er sammen med satsningen vår i Fredrikstad, i tråd med ambisjonen om tilby våre tjenester til en betydelig større del av markedet her i nedre Glomma.

Det blir både et sterkt fagmiljø og en trivelig arbeidsplass. En åpen dør og personlig service er helt i tråd med hvordan vi ønsker at et lokalt finanshus skal være; tilgjengelig og personlig, sier hun. Kundene får enkel adkomst fra gågata og vil møte engasjerte medarbeidere innenfor dørene. Kontoret vårt i Fredrikstad har god vekst, og både Fredrikstad og resten av nedre Glomma er et attraktivt og spennende område i utvikling. Nå gleder vi oss til å kunne åpne dørene for både nye og gamle kunder i en flott bygning med historie i veggene, avslutter Annette Vanem Jønsson, lokalbanksjef hos SpareBank 1 Østfold Akershus.

SpareBank 1 Østfold Akershus samlokaliserer med EiendomsMegler 1 og deres eget regnskapshus (tidl. Vigres AS) i Nygaardsgata 39 i Fredrikstad. Det nye finanshuset åpner i september 2024.

SpareBank 1 Østfold Akershus er en selvstendig, regional sparebank, i allianse med flere andre sparebanker gjennom SpareBank 1samarbeidet.

Hovedkontoret ligger i Moss og banken har, med sine datterselskaper, 263 årsverk. Konsernet er lokalisert med bankkontor i Vestby, Askim, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.

Konsernet SpareBank 1 Østfold Akershus omfatter følgende datterselskaper: EiendomsMegler 1 Østfold Akershus AS (100%), SpareBank 1 Regnskapshuset Østfold Akershus AS (100%), Vigres AS (100%), Varnaveien 43 E Kontor AS (100%) og Nekor Gårdselskap AS (100%).

SpareBank 1-alliansen er et bank-, produkt-, og tjenestesamarbeid der SpareBank 1bankene i Norge samarbeider gjennom SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA, deres datterselskaper og andre felleseide selskap.

Bilde øverst: Bygningen som snart blir lokale for SpareBank 1 Østfold Akershus, ligger lengst til venstre i dette bildet. Avbildet er opptoget på Barnehjelpsdagen i 1910. Foto: Ukjent / Østfoldmuseene – Fredrikstad

Bilde til venstre: På Fredrikstad kommunes avdeling for bygg sitter de på mange fine kartverk over Fredrikstad Sentrum. Slik så det ut før. Her er en oversikt over Nygaardsgata 39. Foto: Fredrikstad kommune/avd. Bygg

Bilde over, i midten: Mathiesen Musikkhandel rundt hippietidens «Summer of Love». Legg merke til den fine skiltreklamen på veggen. Foto: Fredrikstad kommune/avd. Bygg

Bilde til høyre: Slik ser bygningen ut i 2024. Nå er den under rehabilitering, men skal stå klar som nytt finanshus i september i år. Foto: Hilde Marstrander

BATTERIER FOR EN GRØNNERE FREMTID

Energilagringsbedriften Capture Energy har tatt Norden med storm og har til sammen solgt 50 megawatt batterier. Nå tar selskapet lange skritt inn i det norske markedet fra sitt kontor i Fredrikstad.

Ien tid der bærekraft og energilagring står i sentrum for den grønne omstillingen, fremstår Capture Energy som en ledende aktør med sitt fokus på innovative og miljøvennlige batteriløsninger.

Selskapet leverer store batteriløsninger, gjerne på én megawatt eller mer, som installeres i 20-fots containere. Disse batteriene, som veier rundt 20 tonn, spiller en avgjørende rolle i å stabilisere strømnett og i å bidra til fleksibilitet i energiforsyningen.

Selskapet ble startet av flere gründere i februar 2023, blant dem daglig leder Morten Hagen, og har gjort stor suksess på kort tid. I 2024 sikter selskapet, med sine 20 ansatte, mot en omsetning på 350 millioner.

– Capture Energy leverer teknologi som kan hjelpe bedrifter og samfunn med å oppnå sine bærekraftsmål. Vi gjør vårt beste for å tilby attraktive løsninger som kan bidra til å fremskynde det grønne skiftet. Ambisjonen vår er å være de beste på leveringstid, prosjektledelse og serviceavtaler som sikrer rask levering og problemfri drift, sier Hagen.

Batterier på én megawatt

Capture Energy tilbyr energilagringsløsningen

BESS PowerBox – en stabil, smart og intelligent energilagringsløsning som passer både til næringsbygg og industri, så vel som fleksibilitetsmarkedet for å støtte ulike tjenester som FFR, FCR og mFRR.

– Vi selger batteriløsninger, energilager, og vi har per i dag installasjoner i alle nordiske land. Våre kunder benytter batterier til å yte såkalt frekvensstøtte i strømnettet, noe som er nødvendig ved bruk av uregulerbare kraftkilder som sol og vind, sier Hagen.

«Capture Energy leverer teknologi som kan hjelpe bedrifter og samfunn med å oppnå sine bærekraftsmål.»

Morten Hagen, medgründer og daglig leder i Capture Energy

En av Capture Energys installasjoner i Midt-Sverige med 1MW/ 1,1MWh installert på en lokal industrivirksomhet. Batteriet deltar aktivt i FCR-D-markedet.

Fotograf: Catharina Fyrberg

– Batterier kan benyttes til peakshaving, det vil si å redusere de høyeste toppene i forbruket. De kan også levere kraft utover det nettet kan levere i perioder med ekstra behov. Mange av våre kunder benytter batterier på denne måten, og vi tror det vil bli aktuelt her i landet i løpet av kort tid.

Sirkulært samarbeid i Fredrikstad Et godt eksempel på selskapets bærekraftige innovasjoner er samarbeidet med Hydrovolt i Fredrikstad.

– Hydrovolt mottar brukte bilbatterier som de knuser for å gjenvinne råmaterialene. Når disse bilbatteriene kommer inn, er det ofte en del restenergi på dem. I vårt samarbeid tømmes energien fra bilbatteriene over på våre batterier og anvender den energien i stedet for å kaste den bort. Denne energien brukes til å støtte strømnettet og bidra til fleksibilitet og peakshaving.

Dette samarbeidet er et skoleeksempel på sirkulærøkonomi, hvor ressurser utnyttes maksimalt og avfall minimeres.

Bærekraft i flere ledd

I tillegg til de teknologiske løsningene, legger

Capture Energy ble etablert i februar 2023. Har kontorer i Fredrikstad, Stockholm, Gøteborg, Luleå og Svendborg (Danmark). Produserer batterier som installeres i 20-fots containere som veier rundt 20 tonn. Selskapet omsatte for 105 millioner i 2023 og sikter mot en omsetning på 350 millioner i 2024.

www.captureenergy.eu

Capture Energy stor vekt på miljøvennlige praksiser. Selskapet frakter batteriene sine med tog over lengre avstander for å redusere karbonutslipp, og har avtaler for resirkulering av batteriene etter endt levetid.

– Vi er veldig opptatt av å måle alt vi gjør, sier Hagen.

Capture Energy er dedikert til å oppfylle kundenes energibehov, ikke bare for i dag, men også for årene fremover.

SOLSKINNSHISTORIE

TIL LEIE!

med flate tak.

Selskapet Soleie er Norges første utleier av solcelleanlegg til næringsbygg. Det betyr fast pris på solenergi og miljøvennlige løsninger for både byggeier og leietaker – uten at de trenger å investere i eller vedlikeholde anlegget selv.

Dette gjør at både utleier og leietaker slipper å gå til innkjøp av kostbare anlegg, dersom de har et kortvarig eller fleksibelt perspektiv på leieforholdet. Soleie tar ansvaret for både investeringer, installasjon og vedlikehold av anleggene, noe som betyr oversiktlige og forutsigbare leiekostnader og bærekraftige løsninger i en region presset for elektrisk kraft. Flere eiendomsaktører i Viken har valgt Soleie som sin solenergileverandør, blant annet Skeidar, Power, Mjørud, Dahle Eiendom og Holmskau Eiendom.

Daglig leder i Soleie AS, Lars Erik Holmen, forteller at de har hatt god fremgang i Østfold, og nevner spesielt Rakkestad, Rygge, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

Ingen effekthopp

En av grunnene til at ordningen har blitt så populær er at man ikke betaler spotpris, som er vanlig hos strømleverandørene, men en fast og transparent leie av solenergi som inkluderer alt:

– Det er mange store, flate tak her i området, og gode solforhold. Derfor egner Viken seg svært godt til bruk av solcellepaneler. Bare i Fredrikstad har vi installert flere anlegg hos Dahles Auto ved Stabburet, Skade og lakk, samt hos teknologiselskapet Barco på Mosseveien. Det som skjer er at vi først kommer på en befaring og analyserer byggets strømforbruk, måler takareal, tegner anlegget og finner riktig underleverandør for prosjektet. Deretter utarbeider

vi et skreddersydd leietilbud til deg basert på kostprisen av solcelleanlegget, forteller han.

Forutsigbare kostnader

Når tilbudet er akseptert, installerer Soleie solcelleanlegget i samarbeid med sine underleverandører, og sørger for vedlikehold og oppetid gjennom anleggets levetid på opptil tretti år. Lars Erik Holmen forteller at det kan være svært lønnsomt for bedriftene å tenke i disse baner.

For tre år siden tegnet de kontrakt med den store aktøren Henriksen Snekkeri i Arendal. På under ti år hadde allerede snekkeriet gått fra en omsetning på syv til førti millioner kroner, med fornøyde kunder som Den Norske Opera, Nasjonalmuseet, Deichman bibliotek og Oslo Lufthavn. Men i 2022 tredoblet strømprisene deres seg, uten støtte fra Enova.

– Beslutningen om å legge om til solenergi reduserte deres strømkostnader betydelig, og nå leier vi også ut energilagring (batteri) for å redusere effekttoppene i bygget, forteller han.

Positive kunder

Han har mange positive erfaringer med kundegruppen. – Jeg opplever våre kunder som fremoverlente og interesserte, og de søker ofte aktivt produkter som er miljøvennlige og lønnsomme. Som en hjørnestensbedrift i området håper vi også å påvirke andre til å ta kloke og forutsigbare miljøvalg, slik at de initierer egne prosjek-

ter som trekker i samme retning mot det grønne skiftet. Det er også viktig at investorer tør å legge inn kapital. Vi mener at vi har vist at en bærekraftig modell fungerer både for oppdragsgiver og leietakere. Næring, industri og forretningsmodeller er i endring, og kundene er veldig positive til omstillingen. Her i Fredrikstad er vi i nærheten til Universitetet i Ås, Smart Innovation i Halden og mange aktører som driver med energilagring og solceller. Det er velvillighet og initiativ i distriktet, og vi har tro på at utviklingen fortsetter i positiv retning, sier daglig leder Lars Erik Holmen i Soleie.

Soleie ble startet av Akershus Energi i 2020. Østfold Energi kom inn kort tid etter. I dag eier de 50 prosent hver.

Soleie leier ut enerigsystemer som solcellepanel og batterilagring. Kunden betaler en fast månedspris uansett spotpris-markedet i strømnettet.

Soleie står for oppmåling, utregninger, installering og vedlikehold med leieavtaler i opp til 30 år.

Daglig leder i Soleie, Lars Erik Holmen, forteller at utleie av solcellepaneler egner seg spesielt godt i Viken, på grunn av gode solforhold og et mangfold av store industribygninger

SIRKULARITET ER MYE

MER ENN ØKONOMI, DET ER OGSÅ

SAMFUNNSENDRING!

I dag brukes naturressursene i langt høyere tempo enn det naturen selv klarer å produsere. Derfor er sirkulærløkonomi viktig. Industriparken på Øra utenfor Fredrikstad, er et nasjonalt fyrtårn for sirkulærøkonomi og industriell symbiose.

Ifølge Circular Gap Report Norway for 2021 er kun 2,4 prosent av ressursforbruket i landet vårt basert på ressurser som var gjenvunnet, mens gjennomsnittet for verden var 8,6 prosent. Det er tankevekkende og krever målrettet og kunnskapsbasert handling. Det er altså et stort behov for en mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi. En sirkulær økonomi fordrer at produktene vi produserer varer lenger og brukes flere ganger, slik at man kan redusere uttak av ressurser fra naturen. Sirkulærøkonomi handler om resirkulering, men det handler også om så mye mer.

Hva er sirkulærøkonomi?

Man kan dele sirkulær økonomi inn i følgende strategier (PBL Netherlands, 2018)*:

Smartere design og bruk av produkter

Man kan gi avkall på (Refuse) visse produkter, bruke dem mer intensivt ved å dele dem eller gjennom multifunksjonalitet (Rethink) og gjennom å redusere bruken av ressurser og materialer (Reduce).

Utvide levetiden til produkter og deler

Utvide levetiden av produkter ved å bruke dem igjen (Reuse), reparere dem (Repair) eller oppgradere/modernisere dem (Refurbish).

Bruke deler av produkter som ikke lenger kan brukes i et nytt produkt av samme funksjon eller med en annen funksjon (Remanufacture/Repurpose).

Nyttig bruk av materialer

Prosessere materialer for å oppnå tilsvarende høykvalitet eller lavere kvalitet materialer (Recycle). Forbrenne materialer for energigjenvinning (Recover).

Hele

I en rapport fra 2018 forklarer NORSUS at begrepet industriell symbiose oppstod i kjølvannet av det som i dag regnes som den første industrielle symbiosen, som ble dannet i Kalundborg i Danmark på 1970-tallet. Rapporten forklarer at begrepet viser til et nettverk av tradisjonelt sett separate bedrifter som samarbeider for å skape et kollektivt fortrinn innenfor økonomi, konkurransedyktighet og energieffektivitet, gjennom fysiske utvekslinger av materialer, energi, vann og biprodukter.

I Norge ble «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi» (https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/nasjonal-strategi-for-ein-gron-sirkular-okonomi/id2861253/) publisert i 2021. Denne trekker frem følgende sektorer med stort potensial for sirkularitet: bioøkonomi, bygg og anlegg, prosessindustrien og handels- og tjenestenæringene. Strategien presiserer at det i en sirkulær økonomi blir tatt utgangspunkt i utslipp gjennom hele livsløpet eller verdikjeden til et produkt, og at dette er viktig for å vurdere produkter og systemer opp mot hverandre for å forbedre klimaegenskaper. Denne våren ble også en handlingsplan lansert av regjeringen.

Ikke alle sirkulære systemer er nødvendigvis de mest bærekraftige løsningene. For eksempel vil vi ikke at giftstoffer skal gjenvinnes videre inn i nye verdikjeder. I enkelte tilfeller kreves det så mye energi eller transportarbeid å resirkulere at det faktisk er mer bærekraftig å bruke jomfruelige materialer. Gjennom forskningen til NORSUS er sirkulærøkonomisatsingen i Fredrikstad solid forankret i forskningsbaserte beregninger for de mest bærekraftig sirkulære løsningene.

Øra, Fredrikstad – et nasjonalt fyrtårn for sirkulærøkonomi og industriell symbiose Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) er Norges største næringsklynge for sirkulærøkonomi, med over 100 medlemmer og samarbeidspartnere. NCCE ble etablert i 2017, nettopp av bedriftene på Øra, Fredrikstad, for å være en katalysator for omstillingen til en sirkulær økonomi.

Industriområdet på Øra er et nasjonalt fyrtårn for sirkulærøkonomi og industriell symbiose. Her samarbeider produksjonsbedriftene og en av Norges største samling av gjenvinningsaktører tett med kommune og akademia. Her finner vi en velfungerende industriell symbiose, hvor bedriftene utnytter hverandres energi, vannside- og avfallsstrømmer. Dette fører til etablering av nye spennende verdikjeder og arbeidsplasser, samtidig som klimagassutslipp reduseres.

NORSUS Norsk institutt for bærekraftsforskning (NCCE) har gjennom prosjektet «Bærekraftig innovasjon gjennom Industriell symbiose» kartlagt energi-, vann- og materialressursene som går inn og ut fra bedrifter i Øraområdet. Prosjektet er finansiert av Regionale Forskningsfond Oslofjorden og deltagende virksomheter, og gir en oversikt over den interne symbiosen på Øra og hvordan Øra bidrar til sirkularitet av materialer på nasjonalt nivå.

Et av hovedmomentene i symbiosen er den svært effektive utnyttelsen av energi fra avfallsforbrenningen som skjer hos FREVAR og Saren Energy Bio-EL AS. Denne brukes av flere av de store industribedriftene på Øra, som Kronos Titan og Denofa, og erstatter hovedsakelig naturgass, og bidrar dermed til klimanytte. Den tette integreringen med industrien gjør at avfallsforbrenningsanleggene på Øra har høyest energiutnyttelsesgrad i landet. Øra-området er også svært sentralt for nasjonal behandling av ressurser fra mange avfallstyper i Norge som håndteres via Øra, før de går videre til gjenvinning nasjonalt og internasjonalt, til erstatning for jomfruelig materiale. Gjenvinningsbedriftene på Øra håndterte i 2021 ca. 520′ tonn avfallsressurser med hovedvekt på metaller, glass, kasserte kjøretøy og batterier, i tillegg til restavfall til energiutnyttelse.

Det er et stort behov for å forstå mer om hvordan både rammevilkår og virkemidler kan legges til rette for å øke miljøgevinsten og lønnsomheten i industrielle symbioser, og spesielt hvordan man kan fjerne barrierer.

«Industriområdet på Øra er et nasjonalt fyrtårn for sirkulærøkonomi og industriell symbiose.»

Totalt energibruk på Øra-området i 2021 var ca 800 GWh, fordelt på energikildene/-bærerne naturgass (ca 270 GWh), damp fra avfallsforbrenning (265 GWh), varmt vann (30 GWh), elektrisitet (207GWh) og olje (27 GWh).

Bedriftene sender ut ca 382 000 tonn ressurser til materialgjenvinning i Norge og utlandet, som går inn i sirkulære verdikjeder utenfor Øra.

358 000 tonn metaller til gjenvinningsbedriftene på Øra: De største materialavfallsressursene inn til gjenvinningsbedriftene utgjøres av metaller (358 000 tonn) og glass (115 000 tonn).

16,6 mill m3 totalt vannforbruk på Øra. Totalt vannforbruk på Øra var ca 2,5mill m3 med drikkevannskvalitet (levert fra FREVAR), og ca 14 mill m3 prosessvann fra Glomma.

Tall fra prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose

5 000 tonn metaller fra gjenvinningsbedriftene til produksjonsbedriftene på Øra: Det går også en intern sirkulær ressursstrøm på ca 5000 tonn metaller fra gjenvinningsbedriftene til produksjonsbedriftene.

Mer enn 24 bedrifter er del av den industrielle symbiosen på Øra. Antall registrerte bedrifter i området har økt fra ca. 145 i 2016 til ca. 210 i 2022, antall sysselsatte i bedriftene fra ca. 2430 til ca. 2750 og samlet omsetning fra ca. 7,5 mrd NOK til over 10 mrd. NOK. Dette viser at Øra-området er i sterk industriell utvikling ikke minst som følge av den industrielle symbiosen og vekst i gjenvinningsindustrien.

* https://www.pbl.nl/sites/default/files/downloads/pbl-2018-circular-economy-what-we-want-to-know-and-can-measure-3217.pdf ** Røed Hanssen, M., Lerche Raadal, H. og Callewaert, P. 2022, Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. Kartlegging Øra industripark 2018. OR.19.22. NORSUS

støtter forpliktelsene mot en mer bærekraftig fremtid. I tillegg til rådgiving og prosjektering av miljøvennlige bygg, tilbyr de ombrukskartlegging, klimagassregnskap, implementering av BREEAM-mål i byggeprosjekter, og utredning av energiforbruk og -kilder for områder og bygninger.

Østfold Avfallssortering

Modellbilde av Østfold avfallssorteringsanlegg på Viken Park som er under planlegging.

Gode råd er grønne

Multiconsult er et ledende, norsk selskap, som tilbyr rådgivning innenfor fag som arkitektur, ingeniørkunst, byplanlegging og -utvikling. Med 3500 sterke fagfolk, står de godt rustet til å ta på seg store og komplekse prosjekter. De har lenge vært med på bidra til Norges utvikling og vekst, samt omlegging til bærekraftige løsninger.

IØstfold har Multiconsult cirka 200 medarbeidere, hvorav rundt 150 på kontoret i Fredrikstad. – Vi har hatt en stor vekst de senere årene, kanskje nettopp fordi Multiconsult tilbyr rådgivning innenfor flere forretningsområder og at våre rådgivere arbeider for bærekraftige løsninger i oppdragene, sier Armand Åsheim, direktør i Østfold.

Utvikling innen bærekraft

Multiconsult arbeider målbevisst med bærekraft overfor både kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere på en lang rekke områder. Alle kontorer er Miljøfyrtårnsertifisert. – Det er i prosjektene vi kan utgjøre den største forskjellen. Multiconsult jobber med en rekke ulike aspekter ved bærekraft i våre oppdrag, og vi jobber med utvikling gjennom prosjektet «Bærekraft i våre produkter». For å få enda mer kraft i arbeidet vil vi i løpet av 2024 sette i verk tiltak for å måle ledere på bærekraft i oppdragene, forteller Åsheim.

Vi kartlegger mulighetene for sirkulærøkonomiske løsninger som en del av prosjekteringen. Ved ombygging er det krav til å gjennomføre ombrukskartlegging ved rehabiliterings- og riveprosjekter på over 100 kvadratmeter, eller der riveavfallet overstiger 10 tonn. Vi utreder hvordan vi best kan benytte og eventuelt ombruke det som rives, forteller Katrine Reiersen, som er leder for marked, salg og kontor.

Trenger råd om bærekraft

– Kundene våre har ikke alltid oversikt over endringer i forskriftene eller mulighetene som finnes, og vi får en rekke henvendelser som etterspør bærekraft som en del av prosjekteringen. Våre kunder ser verdien av å ha med

seg Multiconsult som rådgivere for å starte prosjektene på riktig måte, og følge opp alle krav og muligheter, forteller hun. Multiconsult Østfold kan fylle rollen som AP og revisor i BREEAM-prosjekter, og bidra til gjennomføring av klimamål for utbyggere og byggherrer.

I Multiconsult skal alle oppdragsledere avdekke og kartlegge kundens miljøambisjoner. For å kartlegge dette må våre oppdragsledere sette seg inn i kundens overordnede miljøstrategi. Mulighetsrommet må analyseres, og kundens fokus rundt økonomi, grønne mål og omdømme må kartlegges. Oppdragslederen må, sammen med spesialistene, ha oversikt over aktuelle miljøordninger og miljøklassifiseringer. Målene innarbeides i planene for prosjektet slik at kundene kan nå målene, forteller hun.

Ombruk av teglstein

Et eksempel på et prosjekt Multiconsult var med på helt fra starten er prosjektet Veum Hageby, for oppdragsgiver Bentomast. Veum Hageby ligger like utenfor Fredrikstad. Multiconsult bidro til en utredning om ombruk av tegl, i et oppdrag med støtte fra Enova. Riving av nedlagte Veum sykehus har en estimert rivningsmasse på 20.000 m2. En ombrukskartlegging viste at det var en stor andel av rivningsmassene som egnet seg for ombruk – spesielt teglstein. Ombruk av teglstein fra rivemassene på Veum kan gi C02-besparelser på hele 89 tonn C02-ekvivalenter. Teglstein fra dette prosjektet har blant annet gått til ombruk i et OBOS prosjekt på Fornebu.

Høye mål

Denne type tiltak er nødvendige dersom Norge skal nå sine klimamål for 2030, og Multiconsult tar stadig på seg nye rådgivningsoppdrag som

Multiconsult arbeider med prosjektering av bygninger og anlegg for nytt avfallssorteringsanlegg for Østfold Avfallssortering (ØAS). Dette er et miljøprosjekt i seg selv og vil sortere restavfallet fra husholdninger i Østfold. Sorteringsanlegget vil ta i bruk nyeste teknologi. Plast og metaller blir separert for videre behandling og blir sekundære råvarer. Restmaterialene som ikke kan brukes til gjenvinning vil gå til energigjenvinning. Målet er at 90 prosent av det fossile avfallet vil bli fjernet i sorteringen, noe som vil bety en stor miljøgevinst.

Elektrifisering av Norge

For å gjennomføre det grønne skiftet må Norge ha nok elektrisitet. Statnett er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet. Multiconsult vant høsten 2023 flere rammeavtaler med Statnett. Rammeavtalene omfatter byggherre- og prosjekteringstjenester for transformatorstasjoner, kraftledninger og -kabler. Multiconsult i Fredrikstad har gjennom de siste ti årene bidratt med prosjektering av over 50 nye trafostasjoner og rehabilitering av trafostasjoner over hele Norge.

– Vi jobber også mye med elektrifisering av norsk sokkel for å redusere CO2-utslippene, og vi bidrar til elektrifisering på Yggdrasilprosjektet for Aker BP nå, forteller regionsdirektør Armand Åsheim i Multiconsult.

Multiconsult ASA er et ledende norsk ingeniør- og arkitekturselskap.

Selskapet tilbyr multifaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjekt oppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll

– både nasjonalt og internasjonalt.

Multiconsults virksomhet er delt inn

i følgende markedsområder:

• Bygg og eiendom

• Mobilitet og samferdsel

• Energi og industri

• Vann og miljø

I Multiconsult-gruppen inngår selskapene

Multiconsult Norge, LINK Arkitektur, A-lab, Multiconsult Polska, Multiconsult UK og Iterio. Konsernet har kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Polen og Storbritannia, samt tilstedeværelse i Asia og Afrika. Hovedkontoret er plassert i Oslo, Norge. Rundt 3500 medarbeidere, hvorav 200

i Østfold.

Multiconsults opprinnelse regnes fra 1908 da Norsk Vandbygningskontor (NVK) ble etablert.

Multiconsult ASA er notert på Oslo Børs.

BÆREKRAFT I VERDENSTETEN

Rambøll er et ingeniør-, arkitektur- og konsulentselskap med mer enn 18 000 eksperter over hele verden. Selskapet skaper inspirerende og gode løsninger som gir bærekraftige rom for vekst og utvikling. I Norge har de 13 hovedkontorer, og et av dem ligger på Kråkerøy i Fredrikstad.

Rambøll praktiserer bærekraft hver dag og har dette øverst på sin agenda. Rambøll er blant annet opptatt av at det er smartere å tenke rehabilitering, fremfor å bygge nytt. Dette jobber de med fra flere innfallsvinkler; blant annet ved å fornye gamle hus og næringsbygg og å rense opp gamle industritomter.

– Klimagassutslipp fra byggenæringen er en vesentlig del av Norges utslipp. Omtrent 70 prosent av det totale CO2-utslippet skjer før bygget er tatt i bruk. Mer enn 60 prosent av disse utslippene kommer fra byggets bærende konstruksjoner. Å få kontroll på CO2-utslippet i disse fasene er avgjørende for å redusere det totale klimaavtrykket til prosjektene. Å rehabilitere betyr en direkte reduksjon av CO2-utslippene fra bærende konstruksjoner og kan gi en reduksjon på over 95 prosent klimagassutslipp, forteller Monica Lucas, som er seksjonsleder for Bærekraftige Bygg hos Rambøll. Slike bærekraftige løsninger kan dermed være med på å kutte utslipp og skape grønnere bygg.

Arealbruksendring – fra grått til levende Fredrikstad og resten av Østfoldbyene står i startgropen av en voldsom byutvikling, hvor flere arealer, som tidligere parkeringsplasser og fabrikkområder, omgjøres til både næringsog boligområder. Arealbruksendring av allerede nedbygde arealer kan bidra i alle dimensjoner innenfor bærekraft – miljø, økonomi og sosiale forhold. Fra blant annet et miljøperspektiv, vil opprydding av forurenset grunn fra tidligere industrielle aktiviteter ved slike grå arealer, fjerne helse- og miljøfarlige stoffer. Det finnes mange slike lokaliteter rundt omkring i Norge. Områder hvor det tidligere har vært industri kan være forurenset på grunn av tidligere utslipp fra produksjonen eller akutt forurensning, og det blir stadig vanligere å gå inn å rense opp. Arbeidet med å revitalisere slike områder har allerede pågått i flere tiår, og stadig ny kunnskap avdekker flere områder med forurenset grunn hvor riktige tiltak kan settes i gang. Ved å ta tilbake slike arealer rydder prosjektene opp i gamle synder, og vi gir nytt liv til tomter man lenge anså som ugunstige, sier Selma Bjørge Hoel, miljø- og bærekraftrådgiver i Rambøll i Fredrikstad.

Renser opp Øra

I tillegg til Rambølls rolle innenfor byutvikling og rehabilitering flere steder i Norge, jobber våre ingeniører med bærekraftig industriutvik-

Selma Bjørge Hoel, miljø- og bærekraftrådgiver

Monica Lucas, seksjonsleder for Bærekraftige Bygg

Rambøll er et internasjonalt ingeniør-, arkitektur- og konsulentselskap

Grunnlagt i 1945 i Danmark

Finnes i dag i 35 land

I dag eid av Rambøll Foundation, stiftet i 1972

18.000 eksperter

ling. Rambøll er blant annet en aktiv partner i moderniseringsprosessen av det gamle industriområdet på Øra. De er miljørådgiver for Frevar KF i forbindelse med planlegging og gjennomføring av nytt avløpsrenseanlegg på området. Prosjektet har en solid bærekraftstrategi og miljøoppfølgingsplan, som ivaretar alle miljøhensyn og sirkularitet i prosjektet.

– Det er blant annet et tydelig mål for avfallsmengder og massehåndtering for å redusere fotavtrykket til det nye renseanlegget. Slam fra Frevars renseanlegg blir til biogass for blant annet bussene i søndre Viken. På denne måten får slamavfallet nytt liv, sier Selma Bjørge Hoel.

Både lokal og global

Rambøll jobber med rehabilitering og implementering av sirkularitet i mange av sine byggeprosjekter. Selskapet kombinerer dyp lokalinnsikt med global erfaring, for å skape bærekraftige samfunn. De kaller det «Bright ideas. Sustaniable change», og deres fremsynte verdigrunnlag var også grunnen til at Rambøll ble det første, norske ingeniør- og rådgivningsselskapet som ble sertifisert etter FNs 17 bærekraftsmål. Rambøll er også medlem i Skift – et næringslivsdrevet klimainitiativ, som jobber for å bringe Norge og verden et steg nærmere å løse klima- og naturkrisen.

Ny fase

– Det gjelder å tenke nytt og tenke smart! Vi har vært i en lineær økonomi i 100 år, og derfor har vi ikke alle svarene – men det har heller ikke myndighetene. Vi er i en ny fase, der sirkulærøkonomi og miljøhensyn har kommet på agendaen, noe kanskje ikke alle forutså. Men vi har aktivt gått løs på dette, og opplever at alle drar i samme retning. Å oppnå offisielle miljøkrav er i høysetet; vi jobber for å innfri alle pålagte fordringer, først og fremst av hensyn til miljøet og menneskene som skal bo i byggene våre. Det er viktig at vi alle lærer av hverandre i byggebransjen. Vi står foran en tid vi ikke har opplevd før; vi skal gjøre noe nytt! Vi kan ikke bare gå fra business as usual til å bygge bærekraftig og fortsatt «jobbe som vanlig». Vi må legge om driften og tilpasse oss denne nye epoken, der miljøvennlige byggeprosjekter er den nye standarden, forteller Monica Lucas, seksjonsleder for Bærekraftige Bygg hos Rambøll.

Norgesnett har lansert et tiltak som heter eNabo, som tar i bruk smarthjem-teknologi. Ved å bli eNabo kan du bidra til å bedre fordele strømmen i ditt nabolag og forbruke strømmen lokalt når den produseres.

Fremtidsrettet Norgesnett

Norgesnett er Norges mest effektive nettselskap, og har gjennom områdekonsesjon ansvaret for strømnettet i mesteparten av Fredrikstad. Administrerende direktør, Vidar Kristoffersen, gløder for bærekraftige, lokale og nasjonale tiltak for å nå klimamålene.

I tillegg til Fredrikstad-området distribuerer de strøm til kommunene Hvaler, Enebakk, Nesodden, Røyken, Ski og Askøy.

Østfold har allerede et kraftunderskudd i dag, som vil forverre seg fremover dersom det ikke bygges ut mer kraft og nett i regionen. Området er ikke rustet til å møte klimaomstillingen og gripe mulighetene for nye grønne satsinger i industrien og næringslivet. Uten et kraftløft som øker tilgangen til fornybar energi, risikerer Østfold å tape både konkurranseevne og nye grønne arbeidsplasser.

Energisamspill

Derfor er administrerende direktør i Norgesnett, Vidar Kristoffersen, en stor pådriver for å utvikle det han kaller «energisamspill» i ar-

beidet med å elektrifisere større industriområder, som Øra i Fredrikstad. Energisamspillet handler om å utarbeide en ordning hvor industribedrifter spiller på lag for å fordele strømbehovet mellom de ulike aktørene, basert på hver enkelts produksjonsmetoder, produksjonstopper og produksjonsflater. Det handler også om å dra nytte av hverandres ressurser og energistrømmer:

– Industriområdet Øra har allerede lang tradisjon i å gjøre dette. De ulike bedriftene, slik som Denofa og Kronos Titan drar allerede veksel på hverandre ved bruk av damp, gass og strøm. – Min oppgave er primært å sikre våre kunder tilgang til elektrisk kraft gjennom å bygge og vedlikeholde strømnettet. I dette hviler et ansvar om å utnytte det nettet og den

kapasiteten vi har, på best mulig måte. Det er her energisystemforståelsen er avgjørende. For å nå klimamålene har det vært uttalt at «alt som kan elektrifiseres, må elektrifiseres». Dette er jeg ikke enig i. For å nå klimamål må vi utnytte våre energiressurser i et helhetlig system hvor sirkulære energistrømmer og fleksibilitet er naturlige komponenter. Her mener jeg at Norge har et stort uforløst potensial, uttaler han.

Samfunnsoppdrag

Han synes det er spennende å jobbe med planene, og ønsker å utvikle det i langt større system og skala. Det krever data, samarbeid og svært mye logistikk, men han er villig til å ta utfordringen.

«Jeg har troen på at gjenbruk av elektrisk materiell er på full vei.»

– Jeg sier ikke at vi klarer det med det aller første, men vi skal prøve å få det til! Det er viktig at vi tar samfunnsoppdraget og forsøker å løse utfordringene. Dette er noe jeg virkelig brenner for, forteller han. Nå må vi jobbe for å bygge sterkere forbindelser mellom de ulike aktørene frem mot 2030-2040, slik at vi kan få ned CO2-utslippene i tråd med Regjeringens og EUs retningslinjer, men også for å fordele de ressursene vi har på en mer hensiktsmessig måte, mener han.

Norgesnett, som han leder fra hovedkontoret i Fredrikstad, er en del av konsernet Fredrikstad Energi AS, hvor Fredrikstad kommune eier 51 prosent av aksjene og Hafslund AS de resterende 49 prosent. Kristoffersen befester konsernets kontinuerlige innsats for å drive kostnadseffektivt og støtte overgangen til fornybar energi. Et eksempel på dette er levering av nettilknytningen av Gyproc sin gipsplatefabrikk- på Øra i Fredrikstad i 2022. Her fikk overgangen fra fossil energi til fornybar elektrisitet et resultat i en 10 prosent reduksjon i CO2-utslippene i Fredrikstad, og sikret lokale arbeidsplasser for fremtiden.

Vellykket i Verksbyen

Han forteller at systemet med «energisamspill» og energideling allerede er satt ut i praksis i et litt mindre, men meget velfungerende prosjekt i borettslaget Verksbyen på østsiden i Fredrikstad. Bydelen har boliger med solceller på alle tak, det er tilrettelagt for EL-biler, og de kortreiste strømmen blir fordelt i nabolaget, der den produseres.

– Et pilotprosjekt i et småsamfunn, som har vist seg svært vellykket, og som virkelig er i tiden! utbryter han. Solforholdene her i området er veldig gode, og vi opplever at kundene er fremoverlente og positive til å ta i mot solkraft, bekrefter han.

Bedre utnyttelse av det lokale strømnettet. – Med mye lokal solkraftproduksjon har vi erfart at spenningen i det lokale strømnettet kan bli så høy at kundens produksjonsutstyr skrur seg av, og kraftproduksjonen går tapt. Det er altså ikke tilstrekkelig kapasitet i det lokale nettet til å transportere strømmen videre. Den tradisjonelle løsningen på dette er at nettselskapet gjør dyre forsterkninger gjennom å øke dimensjoner på linjer, kabler og transformatorer. Kostnaden faller tilbake på alle kundene, gjennom høyere nettleie.

Dersom man isteden kan forbruke mer strøm lokalt når også produksjonen er høy, får man bedre balanse i det lokale nettet, man slipper også å transportere strømmen ut fra «nabolaget». Vi kaller dette «kortreist strøm», forteller han.

Administrerende direktør i Norgesnett, Vidar Kristoffersen, har mange tanker om hvordan Norge og lokalsamfunn kan nå bærekraftige mål, ved kortreist strømforsyning basert på bedre «energisamspill» og energideling.

Norgesnett er 100% eid av Fredrikstad Energi AS, som igjen er eid med 51% aksjer av Fredrikstad kommune, og 49% aksjer av Hafslund AS.

Norgesnett har hovedkontor i Fredrikstad.

Norgesnett hadde 63 ansatte pr. 1 april 2024.

Norgesnett har 102.500 kunder.

Norgesnett er Norges mest effektive nettselskap på lokal distribusjon.

Norgesnett dekker kommunene Fredrikstad (ikke Onsøy), Hvaler, Enebakk, Nesodden, Røyken, Ski og Askøy.

Les mer om eNabo her:

Elsk din eNabo – Norgesnett har derfor lansert et tiltak som heter eNabo, forteller han. Ved å bli eNabo kan du bidra til å fordele strømmen i ditt nabolag og forbruke strømmen lokalt når den produseres. Med andre ord mens solen skinner, og solkraften blir høstet. Ved å forbruke strømmen når den produseres, unngår man behovet for å bygge nye strømlinjer, i tillegg til støy, graving og bygging i nærmiljøet. Hvis du blir med på ordningen kan du få redusert nettleie, forteller Vidar Kristoffersen.

I første omgang gjelder ordninger for 150 nabolag, men tallet vil komme til å øke etter hvert som flere installerer solcellepanel, og ny solproduksjon rulles ut. Kunden vil motta anbefalinger fra smarthjem-leverandøren om når det lønner seg å bruke strøm på aktiviteter som biloppladning, oppvarming av varmetank eller fire runder med klesvask, og vil motta en rabatt på fakturaen for lønnsomme og kortreiste energiforbruksvalg.

Elektrisk gjenbruk

På samme måte som forbrukeren bør bli belønnet for samfunnsmessig fordelaktige valg, skjer det også store endringer i industrien med blant annet politiske tiltak som grønne lån, skattefordeler for utbygginger og investeringer som kan vise til bærekraftige valg og krav til EU-taksonomi, som er et rapporterinssystem om bærekraft på veien mot det grønne skiftet. «Ombruk» har blitt et viktig nøkkelord for både Hvermansen og Goliat, og Vidar Kristoffersen tror at også nettselskapene vil se i denne retningen i nær fremtid:

– Jeg har troen på at gjenbruk av elektrisk materiell er på full vei. Tidligere har man gjerne bygget om, tatt ned, og ofte kastet mye godt utstyr. En del har kanskje blitt resirkulert til nye komponenter, men det krever selvfølgelig mer energi å resirkulere råvarer til nye produkter, enn å ombruke det som fremdeles er velfungerende i sin originale stand. Jeg mener det må bli vanligere å demontere anleggene, registrere det inn i systemet, og ta en vurderingsanalyse av ombruksfordelene. Jeg mener ... river du ut en jernkomponent på 100 kilo og velger å bruke den på nytt, så er det 100 kilo spart. Jeg synes en slik tanke er kjempekul. Så kan man jo se for seg at dette kan foregå på ulike måter. Nettselskapene kan selv velge å demontere anlegg, lagre dem og selv benytte dem på nytt – eller man kan tenke seg å handle eller bytte på tvers av selskapene. Mange gjør dette allerede, men det er ikke utviklet et skikkelig system for det ennå. Og her tror jeg vi som er nettselskap har mye å hente, bokstavelig talt, i tiden som kommer, avslutter den fremsynte ildsjelen fra Norgesnett, administrerende direktør Vidar Kristoffersen.

FREMSYNT PARTNERSKAP

Klimapartnere Viken er del av et nasjonalt partnerskap som i dag finnes i alle landets regioner. Det består av mer enn 400 engasjerte virksomheter med fokus på klima og bærekraft. De utveksler kunnskap og samarbeider om løsninger. I år feires 15-års jubileum, så her finnes det mye akkumulert klimakunnskap.

Klimapartnere samarbeider på tvers av bransjer, avdelinger og fag for å dele kunnskap og finne fremtidsrettede løsninger. Klimaarbeidet er forankret på toppledernivå, og partnerne oppfordres blant annet til å føre klimaregnskap. En del av Klimapartnernes tilbud til sine partnere er et klimaregnskapsverktøy. Dette verktøyet gir oversikt over dagens klimagassutslipp og hvilke områder som har rom for forbedringer.

Partnerne inngår en avtale der et av målene er å jobbe mot nullutslipp i 2030. Klimapartnere har, siden starten, mottatt vel anvendte midler og støtte fra Klima- og miljødepartementet (KLD) gjennom deres klimasatsmidler. I 2023 fikk de også innvilget en søknad som ga dem muligheten til å ansette en person på et treårig engasjement, med fokus på Scope-3-utslipp, som er den største utslippskategorien.

Hvert hode teller i arbeidet for å sikre en sunnere planet. Klimapartnere har vind i seilene, og sørger for at stadig flere bedrifter og kommuner tar gode klimavalg.

Klimapartnere sørger for regionale og nasjonale møteplasser. Der kan partnerne lære mer gjennom å dele utfordringer, erfaringer og kunnskap om bærekraftige valg og løsninger. De inviterer også til konferanser, webinarer og en-til-en-møter – foruten en felles plattform på nettsiden klimapartnere.no. Her kan man holde

«Vi forener næringslivsaktører med det offentlige, interesseorganisasjoner og akademia.»

seg oppdatert på informasjon, eventer og fagstoff fra hele landet.

– I Klimapartnere jobber vi med en spennende miks av aktører. Vi forener næringslivsaktører med det offentlige, interesseorganisasjoner og akademia. Når representanter fra alle disse kategoriene samles på vår årlige toppledersamling og utveksler kunnskap og inspirasjon, da blir det både god energi og løsninger. Sammen deler vi erfaringer rundt spørsmål og målsetninger som omhandler klima, bærekraft og sirkulærøkonomi, slik at 2+2 blir 5, smiler regionleder Stine Torjusen Nygaard.

Klimapartnere er et partnerskap som ble etablert i Agder FK for 15 år siden.

I dag er partnerskapet representert i alle Norges regioner

Klimapartnere nasjonalt har knyttet til seg over 400 partnere

I Klimapartnere Viken feires 5-års jubileum i år – med 53 partnere

Klimapartnere Viken er landets tredje største region

– Norges klimamål er dessverre ikke ambisiøse nok, med våre ressurser, burde vi ligget i front i den grønne omstillingen, synes hun. Heldigvis har vi flere byer, kommuner og ikke minst virksomheter med fremoverlente mål. Vi oppfordrer våre partnere til å jobbe aktivt med egne utslipp og sette seg mål de kan strekke seg etter – og det gjør de! Vi er stolte av våre partnere og hvordan de viser vilje til «å gå den ekstra milen», bekrefter hun. I dag har vi over 400 aktive partnere i Norge. Over 50 av dem er her i Viken. Vi er stolte av å kunne feire 5-års jubileum for Klimapartnere Viken i år! Det er viktig for oss å samarbeide på tvers av fylkesgrenser og arbeidsområder. Klima berører – og forener oss alle! avslutter Stine Torjusen Nygaard i Klimapartnere Viken.

Stine Torjusen Nygaard, regionleder i Klimapartnere Viken.

— Vi har mer å hente innenfor resirkulering fra bygg

BEWIs fabrikk i Fredrikstad lager byggevarer som skal stå i mange tiår. Kampen om resirkulerte varer vi finner i bakken, vegger og tak er allerede i full gang.

Denne isolasjonsplata er laget av 45 prosent resirkulert materiale, forteller Svein Tore Larsen engasjert. Han er produktsjef på BEWIs fabrikk i Fredrikstad. Nyvinningen Jackofoam Terra XPS kan brukes som frostisolasjon rundt eneboliger, eller i tak på leilighetsbygg rundt om i Norge.

BEWI er markedsleder på EPS og XPS – produkter som isolerer ekstremt godt, og er viktig for lavere energibruk i norske hjem og næringsbygg. Stadig flere av produktene produseres nå helt eller delvis med innsamlet materiale fra blant annet bygg – og fiskekasser.

Jakter varer som kan få nytt liv Felles for de ulike virksomhetene i BEWI-konsernet er fokuset på å samle inn varer til gjenvinning eller gjenbruk. Brukte fiskekasser kan for eksempel bli til markisolasjon på en ny enebolig.

– BEWI har lenge vært gode på innsamling av EPS med korte livsløp, som fiskekasser. Nå ser vi på EPS som har ligget i bakken og i konstruksjoner i mange, mange år. Det er helt nytt terreng. Utfordringen ligger blant annet i å skille produktene fra andre elementer som betong, lim, plast og annet, forteller direktør for innovasjon og miljø, Rune Eliassen.

Selskapet bruker titalls millioner på å utvikle nye produkter med vesentlig bedre miljøprofil. Et av prosjektene gjøres sammen med SINTEF, Optimera og Franzefoss. I halvannet år har de jobbet med bedre resirkulering av EPS fra bygg og anlegg. Prosjektet løper i ytterligere to og et halvt år, finansiert av Forskningsrådet og partnerne.

– BEWI er helt i front på kompetanse av resirkulering av EPS, men vi har mer å hente innenfor resirkulering fra bygg. Det løser vi ikke alene: Vi ser hele tiden etter samarbeid med andre virksomheter, kommune, akademia og stat. Flere av disse finner vi også lokalt i Fredrikstad, slår Eliassen fast.

På BEWI sin fabrikk i Fredrikstad står Svein Tore Larsen (venstre) og Lars Erik Johannesen med den nye isolasjonsplaten Terra XPS i hendene. Den er laget av resirkulert råmateriale som er samlet inn fra byggeplasser og fiskekasser.

«Både Terra og GreenLine senker CO 2-utslippet»

Produksjonsdirektør Jon Arild Karlsen istemmer. Han leder arbeidet med å gjøre fabrikken til et større mottak av EPS fra fjern og nær. – Vi er ennå i etableringfasen, men ser helt klart verdien av miljøfokus. Vi skal legge til rette for kontroll på hele livsløpet til produktene vi lager, sier Karlsen.

BEWI samler inn store mengder EPS – på folkemunne gjerne kalt isopor. Varene kvernes opp og blir til ny råvare for isolasjonsplater. Nå rigger BEWI seg for å ta imot større volum i Fredrikstad.

Innovasjon på resirkulerte produkter – Innsamling er veldig utfordrende. Vi må få tak i nok mengder, uten at det koster så mye at prisen ut blir for høy for markedet. Her ser vi på muligheter sammen med andre, som også vil hente inn varer fra for eksempel byggeplasser, illustrerer han.

Han sier atmyndighetene kan bidra primært på to områder: – For det første må man sørge for at EPS-avfall samles inn fra alle mulige aktører og ikke sendes rett til forbrenning. Det andre er å få miljø enda sterkere representert i nye bygg. I fasen vi er nå, er nye produkter sjelden konkurransedyktige på pris – og da velges de bort. Unntaket er vår nye Terra XPS, som har 45 prosent resirkulert materiale og bedre pris enn originalen, sier Karlsen.

Nylig lanserte de også GreenLine EPS, laget av 100 prosent resirkulert materiale. Både Terra og GreenLine senker CO2-utslippet – i tillegg til å isolere godt. Det lyder smart hos stadig flere aktører i byggebransjen. Særlig i såkalte BREEAM-prosjekter.

– Miljø vil ha en stor plass i fremtiden, og vi skal være en av de første til å samle inn, gjenvinne og forbruke det som nye produkter understreker Karlsen.

– Vi vil være først ute, knytte til oss alle kontakter, og være den foretrukne aktøren på dette, lover han entusiastisk.

Børsnoterte BEWI er operative i flere segmenter. Det startet med fiskekasseproduksjon på Frøya i 1980, og siden utvidet til emballasje og bildeler, samt råstoff-produksjon. I 2022 kjøpte selskapet opp Fredrikstad-baserte Jackon, og ble markedsleder også innenfor isolasjon og byggesystemer til byggebransjen. Nå øker satsingen på å produsere varene av gjenvunnet materiale.

DESIGN FOR EN BÆREKRAFTIG FREMTID

Siden starten i 1996 har Eker Design etablert et ledende internasjonalt designmiljø. Vi har tatt en prat med gründer Bård Eker om historien bak hans dedikasjon til industridesign – og om filosofien som ligger bak.

Fra biler til briller, fra projektorer til plastbestikk – enten du vet det eller ei, har Eker Design på Torsnes utenfor Fredrikstad vært med på å sette sitt preg på din hverdag. I hovedkvarteret på Torsnes jobber et trettitalls ansatte utrettelig med å formgi de tingene som vi alle omgir oss med.

– De ansatte i Eker Design er talentfulle og arbeidsomme industridesignere, produktutviklere, grafiske designere, ingeniører, industrimekanikere, verktøymakere, elektronikkutviklere, modellbyggere som alle er her for å flytte verden et lite hakk fremover ved å utvikle ikoniske produkter, sier Bård Eker. – Jeg sier ikoniske fordi vi tror at verden trenger bærekraftige produkter med fokus på høy ytelse, funksjonalitet i et evigvarende design. Det er ambisjonene vi har satt for oss selv, og vi jobber beinhardt for å virkeliggjøre denne visjonen, legger han til.

Mange tenker ikke på det, men absolutt alt du holder i hendene av produkter, har vært gjennom en designprosess. Noen har tenkt gjennom hvordan skaftet på tannbørsten går over i hodet, hvordan busten er utformet for å rengjøre mest mulig effektivt, hva som skal til for at produksjonen skal være kostnadseffektiv ... Vi lever i en designet verden, og Bård Eker er blant dem som setter standarden.

– Det er en kompleks prosess, der vi følger en nøye utviklet utviklingsmodell som ivaretar alt fra markedsundersøkelse til materialvalg, utforming og produksjonsløp. Vi er opptatt av å være effektive, siden vi ofte står overfor prosjekter der lanseringstidspunktet er viktig, samtidig som vi skal levere løsninger av høy kvalitet som svarer ut kundens behov på en god måte. Det er en prosess jeg aldri blir lei av, det er like spennende hver gang, sier Bård.

Listen over kunder er lang og inneholder mange kjente navn, som Husqvarna, Stokke, Leica, Toshiba, Hydrolift, Koenigsegg, Philips, SAAB, Wilfa, Høiax og Kongsberg – i tillegg til mange flere. Men hva var det som gjorde at Eker valgte denne karrieren?

Det hele, kan Eker fortelle, begynte under utplasseringsuken i åttende klasse på ungdomsskolen. – Da var jeg hos arkitektfirmaet Ernst & Arthur Brynildsen i Gamlebyen i Fredrikstad. Det endret hele verdensbildet mitt. Jeg kjenner fortsatt lukten av papir, tusj og pipetobakk når jeg tenker tilbake på det. Da skjønte jeg at det var dette jeg ville jobbe med, slår han fast. – Her traff jeg Arkitekt Kjell Veine som jeg senere jobbet for i 15 år, parallelt med skole og militæret. Senere ble jeg med faren min inn til Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, der en ny linje var under planlegging – Industridesign. Dette var den neste store sporskifteren for min yrkeskarriere. Mens jeg studerte i Oslo, ramlet jeg ved en tilfeldighet over Pratt Institute for Design & Architecture i New York, hvor jeg studerte i 1986/87. Siden gikk det ikke så lang tid før Eker Design så dagens lys, forteller Bård Eker.

«Vi har lenge jobbet med høye ytelser, lav vekt og effektiv produksjon – ut av dette kommer det ofte en høy grad av langsiktighet, bærekraft og fornuftig produktøkonomi.»

Og siden starten har det blitt mye heder for designbedriften på Torsnes. Merket for god design har tilfalt bedriften 14 ganger, i tillegg til Hedersprisen for god design to ganger –én for elektrisk kjøretøy for levering av post, andre gangen for en ny og mer miljøvennlig ryddemaskin for snø på flyplasser. Red Dotprisen har de fem av; Mill, Wilfa, SafeBack og Easy Roller – sistnevnte produsert utelukkende av miljøvennlig termoplast. Bærekraft er en rettesnor for all design, forteller Eker.

– Våre oppdragsgivere blir mer og mer bevisst på bærekraft, og det er viktig for oss at vi har og har hatt fokus på dette. Vi har lenge jobbet med høye ytelser, lav vekt og effektiv produksjon – ut av dette kommer det ofte en høy grad av langsiktighet, bærekraft og fornuftig produktøkonomi, konstaterer han. Bærekraft står også sentralt i egen virksomhet.

– Et «leant» forhold til både utviklings- og produksjonsprosessen er det som reduserer fotavtrykket mest. Alle de små detaljene blir til sammen noe som det er verdt å skryte av. Det er vi veldig bevisste på, sier Eker.

Også sirkulærøkonomi er en del av den bevisste satsingen på bærekraft, og noe som er en del av Eker Designs filosofi når produkter skal utvikles. – Vi forsøker alltid å tenke modulært –både i utvikling og produksjon. Dette betyr at vi forsøker å finne frem til en hovedstruktur for produktet som kan vare lenge, med utskiftbare eller påbyggbare moduler eller software som sikrer produktets levetid både med hensyn til nye produkter og allerede leverte produkter. Vi tenker alltid lokalt når det gjelder underleverandører og begynner alltid leverandørsøket rett utenfor vår egen dørterskel, understreker han.

Designtrender, derimot, er ikke Eker så opptatt av. Han og bedriften tenker mer langsiktig, og en del av bærekraftfilosofien er å unngå bruk og kast-mentalitet.

– Generelt sett forsøker vi å holde oss unna typiske designtrender på grunn av deres kortsiktighet. Vi ønsker å tenke langsiktig, med mindre vi skulle få klare indikasjoner fra oppdragsgiverne våre om det motsatte. Men stort sett er det holdbarhet og langsiktighet som er i førersetet, sier Bård Eker avslutningsvis.

Bård Eker, CEO og gründer Eker Design

Verdensledende innenfor miljødokumentasjon

LCA.no AS er et IT-selskap som leverer verktøy og tjenester for miljødokumentasjon og innovasjon til bedrifter. De har utviklet et skybasert verktøy, som benytter forskningsbaserte data for beregne produktets miljøpåvirkning. Selskapet holder til på Værste på Kråkerøy, med Vesterelva som nærmeste nabo.

Administrerende direktør Trond Edvardsen var med på å grunnlegge LCA.no i 2016 gjennom sin tidligere stilling som administrerende direktør i NORSUS (tidligere Østfoldforskning). I 2018 sa han opp jobben i NORSUS og kjøpte LCA.no i samarbeid med to andre ansatte i NORSUS, Ole Iversen og Mie Vold. Siden har det gått slag i slag, og på kort tid har de gjort seg gjeldende som en av de ledende på feltet.

Hvilke milepæler har dere hatt underveis, administrerende direktør Trond Edvardsen? – Du, det har vært mange de siste årene, og det har vært hardt arbeid! Det var stort å lande det første utenlandske konsernet, og da vi passerte 1000 EPDer. Selve utviklingen av «LCA Tools» har også inneholdt tydelige milstolper i vår historie. I fjor doblet vi staben, fra 10 til 20 medarbeidere. Nå er vi 24 og innen året er omme regner vi med å være minst 30 stykker her på hovedkontoret i Fredrikstad. I tillegg har vi en medarbeider i Brasil og et utviklingsteam på 8-10 stykker i Vietnam. Som et ledd i veksten jobber vi nå med konkrete planer for etablering av flere kontorer i utlandet, forteller den visjonære gründeren og direktøren.

Har dere noen bedriftsverdier du vil trekke frem? – Målet vårt er å gi næringslivet bærekraftig konkurranseevne. Vi etterstreber en høy etisk standard og tar aktivt avstand fra «grønnvasking», som er helt essensielt for vår troverdighet, understreker han.

I kjernen av virksomheten er bruken av EPD, som står for Environmental Product Declaration (miljødeklarasjon). Dette er et kortfattet dokument som beskriver miljøvirkningen til et produkt eller en tjeneste. Miljødeklarasjoner er

sammenlignbare, siden de er utformet etter internasjonale standarder, og kan brukes som grunnlag i miljøregnskap for større prosjekter på tvers av landegrenser. Utregningen av dokumentet foregår ved å innhente data fra brukeren – som inkluderer blant annet produktsammensetning, transportinformasjon, energibruk og avfallshåndtering.

For å samle dataene for et slikt tids- og ressurskrevende «regnestykke», har LCA utviklet en EPD-generator, der bedriften kan mate inn data fra egen drift i kategoriene over. Systemet regner automatisk ut miljøpåvirkning tilpasset EPD-formatet, og beregner grunnlagsdata som verifiseres av en objektiv tredjepart.

Krav om utvikling av EPDer er i vekst, og gjelder stadig flere bransjer. Hvordan påvirker dette LCA? – EU er den store pådriveren, og det at lovkrav og normer stadig blir tydeligere er positivt for oss. I Norge ble kravet til klimagassregnskap innført i TEK 17 sommeren 2023. Det at at klima og miljø nå vektes minst 30 prosent i offentlige anbud har ført til betydelig økning i etterspørselen etter EPD. Både CSRD* og ESPR** tydeliggjør behovet for verifisert miljødokumentasjon for alle bedrifter.

Betyr denne bredden at dere må ansette stadig flere spesialister innenfor nye fagområder, eller bruker dere eksterne rådgivere?

– LCA-analyse er en metodikk som brukes på tvers av bransjer, så de fleste hos oss håndterer flere bransjer parallelt. Vi har også et partnernettverk som gir oss en unik mulighet til å være oppdatert på reguleringer og lovkrav verden rundt. Majoriteten av våre kunder er i Europa, men vi har kunder på fire kontinenter og er verdensledende leverandør av skybaserte løsninger for miljødokumentasjonen EPD.

Hva er fremtidsplanene eller vyene deres?

– Kundeløftet vårt er at «LCA.no tilbyr digitalisert og verifisert miljødokumentasjon for effektive innovasjons- og beslutningsprosesser». Dette skjerper oss og gjør at vi jobber kontinuerlig mot å være en «One-stop shop» for verifisert miljødokumentasjon, oppgir administrerende direktør Trond Edvardsen i LCA.no.

*CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive (bærekraftsdirektiv). EUs nye CSRD pålegger selskaper å utlevere bærekraftsrapporter med samme prioritet som finansielle rapporteringer.

**ESPR står for Ecodesign for Sustainable Products Regulation (økodesignfordringen), som er et informasjonskrav for å bidra til mer bærekraftige produkter på EU-markedet.

LCA.no AS består i dag av 24 ansatte i Norge og Brasil. De håper å øke til rundt 30 ansatte i høst. LCA.no AS en verdensledende leverandør av skybaserte løsninger for miljødokumentasjonen EPD.

EPD står for Environmental Product Declaration (miljødeklarasjon), og er en global målestokk for produktlivssyklusvurdering.

LCA.no AS har utviklet en EPD-generator, som beregner miljøpåvirkningen til en prosjekt eller en bedrift basert på informasjon om produksjon, produktsammensetning, transportinformasjon, energibruk og avfall.

Trond Edvardsen, Administrerende direktør LCA.no AS

Grønt fremskritt:

Høgskolen i Østfold utvikler mer bærekraftige bygninger

Høgskolen i Østfold har fått millionstøtte til å utvikle klimasmarte bygg. Forskere skal bruke analyser av nylig konstruerte leiligheter for å finne ut hvordan vi kan bli bedre på gjenbruk av materialer og redusere klimagassutslipp fra bygninger.

Visste du at bygninger står for en vesentlig del av de globale klimagassutstlippene? Ifølge funn fra FNs klimapanel og rapporten WGIII utgjorde de i 2019 omtrent seks prosent av de globale utslippene fra bygninger. Tar man med indirekte utslipp fra elektrisitet og oppvarming utgjorde utslippene så mye som 21 prosent.

Nå har Høgskolen i Østfold fått over ti millioner kroner i støtte fra EU gjennom Horizon Europeprogrammet til deltakelse i det internasjonale forskningsprosjektet SNUG. Ved å benytte en nyskapende metode basert på sirkulær økonomi og kunstig intelligens skal prosjektet bidra til å støtte overgangen til bærekraftige og svært energieffektive bygninger på en mest mulig kostnadseffektiv måte.

Sammen med hele 17 ulike partnere fra 11 land i Europa skal forskere blant annet finne svar på hvordan vi kan bygge og bo mer miljøvennlig i årene som kommer.

Blant det forskerne skal se på er hvordan man kan: redusere klimagassutstlipp fremme bærekraftige løsninger øke levetiden på bygg og øke graden av materialgjenbruk.

– Vi vil løse virkelige problemer for samfunnet vårt, og vi vil gjøre det nå. Derfor tester vi løsningene våre i virkelige bygninger, innenfor tre forskjellige miljøer. Teknologinimodenhetsnivået (ref. TLR-skala) i SNUG er ganske avansert, noe som betyr at løsningene som er utviklet må være

nesten klare til å selges som produkter. Vi samarbeider ikke bare med internasjonale partnere, men også på lokalt nivå både i demo-delene og i utviklingen av vår løsning, smarte varmegulv. Det forteller førsteamanuensis Susana Garcia Sanfelix – en av forskerne ved HiØ som leder den norske satsingen av SNUG-prosjektet.

Har bygget opp egen testlab utenfor campus Den norske delen av forskningsprosjektet skal foregå i Fredrikstad, nærmere bestemt i to nybygde sentrumsleiligheter og i en egen forskningslab som høgkolen har etablert like ved campus. Blant konseptene som skal testes ut er en type «smartgulv» som skal hente varme når energiprisen er lav og lagre den når prisene er høye. For å få til dette skal forskerne teste ut en helt spesiell type avrettingsmasse.

Gjennom prosjektet skal forskerne blant annet: måle beboernes tilfredshet med temperaturen overvåke inneklimaet, inkludert gasser og kjemiske forbindelser (VOC), karbondioksid (CO2), temperatur, fuktighet og radon igangsette et digitalt verktøy som ved hjelp av kunstig intelligens skal bidra til å forbedre energieffektiviteten i bygg.

Skal bygge smartere med hjelp av KI Totalt tre typer bygningstyper inngår i det internasjonale prosjektet. Mens leilighetene i Fredrikstad er nybygg er de øvrige byggene et privathus i Sveits og et kontorbygg i Spania. Sistnevnte representerer rehabiliteringsaspektet ved prosjektet.

Gjennom SNUG skal forskerne også utvikle et digitalt verktøy som ved bruk av KI skal hjelpe entreprenører og arkitekter i å ta de smarteste og mest miljøvennlige materialvalgene, både i forbindelse med nybygg og ved rehabiliteringsprosjekter. Det kan være både valg av isolasjonsmaterialer, kombinasjonen av ulike materialer og hensiktsmessig plassering av disse i et bygg. Målet er en bygning som bruker mindre energi og som slipper ut mindre klimagasser.

Totalt har det internasjonale prosjektet fått over 80 millioner i støtte fra EU, og varigheten på prosjektet er tre og et halvt år. Ved Høgskolen i Østfold vil blant annet to doktorgradsstipendiater være tilknyttet SNUG-prosjektet.

Forskerne i den norske delen av SNUG-prosjektet forsker til daglig innenfor områdene avanserte materialer, bygg og miljø og grønn energi. For å imøtekomme morgendagens bærekraftsutfordringer har Institutt for ingeniørfag de siste årene gitt bachelorprogrammene en grønnere profil og etablert et eget, internasjonalt masterprogram i grønn energiteknologi.

Les mer om Høgskolen i Østfold: Les mer om SNUG:

Førsteamanuensis Susana Garcia Sanfelix (t.h.) og professor Anna-Lena Kjøniksen leder den norske delen av det store, internasjonale forskningsprosjektet SNUG. Høgskolen i Østfold har fått over ti millioner kroner i støtte fra EU gjennom Horizon Europe-programmet til prosjektet.

GYPROC SETTER

FREDRIKSTAD PÅ VERDENSKARTET

Fredrikstad posisjonerer seg som landets sirkulærhovedstad. En av hjørnesteinsbedriftene i den grønne omstillingen i byen er Gyproc – verdens mest miljøvennlige gipsplatefabrikk.

Lettere gipsplater gir CO2 besparelse på transport. Å bruke gipsplater fra Gyproc Klima-serien er et av de enkleste kuttene du kan gjøre for å få ned CO2-avtrykket i et byggeprosjekt.

Gyproc står alene for ti prosent av utslippskuttene som Fredrikstad kommune trenger for å nå klimamålene sine fram mot 2030. Fabrikken ligger langt foran andre konkurrerende bedrifter verden rundt i samme segment når det kommer til bærekraftige løsninger. Og det hele skjer altså i Fredrikstad.

Gjennom Gyprocs innovative tilnærming til bærekraft, er de et tydelig eksempel på hvordan industrien lokalt kan integrere sirkulærøkonomi i praksis på et globalt nivå.

Verdens første

– Vi er nå en helelektrisk fabrikk, og verdens første CO2-frie gipsplatefabrikk, forteller kategorisjef for Gyproc, Simen Kandola.

Gyproc er heleid av det internasjonale konsernet Saint-Gobain. Da de skulle velge seg ut sin første helelektriske fabrikk, med alle byer og land i hele verden som potensielle kandidater, falt valget på fabrikken i Fredrikstad.

Sammen med Saint-Gobain har Gyproc satt seg skyhøye bærekraftsmål, med en reduksjon av klimagassutslipp på 30 prosent innen 2030, og et mål om å være fullstendig karbonnøytrale innen 2050.

Fra avfall til ressurs – Allerede nå består vår gipsplateproduksjon av 20 prosent gjenbrukt gips, men potensialet er mye større. Gipsgjenvinning er kostnadseffektivt og sikrer korrekt håndtering av materialer fra marked til produksjon, noe som reduserer avfallshåndterings- og transportkostnader. Sirkulærøkonomi omdanner avfall til nye ressurser, fremmer bærekraft og bidrar til en miljøvennlig byggebransje, forteller Kandola.

Gipsartikler fra avfallsmarkedet går gjennom en prosess der man skiller gips og kartong. Råstoffene går gjennom en vaskeprosess, og deretter maler man opp rågipsen til et nytt produkt.

– Vi jobber hele tiden med prosessteknikk for å maksimere gjenbruksandelen og øke andelen resirkulert gips. Potensialet er vesentlig høyere enn andelen vi gjenbruker i dag, men per nå klarer vi ikke å få inn nok avfallsgips.

Strøm og transport reduserer utslipp Resirkulering av gipsen man allerede har reduserer behovet for nye naturinngrep for å hente ut gips. Man har ikke gipsgruver i Norge, så transport fra disse betyr et betydelig CO2-utslipp. I tillegg er det ressurskrevende maskiner involvert i uttakene.

Besparelsen i klimautslipp er derfor på hele 97 prosent om man heller sorterer og returnerer gipsavfall og bruker dette i produksjonen av nye gipsplater.

– Dette er grunnen til at vi ønsker å øke andelen resirkulert gips som går tilbake i produksjonen. Det er veien til at gipsplater kan bli enda mer bærekraftige. Det ligger store muligheter i å resirkulere mer, forteller Kandola.

På lokalt nivå, er det en stor klimagevinst at Gyproc i Fredrikstad har gått over til elektrisk produksjon. Som ledd i ferden mot elektrifisering, måtte de skifte ut store deler av maskinparken. Strømmen Gyproc bruker kommer fra fornybare kilder; fra vann- og vindkraft.

– Bærekraftstilnærmingen er nærmest som en ryggrad i Gyproc-systemet; vi er en samfunnsog foregangsaktør som tar ansvar i alle ledd: gjenvinning, produksjon og ferdig produkt, sier Kandola.

«Å bruke gipsplater fra Gyproc Klimaserien er et av de enkleste kuttene du kan gjøre for å få ned CO 2-avtrykket i byggeprosjektet.»

Kutter byggets karbonavtrykk med syv prosent De store kuttene på fabrikken i Fredrikstad får også positive konsekvenser for miljøregnskapet til byggene som tar i bruk gipsplatene fra fabrikken i Fredrikstad. Disse gipsplatene har fått navnet Gyproc Klima.

Generelt er det beregnet at bruk av Gyproc Klima-produkter typisk vil redusere byggets totale karbonavtrykk med opp mot syv prosent, avhengig av type bygg og øvrige byggematerialer. Gipsplater fra Gyproc har de beste miljødeklarasjonene i Norge.

– Vi har funnet mange løsninger for å kutte ned på klimagassutslippene. I tillegg til grepene som er gjort for å kutte CO2-utslippene ved produksjon, lager vi også lettere gipsplater, som også gir en besparelse under transport til byggeplass. For å redusere utslippene ytterligere, har Gyproc tatt i bruk flere lastebiler som går på biogass, forteller Kandola.

– Å bruke gipsplater fra Gyproc Klima-serien er et av de enkleste kuttene du kan gjøre for å få ned CO2-avtrykket i byggeprosjektet, fortsetter han.

Viktig både lokalt og globalt

Kandola har tro på at det at noen går foran har mye å si for utslippskuttene i lokalmiljøet.

– Vi samarbeider tett med industriområdet på Øra i Gamle Fredrikstad, og vi spiller hverandre gode. Vi tror at det at stadig flere bedrifter satser på mer miljøbesparende produksjonsmetoder smitter over og skaper en ny giv for området på Øra.

Ombruk, elektrifisering, fornybar energi og reduksjon av transportutslippene har vært viktige grep for Gyproc, men for totalen er det helt avgjørende at også flere og flere andre fabrikker og anlegg i området nå drar i gang lignende tiltak. Kandola gleder seg over at disse tiltakene bidrar til å skape mer miljøvennlige bygg og boliger.

Gyprocs fabrikk i Fredrikstad har verdens første helelektriske produksjonslinje for gipsplater.

Tidligere, da Gyproc-fabrikken gikk på LNGgass (flytende naturgass), var CO2-utslippet ca. 16.000 tonn per år. Dette utslippet er nå helt borte.

Investeringen i Fredrikstad har hatt en prislapp på ca. 300 millioner kroner, hvorav Enova har bidratt med nesten 70 millioner kroner.

Gyproc er eid av Saint-Gobain.

Da den internasjonale giganten Saint-Gobain Construction Materials skulle velge seg ut sin første elektriske fabrikk, var førstevalget Gyproc i Fredrikstad.

Kategorisjef for Gyproc, Simen Kandola.

NHO-DIREKTØREN:

FREDRIKSTAD LIGGER LANGT FREMME

Mange kommuner jobber aktivt med planer om sirkulærøkonomi og industrielle klynger basert på sirkulær tenkning. – Det er liten tvil om at Fredrikstad har mange gode forutsetninger for å kalle seg Norges sirkulærhovedstad, sier regiondirektør Viken i NHO Vegard Einan.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

Hele

Mange kommuner jobber aktivt med planer om sirkulærøkonomi og industrielle klynger basert på sirkulær tenkning. – Det er liten tvil om at Fredrikstad har mange gode forutsetninger for å kalle seg Norges sirkulærhovedstad, sier regiondirektør Viken i NHO Vegard Einan.

Han har tatt turen til Fredrikstad og Øra for en prat om sirkulærøkonomi og industriell symbiose – og betydningen av en slik satsing i et bærekraftsperspektiv. Han er full av beundring for hva Fredrikstad og Øra har oppnådd.

– Virksomheten på Øra er av stor betydning for gjenvinning i Norge, og det gir enorme gevinster både i form av reduserte naturinngrep og lavere energiforbruk, sier Einan, som bruker aluminium som eksempel. – Her sparer man 95 prosent av energien ved å gjenvinne i stedet for å produsere nytt, og det er jo veldig betydelig, fastslår han. – På Øra foregår det så mye spennende, med retur og gjenbruk av metaller, batterier, elektronikk og glass, for å nevne noe. Legger man til at bedriftene drar nytte av hverandres avfall og restenergi, er dette et meget sterkt eksempel på bærekraftig industri, sier Einan.

«Vi skal ikke bygge ut kraft for å tilfredsstille dagens nærings- og industristruktur, vi må bygge ut kraft samtidig som vi moderniserer, elektrifiserer og utnytter ressursene bedre, deler kompetanse og felles strukturer.»

Nettopp energi er en nøkkelfaktor for fremtidens industri- og næringsutvikling i Nedre Glomma-regionen, sier Einan. – Norges viktigste markeder kommer i årene som kommer til å etterspørre stadig mer miljøvennlige produkter, og det å produsere tilstrekkelig grønn kraft til å dekke behovet innenfor både industri, husholdninger og i transportsektoren er en utfordring vi må ta på det største alvor, sier regiondirektøren. – Og her er Øra på mange måter svaret. Vi skal ikke bygge ut kraft for å tilfredsstille dagens nærings- og industristruktur, vi må bygge ut kraft samtidig som vi moderniserer, elektrifiserer og utnytter ressursene bedre, deler kompetanse og felles strukturer, sier Einan. – Havnefasiliteter og transport er også på plass, og til sammen bidrar dette til å løfte den sirkulære gevinsten, sier han.

Han mener at det sirkulære ikke bare gjelder råstoffer og kraftressurser, men også hoder og kompetanse, som utvikler seg sammen.

– Det har utviklet seg til en vinn-vinn-situasjon både for Øra, Fredrikstad og for landet, og det bør både innbyggerne, næringslivet og politikerne være stolte av, sier Einan. – At man har fått så mye kunnskap samlet på en plass. Her må jeg gi honnør til Fredrikstad kommune og politikerne i alle partier ros, idet det har vært en tverrpolitisk interesse for hva Øra kan få til, i tillegg til langsiktig satsing på at Øra skal bli sirkulært. Det kommer ikke av seg selv, for det finnes mange eksempler på industriområder som ikke lykkes. Fredrikstad har historisk vist en sterk evne til omstilling, og jeg tror at byen nå høster gevinst av lange og dype industritradisjoner, sier Vegard Einan.

Om ytterligere utbygging av industriområder tilpasset industriell symbiose, mener Einan og NHO at det vil være å gjøre miljøet en bjørnetjeneste å la være.

– Den største trusselen mot naturen er faktisk klimaendringene, og for å nå målene om utslipp av klimagasser, må vi akseptere å ta noen nye områder i bruk, sier han. – Det er ikke noe alternativ å rive eksisterende industri for å bygge opp på nytt, og vi har behov for områder som legger til rette for sirkulære gevinster helt fra planleggingen av, slik som Viken Park. Det vil kreve litt natur, men vinneren vil i neste omgang bli naturen selv. Om vi ikke klarer å omstille industrien i grønn retning, har vi i alle fall tapt, sier Einan avslutningsvis.

Vegard Einan, regiondirektør Viken i NHO. Foto: Kjell Jørgen Holbye

Batteriretur på Øra i Fredrikstad er Norges største på retur av batterier. Takket være deres kompetanse kan råvarene i batteriene våre inngå i et evigvarende kretsløp.

Håndterer råvarene herfra til evigheten

Uansett hvor i Norges land du bor er sjansen stor for at de brukte batteriene du leverer inn tas hånd om av bedriften Batteriretur på Øra i Fredrikstad. De er nemlig selve spydspissen på batteriretur-feltet i Norge og håndterer 8085 prosent av alle innsamlede batterier i vårt langstrakte land, gjennom sitt nettverk av 300 partnerbedrifter. Men hvordan har de havnet i bresjen for dette feltet? CEO i Batteriretur, Fredrik Andresen, forklarer.

– Vi var veldig tidlig ute. I 1993-94 kom det en ordning for innsamling av batterier i Norge. Batteriretur startet opp da, altså for 30 år siden, og siden har vi vært en dominant aktør på dette feltet i Norge, sier Andresen.

I 2016 trengte fabrikken et nytt og mer strategisk sted å samle virksomheten sin. Valget falt på Fredrikstad og Øra på grunn av den ideelle beliggenheten ved Borg Havn. – Havna er en nøkkel for oss, fordi vi eksporterer til Europa, forteller Fredrik Andresen.

Evig kretsløp

Batterireturs lokaler på Øra er med andre ord ikke siste stopp for de innsamlede batteriene. Så hva er det egentlig som skjer med batteriene våre etter innsamling?

– Det første som skjer er at batteriene blir sorterte. Deretter blir de kvalitetstestet, og sporbarheten deres blir testet. Etter dette sender vi dem videre til gjenvinning. De fleste typer batterier blir sendt til Europa for gjenvinning, mens for eksempel batterier fra elektriske kjøretøyer blir gjenvunnet ved en partnerbedrift her på Øra, forklarer CEO Andresen.

Det som blir gjenvunnet, er selve materialene batteriene består av. For råvarene i et batteri, som bly og kobolt, har faktisk evig liv. Dersom materialene gjenvinnes, kan de inngå i et evigvarende, lukket kretsløp, og inngå i stadig nye produkter. Dette er uendelig viktig, både for miljøet og økonomien. – Mer materialgjenvinning gir mindre behov for gruvedrift. Vi overforbruker råvarene fra planeten, og dersom alle bidrar til gjenvinning av batterier, er vi med og løser dette problemet, framholder han.

Sikkerhet i høysetet Gjenbruksprosenten for viktige råvarer i batterier er svært høy. – I et batteri kan for eksempel 99,8 prosent av blyet materialgjenvinnes, altså havner det i nye batterier. Når råvarene fra et batteri håndtert av Batteriretur har blitt gjenbrukt i et nytt batteri, får vi i Batteriretur en rapport om at dette er gjennomført, som vi videreformidler til norske myndigheter, forteller Fredrik Andresen.

Et annet viktig aspekt ved batterihåndtering er sikkerhet. For mange batterier inneholder farlige stoffer som må håndteres forsvarlig. Dette har vi veldig strenge krav og regler for, som Batteriretur har et ansvar for å overholde og rapportere til myndighetene. Derfor er det viktig at batteriene er batterigjenvinningsmerket, slik at man vet hva de inneholder, hvordan de skal håndteres og hvilke råvarer som kan gjenbrukes. Men er vi forbrukere flinke nok til å håndtere batteriene våre? – Det er stor bevissthet rundt batteriretur i næringslivet, og dessverre litt mindre blant private. Derfor bruker vi mye ressurser på informasjon, blant annet gjennom prosjektet «Batterijakten» for fjerdeklassinger. Der lærer de blant annet at alle batterier kan leveres inn der de er kjøpt, sier Andresen.

Viktig kompetanse

Ved hovedkontoret på Øra har Batteriretur i dag 17 ansatte. I tillegg har de 12-15 ansatte i Sandefjord og en egen fabrikk for høyenergibatteri. Til sammen samler Batteriretur inn 1600-2000 tonn småbatterier og 12 000-18 000 tonn bilbatterier per år. Bedriften jobber også med andre sirkulærøkonomiske prosjekter, alene og sammen med andre aktører, som forskningsprosjekter for energieffektivisering, og gjenbruk av batterier fra marin sektor og elbiler. Men Batteriretur og CEO Fredrik Andresen er ikke i mål med sine ambisjoner for resirkulering av batterier i Norge.

– Vi vil fortsette å være spydspissen i gjenvinning av batterier i Norge. Det er viktig for oss at Norge oppfyller sine krav til resirkulering. Dessuten er vi opptatt av å være transparente og vise fram kompetansen vi har på dette feltet, for den er viktig for framtiden, slår Fredrik Andresen fast.

Fabrikk på Øra i Fredrikstad siden 2018. Firma grunnlagt i 1994. Samler inn batterier over hele Norge og sørger for gjenvinning.

En spydspiss i norsk batteriretur: 80-85 % av alle innsamlede batterier i Norge er innom Batteriretur sitt system.

I løpet av et år samler Batteriretur inn 16002000 tonn småbatterier og 12 000-18 000 tonn bilbatterier.

JAKTER PÅ MER EFFEKTIVE

TRANSPORTLØSNINGER

Om lag 25 prosent av klimagassutslippet i Europa kommer fra transport, og fra 2000 til 2019 økte biltrafikken i Europa med 18 prosent. Skal vi nå målene om i Paris-avtalen om å redusere klimagassutslippene, må vi legge til rette for en mer effektiv og samtidig grønnere transportframtid.

Gjennom SUM-prosjektet (Seamless Shared Urban Mobility) vil vi se på muligheter for å endre hvordan vi reiser i 15 europeiske byer innen 2026, og utvide dette til 30 byer innen 2030. Søkelyset er på å kombinere nye mobilitetsformer med offentlig transport, med vekt på innovasjon, miljøvennlighet, sikkerhet og økonomisk bærekraft.

SUM-prosjektet (Seamless Shared Urban Mobility) har som mål å forbedre transportnettverkene ved å integrere nye og delte mobilitetsløsninger med offentlig transport.

Prosjektet er finansiert av EU. Prosjektet ble startet i juni 2023 og varer til mai 2026. Prosjektet er støttet av Horizon-programmet og European Climate, Infrastructure, and Environment Executive Agency (CINEA).

Fredrikstads rolle

Fredrikstad er en nøkkelby i prosjektet, hvor nye mobilitetsløsninger testes som en del av byens «Living Lab». Fredrikstad har rollen som «Follower Living Lab» og bruker erfaringene fra øvrige Living labs i sitt arbeid. Målet er å redusere bilbruk og klimautslipp gjennom å fremme bærekraftige transportformer.

Tiltak i Fredrikstad

I Fredrikstad vil vi blant annet se på tiltak med å videreutvikle gratis fergetilbud, elektriske

busser og sykkeldeling. Vi vil også se på effekten av bilrestriktive tiltak, som økning av betalt parkering, bomveier, samt omgjøring av veier til sykkelfelt. Prosjektet bruker en metode for samskaping som involverer fire trinn: identifisere problemer, samskape løsninger, analysere resultater og beslutte videre tiltak.

Elektrisk ferge

En viktig innovasjon er en ny elektrisk fergeforbindelse mellom Kråkerøy og industriområdet Øra, som skal gjøre det mer attraktivt å pendle med sykkel, til fots og ved bruk av delt mikromobilitet.

Nøkkelaktiviteter i Fredrikstad

1. Pilotering av elektrisk ferge: Prøvedrift av den elektriske fergen ”Hyke” startet i april i år.

2. Innovative stoppesteder: Fergeruten vil inkludere stoppesteder med ladestasjon og avfallssamlingssystem.

3. Helårlig bærekraftig mobilitet: Prosjektet vil teste gratis matebusstjeneste som frakter passasjerer til industriområdet Øra om vinteren, mens gratis sykkelutlån vil være tilgjengelig året rundt i testperioden.

4. Kunnskapsdeling og samarbeid: Prosjektet gjennomfører Co-Creation Workshops ledet av Chalmers University of Technology, for å utforske ulike aktiviteter og ideer. Dette gjøres med ulike interessenter og samarbeidspartnere.

«SUM-prosjektet representerer en betydelig innsats for å fremme bærekraftig urban mobilitet i Europa …»

Bruk av robot I et pågående tilknyttet prosjekt, finansiert av Norges forskningsråd, tester vi en robot rettet mot publikum. Testen er for utvikling av et sikkerhetsrammeverk for sosiale roboter til bruk i offentlige rom og kommunikasjonsbehov publikum måtte ha. Prosjektet tar sikte på å involvere passasjerer og arbeidsgivere ved Øra industriområde for å øke antallet ansatte som bytter fra å ta bil til å velge en kombinert reise som involverer den nye fergeruten. Vi vil samle informasjon og samskape tiltak sammen med arbeidsgivere og ansatte.

SUM-prosjektet representerer en betydelig innsats for å fremme bærekraftig urban mobilitet i Europa, med Fredrikstad som et viktig eksempel på hvordan lokalsamfunn kan dra nytte av innovative mobilitetsløsninger. Gjennom samarbeid, innovasjon og samskaping tar Fredrikstad og andre involverte byer skrittet mot en grønnere og mer effektiv transportfremtid.

BORG HAVN:

LOGISTIKK-KNUTEPUNKTET I FREDRIKSTAD

OG NEDRE GLOMMA-REGIONEN

Sentralt plassert på Øra industriområde ved Glommas utløp er Borg Havn en motor for næringsutvikling i Nedre Glomma-regionen. – Sjøbasert logistikk med varetransport inn og ut fra terminalen på Øra er en helt avgjørende faktor for industriklyngen her, og vi har vært aktive pådrivere for utviklingen av industriell symbiose i nærmere tretti år, sier havnedirektør Tore Lundestad.

Havnen er en «flerbrukshavn» som spiller en viktig rolle både lokalt, regionalt og i den nasjonale logistikkjeden. Spesielt er havnen viktig for nedstrøms industri i Nedre Glomma, og fungerer som et sentralt knutepunkt for varer som eksporteres til Europa og andre markeder globalt. De største volumene knytter seg til gjenbruksindustrien som er lokalisert her, men også forbruksvarer og næringsmidler er viktige.

– Havnen er blant Norges største eksportører av for eksempel frossen laks. Som en ytterkant av sentrale byområder i Oslofjorden og et industriområde skjermet fra boområder, gjør vår plassering strategisk som et nav for distribusjon både nasjonalt og internasjonalt, sier Lundestad.

– Havnen er derfor avgjørende for å sikre en effektiv logistikk og transportløsning som kan håndtere store volumer av bulklast. Alternativet med biltransport er lite praktisk og økonomisk for disse volumene, spesielt ved transport til Europa. Sjøtransport er den mest kostnadseffektive måten å transportere store mengder varer over lange avstander, poengterer Lundestad.

«Vi er en del av en global industri og viser gjerne andre hvordan vi har lyktes med vår strategi.»

– Borg Havn og Øras ledende posisjon innen sirkulærøkonomi har også tiltrukket seg internasjonal interesse, med delegasjoner fra blant annet India som besøker havnen. Vi er en del av en global industri og viser gjerne andre hvordan vi har lyktes med vår strategi. Dette viser hvordan havnen ikke bare tjener nasjonale interesser, men også spiller en rolle i globale initiativer for bærekraft og effektiv ressursbruk.

– Det er klart det er interessant å oppleve stor interesse internasjonalt, sier Lundestad. – Det viser at vi har kommet et stykke på vei her på Øra, og gir oss inspirasjon til å utvikle oss selv og industriklyngen videre, sier han. Han opplever at industriklyngen er i kontinuerlig utvikling og vokser seg stadig sterkere. Vi har kommet inn i en egen dynamikk som fremmer utviklingen i hele Nedre Glomma-regionen.

– Klyngen er på en måte selvforsterkende, og i dag er utfordringen å ha tilgang på nye arealer til de som ønsker å etablere seg her, sier Lundestad. – Det gjør at vi må prioritere de bedrifter som bidrar inn i industrisamarbeidet med gjensidige synergier. Vi er klare til å ivareta nye interessenter som kommer til å etablere seg i regionen, understreker Lundestad. Nye arealer er under utvikling på Viken Park og Moum og forventes å bidra positivt til nye arbeidsplasser i årene fremover.

Lundestad peker samtidig på at havnefasilitetene i Oslofjorden blir bygd ned, samtidig som logistikkbehovene øker. Mange havneområder er under sterkt press fra byutvikling, som igjen reduserer havnens virkeområde. Det setter klare begrensninger på bruken, sier han. – Her på Øra er vi «heldige» ved at vi ligger i et industriområde med en relativt god skjerming mot øvrig bebyggelse. Havner er veldig viktige i fremtiden, ikke minst i forhold til det grønne skiftet.

– Våre investeringer i bærekraftige løsninger, som elektriske havnekraner, kjøretøy og landstrøm for skip, viser at vi er forpliktet til miljøvennlig drift, sier Lundestad. Det er installert både solfangere og solcellepaneler på flere av våre lagerbygg, som produserer betydelige mengder grønn energi. Vi har investert i Norges første elektriske terminaltraktor og bestilt ytterligere tre maskiner. Og med nye ladepunkter for elektriske kjøretøy forsynt med egenprodusert strøm i sommermånedene bidrar vi til betydelig mindre utslipp. Fossilfri drift av maskinparken er et viktig steg mot en mer bærekraftig fremtid. Her i Borg Havn jobber vi aktivt for å redusere karbonavtrykket og fremme grønn teknologi, fastslår havnedirektøren.

– Samlet sett bidrar vår satsing ikke bare til havnens eget energibehov, men også til overskuddsenergi som kan mates tilbake på strømnettet. Med en maksimal effekt på over to megawatt, er dette et viktig bidrag til grønn energiproduksjon lokalt, sier Lundestad.

Et interkommunal selskap eid av Fredrikstad, Hvaler og Sarpsborg kommuner

En allsidig og moderne flerbrukshavn med tyngdepunkt på bulk- og konteinerlast

Har havnefasiliteter i alle de tre kommunene og forvalter arealer fra Utgårdskilen til Sarpsborg og utvikler virksomheten, næringsliv og regionen som helhet

Eier rundt 100 000 m2 logistikklager

Klar for en yrkesfaglig oppgradering?

Få spisskompetanse innen ditt fagområde og bli mer attraktiv i arbeidsmarkedet! Vi tilbyr fleksible studier for fagarbeidere.

Våre fagområder:

Bygg, anlegg, KEM og FDV

Datateknikk

Elektro

Teknologi

Informasjonsmodellering (BIM)

Kjemi

Ledelse

Helse og oppvekst

For å søke studier hos oss må du ha fullført fag- eller svennebrev eller ha tilsvarende realkompetanse. Studiene som tilbys er heltid, deltid, nettbasert og /eller modulbasert, som gjør det enklere å kombinere studier med jobb. Våre studier er offentlig finansiert, du betaler du kun en semesteravgift.

Scan QR-koden og les mer om våre studier.

Om Fagskolen i Viken

Fagskolen i Viken har lange tradisjoner med å tilby høyere yrkesfaglig utdanning. Vi er opptatt av kvalitet i våre utdanninger og har et nært samarbeid med arbeidslivet, slik at du som student får den nyeste og mest relevant fagkompetansen som etterspørres i markedet.

Vi er stolt av å være Norges største offentlige fagskole - med over 2500 studenter. Vi har åtte ordinære studiesteder fordelt i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommune. I tillegg har vi flere midlertidige studiesteder lokalisert over hele Norge.

fagskolen-viken.no

HÅPETS KATEDRAL

FRA SØPPEL TIL SKJØNNHET

Bak Fredrikstads fargerike, flytende katedral ligger nærmere 20 000 dugnadstimer og 1000 gjenbrukte fiskekasser. – Håpets Katedral ble skapt etter en visjon om at vi mennesker har en unik evne til å forvandle vondt til godt og skape håp hvis vi samarbeider, sier kunstnerisk og visjonær leder Solveig Egeland.

På idylliske Isegran i Fredrikstad ligger det som har blitt et fargerikt symbol på bærekraft, samarbeid og gjenbruk fortøyd – en 50 tonns katedral laget av gjenbrukt plast fra havet. Idéen bak Håpets Katedral kom da kunstnerisk og visjonær leder, Solveig Egeland gikk tur på Brattestø i ytre Hvaler nasjonalpark. – Katedralen viste seg som et bilde for meg i horisonten langt ute i havet. På den turen så jeg hvor mye søppel som hadde kommet inn fra havet etter en storm.

Like etter turen i 2017 kom nyheten om en stor gåsenebbhval som hadde strandet på Sotra. I magen hadde det massive dyret over 40 plastposer, plastsekker og store plastflak trykket sammen som en stor ball. Hvalen har i ettertid fått kallenavnet «plasthvalen».

– Bildene av den hvalen gikk viralt over hele verden og skapte et voldsomt engasjement. Jeg merket at det var en enorm vilje til å bidra. Det

var da jeg tenkte at vi kanskje trenger å bygge noe – fordi mange følte på en avmakt. Håpets Katedral er et fysisk bevis på at det nytter å gjøre noe, forteller Egeland.

«Prek, kos og ærbe»

Sentralt i Håpets Katedrals arbeid står bærekraft i flere dimensjoner. Først og fremst, når det gjelder miljørettet bærekraft, er Håpets Katedrals karakteristiske tak bygget med materialer som en gang ble ansett som avfall. – Vi har bevist at plast fra havet i form av fiskekasser er en ressurs som kan gjenbrukes.

For Håpets Katedral har bærekraftens sosiale dimensjon vært minst like viktig som den miljørettede. Hele katedralen har blitt bygget av en frivillig dugnadsgjeng som til sammen har lagt ned nærmere 20 000 frivillige arbeidstimer. – Dugnadsgjengens begrep er «prek, kos og ærbe». Vi har skapt en sosial møteplass for alle

religioner, generasjoner og kulturer, der alle skal føle seg velkommen.

Samarbeid er nøkkelen for å lykkes Egeland skryter av næringslivet og forskningsmiljøet i Nedre Glomma, som hun sier har vært avgjørende for å lykkes med prosjektet. Her trekkes Re-Turn, NORSUS og Beform fram som viktige støttespillere. – Et bredt samarbeid med næringslivet har vært kjempeviktig. Der hentet vi den kompetansen som vi manglet inn i prosjektet. Vi fikk mange dyktige forskere med på en crazy idé: å bygge en katedral av plast fra havet. Sammen med nøkkelpersoner i Re-Turn og Beform testet vi ut hvilke typer plast som var best egnet til å bli takplater.

Etter all testingen ble 1000 innsamlede fiskekasser fra Færder, Hvaler og Bohuslenkysten granulert opp i biter for å bli støpt på nytt. – Vi fikk leie produksjonsanlegget til Beform i en uke for en billig penge, og våre frivillige fikk opplæring på fabrikken i samarbeid med de som var der. Da hadde vi tre skift om dagen fra klokken seks på morgenen til elleve på kvelden, og vi produserte i overkant av 4000 plasttakplater, i totalt 53 forskjellige farger.

I tillegg til å samarbeide med næringslivet har Håpets Katedral fått god bruk for den håndverkskompetansen som finnes i Fredrikstad. – Mange har lurt på hvem arkitekten som har tegnet katedralen er, men sannheten er at vi ikke har hatt noen arkitekt. Katedralen er kun bygd på en visjon med den kompetansen som ligger i tradisjonshåndtverksmiljøet på Isegran, forteller Egeland og trekker spesielt fram båtbygger Andreas Pagander som har ledet arbeidet.

Klar for sitt neste oppdrag

Den ferdige katedralen har plass til 120 mennesker, og har frem til nå blitt brukt til alt fra dåp, bryllup, begravelser, konserter, yoga, og foredrag. Men Katedralens største høydepunkt frem til nå var den 18 timer lange sjøreisa til Arendalsuka 2023, der den ble tatt godt imot. – Vi er veldig spente på hva fremtiden bringer. Katedralen venter på sitt neste oppdrag. Vi håper at store bedrifter som jobber med bærekraft og som ønsker et samarbeid, tar kontakt med oss, avslutter Egeland.

Byggingen av katedralen startet i 2018 og ble ferdig i 2023.

Katedralen er 15 meter høy, veier 50 tonn, består av 8000 håndspikka trenagler. Vant Arnstein Arnebergs hederspris og Plankebærerprisen i 2022.

Katedralen har H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit som høy beskytter og er en av 76 utvalgte hellige rom anerkjent av FN.

Foto: Håpets Katedral

Bærekraftige løsninger i kjemikalieindustrien:

Solberg Industri har gjenbruk i fokus

I flere tiår har Solberg Industri AS fra Fredrikstad bidratt til å gjenbruke tusenvis av tonn med etsende kjemikalier som svovelsyre og fosforsyre. Det gir store økonomiske og økologiske gevinster.

Siden 1966 har Solberg Industri AS drevet med distribusjon uorganiske, etsende kjemikalier, som saltsyre, hydrogenperoksid og kalsiumklorid. Selskapet er spesialister på blanding, fortynning og tapping av kjemikalier i kanner, fat og IBC. Vi har også mange leveranser med tankbil.

Selskapet, med sine tolv ansatte, har i dag to tankterminaler: en på Karmøy og en på Lisleby i Fredrikstad. Tankterminalen i Fredrikstad er konstruert for å håndtere meget korrosive kjemikalier. – I Solberg Industri AS jobber vi aktivt for å skape en enklere, bedre og mer lønnsom hverdag for våre bevisste brukere av basiskjemikalier, sier leder for forretningsutvikling, Sverre Lorentsen.

De siste årene har Solberg Industri AS hatt god økonomisk vekst og omsatte for i overkant 230 millioner 2023.

Opptatt av gjenbruk av kjemikalier

Ved å tenke nytt og innovativt bidrar Solberg Industri AS til at brukte kjemikalier får nytt liv. I praksis innebærer dette at prosesserte kjemikalier har en restverdi som innsatsfaktor i andre virksomheters prosesser.

På den måten kan uønskede kostnader og merarbeid bli til en inntektskilde, ved at en produsent benytter en annen produsents brukte

kjemikalier i sin produksjon. Lorentsen trekker frem to eksempler som har vært svært vellykkede prosjekter.

– En av våre kunder driver med fremstilling aluminiumsfolie til kondensatorer. I produksjonen anvendte de store mengder kostbar 75 prosent fosforsyre, noe som årlig resulterte i nesten 600 tonn med 50 prosent brukt fosforsyre. For bedriften var det en dyr kostnad å deponere all denne fosforsyren. Solberg Industri AS så muligheter og engasjerte seg i problemet. Vi forhandlet først med Miljødirektoratet for å få avfallet klassifisert som et produkt. Med vår markedskunnskap klarte vi å finne kunder som kunne bruke 50 prosent fosforsyre. For bedriften betyr det årlig sparte millionbeløp og virk-

Etablert i 1966 med hovedkontor i Fredrikstad Har tankterminaler i Fredrikstad og på Karmøy, som er konstruert for å levere basiskjemikalier som eddiksyre, aluminiumsulfat, natriumklorid og svovelsyre Medlem i Grønt punkt Norge. Gjennom dette systemet gjenvinnes betydelige mengder materiale fra emballasje hvert år.

somheten pågår ennå etter 20 års drift, forklarer Lorentsen.

– Vi har også en kunde som hadde utforinger med fortynnet svovelsyre som de nøytraliserte og slapp ut i sjøen. Da fant vi en kunde som så store fordeler ved å benytte en noe svakere syre i sin produksjon. Begge bedriftene sparer nå store årlige summer ved å utnytte mulighetene som ligger i å forlenge bruken av svovelsyren.

Ambisiøse mål for fremtiden

Solberg Industri AS har holdt på med gjenbruk av kjemikalier siden tidlig på 2000-tallet. I fremtiden ønsker de å bidra enda mer med gjenvinning av uorganiske kjemikalier.

– Vi er med i en del prosjekter som ser på utvinning av fosfor fra blant annet fiskeslo og fiskeavfall. I teknologisamarbeidene våre, ser vi etter den type leads. Vi er medlem av Norsk Senter for Sirkulær Økonomi, og der prøver vi å være aktive og ser hva vi kan få ut av det. Vi har en målsetting om å få flere prosjekter med gjenbrukte kjemikalier.

– Ombruk av kjemikalier krever «matchmaking» mellom bedrifter som har og bedrifter som trenger disse kjemikaliene. Vi prøver å profilere oss på teknologisamarbeid der vi kan få til gode samtaler og gode leads. Utfordringen er å finne partnerbedrifter, avslutter Lorentsen.

AFRY:

Løsninger for en bærekraftig fremtid

Med røtter som strekker seg hundre år bakover i tid, har AFRY utviklet seg global aktør som vil forme fremtidens samfunn. Med domenekunnskap innenfor industri og et mangfold av kunder i ulike segmenter, står de sentralt i utviklingen av den globale sirkulærøkonomien.

AFRY er et internasjonalt ingeniør-, design- og rådgivningsselskap som kombinerer teknologisk innovasjon med bærekraftige løsninger. Selskapets 19.000 ansatte er fordelt på kontorer i 40 land og snakker over 50 språk.

I Norge har AFRY over 1000 ansatte over hele landet, og har sitt hovedkontor for Prosess Industri i Sarpsborg. På dette kontoret sitter Business Unit Manager and Head of Sustainability, Fredrik Hellström sammen med nærmere 70 ingeniører med ekspertise innenfor industri, digitalisering og bærekraft.

Mellom 2009 og 2022 var Fredrik Direktør i FREVAR på Øra industriområde, der han blant annet jobbet med sirkulærøkonomiske løsninger.

– Frevar var med på den bærekraftige evolusjonen på Øra. Denne erfaringen og kompetansen har jeg tatt med meg videre til AFRY, sier Hellström.

AFRY har de siste tre årene jobbet med mange bedrifter på både Øra industriområde og i Fredrikstad generelt. Vi blander prosesskunnskap med bærekraftskompetanse og industriell praktisk kompetanse for å bidra til gode løsninger sammen med våre kunder.

Sustainability = profitability

I sin overgang til AFRY fikk Hellström i oppgave å etablere og lede en bærekraftsatsning. Hans hovedoppgave er å sørge for at alle AFRYs kunder skal nå sine bærekraftsmål.

– Begrepet bærekraft er noe som er litt diffust. Vi prøver å illustrere hva det er, enten det er å redusere forbruk, gjenbruke ressurser, eller noe helt annet. Sustainability går sammen med profitability. Veien til det grønne skiftet krever investeringer og vi er inne i tidligfase for å finne

ut hva det koster. Det er helt ufravikelig at man så tidlig som mulig bygger forretningsmodeller som gjør at investorene vet hvor mye det koster og hva de tjener, forklarer Hellström.

En av kundene som mottar AFRYS bærekraftsekspertise er industriselskapet Kronos Titan AS i Fredrikstad.

– Vi har nettopp startet et prosjekt med Kronos Titan der vi ser på vannforbruk. Kronos Titan kjøper enorme mengder vann fra Fredrikstad kommune. Vannverket i Fredrikstad produserer veldig mye vann, men dessverre er ledningsnettet så dårlig at hele 30 prosent av vannet går tapt via lekkasjer før det når forbrukeren. Vi hjelper Kronos Titan ved å vurdere om de bør fortsette å kjøpe vann fra kommunen, eller om man skal investere i egen industriell vannforsyning – uten lekkasjer. Her må man igjen huske på at sustainability henger sammen med profitability. Hva koster det og er det konkurransedyktig? Hvis det er dyrere vil kostnaden havne hos Kronos Titans kunder, og da forsvinner marginer. Alle kunder søker lavere kostnader og bedre lønnsomhet – det er helt naturlig, sier Hellström.

Hva er målene fremover?

AFRYs lokale og globale bærekraftsteam har en offensiv bærekraftstrategi, som innebærer å redusere utslipp og forbruk av råvarer, rense og gjenbruke kjemikalier, finne synergier og løsninger for avfall på avveie, gjenvinne vann og energi og ESG (Environment, sustainability and Governance). AFRY hjelper med å øke den nettopositive innvirkningen hos kundene og på den måten være med på å akselerere den bærekraftige omstillingen.

Industrien i Fredrikstad har stått i bresjen for sirkulærøkonomi i flere tiår og samarbeidet om gjenbruk av ressurser og minimering av avfall.

– Vi ønsker å være en one-stop-shop for industrien hvor vi tilbyr kompetanse i alle disipliner, og våre tjenester dekker hele livssyklusen og verdikjeden til bedriftene. Når vi jobber så tett på hele verdikjeden i ulike segmenter, finner vi ofte nye bruksområder for selskapets råvarer på avveie. Når det gjelder bærekraft er vårt fremtidige mål å forbedre kundenes prestasjoner. Når vi gjør det bra gjør vi det bra gjennom våre kunder og sammen med våre kunder, sier Hellström og fortsetter:

– Det viktigste for oss er at våre kunders omstilling også skal være økonomisk bærekraftig. Ellers er det ingen balanse og da får man en overraskelse før eller siden. Da smaker ikke bærekraftskaramellen like godt. Jeg er veldig optimistisk for fremtiden. Jeg tror det er klokt å få frem kostnadene tidlig, slik at de som finansierer prosjektene har en forutsigbarhet og kan satse på de mest bærekraftige initiativene.

AFRY består av 19 000 medarbeidere fordelt på 40 kontorer i land over hele verden. Hovedfokus er bærekraft, og de leverer tjenester i et bredt spekter av fagområder, som prosessindustri, farmasøytisk industri, matproduksjon, prosjekt- og byggeledelse, arkitektur og design, fornybar energi og digitalisering.

I Norge har AFRY kontorer i 11 byer, hvorav flere enn 115 ansatte har domenekunnskap innen industri. Selskapet hadde en nettoomsetning på 27 milliarder svenske kroner i 2023.

VIKEN PARK I ØSTFOLD: MEST BÆREKRAFTIGE I EUROPA

Næringsområdet Viken Park i Fredrikstad er designet for å møte fremtidens behov for industriell symbiose og sirkulærøkonomi. Viken Parks målsetting er å skape den mest innovative og bærekraftige næringsparken i Europa.

Viken Park har siden planleggingen av næringsområdet startet i 2017 tilrettelagt for industriell symbiose gjennom fokus på sirkulærøkonomi.

– Det sterke sirkulære miljøet i regionen har bidratt mye inn i planleggingen av dette prosjektet. Erfaringer fra aktører på Øra, regionen for øvrig og Kalundborg Symbiosis i Danmark har gitt prosjektet god innsikt i hva som er gjort riktig tidligere, og hva som kan gjøres enda bedre nå som det tas et nytt steg inn i den sirkulære fremtiden, sier Carl-Stener Garder i Viken Park.

Kunnskap på tvers

Norsk Senter for Sirkulærøkonom (NCCE) har vært involvert i prosjektet og bistått med å kartlegge ulike materialstrømmer som kan utnyttes på tvers av ulike verdikjeder og industrier.

– Vi har opparbeidet god oversikt over hvilke materialstrømmer som blir tilgjengelige på området og hvordan de ulike industriene kan nyttiggjøre seg sine rest- og sidestrømmer som tradisjonelt har blitt betraktet som et avfallsproblem. I dialog med industrien som ønsker å etablere seg på området, har vi lykkes med en høy grad av kunnskapsdeling som igjen muliggjør samarbeid på tvers av industriene. Dette er viktig for industrien for å oppnå bærekraftig produksjon og sikre fremtidig konkurransekraft, sier Garder.

Vinn-vinn

Viken Park samarbeider med Østfold Energi og Fredrikstad Fjernvarme for å optimalisere energiflyten på området.

– Vi kartlegger hvilke energibehov og energioverskudd de ulike bedriftene har, på tvers av ulike energibærere. Elektrisitet søkes mest

mulig utnyttet til CNC-maskiner, belysning, og andre ytelser som er helt avhengig av strøm. Andre funksjoner, slik som oppvarming av tilslag eller produksjonslokaler, søkes løst gjennom overskuddsvarme fra nabobedriften. På denne måten nyttiggjør vi oss termisk energi som ellers ville representert et kjølebehov for bedriftene som har overskuddsvarme. Dette er en vinn-vinn-løsning. Bedriften med overskuddsvarme blir kvitt sitt energioverskudd, og mottakeren får miljøvennlig oppvarming. Videre blir også overskudd fra pyrolyseprosesser utnyttet gjennom energibærere som pyrolysegass og olje, som er kortreist og energiintensivt. I tillegg til dette blir det tilrettelagt for mest mulig lokal produksjon av fornybar elektrisitet gjennom tilrettelegging av solcellepaneler på alle tak og fasader som egner seg for den type installasjoner, sier Garder og legger til:

– Dette samarbeidet på tvers av mange ulike fagmiljøer og industrier muliggjør en revolusjonerende utnyttelse av materialer og energi. Det er trolig derfor Viken Park har blitt pekt på som en av de mest innovative næringsparkene i Europa.

Miljøbesparelser på Viken Park: Vow Green Metals (VGM) planlegger å etablere en fabrikk på Viken Park som skal produsere 30.000 tonn biokull årlig. Biokull er et produkt som er basert på biomasse (trevirke) som er en fornybar ressurs. Dette biokullet skal leveres til metallurgisk industri, og VGM har inngått en langsiktig leveranseavtale med Elkem. Dette biokullet vil erstatte fossilt kull som i dag brukes av den metallurgiske industrien, og representerer en årlig besparelse på 120.000 – 150.000 tonn CO2e for den metallurgiske industrien. VGM-anlegget på Viken Park vil bidra til en CO2e besparelse tilsvarende 43 prosent til 54 prosent av Fredrikstad kommunes totale

« I dialog med industrien som ønsker å etablere seg på området har vi lykkes med en høy grad av kunnskapsdeling som igjen muliggjør samarbeid på tvers av industriene.»

årlige utslipp. Vow Green Metals er et børsnotert selskap.

Carbon Centric planlegger også å etablere seg på Viken Park i samarbeid med Vow Green Metals, som produserer biokarbon til bruk i metallurgisk industri. I dette samarbeidet skal Carbon Centric utnytte overskuddsvarme fra VGM til å fange CO2 fra deres produksjonsprosess. Selskapene representerer to ulike industrielle klimaløsninger som fungerer veldig bra i kombinasjon. Et slikt samarbeidsprosjekt vil i sum gi flere hundre tusen tonn i reduserte klimagassutslipp per år. Carbon Centric sine hovedeiere er Østfold Energi, Obligo og Vardar.

Østfold Avfallssortering IKS sitt planlagte ettersorteringsanlegg på Viken Park vil ta i bruk nyeste teknologi for sortering av restavfall fra husholdninger i Østfold. Dette vil sikre høy utsorteringsgrad av utvalgte materialtyper. Teknologien skal sørge for å sortere avfallet etter materialtype og form. Plast og metaller separeres ut for videre behandling til å bli sekundære råvarer. De utsorterte fraksjonene går videre til

anlegg for gjenvinning. Utsortering av materialer til sekundære råmaterialer vil redusere uttak av jomfruelige råvarer og forbruk av natur, i tillegg til reduserte klimautslipp fra uttak av nye råvarer fra naturen. Restmaterialene som ikke kan materialgjenvinnes og som ikke kan brukes til gjenvinning vil gå til energigjenvinningsanlegg. Siden 90 prosent av det fossile

avfallet vil bli fjernet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i forhold til utslipp ved forbrenning. Dette vil være et sterkt bidrag for å fremme sirkulærøkonomien og legge til rette for gjenbruk av sekundære råvarer. ØAS har en tidsfrist pålagt av myndighetene for å møte sorteringskrav.

Ifølge Miljødirektoratet har Fredrikstad kommune et utslipp på 276 669 tonn CO2e årlig (2022).

Det er i tillegg fem andre nytenkende bedrifter med det grønne skiftet i fokus som ønsker å etablere seg på Viken Park, men de har foreløpig ikke offentliggjort sine planer og vi kan derfor ikke omtale disse nå.

Les mer om Viken Park:

Klimaendringer, miljøødeleggelse og tap av biologisk mangfold er globale trusler som krever akutte samarbeidstiltak på tvers av industri, sektorer, byer og regioner.

PROSJEKTET TREASoURcE

Halvparten av de totale klimagassutslippene og mer enn 90 prosent av tapet av biologisk mangfold kommer fra ressursutvinning og prosessering. Det globale forbruket av materialer, spesielt biomasse, fossile brensler, metaller og mineraler, forventes å dobles innen 2060, og den årlige avfallsgenereringen er estimert å øke med 70 prosent innen 2050.

Fredrikstad kommune har sammen med Østfold Fylkeskommune og 15 andre partnere fra seks nasjoner fått tilslag på en søknad om finansiering fra EU-programmet Horisont Europa til et prosjekt innen sirkulærøkonomi.

TREASoURcE handler om å identifisere og eventuelt videreutvikle ulike sirkulærøkonomiske løsninger (for plast, elbilbatterier og biobaserte side- og avfallstrømmer) i nordeuropeiske byer og regioner. Deretter skal disse løsningene implementeres i Estland, Polen og Tyskland.

For plast kan dette handle om effektiv plastoppsamling, sortering og forbehandling. Men også mekanisk og kjemisk resirkulering. For elbilbatterier vil man vurdere muligheter og potensial for å bruke dette som energilagringssystemer. Når det gjelder biobaserte side- og avfallsstrømmer, vil man fokusere på å finne merdverdibruk og nye forretningsmuligheter, der hvor det ikke er fullt ut utnyttet i dag.

For å få til dette er det vesentlig at man forstår både insentiver og roller til relevante nøkkelaktører i samfunnet. Derfor har man i prosjek-

«TREASoURcE handler om å identifisere, og eventuelt videreutvikle ulike sirkulærøkonomiske løsninger i nordeuropeiske byer og regioner.»

Prosjektet TREASoURcE (Territorial and regional demonstrations of systemic solutions of key value chains and their replication to deploy circular economy) har en varighet på fire år, har fått innvilget totalt ca. 100 millioner kroner, hvorav Fredrikstad kommune får ca. 7 millioner kroner.

tet en egen arbeidspakke som skal fokusere på nettopp dette. Fredrikstad kommune skal blant annet se nærmere på hva som motiverer ulike aktører innen sirkulærøkonomi. Gjennom aktiviteter og arrangementer (for eksempel fikse verksteder, kildesorteringsaktiviteter, faglige workshop) styrker vi kommunikasjon med nøkkelaktører (innbyggere, bedrifter og studenter).

Som en del av TREASoURcE prosjektet får Trosvik skole i Fredrikstad installert et demonstrasjonsanlegg med et stasjonært batterisystem (Battery Energy Storage System, BESS) med brukte elbilbatterier. Demonstrasjonsanlegget skal bidra til å øke kunnskapen om gjenbruk av elbilbatterier, hvordan de fungerer i praksis og hvordan stasjonære batterier tilkoblet strømnettet kan brukes til å balansere behovet for elektrisitet. Målet er å gjøre markedet og teknologien mer moden. Batterisystemet vil være i drift og samle data til forskning fram til mai 2026, og driften av systemene vil optimaliseres gjennom prosjektperioden basert på data og erfaringer.

Fredrikstad kommunes overordnede målsetning med deltakelse i TREASoURcE er å bedre forstå hvordan man kan legge til rette for en best mulig overgang til et mer sirkulært samfunn. Prosjektet vil styrke Fredrikstad kommunes arbeid i sirkulærøkonomi. Deltakelsen i prosjektet vil også bidra til å oppfylle våre ambisjoner om reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv ressursutnyttelse, samt utvikle flere nye arbeidsplasser.

Får hjulene til å rulle lenger

Hos Scandekk på Øra får gamle bussog lastebildekk både to og tre nye liv.

Har du hørt om regummiering av bildekk? Synes du det høres ut som et nymotens fenomen? Da må du tro om igjen. Hos Scandekk i Habornveien har de drevet med dette i tre generasjoner. Det som har forandret seg mest, er grunnene til å regummiere dekk.

– Min framsynte bestefar importerte regummieringsmaskiner tidlig på 30-tallet, og i prinsippet er det det samme vi driver med i dag. Men den gangen handlet det mest om økonomi. I senere år har miljøperspektivet blitt viktigere, forteller Erik Bodahl-Johansen, daglig leder i Scandekk.

Prinsippet er enkelt: Man tar et gammelt, slitt dekk og legger på en ny slitesone. For selv om gummien blir utslitt av lang tids bruk, er dekkstammene lagd for å vare lenge. Slik kan man gi et dekk opptil tre nye liv, og på den måten utsette og minskesøppelproblemet. Dette er en viktig del av lastebil- og bussdekkbransjen i dag, med tanke på både bærekraft og økonomi, og alle seriøse produsenter av nye dekk lager dem for at de skal kunne regummieres, forklarer Bodahl-Johansen. De billigste alternativene fra Østen er han ikke fullt så begeistret for.

– De rimeligste asiatiske dekkene er ikke lagd for å kunne få nytt liv. Det var også asiatiske billigdekk som punkterte markedet for regummiering av personbildekk, sier daglig leder i Scandekk.

For miljøet, lommeboka og kjørekomforten Tidligere drev bedriften nemlig også med regummiering av personbildekk. Men takket være de billige dekkene som oversvømte markedet utover 90-tallet, ble det ikke lenger lønnsomt å fornye dekkene. I dag er det bussbransjen som er den flinkeste i regummieringsklassen, mens lastebilbransjen er en god nummer to. – Busselskapene er veldig bevisste og flinke. Regummiering er en del av det økonomiske perspektivet for dem, og et viktig element for dem for å vinne anbud. Lastebilselskapene ligger lenger etter og kjøper mer nytt, så der er det mer å jobbe med, mener Bodahl-Johansen.

Regummiering står sterkt i store deler av verden, dette er et etablert produkt som verdensmarkedet er godt kjent med. I norsk målestokk er Scandekk en stor aktør, som har busselskaper, lastebilselskaper og dekkprodusenter over

«… ved regummiering er utslippene 60 prosent lavere enn ved produksjonen av nydekk.»

hele landet som sine kunder. Bodahl-Johansen ser ingen grunner til at ikke flere bedrifter skal handle regummierte dekk.

– For det første unngår du store CO2-utslipp. Ved regummiering er utslippene 60 prosent lavere enn ved produksjonen av nydekk. Det er også svært ressursbesparende: Regummiering kan ta vare på 40 kg gummi per dekk, og det går med cirka 70 liter mindre olje per dekk gjennom hele prosessen. Et annet argument er at regummierte dekk ofte er bedre tilpasset våre forhold i nord. Nydekk skal gjøre hele Europa til lags, mens våre regummierte dekk er skreddersydd for våre veier og klimatiske forhold, forteller han.

Hvilke mål har dere videre?

– Målet vårt er at andelen av regummierte dekk i Norge skal øke! At bransjen skal bli enda bedre på dette. Vi vil gjøre folk bevisste på hvor stor miljøpåvirkning det har å kunne gjenbruke, det er viktigere enn mange er klar over. Regum-

mieringsprosenten burde vært mye høyere, særlig i lastebilbransjen. Og så har vi veldig lyst til å prøve oss på personbilmarkedet også, for å teste om det er mulig. Vi har kunnskapen til å ta dette videre til personbildekk, men miljøbevisstheten må drive denne prosessen framover, slår Erik Bodahl-Johansen fast.

Familiebedrift beliggende på Øra i Fredrikstad, etablert i 1922. Driver med regummiering av dekk til busser og lastebiler. Regummierer mellom 25 000 og 30 000 dekk i løpet av et år. Bedriften har 25 ansatte.

KOBLER SMARTERE

OG ØKER KAPASITETEN I

NETTET MED 20 PROSENT

Ny teknologi må til for å øke kapasiteten i et sprengt kraftnett på Østlandet.

Det gjør Elvia noe med.

Strømnettet på Østlandet har ikke plass til nytt forbruk fra større næringskunder uten at strømnettet bygges ut. I mellomtiden benytter Elvia blant annet ny teknologi for å få ut 20 prosent mer kapasitet av de eksisterende linjene. – Elvia kobler smartere og bruker ny teknologi for å gi kunder og regionen vår den krafta de virkelig trenger, sier Anne Sagstuen Nysæther, administrerende direktør i Norges største regionale nettselskap Elvia.

Hvorfor øke kapasiteten i nettet I fjor meldte Statnett at strømnettet som de har ansvaret for på Østlandet, er fullt, og at det meste av nytt, stort forbruk må vente på større tiltak, som bygging av nytt nett. Knapphet på kapasitet i strømnettet bremser elektrifiseringen på Østlandet og er et hinder for ny industriutvikling og kutt i klimagasser.

– Både Elvia og andre nettselskap bygger nytt strømnett, men bygging av nytt nett kan ta mange år. Det er plass i strømnettet til vanlig husholdningsforbruk og mindre næringsutvikling, men stort, nytt forbruk eller kraftproduksjon krever økt kapasitet. Vi i Elvia har derfor satt oss som mål å øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet med 20 prosent i løpet av fire år, sier Nysæther.

«Bowlingkuler» festes på strømnettet med drone

Neuroner er sensorer som festes på strømnettet og gir detaljert sanntidsinformasjon om hvor mye belastning strømnettet tåler til enhver tid. På den måten kan mer forbruk få plass, samtidig som risikoen for overbelastning og strømbrudd er under kontroll. Neuronene ser nesten ut som bowlingkuler og hektes på plass i strømnettet med drone. Forsøket gjennomføres i Østfold og på om lag hundre andre utvalgte linjer på Østlandet.

– Ved å benytte sanntidsdata kan grensene for hvor mye strøm som kan fraktes gjennom nettet finjusteres bedre. Hypotesen er at sanntidsdata vil vise at det noen steder er mer kapasitet tilgjengelig enn tidligere beregnet, forteller Nysæther.

Hvorfor trenger vi mer kapasitet i nettet? Mange steder i Norge er kapasiteten i strømnettet fullt. Det betyr at nye og eksisterende bedriftskunder ikke kan koble seg på fornybar kraft og elektrifisere sine virksomheter. Konsekvensen er høyere klimagassutslipp og færre nye arbeidsplasser. Elvia investerer mer enn to milliarder i året i nettet, men nettutbygging tar tid, og mens nettet bygges ut, kan ny teknologi gjør det mulig å få ut 20 prosent mer kapasitet av de gamle linjene.

«Vi ser på alle mulige løsninger for å øke kapasiteten i dagens nett.»

Anne Sagstuen Nysæther har vært administrerende direktør i nettselskapet Elvia siden mars 2023. Før hun ble øverste leder i Elvia, hadde hun 14 års fartstid i selskapet, blant annet som direktør for nettstrategi. Hun har også tidligere jobbet i Statnett. Anne Sagstuen Nysæther er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Samarbeid med kunder – Neuronene på strømnettet er bare ett av mange prosjekter som Elvia har tatt initiativ til. Tidligere i år etablerte Elvia “Energikoordinatorprosjektet” sammen med de andre nettselskapene Tensio og Lnett, et samarbeid for koordinering og rådgivning overfor store kunder. «Fullt i strømnettet» betyr nemlig ikke at det er fullt hele tiden. I store deler av året er det ledig kapasitet i nettet som ikke blir utnyttet. Det betyr at bedre koordinering og økt utnyttelse av ledig kapasitet, er et verktøy som nettselskapene og aktørene i energisystemet må bli flinkere til å benytte.

– Vi ser på alle mulige løsninger for å øke kapasiteten i dagens nett, sier Nysæther. Når Elvia får forespørsler fra nye kunder om å knytte seg til strømnettet, hvor det i utgangspunktet ikke er plass, undersøker de alltid muligheten for å gi kunden tilknytning på vilkår. Enkelt forklart betyr det å avdekke om kunden har fleksibilitet til å kunne ta ned etterspørselen sin når belastningen i strømnettet krever det.

– Vi er også opptatt av å samspille med kundene våre. Hvis vi kan nyttiggjøre oss av kundenes fleksibilitet, vil vi kunne slippe til flere kunder som ellers ville ventet i kø på nettilknytning, til nettet blir forsterket. Vi samarbeider også med kundene for å se om det finnes alternative måter å løse energibehovet på, for eksempel ved hjelp av fjernvarme, sier Nysæther.

Elvia er Norges største regionale nettselskap og er ansvarlige for å sikre at Oslo, Innlandet, Akershus og Østfold har strøm i stikkontakten. Elvia sørger for at innbyggerne er koblet på i hverdagen gjennom å drifte og vedlikeholde strømnettet 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Norge skal løse flere samfunnsutfordringer de neste årene. Nettselskapet Elvia har en sentral rolle i energiomstillingen som en viktig tilrettelegger for elektrifiseringen gjennom nettets infrastruktur. Gjennom å koble smartere utvikler Elvia framtidens energisystemer, samtidig som selskapet bidrar til kutt i klimagassutslipp og tar vare på natur. Med aktiv bruk av teknologi jobber Elvia for økt kapasitet i nettet og bidrar til å gi kraft til det fornybare samfunnet.

Elvia er en del av Eidsiva-konsernet, som også består av Eidsiva Energi, Eidsiva Bioenergi, Eidsiva Bredbånd og Eidsiva Vekst. Samlet leverer selskapet tjenester til to millioner mennesker på Østlandet hver dag, gjennom lys i lampa, varme og internett.

Neuronene ser nesten ut som bowlingkuler og hektes på plass i strømnettet med drone.

Gips med evig liv

Gips blir ikke regnet for å være en fornybar ressurs, men gips kan gjenbrukes. Gjenbruksprosenten, som i dag er på 20 prosent, kunne vært langt høyere om flere leverte gips til resirkulering.

Hele 90 prosent av gipsavfall kan gjenvinnes, noe som betyr at gips kan resirkuleres nesten uendelig – uten tap av kvalitet. Likevel er det en utfordring at gipsplater ender opp på deponi. Her er tre grunner til at dette må endres:

1. Reduserer klimagassutslippene

Gjenvinning av gips kan redusere klimagassutslippene med opptil 97 prosent. I tillegg til at det er ressurskrevende å hente ut gips, er reiseveien lang, noe som får stor betydning for klimagassutslippene. Resirkulert gips er kortreist og reduserer også faren for at gamle gipsplater kommer på avveie og blir håndtert feil, med de miljømessige konsekvensene det medfører.

2. Bedre ressursutnyttelse

Gips er en naturressurs og å hente det ut betyr

store naturinngrep. Resirkulering av gips reduserer behovet for nye råmaterialer og minimerer miljøpåvirkningen fra gruvedrift. Dette bevarer ikke-fornybare naturressurser og reduserer karbonavtrykket.

3. Krevende å deponere

Det er en utfordring at mange gipsplater ender sine dager på deponi. Gipsavfall kan ikke deponeres sammen med ordinært avfall, på grunn av risikoen for hydrogensulfidproduksjon, som kan være både miljøskadelig og helseskadelig. Norske myndigheter har innført strengere krav til håndtering av gipsavfall for å redusere deponering og fremme gjenvinning.

En bærekraftig løsning for gips Gjennom samarbeid mellom produsenter, entreprenører og gjenvinningsselskaper er det

etablert effektive systemer for innsamling og gjenvinning av gips. Saint-Gobain byggevarer AS (Gyproc) og Rang-Sells AS har etablert Gipsgjenvinning AS, et moderne anlegg i Fredrikstad for å håndtere og gjenvinne store mengder gips. De jobber for å gjøre det enklere for byggebransjen å gjenvinne forskjellig typer gipsavfall som for eksempel gipsplater.

Stadig nye myndighetskrav, nasjonalt og internasjonalt, legger føringer for hvordan byggavfall, som gips, skal håndteres. Gipsgjenvinning AS gjenvinner de fleste typer gipsavfall og bistår i hele prosessen, fra innhenting, til ferdigprodusert produkt. Dette bidrar til at kravene overholdes og til at man bevarer de naturlige ressurser. Kildesortert gipsavfall blir til gipsplater. Målet er å gjenvinne mest mulig på best mulig måte.

LCA.no AS står godt rustet for morgendagens Fredrikstad. På hovedkontoret på Kråkerøy står mangfold og klare fremtidsvisjoner i fokus.

Den mellomstore bedriften på 24 ansatte betjener hele fire kontinenter. Selv har staben i Fredrikstad medarbeidere med ni til ti ulike nasjonaliteter, som jobber innenfor en rekke ulike felt. I tillegg har de en medarbeider i Brasil og et utviklingsteam i Vietnam. Selskapet er i rask vekst, og mulighetene synes mange.

En av grunnene til den raske veksten er selvfølgelig et godt og inkluderende miljø som skaper stayer-evne og -lyst. Her finner vi blant annet lederen Natasa Balic, Ole Iversen – som er brobyggeren mellom kode og strategi, og LCAspesialistene Gaspard Philis, Marthe Ruttenborg, Jeroen Graafland og Zohaib Ali Saleem, for å nevne noen få.

Den fine miksen av dyktige folk fra hele verden gjør LCA-kontoret til en spennende hub der trivsel, miljø og innovasjon står på dagsordenen. Sammen er de med på å sette preg på den lille verdensbyen Fredrikstad, med sitt høye nivå av kompetanse og aktive bidrag til byens kulturelle og sirkulærøkomiske utvikling.

Selskapets målsetning er å øke til 60 ansatte innen 2026, og Fredrikstad har ønsket dem hjertelig velkommen.

Teamet på LCA.no AS på Kråkerøy i Fredrikstad består for tiden av 24 ansatte fra rundt ti land. I løpet av denne høsten ønsker de å komme opp i 30 ansatte, og innen år 2026 er målsetningen 60 stykker. Det er bare å begynne å pusse på CV-en!

Gjennom Gipsgjenvinning AS blir avfall til et høykvalitetsprodukt og klimagassutslippene reduseres med opptil 97 prosent.

Støpejernsovner fra grav til vugge:

Jøtul produserer vedovner med resirkulert støpejern

Jøtul har hovedkontor på Kråkerøy i Fredrikstad. Her ligger smelteverket som anses å være hjertet i Jøtul. Alt jern i produktene som lages her er av 100 prosent resirkulerbart materiale og kommer fra Stene Stål Gjenvinning. Norske tradisjoner og solid håndverk har vært, og er fortsatt, oppskriften til at Jøtuls produkter har blitt det naturlige valget for kunder verden over.

Robust materiale og høy kvalitet gjør veien fra vugge til grav lang for et ildsted fra Jøtul. Med sitt tidløse design er det ofte et kjært samlingspunkt for flere generasjoner før det byttes ut, og når det skal erstattes er heller ikke reisen slutt. Da begynner neste etappe i en sluttet ring – veien fra grav til vugge.

Vedovnen – en del av familien

Det er flere argumenter for å erstatte et gammelt ildsted med et nytt. Et nytt ildsted fra Jøtul er rentbrennende med minimalt partikkelutslipp, og ny teknologi gir mer varme igjen for hver vedkubbe.

Likevel er det ikke nødvendigvis en enkel avgjørelse å kvitte seg med en så sentral del av hjemmet – og familien – som det i mange tilfeller er så mange gode minner knyttet til. Kanskje føles det bedre når man vet at støpejernsovner slett ikke kasseres. Derimot blir de født på ny, smeltet om til nye ildsteder, utstyrt med

moderne teknologi og klargjort for å fortsette å varme kommende generasjoners hjem og hjerter verden over.

Støpejern og bærekraftig produksjon – Som produsent av vedovner er det vårt samfunnsansvar å bidra til et sunnere klima og det grønne skiftet. Da stadig flere forbrukere ønsker å ta sine valg basert på miljø og bærekraft, ønsker vi å hjelpe dem å ta valgene ved å tilby produkter som både produseres og kan brukes på en bærekraftig måte, sier Rene Christensen, Konserndirektør Salg og Marketing hos Jøtul.

«Som produsent av vedovner er det vårt samfunnsansvar å bidra til et sunnere klima og det grønne skiftet.»

Håndplukkede materialer

Jøtul jobber tett sammen med Stene Stål Gjenvinning. Blandingen de leverer til Jøtul består av gamle støpejernsovner, men også av annet jernskrap som armeringsjern, stålbjelker, bordben og felger. Materialene sorteres visuelt og renses for elementer som glass, kitt og

pakningselementer. Innholdet i stålet analyseres ved å måle sporelementer og kontrollere for aluminium, blymaling og andre farlige stoffer. Jernskrapet klippes i lengder à 50 cm eller presses til pakker på 40x40 cm.

– I 2022 leverte vi 421 lass med en snittvekt på 16 tonn til Jøtul, forteller Thor Øyvind hos Stene Stål. – Det blir nesten 7000 tonn av de 25000 tonnene vi leverer ut årlig. Men kun Jøtul mottar akkurat denne blandingen.

Hjertet i Jøtul, smelteverket, på Kråkerøy i Fredrikstad. Alle støpejernsdeler til Jøtul produktene produseres i denne fabrikken.

Ingenting varmer like godt som ekte flammer.

Konserndirektør Salg & Marketing, Rene Christensen, besøker Øyvind Stene og Stene Stål Gjenvinning.

Les mer om Jøtul og produktene:

NG Metall:

Bærekraft i alle dimensjoner

Hver dag går skrapmetall tilsvarende 1000 biler gjennom Norsk Gjenvinning Metalls anlegg på Øra i Fredrikstad, det største i sitt slag i landet. – Verdikjeden for gjenvunnet metall er komplisert, forteller CSO Emil Gossner, – og vi legger stor vekt på sporbarhet og transparens for alle våre produkter.

Anlegget i Fredrikstad, som er en av NG Metalls lokasjoner i Norge og Sverige, mottar og prosesserer årlig 250 000 tonn jern og metaller. Hit kommer vrakede biler, byggekonstruksjoner, elektronikk og batterier, mens gjenvunnet metall går ut til kunder over hele verden.

– Vi gjenvinner alle slags metaller, men jern utgjør den største delen av produksjonen. Kundene er flest i Europa, men vi eksporterer over hele verden, sier Gossner.

«Metallavfall og gjenvunnet metall er blitt en global handelsvare av stor betydning.»

Gjenvinning av metall er et svært viktig miljøtiltak, i form av at det skåner natur for inngrep, samtidig som det er både energiøkonomisk og kostnadsbesparende å gjenbruke denne verdifulle resursen. – Metallavfall og gjenvunnet metall er blitt en global handelsvare av stor betydning. Nå i en tid der produksjonen av for eksempel kritiske metaller som kobolt og litium er konsentrert i Kina og Russland, blir det også

et sikkerhetsaspekt knyttet til å gjøre Europa mer selvforsynte på dette området, sier Gossner.

For å sikre at metallet som selges er sporbart, og at verdikjeden er kontrollert og bærekraftig – både når det gjelder klima, sosial bærekraft og finansielle forhold – har NG Metall utviklet et eget varemerke, «Transparent metall», som skal sikre at kundene har den nødvendige kunnskapen om varene de kjøper. – Det begynte i 2013, da vi investerte i et compliance-program som rettet seg mot hele vår verdikjede. Vi ønsket å få ordentlig overblikk, både oppstrøms og nedstrøms, først og fremst når det gjaldt mennesker og sikkerhet, men også finansielle forhold og klimapåvirkning. Det betyr blant annet at alle kunder skal godkjennes av vår compliance-avdeling, så vi kan gå god for hele verdikjeden, forklarer han.

– Ansattes sikkerhet kommer alltid i første rekke, både når det gjelder å unngå arbeidsulykker og ikke minst brann, som vi er veldig utsatt for, sier Gossner.

En del av arbeidet er også rettet mot å øke renheten i det gjenvunne metallet for å oppnå enda høyere kvalitet og dermed større bruksområde. Målet er å kunne benytte gjenbrukt metall helt på linje med jomfruelig vare, sier Gossner avslutningsvis.

Et selskap i Norsk Gjenvinning-konsernet

Kjøper, samler inn, bearbeider og selger alle typer metaller

Håndterer 440 000 tonn metall årlig

200 ansatte fordelt på ti lokasjoer i Norge og Sverige

Omsetning på ca. 1,5 mrd. kroner

NG Metall er en del av Norsk Gjenvinningkonsernet (NG) som har 1 800 medarbeidere i virksomhet i de skandinaviske landene og Storbritannia. Konsernet består av en portefølje av selskaper innenfor sirkulærøkonomien. Som skaper råstoff av avfall, og tilbyr tjenester knyttet til ombruk, miljøvennlig avfallshåndtering, miljøtjenester og råvareutvinning gjennom hele næringskjeder. Konsernet er den ledende aktøren i det norske markedet, og har stor geografisk utstrekning med 40 anlegg i Norge.

ITERA IS IT!

Itera er et ledende internasjonalt teknologiselskap som har hjulpet bedrifter og organisasjoner med å akselerere deres bærekraftige, digitale transformasjon i over 30 år.

Med en helhetlig tilnærming bringer

Itera digitalisering inn i kjernen av virksomheter gjennom sitt komplette spekter av tjenester innenfor digital strategi og rådgivning, kundeopplevelse, teknologi og skyoperasjoner. De har for tiden 14 kontorer i Norden, samt Sentralog Øst-Europa, og betjener kunder i 20 land verden over. Selskapet er børsnotert på Oslo Børs under tickeren ITERA.

– Digitalisering kan fungere som et verktøy for å forbedre virksomhetsstyringen ved å effektivisere og optimalisere bruk av ressurser. Det kan være en drivkraft for tiltak som reduserer klimaendringer og øker sirkularitet i virksomheten med ringvirkninger til hele verdikjeden. For å skape en sirkulær økonomi er det nødvendig for organisasjoner og virksomheter å bli fullstendig digitale. Ved å ha full oversikt over verdikjeden kan digitale virksomheter minimere klimautslipp samtidig som de øker fortjenesten og konkurranseevnen, forklarer Lise Eastgate, daglig leder i Itera i Fredrikstad.

Itera Fredrikstad

Avdelingen startet i mai 2021 uten andre ansatte, og med en ambisiøs visjon: å bygge en attraktiv lokal og regional arbeidsplass fylt med fantastisk dyktige, nysgjerrige og fremoverlente kolleger som alle jobbet mot det samme målet

– og å bli kjent med næringslivet i regionen for å hjelpe dem på deres digitaliseringsreise.

– Itera Fredrikstad har siden oppstarten vokst til et sterkt team på over 30 kolleger, alle dedikerte til å gjøre kundene sine best i klassen gjennom tett samarbeid og langsiktig partnerskap. Selskapet samarbeider også tett med næringsforeningene i regionen, spesielt i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden, forteller Lise Eastgate, som også sitter i styret for NHO Viken Oslo. Hun forteller at dette styrker båndene mellom selskapet og det lokale næringslivet ytterligere.

Blant kundene til Itera Fredrikstad finner vi kjente navn som Borregaard, LCA.no, Brynild AS, Unger Fabrikker, CatalystOne, Capture Energy og Europris. Disse samarbeidene viser bredden av kompetanse og tillit som selskapet har opparbeidet seg. Samtidig legger Itera Fredrikstad stor vekt på kultur og sine ansatte. De tror på å skape en spennende og utviklende arbeidsplass der medarbeidere kan utfolde seg både faglig og personlig. Dette sterke fokuset på kultur, folk og kunder er grunnlaget for selskapets suksess. Itera Fredrikstad har ikke bare vokst raskt siden sin oppstart, de jobber aktivt for å forme fremtidens digitale landskap i Østfold gjennom sitt engasjement for mennesker, kultur og teknologi.

Lise Eastgate, Head of Itera Fredrikstad, er gründer, teknolog og entreprenør med lang fartstid fra teknologibransjen. For tre år siden tok hun med seg sin brede erfaring fra store og små selskaper i New Zealand og Norge og etablerte regionkontor i Fredrikstad for teknologiselskapet Itera. Hun har stått i ulike lederroller i selskapene hun har vært del av. Som styreleder for Halden IT-forum drev hun frem etableringen av en IT-linje ved Halden vgs. Lise brenner for å skape spennende lokale arbeidsplasser som setter Østfold på kartet som en attraktiv region å bo og arbeide i. Hun er sterk pådriver for næringsutvikling og regional kompetansebygging for å drive digitalisering og det grønne skiftet fremover i Østfold som helhet.

SLIK HAVNER AVFALLET DITT PÅ MICHELINRESTAURANT

Sirkels gjenvinningsanlegg mottar glass- og metallemballasje fra hele Norge. 100 prosent av det utsorterte materialet sendes til gjenvinning og gjenoppstår som nye produkter.

Vi har utøvet sirkulærøkonomi i praksis siden tidlig på 1990-tallet, sier administrerende direktør Morten Sundell i Sirkel Glass.

Søppelmengden i verden ventes å øke med flere milliarder tonn årlig fram mot 2050, ifølge FNs miljøprogram. I en slik kontekst er det godt å vite at vi har et velfungerende retursystem for glass- og metallemballasje her til lands.

I 2020 åpnet Sirkel et nytt anlegg på Øra i Fredrikstad. Der sørger de for gjenvinning av glassog metallemballasje samlet inn fra hele Norge.

Sirkel består av Sirkel Glass AS og Sirkel Materialgjenvinning AS. Samlet ivaretar de to nonprofit-selskapene produsentansvaret for glassemballasje satt på markedet. Sirkels samarbeidspartner, Norsk Metallgjenvinning, sikrer det samme for metallemballasje.

Sentralt for valget av Fredrikstad, en sirkulær hovedstad i Norge, stod tomtemuligheter, samt nærhet til havn, norske kunder og nedstrøms logistikkløsninger. Vi er godt fornøyde med samarbeidet med andre sirkulære aktører i området, forteller Sundell.

Administrerende direktør, Per Annar Lilleng, i Sirkel Materialgjenvinning har følgende oppfordring: – Det er ikke lenger noen som spør om sirkulærøkonomi er viktig. Skal du tiltrekke deg talenter og kompetanse, må du henge med i omstillingen. Etabler deg gjerne på den sirkulære klyngen Øra for inspirasjon.

104.740 tonn

I 2023 mottok Sirkel 104.740 tonn glass- og metallemballasje. 100 prosent av det utsorterte materialet ble sendt til gjenvinning og gjenoppsto som nye produkter. Bare glassemballasjen mottatt i 2023 sørget for en besparelse på hele 58.833 tonn CO2

«Resirkulert glassemballasje er en fantastisk råvare. Det overrasker meg at ikke flere benytter seg av det.»

Glass og metall er unike råvarer, da de kan gjenoppstå til noe nytt i et uendelig kretsløp. Norsk Metallgjenvinning sørger for at metallemballasjen blir til nye produkter i metall. Sirkel sørger for at glasset blir til ny glassemballasje og bygningsmaterialet Glasopor.

– Faktisk kan glassemballasje på dagens marked inneholde glass fra mange år tilbake. Vi snakker om årgangsglass, forklarer Sundell entusiastisk.

Eneste i Norge

– Resirkulert glassemballasje er en fantastisk råvare. Det overrasker meg at ikke flere benytter seg av det, sier glassblåser, Heidi Skofsrud, i Studio Sirkel.

For å vise nordmenn verdien av kildesortering etablerte Sirkel Glass glassverkstedet Studio Sirkel i 2022. Dette er Norges eneste glassverksted som benytter hundre prosent resirkulert glass i produksjonen.

Det sjarmerende verkstedet er lokalisert i Vaterland, like ved Gamlebyen i Fredrikstad. Her blåses nordmenns tomme syltetøy- og tacosausglass om til vakre produkter. Flere har endt opp som fast inventar på bordene til Michelin-restauranter i inn- og utland.

Vi opplever stor interesse. Det er jo noe veldig flott med at det mange så på som søppel i går, kan servere de råeste retter på en fin restaurant i morgen, avslutter Skofsrud og smiler.

Administrerende direktør Morten Sundell i Sirkel Glass. Foto: Redink

Glassblåser Heidi Skofsrud i Studio Sirkel. Foto: Per Tore Molvær

SIRKULÆRHOVEDSTADEN TALL & FAKTA*

4 av 10 kjøretøy som skal vrakes blir behandlet på Øra før videre prosessering.

4 av 10 kg metall som samles inn til gjenvinning ender på Øra før det går inn i nye verdikjeder.

8 av 10 kg glass som samles inn til gjenvinning ender på Øra før det går inn i nye verdikjeder.

I 2021 ble det levert inn

520 000 tonn avfall hvorav

390 000 tonn

ble sendt videre som resirkulert materiale til virksomheter utenfor Øra.

Eksemplene på sirkulær økonomi er mange i Fredrikstad:

Metallco gjenvinner både metall og kabler.

Gipsgjenvinning AS maler brukt gips til pulver som blåses inn som råvare for ny gips i Gyprocs produksjonsanlegg vegg i vegg.

Stene Stål Gjenvinning forsyner blant annet Jøtul og Kronos Titan med resirkulert jern.

Batteriretur håndterer 90 prosent av alle batterier som blir samlet inn i Norge.

Sirkel tar imot og resirkulerer alt innsamlet glass- og metallemballasje i Norge. Det som ikke kan gjenvinnes, blir til bygningsmaterialet Glasopor.

Slam fra Frevars renseanlegg blir til biogass for blant annet bussene i søndre Viken.

PCB-holdig glass forvandles fra spesialavfall til Glava-isolasjon ved hjelp av Norsk Gjenvinning.

Norsk Gjenvinning omgjør hvert år 25.000 skrotede biler til gjenbrukbare materialer.

Besparelsen ved at avfallenergien blir benyttet som energikilde for industribedriftene tilsvarer årlig utslipp fra 50 000 dieselbiler (1200 km/år)

Spart klimapåvirkning som følge av at de avfallsbaserte ressursene forutsettes å erstatte jomfruelig produserte råvarer er beregnet til 445 000 tonn CO 2 -ekvivalenter

som er 1,5 ganger større enn klimaregnskapet for Fredrikstad kommune i 2021

* Ref. foreløpige resultater fra prosjektet Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose, les rapport her:

VINDMØLLEVINGER BLIR BYGGEMATERIALER

Frem til 2050 skal millioner av tonn vindmølleblader skiftes ut. Wingbeam i Fredrikstad har tatt mål av seg til å utvikle metoder for å bruke avfallet til å produsere høyverdige materialer til byggenæringen.

Frem til 2050 skal mer enn 47 millioner tonn vindturbinblader skiftes ut, og vår idé er å benytte komposittmaterialet i vingene til å produsere bærende konstruksjoner som bjelker og søyler av aller høyeste kvalitet, sier CEO i Wingbeam Pål Francis Hansen. Skipsingeniøren og seriegründeren fra NTH har lang erfaring med komposittmaterialer, og kan fortelle at de egner seg ypperlig til formålet.

– Det dreier seg om komposittmaterialer av aller høyeste kvalitet, med ekstremt gode egenskaper som stivhet, vekt og korrosjonsbestandighet, forteller Hansen. – Bladene er opp til 120 meter lange og kan veie 60–90 tonn per stykk. Dette skaper miljøutfordringer, og vi utvikler nå en metode for å bearbeide vindturbinbladene for å kunne få ut materialene i en form som både egner seg til bygging av konstruksjonsmaterialer, samtidig som transporten ut fra vindparkene underlettes, sier Hansen.

I praksis betyr det å sage ut «indrefileten» i bladene i lengder på 12–18 meter, tilpasset enkel transport med lastebiler. Elementene blir også kalibrert, altså rettet av, slik at kurvaturen på vingen blir fjernet og tykkelsen tilpasset bru-

ken. Resultatet er lengder med komposittmaterialer som deretter kan limes og eventuelt kombineres med andre materialer.

– I den andre enden får vi ut bjelker og bæreelementer som kan benyttes i mange typer bygg, forteller Hansen. – Fordelene er mange, dette er et materiale som ikke korroderer, ikke blir angrepet av insekter, og ikke minst har kompositter gode styrkeegenskaper når det gjelder forholdet mellom vekt og stivhet. Dessuten er komposittmaterialene helt «døde», og beveger seg ikke ved temperaturforskjeller og lignende, forteller han. – I prinsippet er dette materialer som holder seg til evig tid.

Av de brukte bladene, fra 20 til 150 tonn for dagens turbiner, kan omkring 50 prosent gjenbrukes med Wingbeams konsept. Resten av bladene kan males opp og tilføres andre materialer som fyllmasse og til en viss grad avstiving. Derved kan opp til 100 prosent av komposittmaterialene i vindturbinene gjenbrukes og resirkuleres.

– Målet er å skape et produkt med perfekte sirkulære egenskaper, sier Hansen. – Ideen er at disse bærekonstruksjonene kan benyttes

igjen og igjen, også når bygg skal rives eller demoleres. Det går store ressurser inn i konstruksjonen av vindmøllevinger, og kvaliteten er den aller, aller beste, så dette har vi stor tro på, understreker han.

Per i dag har Wingbeam etablert prøveproduksjon i liten skala i Fredrikstad. Selskapet har søkt om fem patenter, og utarbeidet proof of concept. Nå står neste etappe for tur.

– Vi er på jakt etter samarbeidspartnere som kan bidra til å etablere prøveproduksjon og skape markedstilgang, sier Hansen. – Vi er fokusert på å skape prosesser som er lønnsomme og ikke minst effektive, slik at bearbeidingen kan skje hurtig og nær vindparkene. I prinsippet bør alle vindparker utstyres med anlegg som kan gjenvinne vingene på denne måten, sier han.

– Problemet med dette avfallet vil bare øke, og vi tror det vil bli helt nødvendig med lovverk som regulerer dette området. Samtidig er dette en ressurs det er helt nødvendig å ta vare på, og som egner seg ypperlig i en sirkulærøkonomisk sammenheng.

Pål Francis Hansen, CEO i Wingbeam. Foto: Kjell Jørgen Holbye

De siste 150 årene har Fredrikstad vært i kontinuerlig transformasjon. I dag er byen vår blant landets ledende innen sirkulærøkonomi og bærekraft. Fredrikstad Næringsforening har vært med og støttet utviklingen.

IPlankebyen – Fredrikstads historie skriver Jens Olav Simensen om hvordan byer forandrer seg. For oss i Næringsforeningen blir spørsmålet: hvordan skal vi posisjonere og forberede byen vår for fremtiden?

Forskere har funnet ut at 97 prosent av ansatte vil ha utvikling, men bare tre prosent vil ha endring. Hvorfor skal vi da snakke om endringsledelse, når vi i stedet kan snakke om utvikling? Forandring er skummelt – men stagnasjon er farlig.

I 2013 samlet fem tidligere næringsorganisasjoner og kommunen seg om et felles løft til beste for Fredrikstad-samfunnet. Vi ville løse noen samfunnsutfordringer, og vi ville løfte sammen der vi så muligheter. Det var viktig å gi lokalsamfunn og bedrifter i og rundt byen tro på framtiden. Næringsforeningens bidrag har vært å lage godt besøkte møteplasser med bevisste valg av faglige tema. Vi har mobilisert til samarbeid i mindre, dedikerte konstellasjoner, og bistått gode klyngeinitiativer.

Tett på Fredrikstad sentrum er det store transformasjonsområder. Å bygge by med urbane kvaliteter var en av våre muligheter. Å fortette er viktig, fordi vi vet at kompakte byer har høyere produktivitet. Og vi vet at unge med høyere utdanning søker seg mot byene. Kompakte byer er også et av svarene på klimautfordringene. Basert på dette har kommunen, gårdeiere og drivere samlet seg i et fellesskap for å styrke byens konkurransekraft.

Bedriftene i Fredrikstad-distriktet viser tydeligere ambisjoner og vilje til å satse enn da vi startet arbeidet. Vi har i to omganger målt i hvilken

«Fredrikstad er en passe stor bykommune hvor avstandene er korte, relativt tett på Oslo og Gøteborg. Kanskje det har bidratt

til at så mange har sett seg selv i en større sammenheng?»

Kjell

Arne Græsdal, leder i Fredrikstad Næringsforening

grad bedriftslederne har tatt inn over seg det grønne skiftet. Funnene er entydige. Eierne er på ballen, produkter er endret, utviklet og det er innført systemer som stiller miljø- og klimakrav både internt og til leverandører. Og de mener det offentlige er flinke til å stille slike miljøkrav.

Gjennom vekstifredrikstad.no-programmet har vi vist omverdenen vårt mangfoldige og kunnskapsrike næringsliv. I programmet har vi tatt en rolle i å sikre livslang læring. Skal bedriftsledere og eiere få med seg de ansatte, må de gis mulighet til å utvikle seg sammen med bedriften de er ansatt i. Vi opplever at den stedlige kulturen har endret seg, og at bedriftene har blitt langt mer ambisiøse.

Fredrikstad er en passe stor bykommune hvor avstandene er korte, relativt tett på Oslo og Gøteborg. Kanskje det har bidratt til at så mange har sett seg selv i en større sammenheng? Vi mennesker har jo ikke bygd samfunn på å være oss selv nok, men heller ved å stå sammen og dele kunnskap.

Vi skal ikke slutte å gjøre risikoanalyser, men skal vi løse vår tids utfordringer, må vi også være villig til å prøve og feile. Uansett hva vi gjør og ikke gjør, skriver vi Fredrikstad-historie. Vi som virker nå, velger om den blir noe etterkommerne er stolte av, eller ikke.

Vi har noe å strekke oss etter. I Plankebyperioden (1860-1900) vokste innbyggertallet med fire prosent per år – like mye som i California under gullrushet. Fredrikstad har alle forutsetninger for fortsatt vekst – og vi gleder oss til å ønske nye generasjoner med høye bærekraftambisjoner velkommen til byen vår!

Fredrikstad

Hele

www.sirkulaerhovedstaden.no